Effekter på lokalt vindklima ved bygging av høyhus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effekter på lokalt vindklima ved bygging av høyhus"

Transkript

1 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 288 Effekter på lokalt vindklima ved bygging av høyhus Report number:

2 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 289

3 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 290 Rapportnummer Dato Rapporttittel: Hjortneskaia, Oslo. Effekter på lokalt vindklima ved bygging av høyhus Kunde Klassifisering Begrenset til kunde Utgave nummer. Antall sider Civitas AS 15 Kundens referanse Ole Falk Frederiksen Status Final Sammendrag Vindkart for Norge viser at sørlige vinder og vinder fra nordøst dominerer på Hjortneskaia. Vinder fra retningene SSØ, S og SSV utgjør 43% av tiden, mens retningene NNØ og ØNØ utgjør 26% av tiden. På sjøsiden av Hjortnes finner vi vindhastigheter på over 10 m/s ca. 3% av tiden. Vind fra sør har hastigheter over 10 m/s ca. 1% av tiden. Hvis et høyhus på 130 m bygges med fasaden vendt mot sør vil tiden med vindhastigheter over 10 m/s i 10 m høyde øke til anslagsvis 4%, og vinden vil være ujevn. Vindhastigheter på 10 m/s eller mer i 10 m høyde vil oppfattes som sterke vinder i gateplanet. Det vil bli noe mer vind i gateplanet for et 130 m høyhus enn for et høyhus på 50 m. Dette gjelder særlig når vinden treffer vinkelrett på fasaden og presses ned i gateplanet. Når vinden treffer hjørnene i et trekantet hus vil den i liten grad presses ned mot bakken. Vindforsterkningen langs sidene på høyhuset ved bakken forventes da å bli ganske lik for et 130 m og et 50 m høyt hus. Hvis et høyhus på 130 m orienteres med kantene mot hovedvindretningene fra S og NØ vil effekten av å øke høyden fra 50 m til 130 m begrenses. Det vil likevel bli noe mer vind for de tilfellene der vinden blåser rett inn mot fasaden. Det er i denne studien gjort kvalitative vurderinger av vindforholdene basert på egne erfaringer og andre studier. For en detaljert kartlegging av effektene av høyhusene og forskjellene mellom et 130 m og 50 m høyt bygg anbefaler vi å utføre beregninger med CFD-modeller. Forbehold Selv om det i arbeidet med denne rapporten, så langt vi kjenner til, er benyttet oppdaterte analysemetoder, og vi i vårt arbeid forsøker å gi et så godt resultat som mulig, kan Kjeller vindteknikk AS ikke holdes ansvarlig for resultatene i rapporten eller for framtidig bruk av denne, og heller ikke for eventuelle direkte eller indirekte tap som skyldes eventuelle feil i rapporten. Revisjonshistorie Utgave Dato Antall eksemplar Kommentar Distribusjon Navn Dato Signatur Utført av Erik Berge Kontrollert av Knut Harstveit Godkjent av Lars Tallhaug

4 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 291 Innholdsfortegnelse UTVIDET SAMMENDRAG INNLEDNING VINDDATA FOR HJORTNESKAIA VINDFORHOLD BESKREVET FRA VINDKARTET VINDRETNINGSFORDELING VINDHASTIGHETSFORDELING MIDLERE VINDFORHOLD, ENDRING AV VINDEN MED HØYDEN OG MAKSIMAL VINDHASTIGHET 9 4 EFFEKTEN AV HØYHUS PÅ HJORTNESKAIA GENERELT OM EFFEKTEN AV HØYHUS FORVENTEDE EFFEKTER NÆR HØYHUSET PÅ HJORTNESKAIA PÅVIRKNINGER PÅ OMRÅDENE LENGRE VEKK FRA HOTELLET FORSKJELLER MELLOM ET 130 M OG ET 50 M HØYT HOTELL FOR VINDKLIMAET REFERANSER

5 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 292 Sammendrag I dette arbeidet har effekten av høyhus på det lokale vindklimaet på Hjortneskaia blitt vurdert. Det er sett på hvilke forskjeller som kan forventes for et høyhus på ca. 130 m (33 etasjer hotell) og ca. 50 m (12 etasjer hotell). Vindforholdene på Hjortneskaia er beskrevet ved hjelp av datagrunnlaget som ligger bak vindkart for Norge. Hastigheter og vindretninger er tatt ut i 10 m høyde. Kvalitative metoder basert på egne erfaringer og erfaringer fra andre studier er benyttet i sammen med vinddataene for å vurdere effektene av høyhusene. For videre og mer detaljerte studier av vindforholdene vil vi anbefale bruk av CFD-modeller. Vindkart for Norge viser at sørlige vinder og vinder fra nordøst dominerer på Hjortneskaia. Vinder fra retningene SSØ, S og SSV utgjør 43% av tiden, mens retningene NNØ og ØNØ utgjør 26% av tiden. På sjøsiden av Hjortnes finner vi vindhastigheter på over 10 m/s ca. 3% av tiden. Vind fra sør har hastigheter over 10 m/s ca. 1% av tiden. Hvis et høyhus på 130 m bygges med fasaden vendt mot sør vil tiden med vindhastigheter over 10 m/s i 10 m høyde øke til anslagsvis 4%, og vinden vil være ujevn. Vindhastigheter på 10 m/s eller mer i 10 m høyde vil oppfattes som sterke vinder i gateplanet. Det vil bli noe mer vind i gateplanet for et 130 m høyhus enn for et høyhus på 50 m. Dette gjelder særlig når vinden treffer vinkelrett på fasaden og presses ned i gateplanet. Når vinden treffer hjørnene i et trekantet hus vil den i liten grad presses ned mot bakken. Vindforsterkningen langs sidene på høyhuset ved bakken forventes da å bli ganske lik for et 130 m og et 50 m høyt hus. Hvis et høyhus på 130 m orienteres med kantene mot hovedvindretningene fra S og NØ vil effekten av å øke høyden fra 50 m til 130 m begrenses. Det vil likevel bli noe mer vind for de tilfellene der vinden blåser rett inn mot fasaden. Den horisontale påvirkningen på vindfeltet fra et høyhus er størst på nedstrømssiden. På sidene parallelt med vindretningen der vindforsterkningen kan være stor, er utbredelsen til sidene typisk et par ganger bredden av huset. Hvis huset er 75 m bredt vil effektene strekke seg ut til ca. 150 m på hver side. De områdene på sidene som blir mest påvirket ved vind fra S og NØ blir da kaiområdet på vestsiden og bygningene på østsiden. Parkarealene lengre øst vil trolig bli lite påvirket for vind fra S og NØ. Parkarealene vil være utsatt for turbulens med store variasjoner i vinden for vestlige vinder som inntreffer ca. 5% av tiden. Det er i denne studien gjort kvalitative vurderinger av vindforholdene basert på egne erfaringer og andre studier. For en detaljert kartlegging av effektene av høyhusene og forskjellene mellom et 130 m og 50 m høyt bygg anbefaler vi å utføre beregninger med CFD-modeller. 3

6 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side Innledning I dette arbeidet har effekten av høyhus på det lokale vindklimaet på Hjortneskaia, samt eventuelle forskjeller i disse effektene for et høyhus på ca. 130 m (33 etasjer hotell) og ca. 50 m (12 etasjer hotell) blitt vurdert. Vindforholdene på Hjortneskaia er beskrevet ved hjelp av datagrunnlaget som ligger bak vindkart for Norge (Byrkjedal og Åkervik, 2009) heretter bare referert til som vindkart for Norge. Kvalitative metoder basert på egne erfaringer og erfaringer fra andre studier er benyttet i sammen med vinddataene for å vurdere effektene av høyhus på Hjortneskaia. For videre og mer detaljerte studier av vindforholdene vil vi anbefale bruk av CFD-modeller. Vindataene fra vindkart for Norge er beskrevet i Kap. 2 og 3. I kapittel 4 er effektene av høyhus diskutert. 4

7 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side Vinddata for Hjortneskaia Det er i dette arbeidet benyttet vinddata fra vindkart for Norge for 2005 (Byrkjedal og Åkervik, 2009) for å analyser de lokale vindforholdene ved Hjortneskaia. Det finnes ikke målinger i området ved Hjortneskaia, og vindmålinger må evt innhentes fra andre steder i Oslo. De nærmeste vindmålestasjonene er Blindern, Valle Hovin og Fornebu. I lokalklimastudier av Bjørvika (Rieck og Berge, 2010) ble vindkart for Norge validert mot Blindern og Valle Hovin. Arbeidet viste tydelige lokale forskjeller, særlig i vindretningsfordelingen, fra Blindern til Valle Hovin. Disse forskjellene er godt beskrevet i vindkart for Norge. Dette viste også at vindforholdene i Bjørvika var en del forskjellige fra Blindern og Valle Hovin og det ble konkludert med at vindkartet ville gi mer representative data for Bjørvika enn målinger fra Blindern eller Valle Hovin. Det ble også konkludert med at 2005 var godt representativt for vindforholdene for en lengre periode enn et år. Dette året ble derfor brukt til å få fram mest mulig lokale detaljer. På bakgrunn av dette har vi valgt å bruke data fra vindkart for Norge for å beskrive de lokale vindforholdene ved Hjortneskaia. De geografiske posisjonene til de to punktene som er tatt ut fra vindkart for Norge er vist i Figur 2.1. Figur 2.1. Kart over Osloområdet som viser posisjonene til de to punktene fra vindkartet (vindkartpunkt sjøsiden og vindkartpunkt bysiden), Blindern målestasjon og Valle Hovin målestasjon. 5

8 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side Vindforhold beskrevet fra vindkartet 3.1 Vindretningsfordeling Vindretningsfordelingen for Hjortneskaia er vist for sjøsiden (Figur 3.1) og for bysiden (Figur 3.2) i 10m høyde (see også Figur 2.1 for plassering av de to punktene). Vindretningsfordelingen er svært lik for de to stedene siden avstanden er kort. Vi ser at vinder fra sørlig retning dominerer med en hyppighet på henholdsvis 13%, 22% og 8% for retningene SSØ, S og SSV. Den andre dominerende vindretningen er nordøst med 12% og 14% av tiden fra retning NNØ og ØNØ. Dette er de to viktigste vindretningen i området. De høyeste vindhastighetene sammenfaller med retningene sør og sør-sørvest, dvs. når vinden kommer fra Oslofjorden. Figur 3.1. Vindrose for Hjortneskaia Sjøsiden for

9 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 296 Figur 3.2. Vindrose for Hjortneskaia Bysiden for Vindhastighetsfordeling Vindhastighetsfordelingen for vindkart-punktene på henholdsvis sjøsiden og bysiden av Hjortneskaia er gitt i Figur 3.3 og Figur 3.4. Vindhastighetene er referert til 10 m høyde. Vi ser at hyppigheten av lave vindhastigheter øker på bysiden pga av oppbremsingene fra bakken. På bysiden er ca. 80% av vindhastighetene under 4 m/s, mens dette tallet er ca. 60% på sjøsiden. På sjøsiden finner vi vindhastigheter på over 10 m/s ca. 3% av tiden, mens det tilsvarende tallet på bysiden er under 0.5%. Vi ser dermed at vinden i 10 m høyde avtar raskt inn fra fjorden noe som skyldes større friksjon nær bakken over byen sammenlignet med over havet. I en høyde av 100 m, tilsvarende toppen av et høyhus, vil imidlertid forskjellene i vindhastighetene mellom sjøsiden og bysiden være mindre. Dette skyldes at den økte friksjonen over byen som bremser ned vinden her vil bruke noe tid på å nå opp til 100 m. Anslagsvis vil luften bevege seg fra noen hundre meter opp til en kilometer før endret friksjon fra bakken reduserer vindhastigheten i 100 m. 7

10 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 297 Figur 3.3. Hastighetsfordeling i 10 mfor Hjortneskaia - sjøsiden for Figur 3.4. Hastighetsfordeling i 10 mfor Hjortneskaia bysiden for

11 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side Midlere vindforhold, endring av vinden med høyden og maksimal vindhastighet Årsmiddelvinden for vindkartpunktet på sjøsiden og bysiden er vist i Tabell 3.1. Dataene er også sammenlignet med resultater fra Blindern og Valle Hovin. Vi ser at en realistisk årsmiddelvind er gjengitt i vindkartet. Det er imidlertid viktig å være klar over at det er vanskelig å sammenligne vindhastighetene fra modellen og fra målingene i et byområde pga lokale effekter fra bygninger trær etc. Modellen gir vinden i en høyde (for eksempel 10m) over midlere høyde av trær, bygninger (også kalt nullplanet). Vindmålingene gir hastigheter i høyde over bakken og de vil være påvirket av trær, bygninger og annet i nærheten av målepunktet som ikke kan gjengis i en modell med 1 km avstand mellom beregningspunktene. Resultatene fra Blindern og Valle Hovin antyder at modellen gir litt høyere vind i middel enn det som observeres. Det er 1 km mellom vindkartpunktet på sjøsiden og på bysiden av Hjortneskaia. Resultatene viser at vindhastigheten i 10 m avtar i gjennomsnitt med ca. 25% ved at luften beveger seg 1 km fra sjøsiden til bysiden. Tabell 3.1. Midlere vindhastigheter for 2005 basert på observasjoner og vindkartet. Statsjonsnavn Observert årsmiddelvind Årsmiddelvind i vindkartet Blindern 2.9 m/s (25m) 2.8 m/s (10m) Valle Hovin 3.1 m/s (25m) 3.4 m/s (10m) Hjortneskaia sjøsiden Hjortneskaia bysiden 3.8 m/s (10m) 2.9 m/s (10m) Vinden vil øke raskt med høyden. I 50 m er den midlere vindhastigheten på sjøsiden og bysiden henholdsvis 4.6 m/s og 4.5 m/s, mens den midlere vindhastigheten er 5.0 m/s både på sjøsiden og bysiden i 100 m. Hastigheten på sjøsiden øker med ca. 25% fra 10 m til 100 m. Samtidig ser vi at de store horisontale hastighetsforskjellene i 10 m er borte i 100 m. Det er ikke utført egne beregninger av ekstremvind for området. Basert på erfaringer Kjeller Vindteknikk har med beregninger av ekstremvind for dette området anslår vi at 10 min midlere ekstremvindshastighet i 100 m med en returperiode på 50 år, til å være i intervallet m/s. 9

12 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side Effekten av høyhus på Hjortneskaia 4.1 Generelt om effekten av høyhus Utbygging av høyhus vil påvirke de lokalmeteorologiske forholdene på ulike måter. Fordelingen av solstråling og varmestråling fra bakken vil bli endret. De mest åpenbare effektene av dette vil være skyggesoner gjennom hele eller deler av dagen avhengig av solhøyde. Temperatur og fuktighetsforhold vil også bli modifisert av høyhusbebyggelse og en endring av overflatens egenskaper. En annen åpenbar effekt av høyhus vil være endringene av vindklimaet i gateplanet. I denne studien er det fokusert på vindeffektene av utbyggingen av høyhus på Hjortneskaia. Slike endringer er studert i detalj i mange sammenhenger. En oversikt over de ulike effektene bygninger har på vindmønstre i byområder er beskrevet i eksempelvis Blocken and Carmeliet (2004), Ahuja et al. (2006) og Mendis et al. (2007). Avhengig av høyde, geometri og hvilken innfallsvinkel vinden har på bygningene kan svekking og forsterkning av vindhastighetene typisk spenne over intervallet 0 til 2 for ulike soner rundt bygningene. Til høyere huset er til mer ekstremt vindklima (i forhold til det opprinnelige) kan forventes. Detaljerte studier av effekten av høybygg på vindforholdene krever detaljerte modellberegninger med for eksempel en CFD-modell (CFD Computational Fluid Dynamics). I denne studien har hensikten vært å gjøre en enkel undersøkelse av effekten av høyhus på Hjotneskaia. Kvalitative metoder basert på egne erfaringer og erfaringer fra andre studier er benyttet i sammen med vinddata fra vindkart for Norge. For videre mer detaljerte studier av vindforholdene vil vi anbefale bruke av CFD-modeller. 4.2 Forventede effekter nær høyhuset på Hjortneskaia For lettere å forklare hvordan vinden vil oppføre seg for et høyhus på Hjortneskaia har vi i Figur 4.1 og Figur 4.2 vist enkle skisser av vindforholdene rundt et høyhus. Figur 4.1 er en skisse sett fra siden. Forholdene mellom høydene på husene i denne figuren tilsvarer omtrent høydeforskjellen mellom et 33 etasjer og et 12 etasjer høybygg på Hjortneskaia. Fra skissen ser vi at vinden som treffer vinkelrett på bygget vil bli tvunget over huset, rundt sidene på huset, eller også presset ned langs fasaden og gi forsterket vind i bakkenivå. Delingspunktet mellom luft som presses over huset og ned i mot bakken kan typisk ligge i 2/3 høyde av hele huset. Til høyere huset er og til større arealet mot vinden er, til større vindforsterkning ved bakken kan forventes. Vind som presses ut mot hjørnene på huset gir forsterket vind her. Hvis et høyhus på 130 m har fasaden vendt mot sør kan en betydelig vindforsterkning forventes. Siden de høyeste vindhastighetene kommer fra sørlig retning vil dette kunne gi et ugunstig vindklima foran huset. Bak huset vil det være soner med turbulent vind. Selv om vinden i disse områdene i middel ikke er så sterk vil vindkast i korte perioder kunne gi høye hastigheter også i denne sonen. Noe tilbakestrømning og turbulens forventes også på forsiden av huset. Effekten på vinden ved bakken vil i prinsippet være den samme for et 50 m og et 130 m høyt hus hvis vi forutsetter at fasadene vender i samme retningene. Men vindstyrken ved bakken vil 10

13 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 300 være noe lavere for 50 m huset sammenlignet med 130 m huset når fasaden er rettet mot vinden. Det er vanskelig å anslå hva forholdet i vindforsterkningene for et 130 m hus og et 50 m høyt hus vil være uten å gjennomføre detaljerte modellberegninger. Figur 4.1. Skisse av vindforhold rundt høyhus sett fra siden. Se tekst for forklaringer. I Figur 4.2 har vi vist skisser av høyhus og vindforhold sett ovenfra. De skisserte vindforholdene vil kunne tilsvare vinden i gateplanet. For skisse (1) ser vi vind som faller vinkelrett inn mot fasaden på en firkantet blokk. Vinden bøyes av mot sidene og akselereres rundt hjørnene på framsiden av bygget. Langs sidene som er parallelle med vinden vil vindhastigheten også forsterkes. På baksiden av huset vil det bli en turbulent sone. I skisse (2) faller vinden inn mot diagonalen på huset. En forsterkning av vinden forventes langs de to sidene som vender mot vinden. De kraftige hjørneeffektene fra skisse (1) unngås. I tillegg unngås at vind presses ned langs fasaden og forsterker vinden i gateplanet slik som vist i Figur 4.1. Turbulente soner forventes for de to bakre sidene. I skisse 3 og 4 har vi angitt typiske bevegelser for vinden rundt et trekantet høyhus. Hvis vinden faller vinkelrett inn på en av sidene vil luftbevegelsene bli mye de samme som for et firkantet bygg (se skisse (3)). Vind vil kunne presses ned langs fasaden ovenfra og betydelig akselerasjon rundt hjørnene kan forventes. Imidlertid forventes turbulente soner med lavere vindhastighet på de to andre sidene. Hvis vinden faller inn mot et av hjørnene (skisse (4)) vil vi få en akselerert bevegelse lang to av sidene, mens den tredje siden vil ligge i le med lav middelvind. I dette tilfellet unngås at vinden presses ned langs fasaden. Vinden vil også kunne blåse vinkelrett inn på en av sidene i skisse (4) og parallelt med en annen side. Kraftigere turbulens vil da kunne forekomme i le på den tredje siden. Merk at vinden vil kunne blåse inn fra alle retninger. Hvis vinden faller inn på skrå mot en av flatene vil 11

14 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 301 Vindrosen i Figur 3.1 viser størst hyppighet og også sterkest vind fra sør. Det vil da være gunstig å vende hjørnet av et høyhus mot sør for å redusere forsterkningen av vinden i gateplanet. Hvis en firkantet blokk har ett av hjørnene mot sør vil en av fasadene vende møt nordøst. Dette er den andre hyppige vindretningen og vindforholdene vil kunne bli spesielt ugunstige for denne vindretningen. For en trekantet blokk vil hjørnene kunne vendes mot både sør og nordøst. Dette er gunstig i forhold til å unngå at sterk vind presses ned til bakken. Det vil bli få tilfeller med sterk vind rett mot fasaden for en slik orientering av høyhuset. Men en forsterkning av vinden vil fortsatt finne sted langs to av sidene når vinden kommer inn mot et av hjørnene i et trekantet høyhus. Figur 4.2. Skisse av vindforhold rundt høyhus sett ovenfra. Se tekst for forklaringer. Studier av Thiis (2002) og Venås (2006) for høyhus i Bjørvika indikerte en forsterkning på opptil 30-50% på de mest utsatte stedene. Hvis vi antar en forsterkning på 50% for et 130 m høyt hus vil hastighetsfordelingen for vind fra sør kunne endre seg slik som vist i Figur 4.3. Fra figurene ser vi at uten et høyhus vil vindhastigheten i 10 m være over 10 m/s i ca. 1% av tiden for sørlige vinder. Hvis vindhastighetene forsterkes med 50% pga av et høyt hus vil hyppigheten av vind over 10 m/s kunne øke til 4% av året for sørlige vinder. Vindhastigheter på over 10 m/s i 10 m vil oppleves som ganske kraftige for personer som befinner seg i gateplanet. 12

15 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 302 Figur 4.3. Hastighetsfordelingen for sørlig vind i 10m høyde basert på data fra Vindkart for Norge Hjortneskaia - Sjøsiden (øvre figur) og for alle hastigheter på samme sted økt med 50% (nedre figur). Hyppighet i % for hele Påvirkninger på områdene lengre vekk fra hotellet Et høyhus vil påvirke vindfeltet på alle sider av huset. De største hastighetsendringene vil finne sted på sidene parallelt med vindretningen (hastighetsøkning) og bak huset (hastighetsreduksjon), men med en del steke vindkarst. Sideeffektene vil typisk kunne strekke seg 2 ganger husets bredde ut til hver side. Hastighetsreduksjon og turbulens bak huset vil 13

16 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 303 strekke seg flere ganger husets høyde nedstrøms. Presise definisjoner av utbredelsen av influensområdene vil kreve CFD-beregninger. For de hyppigste vindretningene (sør og nordøst) har vi gjort følgende vurderinger: (1) For sørlige vinder vil bebyggelsen på østsiden av hotellet få forsterket vindhastighet. Det samme gjelder kaiområdet på vestsiden av hotellet. Området mest berørt vil strekke seg ca. 150 m ut til hver side ved å anta at bredden på hotellet er ca. 75 m. Den turbulente sonen bak et 130 m høyt hotell vil kunne strekke seg flere hundre meter nordover. Turområdene lengre øst vil trolig i liten grad bli påvirket av hotellet for sørlige vinder. (2) For nordøstlige vinder vil områdene på sørøst- og sørvestsiden være mest utsatt for vindøkning i en sone på anslagsvis 150 m i hver retning. Kaiområdene på nordvestsiden siden av bygget og evt. bebyggelse på sørøst siden av bygget vil bli mest påvirket. Turområdene mot øst vil også i dette tilfellet i liten grad bli påvirket av endringer i vinden pga høyhuset. Turområdene mot øst vil første og fremst kunne registrere effekter av høyhuset for vinder fra vestlig kant. Hyppighetene av vinder fra VSV, V og VNV er på ca. 5%. 4.4 Forskjeller mellom et 130 m og et 50 m høyt hotell for vindklimaet. Ved å orientere et trekantet hotell med kantene mot hovedvindretningene sør og nordøst forventes lite nedslag av vind fra fasaden for disse vindretningene. Til sammen utgjør dette ca. 35% av tiden gjennom et år. Vindforsterkningen langs hotellet vil da først og fremst skyldes at vinden presses ut til sidene horisontalt. I området ved bakken vil høyden av hotellet da ha mindre betydning for endringer i vindklimaet. Imidlertid vil vinden også i perioder blåse vinkelrett på fasadene, og i disse tilfellene vil vindklimaet bli mer ekstremt for et 130 m høyt hotell enn for et 50 m høyt hotell. Vindretninger med ulike vinkler inn mot bygningene kan også forårsake vindkast og virvler bak huset. Det anbefales å gjennomføre en mer detaljert analyse av hvor store disse forskjellene er og hva en optimal plassering av et høyhus i forhold til vindforholdene vil være. 14

17 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side Referanser Ahuja, R., Dalui, S.K. and Gupta, V.K Unpleasant pedestrian wind conditions around buildings. Asian Journal of civil engineering (building and housing), Vol. 7, No. 2. Blocken, B. and Carmeliet, J Pedestrian wind environment around buildings: Literature review and practical examples. Journal of Thermal Env. & Bldg. Sci., Vol. 28, No. 2. Byrkjedal, Ø. og Åkervik, E Vindkart for Norge, NVE oppdragsrapport A9/2009. Mendis, P., Ngo, T., Haritos, A., Hira, A., Samali, B. and Cheung, J Wind oading on tall buildings. EJSE Special Issue: Loading on structures. Rieck, N. og Berge, E. Bjørvika Reguleringsforslag for Munch Deichman-området. Konsekvensutredning lokalklima. Rapport publisert av Bjørbekk & Lindheim, Oslo, Norge. Thiis, T. K Spredning av forurensning i ny bebyggelse I Bispevika, Oslo. Rapport utarbeidet av Byggforsk på oppdrag for Oslo Kommune Plan og Bygningsetaten. Venås, N Vindforhold ved VISMA-bygget i Bjørvika. Rapport utarbeidet av Norconsult på oppdrag fra DARK arkitekter AS. 15

Vindberegninger for Silokaia, Kristiansand

Vindberegninger for Silokaia, Kristiansand Vindberegninger for Silokaia, Kristiansand Beskrivelse av vindklima og vindkomfort ved hjelp av 3-D vindberegninger. September 2014 Vind Turbulens Forord På oppdrag for Kanalbyen Eiendom AS er det utført

Detaljer

Skårer, Lørenskog. Lokalklimaanalyse for Skårer syd. Report number: KVT/EB/2013/R017. Skisse av vindforhold rundt en bygning (sett fra siden) Vind

Skårer, Lørenskog. Lokalklimaanalyse for Skårer syd. Report number: KVT/EB/2013/R017. Skisse av vindforhold rundt en bygning (sett fra siden) Vind Skårer, Lørenskog Lokalklimaanalyse for Skårer syd Report number: KVT/EB/2013/R017 Skisse av vindforhold rundt en bygning (sett fra siden) Vind Turbulent sone Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 3 2 INNLEDNING...

Detaljer

SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE

SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE DETALJREGULERINGSPLAN 353 I ULLENSAKER, SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN 1.

Detaljer

Tangen, Kristiansand

Tangen, Kristiansand Tangen, Kristiansand Lokale vindberegninger Report number: KVT/ALL/2013/R075 Rev.1 Vind Turbulens Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BAKGRUNNSDATA FOR 3-D VINDBEREGNINGER... 5 2.1 METEOROLOGISKE DATA 2.2 VINDHASTIGHET

Detaljer

Prinsens vei, Sandnes

Prinsens vei, Sandnes Notat Prinsens vei, Sandnes Endringer i vindforhold og vindkomfort for naboarealer. Erik Berge Versjon 1 18.1.015 På oppdrag fra Dimensjon Rådgivning er det gjort en tilleggsvurdering av vindforhold og

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

K L I M A A N A L Y S E R I B Y M I L J Ø E R

K L I M A A N A L Y S E R I B Y M I L J Ø E R K L I M A A N A L Y S E R I B Y M I L J Ø E R Metoder Prosjekteksempler 04.11.2014 Husbanken/Hageselskapet 30.10.2014 Siv. Ark MNAL Hanne C. Jonassen Hensikt Hva innebærer lokalklimahensyn og hvorfor er

Detaljer

Lokalklimaanalyse på Torget

Lokalklimaanalyse på Torget NOTAT Asplan Viak Lokalklimaanalyse på Torget 2011-2012 Nina Rieck 02.03.2012 Asplan Viak AS - Tempev eien 22 - Postboks 6723-7490 Trondheim - Tlf 73949797 - Faks 73949790 asplanv iak.no NOTAT LOKALKLIMAANALYSE

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

Tema 3: Tekniske problemstillinger omkring vindkraft. Tove Risberg Kjeller Vindteknikk AS

Tema 3: Tekniske problemstillinger omkring vindkraft. Tove Risberg Kjeller Vindteknikk AS Tema 3: Tekniske problemstillinger omkring vindkraft Tove Risberg Kjeller Vindteknikk AS Agenda Metoder for vindressurskartlegging Verifikasjon av metodene Nytteverdi av vind- og isingskart Eksempler for

Detaljer

Vindklima rundt planlagt bebyggelse på Tromsø skipsverft

Vindklima rundt planlagt bebyggelse på Tromsø skipsverft Oppdragsgiver Interconsult ASA Hovedkontor Avdelingskontor Forskningsveien 3b Høgskoleringen 7 Postboks 123 Blindern 7491 TRONDHEIM 0314 OSLO Telefon 22 96 55 55 Telefon 73 59 33 90 Telefaks 22 69 94 38

Detaljer

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr.

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. NOTAT Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. 1 Fra Sven Egil Nørsett, Rambøll VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD Dato 10.12.2013 Rambøll Mellomila 79

Detaljer

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL

VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL Beregnet til Drivhuset Sanfo AS Dokument type Vindanalyse Dato Desember 2014 VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL BODØ AIRPORT HOTELL Revisjon 000 Dato 2014/12/05 Utført av Jenny Skeide Skårn Kontrollert

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr. Til: Trygve Isaksen Fra: Arne E Lothe Dato: 2013-11-20 Bølge-effekter på revidert utbygging ved Sanden, Larvik BAKGRUNN Det er laget reviderte planer for utbygging ved Sanden i Larvik. I den forbindelse

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

Sted: Glasgow. Ett turbinalternativ er vurdert: 23 x Vestas V112, 3,3 MW med 94 m navhøyde (maksimal rotorspisshøyde = 150 m)

Sted: Glasgow. Ett turbinalternativ er vurdert: 23 x Vestas V112, 3,3 MW med 94 m navhøyde (maksimal rotorspisshøyde = 150 m) NOTAT Til: Alan Derrick Gudmund Sydness Sted: Glasgow Sted: Oslo Fra: Alan Duckworth Sted: Kings Langley (Beaufort Court) Dato: 2. august 2014 Ref.: 02945-000353 Tema: Kortfattet evaluering av energiutbyttet

Detaljer

Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser

Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser Til: Hans Petter Duun, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-04-03 Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser 1 INNLEDNING Notatet beskriver en kvalitativ vurdering

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal MET report no. 07/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk

Detaljer

Harstad havan Bølgemønster i havna. Harstad Havn KF v/lennart Jensen. N-Harstad havn-nov06.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Harstad havan Bølgemønster i havna. Harstad Havn KF v/lennart Jensen. N-Harstad havn-nov06.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE NOTAT GJELDER SINTEF Byggforsk AS Kyst og havnelaboratoriet Harstad havan Bølgemønster i havna Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

Rambøll Norge AS. StatoilHydro. Haugshornet vindpark. (Rev. 0) 2007-12-03

Rambøll Norge AS. StatoilHydro. Haugshornet vindpark. (Rev. 0) 2007-12-03 Rambøll Norge AS StatoilHydro Haugshornet vindpark (Rev. 0) 2007-12-03 Haug shornet v i ndpa rk StØptredning Cippdragsnr.: 1070554 Oppdragsgiver: StatoiiHydro Oppdragsgivers repr.: Anne Gunnhild Kraggerud

Detaljer

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129

Detaljer

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse MET report no. 01/2015 ISSN 2387-4201 Klima Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse Harold Mc Innes Bjørn Egil Nygaard (Kjeller Vindteknikk) Abstract

Detaljer

K L I M A A N A L Y S E R

K L I M A A N A L Y S E R K L I M A A N A L Y S E R Metoder Prosjekteksempler Hensikt Hva innebærer lokalklimahensyn og hvorfor er det så viktig? Viktige forhold og begreper Sted, tomt, lokalklimatiske forhold; fremherskende vind,

Detaljer

Figur 1 Kartutsnitt situasjonsplan Eliløkken. Planen viser bl.a boligbygg og grøntareal

Figur 1 Kartutsnitt situasjonsplan Eliløkken. Planen viser bl.a boligbygg og grøntareal Figur 1 Kartutsnitt situasjonsplan Eliløkken. Planen viser bl.a boligbygg og grøntareal Side 2 av 11 Regelverk Gjeldende støyregelverk er retningslinje, T-1442/2012, heretter kalt T-1442. Med denne retningslinjen

Detaljer

Nordskot, Steigen kommune. Vurdering av skredfare mot hytteområde

Nordskot, Steigen kommune. Vurdering av skredfare mot hytteområde Nordskot, Steigen kommune Vurdering av skredfare mot hytteområde 20081575-1 18. september 2008 Prosjekt Prosjekt: Nordskot, Steigen kommune Rapportnummer: 20081575-1 Rapporttittel: Vurdering av skredfare

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn Tålegrenser for

Detaljer

Analyse av lokale vindforhold rundt utbyggingsforslag for Kvartal 22. Arkitektstudio as Postboks 234 8001 BODØ. Rapport 116-13 Dato: 10.03.

Analyse av lokale vindforhold rundt utbyggingsforslag for Kvartal 22. Arkitektstudio as Postboks 234 8001 BODØ. Rapport 116-13 Dato: 10.03. Rapport 116-13 Dato: 10.03.2013 Outdoor Environment Technology AS Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) 92 46 34 30 E-mail: pas@hin.no Organisasjonsnr. : 994 941 372 Tittel Analyse av lokale vindforhold

Detaljer

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen 1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn

Detaljer

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen METreport No. 22/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen Harold Mc Innes, Helga Therese Tilley Tajet METreport Title Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn

Detaljer

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde.

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde. Norsk institutt for luftforskning NOTAT Utarbeidet av Dag Tønnesen, Norsk institutt for luftforskning (NILU) Sammenfatning Selv om dette er et område med en forventet svært god luftkvalitet, er belastning

Detaljer

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Note No. 13/2009 Oceanography Oslo, April 27, 2009 Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Lars Petter Røed, Jon Albretsen and Yvonne Gusdal 1 This document contains hyperlinks that are active when viewed

Detaljer

Analyser av offshore modellsimuleringer av vind O P P D R A G S R A P P O R T A

Analyser av offshore modellsimuleringer av vind O P P D R A G S R A P P O R T A Analyser av offshore modellsimuleringer av vind 10 2009 O P P D R A G S R A P P O R T A Analyser av offshore modellsimuleringer av vind Norges vassdrags- og energidirektorat 2009 Rapport nr 10/2009 Analyser

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010

Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010 Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010 Vurderingene bygger på tidligere vurderinger, samt snitt og reviderte alternative skisser/studier i des. 09 og jan. 10.

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

1 Bakgrunn... 1. 2 Metode og prosess... 1. 3 Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltak... 3. 4 Analysen viser følgende:... 8

1 Bakgrunn... 1. 2 Metode og prosess... 1. 3 Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltak... 3. 4 Analysen viser følgende:... 8 NOTAT Oppdragsgiver: Hillevågsveien 24 AS Oppdrag: 531548 Hillevågsveien 24 Dato: 2013-11-28 Skrevet av: Arild Byrkjedal Kvalitetskontroll: Helene Lustrup ROS ANALYSE HILLEVÅGSVEIEN 24 INNHOLD 1 Bakgrunn...

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendte plantegninger og beskrivelser.

Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendte plantegninger og beskrivelser. Oppdragsgiver: NORDBOHUS MODUM AS Oppdrag: 526793 Støyberegning Fegrihøgda Del: Dato: 2011-03-17 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam STØYBEREGNING FEGRIHØGDA INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

RAPPORT. Granmo gård OPPDRAGSGIVER. Stig O. Bakken EMNE. Støyvurdering. DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416712-RIA-RAP-01

RAPPORT. Granmo gård OPPDRAGSGIVER. Stig O. Bakken EMNE. Støyvurdering. DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416712-RIA-RAP-01 RAPPORT Granmo gård OPPDRAGSGIVER Stig O. Bakken EMNE DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416712-RIA-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde.

Detaljer

Vindkart for Nordland. Rapportnummer: KVT/EB/2007/023

Vindkart for Nordland. Rapportnummer: KVT/EB/2007/023 Vindkart for Nordland Rapportnummer: KVT/EB/27/23 Innhold 1 INNLEDNING...3 2 BESKRIVELSE AV MODELLER OG INNGANGSDATA...4 2.1 WRF 4 2.2 MIKROSKALAMODELLEN WASP 6 2.3 RIX-VERDIER 6 3 KLIMATOLOGISK JUSTERING

Detaljer

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs

Detaljer

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Detaljer

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Oppsummering og forslag til veien videre På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Endringer i frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i Norge De siste femti år har regnværet blitt mer

Detaljer

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms METinfo Nr. 16/2015 ISSN 1894-759 METEOROLOGI ø, 05.03.2015 Kraftige vindkast i Ofoten og Sør- Rapport etter uvær i Ofoten og Sør- 29-01-2015 Matilda Hallerstig Sammendrag Torsdag 29.01.2015 oppsto store

Detaljer

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene 1 Statens kartverk Sjø Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene er gitt i norsk normaltid. Ettertrykkstillatelse må innhentes

Detaljer

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 METinfo no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 Sammendrag Lørdag 7. februar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn mot Nordland og Troms. Det førte

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

Potensial for vindkraft i Norge

Potensial for vindkraft i Norge Potensial for vindkraft i Norge Utbygging av vindkraft Øyvind Byrkjedal og Erik Berge Foredrag på NGFs årsmøte på Geilo 20. september 2007 Innhold Utbygging i Norge Kjeller Vindteknikks feltprogram Momenter

Detaljer

1 INNLEDNING... 3 2 MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T-1442... 4 3 MÅLSETTING... 4

1 INNLEDNING... 3 2 MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T-1442... 4 3 MÅLSETTING... 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T-1442... 4 3 MÅLSETTING... 4 4 OM BEREGNINGENE... 5 4.1 TRAFIKKTALL... 5 4.2 METODE OG BEREGNINGSMODELL... 6 4.3 BEREGNINGSSITUASJONER...

Detaljer

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 UTSLIPPSSØKNAD September 1999 Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Utslipp til luft...3 2.1 Vurdering av maksimal timemiddelkonsentrasjon

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland 1.2.2011 SAMMENDRAG Hensikten med denne første støyutredningen er å gi en oversikt over støyforholdene i reguleringsplanområdet.

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Notat nr.: 1 Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5125439

Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Notat nr.: 1 Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5125439 Til: Narvik Havn KF Fra: Arne E Lothe Dato: 2015-11-04 Maritime forhold ved Framnes, Narvik 1 BAKGRUNN Narvik Kommune og Narvik Havn utreder et mulig nytt havneområde ved Narvik Lufthavn, Framnes, se Figur

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur:

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: VEDLEGG 15 Kunde: Asplan Viak Att: Even Lind Østervågskaia 1a 4004 Stavanger Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr.

Detaljer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer HØYT OG LAVT urbane boliger for store og små registreringer valg av tomter Registreringer Våren 2014 Stine Glennås Hovedveileder: Gro Rødne Biveileder: Eli Støa aktuelle tomter kriterier for valg av tomter

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING 21 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Kald, vindstille og stabil luft medførte høye konsentrasjonene av

Detaljer

RAPPORT. Røros Jeger og Fiskeforening Lerduebanen Kvennhusbekken. Sign.:

RAPPORT. Røros Jeger og Fiskeforening Lerduebanen Kvennhusbekken. Sign.: RAPPORT Oppdragsgiver: bmoppdragsnavn1storkaiaprosjektet i Kristiansund bmemne1supplerende geoteknisk grunnundersøkelse Oppdrag: bmemne2datarapport bmoppdragsnr1410414 bminit1oms bmdato118. desember 2003

Detaljer

Vi anbefaler at tidligere anbefalte tiltak på toppen av skråningen utføres før det bygges på tomta.

Vi anbefaler at tidligere anbefalte tiltak på toppen av skråningen utføres før det bygges på tomta. TEKNISK NOTAT TIL: Omnibo Eiendom AS v/olav Jordanger Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 111328n3 Prosjekt: 111072 Utarbeidet av: Lars Erik Haug Kontrollert av: Geir Solheim Øvre Eiker. Arnekbekktunet

Detaljer

M U L TI C O N S U L T

M U L TI C O N S U L T Grunnva nnstand M U L TI C O N S U L T Multiconsult rapport 102344-4, Supplerende grunnunder søkelser, innledende geotekniske vurderinger i reguleringsfasen, Dampsagtomta, datert 20. oktober 2003 Løvlien

Detaljer

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori

Detaljer

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3 3.1 Støy på uteområder 3 3.2 Støynivå innendørs 4

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3 3.1 Støy på uteområder 3 3.2 Støynivå innendørs 4 FORTUS OMSORG MOSJØEN AS OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN STØYUTREDNING ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF + 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG

Detaljer

Vindskjerming av Nye Gamlingen utendørsbasseng i Stavanger

Vindskjerming av Nye Gamlingen utendørsbasseng i Stavanger Rapport 118-14 Dato: 01.05.2014 Outdoor Environment Technology AS Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) 92 46 34 30 E-mail: pas@hin.no Foretaksregisteret Organisasjonsnr.: NO 994 941 372 MVA Tittel:

Detaljer

10371998003 Reguleringsplan for Hetleskei sør - endring 1 - anmodning om mindre endring knyttet til utnyttingsgrad

10371998003 Reguleringsplan for Hetleskei sør - endring 1 - anmodning om mindre endring knyttet til utnyttingsgrad Kvinesdal kommune 10371998003 Reguleringsplan for Hetleskei sør - endring 1 - anmodning om mindre endring knyttet til utnyttingsgrad Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 10371998003 2014/755

Detaljer

Skyggekast fra vindkraftverk. Veileder for beregning av skyggekast og presentasjon av NVEs forvaltningspraksis

Skyggekast fra vindkraftverk. Veileder for beregning av skyggekast og presentasjon av NVEs forvaltningspraksis Skyggekast fra vindkraftverk Veileder for beregning av skyggekast og presentasjon av NVEs forvaltningspraksis 2 2014 V E I L E D E R Skyggekast fra vindkraftverk Veileder for beregning av skyggekast og

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130 Lars Kristian Henriksen UiO 23. februar 2015 Diskusjonsoppgaver: 3 Ved tordenvær ser vi oftest lynet før vi hører tordenen. Forklar dette. Det finnes en enkel regel

Detaljer

RV9 BJØRNARÅ - OPTESTØYL INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier 3 2.1 Utendørs lydnivå, støysoner 3

RV9 BJØRNARÅ - OPTESTØYL INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier 3 2.1 Utendørs lydnivå, støysoner 3 STATENS VEGVESEN REGION SØR RV9 BJØRNARÅ - OPTESTØYL STØYVURDERING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag 2 1 Innledning 2 2 Forskrifter

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av mulige sikringstiltak

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av mulige sikringstiltak Teknisk notat Til: Flataker Landskap v/: Kari Johanne Flataker Kopi: Fra: NGI Dato: 18. oktober 2011 Dokumentnr.: 20110651-00-2-TN Prosjekt: Vurdering av mulige sikringstiltak for GNR/BNR 10/3 Skei i Jølster

Detaljer

VÆRFORHOLDENE PÅ YTTERSIDEN AV SENJA 17. FEBRUAR 1978 Det vises til Deres rapport oversendt undersøkelseskommisjonen ved brev av 20.06.03.

VÆRFORHOLDENE PÅ YTTERSIDEN AV SENJA 17. FEBRUAR 1978 Det vises til Deres rapport oversendt undersøkelseskommisjonen ved brev av 20.06.03. UNDERSØKELSESKOMMISJONEN ETTER UTVIK SENIORS FORLIS Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Tlf.: 22 24 54 50 Telefaks 22 24 27 22 Formann Brit Ankill tlf.: 75 52 40 66 Sekretær Matias Nissen-Meyer tlf.: 22 24 54

Detaljer

Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging

Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging NILU: OR 58/2007 NILU: OR 58/2007 REFERANSE: O-107093 DATO: MARS 2008 ISBN: 978-82-425-1944-3 (trykt) 978-82-425-1945-0 (elektronisk) Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging Leiv Håvard

Detaljer

WSB technology as. Klimavurdering ift utbygging av næringsbygg på Leirbakken i Ramfjorden. Barlindhaug Consult AS Postboks Tromsø

WSB technology as. Klimavurdering ift utbygging av næringsbygg på Leirbakken i Ramfjorden. Barlindhaug Consult AS Postboks Tromsø WSB technology as Rapport 123-9 Wind, Snow and Building Technology S dresse: Postboks 737, 859 Narvik Telefon: 76 96 62 57 / 92 46 34 3 Telefaks: 76 96 68 15 E-mail: pas@hin.no; tw@hin.no Tittel Oppdragsgiver

Detaljer

RAPPORT. RIAKU Reguleringsendring Eggesbønes, Herøy kommune HERØY KOMMUNE SWECO NORGE AS BRG AKUSTIKK VEGTRAFIKKSTØY OPPDRAGSNUMMER 13656001 RIAKU01

RAPPORT. RIAKU Reguleringsendring Eggesbønes, Herøy kommune HERØY KOMMUNE SWECO NORGE AS BRG AKUSTIKK VEGTRAFIKKSTØY OPPDRAGSNUMMER 13656001 RIAKU01 HERØY KOMMUNE RIAKU Reguleringsendring Eggesbønes, Herøy kommune OPPDRAGSNUMMER 13656001 VEGTRAFIKKSTØY SWECO NORGE AS BRG AKUSTIKK KJETIL FOLLESØ EDVARD FALCH (KS) Sweco Endringsliste VER. DATO BESKRIVELSE

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON.

REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON. REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING TILLEGGSNOTAT NR 07 KONSEKVENS AV Å FLY DAGENS FLYMØNSTER MED NYE KAMPFLY. PRESISERINGER TIL TEMAUTREDNING STØY 29.04.2014

Detaljer

WSB technology as. Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge i Tromsø. Barlindhaug Consult AS Postboks 6154 9291 Tromsø

WSB technology as. Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge i Tromsø. Barlindhaug Consult AS Postboks 6154 9291 Tromsø WSB technology as Rapport 5-8 Rev Wind, Snow and Building Technology AS Adresse: Postboks 77, 859 Narvik Telefon: 76 96 6 57 / 9 6 Telefaks: 76 96 68 5 E-mail: pas@hin.no; tw@hin.no Tittel Klimaanalyse

Detaljer

Hammerfest lufthavn, Grøtnes

Hammerfest lufthavn, Grøtnes Hammerfest lufthavn, Grøtnes Klima-analyse og værmessig tilgjengelighet Report number: KVT/KH/2012/R089 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 4 1 INNLEDNING... 7 2 KORT

Detaljer

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Regelverk... 2 3 Forutsetninger og Metode... 5 3.1 Generelt... 5 3.2 Trafikktall... 5 4 Beregningsresultater og konklusjon...

1 Innledning... 1 2 Regelverk... 2 3 Forutsetninger og Metode... 5 3.1 Generelt... 5 3.2 Trafikktall... 5 4 Beregningsresultater og konklusjon... Oppdragsgiver: NE SØRUMSAND AS Oppdrag: 529036 Sørumsand Næringspark, Temautredninger. Del: Dato: 2012-10-25 Skrevet av: Janani Mylvaganam Kvalitetskontroll: Trond Noren STØYVURDERING SØRUMSAND NÆRINGSPARK

Detaljer

Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg:

Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: Oppdragsgiver: Sandnes Tomteselskap KF Oppdrag: 529463 Detaljregulering Rossåsen Dato: 2014-09-03 Skrevet av: Kalle Kronholm Kvalitetskontroll: Henrik Langeland GROV SKREDFAREVURDERING 1 INNLEDNING I forbindelse

Detaljer

Geografisk navigasjon. Lengde- og breddegrader

Geografisk navigasjon. Lengde- og breddegrader Geografisk navigasjon Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon. Tallene kan legges inn i en datamaskin med digitalt kart, en GPS eller avmerkes på et papirkart. En slik tallmessig beskrivelse

Detaljer

Løsningsforslag til del 2 av oppgavesettet Geometri i Sirkel oppgavebok 10B, kapittel 6

Løsningsforslag til del 2 av oppgavesettet Geometri i Sirkel oppgavebok 10B, kapittel 6 Geometri Del Løsningsforslag til del av oppgavesettet Geometri i Sirkel oppgavebok 10B, kapittel 6 Oppgave.1 a Lengden til golvet på tegningen blir: 400 cm 8cm Bredden til golvet på tegningen blir: 300

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer