Lokalklima, Vindholmen, Arendal.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokalklima, Vindholmen, Arendal."

Transkript

1 Lokalklima, Vindholmen, Arendal. Beregninger av lokale vindforhold og vindkomfort Versjon 1 1

2 Tittel Lokalklima, Vindholmen, Arendal. Oppdragsgiver Arendal Fossekompani ASA Oppdragsgivers kontaktperson Torkil Mogstad Vårt prosjektnummer Skrevet av Erik Berge Kontrollert av Lisbet Rake Zeiffert Fotos og illustrasjoner Erik Berge, Everyday, Sted og ALL Dato Sist revidert AS Civitas 2017 By-, miljø- og samfunnsplanlegging 2

3 Forord Som en del av utviklingen av området Vindholmen ved Arendal er det utført beregninger av lokale vindforhold, vindkomfort og turbulens. Resultatene er anvendt for å vurdere gode løsninger for utearealene. Oppdraget er utført for Arendal Fossekompani ASA i samarbeid med Stærk & Co AS. Kontaktpersoner hos Arendal Fossekompani ASA har vært Torkil Mogstad og i Stærk & Co AS Lisbet Rake Zeiffert. Arbeidet er også utført i samarbeid med Lin Skaufel i Everyday APS og Kasper Lorentzen atelier - lorentzen - langkilde. 3

4 Innhold Forord... 3 Innhold... 4 Sammendrag Bakgrunn Vindmodellering og grunnlagsdata Vindforhold rundt bygninger Vindkomfort Beskrivelse av vindmodellen Grunnlagsdata Terrengdata og 3-D modell av bygninger Vinddata for Vindholmen Resultater fra beregningene Vindkomfort sittegrupper Vindkomfort gående Vindkomfort fotgjengere til og fra arbeidet Potensielt farlige vindforhold Barnehagen Midlere vindhastigheter og turbulens Diskusjon av vindutsatte områder og forslag til vindskjermende tiltak Referanser Vedlegg 1. Midlere vindhastighet og turbulens Vedlegg 2. Beskrivelse av vindmodellen UrbaWind

5 Sammendrag Det utført en lokalklimaanalyse for utviklingen av Vindholmen, Arendal. Hovedvekten av arbeidet har vært på lokale vindforhold og vindkomfort. De viktigste resultatene fra arbeidet er: Vindholmen er noe eksponert for vind fra Tromøysundet. Vinddata viser at de hyppigste vindretningene er vestsørvest (VSV) og nordnordøst (NNØ). De høyeste vindhastighetene er for vind fra retningene VSV, SSV, V og ØNØ. Om ettermiddagen i sommerhalvåret dominerer vindretningen SSV. Beregningene viser at den foreslåtte boligutviklingen gir god skjerming for vinden og mange områder med god vindkomfort. Dette skyldes blant annet kombinasjoner av langs- og tversgående bygninger i forhold til hovedvindretningene som skaper skjermede uteoppholdsrom. Enkelte områder er imidlertid vindutsatte. Dette gjelder særlig arealene ut mot sjøsiden. Beregningene viser også potensielle vindtunnelleffekter. Vindkomfort sittegrupper ute: Beregningene viser god vindkomfort for sittegrupper innenfor gårdsrommene i Bryggehusene 2 og 9 og i hovedgaten mellom Bjerghusene og Bryggehusene. Gårdsrommene i Bryggehusene 5 og 10, gaterommene mellom Bryggehusene og arealene ved Havnehusene er noe mer utsatt. På utsiden av bebyggelsen er det redusert vindkomfort for sittegrupper de fleste stedene og ved etablering av sittegrupper i disse områdene anbefales vindskjermende tiltak. Vindkomfort gående fotgjengere: For gående fotgjengere er det god vindkomfort de fleste stedene innenfor bebyggelsen. Men for de mest vindeksponerte arealene rundt høyhuset lengst sørvest i Havnehusene 1, på nordsiden av høyhuset i retning Løkholmen, og på sørøstsiden av bygningene som vender ut mot Tromøysundet er det redusert vindkomfort for gående fotgjengere. 5

6 Øst- vestpassasjen mellom Havnehusene 1 og Bryggehusene 2, og passasjen fra sør inn mot Bryggehusene 9 har også redusert vindkomfort for gående og kan være utsatt for vindtunneleffekter. Vindskjermende tiltak: Valg av vindskjermende tiltak bør gjøres i forhold til hvilken type aktivitet som planlegges i utearealene: For sittegrupper ute vil levegger av vegetasjon eller fast materiale være effektive. Områder der skjerming for sittegrupper anbefales er angitt med blå ringer i Figur 0-1. Dette er bla for gårdsrommene i Bryggehusene 5 og 10, i gaterommene mellom Bryggehusene 2 og 5, 5 og 9, og 9 og 10 og i de indre delene av Havnehusene. For å bryte ned vinden i fotgjengerområder vil det være effektivt med vegetasjon i flere sjikt vertikalt, og i «sikk-sakk» mønster horisontalt. Områder der skjerming anbefales for fotgjengere er vist med gule ringer i Figur 0-1. Skjerming vil være effektivt på begge sider av passasjen som ligger rett inntil Høyhuset lengst sørvest i Havnehusene, øst-vest passasjen mellom Havnehusene og Bryggehusene 2 og passasjen fra sør inn mot Bryggehusene 9. I tillegg anbefales skjerming lengst sørvest i Havnehusene 3, på Løkholmen og for hushjørnene som vender ut mot Tromøysundet. Figur 0-1. Områder der vindskjermende tiltak for sittegrupper anbefales er markert med blå ringer, mens områder der vindskjermende tiltak for gående fotgjengere anbefales er markert med gule ringer. Illustrasjon hentet fra "Hovedgrep Bryggebyen Vindholmen" Everyday/ALL/Sted. 6

7 1 Bakgrunn Området Vindholmen i Arendal skal utvikles til et attraktivt bolig- og næringsområde (se planprogram for områdeplan for Vindholmen av ). I utviklingen av utearealer er det viktig å hensynta lokalklimaet, sørge for gode solforhold, god vindkomfort og god temperaturkomfort slik at utearealene blir attraktive. Vindholmen ligger noe eksponert til for vind fra Tromøysundet (se Figur 1-1). Dette gjelder særlig vindretningen sørvest langs Tromøysundet. Mot sør ligger Tromøya (ca. 3.5 km bred) som skjermer for vind fra Skagerak. Mot nord og nordøst er det høydedrag på opp mot m som vil skjerme Vindholmen for vind fra disse retningene. Den planlagte bygningsstrukturen vil påvirke vinden lokalt og dermed også utekomforten innenfor planområdet. En detaljert analyse av vindforholdene innenfor utbyggingen er viktig for å plassere bygningene optimalt og for å avgjøre hvor det er viktig med avbøtende tiltak. Vi har i dette arbeidet derfor analysert konsekvensene utbyggingen vil ha for de lokale vindforholdene. Figur 1-1. Planområdet Vindholmen er markert med sirkelen. Figuren er hentet fra Norgeskart. Den planlagte utbyggingen av Vindholmen består av en forholdsvis tett bygningsstruktur med høyder fra ca. 8 m til ca. 30 m (se Figur 1-2). Det må forventes at lokalklimaet vil variere over korte avstander på grunn av lokale variasjoner i vind- og solforhold. Uønskede vindeffekter kan 7

8 forekomme i nærheten av bygninger, passasjer mellom bygninger og på hushjørner. I dette arbeidet er det derfor benyttet 3-D vindberegninger slik at det har vært mulig å studere vindforholdene i detalj i gater, gårdsrom og rundt bygningene. En viktig suksessfaktor for utviklingen av utearealene er et attraktivt lokalklima slik at folk ønsker å oppholde og bevege seg der. Vindberegningene vil danne grunnlag for forslag til tiltak for å oppnå god vindkomfort og anbefalinger for bruken av utearealene. Figur 1-2. Vindholmen med ny bebyggelsesstruktur og terreng sett fra sørvest. 8

