Dokumentnummer: IUP-00-A-02708_03B Dato: Spikkestad stasjon Revisjon: 03B Byggeplan Side: 2 av 13

Transkript

1

2 Byggeplan Side: 2 av INDLEDNING SAMMENDRAG STØYREGELVERK DRIFTSFASE METODE OG FORUTSETNINGER BEREGNINGSMODELL TRAFIKKDATA BEREGNINGSRESULTATER KONKLUSION... 13

3 Byggeplan Side: 3 av INDLEDNING Fagnotatet beskriver støyforholdene ved Spikkestad stasjon i driftsfasen ved gjennomførelse av Alternativ 2C+ med senere endringer. Formålet med undersøkelsen er at identifisere om naboer til banen støyplages med nivåer over gjeldende støygrenser for togtrafikk.

4 Byggeplan Side: 4 av SAMMENDRAG Støyforholdene fra togdriften ved Spikkestad stasjon etter gjennomførelse av Alternativ 2C+ med senere endringer er belyst. Støyforholdene er beregnet etter gjeldende nordiske beregningsmetode, og viser at ingen naboer til banen støyplages med nivåer over gjeldende støygrense L den = 58 db gul sone.

5 Byggeplan Side: 5 av STØYREGELVERK Miljøverndepartementet har fastsatt retningslinjer for banestøy, bygge og anleggsvirksomhet i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjene legges til grunn ved: 1. Planlegging av ny støyømfintlig bebyggelse inntil støyende virksomhet. 2. Etablering av ny eller utvidet støyende virksomhet inntil eksisterende støyømfintlig bebyggelse. Prosjektet Spikkestad stastjon falder inn under punkt Driftsfase De veiledende støygrenser for banestøy i henhold til T-1442 er gitt i tabell 1. Tabell 1: Veiledende støygrense oppgitt som frittfeltsnivåer for banestøy. Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Bane L den = 58 db L 5AF = 75 db Ifølge [1] kan det maksimale støynivå beregnes som L 5AF eller L Amax med den begrunnelse at i de fleste tilfeller vil forskjellen mellom L 5AF og L Amax være liten. På grunn av beregningstekniske årsaker beregnes L Amax i prosjektet. T-1442 foreskriver at støy beregnes å kartfestes med en inndeling i to støysoner: Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyufølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndelingene er gitt i tabell 2. Tabell 2: Støysoneinndeling oppgitt som frittfeltsnivåer i T Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. Sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå, natt kl Gul L den = 58 db L 5AF = 75 db Rød L den = 68 db L 5AF = 90 db 1 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Miljøverndepartementet

6 Byggeplan Side: 6 av METODE OG FORUTSETNINGER 4.1 Beregningsmodell Støy fra banetrafikken ved Spikkestad stasjon beregnes som årsmidlede støynivå L den og maksimalnivå L Amax. Den mest støyende togtype ved togtypens maksimale hastighet anvendes til beregning av L Amax. Beregningene utføres etter gjeldende nordiske beregningsmetode [2] i programverktøyet SoundPLAN 7.0 oppdatert den 14. juli Beregningsmodellen er tredimensjonal og omfatter Spikkestads stasjon samt nærområde. I hovedtrekk består modellen av terreng, bygningsmasse, fremtidig sporbane, nye perronger, banetrafikk jevnfør tabell 3 og andre objekter, som er relevante for luftoverført støy. Oppdraget er løst på grunnlag av digitale kart tilsendt fra Jernbaneverket. 4.2 Trafikkdata Underlagsdata for togtrafikk på Spikkestad stasjon er basert på trafikken ved Heggedal stasjon [3]. Togtyper og årsmidlet antall togmeter i de forskjellige døgnperioder er vist i tabell 3. Tabell 3: Trafikkdata ved Spikkestad stastjon. Togenes maksimallengde er 211 m. Alle tog kjører inn på spor 1. Trafikktall Spikkestad antall togmeter Togtype Dag kl Kveld kl Nat kl BM BM Togtypene BM 69 og BM 72 har forskjellige støyspektre, hvorfor der i støyberegningene er tatt hensyn til dette. Støyspektrene fremgår av tabell 4. Tabell 4: Støyspektre for BM 69 og BM 72 spesifisert i [3]. Togparametre for BM 69 og BM 72 Frekvens [Hz] BM 69 BM 72 a b a b Railway Traffic noise Nordic Prediction Method. Tema Nord 1996:524, Nordisk Ministerråd, Købehavn. 3 Støyberegning togtrafikk Heggedal stasjon, , Asplan Viak.

7 Byggeplan Side: 7 av 13 Togenes hastigheter avhenger av signalanlegget, der skal sikre at togene er bremset ned til 0 km/t ved S-merket. Den typiske nedbremsning skjer med 0,6 m/s 2 og starter ved 50 km/t. Nedbremsningskurven fremgår av figur Hastighet [km/t] Nedbremsningskurve Avstand [m] Figur 1 Nedbremsningskurve for tog ved Spikkestad stasjon. I avstanden 160 m før S-merket er støyberegningene utført med en gjennomsnittlig hastighet på 25 km/t jevnfør figur 1. I avstander større enn 160 m er den gjennomsnittlige hastigheten satt til 50 km/t.

8 Byggeplan Side: 8 av BEREGNINGSRESULTATER Beregningsresultatene foreligger som støykart, der viser støyens uttredelse omkring banen. Støykartene viser årsmidlede støynivåer for L den i høyden 2 m og 4 m over bakken. Ved beregning av støykartene inngår fasaderefleksjon. Nivået i støykartene ved den enkelte eiendom kan derfor være op til 3 db for høy, og er ikke direkte sammenlignelig med grenseverdiene presentert i tabell 2. Der er beregnet årsmidlede støynivåer for følgende situasjoner: Kart 1: støy(l den ) fra togtrafikk etter gjennomførelse av Alternativ 2C+ med senere endringer, 2 m over bakken. Kart 3: støy(l den ) fra togtrafikk etter gjennomførelse av Alternativ 2C+ med senere endringer, 4 m over bakken. Støyens maksimalnivå L Amax er beregnet for BM 69, da denne i forhold til BM 72 giver det høyeste maksimalnivå. Dog er kravet til maksimalt støynivå ikke oppfylt på Spikkestad stasjon, da antallet av å toge i nattperioden er langt under 10 hendelser pr. nat. Der er beregnet maksimalnivåer for følgende situasjoner: Kart 2: støy(l Amax ) fra togtrafikk etter gjennomførelse av Alternativ 2C+ med senere endringer, 2 m over bakken. Kart 4: støy(l Amax ) fra togtrafikk etter gjennomførelse av Alternativ 2C+ med senere endringer, 4 m over bakken.

9 Byggeplan Side: 9 av 13

10 Byggeplan Side: 10 av 13

11 Byggeplan Side: 11 av 13

12 Byggeplan Side: 12 av 13

13 Byggeplan Side: 13 av KONKLUSION På bakgrunn av beregningsresultatene, støykart 1-2, er der ingen naboer til banen der støyplages med nivåer over gjeldende støygrenser. Togdriften ved gjennomførelsen av Alternativ 2C+ med senere endringer vil således ikke medføre overskridelser av støygrenser ved naboer til banen.