Detaljregulering 220/304 og 220/305 Otta

Transkript

1 Kilde Akustikk AS Rapport Detaljregulering 220/304 og 220/305 Otta Støy fra vegtrafikk og jernbane Panorama av rv. 15 over jernbanen sett fra utbyggingsområdet mot nordvest for Nordplan AS avd. Vågå september 09

2 Rapport sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D doc Deres dato Arkiv Deres ref Bernt Heggøy bernt.heggoy@kilde.no (tlf ) TIL Nordplan AS avd. Vågå Vågå Næringshage 2680 VÅGÅ KOPI TIL Att.: Taagvold, Anne Katrin Tittel Detaljregulering 220/304 og 220/305 Otta Støy fra vegtrafikk og jernbane Sammendrag Støy fra jernbane og vegtrafikk er beregnet på planlagt utbygd areal for næring og bolig på Otta. Det er vurdert hvilke tiltak som er nødvendig for å tilfredsstille aktuelle krav til støy. Hensyn til strukturlyd og vibrasjoner er også kommentert. Rapportens konklusjoner er at planen kan tilfredsstille krav til støy dersom boligfasader vender mot sørøst mot et skjermet gårdsrom. Avbøtende tiltak som reduserer vibrasjoner og strukturlyd fra jernbanen i bolig må kunne påregnes. Situasjonen bør avklares nærmere. Støysituasjonen bør nyanseres når mer detaljerte utbyggingsplaner foreligger. Utarbeidet av Bernt Heggøy bernt.heggoy@kilde.no (tlf ) Sign. Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Inge Hommedal Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Voss Tvildesvegen 16D Telefon Voss kilde@kilde.no Telefaks NO MVA

3 INNHOLD 1. INNLEDNING BEGREPER FORUTSETNINGER OG METODE KRITERIER FOR STØY... 6 T NS BEREGNET OG VURDERT UTENDØRS STØY VURDERING AV UTENDØRS STØY INNENDØRS STØY - LUFTLYD INNENDØRS STØY STRUKTURLYD OG VIBRASJONER NÆRINGSBYGG... 8 REFERANSER... 9 VEDLEGG A. Beregnet støy fra rv B. Beregnet støy fra jernbanen C. Samlet utendørs støy døgnekvivalent støynivå L Aekv24t fra veg og jernbane... 13

4 1. INNLEDNING KILDE Akustikk AS har fått i oppdrag av Sinclair Eiendom AS å beregne og vurdere støy fra vegtrafikk og jernbane på tomt 220/304 og 220/305 på Otta i Sel kommune. Oppdraget er gjennomført i kontakt med Nordplan AS avd. Vågå. Mulige strukturlyd- og vibrasjonsnivåer fra banetrafikk er ikke vurdert i detalj. Utredningen baseres på situasjonsplan av Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale fra Nordplan AS i Vågå. 2. BEGREPER I rapporten benyttes følgende faglige begreper for støy: Døgnekvivalent støynivå (L A,ekv,24h ) er gjennomsnittlig A-veid støynivå over et døgn. Ekvivalent støynivå L den, er et døgnekvivalent støynivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. Maksimalt støynivå (L 5AF og L A,maks ): For vegtrafikk er maksimalt støynivå (L 5AF ) definert til det som overskrides av de 5% mest støyende kjøretøyene. For jernbanetrafikk er maksimalt støynivå definert til det høyeste nivå (L A,maks middelmaks, jf. beregningsmetoden 8 ) som opptrer når den mest støyende togtypen passerer. Maksimalt støynivå brukes til å vurdere risiko for søvnforstyrrelse der det er stor nattrafikk. Maksimalt veid vibrasjonshastighet (v w,95 ): maksimal veid svingehastighet som kan forventes med 95% sannsynlighet, som definert i NS R W +C tr : Oppgave av lydisolering mot vegtrafikkstøy. Gjelder et komplett vindu med karm og ramme. 3. FORUTSETNINGER OG METODE Utkast til situasjonsplan datert er vist i figur 1. Denne illustrasjonen er brukt som utgangspunkt for dokumentasjonen av støy, se vedlegg A. 2. etasje med kontor/forretning og 3. etasje med boliger krager ut og disse etasjene vil på det nærmeste ligge m fra senterlinje i rv. 15 og 17 m fra spormidt nærmeste spor. På det høyeste partiet av vegbrua over jernbanen har vegrekkverket et 1100mm høyt parti med tett platekledning. Dette partiet har noe støyskjermende effekt for planlagt utbyggingsområde. Rapport Side 4 av 13

5 Figur 1. Utkast til situasjonsplan for ny utbygging (blått areal i nord) datert Trafikken på rv. 15 Trafikken på rv. 15 er oppgitt i Nasjonal vegdatabank (datert ) til å være ÅDT = kjøretøy/døgn for 2008 med tungtrafikkandel 16 %. Skiltet fart er 50 km/t forbi boligbygget. ÅDT i år 2020 er i støyberegningene satt til kjøretøyer. Trafikken i Storgata Støy fra trafikken i Storgata har ikke betydning for ny utbygging nord på området. Togtrafikken gjennom Otta I et vanlig døgn passerer det 18 godstog og 12 passasjertog forbi Otta. Skiltet hastighet på hovedsporene nordover er 60 km/t og 90 km/t på hovedsporene sørover. Rapport Side 5 av 13

6 I beregningene er det lagt inn følgende forutsetninger for støy fra framtidig togtrafikk (år 2020): m pr. døgn med godstog i avstand 18 m fra nærmeste boligfasade. Kjørehastighet 60 km/t. Døgnfordeling: m dag, 900 m kveld og m natt. - 8 godstogpasseringer pr. natt. - Støy fra passasjertog er underordnet pga. lav kjørehastighet inn mot stasjonen. Utendørs vegtrafikstøy er beregnet etter gjeldende nordiske beregningsmetode 1 i versjonen NoMeS 3. Utendørs banetrafikk er beregnet etter gjeldende nordiske beregningsmetode 2 i versjonen NoMeS KRITERIER FOR STØY T-1442 Miljøverndepartementets planretningslinje T har anbefalte grenser for støynivå utenfor støyømfintlige rom i nye boliger. Støygrensene for veg- og banetrafikk er vist i tabell 1. Tabell 1: Anbefalte grenser for veg- og banetrafikkstøy ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt i db, frittfeltverdier. Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk (stue og soverom) Støynivå utenfor soverom, natt kl Veg L den = 55 L 5AF = 70 Bane L den = 58 L 5AF = 75 De anbefalte støygrensene er også omtalt i T-1442 som nedre grense for gul sone der gul sone er et område hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres på vilkår av at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Den lokale planmyndigheten vil i noen tilfeller åpne for et kompromiss i grensene for utendørs støy - ved for eksempel å tillate bygging med én støybelastet side dersom leilighetene er gjennomgående og har en stille side der flere av de støyfølsomme rommene (soverom og stuer) ligger. T-1442 åpner eksplisitt for slike kompromisser på steder der det av ulike grunner er ønsket en høy arealutnyttelse. Her legges to mulige tolkninger for støy fra vegtrafikk til grunn: 1. Aksept av at boliger har en støyside med støynivå opptil L den =65 db, og at et mindretall av de støyfølsomme rommene kan ha eneste vindu der. Dette er i samsvar f.eks. med kravene for Bergen kommune. Dette kalles i det videre for liberal praksis, og antas også å tillate at privat uteplass eventuelt kan etableres i form av vinterhage (innglasset balkong). Rapport Side 6 av 13

7 NS Aksept bare av løsninger med støynivå opptil L den =55 db utenfor støyfølsomme rom. Dette kalles i det videre streng praksis, og er f.eks. i samsvar med praksis f.eks. i Drammen kommune utenom sentrum. TEK, plan- og bygningslovens tekniske forskrift, har i en egen standard NS gitt grenser for tillatelig støy som kommer utenfra og belaster nye boliger innendørs og på uteplasser. NS8175 er samordnet med planretningslinje T Minstekravene i standarden er gitt i en egen lydklasse C. En annen standard, NS har grenser for tillatelig vibrasjon. Minstekravene i begge standarder er gitt i en egen lydklasse C. For det aktuelle prosjektet med nye boliger - er disse minstekravene aktuelle for støy fra veg- og banetrafikk: Krav til innendørs døgnekvivalent støynivå høyst L Aekv = 30 db i oppholdsrom i bolig. Krav til innendørs maksimalt støynivå L Amaks = 45 db i soverom dersom det er mer enn 10 hendelser over dette nivået om natta. I denne saken er begge kravene relevante. (For usynlige kilder, slik som fra tog i tunnel og kulvert, er kravet hendelser over støynivå L Amaks = 32 db. Her er banen synlig og vil gi tydelige støybidrag gjennom vinduer og yttervegger. Det strenge tunnelkravet er derfor ikke lagt til grunn). Krav til støynivå på uteplass skal ikke overstige nedre grenseverdi for gul sone i T (L den = 55 db for vegtrafikkstøy og L den = 58 db for banestøy). Krav til innendørs ekvivalent støynivå i brukstid høyst L Aekv = 40 db i kontorer. Anbefalt grense for vibrasjonshastighet v w,95 < 0.3 mm/s i boligbygningene, når det ikke samtidig er høye støybidrag. Vibrasjon og støy vil opplevelsesmessig kunne virke sammen og gi forsterket ulempe. Dersom det er tydelig vibrasjon, er det grunn til å vurdere skjerping av kravet til klasse B (se nedenfor) enten for høyeste støynivå (L Amaks = 40 db) eller for vibrasjonshastighet (0.15 mm/s). Støykravene i lydklasse C innebærer at inntil 20 % av berørte personer i boliger kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. Dersom det er ønskelig å bygge boliger med høyere lydklasse, f.eks. klasse B som er tydelig bedre enn minstekravene i klasse C, blir støykravene stort sett 5 db strengere enn angitt her. Det er ikke vurdert om det er teknisk mulig å bygge boliger i lydklasser bedre enn C på det aktuelle stedet. 5. BEREGNET OG VURDERT UTENDØRS STØY Beregnet utendørs vegtrafikkstøy og banestøy for prognoseåret 2020 er vist i vedlegg A. Det er vist beregningsresultater for boliger i 3. etasje, beregningshøyde kote 296,8. For enkelhets skyld vises bare ekvivalente støynivå L den. Høyeste maksimale støynivå frittfelt er L 5AF =79 db mot rv. 15 (13 m avstand) og L Amaks = 81 db mot jernbanen (nærmeste spor, 18 m avstand). Årsdøgnekvivalent støynivå fra veg og jernbanetrafikk vil i prognosesituasjonen i år ca ligge på: Fasade mot rv. 15: L den = db Fasade mot jernbanen: L den = db Rapport Side 7 av 13