9 2 Vindmodellering og grunnlagsdata 2.1 Vindforhold rundt bygninger Bygninger vil generelt ha en oppbremsende effekt på vinden. Samtidig vil bygninger lokalt kunne styre vinden og gi vindforsterkning. Til større bygningene er til større effekt vil de kunne ha på vinden nær bakken. I Figur 2-1 har vi vist en skisse av vindforholdene rundt en bygning. Vindhastigheten øker med høyden over bakken slik som vist i vindprofilet. Når vinden strømmer mot en bygning vil retningen på luftstrømmen endres og vinden vil akselereres over toppen eller rundt hjørnene på huset. Vind vinkelrett mot en fasade vil presses ned mot bakken fra ca. 2/3 høyde og nedenfor (Figur 2-1). Vind som treffer over denne høyden vil akselereres over hustaket. Vind som trekkes ned langs en fasade vil ha høyere hastighet enn vinden ved bakken siden vindhastigheten øker med høyden. Figur 2-1. Skisse av vind og turbulens rundt en bygning. Vindforsterkningen rundt hushjørner ved bakken kan typisk være på % i forhold til vindhastigheten lengre ut fra bygget. På lesiden av bygninger vil vindhastighetene bli lavere, men turbulens med vindkast kan forekomme. Arealer mellom bygninger eller langs rekker av bygninger, som er orientert i samme retning som vindretningen, vil også gi vindforsterkninger, mens hus og husrekker på tvers av vinden vil kunne skape lunere uteoppholdsrom. Åpninger og passasjer gjennom 9

10 bygninger kan gi opphav til vindtunneler. Vegetasjon virker bremsende på vind og beplanting er viktig for å skape god vindkomfort. Plassering og orientering av bygninger, rekker av bygninger og vegetasjon er derfor av stor betydning for hvordan vindkomforten vil bli innenfor et område. 2.2 Vindkomfort Når vindkomfort skal vurderes, er det viktig å ta hensyn til at den vil oppleves forskjellig avhengig av uteaktivitet og oppholdsrom. Eksempelvis vil en vindhastighet kunne oppfattes som uakseptabel når man sitter ute og spiser, mens samme vindhastighet oppfattes som akseptabel når man beveger seg til og fra en bygning. Det er utarbeidet ulike klassifiseringer av komfort knyttet til vindhastighet (se Janssen m. fl for en sammenligning av ulike vindkomfortklassifiseringer). Felles for vindkomfortklassifiseringer er at de gir grenser for hvilke vindhastigheter som anbefales for ulike typer uteaktiviteter. I kombinasjon med detaljerte vindberegninger (evt. vindtunnelstudier) og lokal vindstatistikk kan lokal vindkomfort kvantifiseres. I dette arbeidet har vi utnyttet Lawsons vindkomfortkriterier (Lawson, 1978), en anerkjent internasjonalt klassifisering av vindkomfort. Komfortkriteriene vi har benyttet er vist i Tabell 2-1. Hastighetene i tabellen er referert til 2 m høyde over bakken. Vi ser at Lawsons kriterier gir prosentvis andel av tiden over en viss vindstyrke som antas som «akseptabelt» for et gitt oppholdsrom eller aktivitet. Eksempelvis antas det som akseptabelt at vindhastigheten er over 3.5 m/s inntil 4 % av tiden for utearealer for sittegrupper, mens det er akseptabelt at vindhastigheten er over 5.5 m/s inntil 6 % av tiden for fotgjengerområder. Tabell 2-1. Lawsons komfortkriterier. Oppholdsrom/Aktivitet Akseptabelt Utearealer for sittegrupper Inngangspartier for bygninger Fotgjengerområder for stående Fotgjengerområder Fotgjengere til og fra arbeidet Veier og parkeringsplasser 4 % > 3.5 m/s 4 % > 3.5 m/s 6 % > 3.5 m/s 6 % > 5.5 m/s 2 % > 8.0 m/s 2 % > 10.5 m/s Vindkomfortkriteriene kombineres med resultater fra 3-D vindberegninger. Grunnlaget for vindberegningene er terrengdata, 3-D 10

11 modell av bygninger og meteorologiske bakgrunnsdata. Disse dataene kombineres i en vindmodell med høy tetthet av beregningspunkter rundt bygninger og nær bakken. En nærmere beskrivelse av datagrunnlaget for vindmodellen er gitt i det neste kapitelet. Merk at vindkomfort utarbeidet slik som skissert ovenfor, må sees på som veiledende. Det vil være usikkerheter knyttet til beregninger av lokal vindkomfort som skyldes usikkerheter i lokale vindberegninger, lokal vindstatistikk, vindkomfortkriterier og hvordan enkeltindivider oppfatter komfort knyttet vind. 2.3 Beskrivelse av vindmodellen Beregningsområdet og oppsettet av modellen er vist i Figur 2-2. Det er benyttet 1 m avstand mellom beregningspunktene og vindberegningene er utført for 12 vindretninger (N, NNØ, ØNØ osv.). Det er anvendt ca. 7 millioner beregningspunkter for hver retning. Utenfor bygningene er oppbremsingen av vinden mot bakken representert ved hjelp av overflateruhet. En overflateruhet tilsvarende skog og boligområder er benyttet mot nordvest til nordøst, mens en lavere ruhet er benyttet ut mot vannflatene. En kort beskrivelse av vindmodellen, UrbaWind, som er benyttet i beregningene, er gitt i Kapittel 6, Vedlegg 2. Figur 2-2. Modelloppsett med bygninger og terreng. Resultater av vindberegningene er hentet ut fra rødt område. x og y peker mot henholdsvis øst og nord. 11

12 Det er ikke lagt inn vegetasjon/grøntarealer i vindmodellen. Vegetasjonen vil lokalt kunne bremse og lede vinden slik at vegetasjon vil være viktig i forhold til å redusere vindhastigheter og forbedre vindkomfort. Forslag til vindskjermende tiltak er diskutert i kapittel 4. Når konkrete forslag til utforming av vegetasjon og andre typer vindskjermer er utarbeidet kan disse legges inn og evalueres i vindmodellen. 2.4 Grunnlagsdata Terrengdata og 3-D modell av bygninger Terrengdata og 3-D modell av bygningene er levert av Kaspar Lorentzen, All Architects. Civitas AS har testet terreng og bygningsdata i vindmodellen, og utført justeringer av bygningene og terreng der dette har vært nødvendig. Vinddata for Vindholmen Vinddata for området ved Vindholmen er gjort tilgjengelig fra vindkart for Norge og dataene er levert av Kjeller Vindteknikk AS. Vindataene fra vindkart for Norge er hentet fra en modellberegning med 1 km avstand mellom hvert beregningspunkt i horisontal retning. Retningsfordeling er vist i Figur 2-3. Hastighetsfordelingen er også gitt for hver retning. Merk at hastighetsklassene følger vindkomfortklassene fra Tabell 2-1. De dominerende vindretningene sett over hele året er VSV (16 %), NNØ (14 %), SSV (12 %) og ØNØ (10 %). I vinterhalvåret (oktober-mars) dominerer retningene VSV og NNØ mer enn ellers i året, mens i sommerhalvåret (april - september) er retningene SSV og ØNØ mer markante i tillegg til VSV og NNØ. Vindhastigheter over 8.0 m/s i 10 m høyde inntreffer først og fremst for retningene S, SSV, VSV, ØNØ. Vindhastigheter over 10 m/s er sjeldne. Vi har også vist vindrosen for tidsrommet kl. 16 til 20 i sommerhalvåret da det kan forventes stor aktivitet i utearealene. For denne perioden dominerer retningen SSV (24 %), S (18 %) og ØNØ (16 %), mens de høyeste vindhastighetene er knyttet til retningene SSV, VSV, V og ØNØ. I dette tidsrommet forventes mye uteaktivitet og god vindkomfort kan være viktigere på denne tiden av døgnet og året sammenlignet med andre perioder. Vindstatistikk er lagt inn i 100 m høyde i vindmodellen slik at modellen selv kan beregne de lokale vindforhold ved bakken innenfor bebyggelsen. Vindforholdene i 100 m er også basert på data fra vindkartet. 12

13 Figur 2-3. Bakgrunns vindforhold for Vindholmen i 10 m høyde over bakken. Vindrose for hele året (øverst til venstre), vinterhalvåret (øverst til høyre), sommerhalvåret (nederst til venstre) og sommerhalvåret mellom kl. 16 og 20 (nederst til høyre). Hastighetsfordelingen (m/s) i henhold til fargeskalaen er gitt for hver vindretning. Data levert av Kjeller Vindteknikk AS. 13

14 3 Resultater fra beregningene I dette kapittelet har vi presentert beregninger av vindkomfort vurdert i forhold til kriteriene gitt i Tabell 2-1. For sittegrupper, inngangspartier og stående fotgjengere har vi beregnet den andelen av tiden (i prosent) når vindhastigheten er større enn 3.5 m/s. Vindkomfort for gående fotgjengere er vurdert i forhold til den andelen av tiden (i prosent) når vindhastigheten er større enn 5.5 m/s, mens vindkomfort for fotgjengere til og fra arbeid er vurdert i forhold til 8.0 m/s. Vi har fokusert på resultater basert på statistikk for hele året og for ettermiddagen om sommeren (kl ) for sittegrupper, mens for gående og fotgjengere til og fra arbeidet har vi vurdert statistikk for hele året og vinterhalvåret. Det er også lagt vekk på å vurdere potensielle vindtunneleffekter mellom bygninger og i passasjer. Presentasjon av midlere vindhastigheter og turbulens er gitt i kapittel 5. For å lette diskusjonen benytter vi nummereringen av de ulike kvartalene vist Figur 3-1. Figur 3-1. Inndeling av Vindholmen i ulike soner. Illustrasjon hentet fra "Hovedgrep Bryggebyen Vindholmen" Everyday/ALL/Sted. 14

