Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Margrete Vaskinn
|
|
- Lina Skoglund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Foto: Margrete Vaskinn Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
2 Tålegrenser for byggehøyde Volum på bebyggelsen, og dermed utnyttelsen av arealene, er blant annet avhengig av hvilken høyde det bygges i. For å vite mer om hvilket bygningsvolum vi kan dimensjonere med i framtida, har vi skissert et kart med tålegrenser for byggehøyder. Det vil si hvor høyt det er hensiktsmessig å bygge med utgangspunkt i byens bygde og naturgitte forutsetninger. Det understrekes at dette kun er et diskusjonsgrunnlag og ingen fasit. FAKTORER SOM PÅVIRKER BYGGEHØYDENE Det er flere faktorer som påvirker byggehøydene: Funksjonelle forhold De funksjonelle kravene til byggehøyde er svært annerledes nå enn da byen blei grunnlagt på 1600tallet. Det finnes fortsatt tømmerhus fra byens første år. De fleste av disse bygningene er verneverdige og det er bare unntaksvis aktuelt å øke byggehøyden på tømmerbygningene. I dag har vi standarder for innvendig etasjehøyde. Strengest er reglene til lokaler med arbeidsplasser. Og større næringsarealer har spesielle forutsetninger, slik som nye Berja senter hvor 1. etasje har innvendig fri høyde opp i 4,5 m. Ulike funksjoner/bruk av bygningene har ulike krav til høyder. Innvendig fri høyde i boliger er for eksempel 2,4 m, mens den for kontorarealer er minst 2,7 m. Undervisningsbygg og barnehager har krav til innvendig volum i rommene, noe som resulterer i innvendig høyde rundt 3 3,5 m. Høyden pr etasje varierer med bruken av bygningen og valg av tekniske løsninger. Et rent boligbygg på 6 etasjer vil ha minst 3 m lavere total høyde enn et 6 etasjes bygg med forretning og kontorer. Ikke bare de funksjonelle kravene varierer. Også valg av tekniske løsninger påvirker høyden. For eksempel vil stor spennvidde i bærekonstruksjonene gir stor bjelkehøyder. Og om en legger ventilasjonskanalene gjennom eller under bærekonstruksjonene, vil kunne gi variasjoner på rundt 1 m pr etasje. Kostnadsoptimale tekniske løsninger er ofte mer plasskrevende enn noe dyrere komprimerte løsninger. Fortsatt består og brukes mange 1600-tallshus både til bolig og næring. Utfordringen er å tilpasse dagens og morgendagens krav til eksisterende bebyggelse. Også i den eldre bebyggelsen varierer etasjehøyden, som her ved enden av Bussedalen. Byggeteknikk De tekniske kravene til byggverk er i konstant endring. Trenden er at nye tekniske krav medfører at byggehøydene øker. Nye energikrav blir pålagt for nybygg 1. august De nye kravene skal redusere energibehovet for bygninger med 25 %. Resultatet er at tykkelsen på isolasjonen i yttertaket øker. Tilrettelegging for alternativ energi som for eksempel vannbåren varme i gulvene vil øke byggehøyden med noen cm pr etasje. Strengere regler for snølast og bæreevne i konstruksjonene som kom for 2
3 få år siden, førte til økt konstruksjonshøyde og dermed høyere total byggehøyde. Lokalklima Utforming og høyde på bygningsvolum vil påvirke lokalklima. Ved høye enkeltstående bygg må det tas hensyn til turbulens som vil oppstå på lesiden. For høye bygg på tvers av fremherskende vindretning (nordfra) må det gjennomføres vindberegninger. Estetikk og forholdet til terrenget For opplevelsen av byen, gatene og plassene, er høyden viktig. Få ønsker at Kongsberg skal få downtown-karakter. Erfaringen fra andre byer er at tålegrensen for fasadehøyde ligger rundt 6 etasjer. Høyder over dette gir et høyhuspreg. I Kommunedelplan for byområdet satte en i 2001 kote 180 m.o.h. som absolutt høyeste byggehøyde på Nymoen. Det er samme høyden som toppen av Grand (Quality Hotel). Men det er ikke overalt i byen det er tilrådelig å bygge så høyt. Vi har mye flott bybebyggelse i Kongsberg. Mye av denne bebyggelsen er på 1 3 etasjer. Og vi må vise nennsomhet når vi skal fylle ut med nybygg inne i mellom eksisterende bebyggelse. Det er fort gjort å utkonkurrere det visuelle uttrykket til lav gate-/kvartalsbebyggelse. Siden bykjernen ligger på to landskapsplatåer, kan en utnytte høydeforskjellen og la yggehøyden mot dalen bli noe