8 6. VURDERING AV UTENDØRS STØY Nord- og vestvendte boligfasader får støynivåer L den = db fra veg og bane. Bare et mindretall av de støyfølsomme rommene bør ha eneste vindu i disse fasadene, jf. kap. 4. Boligfasader som vender mot øst og sør inn mot et gårdsrom vil kunne skjermes av bygningskroppen. Rom som har vindu i disse fasadene, vil kunne få tilfredsstillende støyforhold, L den = 55 db eller lavere, se figur 2 og 3 i vedlegg. Nord- og vestvendte balkonger og terrasser, samt nord- og vestvendte uteplasser på bakkeplan vil ikke kunne skjermes ned til L den = 55 db. Takterrasse over 3. etasje vil trolig kunne skjermes ned til L den = db. Nord- og vestvendte vinterhager vil kunne få tilfredsstillende støyforhold. Bedre støyskjerming av rv. 15 vil kunne gi en betydelig støyreduksjon ved nordfasaden og L den -verdier lavere enn 60 db fra veg. 7. INNENDØRS STØY - LUFTLYD Innendørskravet L A,ekv, 24h = 30 db er dimensjonerende for isoleringstiltakene. Antallet nattlige hendelser fra togtrafikken er ikke høyt nok til at maksimalstøy fra slike hendelser skal regnes med. Dersom man også tar hensyn til støy fra sporveksling og nattlig tungtrafikk langs veg, vil maksimalstøy kunne regnes med, men er ikke tydelig dimensjonerende. Eventuelle oppholdsrom som vender mot jernbanen og rv. 15, må ha lydmessig gode vinduer (med R w + C tr i størrelsesorden db, avhengig av totalt vindusareal i rommene). Kanskje er det også nødvendig å forsterke ytterveggen. Boligene bør ha balansert ventilasjon. 8. INNENDØRS STØY STRUKTURLYD OG VIBRASJONER Avhengig av grunnforholdene vil grenseverdier for vibrasjoner kunne bli overskredet når avstanden til jernbanen er mindre enn 100 m. Dersom grunnen består av fastere masser eller fjell, vil grenseverdiene for strukturlyd og vibrasjoner kunne tilfredsstilles ned til avstand 30 m fra jernbanen. I kortere avstand må man påregne overskridelser av grenser for strukturlyd og vibrasjoner 7. Avbøtende tiltak som reduserer vibrasjoner og strukturlyd i bolig må derfor kunne påregnes. Situasjonen bør avklares nærmere. 9. NÆRINGSBYGG Det vil ikke være vanskelig å oppnå tilfredsstillende innendørs støykrav i den viste næringsbebyggelsen. Rapport Side 8 av 13

9 REFERANSER 1 Road Traffic Noise Nordic Prediction Method. TemaNord 1996:525, Nordisk Ministerråd, København. 2 Railway Traffic noise- Nordic Prediction Method. TemaNord 1996:524, Nordisk Ministerråd, København 3 Nordisk Metode for Støyberegning (NoMeS). KILDE Akustikk AS, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, NS 8175 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge, februar NS 8176_2005_Utgave 2_Vibrasjoner og støt - Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker 7 Byggdetaljblad Vibrasjoner og strukturlyd i bygninger fra veg og jernbane. SINTEF Byggforsk Rapport Side 9 av 13

10 VEDLEGG

11 VEDLEGG A. Beregnet støy fra rv. 15. Boliger 3. etasje Støyskjerm, H=1,1m L den <55 db Figur 2. Beregnet utendørs støynivå i Lden fra rv. 15 i år Gjelder boligfasade i 3. etasje, beregningshøyde kote 296,8. Punktene m1-m5 er lagt ved antatt fasade for utkraget etasje. Fasader inn mot ev. grønt område kan få Lden<55 db. Rapport Side 11 av 13

12 VEDLEGG B. Beregnet støy fra jernbanen. Boliger 3. etasje L den <58 db Figur 3. Beregnet utendørs støynivå i Lden fra jernbanen i år Gjelder boligfasade i 3. etasje, beregningshøyde kote 296,8. Punktene m1-m5 er lagt ved antatt fasade for utkraget etasje. Fasader inn mot ev. grønt område kan få Lden<58 db. Rapport Side 12 av 13

13 VEDLEGG C. Samlet utendørs støy døgnekvivalent støynivå L Aekv24t fra veg og jernbane. Boliger 3. etasje <55 db Figur 4. Samlet døgnekvivalent utendørs støynivå i LAekv24t inkl. + 3dB fasaderefleksjon fra veg og jernbane i år Gjelder boligfasade i 3. etasje, beregningshøyde kote 296,8. Rapport Side 13 av 13