Møtereferat. Instituttledermøtet. Tirsdag 1. februar 2011, kl

Transkript

1 1 av 6 Det humanistiske fakultet Møtereferat Til stede: Dekanus Kathrine Skretting, prodekanus Annlaug Bjørsnøs, prodekanus Bjørn Myskja, instituttlederne Asbjørn Dyrendal, Jonathan Knowles, Pål Sandvik (for Staffan Wahlgren), Anne Marit Myrstad, Ingvald Sivertsen, Trine Knutsen, John Brumo, Jacques Koreman og Margrethe Aune. For studentene møtte Jørgen Johan Jenssen og Are K. Haug. Fra administrasjonen møtte Ivar Østerlie, Unni Rohnes, John Kamsvåg, Gro Luås, Hanne Siri Sund og Ingrid Aukrust. Forfall: Kopi til: Gjelder: Møtetid: Instituttledermøtet Tirsdag 1. februar 2011, kl Møtested: Møterom 7 Signatur: HFL 07/2011 ORIENTERINGSSAKER CRIStin statusrapport v/ John Kamsvåg Det ser ut til at HF kan gå noe ned i publikasjonspoeng sammenlignet med Vi vil ikke nå målet på 300 poeng i Relativt mange artikler er publisert i ikke-tellende kanaler. Instituttlederne skal kvalitetssikre registreringen og vil få tilsendt lister over registrerte publikasjoner ved sitt institutt. Fakultetet har hatt økning i tilslaget på søknader om eksternt finansiert forskning. Er det en sammenheng mellom ressursbruk til søknadsskriving kontra publikasjonspoeng? HumStart og sen semesterstart, jfr. sak HFL 06/2011 Det er ikke mulig å arrangere obligatorisk undervisning før semesteret starter. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå hf-fak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 6 Instituttledere bør se på muligheten for å forlenge høstsemesteret ved å legge eksamensdagene til de to siste ukene av eksamensperioden. Studentene kan påvirke Styret til å forlenge høstsemesteret med tidligere semesterstart. HFL 08/2011 RØROS-SEMINARET OPPSUMMERING v/kathrine Skretting Det er bra og viktig at instituttlederne vises på Røros og fremstår som gode ledere og representanter for HF og NTNU. Dekanmøtet og universitetsledelsen ga positive tilbakemeldinger på seminaret. Instituttlederne fremstår som tydelige faglige ledere for sine enheter Momenter fra tilbakemeldingen fra instituttlederne: Det kom fram ønske om mer faglighet på Røros. Det ble sagt mye om styring, men lite om legitimiteten av beslutninger. Relasjonene mellom indikatorer og styring burde vært diskutert. Gruppearbeidene var for ufokuserte. Det ble imidlertid pekt på at gruppearbeidet bidro til klargjøring av ulikheter når det gjelder den vekten man legger på de ulike indikatorene. Det ble etterlyst mer bruk av interne ressurser - for eksempel når det gjelder å legge opp og styre gruppearbeid. Studentene mente problemstillingene og gruppearbeidene ble for lite konkrete. De etterlyste større bruk av studenter. Det kom fram synspunkter på at det er for ofte med Røros-seminar hvert år det blir for mye av det samme. Hvert 2.år er bedre. HFL 09/2011 HONORERING AV EKSTERNE VEILEDERE PH.D. VEILEDENDE RETNINGSLINJER Vedlegg: Notat av Det foreslås i notatet at honorering av eksterne veiledere avtales på forhånd og skjer underveis - ikke etterpå. For formelt oppnevnte veiledere ønsker vi ordnede forhold. Omfanget av veiledningen (i antall timer), prosentvis fordeling av veiledningsressursen mellom hoved- og biveileder, og hvordan honoraret skal utbetales, skal stå i kontrakten med veileder/biveileder. Ikke- formelt oppnevnte veiledere har ikke krav på godtgjørelse. Momenter fra diskusjonen: Det oppstår problemer når det kommer nye veiledere inn etter at kontrakter om fordeling av ressursene er inngått. Det kan være vanskelig å fordele timer helt i starten av veiledningsarbeidet.