15 3.1 Vindkomfort sittegrupper Figur 3-2 viser beregninger av vindkomfort for sittegrupper basert på vinddata for hele året og for perioden kl om sommeren. Vindkomfortkriteriet (vindhastighet større enn 3.5 m/s) gjelder også for inngangspartier og stående fotgjengere (se Tabell 2-1). Lilla representerer arealer med god vindkomfort. For stående fotgjengere viser turkis farge også god vindkomfort. Særlig for de oransje og brune områdene er vindkomforten ugunstig hvis ikke vindskjermende tiltak gjøres (se kapittel 3.7). Vi ser at utbyggingen gir en effektiv skjerming mot vinden mange steder og skaper god vindkomfort i gate- og gårdsrom et stykke inn fra ytterkanten av bebyggelsen. Øst/vest strøket mellom områdene 2,5,9 og 10, og 6,7,13 og 8 har god vindkomfort. Det samme gjelder gårdsrommet ved Bryggehusene 2 og 9. Gårdsrommene ved 5 og 10 er litt mer utsatt. Dette er også tilfelle for gaterommene fra vest, sør og øst inn mot bebyggelsen. Arealene ved Havnehusene 1 og 3 har også ugunstig vindkomfort i forhold til sittegrupper. Bygningsstrukturen er noe endret i siste versjon av planforslaget ved barnehagen lengst nordvest i Havnehusene 3. En diskusjon av hva dette betyr for barnehagen er gitt i kapittel 3.5. Det er forholdsvis liten forskjell mellom beregningene basert på vinddata for hele året og for sommerperioden kl Men arealene med ugunstig vindkomfort er generelt litt mindre om ettermiddagen sommerstid. 3.2 Vindkomfort gående I Figur 3-3 presenteres vindkomfort for gående fotgjengere basert på data for henholdsvis hele året og for vinterhalvåret. Vindkravet er høyere for gående enn for sittende og vi finner områder med god vindkomfort (lilla arealer) de fleste stedene innenfor planområdet. Arealene med ugunstig vindkomfort (brune, gule grønne og blå) har litt større utbredelse om vinteren enn i gjennomsnitt for hele året. De mest vindutsatte arealene er på ytterkanten av bygningen lengst sør ut mot vannet i områdene 1, 2, 5 9, 10 og 11 og lengst vest i områdene 1 og 3. Det er særlig områdene på nordsiden av høyhuset lengst sørvest i område 1 som er utsatt. Sørsiden av dette huset er noe mindre utsatt fordi bygningen på sørsiden delvis sperrer for gjennomstrømning av luften. Øst-vest passasjen mellom Havnehusene 1 og Bryggehusene 2 har også ugunstig vindkomfort for gående, særlig om vinteren. Vindtunneleffekter kan ikke utelukkes her. Særlig om vinteren ser vi også noen utfordringer i 15

16 åpningen mellom bygningene lengst sør i område 9 og lengst vest i område 3, sørvest for barnehagen. Løkholmen, friluftsområdet vest for område 3, har også redusert vindkomfort i forhold til gående fotgjengere. 3.3 Vindkomfort fotgjengere til og fra arbeidet For fotgjengere til og fra arbeidet er kravet at vindhastigheter over 8 m/s maksimal kan inntreffe 2 % av tiden (se Tabell 2-1). I Figur 3-4 har vi vist beregninger i forhold til dette kravet for hele året og for vinterhalvåret. Hovedadkomst for fotgjengere til og fra arbeidet er i området mellom 4,6,7,13,8 og 3,2,5,9,10. Beregningene viser her at alle områdene er lilla og har god vindkomfort. 3.4 Potensielt farlige vindforhold Den Nederlandske vindstandarden NEN 8100 (2006) gir en definisjon av når farlige vindforhold kan oppstå innenfor et boligområde. For en nærmere diskusjon av NEN 8100 se Jansen m.fl. (2012). Grensen for farlige vindforhold i fotgjengerhøyde (ca. 2 m høyde over bakken) er satt til 15 m/s. Ved en hyppighet lavere enn 0.05 % i løpet av et år, tilsvarende ca. 4 timer, ansees vindforholdene å være ufarlige. For en hyppighet mellom 0.05 og 0.3 % (tilsvarende ca. 4 til 26 timer av året) antas dette å gi en begrenset risiko. Når hyppigheten av vindhastighet over 15 m/s er større enn 0.3 % ansees dette som farlige vindforhold. Vindhastigheter refereres vanligvis til 10 m høyde over bakken. En vindhastighet på 15 m/s i 2 m høyde vil typisk kunne tilsvare m/s i 10 m høyde avhengig av ruheten langs bakken. Vindhastigheter mellom 20.8 m/s og 24.4 m/s i 10 m høyde er, ifølge Beauforts vindskala, liten storm. Vi har kombinert vindberegningene med denne vindstandarden og finner ingen steder innenfor planområdet der det forventes farlige vindforhold eller en begrenset risiko for farlige vindforhold. 16

17 Vindkomfort: V > 3.5 m/s (%), sittegrupper ute Data for hele året Vindkomfort: V > 3.5 m/s (%), sittegrupper ute Sommer kl Figur 3-2. Vindkomfort i 2 m høyde over bakken for stort område gitt som andel av tiden i % der vindhastigheten er større enn 3.5 m/s. Data representerer hele året (øverste figur) og sommerhalvåret kl (nederste figur). 17

18 Vindkomfort: V > 5.5 m/s (%), gående fotgjengere Data for hele året Vindkomfort: V > 5.5 m/s (%), gående fotgjengere Vinter Figur 3-3. Vindkomfort i 2 m høyde over bakken for stort område gitt som andel av tiden i % der vindhastigheten er større enn 3.5 m/s. Data representerer hele året (øverste figur) og vinterhalvåret (nederste figur). 18

19 Vindkomfort: V > 8.0 m/s (%), fotgjengere til og fra arbeid Data for hele året Vindkomfort: V > 8.0 m/s (%), fotgjengere til og fra arbeid Vinter Figur 3-4. Vindkomfort i 2 m høyde over bakken for stort område gitt som andel av tiden i % der vindhastigheten er større enn 8.0 m/s. Data representerer hele året (øverste figur) og vinterhalvåret (nederste figur). 19

20 3.5 Barnehagen I den siste versjonen av planforslaget er det gjort noen mindre endringer i bygningsmassen i området ved barnehagen sammenlignet med den versjonen som er anvendt i beregningene. Vi har vurdert at disse endringene er såpass små at en ny beregning ikke har vært nødvendig. Området med endringer er markert i Figur 3-5. Se ellers Figur 1-2 for en sammenligning med den versjonen som er brukt i modellberegningene. Figurene viser at de tre midterste bygningene som danner en hestesko, er dreiet ca. 90 grader fra å være orientert mot sørvest (Figur 1-2) til å være orientert mot nordvest (Figur 3-5). Vindberegningene viser at gårdsrommet inne i hesteskoen har god vindkomfort både for sittegrupper og gående (Figur 3-2 og Figur 3-3). Vindkomforten i gårdsrommet vil trolig være like god etter en dreining mot nordvest. Beregningene viser også at det mest vindutsatte området ved barnehagen er mot huset på sørvestsiden ut mot sjøen. Den foreslåtte endringen i bygningene på innsiden forventes i liten grad å påvirke dette. Heller ikke på nordøstsiden av bygningene forventes store endringer i vindforholdene ut fra den nye løsningen for barnehagen. Endringer i bygningene Figur 3-5. Område med bygningsmessige endringer ved barnehagen i forhold til bygningene anvendt i vindberegningene. Illustrasjon hentet fra "Hovedgrep Bryggebyen Vindholmen" Everyday/ALL/Sted. 3.6 Midlere vindhastigheter og turbulens I kapittel 5, Vedlegg 1, er figurer av årsmiddelvind og turbulens for vindretningene VSV og NNØ vist. Vi ser at midlere vindhastigheter varierer fra under 0.5 m/s for de luneste områdene til over 3.0 m/s i arealene utenfor planområdet. De høyeste vindhastighetene sees i høydedragene på nordsiden av vindholmen og utover i Tromøysundet. 20

