Lilleby Eiendom AS. Lokalklimavurdering med vindsimulering Lilleby B4. Alt. H og F

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lilleby Eiendom AS. Lokalklimavurdering med vindsimulering Lilleby B4. Alt. H og F"

Transkript

1 Lokalklimavurdering med vindsimulering Lilleby B4. Alt. H og F Utgave: 2 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Lokalklimavurdering med vindsimulering Lilleby B4. Alt. H og F Utgave/dato: 2 Filnavn: Lokalklimavurdering med vindsimulering Lilleby B4. Alt. H og F.docx Arkiv ID Oppdrag: Lilleby B4 - Lokalklima Lilleby Oppdragsleder: Nina Rieck Avdeling: Plan og urbanisme Fag Konsept og mulighetsstudier Skrevet av: Nina Rieck Kvalitetskontroll: Erik Berge

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide en lokalklimaanalyse i forbindelse med mulighetsstudier for alternative utbyggingsmønstre på Lilleby, Lade. Tre alternativer er vurdert; alternativ 0 med blokkbebyggelse i 3-6 etasjer alternativ 7F med tre høyhus på 8 etasjer, et på 12 etasjer og et på 16 etasjer, blokkbebyggelse og rekkehus sentralt i planområdet alternativ 7H med fem høyhus på 8 etasjer, men ellers tilnærmet likt alternativ 7F. En viktig del av analysen er vindsimuleringer av de tre utbyggingsalternativene. Det har i løpet av planleggingsperioden også vært vurdert og simulert flere alternativer som det ikke er gått videre med. Lokalklimavurderingen redegjør for de lokalklimatiske forholdene på Lilleby. Utredningen går videre inn på hvordan lokalklimaet vil kunne bli endret ved en utbygging og påvirke både planområdet internt og omgivelsene, og hva som bør tas hensyn til i den videre planleggingen. Analysen vil også gi anbefalinger om hvilke prinsipper som bør legges til grunn for å oppnå et godt lokalklima på Lilleby. Nina A. Rieck har vært oppdragsleder og fagansvarlig for Asplan Viak. Meteorolog Erik Berge i CIVITAS har hatt ansvaret for vindsimuleringene. Sigrid Vasseljen i Asplan Viak og Erik Berge har vært kvalitetssikrere. I Vegdekke Utbygging AS har Kari Solli vært vår kontaktperson og hos PIR 2 Silje Fremo. Trondheim Nina Rieck Oppdragsleder Erik Berge Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Anbefalinger og konklusjoner Hensikt Datagrunnlag og metode Terrengdata og 3-D modell av bygninger Beskrivelse av vindmodellen Vindkomfort Vindforhold omkring bygninger Vindkomfort Planområdets plassering og lokalklimatiske forutsetninger Meteorologiske data Vinddata Lokalklimaanalyse av tre alternative utbyggingsmønstre Sommerhalvåret Vinterhalvåret Vindkomfort 3,5 m/s, sommerhalvåret Vindkomfort 3,5 m/s, vinterhalvåret Vindkomfort 5,5 m/s, sommerhalvåret Vindkomfort 5,5 m/s, vinterhalvåret Inversjon Sol og skyggestudier Vår- og høstjevndøgn juni Oppsummering Avbøtende tiltak Kilder...36

5 4

6 5 1 ANBEFALINGER OG KONKLUSJONER De viktigste anbefalingene og konklusjonene fra lokalklimaanalysen er: Alternativ 7H har det beste lokalklimaet etterfulgt av alternativ 0 og alternativ 7F som vurderes som tilnærmet like. Ved å utforme vindavbøtende tiltak for de mest vindutsatte områdene (se den detaljerte oppsummeringen nedenfor samt hovedrapporten) vil god vindkomfort kunne oppnås de fleste stedene i alle tre alternativene. Alternativ 7F har noe dårligere vindkomfort i områdene rundt de to høyhusene og inn mot torget enn for tilsvarende områder i alternativ 7H. For øvrig er det liten forskjell mellom disse to alternativene. Ved valg av Alternativ 7F er det særlig viktig å vektlegge vindavbøtende tiltak i områdene rundt de to høyhusene og inn mot torget. For å skape gode uteoppholdsarealer anbefales det å vurdere vindavbøtende tiltak sammen med solforholdene slik at områder med både gode sol- og vindforhold kan etableres. Detaljene fra vindanalysen bør danne grunnlag for utforming av vindavbøtende tiltak.

7 6 2 HENSIKT Lokalklimaanalysen vil se på forholdet mellom de prosesser som skjer i terrengoverflaten styrt av krefter i den frie atmosfæren (værlagsvinder) og prosesser som er mer lokale og terrengbundne (lokalklima). Analysen vil avdekke naturgitte forutsetninger gitt av meteorologi, topografiske forhold og menneskeskapte faktorer som har innvirkning på lokalklimaet. Naturgitte forutsetninger kan være vindforhold, temperaturforskjeller, solforhold etc. Menneskeskapte faktorer kan være plantet vegetasjon, bebyggelse, veger og andre anlegg som leder vind, gir skygge eller transporterer bort/hindrer utlufting av forurenset luft. Lokalklimaanalysen vil redegjøre for de lokalklimatiske forholdene som bør tas hensyn til ved planlegging og utvikling av B4 på Lilleby. Lokalklima i byer - byklima - har spesielle forhold som skiller seg fra mer landlige omgivelser. Forhold som vil bli aktuelle å belyse gjennom utredningsarbeider er: Tett bystruktur vil påvirke sol- og varmestrålingen og derved energibalansen ved bakken. Temperatur- og fuktighetsforholdene kan bli endret. Bygninger og spesielt høyhus vil kunne endre vindklimaet på gateplanet ved at vinden forsterkes eller svekkes rundt bygningen og i de nærmeste omgivelsene. Gateløp og plassdannelser vil kanalisere og kan forsterke vinden lokalt. Betydningen av vegetasjon i forhold til vinddemping og luftkvalitet. Inversjonsforhold med stillestående forurenset luft i vinterhalvåret. Lokalisering av boliger, torg, utearealer og barnehager. Vindeksponerte områder og områder med dårlig luftkvalitet bør unngås. Om bebyggelsen demmer opp for ventilerende vinder, skaper negative korridoreffekter eller turbulens. Om inngangspartier og uteoppholdssoner får nødvendige skjermingstiltak. Ved å ta hensyn til lokalklimaet kan man heve kvaliteten i et område både energimessig, miljømessig, trivselsmessig og helsemessig. Undersøkelser i forkant kan avdekke problematiske forhold før bygging slik at uforutsette kostnader unngås i ettertid, og er slik sett et ledd i en langsiktig tankegang.

8 7 3 DATAGRUNNLAG OG METODE 3.1 Terrengdata og 3-D modell av bygninger Terrengdata og 3-D modell av bygninger er levert av Pir II arkitekter. Civitas AS har testet terreng og bygningsdata i vindmodellen, og utført mindre justeringer av bygningsdataene. 3-D bygninger og terreng for Alternativ 0, Alternativ 7H uten høyhus og Alternativ 7F med høyhus er vist i figur 1. Alternativ 0 Alternativ H Alternativ F Figur 1. Bygninger for Alternativ 0 (blå), Alternativ 7H uten høyhus (grønne) og Alternativ 7F med høyhus (røde). Hvite bygninger representerer dagens situasjon og gjeldende reguleringsforslag. Skyggene tilsvarer solforhold kl lokal tid 1. mai.

9 8 3.2 Beskrivelse av vindmodellen Simuleringene er gjort i modellen UrbaWind. Modellen er egnet til å beregne vind og turbulens innenfor en kompleks arkitektur og i komplekst terreng. Vinddata er levert av Meteorologisk Institutt. Beregningsområdet for vindmodellen er vist i Figur 2. Bygningene i figuren tilsvarer Alternativ 7F. Beregninger er utført innenfor den hvite rammen. I området innenfor den blå rammen er det benyttet høy oppløsning, dvs. at modellen er satt opp med en avstand mellom beregningspunktene på ca. 2 m nær inntil bygninger og terreng. Avstanden mellom beregningspunktene øker lengre vekk fra bygninger og terreng. Vindberegningene er utført for 12 vindretninger. Utenfor bygningene er oppbremsingen av vinden mot bakken representert ved hjelp av overflateruhet tilsvarende byområder. Vegetasjon er representert gjennom en generell ruhet. Det er ikke utført en beregning av vindfeltet rundt hvert enkelt tre eller klynger av trær. Figur 2. Modelloppsett med terreng og bygninger. Modellberegninger med høy oppløsning er utført innenfor den blå rammen. Resultater er hentet ut fra rødt område. X og y peker mot henholdsvis øst og nord. 3.3 Vindkomfort For vurdering av komfort i forhold til å oppholde seg ute, benyttes Lawsons komfortkriterier utviklet ved Universitetet i Bristol, England. Klassifiseringen gir prosentvis andel av tiden over en viss vindstyrke som antas som akseptabel eller uakseptabel for en gitt aktivitet (nærmere beskrevet under vindkomfort kap. 3.1).

10 9 4 VINDFORHOLD OMKRING BYGNINGER Bygninger vil generelt ha en dempende effekt på vinden. Samtidig vil bygninger lokalt kunne styre vinden og gi vindforsterkning. Jo større bygningene er jo større effekt vil de kunne ha på vinden nær bakken. I figur 3 er det vist en skisse av vindforholdene rundt en bygning. Vindhastigheten øker med høyden over bakken slik som vist i vindprofilet. Når vinden strømmer mot en bygning vil retningen på luftstrømmen endres, og vinden vil akselerere over toppen eller rundt hjørnene på huset. Vind vinkelrett mot en fasade vil presses ned mot bakken fra ca. 2/3 høyde og nedenfor. Vind som treffer over denne høyden vil akselerere over hustaket. Vind som trekkes ned langs en fasade vil ha høyere hastighet enn vinden ved bakken siden vindhastigheten øker med høyden. Vindforsterkningen rundt hushjørner ved bakken kan typisk være på % i forhold til vindhastigheten lengre ut fra bygget. På lesiden av bygninger vil vindhastighetene bli lavere, men turbulens med vindkast kan forekomme. Arealer mellom bygninger eller langs rekker av bygninger som er orientert i samme retning som vindretningen, vil også gi vindforsterkninger, mens hus og husrekker på tvers av vinden vil kunne skape lunere uteoppholdsrom. Åpninger og passasjer gjennom bygninger kan gi opphav til vindtunneler. Vegetasjon virker bremsende på vind og beplanting, og er viktig for å skape god vindkomfort. Plassering og orientering av bygninger, rekker av bygninger og vegetasjon er derfor av stor betydning for hvordan vindkomforten vil bli innenfor et område. Simulering av vindhastighet er vist i kapitel 6.1 og 6.2. Figur 3. Skisse av vind og turbulens rundt en bygning. 4.1 Vindkomfort Når vindkomfort skal vurderes, er det viktig å ta hensyn til at den vil oppleves forskjellig avhengig av uteaktivitet og oppholdsrom. Eksempelvis vil en vindhastighet kunne oppfattes som uakseptabel når man sitter ute og spiser, mens samme vindhastighet oppfattes som akseptabel når man beveger seg til og fra en bygning. Det er utarbeidet ulike klassifiseringer av komfort knyttet til vindhastighet. Felles for vindkomfortklassifiseringer er at de gir grenser

11 10 for hvilke vindhastigheter som anbefales for ulike typer uteaktiviteter. I kombinasjon med detaljerte vindberegninger (evt. vindtunnelstudier) og lokal vindstatistikk kan lokal vindkomfort kvantifiseres. Vi ser at Lawsons kriterier gir prosentvis andel av tiden over en viss vindstyrke som antas som «akseptabelt» for et gitt oppholdsrom eller aktivitet. Eksempelvis antas det som akseptabelt at vindhastigheten er over 3.5 m/s inntil 4 % av tiden for utearealer for sittegrupper, mens det er akseptabelt at vindhastigheten er over 3.5 m/s inntil 6 % av tiden for fotgjengerområder for stående. For fotgjengerområder for gående vil det være akseptabelt at vindhastigheten er over 5.5 m/s inntil 6 % av tiden. Tabell 1. Lawsons komfortkriterier. Hastighetene i tabellen er referert til 2 meters høyde over bakken. 3,4-5,4 m/s er lett bris, 5,5-7,9 m/s er laber bris og 8,0-10,7 er frisk bris Oppholdsrom/Aktivitet Akseptabelt Utearealer for sittegrupper Inngangspartier for bygninger Fotgjengerområder for stående Fotgjengerområder Fotgjengere til og fra arbeidet Veier og parkeringsplasser 4 % > 3.5 m/s 4 % > 3.5 m/s 6 % > 3.5 m/s 6 % > 5.5 m/s 2 % > 8.0 m/s 2 % > 10.5 m/s Vindkomfortkriteriene kombineres med resultater fra 3-D vindberegninger. Grunnlaget for vindberegningene er terrengdata, 3-D modell av bygninger og meteorologiske bakgrunnsdata. Disse dataene kombineres i en vindmodell med høy tetthet av beregningspunkter rundt bygninger og nær bakken. Merk at vindkomfort utarbeidet slik som skissert ovenfor, må sees på som veiledende. Det vil være usikkerhet knyttet til beregninger av lokal vindkomfort som skyldes usikkerhet i lokale vindberegninger, lokal vindstatistikk, vindkomfortkriterier og hvordan enkeltindivider oppfatter komfort knyttet vind. Analyse av vindkomfort er vist i kapitel

12 11 5 PLANOMRÅDETS PLASSERING OG LOKALKLIMATISKE FORUTSETNINGER Planområdet ligger på Lade i det tidligere industriområde til Ila og Lilleby Smelteverker like ved CityLade. Terrenget heller svakt mot fjorden, men forbindelsen er brutt av store næringsbygninger og veganlegg. Opp mot CityLade i nord og mot Gangbroen i forlengelsen av Håkon VIIs gate i øst stiger terrenget på slik at planområdet ligger noe senket i terrenget. Nordlandsbanen har sitt spor sør for planområdet. Det er lite vegetasjon med skjermende effekt innenfor planområdet. Opp mot CityLade er det spredt vegetasjon i skråningen. Figur 4. Planområdet sett fra skråningen opp mot CityLade Figur 5. Planområdet sett mot vest.

13 12 Kartet viser planområdet der sentrale uterom er sirklet inn og merket fra A-D. Områdene omtales i vurderingene. Figur 6. Planområdet med viktige uteområder.

14 13 6 METEOROLOGISKE DATA Arbeidet baserer seg på meteorologiske data, vindsimulering i UrbaWind, studier av topografi og kartanalyser, Forslag til planprogram av 2013 og befaring. Meteorologiske data er kartfestet og analysert i forhold til terrenget i området. Lokalklimaet påvirkes blant annet av terrengformasjoner som daler, åsrygger, bekker/elver, åpne flater, vegetasjon, bebyggelse osv. Terreng, vegetasjon og bebyggelse bidrar til variasjoner i fremherskende vindretninger og hastighetsfordelingen, mens avstanden til sjøen/fjorden påvirker temperaturklimaet både sommer og vinter. 6.1 Vinddata De meteorologiske bakgrunnsdataene er levert av Meteorologisk Institutt, og dataene er hentet fra værmodellen Harmonie som Meteorologisk Institutt anvender for Trondheimsområdet. Modellen har 1 km avstand mellom beregningspunktene. Data er gjort tilgjengelige for perioden august 2012 til september 2016, dvs. for 4 år. Retningsfordelingen til bakgrunnsvinden er vist i vindrosene i figur 7 til 10. Hastighetsfordelingen er også vist for hver retning ved hjelp av fargeskalaen. De dominerende vindretningene er S, SSV, V og VNV. De høyeste vindhastighetene inntreffer for vind fra S og V. Det er stor forskjell i retningsfordelingen mellom sommer og vinter. I vinterhalvåret dominerer retningene S og SSV (figur 8), mens vind fra V og VNV dominerer sommerstid (figur 9). Vi har også vist vindrosen for tidsrommet kl. 16 til 20 i sommerhalvåret (figur 10). For denne perioden dominerer solgangsvinden særlig fra VNV, mens retningene V og NNØ også er forholdsvis hyppige. Vinddataene i figur 7 til 12 er kombinert med beregningene fra vindmodellen for hver av de 12 retningene. Ut fra dette kan middelvind og hyppighet av vind over komfortgrensene vist i tabell 1 beregnes. Figur 7. Vindrose for hele året. Figur 8. Vindrose for vinterhalvåret oktober-mars.

15 14 Figur 9. Vindrose for sommerhalvåret april-september. Figur 10. Vindrose for sommerhalvåret, ettermiddag. Figur 11. Fordeling av vindhastighet, vinterhalvåret. Figur 12. Fordeling av vindhastighet, sommerhalvåret. De hyppigste vindhastighetene i vinter- og sommerhalvåret er 1-4 m/s. I sommerhalvåret er det flest tilfeller av vindhastighet mellom 1 og 3 m/s. I vinterhalvåret er det flest tilfeller med vindhastighet over 10 m/s. Vindstille er ganske likt fordelt sommer og vinter.

16 15 7 LOKALKLIMAANALYSE AV TRE ALTERNATIVE UTBYGGINGSMØNSTRE I det følgende presenteres middelvindhastighet (gjennomsnittvindhastighet) for sommer- og vinterhalvåret for de tre alternativene fra vindsimuleringene. Vindstyrken i området kan bli både høyere og lavere enn middelvinden. Videre presenteres vindkomfort for 3,5 m/s og 5,5 m/s. Simuleringsresultatene danner grunnlaget for vurdering av de ulike alternativene. Merk at middelvind gir en oversikt over vindforholdene, samtidig er det hyppighet av vindhastighet over ulike vindverdier som er mest relevant for å vurdere vindkomfort (se kapittel 3.1). 7.1 Sommerhalvåret Middelvindhastighet for alternativ 0, 7H og 7F i sommerhalvåret i 2 meters høyde. Vindstyrken er vist i søylediagram under. Skalaen viser vindhastighet med lilla som 0 m/s og rødbrunt som 2,5 m/s. Figur 13. Alternativ 0 Figuren viser areal innenfor planområdet med den kraftigste middelvinden i åpningene mellom blokkene både i nord, øst og vest. På hjørnet av den sørøstre langblokken er det vist høyest vindstyrke på et avgrenset område/hjørne. I området er det for øvrig rolige vindforhold med de luneste arealene inn mot blokkene i nord og nordøst, og i et smalt belte langs blokkene i sør. Utenfor planområdet er vindhastigheten høyere. Dette gjenspeiler at utbyggingen har Figur 14. Alternativ 7H uten høyhus Figuren viser at det internt i planområdet, i gårdsrommet mellom rekkehusene, vil bli lavere middelvindhastigheter enn i alternativ 0. I gårdsrommet er det roligst vindforhold i den nordlige delen, men hastigheten er jevnt over lav i det meste av planområdet. Mellom blokkene i ytterkantene er det høyest vindhastighet, særlig mellom de 8 etasjers blokkene som vender mot nord, og ved det nordøstre hjørnet til høyhuset lengst øst. Figur 15. Alternativ 7F med høyhus Figuren viser at det internt i planområdet vil være tilnærmet de samme vindforhold som i alternativ 7H. I rekken med høyhus mot nord vil forskjellen fra alternativ 7H være størst. Det er mer vind mellom høyhusene og spesielt omkring de to høyeste. Ved det nordvestre hjørnet til høyhuset på 16 etasjer er det vist et mindre område/hjørne der vinden forventes å bli sterkest og det samme er tilfelle på hjørne til blokken i sørøst. Vinden er også noe sterkere

17 16 en vinddempende effekt innenfor planområdet. Dette gjelder også for alternativ 7H og 7F i noe ulike grad. På hjørnet til blokken i sørøst forventes det sterkest vind. Uteområder (se fig. 6): I skråningen opp mot City Lade (C) er vindstyrken over middelvindhastigheten innenfor planområdet, og med høyest hastighet på toppen av bakkekammen. På torget (D) er vindstyrken også noe høyere enn innenfor planområdet. mellom blokkene i øst. Vindforholdene i området rundt nabo-bygningen i øst vil være tilnærmet lik alternativ 7H. Uteområder: For omkringliggende uteområder (A-D) er vindforholdene praktisk talt de samme som for alternativ 7H. I felt (B) er vindhastigheten lav og i felt (A) er vindforholdene varierende. 7.2 Vinterhalvåret Middelvindhastighet for alternativ 0, 7H og 7F i vinterhalvåret i 2 meters høyde. Vintersituasjonen viser betydelig mer vind i området enn sommersituasjonen. Figur 16. Alternativ 0 Figuren viser at det på det sentrale området mellom blokkene er høyere middelvindhastighet enn i sommerhalvåret. Mellom to av blokkene i vest vil vindstyrken øke. I to av mellomrommene mellom blokkene i sør og i et mindre areal mellom blokkene i øst forventes det sterkest vind. Figur 17. Alternativ 7H uten høyhus Figuren viser at det i store deler av det sentrale gårdsrommet mellom rekkehusene er middels rolige vindforhold. Det er mer vind mellom feltene med rekkehus og rekken med blokker i sør og rekken med høyhus i nord. Mellom blokkene i øst og mellom høyhusene i nord, øker vinden. Ved enkelte hushjørner er også Figur 18. Alternativ 7F med høyhus Figuren viser at situasjonen er forholdsvis lik alternativ 7H i det sentrale rekkehusområdet. Mellom høyhusene i nord, og spesielt omkring høyhusene på 12 og 16 etasjer, øker vindstyrken og er høyere enn for alternativ 7H. Mellom to av blokkene i sør og i et større område på sørsiden av disse er

18 17 Uteområder (se fig. 6): I skråningen opp mot City Lade (C) er vindstyrken høyere enn innenfor planområdet og med høyest styrke på toppen av bakkekammen. På torget (D) er vindstyrken høyere enn i store deler av planområdet. Den høyeste vindhastigheten er registrert på hjørnet av blokken mot sørøst. Det er også høy vindstyrke mellom de sørlige blokkene utenfor planområdet. Omkring nabobygget i øst er også vindstyrken høy. I felt (B) og I felt (A) er vindforholdene varierende. vindhastigheten høyere enn langs fasadene. Mellom to av blokkene i sør er middelvindhastigheten høyest, og det samme er tilfelle omkring nabobygningen i øst. Uteområder: I skråningen opp mot CityLade (C) øker vindstyrken med høyest hastighet på toppen av bakkekammen. På torget (D) er vindstyrken høyere og på samme nivå som i alternativ 0. I felt (B) er vindforholdene rolige. I felt (A) er vindhastigheten den samme som innenfor gårdsrommet. vindstyrken høyest (den samme situasjonen som i alternativ 7H). Mellom blokkene i øst er middelvinden høyere enn internt i planområdet. Mellom rekkehusene i vest er middelvindhastigheten den samme som i alternativ 7H. Uteområder: I skråningen opp mot CityLade (C) øker vindstyrken med høyest hastighet på toppen av bakkekammen. På torget (D) er vindstyrken nær nivået i alternativ 0 og 7H, men inn mot høyhuset er det noe sterkere vind. I felt (B) er vindforholdene rolige. I felt (A) er vindforholdene forholdsvis middels rolige.

19 Vindkomfort 3,5 m/s, sommerhalvåret Hyppighet (%) av vindhastighet over 3.5 m/s i sommerhalvåret for alternativ 0. Lilla områder har god vindkomfort for sittegrupper og inngangspartier, lilla og blå områder har god vindkomfort for stående fotgjengere i hht. skalaen under. Sommersituasjonen er viktigst for gode lokalklimatiske forhold for opphold ute, og resultatene i denne sesongen bør tillegges størst vekt. Figur 19. Alternativ 0 Det er ulike vindkomfortsoner mellom bygningene. Inntil og mellom blokkene i nord og nordøst er det stort sett god vindkomfort for sittegrupper og stående fotgjengere, men det blir mer vind lenger sør i planområdet. Arealer som har ugunstige vindforhold ligger i de sentrale deler og mellom blokkene ut mot vest og øst. Det er også ugunstige forhold utenfor planområdet i nord og sør, og omkring bygningen i øst er det varierende forhold. Uteområder (se fig. 6) I skråningen opp mot CityLade (C) er det ugunstige vindforhold for sittegrupper og stående fotgjengere. På torget (D) er det ugunstige vindforhold for kategorien. I felt (B) er det gunstige vindforhold i nord, men ugunstige i sør. Figur 20. Alternativ 7H uten høyhus Det er god vindkomfort i store deler av planområdet for kategorien. Området omkring rekkehusene har de beste vindforholdene. Mellom og omkring 8-etasjers blokkene i nord er forholdene mer ugunstige. Det samme er tilfelle for mellomrommene mellom blokkene mot øst og delvis mellom rekkehusene i vest. Vinden trekker lite inn i gårdsrommet, men holder seg mellom blokkene i utkanten. Unntaket er mellom to blokker i sør der det er ugunstige vindforhold som trekker inn mellom bygningene og inn mot rekkehusene. Forholdene omkring bygningen i øst og bygningene i sør utenfor planområdet har også varierende forhold med soner av ugunstig karakter. Figur 21. Alternativ 7F med høyhus Alternativet er likt alternativ 7H med god vindkomfort i det sentrale planområdet omkring rekkehusene og ugunstige forhold mellom høyhusene i nord og blokkene i øst og delvis i sør. Mellom rekkehusene i vest er også forholdene mindre gunstig. Det er en større sone med ugunstige vindforhold rundt høyhusene på 12 og 16 etasjer. Omkringliggende bebyggelse blir som i alternativ 7H påvirket av utbyggingen, Uteområder: I skråningen opp mot CityLade (C) er det ugunstige vindforhold for sittegrupper og stående fotgjengere. Forholdene er bedre i den nedre del av skråningen. På torget (D) er det ugunstige vindforhold for kategorien, og med de minst gunstige

20 19 I felt (A) er det gunstige vindforhold. Uteområder: I skråningen opp mot CityLade (C) er det ugunstige vindforhold for sittegrupper og stående fotgjengere. Forholdene er bedre i nedre del av skråningen. På torget (D) er det ugunstige vindforhold for kategorien. I felt (B) er det gunstige vindforhold i nesten hele området, men med noe mer varierte forhold mot rekkehuset i sørøst. arealene omkring høyhuset på 16.etasjer. I felt (B) er det gunstige vindforhold i nesten hele området. I felt (A) er det gunstige vindforhold. I felt (A) er det stort sett gunstige vindforhold for kategorien. 7.4 Vindkomfort 3,5 m/s, vinterhalvåret. Hyppighet (%) av vindhastighet over 3.5 m/s i vinterhalvåret for alternativ 0. Lilla områder har god vindkomfort for sittegrupper og inngangspartier, lilla og blå områder har god vindkomfort for stående fotgjengere. Vintersituasjonen for denne kategorien er mindre aktuell enn sommersituasjonen da man oppholder seg mest ute. Figur 22. Alternativ 0 De største delene av planområdet har ugunstige vindforhold. Mellom blokkene i nord er det bedre forhold for opphold. Også ved den søndre husrekken langs fasadene mot nord, er det gunstige forhold. Utenfor planområdet vil det i mindre soner inntil flere Figur 23. Alternativ 7H uten høyhus Deler av det sentrale planområdet inn mot rekkehusene har gunstige vindforhold. Forholdene er varierte og med større felt som har ugunstige vindforhold særlig i sør. Mellom høyhusene i nord og blokkene i sør er det ugunstige vindforhold. Mellom rekkehusene i Figur 24. Alternativ 7F med høyhus Vindforholdene er tilnærmet lik alternativ H. Omkring høyhuset på 16 etasjer er vindforholdene ugunstige, bortsett fra i en smal sone langs bygningens vestre fasade. Nord for bygningen er

21 20 bygninger bli gunstige forhold i et ellers ugunstig vindklima. Uteområder (se fig. 6): I skråningen opp mot CityLade (C) er det ugunstige vindforhold for sittegrupper og stående fotgjengere. På torget (D) er det ugunstige vindforhold for kategorien. I felt (B) er det ugunstige vindforhold sør for bygningen, men gunstige forhold nord for denne. I felt (A) er det ugunstige vindforhold med innslag av små soner som er gunstige. vest er det delvis ugunstige vindforhold. Nord for blokkene i nordøst er det mindre soner med gunstige vindforhold. Det er ugunstige vindforhold utenfor planområdet. Uteområder: I skråningen opp mot City Lade (C) er det ugunstige vindforhold for sittegrupper og stående fotgjengere. I en liten sone bak høyhusene er det gunstige forhold. På torget (D) er det ugunstige vindforhold. I felt (B) er det gunstige vindforhold på sentrale deler av arealet. I felt (A) er det ugunstige vindforhold. mindre soner med gunstige vindforhold borte. Uteområder: I skråningen opp mot CityLade (C) er det ugunstige vindforhold for sittegrupper og stående fotgjengere. I en liten sone bak høyhusene er det gunstige forhold, bortsett fra for høyhusene på 12 og 16 etasjer. På torget (D) er det ugunstige vindforhold for kategorien. I felt (B) er det gunstige vindforhold, men noe varierte, på det meste av arealet. I felt (A) er det ugunstige vindforhold. 7.5 Vindkomfort 5,5 m/s, sommerhalvåret Hyppighet (%) av vindhastighet over 5.5 m/s i sommerhalvåret for alternativ 0. Lilla områder har god vindkomfort for gående fotgjengere. Figur 25. Alternativ 0 Hele planområdet har gunstige vindforhold for gående fotgjengere.. Figur 26. Alternativ 7H uten høyhus Hele planområdet har gunstige vindforhold for gående fotgjengere. Figur 27. Alternativ 7F med høyhus Hele planområdet har gunstige vindforhold for gående fotgjengere.

22 Vindkomfort 5,5 m/s, vinterhalvåret Hyppighet (%) av vindhastighet over 5.5 m/s i vinterhalvåret for alternativ 0. Lilla områder har god vindkomfort for gående fotgjengere. Figur 28. Alternativ 0 Det er god vindkomfort i praktisk talt hele planområdet for gående fotgjengere. Det er ugunstige vindforhold i det største mellomrom mellom blokkene i sør. Vind trekker inn i gårdsrommet (grønn og turkis farge) gjennom dette mellomrommet. Ugunstige vindforhold finnes også i områdene øst for blokkene i øst. Illustrasjonen viser også ugunstige vindforhold sør for planområdet. Uteområder (se fig. 6): I skråningen opp mot CityLade (C) er det ugunstige vindforhold for gående. I en liten sone bak blokkene er forholdene gunstige. På det østlige hjørnet er det vindforsterkning med ugunstige forhold. På torget (D) er det ugunstige vindforhold for kategorien. I felt (B) er det gunstige vindforhold. I felt (A) er det gunstige vindforhold. Figur 29. Alternativ 7H uten høyhus Det er god vindkomfort i hele gårdsrommet. Mellom høyhusene i nord og på flere hushjørner er det i enkelte områder mindre gunstige vindforhold. Det er også ugunstige vindforhold mellom to av blokkene i sør, men vinden trekker ikke lenger inn i planområdet. Øst for høyhuset og omkring bygningen øst for planområdet er vindforholdene mer ugunstige. Uteområder: I skråningen opp mot CityLade (C) er det gunstige vindforhold for gående. Oppe på platået er forholdene ugunstige. På torget (D) er det delvis gunstige og ugunstige vindforhold for kategorien. Arealene med mest vind ligger på hjørnet av den 8 etasjers høye blokken. I felt (B) er det gunstige vindforhold på hele arealet. I felt (A) er det gunstige vindforhold. Figur 30. Alternativ 7F med høyhus Alternativet er likt alternativ 7H med unntak av områdene omkring høyhusene med 12 og 16 etasjer som har mer ugunstige vindforhold og turbulens. Det er også ugunstige vindforhold mellom blokkene i øst. Mellom to av blokkene i sør og omkring bygningen øst for planområdet er vindforholdene delvis ugunstige. Uteområder: I skråningen opp mot CityLade (C) er det gunstige vindforhold for gående. Oppe på platået er forholdene ugunstige. På torget (D) er det som for alternativ 7H, med unntak av områdene rundt høyhuset som er noe mer ugunstige. I felt (B) er det gunstige vindforhold på hele arealet. I felt (A) er det gunstige vindforhold for kategorien.

23 22 8 INVERSJON Inversjon oppstår vinterstid med klarvær, lite solinnstråling og kraftig avkjøling av bakken. Den kalde luften samler seg i forsenkninger i terrenget. Inversjon kan også oppstå i sommerhalvåret under klarvær om natten, men brytes raskt ned av soloppvarming om dagen. Inversjon kan ha en begrenset lokal virkning da terrengformene lokalt har stor betydning. Da planområdet med tilgrensende områder ligger lavt i forhold til omgivelsene, kan det være en fare for inversjon, for eksempel i området like utenfor planområdet i øst. Soner med inversjon kan være ugunstige for barnehager, lekearealer og skolegårder. Det er viktig å sørge for utlufting av området slik at ikke kald og stillestående luft samler seg i området vinterstid. Drenasje mot vest er viktig å sikre. Dette er ivaretatt med et vegsystemet som går i retning øst-vest og er en viktig utluftingskanal. Det er også åpninger i den planlagte bebyggelsen vest for planområdet som forventes å sikre utluftingen. Inversjon i kombinasjon med luftforurensning kan ha uheldige følger for luftkvaliteten utendørs særlig i vinterhalvåret. Forurenset luft blir liggende over byområder og er i verste fall skadelig for folkehelsen. Det er ingen større trafikkerte veger øst for Lilleby som i kombinasjon med inversjon vil gi uheldige virkninger. Vindrosen i figur 31 viser hvilken retning det blåser fra i de tilfellene det kan forekomme inversjon på Lilleby. Figur 31. Vindrose som viser vindretning ved inversjon. Kriteriene her er at vindhastigheten i 10 meters høyde skal være mindre enn 2 m/s og temperaturen øker med mer enn 1.5 C fra 3 m til 35 m (forholdsvis kraftig inversjon). Dette utgjør ca. 3 % av tiden på Lilleby. Vindrosen viser at det er svak trekke fra S til Ø i nesten alle disse situasjonene. Retningen ØSØ er mest framtredende.

24 23 9 SOL OG SKYGGESTUDIER Sol- og skyggestudier er gjort for de tre alternativene ved høst- og vårjevndøgn (21.mars og 21. september) og for midtsommer. Situasjonen ved klokkeslettene 12.00, og er vist for samtlige alternativer. I tabell 1 og 2 i kapitel 9, Oppsummering, sees både sol og vind i sammenheng og en «gjennomsnittskonsekvens» for de utvalgte uteområdene A-D kommer frem. 9.1 Vår- og høstjevndøgn Alternativ 0 Figur 32. Klokken Figur 33. Klokken Figur 34. Klokken Fig. 32. Bygningene kaster skygger på store deler av gårdsrommet og på mellomrommet mellom bygningene. Det er sol på felt B og D og delvis på felt A. I skråningen opp mot CityLade er det skygge i nedre del. Fig. 33. Det er sol i nordre del av gårdsrommet, men ikke i den søndre delen. Det er også skygge mellom blokkene i vest. På felt A, B og D er det sol, og i øvre deler av skråningen mot CityLade. Fig. 34. Det er skygge i hele området.

25 24 Alternativ 7H Figur 35. Klokken Figur 36. Klokken Figur 37. Klokken Fig. 35. Alle bygninger kaster skygge inn mot gårdsrommet, og det er få større områder i sol. Bygningene kaster også lange slagskygger over skråningen opp mot CityLade. På felt A, B og D er det delvis sol og skygge. Fig. 36. Bygningene kaster lange slagskygger mot nord. Blokkene i 8 etasjer kaster skygger helt opp til toppen av skråningen mot CityLade. Det er skygge mellom bygningene i gårdrommet med striper av sol i nordsør-retning. Felt A og D ligger i sol mens i felt B er det skygge omkring bygningen. Fig. 37. Det er skygge i hele planområdet.

26 25 Alternativ 7F Figur 38. Klokken Figur 39. Klokken Figur 40. Klokken Fig. 38 Alternativet er som alt. 7H i gårdsrommet. Høyhusene kaster meget lange slagskygger over skråningen opp mot CityLade, de lengste treffer bygninger på toppen. På felt A, B og D er det delvis sol og skygge. Fig. 39. Alternativet er som alt. 7H, men skyggene er lengre fra de to høyeste bygningene. Høyhusene kaster skygger helt opp til toppen av skråningen mot CityLade og over bygningene øverst på skrenten. Fig. 40. Det er skygge i hele planområdet.

27 juni Alternativ 0 Figur 41. Klokken Figur 42. Klokken Figur 43. Klokken Fig. 41. Bygningene kaster korte skygger mot nord og vest. Store deler av gårdsrommet har gode solforhold, men skygge langs fasadene. Det er sol i skråningen opp mot CityLade og på felt A, B og D. Fig 42. Situasjonen er nesten den samme som for kl , men skyggene er noe lengre. Det er sol langs fasadene og i gårdsrommene til de to største blokkene i nordøst. Fig. 43. De største blokkene mot nordøst kaster skygge inn i gårsrommet og mot nord og øst. Langs fasadene til blokkene i sør er det også skygge. Blokkene i vest kaster skygge inn i gårdsrommet. I sentrale deler i gårdsrommet er det gode solforhold. Det er delvis skygge i felt B og D. I felt A og skråningen opp mot CityLade er det sol.

28 27 Alternativ 7H Figur 44. Klokken Figur 45. Klokken Figur 46. Klokken Fig. 44. Det er korte skygger langs fasadene mot nordvest for alle bygninger. Ellers er solforholdene gode i hele gårdsrommet. Felt A, B og D har full sol, og det samme gjelder skråningen opp mot CityLade. Fig. 45. Skyggene langs bygningene er lengre enn for kl og faller mer mot nord. Felt A, B og D har full sol, og det samme gjelder skråningen opp mot CityLade. Fig. 46. Skyggene begynner å bli lange og faller mot nordøst. Det er skygge mellom de fleste bygningene omkring gårdsrommet, men fortsatt ligger store deler av gårdsrommet i sol. Felt A og delvis B ligger i sol, mens det er mye skygge i felt D. Den nederste deler av skråningen mot CityLade ligger i skygge.

29 28 Alternativ 7F Figur 47. Klokken Figur 48. Klokken Figur 49. Klokken Fig. 47. Alternativet er likt alt. 7H, men slagskyggen fra de to høyeste bygningene i nord er lengre. Fig. 48. Alternativet er likt alt. 7H, men slagskyggen fra de to høyeste bygningene i nord er lengre og treffer skråningen opp mot CityLade. Fig. 49. Alternativet er likt alt. 7H, men slagskyggen fra de to høyeste bygningene i nord er lengre og treffer skråningen opp mot CityLade.

30 29 10 OPPSUMMERING Uteområdene Både vind- og solforhold har inngått i vurderingen av lokalklima. Forskjellene mellom Alternativene 0, 7H og 7F er utdypet ifm. oppsummeringstabellene 1 og 2 nedenfor. Rekkehusene som fyller «gårdsrommet» demper og bryter ned vinden, mens høyhusene på 12 og 16 etasjer påvirker vindforholdene i område E (mellom blokkene i nord), fig. 51. For de tre alternativene forekommer økt vindstyrke i mellomrommene mellom bygningene som ligger ytterst i planområdet, ut mot alle fire sidene. Vinden trekker ikke inn i «gårdsrommet», men holder seg mellom bygningene. Særlig er dette fremtredende i sør og i øst der det er lite som skjermer for fremherskende vind fra sørlig sektor. I de utvalgte uterommene A E er vindkomforten varierende gjennom årstidene for de tre alternativene. For felt (A) i vest er vindforholdene stort sett gunstige for kategorien sittegrupper/ inngangspartier og stående fotgjengere (3,5 m/s) i sommerhalvåret, men ugunstige i vinterhalvåret. For kategorien gående fotgjengere (5,5 m/s) er vindforholdene gunstige for både sommer- og vinterhalvåret. I felt (B) rundt Røkeriet er vindforholdene stort sett gunstige både sommer og vinter. I skråningen (C) opp mot CityLade er vindforholdene ugunstige for sittegrupper/ inngangspartier og stående fotgjengere (3,5 m/s), men stort sett gunstige for gående fotgjengere (5,5 m/s). På torget (D) er forholdene mest gunstige for alternativ 7H enn for alternativ 7F både for sommer og vinter. I felt E mellom blokkene i nord er det noe vindforsterkning omkring bygningene i både alternativ 7H med 8 etasjer og 7F med 12 og 16 etasjer. Vindforsterkningen er noe større i alternativ 7F enn i 7H. Figur 51 viser de utvalgte uteområdene.

31 30 Utlufting Det er viktig å sikre god utlufting av planområdet slik at ikke kald og stillestående luft samler seg i «gårdsrommet» vinterstid (inversjon). Ved inversjon vil luften gjerne være forurenset og kan være helseskadelig. I et boligområde er dette spesielt lite ønskelig. Forurensning vil oppstå kun hvis inversjonsluften kommer fra en betydelig kilde til luftforurensning like utenfor eller innenfor planområdet. En slik kilde er ikke kjent på Lilleby i dag. Utlufting/drenasje følger terrengfallet mot vest og sikres gjennom vegsystemet og åpninger i bebyggelsen mot vest og nord. Utluftingskanalene er viktige å holde åpne også for en fremtid situasjon da tomten øst for Lilleby er utbygd. Orientering av bygninger Bygningene er orienterte slik at vinden vil ledes og trekke i øst-vest retning gjennom planområdet/«gårdsrommet». Bygningene er forskjøvet i forhold til hverandre slik at vinden treffer hindringer og avtar. Dette er vurdert som et bra prinsipp. Oppsummeringstabell Tabellene 1 og 2 nedenfor viser sol- og vindforhold i de utvalgt uterommene for alternativ 0 (vedtatt reguleringsplan), alternativ 7H med 8 etasjers høye bygninger mot nord og alternativ 7F med 8, 12 og 16 etasjers høye bygninger mot nord. Figur 52 Fargekoder i tabellene Fargekodene relaterer seg til vindkomfortkartet med kategoriene 3,5 m/s (sittegrupper/ inngangspartier og stående fotgjengere) og kategorien 5,5 m/s (gående fotgjengere). For fargen blå og lilla er komfortkriteriene oppfylt for begge kategoriene og vindforholdene er gunstige. For fargene brun, gul og grønn er komfortkriteriene ikke oppfylt for kategoriene og vindforholdene er ugunstige.

32 31 Vintersituasjonen Tabellen viser at det for alternativ 0 er varierte forhold i utvalgte uteområder. I område B (Røkeriet), C (friområdet i skråningen mot CityLade) og D (Torget) er det gode solforhold. Vindforholdene er ikke er fullt så gode for de samme områdene; lite gunstige for gående fotgjengere. I område A (friområdet i vest) og E (mellomrommet mellom blokkene i nord) er vindforholdene gunstige, men til gjengjeld er solforholdene dårligere. For alternativ 7H er både sol- og vindforhold gunstige for alle uteområdene. I område A (friområdet i vest) er dog vinden ugunstig for gående fotgjengere, og i område E (mellomrommet mellom blokkene i nord) er solforholdene mindre bra. For alternativ 7F er forholdene mer blandet med de beste sol- og vindforhold i område B (Røkeriet). Vindkomforten er ugunstig for gående fotgjengere i områdene A (friområdet i vest), C (friområdet i skråningen mot CityLade), D (Torget) og E (mellomrommet mellom blokkene i nord). Solforholdene er mindre gode i område C og E. I gjennomsnitt kommer alternativ 7F dårligst ut med et snitt på 3,3. Alternativ 7H er rangert som det beste med et snitt på 3,8.

33 32 Sommersituasjonen Tabellen viser at det for alternativ 0 er varierte forhold i de utvalgte uteområdene. I områdene A (friområdet i vest), B (Røkeriet), C (friområdet i skråningen mot CityLade) og D (Toget) er solforholdene meget gode, mens de i område E (mellomrommet mellom blokkene i nord) er mindre bra. Når det gjelder vindkomfort er forholdene minst gunstige i område C og mest gunstig i område E for kategorien sittegrupper og stående fotgjengere. I de øvrige områdene er vindforholdene mindre gunstige. For alternativ 7H er solforholdene gode i alle uteområder. Vindkomforten er gunstig i områdene A (friområdet i vest) og B (Røkeriet), men mindre gunstig i områdene C (friområdet i skråningen mot CityLade), D (Torget) og E (mellomrommet mellom blokkene i nord) for kategorien sittegrupper og stående fotgjengere. For alternativ 7F er solforholdene gode i alle uteområder bortsett fra i område D (Torget). Vindkomforten er gunstig i område A (friområdet i vest) og B (Røkeriet) og ugunstige i områdene C (friområdet i skråningen mot CityLade), D (Torget) og E (mellomrommet mellom blokken i nord) for sittegrupper og stående fotgjengere. I gjennomsnitt kommer alternativene 0 og 7F dårligst ut med et snitt på 3,5. Alternative 7H er rangert som det beste med et snitt på 4,0. Vindavbøtende tiltak alternativ 7H og 7F Ved en utvikling av alternativene 7H og 7F bør det legges vekt på avbøtende tiltak for vindutsatte hjørner, inngangspartier, gårdsplasser og i åpninger mellom bygningene. For område A (friområdet i vest) bør avbøtende tiltak for sittegrupper og inngangspartier prioriteres. Ved B (Røkeriet) er vindforholdene gode og tiltak er ikke nødvendige. For C

34 33 (friområdet i skråningen mot CityLAde), D (Torget) og E (friområdet mellom blokkene i nord) anbefales vindavbøtende tiltak både for sittegrupper og gående i begge alternativene. Dette gjelder særlig mellom de tre vestligste blokkene i område E, og rundt det nordøstlige høyhuset og inn mot Torget i alternativ 7F. Eksempler på vindavbøtende tiltak er: Sokler rundt høyhus Innfelling av inngangspartier og bruk av takutspring. Vindskjermer ved utsatte hushjørner, passasjer og åpne plasser. Vegetasjon ved utsatte hushjørner, passasjer og åpne plasser. Full eller delvis avskjerming av vindutsatte balkonger. For å skape gode uteoppholdsarealer bør vindavbøtende tiltak vurderes sammen med solforholdene slik at områder med både gode sol- og vindforhold kan etableres. Eksempel på vindavbøtende tiltak er vist i kapittel 10.

35 34 11 AVBØTENDE TILTAK I det følgende vises eksempler på lokale skjermingstiltak i avgrensede områder. Vinddempende tiltak i mellomrommene/åpningene mellom de fleste bygningene kan dempe vinden som trekker inn her. Dette kan for eksempel være skjermvegger/spilevegger eller vegetasjon. Førsteetasjen i høyhusene kan utformes som en base slik at ikke vinden ledes ned til bakkeplan, se figur 55. Figur 53. «Riktig» åpning i bebyggelsen kan gi viktig soltilgang på uteareal som ligger nord for bebyggelsen, for eksempel i område C friområde i skråningen mot CityLade. Figur 54. Ved å trappe ned bebyggelsen i nord, kan det oppnås bedre soltilgang på uteareal som ligger i bakkant. Figur 55. Høyhus vil hente ned betydelige mengder vind til bakkeplan. Fordelingspunktet er 2/3 opp på fasaden, dvs. 1/3 av luften presses over bygningen mens 2/3 pressen ned til bakkeplan. En base/fremtrukket første etasje vil motta vinden som strømmer ned langs fasaden slik at den ikke når bakkeplanet. Figur 56. Lévegetasjon og plantekasser kan gi viktig skjerming i ryggen ved sittegrupper. Total høyde på kasse og vegetasjon bør ligge på ca. 1,5 meter.

36 35 Figur 57. For å oppnå en god vindkomfort i oppholdssoner stilles det høye krav til vindkomfort. Det er behov for maksimal skjerming som for eksempel her ved en spilevegg. Figur 58. Vegetasjon gir ikke automatisk skjerming for vind. Vegetasjon med høye stammer uten tett bladverk i nedre sjikt, har liten vinddempende effekt. Tett vegetasjon i flere sjikt demper vind og fungerer som léskjerm.. Figur 59. Pocket parks kan gi lommer med led og gode solforhold i en ellers trekkfull gate.

37 36 12 KILDER Bechmann, A., Sørensen, N.N, Berg, J., Mann, J., Réthoré, P-E The Bolund Experiment, Part II: Blind Comparison of Microscale Flow Models. Boundary-Layer Meteorol., 141: DOI /s x. Guillaume, C., Wang, L. and Dupont, G Validations and applications of a CFD tool dedicated to wind assessment in urban areas. UrbaWind Report. Lawson, T.V The wind content of the built environment. J. Ind. Aerodyn., 3. pp Pir 2, Mulighetsstudie Lilleby B4 Pir 2, Mulighetsstudie H og F Meteorologisk institutt, Vinddata

Skei-Sandved, Sandnes

Skei-Sandved, Sandnes Notat Skei-Sandved, Sandnes Vindforhold og vindkomfort Erik Berge Versjon 1 20.05.2016 På oppdrag fra Arkitektkontoret Stav AS er det gjort en vurdering av vindforhold og vindkomfort for utbyggingen av

Detaljer

Vindberegninger for Silokaia, Kristiansand

Vindberegninger for Silokaia, Kristiansand Vindberegninger for Silokaia, Kristiansand Beskrivelse av vindklima og vindkomfort ved hjelp av 3-D vindberegninger. September 2014 Vind Turbulens Forord På oppdrag for Kanalbyen Eiendom AS er det utført

Detaljer

SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE

SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE DETALJREGULERINGSPLAN 353 I ULLENSAKER, SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN 1.

Detaljer

1 BAKGRUNN 2 RESULTATER FRA BEREGNINGENE LOKALKLIMA GRILLSTAD MARINA - FELT B3 OG N Midlere vindhastighet innenfor planområdet NOTAT INNHOLD

1 BAKGRUNN 2 RESULTATER FRA BEREGNINGENE LOKALKLIMA GRILLSTAD MARINA - FELT B3 OG N Midlere vindhastighet innenfor planområdet NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Grilstad Marina AS Oppdrag: 607717-01 Grilstad Marina Klimavurdering Dato: 31.05.2016 Skrevet av: Hanne C. Jonassen Kvalitetskontroll: Nina A Rieck LOKALKLIMA GRILLSTAD MARINA - FELT B3

Detaljer

Oppdragsgiver: Oddbjørn Hindenes Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato:

Oppdragsgiver: Oddbjørn Hindenes Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 607542-01 Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato: 22.06.2016 Skrevet av: Nina Rieck Kvalitetskontroll: Skriv inn LOKALKLIMAVURDERING ÅSGARD, LINDÅS KOMMUNE INNHOLD

Detaljer

Jærveien 5-7, Sandnes

Jærveien 5-7, Sandnes Jærveien 5-7, Sandnes Effekter på lokalt vindklima ved bygging av høyhus Report number: KVT/EB/2014/R043 Skisse av vindforhold rundt en bygning (sett fra siden) Vind Turbulent sone Innholdsfortegnelse

Detaljer

Lokalklima i by- og boligområder Hanne C. Jonassen

Lokalklima i by- og boligområder Hanne C. Jonassen Lokalklima i by- og boligområder Hanne C. Jonassen 05.10.2016 Husbanken/Hageselskapet 22.09.2016 Siv. Ark MNAL Hanne C. Jonassen Innhold - Hva er lokalklima og hvorfor er lokalklimahensyn viktig? - Hvor

Detaljer

LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK

LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK Oppdragsgiver: Oppdrag: 610369-01 Lokalklimavurdering Grandkvartalet Notat Dato: 28.09.2016 Skrevet av: Hanne C. Jonassen Kvalitetskontroll: Else Bingen Sande LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK

Detaljer

K L I M A A N A L Y S E R I B Y M I L J Ø E R

K L I M A A N A L Y S E R I B Y M I L J Ø E R K L I M A A N A L Y S E R I B Y M I L J Ø E R Metoder Prosjekteksempler 04.11.2014 Husbanken/Hageselskapet 30.10.2014 Siv. Ark MNAL Hanne C. Jonassen Hensikt Hva innebærer lokalklimahensyn og hvorfor er

Detaljer

1 bakgrunn Metode og klimadata Resultater Sammenligning av vindforhold omkring en 4 og 8 etasjers bygning...

1 bakgrunn Metode og klimadata Resultater Sammenligning av vindforhold omkring en 4 og 8 etasjers bygning... NOTAT Oppdragsgiver: Arkiplan AS Oppdrag: 533636 Moholt 50 50 Reguleringsplan Dato: 2014-06-17 Skrevet av: Nina Rieck Kvalitetskontroll: LOKALKLIMA MOHOLT INNHOLD 1 bakgrunn... 1 2 Metode og klimadata...

Detaljer

Lokalklima, Vindholmen, Arendal.

Lokalklima, Vindholmen, Arendal. Lokalklima, Vindholmen, Arendal. Beregninger av lokale vindforhold og vindkomfort 07.06.2017 Versjon 1 1 Tittel Lokalklima, Vindholmen, Arendal. Oppdragsgiver Arendal Fossekompani ASA Oppdragsgivers kontaktperson

Detaljer

Lokalklimaanalyse på Torget

Lokalklimaanalyse på Torget NOTAT Asplan Viak Lokalklimaanalyse på Torget 2011-2012 Nina Rieck 02.03.2012 Asplan Viak AS - Tempev eien 22 - Postboks 6723-7490 Trondheim - Tlf 73949797 - Faks 73949790 asplanv iak.no NOTAT LOKALKLIMAANALYSE

Detaljer

Sølvknuten AS har bedt om bistand på kartlegging av lokalklimatiske forhold i forbindelse med utbyggingsplaner for området.

Sølvknuten AS har bedt om bistand på kartlegging av lokalklimatiske forhold i forbindelse med utbyggingsplaner for området. Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sølvknuten AS 524774 Sildetomta Kongsberg [Revisjonsdato] Gunvor Huseby LOKALKLIMAVURDERING SILDETOMTA INNHOLD 1 Bakgrunn... 1 2 Lokalklimatiske

Detaljer

Oppdragsgiver: Arne Hosøy Lokalklimaanalyse Hosøyvegen småbåthamn, Lindås kommune Dato:

Oppdragsgiver: Arne Hosøy Lokalklimaanalyse Hosøyvegen småbåthamn, Lindås kommune Dato: Oppdragsgiver: Arne Hosøy Oppdrag: 607940-01 Lokalklimaanalyse, Lindås kommune Dato: 12.05.2016 Skrevet av: Nina Rieck Kvalitetskontroll: LOKALKLIMAVURDERING HOSØY, LINDÅS KOMMUNE INNHOLD Forord... 1 Lokalisering

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

Tangen, Kristiansand

Tangen, Kristiansand Tangen, Kristiansand Lokale vindberegninger Report number: KVT/ALL/2013/R075 Rev.1 Vind Turbulens Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BAKGRUNNSDATA FOR 3-D VINDBEREGNINGER... 5 2.1 METEOROLOGISKE DATA 2.2 VINDHASTIGHET

Detaljer

Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland.

Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland. Side: 1 av 9 Til: Fra: GC RIEBER EIENDOM AS v/harald Weløy Norconsult AS Dato: 30. april 2010 VURDERING AV VINDFORHOLD, BIRKELAND NÆRINGSOMRÅDE Sammendrag: Dette er en overordnet vindvurdering av vindforholdene

Detaljer

Prinsens vei, Sandnes

Prinsens vei, Sandnes Notat Prinsens vei, Sandnes Endringer i vindforhold og vindkomfort for naboarealer. Erik Berge Versjon 1 18.1.015 På oppdrag fra Dimensjon Rådgivning er det gjort en tilleggsvurdering av vindforhold og

Detaljer

VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ

VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ Beregnet til Sjøgata Utvikling Bodø AS Dokument type Vindanalyse Dato August 2015 VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ SJØGATA 29-31, BODØ Revisjon 000 Dato 2014/08/21 Utført av Jenny Skeide Skårn Kontrollert

Detaljer

Vi n d b eregn i n ger for R a n d a b erg fotb a l l sta d i on

Vi n d b eregn i n ger for R a n d a b erg fotb a l l sta d i on Vi n d b eregn i n ger for R a n d a b erg fotb a l l sta d i on 11.04.2016 Versjon 2 VINDBEREGNINGER FOR RANDABERG STADION 1 Tittel Vindberegninger for Randaberg fotballstadion Oppdragsgiver Asplan Viak

Detaljer

VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ

VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ Beregnet til Gunvald Johansen Bygg AS Dokumenttype Vindanalyse Dato Juni 2016 VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ VINDSIMULERINGER BODØ Revisjon 001 Dato 2016/06/23 Utført av Ingvild Fladvad Størdal Kontrollert

Detaljer

Klimavurderinger Reguleringsplan Krokbakken

Klimavurderinger Reguleringsplan Krokbakken Eiendomsgruppen AS Postboks 177 9261 Tromsø Wind, Snow and Building Technology AS Postboks 737 859 Narvik telefon: (+47) 76 96 62 57 mobil: (+47) 92 46 34 3 faks.: (+47) 76 96 68 15 e.mail: pas@hin.no

Detaljer

LOKALKLIMA DELUTREDNING

LOKALKLIMA DELUTREDNING NYTT REGJERINGSKVARTAL LOKALKLIMA DELUTREDNING STATLIG REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 24. juni 2016 RAPPORT STATLIG REGULERINGSPLAN FOR NYTT REGJERINGSKVARTAL DELUTREDNING LOKALKLIMA 24. JUNI

Detaljer

K L I M A A N A L Y S E R

K L I M A A N A L Y S E R K L I M A A N A L Y S E R Metoder Prosjekteksempler Hensikt Hva innebærer lokalklimahensyn og hvorfor er det så viktig? Viktige forhold og begreper Sted, tomt, lokalklimatiske forhold; fremherskende vind,

Detaljer

Effekter på lokalt vindklima ved bygging av høyhus

Effekter på lokalt vindklima ved bygging av høyhus Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 288 Effekter på lokalt vindklima ved bygging av høyhus Report number: Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter.

Detaljer

KLIMAPLAN AS: Vindklima rundt Meierigården, Bryne Rapport

KLIMAPLAN AS: Vindklima rundt Meierigården, Bryne Rapport KLIMAPLAN AS: Vindklima rundt Meierigården, Bryne Rapport November 2013 Oppdragsgiver Norconsult AS Kilehagen 12 1430 Ås Telefon 91764199 E-mail firmapost@klimaplan.com Internett www.klimaplan.com Foretaksnr.

Detaljer

VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL

VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL Beregnet til Drivhuset Sanfo AS Dokument type Vindanalyse Dato Desember 2014 VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL BODØ AIRPORT HOTELL Revisjon 000 Dato 2014/12/05 Utført av Jenny Skeide Skårn Kontrollert

Detaljer

Klimaanlyse. Rypefjord marina. Origo Arkitektgruppe as Nikolaikirkeallmenningen 2b 5003 Bergen, Norway

Klimaanlyse. Rypefjord marina. Origo Arkitektgruppe as Nikolaikirkeallmenningen 2b 5003 Bergen, Norway Klimaanlyse Rypefjord marina Origo Arkitektgruppe as Nikolaikirkeallmenningen 2b 5003 Bergen, Norway Nettsider: www.origo.as Telefon: + 47 55 30 30 30 E-post: origo@origo.as Innledning Origo Arkitektgruppe

Detaljer

Vindrapport for detaljregulering Jåsund felt G, H, I2 og M

Vindrapport for detaljregulering Jåsund felt G, H, I2 og M Jåsund AS Vindrapport for detaljregulering Jåsund felt G, H, I2 og M Oppdragsnr.: 5152111 Dokumentnr.: 1 Versjon: 02 2017-05-11 Oppdragsgiver: Jåsund AS Oppdragsgivers kontaktperson: Svein-Erik Kvame Rådgiver:

Detaljer

VINDKOMFORT RUNDT TRELASTVEIEN 1, NÆRBØ SANDNES

VINDKOMFORT RUNDT TRELASTVEIEN 1, NÆRBØ SANDNES OPPDRAGSRAPPORT VINDKOMFORT RUNDT TRELASTVEIEN 1, NÆRBØ SANDNES 05.10.16 Luca Oggiano PhD. og Sjo Fasting AS er engasjert av Brynelunden AS for å utføre en analyse av lokale vindforhold rundt detaljreguleringsforslag

Detaljer

Klimaanalyse Festeråsdalen

Klimaanalyse Festeråsdalen Plannr.1951.00.00 Saksnr. 200415610 Festeråsdalen regulering Klimaanalyse Festeråsdalen Arkitektgruppen CUBUS as 28.01.10 Introduksjon Rapporten tar for seg hovedprinsippene for lokalklima som er aktuelle

Detaljer

Analyse av lokale vindforhold rundt utbyggingsforslag for Kvartal 22. Arkitektstudio as Postboks 234 8001 BODØ. Rapport 116-13 Dato: 10.03.

Analyse av lokale vindforhold rundt utbyggingsforslag for Kvartal 22. Arkitektstudio as Postboks 234 8001 BODØ. Rapport 116-13 Dato: 10.03. Rapport 116-13 Dato: 10.03.2013 Outdoor Environment Technology AS Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) 92 46 34 30 E-mail: pas@hin.no Organisasjonsnr. : 994 941 372 Tittel Analyse av lokale vindforhold

Detaljer

1 Sammendrag Innledning... 3

1 Sammendrag Innledning... 3 Notat Høvik senterområde Overordnet lokalklima- og overvannsanalyse Erik Berge Versjon 1 30.11.2015 Dette notatet presenterer en overordnet lokalklima- og overvannsanalyse for Høvik senterområde. Det er

Detaljer

Analyse av lokale vindforhold rundt Blaklieggen

Analyse av lokale vindforhold rundt Blaklieggen Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) 9263430; E-post: pas@oetechnology.no Foretaksreg.: NO 994941372 MVA RAPPORT 133-16- 0 Tittel: Analyse av lokale vindforhold rundt Blaklieggen Oppdragsgiver: Steinan

Detaljer

CFD-vindanalyse Firkanten Bodø

CFD-vindanalyse Firkanten Bodø Hent AS Oppdragsnr.: 5172866 Dokumentnr.: 01 Versjon: 01 2017-05-18 Oppdragsgiver: Hent AS Oppdragsgivers kontaktperson: Geir Saltvik Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder:

Detaljer

Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010

Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010 Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010 Vurderingene bygger på tidligere vurderinger, samt snitt og reviderte alternative skisser/studier i des. 09 og jan. 10.

Detaljer

Vurdering av vindforhold

Vurdering av vindforhold Ard arealplan AS Vurdering av vindforhold Valderhaugane, Fjell kommune Oppdragsnr.: 5161555 Dokumentnr.: 01 Versjon: 01 2016-04-19 Oppdragsgiver: Ard arealplan AS Oppdragsgivers kontaktperson: Ann-Helen

Detaljer

Vurdering av vindforhold

Vurdering av vindforhold Jåsund Utviklingsselskap AS Vurdering av vindforhold Jåsund felt K1 - K5 Op p dragsnr.: 5144355 Dokumentnr.: 2 Versjon: 01 2015-02 - 12 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder:

Detaljer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer HØYT OG LAVT urbane boliger for store og små registreringer valg av tomter Registreringer Våren 2014 Stine Glennås Hovedveileder: Gro Rødne Biveileder: Eli Støa aktuelle tomter kriterier for valg av tomter

Detaljer

A. HAMMERØ as. Støyutredning 21/1-7 Aukra kommune. Utgave: 1 Dato:

A. HAMMERØ as. Støyutredning 21/1-7 Aukra kommune. Utgave: 1 Dato: A. Støyutredning 21/1-7 Aukra kommune Utgave: 1 Dato: 2012-09-10 Støyutredning 21/1-7 Aukra kommune 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyutredning 21/1-7 Aukra kommune Utgave/dato: 1

Detaljer

1 Bakgrunn... 1. 2 Metode og prosess... 1. 3 Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltak... 3. 4 Analysen viser følgende:... 8

1 Bakgrunn... 1. 2 Metode og prosess... 1. 3 Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltak... 3. 4 Analysen viser følgende:... 8 NOTAT Oppdragsgiver: Hillevågsveien 24 AS Oppdrag: 531548 Hillevågsveien 24 Dato: 2013-11-28 Skrevet av: Arild Byrkjedal Kvalitetskontroll: Helene Lustrup ROS ANALYSE HILLEVÅGSVEIEN 24 INNHOLD 1 Bakgrunn...

Detaljer

WSB technology as. Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge i Tromsø. Barlindhaug Consult AS Postboks 6154 9291 Tromsø

WSB technology as. Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge i Tromsø. Barlindhaug Consult AS Postboks 6154 9291 Tromsø WSB technology as Rapport 5-8 Rev Wind, Snow and Building Technology AS Adresse: Postboks 77, 859 Narvik Telefon: 76 96 6 57 / 9 6 Telefaks: 76 96 68 5 E-mail: pas@hin.no; tw@hin.no Tittel Klimaanalyse

Detaljer

NØSTEGATEN REGULERINGSPLAN ILLUSTRASJON AV UTBYGGING NORDRE NØSTEKAI 1

NØSTEGATEN REGULERINGSPLAN ILLUSTRASJON AV UTBYGGING NORDRE NØSTEKAI 1 NØSTEGATEN REGULERINGSPLAN ILLUSTRASJON AV UTBYGGING NORDRE NØSTEKAI 1 Illustrasjon av reguleringsforslaget med full utbygging av Nordre Nøstekai 1 Vedlegg 14 1 ALTERNATIVER SOM ER VURDERT Reguleringsforslaget

Detaljer

Vurdering av vindforhold

Vurdering av vindforhold Bergen kommune Etat for plan og geodata Vurdering av vindforhold Kristiansholm, Rosegrenden og Sandvikstorget Områdereguleringsplan Oppdragsnr.: 5124522 Dokumentnr.: 01 Versjon: 01 2016-03-07 Oppdragsgiver:

Detaljer

LOKALKLIMAVURDERING _ TILLEGGSVURDERING FRAMSENTERET

LOKALKLIMAVURDERING _ TILLEGGSVURDERING FRAMSENTERET Oppdragsgiver: Statsbygg Fakturamottak Oppdrag: 525539 Utvidelse Framsenteret, Tromsø Del: Tilleggsvurdering Dato: Rev. 2011-11-29 Skrevet av: Hanne Jonassen Kvalitetskontroll: Hanne Skeltved /Gunvor Huseby

Detaljer

NOTAT Oppdragsnr.: Side: 1 av 17

NOTAT Oppdragsnr.: Side: 1 av 17 Side: 1 av 17 Til: Fra: Ane Eikehaugen, Sandnes kommune Bård Venås, Norconsult AS Dato: 29. juli 2007 VINDANALYSER FOR SANDNES IDRETTSPARK SAMMENDRAG: Vindanalyser er utført for Sandnes idrettspark for

Detaljer

Vindklima rundt planlagt bebyggelse på Tromsø skipsverft

Vindklima rundt planlagt bebyggelse på Tromsø skipsverft Oppdragsgiver Interconsult ASA Hovedkontor Avdelingskontor Forskningsveien 3b Høgskoleringen 7 Postboks 123 Blindern 7491 TRONDHEIM 0314 OSLO Telefon 22 96 55 55 Telefon 73 59 33 90 Telefaks 22 69 94 38

Detaljer

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet prosess mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet masteroppgave i arkitektur våren 2012 Kirsti Bjerke Øye 2 Prosessheftet viser et utdrag fra prosessen med de undersøkelesene

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING AV LØRENSKOG VINTERPARK (LV) Utreder: Vindveggen Arkitekter AS, , rev

KONSEKVENSUTREDNING AV LØRENSKOG VINTERPARK (LV) Utreder: Vindveggen Arkitekter AS, , rev KONSEKVENSUTREDNING AV LØRENSKOG VINTERPARK (LV) Utreder: Vindveggen Arkitekter AS, 30.09.14, rev.08.12.14 REDEGJØRELSE FOR TEMA: SOL/SKYGGE Lørenskog Vinterpark konsekvenser for sol/skygge Planområdet

Detaljer

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS, REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM Utredning ved Pir II AS, 19.06.2013 Fra planprogrammet: s1 Bakgrunnsinformasjon og premisser Kommuneplanens arealdel, parkeringsveilederen (4.12.2012): Utsnitt kommuneplanens

Detaljer

Time Kommune. Beskrivelse av endringsforslag. Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato]

Time Kommune. Beskrivelse av endringsforslag. Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato] Beskrivelse av endringsforslag Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato] Beskrivelse av endringsforslag 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Beskrivelse av endringsforslag Utgave/dato: 1 / [Revisjonsdato]

Detaljer

NØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG? hvordan utforme et asylsenter for ungdom på deres premisser?

NØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG? hvordan utforme et asylsenter for ungdom på deres premisser? NØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG? hvordan utforme et asylsenter for ungdom på deres premisser? tomteanalyse stud.arch Kristine Brembo veiledere: Stein Jenssen og Eli Støa NTNU 2014 Trondheim Trondheim

Detaljer

LØRENSKOG GJENVINNINGSSTASJON

LØRENSKOG GJENVINNINGSSTASJON AUGUST 2016 ROMERIKE AVFALLSFOREDLING IKS (ROAF) ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no LØRENSKOG GJENVINNINGSSTASJON TEMARAPPORT LUFTFORURENSING

Detaljer

Analyse av lokale vindforhold rundt Bryggeriet i Bodø

Analyse av lokale vindforhold rundt Bryggeriet i Bodø Rapport 120-14 Dato: 08.05.2014 Outdoor Environment Technology AS Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) 92 46 34 30 E-mail: pas@hin.no Foretaksregisteret Organisasjonsnr.: NO 994 941 372 MVA Tittel:

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Vindskjerming av Nye Gamlingen utendørsbasseng i Stavanger

Vindskjerming av Nye Gamlingen utendørsbasseng i Stavanger Rapport 118-14 Dato: 01.05.2014 Outdoor Environment Technology AS Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) 92 46 34 30 E-mail: pas@hin.no Foretaksregisteret Organisasjonsnr.: NO 994 941 372 MVA Tittel:

Detaljer

Madla - Revheim. KLIMAANALYSE Plan 2424. Områdeplan for Madla - Revheim

Madla - Revheim. KLIMAANALYSE Plan 2424. Områdeplan for Madla - Revheim Madla - Revheim KLIMAANALYSE Plan 2424. Områdeplan for Madla - Revheim 14.05.2012 Konsulent: ASPLAN VIAK AS 1 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Klimaanalyse for plan 2424 Madla - Revheim

Detaljer

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn Tålegrenser for

Detaljer

Sol- skygge og utnyttelse

Sol- skygge og utnyttelse Sol- skygge og utnyttelse Utnyttelsesgrad Sentrumsformål For sentrumsområdene er det valgt å ikke sette noen prosent BYA, og åpne for å bygge ut områdene helt til formålsgrensen dersom det ikke er vist

Detaljer

Skårer, Lørenskog. Lokalklimaanalyse for Skårer syd. Report number: KVT/EB/2013/R017. Skisse av vindforhold rundt en bygning (sett fra siden) Vind

Skårer, Lørenskog. Lokalklimaanalyse for Skårer syd. Report number: KVT/EB/2013/R017. Skisse av vindforhold rundt en bygning (sett fra siden) Vind Skårer, Lørenskog Lokalklimaanalyse for Skårer syd Report number: KVT/EB/2013/R017 Skisse av vindforhold rundt en bygning (sett fra siden) Vind Turbulent sone Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 3 2 INNLEDNING...

Detaljer

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m.

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m. INNHOLD 1 GENERELT... 3 2 AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER... 4 2.1 Utendørs støy - T-1442... 4 2.2 TA 2115: Veilederen til T-1442... 4 2.3 Innendørs støy - NS 8175... 5 3 MÅLSETTING... 6 4 TRAFIKKFORHOLD...

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Vedlegg P4 Dagens situasjon

Vedlegg P4 Dagens situasjon Vedlegg P4 Dagens situasjon Sammendrag Landskap og topografi. Området er preget av kulvert i Solasplitten og små knauser. Naturtyper og biologisk mangfold. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller

Detaljer

Krav til leke- og uteoppholdsarealer

Krav til leke- og uteoppholdsarealer leke- og uteoppholdser Begrunnelse for nye bestemmelser og retningslinjer og illustrasjoner som viser konsekvensene Sandefjord kommune - Kommuneplanen 2014-2028 leke- og uteoppholdser vil sammen med krav

Detaljer

Analyse av lokale vindforhold rundt Kvartal 30 i Bodø

Analyse av lokale vindforhold rundt Kvartal 30 i Bodø Rapport 128-15 Dato: 24.08.2015 Outdoor Environment Technology AS Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) 92 46 34 30 E-mail: pas@hin.no Foretaksregisteret Organisasjonsnr.: NO 994 941 372 MVA Tittel:

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens vei 11, Bodø Airport Hotel, Sentrum

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens vei 11, Bodø Airport Hotel, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.09.2015 68455/2015 2013/3061 L13 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens

Detaljer

Birkenes kommune. Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse. Utgave: 1 Dato:

Birkenes kommune. Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse. Utgave: 1 Dato: Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse Utgave: 1 Dato: 2012-05-23 Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse

Detaljer

Analyse av lokale vindforhold rundt Storgatakvartalene i Bodø

Analyse av lokale vindforhold rundt Storgatakvartalene i Bodø Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) 9263430; E-post: pas@oetechnology.no Foretaksreg.: NO 994941372 MVA RAPPORT 139-17-0 Tittel: Analyse av lokale vindforhold rundt Storgatakvartalene i Bodø Oppdragsgiver:

Detaljer

ROLIGHETEN - DETALJREGULERINGSPLAN INNHOLD 1 BAKGRUNN 2

ROLIGHETEN - DETALJREGULERINGSPLAN INNHOLD 1 BAKGRUNN 2 GAMLE ISEVEI EIENDOM ROLIGHETEN - DETALJREGULERINGSPLAN ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no STØYVURDERING INNHOLD 1 BAKGRUNN 2 2 FORSKRIFTER

Detaljer

Figur 1 Kartutsnitt situasjonsplan Eliløkken. Planen viser bl.a boligbygg og grøntareal

Figur 1 Kartutsnitt situasjonsplan Eliløkken. Planen viser bl.a boligbygg og grøntareal Figur 1 Kartutsnitt situasjonsplan Eliløkken. Planen viser bl.a boligbygg og grøntareal Side 2 av 11 Regelverk Gjeldende støyregelverk er retningslinje, T-1442/2012, heretter kalt T-1442. Med denne retningslinjen

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Trøgstadveien 4B, NO-1807 Askim Tel: +47 69 00 17 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5114247

NOTAT Norconsult AS Trøgstadveien 4B, NO-1807 Askim Tel: +47 69 00 17 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5114247 Til: Askim kommune Fra: Glava AS ved Norconsult Dato: 2013-04-30 Ny illustrasjoner og supplerende kommentarer til områderegulering Glava, Askim Om opplevelsen av nytt lager Fotomontasjene under viser fasader

Detaljer

Lokalklimaanalyse - Vind & Snødrift rundt KU Sjøkanten Senter

Lokalklimaanalyse - Vind & Snødrift rundt KU Sjøkanten Senter Rapport 117-13 Rev 1 Dato: 26.09.2013 Outdoor Environment Technology AS Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) 92 46 34 30 E-mail: pas@hin.no Foretaksreg. : NO 994 941 372 MVA Tittel: Lokalklimaanalyse

Detaljer

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR 1355/17

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR 1355/17 Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR 1355/17 Vår saksbehandler Erlend Wold -57 L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av Selsbakkvegen 75, detaljregulering,

Detaljer

Arild Braut. Suleskard fjellgård - Skredfarevurdering tomt 3 og 4. Utgave: 1 Dato:

Arild Braut. Suleskard fjellgård - Skredfarevurdering tomt 3 og 4. Utgave: 1 Dato: Suleskard fjellgård - Skredfarevurdering tomt 3 og 4 Utgave: 1 Dato: 2014-03-21 Suleskard fjellgård - Skredfarevurdering tomt 3 og 4 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Suleskard fjellgård

Detaljer

I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Blomjoten masseuttak ber kommunen om at støvflukt fra området vurderes.

I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Blomjoten masseuttak ber kommunen om at støvflukt fra området vurderes. NOTAT OPPDRAG Regulering Blomjoten masseuttak DOKUMENTKODE EMNE GRADERING OPPDRAGSGIVER Søndre Kilbotn Grunneierlag OPPDRAGSLEDER Trude Johnsen KONTAKTPERSON Trude Johnsen SAKSBEHANDLER Jan Gunnar Brattli

Detaljer

Rambøll Norge AS. StatoilHydro. Haugshornet vindpark. (Rev. 0) 2007-12-03

Rambøll Norge AS. StatoilHydro. Haugshornet vindpark. (Rev. 0) 2007-12-03 Rambøll Norge AS StatoilHydro Haugshornet vindpark (Rev. 0) 2007-12-03 Haug shornet v i ndpa rk StØptredning Cippdragsnr.: 1070554 Oppdragsgiver: StatoiiHydro Oppdragsgivers repr.: Anne Gunnhild Kraggerud

Detaljer

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune MET report no. 01/2017 ISSN 2387-4201 Climate Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune Harold Mc Innes, Jostein Mamen, Knut Helge Midtbø Title: Meteorologisk vurdering av planlagt

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

ØsterHus Tomter AS. Støyberegning Harestadvika. Utgave: 1 Dato:

ØsterHus Tomter AS. Støyberegning Harestadvika. Utgave: 1 Dato: Støyberegning Harestadvika Utgave: 1 Dato: 2012-09-14 Støyberegning Harestadvika 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyberegning Harestadvika Utgave/dato: 1 / 2012-09-14 Arkivreferanse:

Detaljer

Høydestudie Tynset sentrum Notat

Høydestudie Tynset sentrum Notat Høydestudie Tynset sentrum Notat Bakgrunn: Tynset kommune har i forbindelse med reguleringsarbeider i Tynset sentrum engasjert Multiconsult AS for å gjøre en høydestudie. Høydestudien skal på et overordnet

Detaljer

Oppdragsgiver: Proess As Solstad - Revisjon støyberegning Vegtrafikkstøy Skodje Revisjon Dato:

Oppdragsgiver: Proess As Solstad - Revisjon støyberegning Vegtrafikkstøy Skodje Revisjon Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 611603-01 Solstad - Revisjon støyberegning Vegtrafikkstøy Skodje Revisjon Dato: 28.11.2016 Skrevet av: Trond Norén Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam SOLSTAD I SKODJE KOMMUNE,

Detaljer

MINDRE ENDRING - REGULERINGSPLAN FOR OLA BARKVEDS VEG 43, BRYNE - PLAN Utval Saksnummer Møtedato Lokal utvikling 595/14

MINDRE ENDRING - REGULERINGSPLAN FOR OLA BARKVEDS VEG 43, BRYNE - PLAN Utval Saksnummer Møtedato Lokal utvikling 595/14 Arkiv: PlanID - 0437.00, K2 - L12 Vår ref: 2013001575-17 Journalpostid 2014020821 Saksbeh.: Ubbo Busboom MINDRE ENDRING - REGULERINGSPLAN FOR OLA BARKVEDS VEG 43, BRYNE - PLAN 0437.00 Utval Saksnummer

Detaljer

Brøset Lokalklimaanalyse

Brøset Lokalklimaanalyse Brøset Lokalklimaanalyse 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Brøset... 7 2.1. Om Brøset og områdets naturgitte utgangspunkt... 7 3. Områdets klimatiske forutsetninger... 9 3.1. Vind... 9 3.2. Sol... 11 3.3.

Detaljer

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER SJØGATA 29-39 PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER 18.09.2015 ANALYSE UTSIKT Fra kaifronten og de lavere delene av tomta er det storslagen utsikt mot hele horisonten fra vest via nord

Detaljer

Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendte plantegninger og beskrivelser.

Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendte plantegninger og beskrivelser. Oppdragsgiver: NORDBOHUS MODUM AS Oppdrag: 526793 Støyberegning Fegrihøgda Del: Dato: 2011-03-17 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam STØYBEREGNING FEGRIHØGDA INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Ludvig Musts veg 12, detaljregulering, sluttbehandling. Trondheim kommune

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Ludvig Musts veg 12, detaljregulering, sluttbehandling. Trondheim kommune Saksprotokoll Utvalg: Byutviklingskomite Møtedato: 12.01.2017 Sak: 2/17 Tittel: Saksprotokoll - Ludvig Musts veg 12, detaljregulering, sluttbehandling Resultat: Arkivsak: 15/14407 Vedtak: Saken sendes

Detaljer

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia, Oslo kommune

Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia, Oslo kommune I HENHOLD TIL LOV OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING 12-8, OPPSTART AV REGULERINGSARBEID BER VI OM AT FØLGENDE PLANSPØRSMÅL BLIR LAGT FREM FOR PLANMYNDIGHETEN I OSLO KOMMUNE: Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia,

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

BELIGGENHET & FORBINDELSER

BELIGGENHET & FORBINDELSER ØSTMRKNESET E Østmarka KORSVIK Ringve LEHMMREN Lade llé Haakon VIIs gate Jarleveien LENGBUKT BRTTØR NYHVN Tomt Leangen gård Innherredsveien Fremtidig forbindelse Ny tunnell Innherredsveien ØVRE ROTVOLL

Detaljer

Tabell 1 Grenseverdier for støy fra utendørs lydkilder i og ved boliger, klasse C i henhold til NS 8175.

Tabell 1 Grenseverdier for støy fra utendørs lydkilder i og ved boliger, klasse C i henhold til NS 8175. Fjordgløttveien 25, Heistad - Porsgrunn Støy fra veitrafikk til nye boliger MULTICONSULT 2. Krav og retningslinjer 2.1 Teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven Overordnede krav som gjelder lydforhold

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård.

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård. Øvre Banegate 28, 4014 Stavanger +4751537490 www.stavark.no post@stavark.no NO 976 855 612 MVA Gjesdal kommune- plan Dato: 12.01.2015 Vårt prosj.nr.: 848.14 Deres ref.: Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser

Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser Til: Hans Petter Duun, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-04-03 Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser 1 INNLEDNING Notatet beskriver en kvalitativ vurdering

Detaljer

1 INNLEDNING... 1 2 FORUTSETNINGER OG METODE... 3 3 REGELVERK... 4 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER... 5

1 INNLEDNING... 1 2 FORUTSETNINGER OG METODE... 3 3 REGELVERK... 4 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER... 5 Oppdragsgiver: FG Prosjekt AS Oppdrag: 515006 Reguleringsplan Ørnvika vest Del: Dato: 2010-12-08 Skrevet av: Alf Idar Småge Kvalitetskontroll: TAN REGULERINGSPLAN ØRNVIKA VEST - STØY INNHOLD 1 INNLEDNING...

Detaljer