nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås.

Transkript

1

2 1. Bakgrunn Multiconsult har fått i oppdrag av Profier AS ved Nils Gunnestad og Hobbelstad & Rønning AS ved Arne Indrelid å utføre beregninger av støy fra jernbane i planlagte boligfelt i Thorstadbakken i Hokksund. Multiconsult har tidligere beregnet støy i det aktuelle området i 4 meters høyde etter T Disse beregningene er rapportert i Notat RIA-01 Thorstadbakken i Hokksund Støyutredning, datert 6. oktober 2005 og med oppdragsnummer Krav og retningslinjer 2.1 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, bl.a. fylkesmannen. Støybelastning skal beregnes og kartlegges ved en inndeling i tre soner: rød sone, gul sone, hvit sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak anses som nødvendige Kriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i Tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. De ulike benyttede definisjoner er forklart i fotnoter. For retningslinjer for arealbruk i støysonene henvises det til avsnitt 3.2 i T Tabell 1: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i, frittfeltverdier. Støykilde Støysone* Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Bane 58 L den 2 < L 5af 3 < 90 L den 68 L 5af 90 1 T-1442, "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging", 1. utgave jan L den : A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 / 5 ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF : A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode /810579/va 16. mai 2006 Side 2 av 12

3 2.2 Plan og bygningsloven Norsk standard NS er utarbeidet for å kunne brukes som referanse til Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven 1997 der lydkravene angis som funksjonskrav. Kravene i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven 1997 anses å være oppfylt når grenseverdier etter NS 8175 for klasse C er oppfylt. Tabell 2 og Tabell 3 viser utdrag fra krav for boliger i NS Tabell 2: Lydklasser for boliger i henhold til NS Høyeste grenseverdier for innendørs ekvivalent (Lp A,eq,24h ) og maksimalt (L pa,max ) lydtrykknivå, fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse A I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder Klasse B Klasse C Lp A,eq,24h Lp A,max natt, kl Klasse D Tabell 3: Lydklasser for boliger i henhold til NS Høyeste grenseverdier på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå, L den Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer L den () for støysone Klasse C 10 Klasse C 5 Nedre grenseverdi for gul sone Gul sone 3. Togtrafikktall Det er ingen veier med stor trafikk i nærheten av det planlagte boligområdet. Derfor antas det at jernbanen vil være den dominerende trafikkstøykilden. Trafikktall for jernbane for 2006 er innhentet fra Jernbaneverkets hovedkontor. Tabell 4: Trafikktall for jernbane ved Thorstadbakken, Hokksund Tog Togmeter / døgn Fordeling dag/kveld/natt i % Hastighet BM /10/27 BM /15/15 BM /24/0 EL /0/100 EL 14 (gods) /42/44 80 km/t 4 NS 8175 Lydforhold i bygninger. Lydklassifisering av ulike bygningstyper, 2. utgave april /810579/va 16. mai 2006 Side 3 av 12

4 4. Beregninger 4.1 Beregningsmetode Støy fra togtrafikk er beregnet i henhold til Nordisk Beregningsmetode for jernbane 5. Beregningene er utført med utgangspunkt i oppgitt togtrafikktall, togtyper og hastighet, samt topografiske forhold. Digital terrengmodell av området, samt reguleringsplan, fremskaffet av Asplan Viak er benyttet. For felt B1 er det lagt inn planlagte bygninger. Tegninger av de planlagte bygningene er fremskaffet av Make Arkitekter ved Hans Bernard Biserød. Programmet Cadna/A versjon er benyttet som beregningsverktøy. Det er foretatt beregninger av L den. Støykart er beregnet i høyde på 1,5 meter over terreng. Refleksjoner fra eksisterende bebyggelse er inkludert i beregningene. 4.2 Skjermingstiltak I samarbeid med oppdragsgiver er det foreslått følgende skjermingstiltak som i hovedsak skal skjerme områdene som beskrevet under: Felt B1: Det foreslås en ca 165 meter lang og 2,5 meter høy støyskjerm som plasseres 4 meter fra senterlinjen til jernbanesporet. Skjermen fundamenteres i samme høyde som jernbanesporet (se Tillegg 1). Felt B3: Det foreslås en forlengelse av skjermen som går forbi Felt B1. Skjermen er 2,5 meter høyere enn jernbanesporet. To alternativer er vist (se Tillegg 4a og 4b). I Tillegg 4a bøyer skjermen mot øst i sørlig del av B1. Skjermen som går langs jernbanen er 2,5 meter høy og totalt ca 270 meter lang. Høyden på den delen av skjermen som bøyer mot øst er til kote 11. Denne delen av skjermen kan alternativt bygges opp som en støyvoll. I Tillegg 4b forlenges skjermen langs jernbanen til en total lengde av 310 meter. Felt B4: Det foreslås en 68 meter lang støyvoll i forbindelse med eksisterende skrent. Øvre kant på støyvollen er på kote 15 moh, og forutsettes å være minst 2 meter høyere enn bakkenivå. Sør i Felt B4 bøyer støyvollen av mot øst. I Tillegg 5 vises skisser av snitt der støyskjermene inngår. 4.3 Beregningsresultater Tidligere beregninger i 4 meters høyde viser at store deler av planlagt boligfelt er i gul sone. Skjermingstiltak er derfor nødvendig. Ved vurdering av skjermingstiltak skal beregningshøyden være aktuell høyde for utendørs oppholdsareal. Det er valgt beregningshøyde på 1,5 meter over terreng, som tilsvarer typisk ørehøyde. Det er beregnet støyutbredelse både med og uten støyskjermer i reguleringsområdet. Alle støysonekartene er beregnet i 1,5 meters høyde over terreng. Støysonekart er vist i tilleggene: Tillegg 1: Tillegg 2: Støysonekart uten skjermingstiltak. Støysonekart med skjermingstiltak for felt B1 og B4. Det foreslås en 2,5 meter høy skjerm som er fundamentert 4 meter fra senterlinjen til jernbanesporet på samme høyde som jernbanen og som er ca 165 meter lang. Vollen i felt B4 er 2 meter høyere enn utendørs oppholdsareal. 5 Railway Traffic Noise Nordic Prediction Method, TemaNord 1996: /810579/va 16. mai 2006 Side 4 av 12

5 Tillegg 3: Som Tillegg 2, men uten gammelt industribygg i felt B2. Tillegg 4a/b: Støysonekart med skjermingstiltak for felt B1, B2 og B4. Tillegg 5: Skisser av snitt der skjermene inngår. I tillegg til støysonekartene er det er foretatt punktberegninger ved noen utvalgte punkter. Beregningspunktene er vist i støysonekartene. Beregningsresultatene er vist i Tabell 5. For skjermet situasjon er både L den og L 5AF beregnet. Tabell 5: Beregnet lydnivå i utvalgte punkter. Frittfeltsverdier (L den ) er oppgitt. Alle tall i dersom ikke annet er angitt Punkt ID/ FeltID Relativ høyde (m) Absolutt høyde (moh) L den uten skjermingstiltak Ref Tillegg 1 L den med skjermingstiltak, fase 1 Ref Tillegg 2 L den med skjermingstiltak, fase 2 Ref Tillegg 3 L den / L 5AF med skjermingstiltak, slutt Ref Tillegg 4a 1 / B1 2 7, / / 78 2 / B / / , / 78 3 / B1 5 12, / , / 83 4 / B / / / 78 5 / B / / 79 Maksimalnivå er kun vist for ferdig skjermet situasjon. Beregningene viser at krav til maksimalnivå generelt vil være dimensjonerende dersom soverom plasseres i fasaden som vender mot jernbanen. Krav til maksimalnivåer gjelder utenfor soveromsvindu om natten ved 10 hendelser eller flere. I henhold til NSBs rutetabeller for strekningen er det 11 passeringer av persontrafikk mellom kl 23 og 07. I tillegg kommer godstrafikk. 5. Kommentarer og konklusjon Utearealer: Med de foreslåtte skjermingstiltak beregnes tilfredsstillene lydnivåer på mesteparten av utearealene i høyde på 1,5 meter over bakkeplan og utenfor alle fasader i 1. etasje. Hvis soverom plasseres ved mest støyutsatte fasade vil krav til maksimalnivå bli dimensjonerende. Dette fordi det beregnes overskridelser av maksimalnivå ved de fleste fasader. Felt B1: Skjermingstiltakene beregnes å redusere lydnivået med opptil 10 ved fasader i høyere etasjer i felt B1. Det beregnes likevel overskridelser på ca 3 (L den ) utenfor de mest støyutsatte fasader i 2. og 3. etasje. Felt B3: I Felt B3 beregnes tilfredsstillende lydnivåer, også i uskjermet situasjon, så lenge det gamle industribygget i Felt B2 står. Selv om dette blir revet, beregnes kun en liten overskridelse av /810579/va 16. mai 2006 Side 5 av 12

6 L den. Med skjermingstiltak som er foreslått for ferdig fase, beregnes tilfredsstillende L den -nivåer utenfor alle etasjer i Felt B3. Felt B4: I Felt B4 beregnes tilfredsstillende L den -nivå i 1. etasje med foreslått støyvoll. Støyvollen forutsettes å være 2 meter høyere enn bakkenivå ved husene nærmest jernbanen. I 5 meters høyde over bakkeplan beregnes ingen skjermingseffekt av vollen ved mest støyutsatte fasade. Soverom og oppholdsrom bør derfor ikke vende mot jernbanen dersom husene får 2 etasjer. Generelt: Ved overskridelser av støykrav på balkong kan tett rekkverk eller innglassing benyttes som støyreduserende tiltak. I de tilfeller der lydkilden er i samme høyde som balkong, vil tett rekkverk ha liten effekt. Mulighet for tilgang til privat uteplass med tilfredsstillende lydnivå på bakkenivå bør vurderes som alternativt utendørs oppholdsareal. Ved overskridelser av støykrav utenfor fasade, anbefales gjennomgående leiligheter, slik at hver leilighet får en stille side. Soverom og andre støyømfintlige rom anbefales lagt mot stille side. Grunnet stor døgntrafikkorreksjon, beregnes 4 lavere ekvivalentnivå (L eq24h ) enn L den -nivå. Ekvivalentnivået vil derfor ligge godt under 60 ved alle fasader i alle felt, utenom mest støyutsatte fasade ved eventuell 2. etasje i bygg i felt B4. Ved normal glassandel vil det normalt være tilstrekkelig med vinduer og ventiler som har normale lydisolerende egenskaper, såfremt ikke soverom ligger på mest støyutsatte fasade. Dette bør kontrolleres når plantegninger foreligger. Vibrasjoner: Vibrasjoner fra jernbane er ikke vurdert i dette notatet. Det kan oppstå problemer med vibrasjoner fra jernbane når boligbygg plasseres så nær jernbanen som det vil bli gjort i feltene B1-B4. Dette vil imidlertid være avhengig av grunnforhold på stedet /810579/va 16. mai 2006 Side 6 av 12

7 T I L L E G G Tillegg 1: Støysonekart uten skjermingstiltak 1 2 B1 3 B2 5 B3 > 0.0 > 58.0 > B4 Figur 1: Støysonekart, L den, 1,5 meter over terreng uten skjermingstiltak /810579/va 16. mai 2006 Side 7 av 12

8 T I L L E G G Tillegg 2: Støysonekart med støyskjermingstiltak for felt B1 og B4 1 2 B1 3 B2 5 B3 > 0.0 > 58.0 > B4 Figur 2: Støysonekart, L den, 1,5 meter over terreng, med skjerm for felt B1 og B4. Gammelt industribygg skjermer for felt B /810579/va 16. mai 2006 Side 8 av 12

9 T I L L E G G Tillegg 3: Støysonekart uten gammelt industribygg i felt B2 1 2 B1 3 5 B3 B2 > 0.0 > 58.0 > B4 Figur 3: Støysonekart, L den, 1,5 meter over terreng, med skjermingstiltak for felt B1 og B4 og uten industribygg i felt B /810579/va 16. mai 2006 Side 9 av 12

10 T I L L E G G Tillegg 4a: Støysonekart med støyskjermingstiltak for felt B1, B2 og B4 1 2 Snitt 1 B1 3 B3 B2 5 B4 > 0.0 > 58.0 > 68.0 Snitt 2 Snitt 3 4 Figur 4: Støysonekart, L den 1,5 meter over terreng for skjermet situasjon. De grønne strekene viser snittene som er skissert i Tillegg /810579/va 16. mai 2006 Side 10 av 12

11 T I L L E G G Tillegg 4b: Alternativ skjermløsning 1 2 B1 3 5 B3 B2 B4 > 0.0 > 58.0 > Figur 5: Støysonekart, L den 1.5 meter over terreng for skjermet situasjon /810579/va 16. mai 2006 Side 11 av 12

12 T I L L E G G Tillegg 5: Skisser av snitt som illustrerer forslag til støyskjermer Jernbanen Høyde: 2,5 m 5 moh Figur 6: Snitt-1. Se figuren til Tillegg 4a. Her er det benyttet en 2,5 meter høy støyskjerm som er plassert 4 meter fra senterlinjen til jernbanen og fundamentert i samme høyde som jernbanen. Høyde: 11 moh Jernbanen Figur 7: Snitt 2. Se figuren til Tillegg 4a. Den delen av støyskjermen/støyvollen som ikke går langs jernbanen går opp til kote 11. Jernbanen ~30 m 15 moh 13 moh Figur 8 Snitt 3. Se figuren til Tillegg 4a. Støyvollen er representert som en skjerm. Støyvollens toppunkt forutsettes å være 2 meter høyere enn bakkenivå i felt B /810579/va 16. mai 2006 Side 12 av 12