Møtested: Møterom 7. Samarbeid innen nyskaping og eksterne relasjoner v/ prorektor Johan Hustad og rådgiver Rune Tranås

Transkript

1 1 av 5 Det humanistiske fakultet Møtereferat Til stede: Dekanus Kathrine Skretting, prodekanus Annlaug Bjørsnøs, prodekanus Bjørn Myskja instituttlederne Margrethe Aune, John Brumo, Asbjørn Dyrendal, Jonathan Knowles, Ernst Viggo Sandbakk, (for Trine Knutsen), Jacques Koreman, Anne Marit Myrstad, Ingvald Sivertsen, Pål Sandvik (for Staffan Wahlgren). For studentene møtte Jørgen Johan Jenssen og Are K. Haug. Fra administrasjonen møtte Ivar Østerlie, Unni Rohnes, Anne Marit Skancke og Ingrid Aukrust. Forfall: Kopi til: Gjelder: Instituttledermøte Møtetid: Tirsdag 15.mars kl Møtested: Møterom 7 Signatur: HFL 22/2011 Orienteringssaker Rapporten fra Arbeidstilsynet (jfr. sak HFL 15/2011) Instituttene minnes på at det skal kartlegges om det forekommer trakassering ved instituttet. Kartleggingen skal foregå i samarbeid med verneombudene. Instituttene bes om å melde tilbake resultatet av kartleggingen. POM Praksisorientert mastergrad Det innkalles til informasjonsmøte 22. mars. Det er lagt ut informasjon på Innsida. HFL 23/2011 Samarbeid innen nyskaping og eksterne relasjoner v/ prorektor Johan Hustad og rådgiver Rune Tranås NTNU har et godt omdømme når det gjelder nyskaping og er nr. 4 i verden på en ranking over universiteter som er gode på eksterne kontakter og etablering av bedrifter. Det arbeides med å utvikle nyskaping og eksterne relasjoner i bredden, bl.a. ved å trekke HF mer inn i arbeidet, for eksempel gjennom arbeidet med Atlier Ilsvika hvor kunst møter næring. Rundt 20 bedrifter, mange innen kreative, kunstneriske næringer. Det arbeides med muligheter bl.a. for studentoppgaver i samarbeid med bedrifter. Aktuelt for praksisorientert master (POM) og Humanister i praksis (HiP). Strategi for nyskaping ved NTNU: - Øke elementer av entreprenørskap i utdanning og forskning. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå hf-fak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 5 - Integrere nyskaping og innovasjon i lektorutdanningen - Øke tverrfaglig forskningssamarbeid for å utnytte NTNU-profilen for å få fram samarbeid som gir grunnlag for nyskaping. - Gi muligheter for profesjonalisering av arbeidet med eksterne kontakter/eksterne relasjoner Greier vi å utnytte spisskompetansen ved NTNU med sitt brede fagtilbud, er NTNU i en unik posisjon for å ta på seg store, komplekse oppdrag. Eksempler: - Ph.d.-stipend til KULT fra Trondheim kommune til prosjektet om miljøbydel på Brøset. - Nye Charlottenlund vgs vil ha ekstern faglig forankring av sine tilbud innenfor studieforberedende program. Her deltar Institutt for moderne fremmedspråk sammen med aktører som Statoil, Nord-Trøndelag E-verk og andre. - Idéportalen utvider sine tjenester mot bedrifter som ønsker kontakt med NTNU - Grønne Trøndelag er et prosjekt i samarbeid med Trondheim kommune knyttet til Eksperter i Team (EiT). 20 landsbyer med rundt 500 studenter er knyttet til ett prosjekt med ramme Grønne Trøndelag. Prosjektet skal munne ut i en konferanse hvor noen av landsbyprosjektene plukkes ut og drøftes nærmere. Nye mastergrader er med på å utvikle NTNUs syn på hva nyskapning er. HFs utfordring er å finne ut hva innovasjon innebærer for våre fagområder. Det blir viktig å få til en god prosess for å få fram en forståelse for hva nyskaping innebærer for våre fagområder. Begrepene kan ha ulikt innhold i ulike miljøer, og gjennom dette arbeidet kan NTNU bidra til å fylle begrepene med nytt innhold som er relevant for HF. Vårt arbeidet med å fylle begrepene nyskaping/innovasjon med innhold for oss kan dermed bli en del av en innovasjonsprosess. Innovasjon Norge har innlemmer sosial innovasjon i sine rammer. NTNU skal se på hva dette innebærer og om det er noe å hente her for HF.. Det vises for øvrig til utsendte PowerPoint-presentasjonen. HFL 24/2011 Studietur til Utrecht hva lærte jeg? Innlegg fra deltakerne Hyggelig og interessant. Imponert over måten vi ble tatt i mot på ved universitetet og hvor rause de var når det gjaldt å sette av tid til oss. Lærerikt : - å møte et stort, tradisjonelt og berettiget selvsikkert humanioramiljø ved et gammelt breddeuniversitet, som også har mange av de samme utfordringene som vi har. - å møte et tradisjonelt humaniorafakultet med sterkt fokus på endring for å møte nye utfordringer. Humaniora for fremtiden betyr at vi må endres. - å se på deres organisering av forholdet mellom BA og MA, særlig på den vekten de la på at mastergraden skulle innholde elementer av praksis i næringer/organisasjoner utenfor universitetet. - Å se på måten de organiserer forholdet mellom undervisning og forskning. Spennende å møte dyktige, faglig solide fagmiljøer.

