111/170 Lilandsvegen 14 C

Transkript

1 Kilde Akustikk AS Rapport /170 Lilandsvegen 14 C Støyvurdering for ByggProsjekt AS mai 10

2 Rapport sider Voss Versjon Vår ref VEDLEGG J-5 Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D doc Deres dato Arkiv Deres ref Sigurd Solberg TIL ByggProsjekt AS Postboks 53, Fantoft 5899 Bergen Att.: Roy G.Njåstad Tittel 111/170 Lilandsvegen 14 C Støyvurdering Sammendrag Det er beregnet støy fra flytrafikk til planlagt bolig på 111/170 Lilandsvegen 14 C i Bergen kommune. Den aktuelle tomta ligger i støysone 2. Det er angitt tiltak som gjør det mulig å få tilfredsstillende støynivå i alle rom for en 2016-prognose for Flesland flyplass. Med uteplass realisert som vinterhage vil det være mulig å tilfredsstille kravet om L den = 52 db på slik plass. Det er også angitt hvilke tiltak som er nødvendig dersom utbygger vil ta høyde for støyen som er prognosert for 2050 (situasjon med to rullebaner på Flesland). Dette er et utkast. Utarbeidet av Sigurd Solberg sigurd.solberg@kilde.no tlf Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Bernt Heggøy Sign. Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Voss Tvildesvegen 16D Telefon Voss kilde@kilde.no Telefaks NO MVA

3 INNHOLD 1. INNLEDNING BEGREPER FORUTSETNINGER OG STØYKRITERIER BEREGNING OG VURDERING AV STØY... 5 REFERANSER... 5 VEDLEGG... 6 A. Eventuell forsterkning av tak... 7

4 111/170 Lilandsvegen 14 C. Støyvurdering 1. INNLEDNING Kilde Akustikk har fått i oppdrag å vurdere støy fra flytrafikk til planlagt bolig på 111/170 Lilandsvegen 14 C i Bergen kommune. 2. BEGREPER I rapporten benyttes fire faglige begreper for støy: Døgnekvivalent støynivå (L A,ekv,24h ) er gjennomsnittlig støynivå over et døgn. Ekvivalent støynivå L den, er et døgnekvivalent støynivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. L night er et ekvivalentnivå for nattperioden Maksimalt støynivå (L 5AS ): For flytrafikk er maksimalt støynivå definert til det som overskrides av de 5% mest støyende flypasseringene. Dette er i praksis omtrent det samme som tidligere maksimalt flystøynivå MFN. Maksimalt støynivå brukes til å vurdere risiko for søvnforstyrrelse der det er stor nattrafikk. R w +C tr : oppgave av lydisolering mot vegtrafikkstøy for et bygningselement. For vinduer gjelder dataene for et komplett vindu med karm og ramme. 3. FORUTSETNINGER OG STØYKRITERIER Bergen kommune tillater etter nåværende kommuneplanbestemmelser 1 bygging i flystøysone 1. Den aktuelle tomta ligger i støysone 2. Bygningsloven stiller gjennom Teknisk forskrift og tilhørende NS krav til støy inne i og på minst én uteplass for støybelastede boliger. For støy fra utendørs kilder er innendørskravene generelt at: Støynivå i oppholdsrom ikke skal overskride L A,ekv, 24 h = 30 db Soverom skal ikke ha mer enn 10 overskridelser pr natt (23-07) av støynivå 45 db For flystøy spesielt er kravet at minst én uteplass skal ha støy lavere enn yttergrense for gul sone 3, eller L den =52 db. Den nyeste støykartlegging for Flesland flyplass 4 viser at den aktuelle tomta har frittfelt støynivå i en prognosesituasjon ca 10 år fram (utlagt som 2016 i flystøykartleggingen): Maksimalt støynivå, ca L 5AS = 75 db Ekvivalent støynivå L den =54 db Tomta ligger i gul sone jfr. Miljøverndepartementets støyretningslinje T Prognosesituasjonen 10 år fram legges vanligvis til grunn for vurdering i flystøy i byggesaker. For en 2050-prognose med to rullebaner er maksimalt støynivå 10 db høyere (L 5AS = 85 db), mens ekvivalent støynivå ligger 8 db høyere, L den =62 db. Tomta vil da ligge på grensen til rød sone. Rapport Side 4 av 7

5 111/170 Lilandsvegen 14 C. Støyvurdering Innendørs støynivå er beregnet etter gjeldende norske beregningsmetode 5. Nødvendig ytterveggsisolering for å etterleve kravene i NS8175 er også dimensjonert etter samme metode. Det forutsettes at bygningen utstyres med balansert ventilasjon. 4. BEREGNING OG VURDERING AV STØY Prognose 2016 Alle krav til innendørs støy blir tilfredsstilt dersom vinduer og dører i stuer og soverom velges med lydisolasjon R w +C tr = 31 db eller bedre, det vil si noe bedre enn standard vinduer. Dersom loftet skal tas i bruk som soverom, må takvinduene der også ha angitt lydisolasjon. For å tilfredsstille kravet til støynivå høyst Lden=52 db på uteplass, må en eventuell uteplass på vest- eller sørsiden av bygningen lages i form av vinterhage, med full innglassing (tak og alle sider). Dersom uteplass legges tett mot huset på østsiden, vil selve bygningen gi god nok skjerming. Prognose 2050 Dersom utbygger vil ta høyde for prognose 2050 ( 2 rullebaner), vil tilfredsstillelse av innendørs støykrav kreve betydelig mer omfattende tiltak: Vinduer må ha isolasjon R w +C tr = 37 db eller bedre. I stue holder det med R w +C tr = 37 db. Yttervegg må ha vindtetting som GU-gips (for 2016 kan eventuelt asfaltplate brukes). Taket må ha ekstra gips vindsperre over isolasjon og dessuten dobbelt gips i himling dersom loftet skal brukes til oppholdsrom. Sammendrag av beregningen av innendørs maksimalstøy, som dimensjonerer tiltak i soverommene, er vist i vedlegg. Alle innendørs krav etter støyprognose 2016 blir tilfredsstilt dersom balkongdør og vinduer i stue og soverom får lydkvalitet R w +C tr =35 db. Det har vært vanlig å dimensjonere isoleringstiltak for trafikkprognoser år fram, ikke etter langtidsprognoser (som for Flesland er laget for 2050). Uteplass må bygges som vinterhage samme hvor den plasseres. REFERANSER 1 Kommuneplanbestemmelser for Bergen, Bergen kommune, NS 8175 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge, 2.utgave Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, Støysonegrenser for Bergen lufthavn, Flesland etter retningslinje T-1442, SINTEF IKT, nov Isolering mot utendørs støy. Beregningsmetode og datasamling. NBI, Håndbok 47, Oslo, Rapport Side 5 av 7

6 VEDLEGG VEDLEGG J-5

7 A. Eventuell forsterkning av tak Dersom utbygger vil ta høyde for situasjonen i 2050 og loftet skal brukes til oppholdsrom, må varmt tak ha særlig utforming, se tekst. Rapport Side 7 av 7