Vurdering av vindforhold

Transkript

1 Ard arealplan AS Vurdering av vindforhold Valderhaugane, Fjell kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon:

2 Oppdragsgiver: Ard arealplan AS Oppdragsgivers kontaktperson: Ann-Helen Nessen Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Nick Pedersen Fagansvarlig: Anders Welde Vikan Andre nøkkelpersoner: Nick Pedersen Rapport Nick Pedersen Anders Welde Vikan Nick Pedersen Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 2 av 23

3 Innhold Introduksjon 4 Kort om vind 5 Vind over terreng 5 Strømningsbildet rundt bygg 5 Vindkomfort 6 Beliggenhet og vindstatistikk for området 8 Beliggenhet 8 Topografi 9 Vindstatistikk 11 Vurdering av lokale vindforhold i planområdet 16 Lokale vindretninger og hastighet for planområdet 16 Beskrivelse av planlagte bygg 17 Effekt av vind fra fremherskende vindretning NNV 19 Effekt av vind fra fremherskende vindretning SSØ 20 Overordnet vurdering av vindkomfort 21 Konklusjoner 22 Referanser 23 n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 3 av 23

4 Introduksjon Det planlegges et nytt boligfelt ved Valderhaugane utenfor Ågotnes i Fjell kommune, Hordaland. Kommunen, med østlig grense ut mot åpen sjø, er vindutsatt og det blåser ofte sterk vind. Gruppen for CFD og strømningsteknikk i Norconsult AS er blitt engasjert for å utføre en vurdering av de lokale vindforholdene for planområdet. 3D vindsimuleringer med CFD («Computational Fluid Dynamics») er ikke utført. Vindforholdene rundt bebyggelse er et samspill mellom lokal vindstatistikk, nærliggende terreng, vindskjerming og, ikke minst, utforming av bygningene på det aktuelle planområdet. Bygninger kan ha stor påvirkning på vinden. Utformingen og plasseringen av bygg kan endre vindfeltet når det strømmer mot og inn i et område. Store fasader kan "dra ned" vind til gatenivå og akselerere vindfeltet rundt byggets hjørner. Lokale detaljer eller elementer på bygninger kan ha uventede effekter på strømningen, og bygninger som står nær hverandre kan ha en interaksjon som endrer vindfeltet (gater kan f. eks. virke som vindpassasjer). Disse faktorene påvirker komforten, og i enkelte tilfeller sikkerheten, i områder rundt bygg. Begrepet vindkomfort omhandler hvor ofte de mekaniske kreftene påført av vinden oppleves av folk som plagsom. Ideelt sett bør nye bygg planlegges med mål om å skape god vindkomfort både på planområdet og i nabolaget forøvrig. Det er derimot urimelig å forvente at man oppnår god vindkomfort alle dager i året, da ekstremvær og spesielt vindutsatte steder vil alltid gi en utfordring. Denne rapporten inneholder en beskrivelse av vindstatistikken og terrenget i området rundt Valderhaugane, og gir en kvalitativ vurdering av de planlagte byggenes påvirkning på det lokale vindfeltet. n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 4 av 23

5 Kort om vind Vind over terreng Vind er bevegelser av luft i atmosfæren som på fundamentalt nivå dannes ved ujevn varmefordeling på jordens overflate. Disse luftbevegelsene kan bli veldig kompliserte, og styres av kompleks fluiddynamikk. Med tanke på vindens innflytelse i urbane områder er det tre egenskaper som kan fremheves: 1. Vindens retning langs bakken er i stor grad påvirket av det lokale terrenget, og dette er spesielt viktig i Norge der landskapet er dominert av høye fjell og lange fjorder. 2. Vinden kan bli lokalt akselerert eller bremset av skarpe endringer i terreng eller av f.eks. bygninger. 3. Vinden bremses av friksjon nær bakkens overflate, og et hastighetsprofil dannes i høyden. Vindhastigheter er som oftest oppgitt i vanlig referansehøyde, 10 m over bakken. Den opplevde vindhastigheten i kroppshøyde (1.8 m over bakken) er lavere, og er avhengig av bl.a. bakkens ruhet. En passende tilnærming i mange tilfeller er at hastighet i kroppshøyde er ca. 75 % av den ved 10 m. Dette er tilfelle hvis vinden blåser uhindret over flatt terreng. Strømningsbildet rundt bygg Strømningsbildet rundt et bygg som står alene avhenger av proporsjonen mellom byggets bredde og høyde, og vinkelen mellom vinden og hovedfasaden. Vindfeltet rundt et forholdsvis lavt og et forholdsvis høyt bygg vises i figur 1 (med vind rettet inn mot hovedfasaden) [Beranek og Van Koten, 1979]. Figur 1: Typisk vindfelt rundt et forholdsvis høy og et forholdsvis lavt bygg, vind rettet inn mot hovedfasaden [Beranek og Van Koten, 1979]. Når luften treffer den vindeksponerte fasaden dannes det et overtrykk, og luften blir delt slik at den strømmer opp over taket, rundt sidene, og ned mot baken. Luften som strømmer ned møter raskt bakken og blir presset fremover mot den innkommende vinden. Luften rulles opp i en virvel over byggets bredde. Strømningen her er ustabil, preget av turbulens og vindkast. Samtidig fortsetter vinden å bli presset nedover byggets fasade, og luften ved bakken blir forskjøvet ut mot sidene. Når den nærmer seg byggets ytterkanter blir luften raskt revet med i n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 5 av 23