3 3 av 6 IAR har praktisert lignende ordninger og er svært fornøyd. Det er klargjørende og ryddig med retningslinjer. De nye prinsippene gjelder fra det tidspunktet de trer i kraft. Ansatte ved statlige høgskoler som veileder doktorgradskandidater ved egen høgskole som er på vårt doktorgradsprogram, skal ikke ha godgjøring. Høgskolen får insentivmidler. Notatet legger opp til at dette skal være anbefalinger som instituttene kan velge om de vil følge. Det kom fram synspunkter på at det er bedre med retningslinjer som instituttene skal følge, men med åpninger for avvik der det er nødvendig. De nye retningslinjene tas opp på kontorsjefmøtet, bl.a. for en diskusjon omkring administrative rutiner HFL 10/2011 EKSTERNFINANSIERT FORSKNING 2010 (BOA) SØKNADER OG RESULTATER v/ Hanne Siri Sund HF har nådd målet på ekstern inntjening, men vi har dårligere tilslag på FRIPRO-søknader i 2010 enn i Instituttene ble oppfordret til å forsøke andre kanaler etter erfaringene i Økningen i antall søknader totalt er stor i 2010, men noe av økningen skyldes at fremdeles øker antall søknader til FRIPRO. Hvor kan vi forbedre oss? - Fortsette å søke andre steder enn FRIPRO - Få bedre genrekunnskap - Bruke det administrative hjelpeapparatet. Momenter fra diskusjonen: HF når målet på ekstern inntjening, men har forbedringspotensiale. Posisjonering i forhold til der beslutningene tas er viktig deltakelse i fagkomiteer etc. Søknader som kommer like før fristen går ut gjør kvalitetssikringen vanskelig. Instituttene bør fange opp de som arbeider med søknader og følge dem opp slik at de ikke leverer rett før fristen. Søknader som får avslag til tross for svært gode evalueringer bør få støtte til å arbeide videre med prosjektet. Instituttlederne må inn i en plan B-tenkning og ta tak i gode søknader som blir avslått. Det trengs instituttvise oversikter over søknader med vurderinger. Slike oversikter vil være unntatt fra offentlighet. Fakultetet kan følge opp med diskusjoner omkring strategiske valg mht prioritering av slike søknader. Erfaringer viser at referee-vurderingene kan sprike Kvaliteten på prosjektbeskrivelsene må bli bedre. Det må legges større vekt på å få fram nytteverdien av prosjektet. En prosjekthåndbok med veiledning om utforming av søknader er under planlegging.

4 4 av 6 Alle søknader skal godkjennes av instituttleder, også søknader om HFs forskningsmidler.. HFL 11/2011 Det vises for øvrig til utsendte PowerPoint-presentasjon EVALUERING AV SKOLERINGSDELEN AV FORSKER- UTDANNINGEN SAMT OPPFØLGING AV SPØRSMÅL VEDRØRENDE TILTAKSPLAN v/ Gro Lurås Vedlegg: Evalueringsrapport av Det er et problem at kursenes relevans ikke er konkretisert. Dette bør gjøres klarere slik at forventingene ikke står i misforhold til tilbudet. De fleste ønsker tredeling av skoleringsdelen med vitenskapsteori, teoriemne, og fagemne. Flere vil ha mer fleksibilitet i fagemnet, bl.a. slik at det kan settes sammen av flere små kurs. Men det er også ønsker om - færre og mer omfattende kurs. - flere alternativer - mer spesialisering Det er bekymringer over tidsbruken Ph.d.-møtet har spilt inn: - konkretisering av skoleringsdelens relevans - veiledernes rolle - revisjon av studieplanene. - tredeling av skoleringsdelen Oppfølging av Tiltaksplanen: Målsetting: 50% av kandidatene skal gjennomføre på normert tid. I dag: 30 % 22 kandidater har fått sluttføringsstipend siden 2005, og de leverer i gjennomsnitt i underkant av 9.5 mnd. etter det tidspunktet de oppgir de skal levere når de søker sluttføringsstipend. Code of Conduct-elementer skal inn i tiltaksplanen. Avhandlingsseminar er ofte ønskelig og nødvendig. I diskusjonen kom det fram at det kan være gode grunner til å legge oppgaveseminaret innenfor skoleringsdelen, for eksempel innenfor vitenskapsteoretisk seminar. Det kan bl.a. gjøre det mulig å se avhandlingsarbeidet i en vitenskapsteoretisk sammenheng. Det gjøres en del justeringer i kravene til essay. Se på de som har gjennomført Ph.d. på normert tid for å se om det er noe å finne ut om suksessfaktorer. Både kvantitative og kvalitative undersøkelser. Vi må se videre på: - Skal vi ha kurs på studieplanen det sjelden eller aldri gis undervisning i? - Hvem skal ha ansvaret for å lage gode kurs? - Hva er målet med kursene?

5 5 av 6 - Går det an å lage en opplæringsdel som støtter opp under avhandlingsarbeidet når vi har så ulike avhandlinger? Det vises for øvrig til utsendte PowerPoint-presentasjon. HFL 12/2011 NTNUs STRATEGI INSTITUTTENES HØRINGSUTTALELSER DRØFTING AV HØRINGSUTTALELSE FRA HF Vedlegg: Notat av Det skal utarbeides en høringsuttalelse fra fakultetet hvor instituttenes synspunkter tas inn. Instituttenes uttalelser følger fakultetets uttalelse når den sendes inn sentralt. Momenter fra instituttenes uttalelser: Mange institutter påpeker språklige svakheter i forslaget fra NTNU. Eksempler fra instituttenes uttalelser tas inn i fakultetets uttalelse. Alle instituttene er enige om at det må gjøres noe med strukturen i strategien. Strategien bør kortes ned og man bør unngå for mange gjentakelser. Det foreslås bl.a. en omredigering med bare én innledning. Studentene må omtales ikke først og fremst som kunder, men som partnere vi forventer og krever noe av. Studentene opplever strategiutkastet som patroniserende. Det er vanskelig å kjenne seg igjen i det store vi som omtales flere steder. Instrumentalt syn på kunnskap Det kan være på sin plass å påpeke at uenighet ikke nødvendigvis er av det onde, men kan være konstruktiv. De tre K-ene (Kreativ,Konstruktiv,Kritisk) bør løftes frem. En del utfordringer bør konkretiseres i strategien for eksempel bruk av midlertidige ansettelser. Det bør stå mer om tverrfaglighet. Teknologiprofilen bør justeres noe ned. BA-graden må omtales, den er blitt borte i strategien HFs uttalelse skal preges av respekt for hovedprofilen, men samtidig vise HFs egne mål og kunnskapsinteresser, og hva HF kan bidra med, ikke minst tverrfaglig. Forslag til fakultetets uttalelse skal behandles i fakultetsstyret 11. februar.

6 6 av 6 HFL 13/2011 STATSBUDSJETTET 2010 ÅRSRESULTAT, KONSEKVENSER FOR LANGTIDSBUDSJETTET , REDUKSJON I AKTIVITET Vedlegg: Notat av Notatet er en beskrivelse av situasjonen og viser at fakultetet i løpet av de nærmeste årene må ned med aktivitetsnivået for å gå i balanse. Utlysning av flere faste stillinger er lagt på is. I punkt 5 i notatet diskuteres tiltak for å redusere dagens aktivitetsnivå. - Vi må gjøre noe med lønnskostnadene primært bruken av timelærere. - Vi er kommet til en grense for overbooking av stipendiater, og vi må bli mer restriktive når det gjelder å finansiere et ekstra år for 3-årige stipendiater og 2-årige post.doc. med ekstern finansiering. - Vi underviser i langt flere studiepoeng enn det vi får finansiert. HFL 14/2011 YMSE De fakultetstillitsvalgte (FTRene) informerte om at det er stor interesse blant studenttillitsvalgte for å styrke studentdemokratiet og studentenes medvrikning. FTRene appellerer til instituttlederne om å ta kontakt med sine tillitsvalgte, og ber om at de tillitsvalgte brukes mer. Ivar Østerlie Fakultetsdirektør