LOKALKLIMAVURDERING FLOTMYR, HAUGESUND RAPPORT

Transkript

1 Haugesund kommune LOKALKLIMAVURDERING FLOTMYR, HAUGESUND Rapporten inneholder en analyse av lokalklima med hovedvekt på vindforholdene og luftkvaliteten ved Flotmyr. Lokalklima er et av de faglige grunnlagene for vurdering av planen for den nye bydelen. Dato: Versjon: 01

2 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Haugesund kommune Tittel på rapport: Lokalklimavurdering Flotmyr, Haugesund Oppdragsnavn: Lokalklimavurdering Flotmyr, Haugesund Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Nina Rieck Oppdragsleder: Nina Rieck Tilgjengelighet: Åpen Kort sammendrag I forbindelse med utvikling av Flotmyr til en «ny» bydel med svømmehall, boliger, næring/kontor og tjenesteyting, er det utarbeidet en lokalklimaanalyse som også omfatter luftkvalitet. Området er i dag preget av store åpne arealer for parkering og bussholdeplass. Den trafikkerte Karmsundgata skiller planområdet fra sentrum i vest. Lokalklimavurderingen redegjør for de lokalklimatiske forholdene ved Flotmyr med hovedvekt på vindforhold og luftforurensning. Gater og akser i bydelen følger fremherskende vindretninger som er fra nordnordvest og sørsørøst. Det er derfor viktig med tiltak i Aktivitetsaksen, på Flotmyrplassen og Regnvannsplassen for å dempe luftstrømmene. Luftforurensning i Karmsundgata kan om det ikke gjøres tiltak trekke inn i planområdet gjennom sidegatene. Nabolaget øst for Leirangergata kan bli påvirket dersom vind kanaliseres og forsterkes på grunn av den nye husrekken ut mot gaten. Solforholdene er dokumentert til å oppfylle kommunens krav om tilstrekkelig med sol på oppholdsarealer. Det er også foreslått prinsipper som bør legges til grunn i bebyggelsesplanen for å oppnå et godt lokalklima. 01 Dato Nytt dokument Initialer Initialer VERSJON DATO BESKRIVELSE UARBEIDET AV KS side 1 av 36

3 Forord I forbindelse med utvikling av Flotmyr til en «ny» bydel med svømmehall, boliger, næring/kontor og tjenesteyting, er det utarbeidet et «Forslag til Planprogram» (mars 2018) der blant annet lokalklima er et av temaene som skal utredes. Asplan Viak har i denne forbindelse vært engasjert for å utarbeide en lokalklimaanalyse som også omfatter luftkvalitet. Flotmyr ligger som sentrumsformål i kommuneplanens arealdel og i kommunedelplanen for sentrum. Området er i dag preget av store åpne arealer for parkering og bussholdeplass. Den trafikkerte Karmsundgata skiller planområdet fra sentrum i vest. Lokalklimavurderingen vil redegjøre for de lokalklimatiske forholdene ved Flotmyr med hovedvekt på vindforhold og luftforurensning. Hvordan det nye planforslaget vil påvirke omgivelsene og hvordan lokalklimaet vil bli innenfor planområdet, vil bli utredet. Det vil også gis anbefalinger om hvilke prinsipper som bør legges til grunn i bebyggelsesplanen for å oppnå et godt lokalklima. Nina A. Rieck har vært fagansvarlig for Asplan Viak med Hans Olav Myskja som medarbeider og ansvarlig for kart. Meteorolog Erik Berge i CIVITAS har hatt ansvaret for data for vind og luftkvalitet. I Haugesund kommune har Ragnhild Bakkevig vært vår kontaktperson. Trondheim, Nina Rieck Oppdragsleder Erik Berge Kvalitetssikrer side 2 av 36

4 Innhold 1. HENSIKT VINDFORHOLD OMKRING BYGNINGER PLANOMRÅDETS PLASSERING OG LOKALKLIMATISKE FORUTSETNINGER METEOROLOGISKE DATA Vind Temperatur Forventede klimaendringer Tolkning av lokalklima i dagens situasjon LUFTKVALITET Kilder til luftforurensning Spredning av lokal luftforurensning og lokal meteorologi Lokal luftkvalitet ved Flotmyr VURDERING AV PLANFORSLAGET Kort om utbyggingsplanene Forventede lokalklimatiske effekter Vindkomfort Bebyggelsesstruktur Temperatur- og fuktighetsforhold Luftkvalitet Vegetasjon Nabolaget Tolkning av lokalklimadata inn mot planforslaget Tiltak for et godt lokalklima SOL- OG SKYGGESTUDIER mars juni Konklusjon KONKLUSJON Vind og inversjon Luftforurensning Sol og skygge Nabolaget Vegetasjon Tiltak for et godt lokalklima KILDER side 3 av 36

5 1. HENSIKT Lokalklimaanalysen vil se på forholdet mellom de prosesser som skjer i terrengoverflaten styrt av krefter i den frie atmosfæren (værlagsvinder) og prosesser som er mer lokale og terrengbundne (lokalklima). Analysen vil avdekke naturgitte forutsetninger gitt av meteorologi, topografiske forhold og menneskeskapte faktorer som har innvirkning på lokalklimaet. Naturgitte forutsetninger kan være vindforhold, temperaturforskjeller, solforhold etc. Menneskeskapte faktorer kan være plantet vegetasjon, bebyggelse, veger og andre anlegg som leder vind, gir skygge eller transporterer bort/hindrer utlufting av forurenset luft. Lokalklimaanalysen vil redegjøre for de lokalklimatiske forholdene som bør tas hensyn til ved planlegging og utvikling av bydelen Flotmyr. Lokalklima i byer - byklima - har spesielle forhold som skiller seg fra mer landlige omgivelser. Forhold som vil bli aktuelle å belyse gjennom utredningsarbeider er: Bygninger og spesielt høyhus vil kunne endre vindklimaet på gateplanet ved at vinden forsterkes eller svekkes rundt bygningen og i de nærmeste omgivelsene. Gateløp og plassdannelser vil kanalisere og kan forsterke vinden lokalt. Vil bebyggelsen demmer opp for ventilerende vinder og gi negative korridoreffekter eller turbulens? Lokalisering av boliger, torg, utearealer og barnehager. Vindeksponerte områder og områder med dårlig luftkvalitet bør unngås. Vil inngangspartier og uteoppholdssoner få nødvendige skjermingstiltak? Betydningen av vegetasjon i forhold til vinddemping og luftkvalitet. Inversjonsforhold med stillestående forurenset luft i vinterhalvåret. Ved å ta hensyn til lokalklimaet kan man heve kvaliteten i et område både energimessig, miljømessig, trivselsmessig og helsemessig. Undersøkelser i forkant kan avdekke problematiske forhold før bygging slik at uforutsette kostnader unngås i ettertid, og er slik sett et ledd i en langsiktig tankegang. Analyse av luftkvalitet ved Flotmyr er også en del av lokalklimavurderingen. Det er en sammenheng mellom lokalklima og luftkvalitet. Lokalklimatiske forhold vil f.eks. påvirke spredning av luftforurensning og derved innvirke på luftkvaliteten i et område. Det kan i planen gjøres avbøtende tiltak der det er behov for det, f.eks. innføring av vegetasjon eller bygningsmasse som filtrerer eller beskytter mot luftforurensning og binder svevestøv. side 4 av 36