3 3 av 5 Dekanus i Utrecht la vekt på intern konkurranse. Når ressursene er knappe er en war modell det riktige. HFL 25/2011 Internasjonalisering av studier ved HF Vedlegg: Notat av Det stilles stadig større krav til internasjonalisering. UHR har utarbeidet en analyse over utfordringene i UHR-sektoren når det gjelder internasjonalisering. En av konklusjonene er at det må brukes mer ressurser på internasjonal posisjonering. Alle HFs institutter har samarbeidsavtaler i større eller mindre omfang, og alle har studentutveksling. Det er viktig å se på hvordan NTNU profilerer seg for utenlandske studenter på nettet. Erfaringen viser at emner som undervises på engelsk trekker studenter. Studenter som reiser ut med stipend fra Internasjonal seksjon må levere rapport om utenlandsoppholdet. Det kan ligge materiale her som kan brukes i arbeidet med internasjonalisering. Momenter fra diskusjonen: - Wikipediaartikkelen om Dragvoll er dårlig og bør endres. - Det er en del utveksling ved studiesentrene som ikke er med i statistikken over utveksling. En relativt stor gruppe studenter fra moderne fremmedspråk og Europastudier reiser på kortere opphold ved studiesentrene i Caen, York og Kiel, og til Genève og Granada. - Det er vanskelig å etablere og vedlikeholde ferdige utvekslingspakker ved utenlandske universiteter. Det krever tett kontakt over lang tid. Fag- og undervisningstilbud endres dessuten raskt og krever mye kontinuerlig oppfølging. - Erasmusavtalene fungerer godt, og det er enkelt å inngå en Erasmusavtale dersom man har behov for en. - HF må ned med emneporteføljen. Samarbeid med andre universiteter slik at studentene må ta emner der er en mulighet til å opprettholde bredde i studietilbudet. - Det er ønskelig, men vanskelig å få tilbakemeldinger fra internasjonale studenter. - Boligsituasjonen skaper store problemer for internasjonale studenter og gir Trondheim og NTNU dårlig omdømme blant internasjonale studenter. Det vises for øvrig til utsendte PowerPoint-presentasjon. HFL 26/2011 Er dagens instituttorganisering best mulig til å støtte den faglige virksomheten? Vedlegg: Notat av Det utsendte notatet er et utkast til et høringsnotat som skal gå til instituttene. Vi må diskutere hva som skal endres i notatet, for eksempel om det endelige høringsnotatet skal inneholde konkrete forslag til sammenslåinger, eller om instituttstrukturen skal ligge åpen uten forslag.