høyere. Eksempler på dette er nye Stortorvet ut mot Sildetomta og Bragenesgården ut mot Hasbergtjerndalen. Toppen av bygningene i dalen er likevel lavere enn bebyggelsen oppå platået. Effekten av for høye bygg i dalene er at topografiske forutsetninger viskes ut og den visuelle effekten av høyden intensiveres. Temaveiledning for energi BE 2007 Også mindre bygningsvolum kan ha betydning for lokalklima. Illustrasjon fra Miljøverndepartementets rundskriv om plassering av bygninger på steder med mye vind. En annen tilnærming kan være å forsterke de terrengmessige høydene med høye bygg og framheve særlig viktige bygg med plassering på et høyt sted. Kirken er et godt eksempel på dette. Byggehøyder kan på denne måten benyttes både til å forsterke og å viske eller jevne ut de naturlige terrengformene. Uansett er det i diskusjonen om byggehøyder viktig å ha en bevisst tilnærming til forholdet mellom byggehøyder og terreng. Viktig er det også å reflektere over hvilke bygg som fungerer som signalbygg og som mindre viktige bygg ikke bør konkurrere med om den fremste plassen i bybildet. Grandkvartalet på Nymoen For Stortorvets nybygg anses fasadehøyden i Storgata å være så viktig, at det ikke er full 3. etasje mot gata og kveldssola. 3
4 Sol/skygge Illustrasjon av romlighetsnorm Plan- og bygningsetaten i Oslo. Spesielt for boligbebyggelse er det viktig med gode solforhold på uteområdene. I tillegg skaper mulighet for direkte sol inn vinduene trivsel og bidrar til oppvarming, noe som er viktig vinterstid. Generelt betyr dette at gatebredden/kvartalsbredden må økes, når byggehøyden økes. Dette betyr for eksempel at dersom det skal bygges boliger sør på Hellebekk, kan det være aktuelt å redusere høyden som er skissert på tålegrensekartet, langs med jernbanen. En må også være bevisst på at solvinkelen varierer med himmelretningen. Gater sør-nord gir mye lys i gatene/byrommene på dagtid og kveldssol på fasadene på østsiden av gata. DET VIKTIGSTE KARAKTERTREKKET VED KONGSBERG Det mest typiske trekket med byggehøydene i Kongsberg, uansett hvor i byen en snur seg, er at fasadehøyden varierer fra hus til hus. Det er knapt mulig å finne to hus som ligger ved siden av hverandre og som er like høye. Dette særtrekket må vi ta vare på! 4
5 Skisse eksisterende byggehøyder 5
6 Skisse tålegrense for byggehøyder 6
Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn
Foto: Margrete Vaskinn Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
DetaljerVarehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen
Foto: Svein Bjørnsen Varehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
DetaljerArkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter
Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a
DetaljerSJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER
SJØGATA 29-39 PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER 18.09.2015 ANALYSE UTSIKT Fra kaifronten og de lavere delene av tomta er det storslagen utsikt mot hele horisonten fra vest via nord
DetaljerLOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK
Oppdragsgiver: Oppdrag: 610369-01 Lokalklimavurdering Grandkvartalet Notat Dato: 28.09.2016 Skrevet av: Hanne C. Jonassen Kvalitetskontroll: Else Bingen Sande LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK
DetaljerREVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET
REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET Justert illustrasjon ned Prinsegata med inntrukket toppetasje REGULERINGSFORSLAGET UTVIKLET ETTER 1. GANGSBEHANDLING OG OFFENTLIG HØRING Reguleringsforslaget
DetaljerINNSPILL TIL HØRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM
postmottak.kbu@stavanger.kommune.no Stavanger 14.12.2017 INNSPILL TIL HØRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM Styret i sameiet St. Olav AS ønsker å komme med merknad til forslag om kommunedelplan
DetaljerSØLVER EIENDOM REGULERINGSPLAN GYLDENTANN TERRASSE PLANBESKRIVELSE
SØLVER EIENDOM REGULERINGSPLAN GYLDENTANN TERRASSE PLANBESKRIVELSE Steinkjer 27. april 2012 PLANBESKRIVELSE... 3 1 Intensjon / bakgrunn... 3 2 Planstatus... 3 3 Beskrivelse av planområdet... 3 4 Eiendomsforhold...
DetaljerSTATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen
Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
DetaljerHØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer
HØYT OG LAVT urbane boliger for store og små registreringer valg av tomter Registreringer Våren 2014 Stine Glennås Hovedveileder: Gro Rødne Biveileder: Eli Støa aktuelle tomter kriterier for valg av tomter
DetaljerVedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum
Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.06.2015 47623/2015 2011/4569 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell,
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerFor å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.
1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen
DetaljerKulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum
Bodø kommune Kulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum Tilleggsrapport Oktober- desember 2014 2014-11-28 19.12.2014 Kulturminnefaglig rapport - tillegg Marianne Knutsen Ole Magne
DetaljerOslo Kommune Plan- og Bygningsetaten Vahls Gate 1 0187 Oslo 17.03.2016
Oslo Kommune Plan- og Bygningsetaten Vahls Gate 1 0187 Oslo 17.03.2016 REF. 201500827 GNR. 230/BNR.279, GNR. 230/BNR.280, GNR. 230/BNR.281, GNR. 230/BNR.282 SCHWEIGAARDS GATE 40-46 SØKNAD OM RAMMETILLATELSE
DetaljerAnbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010
Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010 Vurderingene bygger på tidligere vurderinger, samt snitt og reviderte alternative skisser/studier i des. 09 og jan. 10.
DetaljerSol- skygge og utnyttelse
Sol- skygge og utnyttelse Utnyttelsesgrad Sentrumsformål For sentrumsområdene er det valgt å ikke sette noen prosent BYA, og åpne for å bygge ut områdene helt til formålsgrensen dersom det ikke er vist
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent 17.06.04 1 FORMÅL 1.1 Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av bolig, kontor- og forretnings- formål samt offentlige funksjoner
DetaljerTEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17
TEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17 Karen-Anne Noer Nettverk for regional og kommunal planlegging Oslo, 7. desember 2017 Universell utforming
DetaljerByplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
DetaljerNOTAT Norconsult AS Trøgstadveien 4B, NO-1807 Askim Tel: +47 69 00 17 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5114247
Til: Askim kommune Fra: Glava AS ved Norconsult Dato: 2013-04-30 Ny illustrasjoner og supplerende kommentarer til områderegulering Glava, Askim Om opplevelsen av nytt lager Fotomontasjene under viser fasader
Detaljer1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...
Oppdragsgiver: Strømsbusletta 9 AS Oppdrag: 706128 Strømsbusletta 9 Dato: 2014-05-12 Skrevet av: Johan Nyland Kvalitetskontroll: Per Christensen STRØMSBUSLETTA 9 - PLANLAGT UTBYGGING INNHOLD 1 Beliggenhet...
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27
Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart
DetaljerDetaljregulering Breidablik - Analysemateriale
Detaljregulering Breidablik - Analysemateriale Asplan Viak AS har vært engasjert av Hallingdal Hytteservice til å utarbeide detaljregulering for Breidablik på Geilo i Hol kommune. I utgangspunktet var
DetaljerKongsbergs mest sentrale tomt til salgs. Stor/vesentlig del av Sildetomta ved innkjøringen til Kongsberg sentrum.
TIL SALGS Kongsbergs mest sentrale tomt til salgs. Stor/vesentlig del av Sildetomta ved innkjøringen til Kongsberg sentrum. Prisantydning: Kr. 25.000.000,- + off. omkostninger Kongsbergs mest sentrale
DetaljerTil: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS
NOTAT Til: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS 28.05.2019 Innspill til planprogram for Haslum sentrum I det følgende presenteres kommentarer til utkast til planprogram
Detaljer«Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen
«Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen Hvordan henger Hamar sammen fra før til nå Åpent møte 27.03.2019 1. BYEN OG LANDSKAPET Den
DetaljerFølgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel:
Prinsippsak. Bergensk byskikk og byggehøyder Bergen bystyre behandlet saken i møtet 250117 sak 22-17 og fattet følgende vedtak: 1. Prinsippene i Bergensk byskikk og byggehøyder sammen med de kommentarer
DetaljerVedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens vei 11, Bodø Airport Hotel, Sentrum
Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.09.2015 68455/2015 2013/3061 L13 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens
DetaljerKvartalsutvikling i Kvadraturen i etterkant av en verneplan. Jon Bjørgum, daglig leder. UTVIKLING I PERIODEN 2000-2015 Stor endring i måten vi verner på. 1. Krav til store arealer på en flate fører til
DetaljerMerknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum
vår ref.: 5170.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 15.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med mulighetsstudie for felt A5, Tårngalleriet BAKGRUNN Alliance arkitekter
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:
DetaljerFelles trapp/heis. Felles trapp/heis. Fasade delvis - eller helt under terreng.