6 nedstrøms retning, og akselerert rundt hjørnene. Denne akselerasjonen kan bli kraftig slik at hastighetene på bakken ved byggets hjørner kan være vesentlig høyere enn vindhastigheten i det fri. Vinden som ikke strømmer nedover, men heller over taket og rundt sidene, separerer fra byggets skarpe kanter og fortsetter videre nedstrøms. En separasjonssone dannes bak bygget, karakterisert som en bakevje med et undertrykk. I denne bakevjen er lufthastigheten kraftig redusert, men strømningen er ustabil med svingninger i både retning og hastighet. Spesielt i sjiktet mellom bakevjen og den passerende vinden vil det oppstå turbulens, og langs bakken vil dette kunne oppleves som varierende vindkast. Det finnes ingen konkret grense som skiller "lave" og "høye" bygg med tanke på vind, men lave bygg kan typisk anses som å være på 5 8 etasjer, og høye på etasjer. Forskjellen på lave og høye bygg ligger i styrken av overtrykket som dannes på den vindeksponerte siden av bygget; et høyt bygg "fanger" mer av vinden. Det dannes et høyere overtrykk og mer vind presses ned mot bakken. Vindforhold på bakken (dvs. hastigheter, virvelstyrker og turbulensnivåer) er dermed generelt sett mer problematisk ved et høyt bygg sammenlignet med et lavt. Vindpåvirkningen kan, overordnet sett, begrenses ved å redusere det vindeksponerte arealet av bygget (ved å f.eks. redusere bredden eller avrunde skarpe kanter). Når flere bygg står nær hverandre og vinden strømmer inn med varierende vinkel blir strømningsbildet svært komplisert. I mange tilfeller kan dette skape uforutsigbare effekter. I slike tilfeller er det anbefalt å gjennomføre CFD-simuleringer for å analysere strømningen. Typiske problemstillinger med vind rundt bygg oppsummeres i figur 2: a. b. Forklaring a. Høye vindhastigheter kan oppstå på bakkeplan ved byggets hjørner. b. Når to eller flere bygg plasseres sammen kan akselerasjonseffekten forsterkes. c. d. c. Et høyt bygg som står blant lavere bygg kan dra ned vind fra høyden og skape dårlige vindforhold på bakken. d. Vind presses sammen mellom bygg som står samlet og kanaliseres langs bredere, åpne partier. Figur 2: Typiske problemstillinger. Røde felt viser økt hastighet sammenlignet med vind i det fri. Vindkomfort Utover vindens hastighet er måten den oppleves av mennesker viktig i en forståelse av vindforhold. Vindkomfort beskriver effekten av de mekaniske kreftene utøvd av vinden. Mer presist, vindkomfort beskriver hvorvidt og hvor ofte disse kreftene blir plagsomme eller forhindrer folk å gjennomføre forskjellige aktiviteter (stillesittende folk på en benk opplever vind annerledes enn folk som går raskt ned en gate). En persons opplevelse og bedømmelse av når vinden begynner å bli plagsom er et subjektivt begrep, og det finnes dermed flere metoder for analyse av vindkomfort (se f.eks. [Blocken and Carmeliet, 2004]). Begrepet tar ikke for seg komfort relatert til f.eks. termiske eller akustiske effekter, men disse faktorene kan også spille en viktig rolle i overordnet «komfort». n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 6 av 23

