Lokalklima i by- og boligområder Hanne C. Jonassen

Transkript

1 Lokalklima i by- og boligområder Hanne C. Jonassen Husbanken/Hageselskapet Siv. Ark MNAL Hanne C. Jonassen

2 Innhold - Hva er lokalklima og hvorfor er lokalklimahensyn viktig? - Hvor treffer vi på problemstillingene? - Eksempler på ulike by- og boligprosjekter

3 Hva er lokalklima? Vind og turbulens Sol/skygge Temperatur, kulde, varme, inversjoner Fuktighet, men også det vi bygger påvirker lokalklima

4 Hvorfor er lokalklimahensyn viktig? Heve og sikre kvaliteten i et bolig- eller byområde helsemessig, trivselsmessig og miljømessig - Gode uteoppholdsrom - Forebygge framfor «å reparerer» etterpå

5 Når blir lokalklimaanalyser etterspurt? - Konsekvensutredninger - Grunnlag for arkitektkonkurranser - Mulighetsstudier (eks. 3D vind beregninger) - Reguleringsplanarbeid/områderegulering - Rammetillatelser

6 Lokalklimaanalyser og koplinger til andre fagfelt Lokal luftkvalitet Overvann

7 Utfordringene i by

8 Bygger høyere og tettere - gateløp og bebyggelse

9 Tunneleffekter

10 Barcode

11

12 Vind Høyhus og kastevinder

13 Bebyggelse som kan demme opp for utlufting og drenering av byene

14 Heated island Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

15 Forholdet temperatur og vegetasjon Central park

16 Vegetasjonens betydning

17 skjermer Husbanken / Hageselskapet Siv. Ark MNAL Hanne C. Jonassen

18 Å slippe sola inn (San Fransisco)

19 Husbanken veileder Gode boligområder Kvalitetskriterier for felles uteareal: Fellesarealene bør ha sol ved jevndøgn kl 1500 på minst halvparten av arealet (50%) Hvor bindende er dette? I hvilken grad følges dette opp? Hva sier: Oslo kommune? Skedsmo kommune? Husbanken / Hageselskapet Siv. Ark MNAL Hanne C. Jonassen

20 Uteromsnormen til PBE, Oslo: ikke vedtatt, men innarbeidet i bestemmelsene til områderegulering Filipstad og Furuset Rommelighetsnorm anviser; % solbelyst areal i til sammen 5 timer i de ulike områdetypene (?) forholdet mellom avstand mellom bygninger og gesimshøyde på bygning minimum avstand mellom balkonger/svalganger/fasader Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

21 Husbanken / Hageselskapet Siv. Ark MNAL Hanne C. Jonassen

22 Metode og eksempler

23 Husbanken / Hageselskapet Siv. Ark MNAL Hanne C. Jonassen

24 Vindkomfortskala Husbanken / Hageselskapet Siv. Ark MNAL Hanne C. Jonassen

25 Vindkomfortskal Oppholdsrom/Aktivitet Akseptabelt (1) Utearealer for sittegrupper Inntil 4 % av tiden > 3.5 m/s (1) Inngangspartier for bygninger Inntil 4 % av tiden > 3.5 m/s (1) Fotgjengerområder for stående Inntil 6 % av tiden > 3.5 m/s (1) Fotgjengerområder Inntil 6 % av tiden > 5.5 m/s (1) Fotgjengere til og fra arbeidet (1) Veier og parkeringsplasser Inntil 2 % av tiden > 8.0 m/s Inntil 2 % av tiden > 10.5 m/s

26 Vindroser og grunnlag

27 Hele året Sommer kl

28 Filipstad, Oslo - ny bydel

29

30 Oppdrag for Hav eiendom Bygge på et av de mest forblåste stedet i Oslo - problemstillinger, bygningsteknisk utfordrende, vindkomfort Kilde: Vindkart for Norge, teste ut ulike høyder opp mot vindroser, kvalitativ vurdering av uterom og gatenett Prinsipper: base, ikke baser, innganger, uteservering (hvor kan ulike funksjoner legges, testet ut ulik bruk)

31 FILIPSTAD- VINDSIMULERING Samarbeid mellom Kjeller Vindteknikk og Asplan Viak

32

33 Lilla, blått og mørk grønt: Egner seg godt for sittegrupper og inngangs-partier

34 Figur 50 amfi ned mot vannet gir skjerming for sittende

35 Madla, Revheim Stavanger - grunnlag plankonkurranse ny bydel

36 Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

37 Oppdrag for Stavanger kommune Prinsipper for utvikling av ny bydel: Kartlegge hvor det er mest vindustatt og skjermet. Prinsipper for plassering plasser, gatenett, høyere hus.

38

39 Oppdagelser: Samkjøring mellom lokalklima (inversjon/foruresning)) og vann og avløp Problemet; var avrenning og utrenning mot vest, fikk ikke luftet ut området, man hadde bygd det inne/kanalene var demmet opp. Bussdeponiet skaper mye eksos og redusert luftkvalitet, høyt grunnvann Foreslå: ja, nei og tja-områder hvilke områder er egnet for utbygging. Vann og fukt var problemet ikke mye vind. Hva gjør man med eks skole som bli liggende lavere, setninger?

40 Grilstad Marina,Trondheim - innspill reguleringsplan

41 Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

42 Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

43 Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

44 Figur 3-6. Hyppighet (%) av vindhastighet over 5.5 m/s i sommerhalvåret i perioden kl Lilla tilsvarer god vindkomfort Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

45 Funn: Figur 3-7. Hyppighet (%) av vindhastighet over 15.0 m/s i 2 m høyde over bakken. Lilla områder vil ikke være utsatt for farlige vindhastigheter ifølge modellberegningene, grønne områder har en viss risiko, mens i de gule og brune områder kan farlige vindhastigheter oppstå. Det er referert til den Nederlandske vindstandarden (NEN 8100) i forhold til definisjon av farlig vind (se kapittel 6) Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

46 Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

47 Gøteborg: Centalen-området og Frihamnen Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

48 Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

49 Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

50 Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

51 Frihamnen nytt boligområde Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

52 Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

53

54 SOLTILGANG GENERELLE PRINSIPPER

55 Centralen-området Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

56 Soner med lokalklimatiske fellestrekk

57 Drottningstorget Karakter Lokalklimatiske utfordringer Lokalklimahensyn

58 Figur 27 Levegetasjon i plantekasser kan gi viktig leskjerming i ryggen. Total høyde på kasse og vegetasjon bør ligge på ca 1,5 meter. Figur 28 Ventesoner/holdeplasser bør få levegger som hindrer trekk

59 Nils Ericsonsplatsen Karakter. Lokalklimatiske utfordringer Lokalklimahensyn

60 Figur 32 snitt gjennom plassen i nord-sør retning: Kanalisering av vind Figur 33 -vindtunneleffekt kan oppstå dersom gatebredden er mindre enn 0,5 x bebyggelsens høyde, og dersom gaten ligger parallelt med framherskende vindretning. Denne effekten vi oppstå i gater som er lengre enn meter. Figur 34 - planlagt høyhusbebyggelse nord for Nils Ericsons plass bør plasseres og utformes slik at kastevind/ nedadgående vinder på torget unngås og heller ikke utformes slik at bebyggelsen lager tunneleffekter. Sorte volum viser planlagt bebyggelse. Stiplete linjer viser alternativ sammenslåing av volum for å etablere «bakvegger» som hindre kanalisering av vind Figur 35 høyhus vil hente ned betydelig mengder vind til bakkeplan. Fordelingspunktet er 2/3 opp på fasaden, dvs at 1/3 presses over bygget, mens 2/3 presses ned på bakkeplan