Kulvert "Inngangs - torg" æring/lager/teknisk 1418m2 Terreng Plan 1 c + 19,00 Plan 1 : A = 1420 kvm. æring/lager/teknisk. Fasade delvis - eller helt under terreng. Gjeldende planbeskrivelse tilsier forretnings-/(kontor)arealer
DetaljerHalden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. REGULERINGSPLAN FOR STORGATA 2A OG TOLLBUGATA 1 OG 3, HALDEN Gnr. 160/109, 484, 485.
Plan nr: G-662 D1552b Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for REGULERINGSPLAN FOR STORGATA 2A OG TOLLBUGATA 1 OG 3, HALDEN Gnr. 160/109, 484, 485 Detaljregulering Bestemmelsene er datert: 22.09.2011
DetaljerKvartalsutvikling i Kvadraturen med bakgrunn i en verneplan. Jon Bjørgum, daglig leder. UTVIKLING I PERIODEN 2000-2015 Stor endring i måten vi verner på. 1. Krav til store arealer på en flate fører til
DetaljerLaksevåg gnr. 153 bnr. 1 m.fl. Laksevåg verftsområde Plan nr Rapport 2.1
Laksevåg gnr. 153 bnr. 1 m.fl. Laksevåg verftsområde Plan nr. 4002 0100 - Rapport 2.1 juni 2010 byfjorden nordnes laksevågsneset puddefjorden Marin Eiendomsutvikling AS Reguleringsplan med konsekvensutredning
DetaljerSølvknuten AS har bedt om bistand på kartlegging av lokalklimatiske forhold i forbindelse med utbyggingsplaner for området.
Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sølvknuten AS 524774 Sildetomta Kongsberg [Revisjonsdato] Gunvor Huseby LOKALKLIMAVURDERING SILDETOMTA INNHOLD 1 Bakgrunn... 1 2 Lokalklimatiske
DetaljerSentralbadet Illustrasjoner til plan - 3 etasjer
Sentralbadet Illustrasjoner til plan - 3 etasjer Arkitektonisk idé Transformasjon, vern og utvikling Et påbygg på Sentralbadet byr på utfordringer i skjæringspunktet mellom vern og utvikling. Bygget i
DetaljerB G 1 4B AREALOVERSIKT FOR ALTERNATIV 1-4 VEDLEGG TIL PLANFORSLAG. s 1
B G 4B AREALOVERSIKT FOR ALTERNATIV -4 VEDLEGG TIL PLANFORSLAG s INNHOLD INNLEDNING KORT OPPSUMMERT 4 FAKTISK UTNYTTELSE SAMMENDRAG TEORETISK UTNYTTELSE SAMMENDRAG 6 BEREGNING AV AREALER- ILLUSTRERT s
DetaljerNye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien
Nye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien Sigurd Eide Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no Hvem er Sigurd: Sivilingeniør UMB 1997 Erfaring som: -Byggteknisk konsulent -Prosjektleder
DetaljerVedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE
Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt
DetaljerFredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010
N Fotomontasje bebyggelsesforslag Fredrikstad sykehus har en praktfull beliggenhet sentralt i en historisk bydel og med fl otte sol og utsiktsforhold. Bebyggelsen består grovt sett av høyblokker med sengeposter
DetaljerDRAMMEN KOMMUNE BYPLAN Reguleringsbestemmelser.
FORSLAG TIL BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRAGERNES ATRIUM Gnr/Bnr 114/663, 665, 667, 669, 671, 697 og 700 Drammen kommune. Detaljregulering Dato: 18.10.13, REV. 08.11.13 1. GENERELT 1-1. Området
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR GNR. 286 / BNR. 10 PÅ HEGRAMO, STJØRDAL PLANBESKRIVELSE
REGULERINGSPLAN FOR GNR. 286 / BNR. 10 PÅ HEGRAMO, STJØRDAL PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR GNR. 286 / BNR. 10 PÅ HEGRAMO, STJØRDAL PLANBESKRIVELSE Forslag til reguleringsplan datert 12.02.08, rev.
DetaljerFriluftskorridorer TILTAK OG UTFORDRINGER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Arnt-Idar Jørstad
Foto: Arnt-Idar Jørstad Friluftskorridorer TILTAK OG UTFORDRINGER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn Friluftsbyen som
DetaljerJackon. Thermomur. Byggesystemet som viser at verden har gått fremover. www.jackon.no TG 2156
Jackon Thermomur Byggesystemet som viser at verden har gått fremover TG 2156 HVA GJØR BYGGESYSTEMET THERMOMUR SÅ GENIALT? Den nye generasjonen Jackon Thermomur får lett andre byggesystemer til å virke
DetaljerSaksbehandler: Viktoria Hamran Fjellbekk Arkiv: PLAID 367 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Viktoria Hamran Fjellbekk Arkiv: PLAID 367 Arkivsaksnr.: 15/2139-17 Dato: 11.03.16 113/428 m. fl. Nedre Storgate 61, 61b og Engene 74 - Detaljreguleringsplan
DetaljerI sammendrag fra forhåndskonferanser 16/8449 og 18/10286 skriver Tønsberg kommune:
23.12.2018 MERKNADER - NABOVARSEL Tiltakshaver: Ingvild og Jan Hagfors Greve / BITS Ark. & Ing. AS Undertegnede: Øyvind Hegrenæs, Mistelteinen 46 Oppsummering av merknad: I sammendrag fra forhåndskonferanser
DetaljerLOOP arketektur, ARK 6, vår Skal vi ta følge? På vandringen gjennom stavne GRUPPE 15
LOOP arketektur, ARK 6, vår 2010 Skal vi ta følge? På vandringen gjennom stavne GRUPPE 15 GUNHILD MARIE GRANSÆTHER, ELISIA KATHLEEN BRASK, IDA NILSSON Gjennom denne oppgaven ønsker vi å skape et fellesskap
DetaljerPbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne
Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne Terminologi Man gjør et unntak Man gir en dispensasjon Man kan fravike en bestemmelse, men ikke gi et fravik
DetaljerForslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4
Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser og vurderinger 4. Rådmannens
DetaljerENEBOLIG. med integrert garasje, Rakkestad KRITT ARKITEKTER. Tekst og foto: Peter L'orange. Blåklokkeveien 8, Prestegårdsskogen, 1890 Rakkestad
Takterrasse med utsikt ENEBOLIG med integrert garasje, Rakkestad KRITT ARKITEKTER Tekst og foto: Peter L'orange 28 Adresse: Tiltakshaver: Arkitekt: RIB: Entreprenør: Leverandører: Ferdigstilt: januar 2016
DetaljerTiltakshaver: Statsbygg Ansvarlig søker: RATIO arkitekter AS Dispensasjonssøknad 5. Dispensasjon fra regulerte byggehøyder for deler av tiltaket.
Plan og bygningsetaten i Oslo Vår ref: 1004501 3117 Deres ref: 201805924 Oslo, 29.06.2018 1004501 UiO Livsvitenskapsbygget, Gaustadbekkdalen nord Søknad om dispensasjon fra bestemmelser i reguleringsplan
DetaljerSAKSNOTAT. Saksbehandler: Nicole Kunkel-Torgersen Arkiv: GNR 95/415 Arkivsaksnr.: 16/5300
SAKSNOTAT Saksbehandler: Nicole Kunkel-Torgersen Arkiv: GNR 95/415 Arkivsaksnr.: 16/5300 Saksnr. Utvalg Møtedato VIKERSUND NORD FJORDBYEN ATRIUM FULLMAKT TIL GODKJENNING AV RAMMESØKNAD GNR 95 BNR 415,
DetaljerBYGGEHØYDER VEDLEGG 8 PARADIS KB4 BB4 KF / VEDLEGG 8 BYGGEHØYDER 1
VEDLEGG 8 BYGGEHØYDER oppriss vest A B C Vedlegget viser snitt og oppriss med byggehøyder i planforslaget. Forhold mellom foreslått ny bebyggelse i BB4 og høyder i tilstøtende ny E E D bebyggelse er vist.
DetaljerFEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN. Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER
FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER Tekst: Anders Melsom, Martin Smedsrud Foto: Henrik Beck Kæmpe og Arne Nicolai Schram 5 Fra gårdsplassen Situasjon 6 Martin Smedsrud,
DetaljerForhåndskonferansen med Energi som tema
Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva
DetaljerOMRÅDESIKRING MOT SKRENT AVKLARES PLASSERING/BEHOV, SETTES INNENFOR GRENSE. Støttemur, rekkverk på topp av mur Høyde varierer
Brygge løftes 50cm fra dagens nivå, utvides mot berg i bakkant samt mulighet for utvidelse i front, bryggeflate begrenses til maks 30,0kvm uthus/ naust/ badehus boliger/sjøbo d SKRAVERT OMRÅDE TILSVARER
DetaljerTillegg til søknad om dispensasjon I sak Starefossbakken 10
Bergen Kommune Etat for byggesak og private planer DERES REFERANSE VÅR REFERANSE DATO 201516830 28.09.15 Tillegg til søknad om dispensasjon I sak 201516830 Starefossbakken 10 Det vises til allerede innsendte
DetaljerFORSTUDIE- BARNEHAGE DOKKA MULIGHETSSKISSER
Oppdragsgiver Nordre Land kommune Rapporttype 01.09.11 FORSTUDIE- BARNEHAGE DOKKA MULIGHETSSKISSER MULIGHETSSKISSER 3 (12) BARNEHAGE DOKKA MULIGHETSSKISSER Oppdragsnr.: 4110114 Oppdragsnavn: Mulighetsskisser,
DetaljerSTEINVEIEN 12-14, ILLUSTRASJONSPROSJEKT, Status September A-LAB for SOLON EIENDOM AS OG BERGSKOGEN AS
STEINVEIEN 12-14, ILLUSTRASJONSPROSJEKT, Status September 2016 A-LAB for SOLON EIENDOM AS OG BERGSKOGEN AS NESODDEN OPPLEVER TILFLYTNING FRA OSLO SAMTIDIG ØNSKER SENIORER Å BLI BOENDE PÅ NESODDEN ETTER
DetaljerOppgradering av bygg. Studentboligmøte i Oslo 15. og v / Terje Høgmo
Oppgradering av bygg Studentboligmøte i Oslo 15. og 16.03.2016 v / Terje Høgmo Politiske føringer Tildelingsbrev 2016 Nybygg med kvaliteter Oppgradering av eksisterende boligmasse Prioriteringer 18. mar.
DetaljerENEBOLIG TOLVSRØD. Tønsberg KB ARKITEKTER AS. Tekst: Ingrid Sporsem Foto:
Flott utsikt mot Oslofjorden i øst og gode solforhold mot vest ENEBOLIG TOLVSRØD Tønsberg KB ARKITEKTER AS Tekst: Ingrid Sporsem Foto: nispe@mac.com Eneboligen ligger på en sjønær parsell med flott utsikt
DetaljerVEDLEGG 6: VOLUM-FORTETTINGS- OG PROGRAMMERINGSSTUDIE.
VEDLEGG 6: VOLUM-FORTETTINGS- OG PROGRAMMERINGSSTUDIE. OMRÅDEAVGRENSING o Området som behandles i denne saken er knyttet til Doktor Hansteins gate, og på begge sider av denne, fra Drammen stasjon til Telthusgata.
DetaljerGamle hus representerer store ressurser
Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere
DetaljerPassivhus: Mo i Rana Furumogata 14
Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14 Energieffektiv og moderne enebolig med carport. Solrik og rolig beliggenhet i etablert boligområde med fantastiske turmuligheter. Kort vei til populære Klokkerhagen fritidspark.
DetaljerJONSVOLLSKVARTALET KONSEKVENSER FOR BYSTRUKTUR, BYFORM OG BYLIV
Beregnet til Jonsvollskvartalet Dokument type Delrapport konsekvensutredning - revidert Dato 2010-07-07 JONSVOLLSKVARTALET KONSEKVENSER FOR BYSTRUKTUR, BYFORM OG BYLIV JONSVOLLSKVARTALET KONSEKVENSER FOR
Detaljer(Bakgrunnsmateriale og grunnlag for spørsmål i høyre kolonne)
Spørsmål til UMU vedrørende regplan 488 R Undertegnede er utdannet arkitekt og har jobbet som arealplanlegger i mer enn ti år med kulturminner som spesialkompetanse. Jeg er sterkt bekymret for at omdisponering
DetaljerSøknad om tiltak uten ansvarsrett
Søknad om tiltak uten ansvarsrett Søknad om tiltak uten ansvarsrett kan benyttes ved tilbygg, garasjer og andre mindre frittliggende bygninger. Se Plan og bygningslovens (PBL) 20 4 og Byggesaksforskriften
DetaljerKapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er
PLAN 2013118 INNKOMNE MERKNADER MED PLANSJEFENS KOMMENTAR Innkomne merknader Forslagsstillers kommentar Plansjefens kommentar Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, brev datert 29.10.2014 Planforslaget
DetaljerEN TILPASNINGSDYKTIG URBAN TREBYGNING
EN TILPASNINGSDYKTIG URBAN TREBYGNING Areal: 4790 m2 Areal tomt: 1350m2 Utnyttelsesgrad: 2,95 Program: Bibliotek, Kontor, Bolig BESKRIVELSE Første plan består av bibliotek og bokcafe. Andre plan kan både
DetaljerJåsund enebolig. Himmel og hav så fint familien kan bo på Tananger
Himmel og hav så fint familien kan bo på Tananger Bildet er en illustrasjon og avviker noe i forhold til virkelig terreng/omgivelser. Stiplet linje indikerer fremtidig planlagt bebyggelse. Fredelig. Sentralt.
Detaljerføyer seg etter den reduserte skalaen og materialbruken i bygningene i nærmiljøet. Bygningsprogrammet har i denne delen
Atlaset har denne dyden: det viser formen til byer som ennå ikke har hverken form eller navn Italo Calvino, Usynlige byer Et så vakkert sted som dette kan vanskelig forbedres ved å bygge noe der. Og når
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING AV LØRENSKOG VINTERPARK (LV) Utreder: Vindveggen Arkitekter AS, , rev
KONSEKVENSUTREDNING AV LØRENSKOG VINTERPARK (LV) Utreder: Vindveggen Arkitekter AS, 30.09.14, rev.08.12.14 REDEGJØRELSE FOR TEMA: SOL/SKYGGE Lørenskog Vinterpark konsekvenser for sol/skygge Planområdet
DetaljerBehov og kapasitet for kontorarbeidsplasser
Behov og kapasitet for kontorarbeidsplasser Utredningstema 3b Registreringer og analyser av dagens situasjon Utredningsbehov: Beskrive eksisterende handel og kontorarbeidsplasser i sentrum. Metodikk: Sammenstilling
DetaljerSaga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse
Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket
DetaljerStrengere energikrav og TEK-07
Strengere energikrav og TEK-07 - hva, hvem og hvorfor - aktuelle løsninger for treindustrien - nær og fjern fremtid av Christoffer Aas Clementz Forsker Treteknisk Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no
DetaljerNotat 606 SHOS Lidskjalv, en kortfattet evaluering av mulighetene for å bebygge tomten med bygg til heldøgns omsorgsplasser
Notat 606 SHOS Lidskjalv, en kortfattet evaluering av mulighetene for å bebygge tomten med bygg til heldøgns omsorgsplasser Sammendrag Tomteområdet Lidskjalv er vurdert som tomtealternativ for nytt sykehjem
DetaljerTRESKOHUSET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN TRESKOSVINGEN 14 PLANBESKRIVELSE
TRESKOHUSET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN TRESKOSVINGEN 14 PLANBESKRIVELSE 12.01.2010 PLANBESKRIVELSE...3 1 Intensjon / bakgrunn...3 2 Planstatus...3 3 Beskrivelse av planområdet...3 4 Eiendomsforhold...4
Detaljerambassade Rehabilitering og tilbygg
Spanias ambassade i Oslo Rehabilitering og tilbygg Hille Melbye arkitekter Tekst: Tore Wiig Foto: Magnus Aspelin 22 Spanias ambassade skulle etableres i en bevaringsverdig villa fra 1920 på Frogner i Oslo.
DetaljerTEGNINGER HVA KREVES?
Når må du sende inn tegninger? Du må sende inn tegninger til kommunen når du skal utføre bygge-/anleggsarbeider som er søknadspliktige etter plan- og bygningslovens 20-2 20-4 og byggesaksforskriften (SAK10)
DetaljerPLAN : DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE SOLHØGDA, NORD FOR JÆREN HOTELL, BRYNE
Arkiv: PlanID - 0452.00, K2 - L12 Vår ref: 13/148-21 Journalpostid: 14/27746 Saksbeh.: Linda Trondsen PLAN 0452.00: DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE SOLHØGDA, NORD FOR JÆREN HOTELL, BRYNE Saksgang: Utval
DetaljerViser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til
Halvorsen & Reine AS Besøksadresse sivilarkitekter MNAL Hotvetalléen 11 Postboks 9407 3023 Drammen Tlf. 32 21 52 90 Faks 32 21 52 91 Dato: 15-03 - 19 E - mail: heras@heras.no Foretaksregisteret: NO 879
DetaljerTiltak skal tilpasse seg terrenget. Omfattende fyllinger og skjæringer samt andre vesentlige terrenginngrep skal unngås.