7 Et av de mest utbredte sett med komfortkriterier brukt som industristandard for vindanalyser i dag er fra Lawson [Lawson, 1990]. Disse kriteriene definerer seks komfortklasser basert på maksimal timemidlet vindhastighet opplevd i kroppshøyde 95 % av året. Komfortklassene definerer akseptable hastighetsgrenser for forskjellige aktiviteter og områder (tabell 1). Grensene er et resultat av omfattende forskning. Maksimal timemidlet vindhastighet opplevd i kroppshøyde 95 % av året Komfortklasse Aktivitetskategori < 2 m/s A Stå eller sitte lengre opphold; ekstra utsatt 2 4 m/s B Stå eller sitte lengre opphold 4 6 m/s C Stå eller sitte korte opphold Områdebeskrivelse Steder for stillesittende bruk som er behagelig stort sett hele året. Bra egnet for utsatte aktiviteter som uteservering. Steder for stillesittende bruk som er behagelig store deler av året. Utendørs oppholdsarealer som parker og fellesområder med sittegruppe. Steder der man vil være ute, men godtar noe økt vind. Inngangspartier for bygninger, holdeplasser for kollektivtransport, lekeplasser. 6 8 m/s D Spasere Steder der folk skal kunne spasere uten ubehag. På fortau, ned promenader, gjennom shoppingområder m/s E Rask gange Steder som er vindutsatt, men der man kun skal bevege seg gjennom. Eksponerte områder som veier og parkeringsplasser. > 10 m/s F Ukomfortabelt for alle Steder det kan bli vanskelig å gå når det blåser sterkt; men ikke ansett som farlig. Tabell 1: Lawsons kriterier for vindkomfort [Lawson, 1990]. Hvis det blåser med vindstyrke over grenseverdiene i tabell 1 på et sted mer enn 5 % av året, klassifiseres det området som ukomfortabelt for de forskjellige aktivitetskategoriene. For en fullstendig kartlegging av vindkomfort på et sted må dermed en statistisk beregning gjennomføres med bruk av CFD og meteorologisk data. Da kan vindfeltet i et område simuleres i 3D, og hastighetene over terreng og rundt bygninger beregnes. I enklere vurderinger kan man forenkle disse kriteriene, og anslå gjennomsnittlig hastighet der vinden blir ukomfortabel for to aktivitetskategorier: «sittende» og «spaserende». Hastighetsgrensene kan da sammenlignes med lokal vindstatistikk for å anslå forventet vindkomfort på et sted. Aktivitetskategori Gjennomsnittlig vindhastighet ved kroppshøyde For sittende ca. 4 m/s ca. 5,5 m/s Tilsvarende hastighet ved 10 m For spaserende ca. 8 m/s ca. 10,5 m/s Tabell 2: Lawsons kriterier for vindkomfort [Lawson, 1990]. n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 7 av 23

8 Beliggenhet og vindstatistikk for området Beliggenhet Fjell kommune ligger i Hordaland vest for Bergen, og kommunens vestgrense er direkte ut mot Nordsjøen. Valderhaugane ligger på nordvestlig del av Store Sotra. Korteste avstand til åpent hav er ca. 1,5 km rett vest. Planområdet ligger ca. 18 km vest for Bergen sentrum og ca. 17 km nordvest for Flesland lufthavn. Beliggenheten er vist i figur 3. Figur 3: Kart over området. Planområdet vises med rød prikk (fra Kartverket). n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 8 av 23

9 Topografi Topografien for området vises i figur 4. Planområdet Bergen sentrum Flesland Lufthavn Slåtterøy Fyr Figur 4: Topografi i området. Planområdet vises med rød prikk, de to nærmest meteorologisk stasjoner med lilla prikker. Tall vist er meter over havet (fra Kartverket). Topografien kan karakteriseres med at planområdet ligger i et belte av øyer i nær nord-sør-retning med relativt lavtliggende terreng, mot vest er det åpent ut mot Nordsjøen, og mot øst ligger Bergensfjellene. Typisk høyde nærmest planområdet varierer fra Øygarden, i retning nord-nordvest (NNV), med høyder på ca. 50 meter, til sørlig del av Sotra i sør-sørøst (SSØ) med høyder på ca meter. Bergensfjellene i øst er de mest dominante terrengelementene i området, med høyder på ca meter. Det høyeste terrenget som ligger nær og antas å ha direkte innflytelse på vindforholdene ved planområdet, er Spjeldsfjellet på Sotra mot sørøst (SØ). Dette har en høyde på ca. 165 meter og en avstand fra planområdet på 2 km. n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 9 av 23

10 Figur 5: Topografi rundt planområdet. Planområdet vises med rød prikk. Kart vist med kotehøyde 25 m. n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 10 av 23

11 Vindstatistikk Området beskrives gjerne som svært vindutsatt. I en ROS-analyse for Fjell kommune [Fjell kommune, 2006] heter det «Sterk vind er vanleg i Fjell kommune, særleg i vintermånadane, og då oftast sterk vind frå sørsøraust. Klimatiske endringar kan medføre at sterk vind vert eit aukande problem i framtida. Meteorologisk institutt reknar likevel orkan som ei lite sannsynleg hending og i framtida. Det vil sei mindre enn ei hending på 50 år. Konsekvensane av sterk vind kan vere store, med skade på menneske, bygg, anlegg, båtar mv.» Vinden i de nære kystområdene i Norge styres i stor grad av monsuneffekter, dvs. påvirkningen av sesongmessige forskjeller mellom oppvarming av land og hav. Dette gir langs den ytterste kysten av Vestlandet hyppigst vind fra sør i vintermånedene og fra nord i sommermånedene. Jo lenger en beveger seg inn i landet, jo mer påvirkes vinden av terrenget, og desto lenger ut fra kysten eller opp i høyden påvirkes vindforholdene derimot gradvis mer av at man ligger i vestavindsbeltet, og gir hyppigere vind fra vest. Vi kjenner ikke til noen vindmålinger fra Fjell kommune. Det finnes derimot to aktive målestasjoner med relevant data som kan benyttes for en vurdering av vindforholdene på stedet. Det er i vurderingen her tatt utgangspunkt i målinger fra Flesland Lufthavn i Bergen kommune og Slåtterøy fyr i Bømlo. Begge disse representerer relativt nærliggende områder ut mot åpent hav. Målestasjonene vises i figur 4. Data er hentet fra Meteorologisk institutt. Vindroser for Flesland og Slåtterøy fyr er vist i figur 6 figur 9. Vindroser viser statistisk fordeling av vindretninger som prosentvise andeler av tiden det blåser fra ulike retninger. I disse figurene er vindsektorene også delt inn i vindstyrke. I tillegg til vindroser for året, deles statistikken inn i sommer- (april september) og vinterhalvåret (oktober mars). En kan først konkludere med at retningsfordelingen er forholdsvis lik på de to stasjonene, og at det er dominans av retninger rundt SSØ og NNV. Den sørlige sektoren forekommer hyppigere om vinteren og den nordlige om sommeren men dette er ikke et entydig bilde, alle disse retningene forekommer hele året. En kan derimot se at vindretninger fra SV, V, NØ og Ø er sjeldne. Prosentvis fordeling av vindhastighet er vist i figur 10 og figur 11 for de to stasjonene. Årlig middelvind for Flesland er 3.7 m/s, mens den er 6.4 m/s for Slåtterøy fyr. Vinden reduseres generelt fra åpent hav og innover langs kysten. Vindrosene viser at den sterkeste vinden ( 10,0 m/s) ved Flesland blåser inn fra sørøst (og helst om vinteren), mens ved Slåtterøy fyr forekommer slike sterke vinder hele året fra både nordvest og sørøst. Noe man også ser ved Slåtterøy fyr er høye vindhastigheter fra vest i vinterhalvåret. Dette ser man ikke ved Flesland, sannsynligvis fordi Flesland ligger innenlands og disse sterke vestlige vindhastighetene blir bremset av terrenget når det blåser fra Nordsjøen. Vindhastighetene det refereres til her er vind i vanlig referansehøyde, 10 m over bakken. n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 11 av 23

12 Figur 6: Vindrose over året, målt ved Flesland. Figur 7: Vindrose for Flesland, delt i hhv. sommer- og vinterhalvår. n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 12 av 23

13 Figur 8: Vindrose over året, målt ved Slåtterøy Fyr. Figur 9: Vindrose for Slåtterøy Fyr, delt i hhv. sommer- og vinterhalvår. n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 13 av 23

14 Meteorologisk stasjon Observert middelvind (m/s) FLESLAND 3,7 SLÅTTERØY FYR 6,4 Tabell 3: Observert middelvind over året. Frekvensfordeling for BERGEN - FLESLAND ( ) Andel av tid 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Vindhastighet [m/s] Figur 10: Andel av året ulike vindhastigheter forekommer for Flesland. Frekvensfordeling for SLÅTTERØY FYR ( ) Andel av tid 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Vindhastighet [m/s] Figur 11: Andel av året ulike vindhastigheter forekommer for Slåtterøy Fyr. n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 14 av 23

15 Med tanke på vindkomfort er det hastighetene som beskrevet i delkapittel 2.3 som er interessant: Anslått komfortgrense for: Vindhastighet (m/s) Andel av året grense overskredet (FLESLAND) Andel av året grense overskredet (SLÅTTERØY FYR) Sittende 5,5 28 % 59 % Spaserende 10,5 3 % 17 % Tabell 4: Andel av året det blåser med vindstyrke over anslått komfortgrenser for sittende og spaserende (summert over alle vindretninger). Når andelen av året grensene blir overskredet er høyere enn 5 %, er området kategorisert som «ukomfortabelt» for den aktuelle aktiviteten. n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 15 av 23

16 Vurdering av lokale vindforhold i planområdet Lokale vindretninger og hastighet for planområdet Vindretning og vindhastighet på et konkret sted påvirkes av det lokale terrenget. Terrenget rundt Sotra er orientert med retning langs de fremherskende vindretningene målt ved målestasjonene nevnt i kapittel 3.3. Med tanke på distanse til åpen sjø ligger planområdet noe mellom Flesland og Slåtterøy fyr. Det vurderes ut fra dette at vinden ved Valderhaugane sannsynligvis har lik retningsfordeling (se figur 12), og at hastighetene ligger et sted mellom det målt ved de to målestasjonene. Typisk middelvind er forventet på ca. 5,0 m/s. Figur 12: Forventet fremherskende vindmønster i området (blå pil), og mulige kilder av vindskjerming. (Kart fra NGU). Fremherskende vindretninger over planområdet forventes å være fra NNV og fra SSØ. Planområdet, lokalt sett, ligger i et komplisert og ujevnt terreng. I vest faller terrenget brått ned til sjø, og den vestlige og nordvestlig kanten av planområdet bygger dermed relativt høyt opp over resten av landskapet når man ser fra nordvest (se f.eks. figur 14). Vinden som blåser inn over vannet blir presset opp av terrenget, slik at det er akselerert inn mot de nordvestlige byggene. Her vil planområdet oppleves som vindutsatt. Ellers er planområdet noe skjermet fra vind langs sørøstlig kant av et lite skogsområde. Mot sør er det åpent terreng, men siden det er nokså ujevnt vil vind fra sør bremses noe pga. en relativ høy bakkeruhet. Mot nord kommer det nabobebyggelse, men det ligger i et lavere terreng og dermed vil dette ikke ha særlig stor påvirkning på vinden. n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 16 av 23

17 Forventet lokal hyppighet av overskridelser av vindkomfort-relaterte hastigheter (der vinden blåser over åpent terreng): Anslått komfortgrense for: Vindhastighet (m/s) Andel av året grense overskredet Sittende 5,5 Ca. 40 % Spaserende 10,5 Ca. 10 % Tabell 5: Andel av året det forventes å blåse med vindstyrke over anslått komfortgrenser for sittende og spaserende i planområdet. Der prosentandelen overskrider 5 % anses vindforholdene å være ukomfortabel. Statistikken i tabell 5 viser at områder ved planområdet som er eksponert for uhindret vind vil kategoriseres som «ukomfortabel» for både sittende og spaserende, iht. Lawsons komfortkriterier og grensen på 5 % (tabell 1). Det kan dermed forventes at alle eksponerte uteområder, altså de som ikke ligger i le av f.eks. bygninger og der det planlegges enten korte eller lange utendørs opphold, vil ha behov for vindskjermende tiltak. Beskrivelse av planlagte bygg Planområdet består av relativt tett-samlede bygningsmasser av rekkehus og leiligheter. Gjennomsnittlig høyde er på 2 etasjer, og byggene danner flere innelukkete områder og gater over tomten. Figur 13: Illustrasjonsplan. Det finnes ingen aerodynamiske «høye» bygg (ut fra beskrivelsen i delkapittel 2.2), eller bygg med eksponerte brede fasader vinklet direkte mot fremherskende vindretninger. I det nordvestlige hjørnet av planområdet derimot, er rekkehusene vindutsatt fordi de ligger høyt oppe sammenlignet med terrenget lengre nordvest. Langs sørlig kant av planområdet finnes det brå endringer i terrenghøyden, og dette vil gi en form for lokal skjerming rundt de sørligste byggene. n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 17 av 23