6 2. VINDFORHOLD OMKRING BYGNINGER Bygninger vil generelt ha en dempende effekt på vinden. Samtidig vil bygninger lokalt kunne styre vinden og gi vindforsterkning. Jo større bygningene er jo større effekt vil de kunne ha på vinden nær bakken. I figur 1 er det vist en skisse av vindforholdene rundt en bygning. Vindhastigheten øker med høyden over bakken slik som vist i vindprofilet. Når vinden strømmer mot en bygning vil retningen på luftstrømmen endres, og vinden vil akselerere over toppen eller rundt hjørnene på huset. Vind vinkelrett mot en fasade vil presses ned mot bakken fra ca. 2/3 høyde og nedenfor. Vind som treffer over denne høyden vil akselerere over hustaket. Vind som trekkes ned langs en fasade vil ha høyere hastighet enn vinden ved bakken siden vindhastigheten øker med høyden. Vindforsterkningen rundt hushjørner ved bakken kan typisk være på % i forhold til vindhastigheten lengre ut fra bygget. På lésiden av bygninger vil vindhastighetene bli lavere, men turbulens med vindkast kan forekomme. Arealer mellom bygninger eller langs rekker av bygninger som er orientert i samme retning som vindretningen, vil også gi vindforsterkninger, mens hus og husrekker på tvers av vinden vil kunne skape lunere uteoppholdsrom. Åpninger og passasjer gjennom bygninger kan gi opphav til vindtunneler. Vegetasjon virker bremsende på vind og beplanting, og er viktig for å skape god vindkomfort. Plassering og orientering av bygninger, rekker av bygninger og vegetasjon er derfor av stor betydning for hvordan vindkomforten vil bli innenfor et område. Figur 1. Skisse av vind og turbulens rundt en bygning. side 5 av 36

7 3. PLANOMRÅDETS PLASSERING OG LOKALKLIMATISKE FORUTSETNINGER Planområdet på ca. 130 dekar ligger mellom Haugesund sentrum i vest som har en streng kvartalsstruktur, og bolig-/villaområde i skråningen mot øst. Den trafikkerte Karmsundgata skiller Flotmyr fra bysentrum. Det er lite vegetasjon i området, kun trerekker i Karmsundgata. Figur 2. Rød sirkel viser Flotmyrs plassering i Haugesund. «Flotmyr har vært et myrlendt kupert terreng med vannspeil og bekk som etter hvert ble fylt ut og planert», også kalt «Myrå» (Forslag til planprogram 2018). Vann indikerer lavereliggende områder i terrenget der det gjerne kan samle seg kald og rå luft. I dag er dette et område hvor det kan oppstå fare for inversjon; kald og stillestående luft, som samler seg i forsenkninger i terrenget. På grunn av lite bevegelse i luften vil det også være begrenset spredning av luftforurensning som kan bli liggende i sonen, særlig i vinterhalvåret. Figur 3. Kartet viser eksisterende høydeforskjeller innenfor planområdet. Den lyseste grønne er kote 22 og den mørkeste grågrønne er kote 25.Terrenget stigen mot sørøst og mot øst. Det stiger også mot vest før det flater ut og faller mot Smedasundet. Planområdets orientering og åpenhet gjør det utsatt for fremherskende vinder. side 6 av 36

8 4. METEOROLOGISKE DATA Arbeidet baserer seg på meteorologiske data, studier av topografi og kartanalyser, befaring og Forslag til planprogram av 23.mars Meteorologiske data er kartfestet og analysert i forhold til terrenget i området. Lokalklimaet og vindretningen påvirkes blant annet av bebyggelse, vegetasjon, åpne flater og avstanden til sjøen. På befaringsdagen ble det registrert vind fra nordvest med en vindstyrke målt til ca. 4-5 m/s. Vinden var meget følbar og opplevdes i gateløp og på åpne arealer. Særlig var opplevelsen sterk i Leirangergata, sterkere enn i Karmsundgata. I enkelt skjermede områder var det lunt å oppholde seg. I bysentrum ned mot Smedasundet oppleves vinden i alle gatene med nordvest-sørøstlig retning. Lokale kilder meldte at det ofte blåser i Haugesund, og at dette var en «vanlig dag». Statistikken underbygger dette ved å vise at det er vindstille kun i 2,7% av tiden i byen, dvs. under 1 m/s Vind Figur 4 viser fremherskende vindretninger gjennom året (øverst t. v.), i vinterhalvåret øverst t.h.), i sommerhalvåret (nederst t.v.) og om sommeren på ettermiddagen (nederst t.h.). side 7 av 36

9 Fremherskende vindretning gjennom året er fra sørsørøst, sør og fra nordnordvest. Det kan også i korte perioder være stek vind fra vest. I vinterhalvåret er vinden fremherskende fra sørøstlig sektor med vindhastigheter over 10 m/s (liten kuling) i deler av tiden. Det er også sterke vindkast fra hele vestlig sektor og fra sør med over 10,5 m/s. Det er hyppigere vindhastigheter over 5,5 m/s (laber bris) enn under. I sommerhalvåret er vinden fremherskende fra nordnordvest og sørsørøst, og svakere enn om vinteren. Om ettermiddagen er vindretningen meget tydelig fra nordnordvest noe som skyldes solgangsbrisen inn fra havet. Det er også om sommeren oftere vindhastigheter over 5,5 m/s enn under for fremherskende sektor (NNV). Fra sørlig sektor er vindstyrken jevnere fordelt mellom intervallene 0 til 5,5 m/s og 5,5-10,5 m/s. Figur 5 viser hastighetsfordelingen av vinden ved Flotmyr. Vindhastigheten som oftest forekommer ligger i intervallet 1 til 8 m/s gjennom de 3 årene (sommer og vinter). side 8 av 36

10 4.2. Temperatur Figur 6. Grafen viser hvor ofte det forekommer inversjon i Flotmyr-området. En forholdsvis kraftig inversjon kan defineres som perioder der temperaturen øker med mer enn 1,5 C fra 2 til 35 meters høyde. Ved å utnytte dataene fra figur 6 finner vi at kraftige inversjoner inntrer ca. 5% av tiden. Dårlige spredningsforhold med opphoping av lokale utslipp av luftforurensning inntreffer gjerne i perioder med inversjon. Figur 7. Grafen viser fordeling av temperatur der temperaturer mellom 4 og 14 grader forekommer oftest. side 9 av 36

11 4.3. Forventede klimaendringer «Klimaprofil for Rogaland» ser på endringer i klima frem mot slutten av århundrede ( ) i forhold til perioden I følge klimaprofilen kan det forventes at: Årsnedbøren vil øke med 10% og episoder med kraftig nedbør vil bli flere. Årstemperaturen vil øke med 3,5%. For vind er det beregnet små endringer. Bebyggelsesstruktur som tetthet, bygningshøyder, orientering av gateløp og plasser vil påvirke vindens retning og styrke Tolkning av lokalklima i dagens situasjon Figur 8. Kartet viser de overordnede lokalklimatiske forholdene ved Flotmyr. side 10 av 36

12 Kartet viser de fremherskende vindretningene inn mot planområdet. De hyppigste og sterkeste vindene kommer fra sørsørøst og sør i vinterhalvåret og fra nordnordvest i sommerhalvåret. Vindene ledes i Karmsundgata og Leirangergata og tar godt over de åpne plassene. Vind fra vest trekker også opp fra Haugesund sentrum. Omkring de større bygningene i planområdet er det soner med lé. Det er lite vegetasjon som gir vindskjerming innenfor planområdet. Trerekkene i Karmsundgaten har en dempende effekt i selve gateløpet. side 11 av 36

13 5. LUFTKVALITET Vi er ikke kjent med lokale målinger eller spredningsberegninger i Haugesund. Det er derfor vanskelig å vurdere hvilke konsentrasjonsnivåer som kan forventes i og rundt Flotmyr. Klimaet i Haugesund har mange likehetstrekk med klimaet i Stavanger i forhold til vind, nedbør og inversjoner. I Stavanger finnes det målinger og modellberegninger av NO2 og PM10 (se 1 Denby m.fl. 2013, 2 Stavanger Kommune, 2013). Det er blant annet utført en enkel vurdering av luftkvaliteten og mulige tiltak for Forusbeen 35 utenfor Stavanger sentrum. Vurderingen er gjort ut fra eksisterende informasjon om luftkvaliteten i Stavangerområdet, lokale meteorologiske data og forslaget til utbygging. Vi har lagt denne til grunn for en vurdering av Flotmyr, men med noe redusert forurensningsnivå. Miljøverndepartementet vedtok i april 2012 en ny retningslinje (T-1520) for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging knyttet til komponentene svevestøv (PM 10) og nitrogendioksid (NO 2). Anbefalingene i retningslinjen skal legges til grunn av kommuner, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av overordnede planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. De anbefalte grensene er vist i tabellen 1. Gul sone ansees som en vurderingssone, mens i rød sone bør bruksformål som er følsomme for luftforurensning unngås. Med følsomt bruksformål menes helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Tabell 1. Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse. Alle tall i μg/m 3 (mikrogram/m3) luft. Hentet fra «Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520)». Komponent Luftforurensningssone 1 Gul sone Rød sone PM μg/m 3 7 døgn per år 50 μg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 μg/m 3 vintermiddel 2 40 μg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlige luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdom. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveishjertekarsykdommer har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1 Bakgrunnskonsentrasjoner er inkludert i sonegrensene, 2 Vintermiddel defineres som perioden fra 1 nov. 30 april. 1 Denby m.fl. Luftkvalitetskart av NO2 og PM10 for byområdet Stavenger, Sandnes, Randaberg og Sola (Nord-Jæren). Oppsummeringsrapport, NILU, OR 57/ «Luftkvaliteten i Stavanger, Årsrapport 2013» side 12 av 36

14 5.1. Kilder til luftforurensning PM 10 er partikler med diameter mindre eller lik 10 μm. De største partiklene (ca. 2.5 μm til 10 μm) vil i stor grad avsettes i områder nær kilden. Partiklene avsettes på bakken, festes til vegetasjon og bygninger og vaskes ut med nedbør. I tørre perioder med veistøv vil vind og oppvirvling gjøre at konsentrasjonsnivået øker. Små partikler (diameter mindre enn ca. 2.5 μm) vil i større grad ha et spredningsmønster som tilsvarer spredningen av en gass slik som NO2. De viktigste kildene til PM 10 er veitrafikk, oppvirvling av veistøv fra veitrafikk, lokal vedfyring og industri samt bidrag fra bakgrunnskonsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner i lufta (N02 og PM10) som skyldes utslipp fra kilder som ikke er nær inntil planområdet. For Haugesund vil det være bybakgrunn (fra kilder i Haugesun unntatt nærmiljøet) og langtransportert bakgrunn (fra kilder lengre unna i Norge, Europa og evt. resten av verden). NO 2 spres og blandes med vinden samtidig som denne gassen i liten grad avsettes i nærheten av kildene. Kjemiske prosesser vil konvertere NO til NO2, og over tid også konvertere NO2 til andre komponenter. De viktigste kilden til NO2 er veitrafikken. I tillegg kan det være noe bidrag fra skipstrafikken nær Haugesund, lokal industri samt et mindre bidrag fra bakgrunnskonsentrasjoner. Bidraget fra bakgrunnskonsentrasjonene er større for PM10 enn for NO2 (se 3 Høiskar m.fl., 2014). E39 Skjoldavegen Rutebilstasjon Figur 9. Oversiktskart som viser ca. omriss av planområdet, veiene rundt og en av de to framtidige plasseringene av rutebilstasjonen. Kart er hentet fra For områdene ved Flotmyr vil viktige kilder til NO2 og PM10 være veitrafikken i Karmsundgata, Skjoldavegen og Djupaskarvegen. For 2017 er ÅDT for Karmsundgata vest for planområdet oppgitt til (se I Skjoldavegen mellom Karmsundgata og rundkjøringen er ÅDT for 2017 lik 10000, mens ÅDT lengre øst i Skjoldavegen er I Djupskarvegen vest for rundkjøringen er ÅDT lik For de øvrige veiene finnes det ikke trafikktall på 3 Høiskar, B.A.K., Sundvor, I og Strand, A Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum, NILU OR 49/2014. side 13 av 36

15 Det må også forventes noe utslipp fra Rutebilstasjonen, avhengig av trafikkmengder, tomgangskjøring, drivstoff og motorteknologi Spredning av lokal luftforurensning og lokal meteorologi Luftforurensninger vil transporteres og spres med vind og turbulens. Til sterkere vinden er til raskere reduseres konsentrasjonene. Utslippene vil blandes både horisontalt og vertikalt. Kjemiske prosesser vil også påvirke spredningen og konsentrasjonsnivåene. Konsentrasjonsnivået vil som regel avta raskt med avstanden fra utslippskilden. De lokale vindforholdene ved Flotmyr er vist i figur 10. Fra vindrosen til venstre ser vi at det ofte vil blåse fra sørøstlig eller nordvestlig kant. Konsentrasjonene vil bli høyest i perioder med lite vind og dårlige spredningsforhold, og dette inntreffer særlig i inversjonsperioder om vinteren når kald tung luft samles ved bakken. Siden kildene i all hovedsak er i bakkenivået vil konsentrasjonene avta raskt med høyden, og dette er særlig markert på dager med kraftig inversjon. Vindrosen til høyre viser hvilken vindretningsfordeling som kan forventes når det er kraftig inversjon og lite vind. Vi ser at det i disse tilfellene som oftest er vind fra østlig kant. Høye PM10 konsentrasjoner opptrer også ofte på ettervinteren eller våren når oppsamlet støv tørker opp og virvles opp av vind og trafikk. Figur 10. Vindrose for området Flotmyr basert på timesdata for hele året (venstre figur), og vindrose for tilfeller der temperaturforskjellen mellom 35 m og 2 m er større enn 1.5 C (kraftig inversjon) og vindhastigheten er lavere enn 2 m/s (høyre figur). Data hentet fra Meteorologisk Institutt sin database Lokal luftkvalitet ved Flotmyr Erfaringer fra arbeid med detaljerte spredningsmodeller og lokale målinger viser at konsentrasjoner av både NO2 og PM10 vil kunne være høye nær inntil kildene. Konsentrasjonene av NO2 avtar forholdsvis raskt ut fra kildene, mens konsentrasjonene av PM10 ikke avtar like raskt blant annet på grunn av høyere bakgrunnsverdier. Vi er ikke kjent med lokale målinger eller spredningsberegninger i Haugesund. Det er derfor vanskelig å vurdere hvilke konsentrasjonsnivåer som kan forventes i og rundt Flotmyr. Klimaet i Haugesund har mange likehetstrekk med klimaet i Stavanger i forhold til vind, nedbør og inversjoner. I Stavanger side 14 av 36

16 finnes det målinger og modellberegninger av NO2 og PM10 (se 4 Denby m.fl. 2013, 5 Stavanger Kommune, 2013). Stavangerområdet har imidlertid mer trafikk og dermed større utslipp enn Haugesund, slik at konsentrasjonsnivåene vil være noe forskjellige. I Stavanger sentrum er det for stasjonen Kannik, nær inntil Madlaveien som i 2017 hadde en ÅDT på ca , enkelte år registrert rød sone ihht. T-1520 både for NO2 og PM10. Lengre vekk fra de mest trafikkerte veiene i Stravanger sentrum, ved målestasjonen Våland, er NO2 nivået lavere enn gul sone ihht T-1520, mens PM10 nivået i forhold til T-1520 ikke er kjent for denne stasjonen. I Haugesund vil trolig konsentrasjonsnivåene være lavere enn gul sone ihht T-1520 de fleste stedene både for NO2 og PM10. Nært inntil Karmsundgata og Skjoldavegen kan imidlertid gul sone forkomme for de to komponentene. I enkelte år med ugunstige værforhold kan heller ikke rød sone utelukkes nært inntil Karmsundgata. Men dette er usikkert siden målinger og modellberegninger mangler for Haugesund. Det er også noe usikkerhet knyttet til rutebilstasjonen og konsentrasjonsnivåene i nærheten av denne. En enkel skisse av hvilke deler av planområdet som kan være mest utsatt for lokal luftforurensning er gitt Figur 11. Fasader og åpninger i gårdsrommene ut mot Karmsundgata er trolig mest eksponerte. I tillegg vil fasader og åpninger mot nord, i retning busstasjonen og Skjoldavegen, samt de sørligste fasadene ut mot Djupaskarvegen være noe eksponerte. Enkle lokale tiltak i og rundt planområdet vil først og fremst være nyttig i forhold til utslippene fra Karmsundgata, Skjoldavegen, Busstasjonen og Djupaskarvegen. Avbøtende tiltak omtales nærmere i kapitel 6.3. Trafikkmengden er størst i Karmsundgata slik at lokale tiltak vil være mest effektive ut mot denne veien. De største støvpartiklene (ca. 2.5 μm til 10 μm) vil kunne avsettes på blant annet bygninger, skjermer og vegetasjon. Vegetasjon ut mot særlig Karmsundgata, vil virke positivt i forhold til å redusere støvmengden i utearealene. Bartrær anbefales siden de er mer effektive enn løvtrær om vinteren og våren når partikkelmengden er størst. Vegetasjon vil også kunne avbøye lufttransporten fra forurenset vei inn mot planområdet og på den måte også ha en positiv effekt på NO 2 nivået. For dager med inversjon og høye konsentrasjoner forventes svake vinder fra østlig kant. Dette er gunstig for planområdet siden effekten av utslippene fra Karmsundgata reduseres. Merk at luftinntaket for et lavt bygg vil være mer forurenset enn for et høyt bygg forutsatt at luftinntaket er lagt øverst i bygningen. Det anbefales å legge luftinntaket på øst eller sørøstsiden av bygningen i retning mot områdene med lavest utslipp. Det anbefales bruk av partikkelfilter. Renhold av lokale veier både innenfor og utenfor planområdet er viktig for å redusere konsentrasjonene av PM10. Godt renhold av lokale veier og harde flater anbefales derfor. 4 Denby m.fl. Luftkvalitetskart av NO2 og PM10 for byområdet Stavenger, Sandnes, Randaberg og Sola (Nord- Jæren). Oppsummeringsrapport, NILU, OR 57/ «Luftkvaliteten i Stavanger, Årsrapport 2013» side 15 av 36

17 Figur 11. Svarte piler indikerer hvor lokal luftforurensning vil kunne transporteres inn mot planområdet. Svarte ringer indikerer hvilke fasader som vil være mest eksponerte. side 16 av 36

18 6. VURDERING AV PLANFORSLAGET 6.1. Kort om utbyggingsplanene Området er i dag preget av store åpne arealer for parkering og bussholdeplass. Det står enkelte spredte bygninger på arealet, som f.eks. Rutebilstasjonen. Planområdet ligger i overgangen mellom bysentrum og boligområder. Området avgrenses på begge sider av langsgående gater. Figur 12 viser til venstre bakveggen av tribuneanlegget i Hollendersvingen, i midten krysset Karmsundgata/ Skjoldaveien sett mot sør, og til venstre fra samme kryss sett mot vest der noe vegetasjon langs Karmsundgata er synlig. Den nye bebyggelsen er fra 2 til 5 etasjer og organisert som kvartaler langs en intern bred gate «Aktivitetsbåndet» med plasser/torg langs denne. Kvartalene er delvis lukket av bygninger. I den vestre delen er det planlagt et svømmeanlegg. Det er åpninger fra Karmsundgata inn i Aktivitetsbåndet. Det er også planlagt en bro over Karmsundgata i forlengelse av Torggata og inn på Flotmyrplassen Forventede lokalklimatiske effekter Vindkomfort Vindkomfort oppleves subjektivt og ulikt for forskjellige uteaktiviteter. Stillesittende aktiviteter vil ha lavere toleranse for vind enn mer aktive handlinger som for eksempel gange. Dersom eksakt vindhastighet skal måles opp mot komfortkriterier, må det gjennomføres en vindsimulering. Vurderingen her er kvalitativ. Tabell 2. Lawsons komfortkriterier. Hastighetene i tabellen er referert til 2 meters høyde over bakken. 3,4-5,4 m/s er lett bris, 5,5-7,9 m/s er laber bris og 8,0-10,7 er frisk bris Oppholdsrom/Aktivitet Akseptabelt Utearealer for sittegrupper Inngangspartier for bygninger Fotgjengerområder for stående Fotgjengerområder Fotgjengere til og fra arbeidet Veier og parkeringsplasser 4 % > 3.5 m/s 4 % > 3.5 m/s 6 % > 3.5 m/s 6 % > 5.5 m/s 2 % > 8.0 m/s 2 % > 10.5 m/s Merk at vindkomfort utarbeidet slik som skissert ovenfor, må sees på som veiledende. side 17 av 36

19 Vindstyrke på under 3,5 m/s er som hovedregel akseptabel for kategorien «utearealer for sittegrupper», «inngangspartier for bygninger» og «fotgjengerområder for stående». Vindhastigheten på Flotmyr ligger for det meste over 5,5 m/s, i intervallet 5,5-8 m/s gjennom året. I sommerhalvåret er vindstyrken svakere enn i vinterhalvåret, men ligger ofte over 5.5 m/s. Men også 5,5-8 m/s er hyppig forekommende, særlig om ettermiddagen. Dette forteller at de fleste uteoppholdsarealer innenfor planområdet i prinsippet vil ha vindstyrke over akseptable vindforhold i store deler av tiden i sommerhalvåret. Det er derfor viktig å tenke lokale skjermingstiltak ved uteoppholdsareal, inngangspartier og på takterrasser. I vintermånedene er vinden i store deler av tiden mellom 5,5 og 10 m/s. Dette er ikke akseptabelt for kategorier med stillesittende og stående aktiviteter, men stort sett akseptabelt for gange mellom ulike mål. Når vindhastigheten kommer over 8 m/s er det ubehagelig for fotgjengere å ferdes Bebyggelsesstruktur Endring av vindklima I dag blåser vinden fritt over de åpne arealene. Ved å bygge en bydel med gateløp, plassdannelser og tett bebyggelse vil vinden styres og ledes av de nye fysiske strukturene. Den foreslåtte bebyggelsen er forholdsvis jevnhøy uten enkeltbygg som rager over de andre (høyhus). En viktig effekt av høyhus vil være endring av vindklimaet på gateplanet. Avhengig av høyde, geometri og hvilken innfallsvinkel vinden har på bygningen og hvordan bygningen står i forhold til andre bygninger i nærheten, kan vinden forsterkes eller svekkes. Se for øvrig kapitel 2. Bebyggelse Grupper med bygninger med ulike høyder kan bryte opp og bremse ned vinden. Planlagt riktig kan bygninger med ulike høyder medvirke til å «løfte» vinden over planområdet. De høyeste bygningene bør ikke plasseres på gatehjørner der gjerne vinden forsterkes. Den jevne bygningshøyden gir ingen soner der det forventes turbulens. Materialbruk i bygninger kan ha en liten vinddempende effekt. Fasadeelementer som gir friksjon er å anbefale, det vil si rue overflater som for eksempel tegl i stedet for glassfasader. Økt friksjon oppnås også med relieff, balkonger, inntrekninger ol.. Aktivitetsbåndet og tverrgatene Aktivitetsbåndet som går i nordvest-sørøstlig retning, går parallelt med fremherskende vindretning og vil lede vind. Det kan forventes vind i denne og på plassene (Klatreskogen, Flotmyrplassen og Regnvannsplassen). Regnvannsplassen ligger lengst mot øst, og vind frå nordvest forventes å avta inn mot denne. I vinterhalvåret vil vind frå sørøstlig retning trekke inn mot Regnvannsplassen, men dempes inn mot de andre plassene. Dersom gaterommet (Aktivitetsbåndet) brytes opp (det vil si ikke er gjennomgående), kan det forventes svakere vind og bedre vindkomfort i korridoren. Det kan muligens inntreffe noen utilsiktede effekter. Dersom det skal gjøres såpass omfattende tiltak i planen, anbefales det vindsimulering slik at man kan være sikrere på sluttresultatet. Tverrgatene inn fra Karmsundgata er flere steder en forlengelse av gatene fra by-sentrum. Disse vil kunne lede vind fra vest og også slippe inn forurenset luft i planområdet. Kvartaler Delvis lukkete kvartaler er plassert på begge sider av det brede Aktivitetsbåndet. Kvartaler gir lune tun/gårdsrom. I åpningene ut mot Karmsundgata og Leirangergata kan det trekk inn i tunene, og det kan derfor være en fordel å skjerme åpningene med vegetasjon eller annen skjerming for eksempel lévegger. side 18 av 36

20 Broen Broens utformingen vil kunne påvirke vindforholdene lokalt. Hvis broen er tynn (vertikalt) bør det ha lite å si for vinden som strømmer under. Men dersom den blir tykkere vil den kunne akselerer luft på over- og undersiden Temperatur- og fuktighetsforhold Vegetasjon har en temperatur- og fuktighetsregulerende effekt. Bydelen på Flotmyr er i dag preget av store asfaltflater og grusarealer. En plan som viser mer vegetasjon både med beplantning i gateløp, grønne tak og vegger vil i så måte gi positiv effekt Luftkvalitet I Haugesund vil trolig konsentrasjonsnivåene være lavere enn gul sone i hht. T-1520 de fleste stedene både for NO2 og PM10. Nært inntil Karmsundgata og Skjoldavegen kan imidlertid gul sone forkomme for de to komponentene. I enkelte år med ugunstige værforhold kan heller ikke rød sone utelukkes nært inntil Karmsundgata, men dette er usikkert siden målinger og modellberegninger mangler for Haugesund. Det er også noe usikkerhet knyttet til Rutebilstasjonen og konsentrasjonsnivåene i nærheten av denne. Gul sone er en vurderingssone, mens i rød sone anbefales ikke følsomt bruksformål som f.eks. boliger, barnehager mm. Konsentrasjonsnivåene vil i de fleste tilfellene avta raskt med høyden. Særlig gjelder dette dager med høye konsentrasjoner nær bakken. Det er derfor viktig at luftinntak til ventilasjonsanlegg legges så høyt som mulig. Boliger i første etasje er ikke å anbefale. De største støvpartiklene (ca. 2.5 μm til 10 μm) vil kunne avsettes på blant annet bygninger, skjermer og vegetasjon. Fasader og åpninger i gårdsrommene ut mot Karmsundgata er trolig mest eksponerte for luftforurensning. I tillegg vil fasader og åpninger mot nord, i retning busstasjonen og Skjoldavegen samt de sørligste fasadene ut mot Djupaskarvegen, også være noe eksponerte. For dager med inversjon og høye konsentrasjoner av luftforurensning forventes svake vinder fra østlig kant. Dette er gunstig for planområdet siden det reduserer effekten av utslippene fra Karmsundgata Vegetasjon Vegetasjon har to viktige funksjoner; påvirkning på luftstrømmene og overflateavsetning av støvpartikler. Det er både ønske om demping av vind og utlufting av planområdet, og det må planlegges i forhold til begge behovene. Vegetasjon og vind Vindstyrken forventes å avta innover i Aktivitetsbåndet enten fremherskende vind er fra nordvestlig eller sørøstlig retning. Vegetasjonen som er vist i gateløpet og på plassene vil ha en viktig vinddempende effekt. Vegetasjon påvirker luftstrømmene og har derved både en dempende og styrene effekt på vinden. I Leirangergata er det også vindfullt med hovedvekt av vind fra nordvest. I dag er det ingen vegetasjon som demper vind i gaten. Det bør også gjøres lokale tiltak der det er tenkt uteservering, ved inngangspartier osv. for å tilfredsstille vindkomfortkriteriene til Lawson (tabell 2). Vegetasjon og luftforurensning Både vegetasjon og bygninger fungerer som støvsamlere. Ut mot Karmsundgata er det vist en rekke med bygninger på 3-5 etasjer som vil absorbere og filtrere deler av luftforurensningspartiklene side 19 av 36

21 (PM10). Grønne vegger vil øke renseeffekten. Trerekkene i gaten vil også ha en filtrerende effekt. Den filtrerende effekten er størst i sommerhalvåret når det er bladverk på trærne. Den store sesongbaserte variasjonen i luftforurensning skyldes også mangel på regn om våren, en forutsetning for å binde og skylle bort svevestøv Nabolaget Området nordøst for Leirangergata kan bli påvirket dersom vinden i gaten kanaliseres og forsterkes. Dette kan skje på grunn av husrekken som planlegges ut mot gaten. Sol- og skyggediagrammene viser noe mer skygge i deler av gaten tidlig om morgenen (se kap. 7). Bygninger og vegetasjon vil også absorbere støvpartikler fra trafikken i Karmsundgata, noe som kan komme nabolaget i øst til gode Tolkning av lokalklimadata inn mot planforslaget Kartet (figur 13) oppsummerer kapitel 6.2. side 20 av 36

22 Figur 13. Detaljert lokalklimakart. side 21 av 36

23 6.3. Tiltak for et godt lokalklima Kartet viser soner der det bør gjøres tiltak for å dempe vind og for å hindre luftforurensning å trenge inn i bydelen. Figur 14. Kart som viser soner der det bør vurderes tiltak. side 22 av 36

24 Sone 1. Tiltak i sonen vil være å opprettholde og fornye rekken med gatetrær. Sone 2. Tiltak i sonen vil knytte seg til lokal skjerming av tilrettelagte sittegrupper med hekker, buskplanting eller léskjermer (pergola, spilevegger el.). Det er viktig å være oppmerksom på at under broen kan det oppstå en vindtunnel (turkis avmerking på kartet). Trerekker og vegetasjonsfelt på tvers av plassen og de fremherskende vindretningene anbefales. Sone 3. Tiltak i den vindusatte Leirangergata vil knytte seg til vegetasjon som gatetrær og plantefelt. Sone 4 og 5. I åpningene kan det trekke inn forurenset luft fra Karmsundgata. Vegetasjon kan absorbere deler av forurensningspartiklene. Sone 6. Som for sone 2. Innslag av nåletrær vil øke den vinddempende effekten i vinterhalvåret. Sone 7. Vinddempende tiltak som vegetasjon med innslag av nåletrær anbefales. Inngangspartier Innganger bør legges til gårdsrommene hvor det er lunere enn i gatene. Inntrukne inngangspartier, takutspring og en pergola for å dempe nedadgående vinder kan være aktuelt for å gi de beste forhold. Prinsipper for oppbygging av vegetasjonsfelt Alle grøntområder har en viss renseeffekt, men effekten varierer med omfang og utforming, samt artsvalg. Filterskjermer bør ha en viss høyde og tetthet, og helst inkludere nåletrær hvis mulig. Beplantning langs veier vil, selv vinterstid når bladene er felt, ha en viss rensende virkning. Selv svært smale skjermer kan i prinsippet være effektive. For å kunne ta opp mye forurensning, vil imidlertid dybden og det totale omfanget av vegetasjon være viktig. Mengden som avsettes på vegetasjonen må imidlertid sees i forhold til det totale utslippet, slik at effekten ikke overdrives (kilde: Per Anker Pedersen, 2008). Norske undersøkelser viser at en tre meter høy vegetasjonsskjerm ga en gjennomsnittlig reduksjon av svevestøv (partikler < 50 mikrometer) på 30 % innenfor en avstand på 25 meter bak skjermen (Trafikkforurensning og vegetasjon, Pedersen 1990). Figur 15 viser prinsipper for oppbygging av en léskjerm mot en trafikkert gate. side 23 av 36

