Det historisk-filosofiske fakultet

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det historisk-filosofiske fakultet Møtereferat Til stede: Kathrine Skretting, Agnes Bolsø (for Margrethe Aune), Vegard Austmo, Magnar Breivik, Lars Sigfred Evensen, Hans Otto Frøland, Arne Halvorsen, Arnhild Hoelsether, Jonathan Knowles, Kari Melby, Bjørn Rasmussen, Kalle Sognnes, Tor A. Åfarli. Fra administrasjonen: Ivar Østerlie, Ingrid Aukrust. Forfall: Annlaug Bjørsnøs Gjelder: Instituttledermøte Møtetid: Tirsdag 14. februar kl Møtested: Møterom 7 Referent: Ingrid Aukrust Dato: Signatur: Arkiv: HFL 12/2006 ORIENTERINGER Dekanus orienterte om følgende saker: NTNUs satsingsområde Marin og maritim forskning NTNUs satsingsområde Marin og maritim forskning vil også omfatte kystkultur. Historiker Aud Mikkelsen Tretvik er tilsatt som koordinator i 20% stilling. Alle som har interesser innenfor kystkultur kan ta kontakt med henne på Institutt for historie og klassiske fag. Oppsummering av møte med studenttillitsvalgte på HF, studentenes seminar på Granåsen Studentene ga uttrykk for at de får ulik hjelp til å etablere referansegrupper. De trenger aktivt initiativ fra faglærer for å få i gang gruppene, og de trenger konkrete tips for hvordan arbeidet i referansegruppene skal drives. Studentene trenger videre hjelp til å knytte kontakt mellom referansegruppene og de tillitsvalgte på instituttene. De ønsker mest mulig lett tilgjengelig på web gjerne på It s learning. Studentene er opptatt av kvalitet, noe som bl.a. kom fram i holdninger til adgangsbegrensning. Mange studentrepresentanter er skeptiske til lukking av studier på lavere grad, men gir støtte til adgangsbegrensning på høyere grad. Bred støtte til kravet om karakteren C eller bedre for opptak til master. Strategiprosessen Plan for det videre arbeidet med strategdokumentet ble delt ut på møtet.

2 NTNUs strategi KKK står i all hovedsak, men strategiarbeidet vil være mer handlingsrettet. Det blir lagt mer vekt på hva vi må gjøre for å bli fremragende og internasjonalt ledende samt på indikatorer for måle om vi når dit. Dekanmøtet vil be fakultetene om en uttalelse om NTNUs strategiarbeid - sendes ut etter dekanmøtet behandling 20. februar med frist 17. mars. I denne perioden arbeider fakultetene og instituttene parallelt med sine egne strategier/handlingsplaner. 24. april sendes forslag til NTNUs strategi ut med frist for å uttale seg 19. mai. Fakultetene og instituttene fortsetter arbeidet med egne strategier/handlingsplaner. NTNUs strateg slutbehandles i Styret 29. august. Instituttene må arbeide med sine strategier ut fra intensjonene i fakultetets og NTNUs strategiarbeid. Sannsynlig at fokus vil være på fremragende, internasjonalt ledende, indikatorer, rekruttering til masterstudiene, gjennomstrømning, særlig på master, men også på lavere grad. Sentralt forskningsutvalg Forskningsutvalg ved NTNU sammensatt av prodekaner for forskning og ledet av prorektor for forskning vil bli etablert i løpet av mars HFL 13/2006 SAMLOKALISERING - HØRINGSPROSESSEN Prosessen: - Rapporten om samlokalisering kommer 3. mars. - Rektoratet kommer onsdag 22 mars kl for å diskutere rapporten med instituttlederne. - HF planlegger et allmøte om saken - Høringsfrist 5. april. Styret vil ha instituttenes uttalelser ubearbeidet. - Fakultetet utarbeider en egen uttalelse som ikke er et sammendrag av instituttenes uttalelser, gjerne etter diskusjoner i Fakultetsrådet. - Behandles i NTNUs Styre 10. mai. Det bør være et instituttledermøte raskt etter at rapporten foreligger for å diskutere hvordan uttalelsene skal utformes. Det virker som kunnskapsnivået om saken er høyt, mange venter på rapporten. Det kan være aktuelt med personalmøter på instituttene for å diskutere rapporten, gjerne i forkant av instituttledermøtet med rektor 22. mars Det kan være aktuelt å innkalle til et allmøte i forbindelse med høringsprosessen. De ble stilt spørsmål ved teorigrunnlaget for utformingen av samlokaliseringsforslagene, bl.a. om forslaget bygger på en ideologi omkring byplanlegging utviklet av professor Richard Florida ved Carnegie Mellon University, Pittsburgh. Det kan være en ide å invitere noen til å orientere om det teoretiske grunnlaget for rapporten på allmøtet.

3 Viktige spørsmål som bør være utredet i rapporten: Det er blitt påpekt manglende utredning av Dragvoll i 2-campusforsalgene gjøres det noe med det? Tor Medalen i prosjektet NTNU 2020/HiST 2020 har ansvar for å utrede Dragvoll nærmere. Trafikkbildet i Holtermannsveien Realismen i prosjektet særlig knyttet til økonomi. Momenter fra diskusjonen: Det er viktig at vi konsentrerer oss om det vi kan si noe om og det er ikke økonomi og/eller byutvikling, men de faglige konsekvensene på kort og lang sikt. Studentene ønsker en bred debatt om både positive og negative aspekter. De legger dessuten vekt på at skal det bli samlokalisering må vi få en tett og kompakt campus. Det ble stilt spørsmål ved tidsbruken i høringsprosessen, vi må se på hvor mye tid som skal brukes. Men det er en viktig sak, og siden Styret vil ha alle instituttenes uttalelser blir det viktig at instituttene bruker tid på å utarbeide gode uttalelser. Vi må også huske på at Styret vil ha korte uttalelser fra instituttene. Styret planlegger å legge ut konkrete spørsmål de vil ha svar på i høringsuttalelsene, noe som kan gjøre arbeidet lettere. Men spørsmål kan også lukke diskusjonen slik at vi ikke får en åpen prosess som får frem argumenter for og i mot. Det kan være ulike meninger innenfor et institutt. Det er ikke nødvendig med instituttuttalelser som konkluderer med en løsning. Instituttenes uttalelser kan gi uttrykk for ulike synspunkter og argumenter for og i mot alternativene i rapporten. Det ble påpekt at selv om man ser store gevinster ved samlokalisering kan prosjektet likevel innebære så stor usikkerhet og risiko at prosjektet er uaktuelt. Instituttlederne får mye ansvar. To rektorer har uttalt at det er argumentene som må telle, ikke underskriftskampanjer som viser hvor mange som er for eller mot. HFL 14/2006 DISPUTASER ENDRET ORGANISERING De foreslåtte endringene er i samsvar med Ph.d.-forskriftene og med praksis ved andre universiteter. Det blir gitt beskjed om når endringene vil tre i kraft. Det vises ellers til saksframlegget.

4 HFL 15/2006 OM 2005-RESULTATMÅLET ØKT ANTALL STUDIEPOENG PR. STUDENT Stort frafall fra registrert student oppmeldt til eksamen og til antall avlagte eksamener. (Kvalitetsreformen har ikke gjenreist heltidsstudenten.) Størst frafall på de store 1000-emnene. Dersom vi får ned frafallsprosenten vil vi bedre finansieringen. Det vises for øvrig til saksframlegget. HFL 16/2006 OM EUs 7. RAMMEPROGRAM OPPFØLGING Ved Kari Melby Prosessen EUs 7. rammeprogram trekker inn humaniora og samfunnsfag tydeligere enn før. Hovedinnholdet er fastlagt, men fagmiljøene kan spille inn til temaer og emner til konkrete utlysninger innenfor rammene av de ulike programmene. HF-fakultetene i Norge og NFR har startet en prosess for å få frem et dokument som presenterer en felles nasjonal politikk mot 7. rammeprogram. Prodekanene for forskning ved de 5 HF-fakultetene har ansvar for prosessen. Det tas sikte på å utforme et nasjonalt dokument med felles innspill fra HFmiljøene i Norge med forslag til noen få omforente temaer/emner som skal legges frem på et møte med Kommisjonen i Brussel 25. april. Prodekanus for forskning i Bergen leder arbeidet. Dokumentet skal være ferdig i slutten av mars. NTNU har bedt fakultetene om å spille inn hva vi mener er sterke fagmiljøer som kan bidra inn i 7. rammeprogram særlig rettet mot teknologiplattformen. Det blir et nasjonalt møte i Trondheim om teknologiplattformen 17. mars hvor HF er invitert. EUs 7. rammeprogram Humanistene er invitert med større kraft enn før, særlig innenfor Tema 8 Socio-Ecnomic Sciences and the Humanities. All EU-forskning bør romme humanistisk og samfunnsfaglig forskning, ikke bare Tema 8. Det finnes miljøer innenfor HF som kan passe i andre tema, men i denne omgangen konsentrerer HF seg om Tema 8. Sterkere norsk humanistisk deltakelse i er et mål for HF-fakultetene, og det er et mål for oss å få med noen av våre forskergrupper. Denne forskningen vil ikke passe for alle: - Det er ikke bottom-up forskning, det er gitt noen premisser - Det er nyttig forskning i en eller annen form - Formålet med å invitere humaniora er at humaniora skal bidra til dypere forståelse av noen utfordringer Europa står overfor.

5 Premisser: - Tverrfaglighet - Ut av den regionale rammen trekke Europa inn i en større global sammenheng - Bidra til policy-making - Bør ha etablert gode internasjonale nettverk - Bør ha fått gode internasjonale evalueringer på prosjekter - Bør ha deltatt i EU-prosjekter eller andre internasjonale prosjekter. Momenter fra diskusjonen Det er plass til mer anvendt forskning på HF. Vår viten er viktigere enn vi tror innenfor anvendt forskning. Vi står overfor kompliserte utfordringer som involverer humaniora og samfunnsfag for eksempel innenfor tverrkulturell kommunikasjon. Dersom alle HF-miljøene blir enige om noen få tema står vi sterkt i Brussel. Instituttlederne orienterer seg om Tema 8 og ser seg om i sine fagmiljøer etter muligheter. Avslåtte søknader med gode evalueringer kan danne grunnlag for forslag. Innspill til prodekanus for forskning fra instituttlederne i løpet av februar. HFL 17/2006 YMSE Det ble stilt spørsmål om arbeidet med finansiering av norskkursene for utlendinger. Det diskuteres hvordan dette skal løses både på kort og lang sikt. Det ble også stilt spørsmål ved prosessen rundt den vedtatte evalueringen av norskkursene. Fakultetsdirektøren følger opp saken. Ivar Østerlie fakultetsdirektør