21 Turbulens er når vinden veksler mye både i retning og styrke, og turbulens kan gi opphav til redusert utekomfort. Selv om middelvinden er lav i et område kan det være utsatt for turbulens. Vi har derfor vist turbulensnivåene for hovedvindretningene VSV og NNØ. Vi ser at noen av de vindutsatte hushjørnene med ugunstig vindkomfort også er utsatt for turbulens. Dette vil kunne redusere vindkomforten ytterligere på disse stedene. Det er også noe turbulens i gårdsrommene 2,5,9,10,11 og 12 ved vind fra VSV. For NNØ vind er gårdsrommene 9 og 10 mest utsatt. Gårdsrom som i utgangspunktet har god vindkomfort i forhold til sittegrupper kan dermed få noe redusert utekomfort pga turbulensen. 3.7 Diskusjon av vindutsatte områder og forslag til vindskjermende tiltak. I vurderingene av vindforhold og tiltak for Vindholmen har vi hatt spesiell fokus på noen utvalgte områder. Disse områdene er markert i Figur 3-6 fra A til K. Utgangspunktet for valget av områdene er vindkomfort i forhold til fotgjengere vinterstid. Vindskjermende tiltak er diskutert for de utvalgte områdene. Det er viktig at vindskjermende tiltak sees i sammenheng med hvilken aktivitet som forventes på stedet, om det er sittearealer eller fotgjengerarealer siden vindkomfortkriteriene avhenger av dette. Vegetasjon/trær/vindskjermer vil dempe, men også styre vinden. Eksempelvis vil trær med kroner et stykke over bakken kunne presse vinden ned og dermed gi forsterket vind i gateplan. Kombinasjon av høy og lav vegetasjon i flere sjikt gir ofte den beste vinddempende effekten. Vegetasjon, gjerne i «sikk-sakk» mønster horisontal, vil også være effektivt for å bryte ned vinden. Avrunding av hushjørner kan også redusere vindforsterkning og turbulens tett inntil bygninger. Videre bør inngangspartier felles inn og ha takutspring. Nedenfor er det knyttet en kort kommentar/diskusjon til hvert av fokusområdene i Figur 3-6, samt forslag til vindskjermende tiltak A. Den høye bygningen ytterst mot sørvest gir noe vindforsterkning særlig på nordsiden. Områdene på østsiden blir liggende i le, men kan bli utsatt for noe turbulens. For den smale passasjen på sørøstsiden av bygget viser beregningene at kravet til god vindkomfort for gående ikke overskrides. Dette skyldes trolig at passasjen er smal slik at en del luft vil strømme på andre side av bygningene. Det anbefales likevel å etablere vindavbøtende 21

22 vegetasjon på vestsiden av passasjen. Et «sikk-sakk» mønster i beplantingen på vestsiden kan være effektivt for å bryte ned vinden inn mot passasjen. B. Dette er et av de mest vindutsatte stedene innenfor planområdet, og sittegrupper anbefales bare hvis det etableres tette vindskjermer mot sør og/eller vest. Vindkomforten i områder kan forbedres ved å etablere vegetasjon. Som for A kan et «sikksakk» mønster i vegetasjonen være med på å bryte ned vinden samtidig som vegetasjonen i liten grad fører til avbøying og forsterkning av vinden andre steder. C. Området ut mot havnen ved det sørvestligste huset er mest utsatt i område C. Utearealene i barnehagen bør plasseres innenfor hesteskoen (se kapittel 3.5), Hvis andre deler av arealet ved barnehagen skal anvendes som uteopphold anbefales skjermer/levegger mot sør og vest. D. Friluftsområdet Løkholmen er vindutsatt med redusert vindkomfort for fotgjengere. Det anbefales å etablere vindskjermende vegetasjon som bryter ned vinden og som kan gi le innenfor deler av området på dager med mye vind. Skjerming mot sør og vest vil være mest effektivt. Vegetasjon i ulike høydesjikt, enten i tette skjermer eller fordelt i «sikk-sakk» mønster bør vurderes. E. Det nordlige hushjørnet er litt vindutsatt og avbøtende tiltak slik som vegetasjon bør også vurderes her. F. En gangpassasje er her trukket inn under bygningen, noe som potensielt vil kunne gi vindtunneleffekter. Beregningene viser imidlertid ikke ugunstig vindkomfort for gående, og dette skyldes trolig at bygningen på østsiden demper/blokkerer for gjennomstrømningen av luft i passasjen. For eventuelle sittegrupper bør vindskjerming mot sørvest etableres. G. Passasjen ved F viser ugunstig vindkomfort for gående og et større potensial for vindtunneleffekter enn ved E. Vindskjermende tiltak i form av vegetasjon ved inngangen til passasjen både på vest og østsiden anbefales. Det er viktig at vegetasjonene går helt ned til bakken slik at vinden ikke kan strømme under trekroner. En kombinasjon av høy og lav vegetasjon er å anbefale. Eviggrønn vegetasjon er også en fordel siden vindutfordringene er størst om vinteren. H. Utsiden av denne bygningen gir de høyeste vindverdiene innenfor planområdet. I vinterhalvåret er det mer enn 8 % av tiden med 22

23 vind sterkere enn 8 m/s (Figur 3-4). (Dette tilsvarer mer enn 8 % av tiden med liten kuling eller sterkere når vinden refereres til 10 m høyde over bakken). Aktiviteter på utsiden (sørsiden) av bygget bør ta hensyn til dette. Merk at området rett øst for bygget vil være utsatt for turbulens selv om vindkomfort i forhold til middelvind er vesentlig bedre her enn på sørsiden. Vindskjermende tiltak vil være vanskelige å gjennomføre siden bygget «stikker» ut mot sjøen. Der det er mulig med beplantning anbefales dette. En avrunding av hushjørnene vil også kunne ha noe effekt i forhold til å redusere vindhastigheter og turbulens nær inntil bygningen. Grupper av vegetasjon i området på østsiden kan også være gunstig i forhold til å redusere turbulens her. I. Hushjørnene markert innenfor I får også en del vindforsterkning. Beplantning nær hushjørnene vil forbedre vindkomforten. For sittegrupper ute anbefales vindskjermer mot sørvest og nordøst. En avrunding av hushjørnene vil også kunne være positivt i forhold til å redusere vindhastighetene. J. Passasjen mellom bygningene er utsatt og beregningene antyder at en mindre vindtunnel kan oppstå her. Vegetasjon som bryter ned vinden både på sørsiden og nordsiden av passasjen anbefales. K. Som for I. L. Som for I. 23

24 Vindkomfort: V > 5.5 m/s (%), gående fotgjengere Vinter L J K D C E F G I B H A Figur 3-6. Utvalgte områder med fokus på vindforholdene. 24

25 4 Referanser Bechmann, A., Sørensen, N.N, Berg, J., Mann, J., Réthoré, P-E The Bolund Experiment, Part II: Blind Comparison of Microscale Flow Models. Boundary-Layer Meteorol., 141: DOI /s x. Guillaume, C., Wang, L. and Dupont, G Validations and applications of a CFD tool dedicated to wind assessment in urban areas. UrbaWind Report. Janssen, W.D., Blocken, B., van Hooff, T Pedestrian wind comfort around buildings: Comparison of wind comfort criteria vased on wholeflow field data for a complex case study. Build and Envion, 25, Lawson, T.V The wind content of the built environment. J. Ind. Aerodyn., 3. pp NEN Wind comfort and wind danger in the built environment, NEN 8100 (in Dutch) Dutch Standard. 25

26 5 Vedlegg 1. Midlere vindhastighet og turbulens Middelvind hele året Figur 5-1. Midlere vindhastighet i 2 m høyde (gitt i m/s) basert på data for hele året (øvre figur) og sommerhalvåret mellom kl (nedre figur). Resultater for stort område. 26

27 Turbulens: Vind fra VSV Figur 5-2. Turbulent intensitet for vindretningene VSV (øvre figur) og NNØ (nedre figur). Turbulent intensitet er normalisert mot bakgrunnsvinden i 100 m. Turbulens: Vind fra NNØ Figur 5-3. Turbulent intensitet for vindretningene VSV (øvre figur) og NNØ (nedre figur). Turbulent intensitet er normalisert mot bakgrunnsvinden i 100 m. 27

28 6 Vedlegg 2. Beskrivelse av vindmodellen UrbaWind UrbaWind løser de midlere ligninger for bevarelse av masse og momentum i atmosfære, også kalt Reynolds Averaged Navier-Stokes (RANS) ligninger, og modellen er en såkalt RANS-modell (se _UrbaWind_ pdf for flere detaljer om modellen). I turbulensmodellen antas det at de turbulente fluksene er proporsjonale med middelgradientene i modellstørrelsene. Den turbulente viskositeten er antatt proporsjonal med en hastighetsskala og en lengdeskala. Modellen karakteriseres som en «en-lignings» RANS-modell. Den turbulente kinetiske energien, k, løses ved hjelp av en transportligning for k, der sluk- og kildeledd til k er inkludert. Innløpet av middelvinden på rendene følger et logaritmisk profil i Prandtl-laget og et Ekman-profil over Prandtl-laget. Den turbulente kinetiske energien på rendene har en konstant verdi i Prandtl-laget, mens den avtar med høyden over Prandtl-laget. Modellen anvender et kartesisk ustrukturert grid, med forfining av modellgitteret nær bakken, bygninger vegetasjon osv. Ligningene løses ved hjelp av MIGAL-UNS løser. Modellens evne til å beregne vind og turbulens innenfor en komplekst arkitektur og i komplekst terreng er vurdert utfra sammenligninger med målinger i Guillaume m.fl. (2011) og Bechmann, m. fl.,

29 29

Skei-Sandved, Sandnes

Skei-Sandved, Sandnes Notat Skei-Sandved, Sandnes Vindforhold og vindkomfort Erik Berge Versjon 1 20.05.2016 På oppdrag fra Arkitektkontoret Stav AS er det gjort en vurdering av vindforhold og vindkomfort for utbyggingen av

Detaljer

Vindberegninger for Silokaia, Kristiansand

Vindberegninger for Silokaia, Kristiansand Vindberegninger for Silokaia, Kristiansand Beskrivelse av vindklima og vindkomfort ved hjelp av 3-D vindberegninger. September 2014 Vind Turbulens Forord På oppdrag for Kanalbyen Eiendom AS er det utført

Detaljer

1 BAKGRUNN 2 RESULTATER FRA BEREGNINGENE LOKALKLIMA GRILLSTAD MARINA - FELT B3 OG N Midlere vindhastighet innenfor planområdet NOTAT INNHOLD

1 BAKGRUNN 2 RESULTATER FRA BEREGNINGENE LOKALKLIMA GRILLSTAD MARINA - FELT B3 OG N Midlere vindhastighet innenfor planområdet NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Grilstad Marina AS Oppdrag: 607717-01 Grilstad Marina Klimavurdering Dato: 31.05.2016 Skrevet av: Hanne C. Jonassen Kvalitetskontroll: Nina A Rieck LOKALKLIMA GRILLSTAD MARINA - FELT B3

Detaljer

Prinsens vei, Sandnes

Prinsens vei, Sandnes Notat Prinsens vei, Sandnes Endringer i vindforhold og vindkomfort for naboarealer. Erik Berge Versjon 1 18.1.015 På oppdrag fra Dimensjon Rådgivning er det gjort en tilleggsvurdering av vindforhold og

Detaljer

SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE

SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE DETALJREGULERINGSPLAN 353 I ULLENSAKER, SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN 1.

Detaljer

Jærveien 5-7, Sandnes

Jærveien 5-7, Sandnes Jærveien 5-7, Sandnes Effekter på lokalt vindklima ved bygging av høyhus Report number: KVT/EB/2014/R043 Skisse av vindforhold rundt en bygning (sett fra siden) Vind Turbulent sone Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tangen, Kristiansand

Tangen, Kristiansand Tangen, Kristiansand Lokale vindberegninger Report number: KVT/ALL/2013/R075 Rev.1 Vind Turbulens Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BAKGRUNNSDATA FOR 3-D VINDBEREGNINGER... 5 2.1 METEOROLOGISKE DATA 2.2 VINDHASTIGHET

Detaljer

LOKALKLIMA DELUTREDNING

LOKALKLIMA DELUTREDNING NYTT REGJERINGSKVARTAL LOKALKLIMA DELUTREDNING STATLIG REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 24. juni 2016 RAPPORT STATLIG REGULERINGSPLAN FOR NYTT REGJERINGSKVARTAL DELUTREDNING LOKALKLIMA 24. JUNI

Detaljer

1 bakgrunn Metode og klimadata Resultater Sammenligning av vindforhold omkring en 4 og 8 etasjers bygning...

1 bakgrunn Metode og klimadata Resultater Sammenligning av vindforhold omkring en 4 og 8 etasjers bygning... NOTAT Oppdragsgiver: Arkiplan AS Oppdrag: 533636 Moholt 50 50 Reguleringsplan Dato: 2014-06-17 Skrevet av: Nina Rieck Kvalitetskontroll: LOKALKLIMA MOHOLT INNHOLD 1 bakgrunn... 1 2 Metode og klimadata...

Detaljer

Lilleby Eiendom AS. Lokalklimavurdering med vindsimulering Lilleby B4. Alt. H og F

Lilleby Eiendom AS. Lokalklimavurdering med vindsimulering Lilleby B4. Alt. H og F Lokalklimavurdering med vindsimulering Lilleby B4. Alt. H og F Utgave: 2 Dato: 06.04.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Lokalklimavurdering med vindsimulering Lilleby B4. Alt. H og

Detaljer

Vi n d b eregn i n ger for R a n d a b erg fotb a l l sta d i on

Vi n d b eregn i n ger for R a n d a b erg fotb a l l sta d i on Vi n d b eregn i n ger for R a n d a b erg fotb a l l sta d i on 11.04.2016 Versjon 2 VINDBEREGNINGER FOR RANDABERG STADION 1 Tittel Vindberegninger for Randaberg fotballstadion Oppdragsgiver Asplan Viak

Detaljer

Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland.

Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland. Side: 1 av 9 Til: Fra: GC RIEBER EIENDOM AS v/harald Weløy Norconsult AS Dato: 30. april 2010 VURDERING AV VINDFORHOLD, BIRKELAND NÆRINGSOMRÅDE Sammendrag: Dette er en overordnet vindvurdering av vindforholdene

Detaljer

Lokalklima i by- og boligområder Hanne C. Jonassen

Lokalklima i by- og boligområder Hanne C. Jonassen Lokalklima i by- og boligområder Hanne C. Jonassen 05.10.2016 Husbanken/Hageselskapet 22.09.2016 Siv. Ark MNAL Hanne C. Jonassen Innhold - Hva er lokalklima og hvorfor er lokalklimahensyn viktig? - Hvor

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

Effekter på lokalt vindklima ved bygging av høyhus

Effekter på lokalt vindklima ved bygging av høyhus Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 288 Effekter på lokalt vindklima ved bygging av høyhus Report number: Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter.

Detaljer

Oppdragsgiver: Oddbjørn Hindenes Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato:

Oppdragsgiver: Oddbjørn Hindenes Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 607542-01 Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato: 22.06.2016 Skrevet av: Nina Rieck Kvalitetskontroll: Skriv inn LOKALKLIMAVURDERING ÅSGARD, LINDÅS KOMMUNE INNHOLD

Detaljer

LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK

LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK Oppdragsgiver: Oppdrag: 610369-01 Lokalklimavurdering Grandkvartalet Notat Dato: 28.09.2016 Skrevet av: Hanne C. Jonassen Kvalitetskontroll: Else Bingen Sande LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK

Detaljer

VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ

VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ Beregnet til Sjøgata Utvikling Bodø AS Dokument type Vindanalyse Dato August 2015 VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ SJØGATA 29-31, BODØ Revisjon 000 Dato 2014/08/21 Utført av Jenny Skeide Skårn Kontrollert

Detaljer

Lokalklimaanalyse på Torget

Lokalklimaanalyse på Torget NOTAT Asplan Viak Lokalklimaanalyse på Torget 2011-2012 Nina Rieck 02.03.2012 Asplan Viak AS - Tempev eien 22 - Postboks 6723-7490 Trondheim - Tlf 73949797 - Faks 73949790 asplanv iak.no NOTAT LOKALKLIMAANALYSE

Detaljer

Klimavurderinger Reguleringsplan Krokbakken

Klimavurderinger Reguleringsplan Krokbakken Eiendomsgruppen AS Postboks 177 9261 Tromsø Wind, Snow and Building Technology AS Postboks 737 859 Narvik telefon: (+47) 76 96 62 57 mobil: (+47) 92 46 34 3 faks.: (+47) 76 96 68 15 e.mail: pas@hin.no

Detaljer

Oppdragsgiver: Arne Hosøy Lokalklimaanalyse Hosøyvegen småbåthamn, Lindås kommune Dato:

Oppdragsgiver: Arne Hosøy Lokalklimaanalyse Hosøyvegen småbåthamn, Lindås kommune Dato: Oppdragsgiver: Arne Hosøy Oppdrag: 607940-01 Lokalklimaanalyse, Lindås kommune Dato: 12.05.2016 Skrevet av: Nina Rieck Kvalitetskontroll: LOKALKLIMAVURDERING HOSØY, LINDÅS KOMMUNE INNHOLD Forord... 1 Lokalisering