VEILEDER ILLUSTRASJONER I PLANSAKER Innledning Formålet med illustrasjoner er å vise hva planen åpner opp for av tiltak og sikre et best mulig beslutnings- og innspillsgrunnlag for politikere og berørte
Detaljer1. GENERELT. 1.1 Det regulerte området er vist på plankart i M.1:1000, datert med stiplet linje som planens begrensning.
BERGEN KOMMUNE Bergenhus Plannummer 18440000 Reguleringsbestemmelser for: Sandviksboder nr 69, 70, 71, 71A og 72. Sandviksveien gnr. 168, bnr. 1, 3, 61, 58, 60, 360, 361, 362, 363, 364, 365. 1. GENERELT
DetaljerSe, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith
Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith Kunne du tenkt deg å bo sentralt, men ikke midt i byen, luftig, men ikke ute på landet, nær sjøen, masse lys, høy standard og kort vei til både storby og
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
DetaljerPå Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for
DØRGENDE VÅT De verneverdige bygningene og utsiktene til et fremtidig hotell, suppleres av ideen om en vandring. Turstien strekker seg fra boligområdet på åskanten, ned til vannkanten gjennom varmesentralen
DetaljerSaksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 110/188 Arkivsaksnr.: 08/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 110/188 Arkivsaksnr.: 08/106-13 Dato: 26.05.08 110/188, GRØNLAND 68, NYBYGG HOTELL, BOLIGER -AVKLARING AV RAMMER FOR VIDERE BEHANDLING INNSTILLING TIL:
DetaljerVedtak om utleggelse til høring og offentlig ettersyn detaljregulering av Sjøgata 29-39, Bodø sentrum.
Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 19.01.2016 4589/2016 2014/6134 L12 Byplankontoret Vedtak om utleggelse til høring og offentlig ettersyn detaljregulering av Sjøgata 29-39, Bodø
DetaljerBegrunnelse for avvik fra parkeringsnorm i Områdeplan for Randaberg sentrum (plan id 2008005)
Begrunnelse for avvik fra parkeringsnorm i Områdeplan for Randaberg sentrum (plan id 2008005) UTARBEIDET AV RANDABERG KOMMUNE AVDELING PLAN OG FORVALTNING DATO 27.07.15 Parkeringskrav i Randaberg sentrum
DetaljerPLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass
PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:
DetaljerDETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.
2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana
DetaljerStøyvurderinger for Buskerud handelspark
Steen & Strøm Eiendomsutvikling AS Støyvurderinger for Buskerud handelspark April 2008 Rev. juni 08 Oppdragsnr.: 5007119 Side: 3 av 7 Dato: 27.06.08 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN...4 GRENSEVERDIER...4
Detaljer2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.
Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes
DetaljerVEDTAK SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR OPPLAND PARK - GNR. 62/23 - STORGATA 2A - BACKE PROSJEKT AS
Iht. adresseliste Dato:16.05.2017 Vår ref.: SVESYVER 17/1580-6 Arkivkode: FEIGB 62/23 Løpenum: 17/11003 Deres ref: VEDTAK SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR OPPLAND PARK - GNR. 62/23 - STORGATA
Detaljer«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015
«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 1 «Kvartal 32» Planen for Kvartal 32 er viktig for den videre utvikling av kvadraturen. Arbeidet med
DetaljerKULTURARENA PÅ RISVOLLAN STUDIE LOKALISERING
KULTURARENA PÅ RISVOLLAN STUDIE LOKALISERING PIR II AS - 14.12.2012 KULTURARENA - AREALBEHOV Det foreløpige arealbehov for kulturarena er vist i figur under. Arealet varier fra 920-1615m 2, avhengig av
DetaljerSAMMENDRAG. I le av bygninger skapes det vanligvis en såkalt levirvel, der vindhastigheten er lavere enn vinden omkring bygningen.
NOTAT OPPDRAG Reguleringsplan for Ivar Lykkes veg 1, Quality Hotell Panorama DOKUMENTKODE EMNE GRADERING Åpen 418767-RILU-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Pir2 AS OPPDRAGSLEDER Synøve Aursand KONTAKTPERSON Silje
Detaljer