18 Figur 14: Planområdet sett fra nordvest. De nordvestligste rekkehusene ligger relativt høyt over terrenget sammenlignet med landskapet lengre nordvest. Figur 15: Planområdet sett fra sørøst. Langs sørlig kant er planområdet noe skjermet fra vind av lokalt ujevn terreng. n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 18 av 23

19 Effekt av vind fra fremherskende vindretning NNV Vind fra NNV vil blåse inn mot planområdet mer eller mindre uhindret over vannet og over nabobyggene i nord. Vinden vil treffe og deles av rekkehusene i nordvestlig hjørne, for å så strømme langs byggenes fasader og langs planområdets ytterkanter. Lengre vest i planområdet vil vinden strømme mellom husene, og delvis inn på det åpne sentralområdet. Vinden møter ingen høye fasader, og de forskjellige problematiske forholdene oppsummert i delkapittel 2.2 unngås i stor grad. Det eneste som kan nevnes er at smale passasjer mellom tettliggende bygg bør unngås, som f.eks. funnet ved de to rekkehusene i nordvestlige hjørne. Her vil vinden presses gjennom åpningen, og høye vindhastigheter inn på parkeringsplassen bak kan forekomme. Ellers vil gateløpene mellom byggene og de sentrale områdene inne på planområdet for det meste være bra skjermet fra vinden. Figur 16: Typisk strømningsbilde ved vind fra NNV. Mørke piler viser den innkommende vinden i høyden, lyse piler vind langs bakken. n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 19 av 23

20 Effekt av vind fra fremherskende vindretning SSØ Vind fra sør vil for det meste deles av bygningsmassene og strømme på hver side av planområdet. Vinden vil strømme langs vestlig og østlig kanter, og vil ledes oppover Vestsidevegen. Terrengutformingen langs sørlig kant vil gi en form for lokal vindskjerming, og vinden vil delvis omdirigeres vestover. Noe vind vil fortsatt strømme over og inn mellom byggene, så de sørlige områdene er ikke gjennomgående bra skjermet. Figur 17: Typisk strømningsbilde ved vind fra SSØ. Mørke piler viser den innkommende vinden i høyden, lyse piler vind langs bakken. n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 20 av 23

21 Overordnet vurdering av vindkomfort Forventet vindkomfort på forskjellige steder i planområdet vises i figur 18. Forventet vindkomfort God komfort Middels komfort Dårlig komfort Figur 18: Forventet vindkomfortnivåer i planområdet. Det forventes en god vindkomfort for de indre delene av planområdet. Disse stedene er bra skjermet fra vind fra de fremherskende retningene, og her vil det være komfortabelt for sittende og for spaserende mesteparten av året. Det forventes en middels god vindkomfort langs ytterkantene av planområdet. På disse stedene vil det fortsatt være komfortabelt for spaserende for store deler av året, men for sittende vil vinden ofte oppleves som plagsom. Der lengre sittestillende opphold er planlagt i disse områdene bør lokale skjermingstiltak vurderes. Dette kan være i form av f.eks. levegger for individuelle hager foran rekkehus eller glasspaneler som skjerming for balkonger. For utendørs fellesområder kan levegger eller beplantning vurderes ved sitte- eller lekeplasser. Det forventes også en middels god vindkomfort for den åpne plassen i midten av planområdet. Her vil vind fra nord kunne føres inn mellom byggene, og fordi det er et relativt åpent området vil det ikke ta nytte av skjermingsbidrag fra bygningsmassene. Det forventes en dårlig vindkomfort foran og langs rekkehusene i nordvestlig hjørne. Dette vil være det mest vindutsatte stedet på planområdet, og her vil lokale vindskjermingstiltak være nødvendig. Utenom den smale passasjen mellom de mest nordvestlige rekkehusene, skyldes dette ikke selve byggene de er i seg selv relativt bra orientert men heller det at vind fra NNV vil blåse inn mer eller mindre uhindret. Det er anbefalt at passasjen mellom de mest nordvestlige rekkehusene fjernes. n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 21 av 23

22 Konklusjoner Det planlegges et nytt boligfelt ved Valderhaugane utenfor Ågotnes i Fjell kommune, Hordaland. Kommunen, med østlig grense ut mot åpen sjø, er vindutsatt og det blåser ofte sterk vind. Gruppen for CFD og strømningsteknikk i Norconsult AS har utført en vurdering av de lokale vindforholdene for planområdet. 3D vindsimuleringer med CFD («Computational Fluid Dynamics») er ikke utført. Planområdet består av relativt tett-samlede lave bygningsmasser. Byggene danner flere innelukkete områder og gater mot midten av tomten. Det finnes ingen aerodynamiske «høye» bygg, eller bygg med eksponerte store fasader vinkelrett på fremherskende vindretninger. Det er hentet vindstatistikk fra de nærmeste aktive meteorologiske stasjonene, Flesland lufthavn og Slåtterøy fyr. Fremherskende vindretninger på planområdet er forventet å være er fra NNV og fra SSØ, med en årlig middelvind på ca. 5,0 m/s. Det er vurdert ut fra vindstatistikken at generelt sett, for åpent, flatt terreng i kommunen, vil uteområder som ikke ligger i le av bygninger og der det planlegges utendørs opphold ha behov for vindskjermende tiltak. Vindforholdene inn mot planområdet er i liten grad påvirket av topografien rundt. Vind fra sør vil være noe redusert i styrke sammenlignet med vind i åpent lende pga. en relativ ru bakkeoverflate mot sør. Planområdet er ikke spesielt skjermet fra andre retninger, utenom et lite skogsområdet i sørøst. Planområdet er utsatt for vind fra nordvest, da det nordvestlige hjørnet bygger over terrenget rundt. Vinden herfra blåser også inn mer eller mindre uhindret. Utenom den trange passasjen mellom rekkehusene i det nordvestlige hjørnet, er det ikke anbefalt noe endringer i byggene slik de er tegnet. Det forventes en god vindkomfort for de fleste indre delene av planområdet, og her vil det være komfortabelt for sittende og for spaserende mesteparten av året. Langs ytterkantene av planområdet er det forventet en middels god vindkomfort, og her vil det være komfortabelt for spaserende for mesteparten av året, men for sittende vil vinden ofte kunne oppleves som plagsom. Der lengre sittestillende opphold er planlagt i disse områdene bør lokale skjermingstiltak vurderes. Dette gjelder bl.a. hager, fellesområder, og balkonger. I nordvestlig hjørne forventes det derimot en dårlig vindkomfort. Dette er ikke direkte forårsaket av byggenes design eller orientering, mer et resultat av vindstatistikken og det lokale terrenget. Hvorvidt beboere og folk flest vil la seg forstyrre av vinden er en subjektiv bedømmelse. Eksponerte områder i Norge som ligger langs kysten vil nødvendigvis måtte akseptere ett generelt redusert vindkomfortnivå sammenlignet med et godt skjermet sentrumsområde. Folk flest i kommunen vil være noe vant til at det ofte blåser sterkt, men det bør fortsatt tilrettelegges for god vindkomfort for så store deler av året som er mulig. For kvantitativ viten om de vindmessige konsekvensene av utbyggingen må man ty til CFDberegninger. n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 22 av 23

23 Referanser Blocken B. and Carmeliet J., Pedestrian wind environment around buildings: Literature review and practical examples. Journal of Thermal Envelope and Building Science 28(2): Lawson, T.V., The Determination of the wind environment of a building complex before construction, Department of Aerospace Engineering, University of Bristol, Report Number TVL Fjell kommune, «Risiko - og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), Vedlegg til arealdelen i kommuneplanen, », mai n:\516\15\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av vindforhold - valderhaugane.docx Side 23 av 23