Bergen tomteselskap AS. Boliger Dolvikbakken. Støyfaglig del til reguleringsplan.

Transkript

1 Bergen tomteselskap AS Boliger Dolvikbakken. Støyfaglig del til reguleringsplan.

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAKU Kunde: Bergen tomteselskap Sandra T. Thomassen Boliger Dolvikbakken. Støyfaglig del til reguleringsplan. Sammendrag: Sweco Norge har fått i av oppdrag av Bergen tomteselskap å beregne og vurdere støy fra vegtrafikk mot planlagte boliger på g.nr. 34 b.nr. 2 med flere på Søreide/Dolviken i Bergen kommune. Støyen er vurdert etter aktuelle kommuneplanbestemmelser for Bergen kommune. B Endringer på uteområde i nordøst. Mindre tekstjusteringer. A Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Frode Atterås Kontrollert av: Inge Hommedal Sign.: Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Edvard Falch / 9 Frode Atterås / 9

3 Innhold 1 Innledning Begreper Forutsetninger og metode Kriterier for støy T Kommuneplanen for Bergen kommune NS Beregnet utendørs støynivå Vurdert utendørs støy Referanser

4 1 Innledning Sweco Norge har fått i oppdrag av Bergen tomteselskap AS å beregne og vurdere støy fra vegtrafikk mot planlagte boliger på g.nr. 34 b.nr. 2 med flere på Søreide/Dolviken i Bergen kommune. Oversiktskart er vist i figuren under. Planlagte boliger Figur 1. Oversiktskart. Gul markør viser planlagte boliger. Kilde: Denne rapporten dekker den støyfaglige delen for reguleringsplanen for området. Videreført støyvurdering er nødvendig når endelige detaljer om bygningskropper, planløsninger etc. foreligger. COWI AS har utarbeidet en støyrapport 1 for dette området tidligere, og trafikkdata og støyberegningsmodell i CadnaA er hentet fra dette arbeidet. For utfyllende informasjon om beregningsmodellen, vises det til denne rapporten. Annet grunnlagsmateriale er mottatt fra ABO Plan & Arkitektur ved Arne Kristian Kolstad. 2 Begreper I rapporten benyttes følgende faglige begreper for støy: Døgnekvivalent støynivå L A,ekv,24h er gjennomsnittlig A-veid støynivå over et døgn. Ekvivalent støynivå L den er et døgnekvivalent støynivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. Maksimalt støynivå L 5AF : For vegtrafikk utendørs er maksimalt støynivå definert til det som overskrides av de 5 % mest støyende (tunge) kjøretøyene. I regelverket for innendørs støy er maksimalt støynivå definert som det absolutt høyeste støynivået, og en regner antallet overskridelser av dette. Maksimalt støynivå brukes til å vurdere risiko for søvnforstyrrelse der det er stor nattrafikk.

5 3 Forutsetninger og metode Det er planlagt 8 bygninger i form av rekkehus og blokker med totalt ca. 70 leiligheter. Bygningene har mellom 3 og 5 etasjer. Illustrasjonsplan over bygninger og lekeområder er vist i figur 2. Støyen ved fasade er beregnet 1,5 m over gulvflatenivå. Støy ved uteområder er beregnet 1,5 m over terreng, representativt for personer på marknivå. Det er tatt hensyn til 1. ordens refleksjoner fra andre bygninger. Som digitalt kartunderlag er det benyttet SOSI kart med 1 m koter, levert av oppdragsgiver. Trafikkdata for 2012 er gitt av Statens vegvesen 2. For prognoseåret 2023 er det lagt inn en trafikkøkning på 30 %. Det er benyttet dagens skilthastigheter og tungtrafikkandel for 2012 for prognoseåret 2023, se figur 3. En framtidig utbygging av byggetrinn 3 av Ringveg Vest er ikke tatt hensyn til. Dette ligger trolig år fram i tid, og vil gi en tydelig reduksjon i trafikkmengde og støynivå i nordre og vestre del av planområdet. Det er benyttet en døgnfordeling av trafikken som for riksveier: Dag (kl. 7-19): 75 %, kveld (kl.19-23): 15 %, natt (kl. 23-7): 10 %. Andre veier er vurdert som underordnet grunnet avstand og/eller trafikkmengde. Utendørs vegtrafikkstøy er beregnet etter gjeldende nordiske beregningsmetode 3 med CadnaA

6 Figur 2. Utsnitt av illustrasjonsplan (mai 2013).

7 12400/ /5 3800/5 5400/ /7 3900/ /7 100/ /7 80/4 8700/5 8700/5 7200/ / /5 Figur 3. Trafikktall for prognoseåret 2023 : ÅDT (kjøretøy/døgn) / Tungtrafikkandel (%). Skilthastighetene er vist med farger på veiene: Lys blå: km/t, turkis: 60 km/t, rosa: 80 km/t.

8 4 Kriterier for støy 4.1 T-1442 Miljøverndepartementets planretningslinje T anbefaler grenser for støynivå utenfor støyømfintlige rom i nye boliger. Støygrensene for vegtrafikk og bane er vist i tabell 1. Tabell 1: Anbefalte grenser for vegtrafikkstøy ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt i dba, frittfeltverdier. Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk (stue og soverom) Støynivå utenfor soverom, natt kl Veg L den = 55 db L 5AF =70 db De anbefalte støygrensene er også omtalt i T-1442 som nedre grense for gul sone der gul sone er et område hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres på vilkår av at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Den lokale planmyndigheten vil i noen tilfeller åpne for et kompromiss i grensene for utendørs støy - ved for eksempel å tillate bygging med én støybelastet side dersom leilighetene er gjennomgående og har en stille side der flere av de støyfølsomme rommene (soverom og stuer) ligger. T-1442 åpner eksplisitt for slike kompromisser på steder der det av ulike grunner er ønsket en høy arealutnyttelse. Dette er konkretisert i kommuneplanbestemmelsene i Bergen kommune. 4.2 Kommuneplanen for Bergen kommune For planlagte boliger 5 gjelder: Ved støynivå over L den = db for vegtrafikkstøy ved byggegrense kan det ikke bygges boliger uten at området samtidig skjermes slik at støynivået kommer under L den = db. Utendørs oppholdsareal for bolig skal ikke ha støynivå over L den = 55 db (L den = 58 db for bane). Privat uteplass kan ikke lages som vinterhage/innglasset balkong. I støyintervallet L den = 55 db (L den = db for bane) skal leilighetene være gjennomgående, og minst halvparten og minimum 1 av soverommene i hver boenhet ha vindu mot stille side, dvs. side som har støynivå L den = 55 db (L den = 58 db for bane) eller lavere. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon, og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares.

9 4.3 NS 8175 TEK, plan- og bygningslovens tekniske forskrift, har i en egen standard NS gitt grenser for tillatelig støy som kommer utenfra og belaster nye boliger innendørs og på uteplasser. NS8175 er samordnet med planretningslinje T Minstekravene i standarden er gitt i en egen lydklasse C. For det aktuelle prosjektet er disse minstekravene aktuelle: Krav til innendørs døgnekvivalent støynivå høyst 30 dba i oppholdsrom. Krav til innendørs maksimalt støynivå 45 dba i soverom dersom det er 10 eller flere hendelser over dette nivået om natta. Det er støynivået i L den som er dimensjonerende både for vegtrafikk og bane i denne saken. Krav til støynivå på uteplass skal ikke overstige nedre grenseverdi for gul sone i T Støykravene i lydklasse C innebærer at inntil 20 % av berørte personer i boliger kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. 5 Beregnet utendørs støynivå Det er forutsett tett skjerm mellom de tre blokkene i nord for å hindre at støyen slipper inn mellom blokkene. Skjermen går helt opp til toppen av bygningene. I tillegg er det forutsett støyskjerm med topp på kote,5 ved et av lekeområdene, se figur 5. Planområdet er støybelastet fra flere sider med støynivå opp mot L den = 71 db ved mest utsatte fasade. Som konsekvens av dette er bygninger og lekeområder utformet og plassert for å oppnå tilfredsstillende støyforhold (L den = 55 db eller lavere). Støynivå ved fasade for mest støyutsatte etasje er vist i figur 4. Alle leilighetene i alle blokkene får en «stille side». Støynivået er tydelig lavere enn grenseverdien, typisk 5 db for øverste etasje som er potensielt mest støyutsatt. Den «stille side» åpner opp for plassering av soverom og private terrasser. Figur 5 gir en 3D visning fra sør. Støynivå ved uteareal er vist i figur 6. Støynivået er tydelig lavere enn grenseverdien, hele 6-9 db lavere for store deler av området.

10 trebygdsvegen Eksisterende støyskjerm <=... < <=... Figur 4. Støynivået L den (db) ved fasade for mest støyutsatte etasje.

11 Figur 5. Støynivå ved fasade. Grønne punkter har tilfredsstillende støynivå og gule/røde punkter overskrider støygrensene L den = 55 db / L den = db.

12 Støyskjerm topp kote,5 trebygdsvegen Eksisterende støyskjerm <=... < <=... Figur 6. Støynivået L den (db) for uteområder i høyde 1,5 m over terreng - beregningsoppløsning 3 m x 3 m. Lekeområdene er vist med lilla polygoner.

13 6 Vurdert utendørs støy Beregningene viser at alle bygninger får en stille side og at alle lekeområdene får tilfredsstillende støynivå. Planløsningene må lages slik at minst halvparten av alle soverommene i hver leilighet har et vindu på stille side. Behov for solavskjerming eller kjøling må avklares for soverom (og stue) på støyutsatt side. Private terrasser må generelt legges til stille side. 6 av de 8 bygningene overskrider støygrensen L den = db med 2-6 db. I følge kommuneplanbestemmelsene kan ikke disse 6 boligene bygges uten at området samtidig skjermes slik at støynivået kommer under L den = db. I dette prosjektet taler følgende forhold for å dispensere fra dette punktet: Støyskjerming nær vei har liten eller ingen effekt da boligene ligger høyt i terrenget. Boligene ligger i umiddelbar nærhet til et kollektivknutepunkt. Prosjektet vil tilfredsstille alle andre kommuneplanbestemmelser for støy fullt ut. Støynivå ved «stille side» og store deler av felles uteområde er tydelig lavere enn støygrensen. Blant annet bruk av lange sammenhengende bygningskropper gjør at det oppnås støymessige kvaliteter i prosjektet, selv om støybelastningen på fasaden mot veien er høy. Dermed blir den praktiske konsekvensen av det høye støynivået mindre enn det for eksempel vil bli for et bolighus, mindre blokker eller mindre rekkehus. Bygningene er trekt ut mot ytterkanten av planområdet for å kunne benyttes som effektive støyskjermer. Dette gir store uteområder med tilfredsstillende støyforhold, danner en stille side på alle bygningene og gir en god utnyttelse av hele planområdet. Alternativt kunne man trekke bygningene inn mot sentrale deler av planområdet. Dette vil gitt en lavere støybelastning på den mest utsatte fasaden, men ville gitt mindre uteområder med tilfredsstillende støyforhold, dårligere utnyttelse av planområdet og dårligere støymessige kvaliteter. Denne rapporten dekker den støyfaglige delen for reguleringsplanen for området. Videreført støyvurdering er nødvendig når endelige detaljer om terreng, fasader og planløsninger foreligger. 7 Referanser 1 Dolvikbakken. Vegtrafikkstøy og skjermingstiltak. Rap-Ak01-1, revisjon Epost fra Ebrahimi Mahmoud i Statens vegvesen, Håndbok 064: Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Statens vegvesen Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, Kommuneplanen for Bergen kommune. Bestemmelser og retningslinjer , rev NS 8175 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge, 2012.