Detaljer

1 Sammendrag Innledning... 3

1 Sammendrag Innledning... 3 Notat Høvik senterområde Overordnet lokalklima- og overvannsanalyse Erik Berge Versjon 1 30.11.2015 Dette notatet presenterer en overordnet lokalklima- og overvannsanalyse for Høvik senterområde. Det er

Detaljer

VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ

VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ Beregnet til Gunvald Johansen Bygg AS Dokumenttype Vindanalyse Dato Juni 2016 VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ VINDSIMULERINGER BODØ Revisjon 001 Dato 2016/06/23 Utført av Ingvild Fladvad Størdal Kontrollert

Detaljer

KLIMAPLAN AS: Vindklima rundt Meierigården, Bryne Rapport

KLIMAPLAN AS: Vindklima rundt Meierigården, Bryne Rapport KLIMAPLAN AS: Vindklima rundt Meierigården, Bryne Rapport November 2013 Oppdragsgiver Norconsult AS Kilehagen 12 1430 Ås Telefon 91764199 E-mail firmapost@klimaplan.com Internett www.klimaplan.com Foretaksnr.

Detaljer

Vindrapport for detaljregulering Jåsund felt G, H, I2 og M

Vindrapport for detaljregulering Jåsund felt G, H, I2 og M Jåsund AS Vindrapport for detaljregulering Jåsund felt G, H, I2 og M Oppdragsnr.: 5152111 Dokumentnr.: 1 Versjon: 02 2017-05-11 Oppdragsgiver: Jåsund AS Oppdragsgivers kontaktperson: Svein-Erik Kvame Rådgiver:

Detaljer

1 Bakgrunn... 1. 2 Metode og prosess... 1. 3 Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltak... 3. 4 Analysen viser følgende:... 8

1 Bakgrunn... 1. 2 Metode og prosess... 1. 3 Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltak... 3. 4 Analysen viser følgende:... 8 NOTAT Oppdragsgiver: Hillevågsveien 24 AS Oppdrag: 531548 Hillevågsveien 24 Dato: 2013-11-28 Skrevet av: Arild Byrkjedal Kvalitetskontroll: Helene Lustrup ROS ANALYSE HILLEVÅGSVEIEN 24 INNHOLD 1 Bakgrunn...

Detaljer

CFD-vindanalyse Firkanten Bodø

CFD-vindanalyse Firkanten Bodø Hent AS Oppdragsnr.: 5172866 Dokumentnr.: 01 Versjon: 01 2017-05-18 Oppdragsgiver: Hent AS Oppdragsgivers kontaktperson: Geir Saltvik Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder:

Detaljer

VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL

VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL Beregnet til Drivhuset Sanfo AS Dokument type Vindanalyse Dato Desember 2014 VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL BODØ AIRPORT HOTELL Revisjon 000 Dato 2014/12/05 Utført av Jenny Skeide Skårn Kontrollert

Detaljer

Analyse av lokale vindforhold rundt Blaklieggen

Analyse av lokale vindforhold rundt Blaklieggen Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) 9263430; E-post: pas@oetechnology.no Foretaksreg.: NO 994941372 MVA RAPPORT 133-16- 0 Tittel: Analyse av lokale vindforhold rundt Blaklieggen Oppdragsgiver: Steinan

Detaljer

Sølvknuten AS har bedt om bistand på kartlegging av lokalklimatiske forhold i forbindelse med utbyggingsplaner for området.

Sølvknuten AS har bedt om bistand på kartlegging av lokalklimatiske forhold i forbindelse med utbyggingsplaner for området. Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sølvknuten AS 524774 Sildetomta Kongsberg [Revisjonsdato] Gunvor Huseby LOKALKLIMAVURDERING SILDETOMTA INNHOLD 1 Bakgrunn... 1 2 Lokalklimatiske

Detaljer

NOTAT Oppdragsnr.: Side: 1 av 17

NOTAT Oppdragsnr.: Side: 1 av 17 Side: 1 av 17 Til: Fra: Ane Eikehaugen, Sandnes kommune Bård Venås, Norconsult AS Dato: 29. juli 2007 VINDANALYSER FOR SANDNES IDRETTSPARK SAMMENDRAG: Vindanalyser er utført for Sandnes idrettspark for

Detaljer

Skårer, Lørenskog. Lokalklimaanalyse for Skårer syd. Report number: KVT/EB/2013/R017. Skisse av vindforhold rundt en bygning (sett fra siden) Vind

Skårer, Lørenskog. Lokalklimaanalyse for Skårer syd. Report number: KVT/EB/2013/R017. Skisse av vindforhold rundt en bygning (sett fra siden) Vind Skårer, Lørenskog Lokalklimaanalyse for Skårer syd Report number: KVT/EB/2013/R017 Skisse av vindforhold rundt en bygning (sett fra siden) Vind Turbulent sone Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 3 2 INNLEDNING...

Detaljer

Klimaanlyse. Rypefjord marina. Origo Arkitektgruppe as Nikolaikirkeallmenningen 2b 5003 Bergen, Norway

Klimaanlyse. Rypefjord marina. Origo Arkitektgruppe as Nikolaikirkeallmenningen 2b 5003 Bergen, Norway Klimaanlyse Rypefjord marina Origo Arkitektgruppe as Nikolaikirkeallmenningen 2b 5003 Bergen, Norway Nettsider: www.origo.as Telefon: + 47 55 30 30 30 E-post: origo@origo.as Innledning Origo Arkitektgruppe

Detaljer

Analyse av lokale vindforhold rundt utbyggingsforslag for Kvartal 22. Arkitektstudio as Postboks 234 8001 BODØ. Rapport 116-13 Dato: 10.03.

Analyse av lokale vindforhold rundt utbyggingsforslag for Kvartal 22. Arkitektstudio as Postboks 234 8001 BODØ. Rapport 116-13 Dato: 10.03. Rapport 116-13 Dato: 10.03.2013 Outdoor Environment Technology AS Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) 92 46 34 30 E-mail: pas@hin.no Organisasjonsnr. : 994 941 372 Tittel Analyse av lokale vindforhold

Detaljer

WSB technology as. Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge i Tromsø. Barlindhaug Consult AS Postboks 6154 9291 Tromsø

WSB technology as. Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge i Tromsø. Barlindhaug Consult AS Postboks 6154 9291 Tromsø WSB technology as Rapport 5-8 Rev Wind, Snow and Building Technology AS Adresse: Postboks 77, 859 Narvik Telefon: 76 96 6 57 / 9 6 Telefaks: 76 96 68 5 E-mail: pas@hin.no; tw@hin.no Tittel Klimaanalyse

Detaljer

Lehmkuhlboden RAPPORT. Lehmkuhlstranden AS. Vindkomfortstudie RIMT-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Lehmkuhlboden RAPPORT. Lehmkuhlstranden AS. Vindkomfortstudie RIMT-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Lehmkuhlboden OPPDRAGSGIVER Lehmkuhlstranden AS EMNE DATO / REVISJON: 11. januar 2017 / 00 DOKUMENTKODE: 615970-RIMT-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

Detaljer

Vurdering av vindforhold

Vurdering av vindforhold Ard arealplan AS Vurdering av vindforhold Valderhaugane, Fjell kommune Oppdragsnr.: 5161555 Dokumentnr.: 01 Versjon: 01 2016-04-19 Oppdragsgiver: Ard arealplan AS Oppdragsgivers kontaktperson: Ann-Helen

Detaljer

K L I M A A N A L Y S E R I B Y M I L J Ø E R

K L I M A A N A L Y S E R I B Y M I L J Ø E R K L I M A A N A L Y S E R I B Y M I L J Ø E R Metoder Prosjekteksempler 04.11.2014 Husbanken/Hageselskapet 30.10.2014 Siv. Ark MNAL Hanne C. Jonassen Hensikt Hva innebærer lokalklimahensyn og hvorfor er

Detaljer

Vurdering av vindforhold

Vurdering av vindforhold Jåsund Utviklingsselskap AS Vurdering av vindforhold Jåsund felt K1 - K5 Op p dragsnr.: 5144355 Dokumentnr.: 2 Versjon: 01 2015-02 - 12 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder:

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Vurdering av vindforhold

Vurdering av vindforhold Bergen kommune Etat for plan og geodata Vurdering av vindforhold Kristiansholm, Rosegrenden og Sandvikstorget Områdereguleringsplan Oppdragsnr.: 5124522 Dokumentnr.: 01 Versjon: 01 2016-03-07 Oppdragsgiver:

Detaljer

Tema 3: Tekniske problemstillinger omkring vindkraft. Tove Risberg Kjeller Vindteknikk AS

Tema 3: Tekniske problemstillinger omkring vindkraft. Tove Risberg Kjeller Vindteknikk AS Tema 3: Tekniske problemstillinger omkring vindkraft Tove Risberg Kjeller Vindteknikk AS Agenda Metoder for vindressurskartlegging Verifikasjon av metodene Nytteverdi av vind- og isingskart Eksempler for

Detaljer

VINDKOMFORT RUNDT TRELASTVEIEN 1, NÆRBØ SANDNES

VINDKOMFORT RUNDT TRELASTVEIEN 1, NÆRBØ SANDNES OPPDRAGSRAPPORT VINDKOMFORT RUNDT TRELASTVEIEN 1, NÆRBØ SANDNES 05.10.16 Luca Oggiano PhD. og Sjo Fasting AS er engasjert av Brynelunden AS for å utføre en analyse av lokale vindforhold rundt detaljreguleringsforslag

Detaljer

Lokalklimaanalyse - Vind & Snødrift rundt KU Sjøkanten Senter

Lokalklimaanalyse - Vind & Snødrift rundt KU Sjøkanten Senter Rapport 117-13 Rev 1 Dato: 26.09.2013 Outdoor Environment Technology AS Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) 92 46 34 30 E-mail: pas@hin.no Foretaksreg. : NO 994 941 372 MVA Tittel: Lokalklimaanalyse

Detaljer

Klimaanalyse Festeråsdalen

Klimaanalyse Festeråsdalen Plannr.1951.00.00 Saksnr. 200415610 Festeråsdalen regulering Klimaanalyse Festeråsdalen Arkitektgruppen CUBUS as 28.01.10 Introduksjon Rapporten tar for seg hovedprinsippene for lokalklima som er aktuelle

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING AV LØRENSKOG VINTERPARK (LV) Utreder: Vindveggen Arkitekter AS, , rev

KONSEKVENSUTREDNING AV LØRENSKOG VINTERPARK (LV) Utreder: Vindveggen Arkitekter AS, , rev KONSEKVENSUTREDNING AV LØRENSKOG VINTERPARK (LV) Utreder: Vindveggen Arkitekter AS, 30.09.14, rev.08.12.14 REDEGJØRELSE FOR TEMA: SOL/SKYGGE Lørenskog Vinterpark konsekvenser for sol/skygge Planområdet

Detaljer

Analyse av lokale vindforhold rundt Bryggeriet i Bodø

Analyse av lokale vindforhold rundt Bryggeriet i Bodø Rapport 120-14 Dato: 08.05.2014 Outdoor Environment Technology AS Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) 92 46 34 30 E-mail: pas@hin.no Foretaksregisteret Organisasjonsnr.: NO 994 941 372 MVA Tittel:

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-11-29 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset Original : 2013-08-30 Revisjon 1: 2013-11-29 lagt til kommentarer til mulig justering av ny kai INNLEDNING Rissa

Detaljer

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr.

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. NOTAT Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. 1 Fra Sven Egil Nørsett, Rambøll VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD Dato 10.12.2013 Rambøll Mellomila 79

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Analyse av lokale vindforhold rundt Storgatakvartalene i Bodø

Analyse av lokale vindforhold rundt Storgatakvartalene i Bodø Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) 9263430; E-post: pas@oetechnology.no Foretaksreg.: NO 994941372 MVA RAPPORT 139-17-0 Tittel: Analyse av lokale vindforhold rundt Storgatakvartalene i Bodø Oppdragsgiver:

Detaljer

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

1 Forus Avfallsanlegg / Even Lind Karina Ødegård

1 Forus Avfallsanlegg / Even Lind Karina Ødegård Kunde: Asplan Viak Att: Even Lind Østervågskaia 1a 4004 Stavanger Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr. Glomfjord:

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Sjonfjellet vindkraftverk. Nesna og Rana kommune, Nordland. Fagutredning skyggekast

Sjonfjellet vindkraftverk. Nesna og Rana kommune, Nordland. Fagutredning skyggekast Sjonfjellet vindkraftverk Nesna og Rana kommune, Nordland Fagutredning skyggekast A/S Salten Kartdata Mars 2013 INNHOLD 1. SAMMENDRAG 3 2. INNLEDNING 3 3. OMRÅDEBESKRIVELSE 3 3.1 Lokalisering 3 3.2 Området

Detaljer

Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010

Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010 Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010 Vurderingene bygger på tidligere vurderinger, samt snitt og reviderte alternative skisser/studier i des. 09 og jan. 10.

Detaljer

Delrapport 4.3 Bølger og vind ved Håkvik - Alternativ

Delrapport 4.3 Bølger og vind ved Håkvik - Alternativ Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.3 Bølger og vind ved Håkvik - Alternativ 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 Til: Prosjektet/ S H Navjord Fra: Arne E Lothe Dato: 2013-02-07 Bølger og vind ved Håkvik,

Detaljer

LØRENSKOG GJENVINNINGSSTASJON

LØRENSKOG GJENVINNINGSSTASJON AUGUST 2016 ROMERIKE AVFALLSFOREDLING IKS (ROAF) ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no LØRENSKOG GJENVINNINGSSTASJON TEMARAPPORT LUFTFORURENSING

Detaljer

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur:

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: VEDLEGG 15 Kunde: Asplan Viak Att: Even Lind Østervågskaia 1a 4004 Stavanger Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr.

Detaljer

Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser

Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser Til: Hans Petter Duun, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-04-03 Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser 1 INNLEDNING Notatet beskriver en kvalitativ vurdering

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

Vindskjerming av Nye Gamlingen utendørsbasseng i Stavanger

Vindskjerming av Nye Gamlingen utendørsbasseng i Stavanger Rapport 118-14 Dato: 01.05.2014 Outdoor Environment Technology AS Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) 92 46 34 30 E-mail: pas@hin.no Foretaksregisteret Organisasjonsnr.: NO 994 941 372 MVA Tittel:

Detaljer

I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Blomjoten masseuttak ber kommunen om at støvflukt fra området vurderes.

I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Blomjoten masseuttak ber kommunen om at støvflukt fra området vurderes. NOTAT OPPDRAG Regulering Blomjoten masseuttak DOKUMENTKODE EMNE GRADERING OPPDRAGSGIVER Søndre Kilbotn Grunneierlag OPPDRAGSLEDER Trude Johnsen KONTAKTPERSON Trude Johnsen SAKSBEHANDLER Jan Gunnar Brattli

Detaljer

Analyse av lokale vindforhold rundt Kvartal 30 i Bodø

Analyse av lokale vindforhold rundt Kvartal 30 i Bodø Rapport 128-15 Dato: 24.08.2015 Outdoor Environment Technology AS Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) 92 46 34 30 E-mail: pas@hin.no Foretaksregisteret Organisasjonsnr.: NO 994 941 372 MVA Tittel:

Detaljer

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn Tålegrenser for

Detaljer

Vindklima rundt planlagt bebyggelse på Tromsø skipsverft

Vindklima rundt planlagt bebyggelse på Tromsø skipsverft Oppdragsgiver Interconsult ASA Hovedkontor Avdelingskontor Forskningsveien 3b Høgskoleringen 7 Postboks 123 Blindern 7491 TRONDHEIM 0314 OSLO Telefon 22 96 55 55 Telefon 73 59 33 90 Telefaks 22 69 94 38

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m.

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m. INNHOLD 1 GENERELT... 3 2 AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER... 4 2.1 Utendørs støy - T-1442... 4 2.2 TA 2115: Veilederen til T-1442... 4 2.3 Innendørs støy - NS 8175... 5 3 MÅLSETTING... 6 4 TRAFIKKFORHOLD...

Detaljer

Harstad havan Bølgemønster i havna. Harstad Havn KF v/lennart Jensen. N-Harstad havn-nov06.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Harstad havan Bølgemønster i havna. Harstad Havn KF v/lennart Jensen. N-Harstad havn-nov06.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE NOTAT GJELDER SINTEF Byggforsk AS Kyst og havnelaboratoriet Harstad havan Bølgemønster i havna Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73

Detaljer

RAPPORT. RIAKU Reguleringsendring Eggesbønes, Herøy kommune HERØY KOMMUNE SWECO NORGE AS BRG AKUSTIKK VEGTRAFIKKSTØY OPPDRAGSNUMMER 13656001 RIAKU01

RAPPORT. RIAKU Reguleringsendring Eggesbønes, Herøy kommune HERØY KOMMUNE SWECO NORGE AS BRG AKUSTIKK VEGTRAFIKKSTØY OPPDRAGSNUMMER 13656001 RIAKU01 HERØY KOMMUNE RIAKU Reguleringsendring Eggesbønes, Herøy kommune OPPDRAGSNUMMER 13656001 VEGTRAFIKKSTØY SWECO NORGE AS BRG AKUSTIKK KJETIL FOLLESØ EDVARD FALCH (KS) Sweco Endringsliste VER. DATO BESKRIVELSE

Detaljer

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune MET report no. 01/2017 ISSN 2387-4201 Climate Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune Harold Mc Innes, Jostein Mamen, Knut Helge Midtbø Title: Meteorologisk vurdering av planlagt

Detaljer

Sted: Glasgow. Ett turbinalternativ er vurdert: 23 x Vestas V112, 3,3 MW med 94 m navhøyde (maksimal rotorspisshøyde = 150 m)

Sted: Glasgow. Ett turbinalternativ er vurdert: 23 x Vestas V112, 3,3 MW med 94 m navhøyde (maksimal rotorspisshøyde = 150 m) NOTAT Til: Alan Derrick Gudmund Sydness Sted: Glasgow Sted: Oslo Fra: Alan Duckworth Sted: Kings Langley (Beaufort Court) Dato: 2. august 2014 Ref.: 02945-000353 Tema: Kortfattet evaluering av energiutbyttet

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

Høydestudie Tynset sentrum Notat

Høydestudie Tynset sentrum Notat Høydestudie Tynset sentrum Notat Bakgrunn: Tynset kommune har i forbindelse med reguleringsarbeider i Tynset sentrum engasjert Multiconsult AS for å gjøre en høydestudie. Høydestudien skal på et overordnet

Detaljer

Vedlegg P4 Dagens situasjon

Vedlegg P4 Dagens situasjon Vedlegg P4 Dagens situasjon Sammendrag Landskap og topografi. Området er preget av kulvert i Solasplitten og små knauser. Naturtyper og biologisk mangfold. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller

Detaljer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer HØYT OG LAVT urbane boliger for store og små registreringer valg av tomter Registreringer Våren 2014 Stine Glennås Hovedveileder: Gro Rødne Biveileder: Eli Støa aktuelle tomter kriterier for valg av tomter

Detaljer

Stavanger kommune. Madlamark skole & nærmiljøsenter Mulighetsstudie del 2

Stavanger kommune. Madlamark skole & nærmiljøsenter Mulighetsstudie del 2 Stavanger kommune Madlamark skole & nærmiljøsenter Mulighetsstudie del 2 12. mai 2017 Fredag, 12.mai 2017 Madlamark skole & nærmiljøsenter Mulighetsstudie del 2 1 INNLEDNING Mulighetsstudiet «Madlamark

Detaljer

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS, REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM Utredning ved Pir II AS, 19.06.2013 Fra planprogrammet: s1 Bakgrunnsinformasjon og premisser Kommuneplanens arealdel, parkeringsveilederen (4.12.2012): Utsnitt kommuneplanens

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING KRAV TIL STØY OM MÅLINGENE MÅLERESULTATER VURDERING KONKLUSJON...

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING KRAV TIL STØY OM MÅLINGENE MÅLERESULTATER VURDERING KONKLUSJON... INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 KRAV TIL STØY... 3 2.1 REGULERINGSPLAN... 3 2.2 RETNINGSLINJE FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGING, T-1442... 3 3 OM MÅLINGENE... 4 3.1 MÅLEPROSEDYRE... 4 3.2

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr. Til: Trygve Isaksen Fra: Arne E Lothe Dato: 2013-11-20 Bølge-effekter på revidert utbygging ved Sanden, Larvik BAKGRUNN Det er laget reviderte planer for utbygging ved Sanden i Larvik. I den forbindelse

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Trøgstadveien 4B, NO-1807 Askim Tel: +47 69 00 17 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5114247

NOTAT Norconsult AS Trøgstadveien 4B, NO-1807 Askim Tel: +47 69 00 17 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5114247 Til: Askim kommune Fra: Glava AS ved Norconsult Dato: 2013-04-30 Ny illustrasjoner og supplerende kommentarer til områderegulering Glava, Askim Om opplevelsen av nytt lager Fotomontasjene under viser fasader

Detaljer

Tinn kommune Eiendom 136/16

Tinn kommune Eiendom 136/16 Tinn kommune Eiendom 136/16 Skredvurdering 20081771-1 7. januar 2009 Rev. 0 Prosjekt Prosjekt: Tinn kommune - Eiendom 136/16 Rapportnummer: 20081771-1 Rapporttittel: Skredvurdering Dato: 7. januar 2009

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Juni 2006 DRAMMEN KOMMUNE. Helsetjenesten. Miljørettet helsevern

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Juni 2006 DRAMMEN KOMMUNE. Helsetjenesten. Miljørettet helsevern MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Juni 26 DRAMMEN KOMMUNE Måleresultater Målingene av nitrogendioksid ( NO 2 ) var som forventet lave denne måneden bortsett fra på Bangeløkka hvor det ble målt 11 timer og

Detaljer

Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen

Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen METreport No. 25/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen Helga Therese Tilley Tajet Harold Mc Innes Svein Fikke (Meteorologisk konsulent) METreport Title

Detaljer

RAPPORT - TRAFIKKSTØY

RAPPORT - TRAFIKKSTØY RAPPORT - TRAFIKKSTØY Rv 15 Rudilykkja - Nørdre Snerle, reguleringsplan Beregning av vegtrafikkstøy Utarbeidet for: Statens vegvesen region Øst 3602 Juni 2015 RAPPORT Tittel Dato Prosjektnummer Rv 15 Rudilykkja

Detaljer

Type hus Enebolig i 1½ etasje uten kjeller, uten sokkel. Fundering rett på fjellet.

Type hus Enebolig i 1½ etasje uten kjeller, uten sokkel. Fundering rett på fjellet. TOMT C / Standard tomt på 973 m2 Pris kr. 490.000,- + diverse gebyrer Flat tomt med meget gode solforhold og meget god utsikt over nærområdet og mot Hesseng. I sørøst grenser tomten mot friområde. En lun

Detaljer

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Notat01_Tres.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E. Lothe 6

Notat01_Tres.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E. Lothe 6 NOTAT SINTEF Byggforsk AS Kyst og havnelaboratoriet Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 61 88 Telefaks: 73 59 23 76 GJELDER Bølgeforhold ved ny vegfylling/bru over Tresfjorden

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Vurdering av støytiltak ved Regimentsmyra skytebaner

Vurdering av støytiltak ved Regimentsmyra skytebaner RAPPORT Haugstenåsen UTKAST III Kunde: Fredrikstad kommune Sammendrag: Det er vurdert nødvendige ytterligere støytiltak ved Regimentsmyra skytebaner for å legge til rette for boligbygging på Haugstenåsen.

Detaljer

Strand kommune plan nr Detaljregulering Storevikhammeren Vurdering av vegtrafikkstøy

Strand kommune plan nr Detaljregulering Storevikhammeren Vurdering av vegtrafikkstøy RAPPORT : 107800-0-R01 Dato : 10.09.2015 Antall sider : 7 Antall vedlegg : 2 Strand kommune plan nr 11302012 Detaljregulering Storevikhammeren Vurdering av vegtrafikkstøy Oppdragsgiver: Utført av: Kontrollert

Detaljer

Oppgavesett nr.5 - GEF2200

Oppgavesett nr.5 - GEF2200 Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer

Detaljer

REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET

REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET Justert illustrasjon ned Prinsegata med inntrukket toppetasje REGULERINGSFORSLAGET UTVIKLET ETTER 1. GANGSBEHANDLING OG OFFENTLIG HØRING Reguleringsforslaget

Detaljer

1 INNLEDNING... 3 2 MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T-1442... 4 3 MÅLSETTING... 4

1 INNLEDNING... 3 2 MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T-1442... 4 3 MÅLSETTING... 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T-1442... 4 3 MÅLSETTING... 4 4 OM BEREGNINGENE... 5 4.1 TRAFIKKTALL... 5 4.2 METODE OG BEREGNINGSMODELL... 6 4.3 BEREGNINGSSITUASJONER...

Detaljer

T-1442 angir følgende grenseverdier fra vegtrafikk til boliger. Støynivå utenfor soverom, natt kl

T-1442 angir følgende grenseverdier fra vegtrafikk til boliger. Støynivå utenfor soverom, natt kl INNLEDNING Det er planlagt nytt boligområde langs fylkes vei sør for Tvedestrand. I forbindelse med reguleringsplan er det foretatt en trafikkstøyvurdering hvor det er beregnet støy fra trafikken på FV.

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer