Sølvknuten AS har bedt om bistand på kartlegging av lokalklimatiske forhold i forbindelse med utbyggingsplaner for området.

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sølvknuten AS Sildetomta Kongsberg [Revisjonsdato] Gunvor Huseby LOKALKLIMAVURDERING SILDETOMTA INNHOLD 1 Bakgrunn Lokalklimatiske forutsetninger dagens situasjon Metode Beskrivelse planområdet Lokalklimatiske forutsetninger Beskrivelse og vurdering av planforslaget Anbefaling Oppsummering BAKGRUNN Sølvknuten AS har bedt om bistand på kartlegging av lokalklimatiske forhold i forbindelse med utbyggingsplaner for området. Vurderingen er basert på kart og illustrasjoner fra Halvorsen og Reine AS. 2 LOKALKLIMATISKE FORUTSETNINGER DAGENS SITUASJON 2.1 Metode Det er benyttet lokalklimatisk analysemetode utarbeidet av Børve/Sterten og videreutviklet av Jonassen/Nyhuus Thoren. Metoden består av kartanalyser, innhenting av meteorologiske data. 2.2 Beskrivelse planområdet Området ligger i en Kongsberg sentrum mellom Gomsrudveien og jernbanen. Planområdet fremstår som flatt, men det heller svakt sørover. Mot øst og jernbanen stiger planområdet bratt. Jernbanen går på en høyde/fylling på forbi tomta. Nærheten til Numedalslågen er en Asplan Viak AS - Kjørboveien 12 - Postboks Sandvika - Tlf Faks asplanviak.no

2 kvalitet, men også en utfordring i forhold til kaldluftdraget. Tomta ligger har en høyde fra kote 149 til kote 158. Lågen ligger på ca kote 145 der det renner forbi området ved prosjektet 2.3 Lokalklimatiske forutsetninger Kaldluftsdrenasje Kaldluftsdrenasje oppstår i rolig, klart vær, gjerne om natten og om vinteren. Kaldluft siger fra høydene omkring og nedover langs terrenget. Kaldluftsdrenasjen kan styres ved hjelp av terrengbearbeiding, bebyggelse, beplantning el l., og ledes utenfor enkelte områder og inn i andre. Drenasjen reduseres dersom den møter naturgitte eller bygde barrierer som veganlegg, bebyggelse eller terskler i terrenget. Kongsberg ligger i Numedalen som er et av hoveddaldragene på Østlandet. Klimaet i Kongsberg påvirkes i stor grad av Lågen. Kaldlufta som følger Lågen gir Kongsberg kalde vintre. Det er lite vind i Kongsberg så kaldlufta blir stillestående. Planområdet ligger nært Lågen og berøres av kaldluftdraget som følger elva: Sonen 2-5 m over vannoverflaten (opp mot kote ) vil periodevis ha sterk kaldluftstagnasjon, dvs. at kaldlufta samles der og blir liggende. Sonen 8-10 meter over vannoverflaten i elva (opp mot kote ) vil ha svak kaldluftstagnasjon, dvs. at kaldlufta samles der og blir liggende. Vindforhold Data er hentet fra meteorologisk institutt. Kongsberg har fremherskende vindretning fra nord vinterstid. Sommerstid varierer det mellom sørlig eller nordlig vind. Hovedsakelig er det lite vind, vindstyrke mellom 0,2 og 5,2 meter/sekund (m/s). Stille vær eller meget svak vind forekommer oftest i vintermånedene. Hovedsakelig ligger tomta godt skjermet for vind, men den høyereliggende delen av tomta (opp mot jernbanen) er mer utsatt for vind enn de lavere partiene. Vinden er viktig for ventileringen av tomta. Den vil stedvis gi god ventilering og spre luftforurensning på en positiv måte, men samtidig kan den oppfattes som trekkfull og gi soner som er mindre egnet til uteopphold. Lokalklimavurdering sildetomta 2

3 Soltilgang Tomta er svak sørvestvendt, og har i utgangspunktet meget god soltilgang. God plassering og orientering av framtidig bebyggelse kan sikre gode solforhold på oppholdsarealene. Vegetasjon med betydning for lokalklima/luftkvalitet Vegetasjon er viktig for å skjerme bolig- og uteoppholdssoner mot vind, støv og kaldluftsansamling. (ref. Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder - DN Håndbok 6, 1994). Det er lite vegetasjon på tomta i dag. Vegetasjon har frisklufttilførende effekt, og brede soner med vegetasjon kan filtrere og rense forurenset luft for partikler og sot/støv. Slik renseeffekt er også påvist i forbindelse med smale belter med vegetasjon. Effekten vil være størst i sommerhalvåret pga bladenes store overflate, men kan avhenging av art og mengde også ha en viss effekt i vinterhalvåret. 2.4 Beskrivelse og vurdering av planforslaget Prosjektet består av en lavere del som nesten dekker hele tomta. Det er to høyhus som er plassert på hver ende. Høyhusene er fremstilt som to signalbygg. Høyhusene vil være hotell, det i nord, og kontor og bolig, det i sør. Mens den lave delen vil være kjøpesenteret. All parkering håndteres i parkeringskjeller. Området vil få adkomst for biler både på sør- og nordsiden av bygningene, mens gående vil få adkomst fra bakkeplan og fra en gangbro som skal være en videreføring av 17.mai-gata fra sentrum, gjennom eksisterende kjøpesenter og over til det nye anlegget. Inngangene på bakkeplan vil være mot for det nordre høyhuset mot nord, og mot sørvest for det søndre høyhuset. Gomserudveien, går vest for prosjektet, mellom prosjektet og eksiterende kjøpesenter. Veien faller i terrenget mot sør Vurdering Høyhusene Høydene på byggene og plasseringen på tomta gjør at de høyeste punkthusene Lokalklimavurdering sildetomta 3

4 i perioder vil kunne fange vind, som presses ned mot bakkeplan og skaper trekkfulle inngangspartier og balkonger. Økt vind og trekk vil føre til redusert komfort og begrensning for bruk av utearealene. Det bør vurderes om inngangspartiene bør få lokale skjermingstiltak. Adkomsttorget ligger høyere enn sonen med kaldluftstagnasjon (både sterk og svak), og berøres derfor i liten grad. Solforholdene på adkomsttorget vil variere med årstidene, men er jevnt over gode. Sol-/skyggestudier bør følges opp i videre prosjektering for å optimalisere forholdene. Torget vil være noe utsatt for vind fra sør. Gomserudveien. Veien har samme retning som er dominerende vindretning i området. Bygningskomplekset som ligger på vestsiden av veien har fasader ut mot veien og er med å lede vinden her. Og et nytt bygg øst for veien kan føre til at det blir en vindkanal hvor lufta presses mellom fasadene og øker vindens hastighet i veien. Men siden det er et område som ikke er utsatt for vind trenger ikke dette å skape noen vindkanal som er av betydning. Dette vil være avhengig av typer fasader og bruk av vegetasjon langs veien. Vedbryte opp fasaden og unngå glass og andre flater uten friksjon vil det bremse opp vinden. Og flersjiktet vegetasjon vil hindrer også at vinden får mulighet å øke fart i det trange området. Fellesarealer Prosjektets fellesarealer ligger både på bakken og på taket. Dette gir ulike typer uteområder og muligheter for å oppholdes seg i høyereliggende soner på de kaldeste dagene. 2.5 Anbefaling Følgende anbefalinger trekkes fram: Høyhusenes inngangsoner bør skjermes. Eventuelle kastevinder forårsaket av høyhusene kan reduseres ved å etablere baldakiner/skjermer over inngangspartiene, i tillegg til skjerming av balkonger. Utforming og mer presis plassering av eventuelle Lokalklimavurdering sildetomta 4

5 baldakiner, bør følges opp i detaljprosjekteringen. Utformingen av høyhusene bør gjøres etter prinsipper for vind og høyhus i forhold til plassering av balkonger, utforming av hjørner og bruk av spoilere og lignende for å sikre vinden ikke lager turbulens. Gomserudveien. Fasaden bør brytes opp og det bør etableres vegetasjonssoner langs veien. Og det bør være flersjiktet vegetasjon. Generelt vil tett vegetasjon kunne styre kaldluft vekk fra områder der dette er uønsket, i tillegg til å ha vinddempende effekt. 3 OPPSUMMERING Høyhus vil alltid kunne skape noe mer vind siden de er høye og fanger opp vind. Men det er lite vind i Kongsberg så trolig vil ikke prosjektet skape vindproblemer i området. Anbefalningene ovenfor bør likevel følges i detaljprosjekteringen av prosjektet Lokalklimavurdering sildetomta 5