Møtested: Status Kvalifikasjonsrammeverket Instituttene har gjort et grundig arbeid så langt.

Transkript

1 1 av 6 Det humanistiske fakultet Møtereferat Til stede: Dekanus Kathrine Skretting, prodekanus Annlaug Bjørsnøs, instituttlederne Margrethe Aune, John Brumo, Asbjørn Dyrendal, Trine Knutsen, Jonathan Knowles, Jacques Koreman, Anne Marit Myrstad, Ingvald Sivertsen, Staffan Wahlgren, studentrepresentantene Andreas Kosmo og Knut Jørgen Vie. Fra administrasjonen møtte Ivar Østerlie, Ingrid Aukrust og Unni Rohnes. Forfall: Prodekanus Bjørn Myskja Kopi til: Gjelder: Instituttledermøtet Møtetid: Tirsdag 12. oktober Møtested: Møterom 7, bygg 2, nivå 5, Dragvoll Signatur: HFL 60/2010 ORIENTERINGSSAKER Plan-, budsjett- og oppfølgingsprosessen (PBO- prosessen) høsten 2010: o Tertialrapport 2. tertial o Langtidsbudsjett o Signaler fra Statsbudsjettet 2011 o Styringsdialog med Rektor Vedlegg: Notat av PBO-prosessen høsten 2010 Det er ikke store endringer i langtidsbudsjettet. Fakultetsstyret har merket seg at vi bruker mer penger enn vi har budsjett til. Det er i orden så lenge vi har avsatte midler å ta av, men avsetningene forventes brukt opp i løpet av 2-3 år. Vi har satt i gang en del nye tiltak som forhåpentligvis vil gi merinntekter 2.Tertialrapport viser at vi har fått til mye og bør kunne ta omstillinger til noe lavere budsjettrammer. Status Kvalifikasjonsrammeverket Instituttene har gjort et grundig arbeid så langt. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå hf-fak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 6 I seminar med programrådslederne ble de emnebeskrivelsene som foreligger fra pilotinstituttene gjennomgått med følgende kommentarer: - ønske om mer nøkternhet i emnebeskrivelsene - nytenkning og innovasjon skal inn som nye elementer i beskrivelsene - diskusjon om hvor i studieløpet problemer med plagiering skal tas opp - det ble poengtert at det har stor betydning å trekke inn eksterne lesere som kan kommentere teksten før ferdigstillingen. Første utkast til emnebeskrivelser skal være klare til 31.januar Etter begynner prosessen med å se på undervisningsmåter, evalueringsmåter etc. Det vil bli oppnevnt en arbeidsgruppe på fakultetet som skal lese alle emnebeskrivelsene og arbeide med beskrivelsene av fellesemnene. De endelige beskrivelsene skal være klare høsten 2011 og gjelde fra studieåret 2012/13. Det kan imidlertid være lurt å se på formuleringer allerede i arbeidet med beskrivelser til Studiehandboka for studieåret 2011/12. Beste masteroppgave ved HF studieåret 2009/2010 Instituttene nominerte i alt 13 oppgaver. Det var en vanskelig oppgave å plukke ut den beste, alle nominerte oppgaver var meget gode. 3 oppgaver skilte seg ut og ble med i en siste vurdering. Anne Dorte Heldal fra Institutt for moderne fremmedspråk vant med oppgaven Women, Characterization, and Ideology in Bleak House and Jane Eyre. Prisen blir delt ut på Masterdagen onsdag 20. oktober. HFL 61/2010 LIKESTILLING VED NTNU v/ Likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir Momenter fra orienteringen og diskusjonen: Likestillingstiltak: - startpakker - mentorprogrammer - kvalifiseringsstipend - rekrutteringsprogrammer - likestillingspris - midler/tiltak på instituttnivå Ledere er likestillingsrådgiverens viktigste målgruppe. NTNU har bra kjønnsfordeling blant studenter, men det er økende lekkasje av kvinner fra stipendiat- til professornivå.

3 3 av 6 HF har en avvikende kurve: Det er flertall av kvinner blant studenter, stipendiater og førsteamanuenser, men plutselig et stort flertall av menn i professorater; 52,5% av førsteamanuensene er kvinner, men bare 19,4% av professorene. Det er få ledige professorater. I 2009 ble det foretatt tilsetting i totalt 9 professorater ved NTNU 1 kvinne og 8 menn. Skal man få kvinnelige professorer må man ta i bruk opprykksordningen. Med mange kvinnelige førsteamanuenser øker rekrutteringsgrunnlaget for opprykk. Det er en viktig oppgave for instituttlederne å legge forholdene til rette for kvinner og oppmuntre dem til å kvalifisere seg til professor. I medarbeidersamtaler bør kvinners karriereønsker og planer være et tema, sammen med diskusjoner om tiltak for å realisere disse. Ledere må gi tydelige signaler om at de ønsker å satse målrettet på kvinner De som kan gå veien gjennom post.doc. og forskerstillinger har en lettere vei til professor enn gjennom førsteamanuensis og opprykk. Kompetansekravene for å bli professor legger ensidig vekt på publisering og produksjon slik at vitenskapelig produksjon er meritterende for opprykk i vesentlig større grad enn undervisning. Kvinner tar ofte på seg mye undervisning og oppfølging av studenter, noe som går ut over den vitenskapelige produksjonen. Dersom alle skal konsentrere seg om å produsere og publisere, går det ut over andre oppgaver som også er viktige. Men det er mange måter å være professor på selv om det er rigide kriterier for hvordan man blir det. Det er viktig å få opp antallet kvinnelige professorer, bl.a. fordi det er viktig for et institutts anseelse og status at det har mange professorer. Professorene har dessuten stor definisjonsmakt og stor innflytelse på hva som aktuelle tema for forskning. Det er mulig å bruke kallelse for å få kvinnelige professorer, men det er ikke mye brukt hos oss. Historie og filosofi er de fagene ved HF som rekrutterer færrest kvinner. IHK gjør en undersøkelse for å finne ut hvorfor kvinner ikke søker seg til historie. Det vises for øvrig til PowerPoint-presentasjonen som er sendt ut. HFL 62/2010 STUDENTAKSJONEN KLARER DU Å SE FORSKJELLEN? ULIKE TIDER LIK UNDERVISNING v/ Amund Aarvelta, leder av Studenttinget NTNU Postkortkampanjen startet opp ved UiO, UiB, NTNU og UiT. Kampanjen ønsker å sette undervisningsmetoder på dagsorden: - universitetenes måte å undervise på er mer konservativ enn skolens. - studentmassen er har endret seg; 1 av 5 studenter har barn, gjennomsnittsalderen er 28 år. Dette genererer behov for andre typer undervisning.

4 4 av 6 Læringsformer: - Podcast et middel til å gjøre forelesninger tilgjengelige i større grad, ikke et mål i seg selv. - videoforelesninger - kontakttid kan ikke erstattes, men kan suppleres og gjøres mer effektiv sammen med andre undervisningsformer - studentinvolvering - bruk av e-verktøy - itunes og lignende - muliggjør bl.a. å bruke undervisning fra andre universiteter. Evalueringsformer: - skoleeksamen døende? erstattes av gruppeeksamen, hjemmeeksamen - bruk av PC ved eksamen- ved mange videregående skoler bruker alle elever PC. Momenter fra diskusjonen: Urealistisk å avvike skoleeksamen. I forbindelse med arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket planlegges det en diskusjon omkring læring og evalueringsformer til våren. Noen institutter har gode erfaringer med Podcast, men da med egne, filmede forelesninger. To typer Podcast: - den store, filmede forelesningen som det reklameres for og rekrutteres med. - filmet ordinær forelesning som legges ut til en gruppe studenter i det aktuelle semesteret. Gode, filmede forelesninger kan ikke erstatte ordinære forelesninger, men kan brukes som supplement til seminarer og annen undervisning for å få til interaksjon med studentene. Det må gjøres en avveining av behovet for tilstedeværelse/ kontra bruk av undervisningsformer hvor studentene ikke behøver å møte opp. Diskusjonen videre må dreie seg om hvordan man kan bruke nye verktøy for å få bedre kvalitet i undervisningen og bedre læring. HFL 63/2010 STIPENDIATSTILLINGER 2011 Vedlegg: Notat av Prinsipper for utlysning av stipendiatstillinger - Oversikt Stipendiater ved HF - Oversikt Tilsatte, åpen utlysning Stipendiatstillingene blir lyst ut åpent. Søkerne vurderes og grupperes i A- og B-kategorier. Søkerne rangeres ikke, men komiteen kan peke ut hvilke som

5 5 av 6 har helt særskilte kvaliteter. Ved tilsetting prioriteres søkerne ut fra strategiske hensyn. Disse kan være: - rekrutteringsbehov - strategiske satsingsområder - søknader som ikke har fått støtte fra andre kilder, men som har fått svært gode evalueringer (EU/NFR) - behov innenfor enkelte disipliner som ligger utenfor satsingsområdene - vurdering av spesielt gode søknader mot mulighetene for å gi stipendiaten veiledning og et godt fagmiljø. Enkeltstipendiater uten tilstrekkelig fagmiljø fungerer ofte dårlig. Instituttene ønsker medvikning i tilsettingsprosessen gjennom mer innflytelse på sammensetningen av komiteene som skal vurdere søkerne. Konklusjon: - åpen utlysning - instituttene får tilsendt forslag til komitémedlemmer med mulighet til tilbakemelding - strategiske hensyn ved tilsetting HFL 64/2010 INSTITUTTLEDERNES KVARTER : NFRs EVALUERING AV FILOSOFI OG IDÉHISTORIE v/ Jonathan Knowles Evalueringen ble foretatt av en internasjonal komité som ikke var kjent med Ex.phil. Evalueringen omfatter bare UiO, UiB, NTNU og UiT. Dette innebærer at et stort antall filosofer ved andre institusjoner knyttet til Ex.phil. ble utelatt. Rapporten er dermed ikke en evaluering av hele det filosofiske/idehistoriske miljøet i Norge. Rapporten skal følges opp av et utvalg som skal se på konkrete tiltak. Rapporten peker på: - Ex.phil. preger instituttene. Ex.phil. er ressurskrevende og medfører at mange ansatte med høy kompetanse bruker nesten all sin tid til undervisning. - det er lite samarbeid nasjonalt. For eksempel rekrutterer Oslo så og si bare internt og ikke fra andre miljøer. - den nasjonale professoropprykksordningen svekker mobiliteten - det er lite publisering på nivå 2. Rapporten er kritisk til nivå 2/nivå 1 systemet - det er svært ujevn fordeling av eksterne forskningsmidler til faget. Senter

6 6 av 6 for fremragende forskning i Oslo får 90% av eksterne midler. - Rapporten avdekker at universitetene har ulike rapporteringsrutiner i tellekantsystemet. Momenter fra diskusjonen: Det er stor tro på evalueringer, og det legges inn store ressurser. Det er viktig å delta i diskusjoner med NFR om nytten av slike evalueringer tatt i betraktning de ressursene som legges inn. Medlemmene av evalueringskomiteen har lest 3 arbeider fra alle 1.amanuenser og professorer, men ikke arbeider fra doktorgradskandidater. Rapporten ser dermed bort fra Ph.d.-forskningen. Interessant at rapporten peker på mangelen på samarbeid noe som innebærer at filosofi ikke bygges opp nasjonalt. Fordelingen av 90% av eksterne forskningsmidler til et senter for fremragende forskning innen faget peker i samme retning. Rapporten bygger på opplysninger fra NIFU-step og inneholder flere feil. HFL 65/2010 YMSE Ingen saker Ivar Østerlie Fakultetsdirektør