4 4 av 5 Vi står overfor store utfordringer de nærmeste årene. I notatet er instituttstrukturen vurdert ut fra de oppgaver som skal løses på instituttnivå. Har små institutter problemer med å løse de omfattende administrasjonsoppgavene? Momenter fra diskusjonen: Det ble påpekt at notatet manglet kildehenvisninger til tallmateriale. Det ble opplyst at det er brukt tall fra DBHs offisielle statistikker. Kildehenvisning vil bli satt inn i notatet. Tallene fra DBH stemmer ikke med de tallene instituttene selv opererer med. Det kom motforestillinger mot argumentasjonen i notatet: - Argumentasjonen er for dårlig, det er bl.a. ikke dokumentert hva endringer i instituttorganiseringen vil medføre av reelle innsparinger. - Vurderingen av hva som er små institutter er ikke god - Det er ikke vurdert hvilke omkostninger endringer i instituttstrukturen vil medføre. Disse er ofte undervurdert. - Det er ikke foretatt undersøkelser av erfaringer med sammenslåing av institutter andre steder, for eksempel innenfor teknologifakultetene ved NTNU og ved HF i Oslo. - Det er ikke dokumentert hva man mener blir de faglige synergieffektene. - Notatet er lite prinsipielt og forslagene virker vilkårlige. Det ble pekt på at samarbeid om undervisning og forskning på tvers av instituttgrensene er bedre enn sammenslåing. Ved større institutter blir det behov for et 4. nivå, noe som vil skape større avstand til ledelsen. Instituttledere ved store institutter har ikke mindre belastninger enn ved små, selv om de har flere å fordele lederoppgaver på og har bredere lederstøtte i en større administrasjon. Dersom det skal gjennomføres en endring i instituttorganisasjonen bør det vurderes om en organisering etter disipliner er bedre enn det som er foreslått. Følgende fordeler ved sammenslåing til større institutter ble trukket fram: - Det stilles stadig større krav til administrativ kapasitet og kompetanse, noe som lettere kan realiseres ved et større institutt med større administrativt miljø. - Det er for få personer å spille på i små institutter. Det er mange roller/funksjoner som skal fylles ved et institutt, og det er vanskelig å finne mange nok til å fylle alle ved et lite institutt. - Små administrasjoner og små fagmiljøer er sårbare ved sykdom og permisjoner. - Disiplin blir lett identifisert som én person i et lite fagmiljø, samtidig blir diskusjoner omkring fag/emner lett til diskusjoner om person. - Flerbruk av emner er lettere innenfor rammen av større institutter, bl.a. på grunn av NTNUs inntektsfordelingsmodell som gjør det ulønnsomt å sende studenter til andre institutter for å ta emner. - Erfaringer fra sammenslåingen av fremmedspråkene til ett institutt viser at ingen i dag vil tilbake til den gamle strukturen med tre små institutter. Sammenslåingen førte til en vitalisering og en faglig dynamikk som kan henge sammen med at man får inn andre perspektiver.

5 5 av 5 Oppsummering: Notatet argumenterer ikke med økonomiske konsekvenser og har ikke fokus på innsparing. Dekanus understreker at spareargumenter ikke er viktige. Det er små midler som eventuelt kan spares. Når vi for tiden møter så mange innspill om behov for innsparinger er det imidlertid vanskelig å lese notatet uten å tenke økonomiske konsekvenser. Det er studieprogrammene som genererer stillinger. Samkjøring og organisering av studieprogrammer blir dermed viktig i en tid når vi går med underskudd. Erfaringer viser at det er enklere å gjennomføre samarbeid om undervisning innenfor et studieprogram dersom programmet er ved samme institutt. Det er ikke enighet om notatet bør inneholde forslag til løsninger eller ikke. Erfaringer med sammenslåing andre steder kan sjekkes. Forslag om sammenslåing må følges av en samlokaliseringspolitikk. Dersom NTNU får gjennomslag for et nytt bygg på Dragvoll, ligger det i det planlagte Campus-prosjektet at det følges opp med gjennomgang av arealallokeringen på hele Dragvoll. En eventuell ny instituttorganisering vil bli gjennomført i 2013 ved overgangen til ny instituttlederperiode. Prosessen videre: Notatet diskuteres en runde til i instituttledermøtet. Det endelige høringsnotatet sendes instituttene. Høringsnotatet diskuteres med fakultetsledelsen på allmøter ved instituttene før instituttenes høringsuttalelser sendes fakultetet. I diskusjonene på instituttnivå må det presiseres at notatet av ikke er et ferdig høringsnotat, men et utakst som ble lagt fram for instituttledermøtet t l drøfting. HFL 27/2011 Ymse Kvass-rapportering Studentene ga tilbakemelding på at svært få av de institutt-tillitsvalgte har vært med i arbeidet med å utarbeide instituttenes KVASS-rapporter. Det har vært uklarheter når det gjelder rutiner og organisering rundt arbeidet med rapportene. Det er naturlig at de tillitsvalgte er med på å utarbeide instituttenes endelige rapporter. Spørsmål rundt vurdering av søknader om Ph.d.-stipend utsettes til neste møte. Ivar Østerlie Fakultetsdirektør