25 Figur 16. Permeabilitetsgradens innvirkning på léeffekten. Effekten avtar i avstand bak skjermen og er høyest like bak denne. Gatenett og gatetrær Gatens orientering i forhold til vindretningene er avgjørende for hvordan vinden trekker i gaten. Er gaten lagt parallelt med vindretningen, kan vinden forsterkes gjennom gaten og «korridoreffekt» oppstå. Dersom gateløpet snevres inn kan vinden forsterkes ved enden av gaten. Ved å forrykke fasader i et gateløp kan det skapes friksjon og lésoner. Figur 17. Illustrasjonene til venstre viser korridoreffekt, og illustrasjonen til høyre viser inntrukket fasade i en gate. Vegetasjon langs veitraseer kan både absorber og lede forurensning vekk, men også gi forblåste gatenett og redusert komfort for fotgjengere. Vegetasjon i «pocket parks» kan gi god filtrering av luft der det er vanskelig å få etablert trerekker (figur 18). Det er viktig å merke seg at høystammede trær uten undervegetasjon kan øke vindhastigheten under trekronene (figur 19), og dermed gi motsatt effekt. Et tett busksjikt på 1 1,2 meters høyde i tillegg til trærne, kan avbøte dette side 24 av 36

26 Figur 18 viser to prinsipper for etablering av vegetasjon langs kommunikasjonsårer, enten med langsgående trerekker (her må man passe på at vinden ikke øker i gatenettet pga. manglende undervegetasjon) eller ved å etablere «pocket parks». «Pocket parks» kan etableres langs fasader eller i et knekkpunkt i gaten, for eksempel der Aktivitetsaksen knekker.. Figur 19. Det er viktig å merke seg at høystammede trær uten undervegetasjon kan øke vindhastigheten under trærne, og dermed gi motsatt av ønsket effekt. Et tett busksjikt/hekk under trekronene kan avbøte dette. Bebyggelse Grupper med bygninger med ulike høyder kan bryte opp og bremse vinden. Planlagt riktig kan bygninger med ulike høyder medvirke til å «løfte» vinden over planområdet og gi skjermede oppholdsarealer mellom byggene. Figur 20. Trapping av høyder vil lede vinden over bygningene. side 25 av 36

27 Hvordan bebyggelsen organiseres, for eksempel i tun, vil kunne lede vinden rundt husgruppen. Figur 21. Bygninger organisert i tun. Figur 22. Vinden vil bli presset sammen og øke i hastighet både i passasjer/portrom gjennom bygninger og i trange gater/smug mellom bygninger. Uteareal Utearealene kan skjermes med vegetasjon eller med annen lokal skjerming. Skjermingstiltak bør utformes som en del av utomhusplanen slik at den blir en naturlig del av anlegget. Det er også viktig å sikre god soltilgang på oppholdsareal. Figur 23. «Riktig» avstand mellom bygninger og regulering av bygningshøyder, kan gi god soltilgang på uteareal. Særlig i vinterhalvåret med lav solvinkel er dette viktig i sikre. side 26 av 36

28 Figur 24. Vegetasjon gir ikke automatisk skjerming for vind. Vegetasjon med høye stammer uten tett bladverk i nedre sjikt, har liten vinddempende effekt. Tett vegetasjon i flere sjikt demper vind og fungerer som léskjerm. Figur 25. Lévegetasjon og plantekasser kan gi viktig skjerming i ryggen ved sittegrupper. Total høyde på kasse og vegetasjon bør ligge på ca. 1,5 meter. Figur 26. For å oppnå god vindkomfort i oppholdssoner stilles det høye krav til vindkomfort. Det er behov for maksimal skjerming som for eksempel her ved en spilevegg. side 27 av 36

29 7. SOL- OG SKYGGESTUDIER Det vil være viktig å sikre god soltilgang, både for å legge til rette for gode uterom, et lavt energibehov til oppvarming i bygg og muligheten til å utnytte solenergi. Dette løses ved plassering og høyde på bygg og plassering av uteplasser og balkonger i forhold til skyggevirkninger fra bygg, vegetasjon og terreng. Ved orientering av bebyggelsen bør solinnstråling beregnes på og rundt bygningene, og behovene for oppvarming og avkjøling undersøkes. For å få fullt utbytte av den passive solenergien er det viktig at vinden dempes, og at bebyggelsen plasseres så vinkelrett på optimal sol som mulig. Plassering av vinduer bør baseres på lys og solinnstråling. Det er imidlertid viktig å huske på at det ønskes optimal sol og ikke mest mulig sol som kan medføre forbruk av energi til nedkjøling. Sol- og skyggestudier er gjort for vår- og høstjevndøgn (21.mars og 21.september) og for midtsommer (21.juni). Situasjonen ved klokkeslettene 09.00, 12.00, og er vist i figurene under. For lokalklima vil soner med skygge i kombinasjon med vind ha mindre gode forhold for opphold utendørs mars Figur mars kl Det er forholdsvis skyggefullt i planområdet med skygger som faller mot vest. Det er skygge i de fleste tunene og i tverrgatene, men i det brede Aktivitetsbåndet er det gode solforhold. Det er delvis skygge på begge plassene (Flottmyrplassen og Regnvannsplassen). Bebyggelsen kaster også skygge på fortauet langs Karmsundgata. side 28 av 36

30 Figur mars kl Det er forholdsvis skyggefullt i den delen av planområdet som ligger inntil Karmsundgata, både i tunene og mellom kvartalene. Det er gode solforhold i det meste av Aktivitetsbåndet, på plassene og i de kvartalene som ligger på østsiden av Aktivitetsbåndet. Figur mars kl Det er forholdsvis skyggefullt i deler av planområdet. I de tverrgående gatene og på deler av plassene er det sol. Bygningene langs Leirangergata (i vest) kaster skygge på deler av tomtene på andre siden av gaten. side 29 av 36

31 Figur mars kl Det er skyggefullt i hele planområdet. side 30 av 36

32 juni Figur juni kl Det er gode solforhold i planområde med sol på Aktivitetsbåndet, plassene og i tunene. På fortauet langs Karmsundgata, i en av tverrgaten og i østre del av Aktivitetsbåndet er det skygge Figur juni kl Det er gode solforhold i hele planområdet. Det er kun korte skygger langs bygningene mot nordvest og noe skygge i tverrgatene. side 31 av 36

33 Figur juni kl Det er gode solforhold i hele planområdet. Det er kun korte skygger langs bygningene mot nordøst i Aktivitesbåndet, Leirangergata og tunene. Figur juni kl Det er fortsatt gode solforhold i hele planområdet. Det faller noe skygge i deler av Aktivitetbåndet, men plassene ligger i sol. Langs Leirangergata faller det noe skygge på deler av enkelte tomter på motsatt side av gaten. Eiendommene her har imidlertid oppholdsarealet på baksiden av huset. Konklusjon 21.mars og september: Det er en del skygge i tunene gjennom dagen. Det er gode solforhold i Aktivitetsbåndet og på Flotmyrplassen og Regnvannsplassen om formiddagen. 21.juni: Det er gode solforhold i hele planområdet gjennom dagen. Om morgen og kveld er det noe skygge i Aktivitetsbåndet og på fortauet langs Karmsundgata. side 32 av 36

34 De planlagte utearealene på Flotmyr oppfyller kravene til Haugesund kommune om tilstrekkelig sol i oppholdsareal (kilde: Ragnhild Bakkevig, Haugesund kommune). side 33 av 36

35 8. KONKLUSJON 8.1. Vind og inversjon Fremherskende vindretning er fra sørsørøst om vinteren og fra nordnordvest om sommeren. Det kommer også i perioder om vinteren stek vind fra vest inn mot Flotmyr. Det er sjelden vindstille i Haugesund, og vinden oppleves godt. Det er kun i sommerhalvåret perioden der vindkomforten er tilfredsstillende for stillesittende opphold utendørs i hht. etablerte komfortkriterier. Tiltak for å oppnå et godt lokalklima er derfor viktig å implementere i planen. Aktivitetsbåndet med Flotmyrplassen og Regnvannsplassen følger fremherskende vindretninger og det forventes trekk i gateløpet. Dersom Aktivitetsbåndet brytes opp, dvs. ikke er gjennomgående, kan vindkomforten i gaten forbedres. Tverrgater til Karmsundgata kan lede vindstrømmer inn fra vest. Denne retningen kan også transportere med seg luftforurensning fra den trafikkerte gaten. Den jevne bygningshøyden i bydelen forventes ikke å gi soner der vinden øker og det oppstår turbulens, noe som ofte skjer omkring høyhus. De planlagte kvartalene forventes å gi lune uterom, og inngangspartiene til boligene bør plasseres der. Broen over Karmsundgata kan der den» lander» på Flotmyrplassen påvirke vindforholdene lokalt avhengig av broens utforming Luftforurensning I Haugesund vil trolig konsentrasjonsnivåene være lavere enn i gul sone i hht. T-1520 både for NO2 og PM10 de fleste steder. Nært inntil Karmsundgata og Skjoldavegen kan imidlertid gul sone forkomme for de to komponentene. I enkelte år med ugunstige værforhold kan heller ikke rød sone utelukkes nært inntil Karmsundgata, men dette er usikkert siden målinger og modellberegninger mangler for Haugesund. Det er også noe usikkerhet knyttet til Rutebilstasjonen og konsentrasjonsnivåene nært inntil denne. Gul sone er en vurderingssone, mens i rød sone anbefales ikke følsomt bruksformål som f.eks. boliger, barnehager mm. De største støvpartiklene (ca. 2.5 μm til 10 μm) vil kunne avsettes på blant annet bygninger, skjermer og vegetasjon. Fasader og åpninger i gårdsrommene ut mot Karmsundgata er trolig mest eksponerte for luftforurensning. I tillegg vil fasader og åpninger mot nord, i retning busstasjonen og Skjoldavegen samt de sørligste fasadene ut mot Djupaskarvegen, også være noe eksponerte. Konsentrasjonsnivåene vil i de fleste tilfellene avta raskt med høyden. For dager med inversjon og høye konsentrasjoner av luftforurensning, forventes svake vinder fra østlig kant. Dette er gunstig for planområdet siden det reduserer effekten av utslippene fra trafikken i Karmsundgata Sol og skygge Sol- og skyggestudier er gjort for vår- og høstjevndøgn (21.mars og 21.september) og for midtsommer (21.juni) ved klokkeslettene 09.00, 12.00, og For lokalklima vil soner med skygge i kombinasjon med vind ha mindre gode forhold for opphold utendørs. 21.mars og september er det en del skygge i tunene gjennom dagen. Det er gode solforhold i Aktivitetsaksen, på Flotmyrplassen og Regnvannsplassen om formiddagen. side 34 av 36

36 21.juni er det gode solforhold i hele planområdet gjennom dagen. Om morgen og kveld er det noe skygge i Aktivitetsaksen og på fortauet langs Karmsundgata. De planlagte utearealene på Flotmyr oppfyller kravene til Haugesund kommune om tilstrekkelig sol i oppholdsareal (kilde: Ragnhild Bakkevig i kommunen) Nabolaget Området nordøst for Leirangergata kan bli påvirket dersom vinden i gaten kanaliseres og forsterkes. Dette kan skje på grunn av husrekken som planlegges ut mot gaten. Sol- og skyggediagrammene viser noe mer skygge i deler av gaten tidlig om morgenen, og noe skygge faller også på tomter i den vestlige delen. Bygninger og vegetasjon vil absorbere støvpartikler fra trafikken i Karmsundgata, noe som kan komme nabolaget i øst til gode Vegetasjon Vegetasjon har to viktige funksjoner; påvirkning på luftstrømmene og overflateavsetning av støvpartikler. Det er både ønske om demping av vind og utlufting av planområdet, og det må planlegges i forhold til begge behovene. Vegetasjonen som er vist i Aktivitetsbåndet og på plassene vil ha en viktig vinddempende effekt. Vegetasjon påvirker luftstrømmene og har derved både en dempende og styrene effekt på vinden. I Leirangergata er det også vindfullt med hovedvekt av vind fra nordvest. I dag er det ingen vegetasjon som demper vind i gaten. Det bør gjøres lokale tiltak der det er tenkt uteservering, ved inngangspartier osv. for å tilfredsstille etablerte vindkomfortkriterier. Trerekkene i Karmsundgata vil ha en filtrerende effekt. Den filtrerende effekten er størst i sommerhalvåret når det er bladverk på trærne. Den store sesongbaserte variasjonen i luftforurensning skyldes også mangel på regn om våren, en forutsetning for å binde og skylle bort svevestøv Tiltak for et godt lokalklima Det er foreslått soner der det bør gjøres tiltak for å dempe vind og hindre luftforurensning å trenge inn i bydelen. Prinsipper for bruk og oppbygging av vegetasjonsfelt er vist samt tiltak for lokal skjerming av uteplasser og inngangspartier. side 35 av 36

37 KILDER Meteorologisk institutt og CIVITAS. Meteorologiske data 2018 Asplan Viak Lokalklima Forus øst ARCASA Planbeskrivelse CIVITAS Vurdering av luftkvalitet ved Forusbeen 35. Norsk Klimaservicesenter Klimaprofil Rogaland side 36 av 36