Klimaanlyse. Rypefjord marina. Origo Arkitektgruppe as Nikolaikirkeallmenningen 2b 5003 Bergen, Norway

Transkript

1 Klimaanlyse Rypefjord marina Origo Arkitektgruppe as Nikolaikirkeallmenningen 2b 5003 Bergen, Norway Nettsider: Telefon: E-post: origo@origo.as

2 Innledning Origo Arkitektgruppe as har gjennomført en enkel vind- og snødriftanalyse i forbindelse med reguleringsplan for Rypefjord marina. Rypefjord marina ligger ca 2km sør for Hammerfest. Området ligger sørvendt mot fjorden. Det er utført en analyse av vind- og snødriftsforhold rundt de planlagte bygningsvolumene ut fra lokale dominerende vindretninger. Analysen er gjennomført som en todimensjonal-ikke-viskøsinkompressibel strømning. Dette gir et godt bilde på hvordan luft strømmer mellom bygningsvolumene, men uten effekten av bygningsdetaljer, vegetasjon og topografi. Illustrasjon 1:Visualisering av Rypefjord marina sett fra den nye moloen. Sammendrag Det er gjennomført numerisk simulering av vind- og snødriftanalyse fra nord og sørvest. Slik prosjektet fremstår i dag, bør det gjøres tiltak for å redusere vindbelastningen på uteoppholdsarealene. Enten med vegetasjon eller leskjermer. En må da være oppmerksom på at slike skjerming kan føre til økt snølagring. Balkonger og terrasser bør utformes med god avskjerming og gjerne som vinterhager. Simuleringen kan ikke vise at planlagt bygningsstruktur vil føre til vesentlig økt problem med snødrift for omkringliggende bebyggelse. Planlagt bebyggelse vil mest sannsynlig også dempe vindpåkjenningen på eksisterende bebyggelse ved vind fra sør sørvest. 2

3 Lokalklimatiske forhold På bakgrunn av den meterologiske vindstatistikk, dialog med kommune og lokalbefolkning, er det valgt å utføre analyser for: Vind fra sørvest; sterk vind, mildt vær og lite snø Vind fra nord; kan ha med en del snø Det er ikke sett på forbindelsen mellom vindretning og pent vær i sommerhalvåret med tanke på utendørs oppholdsarealer. Det blir viktig å ta hensyn til dette i utformingen av uteareal. Samtidig bør en vurdere hvilke innvirkning eventuelle tiltak vil ha på snølagring i vinterhalvåret. Numerisk modell Digital modell av omriss til aktuelle bygningsstruktur er utarbeidet fra situasjonsplan. For å forenkle simuleringen er omkringliggende bebyggelse utelatt. Omkringliggende bebyggelse ligger også på et høyere nivå, og vil derfor ha mindre innvirkning på vindforholdene mellom bygningene. Da det ikke er foretatt lokale feltmålinger er det valgt en todimensjonal- ikke-viskøsinkompressibel strømning som beregningsmetoden. Denne gir en oversikt over hvor vindhastigheter øker og hvor det skapes le. Dette vil også gi et godt estimat over hvor det vil dannes snøfonner. 3

4 Simulering av vindfelt fra nord Figuren under viser simulering av vindfelt rundt utbyggingsforslaget ved nordlig vind. For å tydeliggjøre resultatene er omgivelser og kotelinger fjernet i fremstillingen Figur 2: Vindfelt rundt utbyggingsforslaget. Lys farge indikerer lav hastighet. Mørkfarge indikere høy hastighet. Figur 3: Strømningslinjer rundt utbyggingsforslaget. Linjene indikerer stømningsretning til vinden rundt bygningen Figur 4: Sammenstilling av strømningslinjer og vindfelt rundt utbyggingsforslaget. 4

5 Simulering av vindfelt fra sørvest Figuren under viser simulering av vindfelt rundt utbyggingsforslaget ved sørvestlig vind. For å tydeliggjøre resultatene er omgivelser og kotelinger fjernet i fremstillingen. Figur 5 Vindfelt rundt utbyggingsforslaget. Lys farge indikerer lav hastighet. Mørkfarge indikerer høy hastighet. Figur 6: Strømningslinjer rundt utbyggingsforslaget. Linjene indikerer stømningsretning til vinden rundt bygningen Figur 7: Sammenstilling av strømningslinjer og vindfelt rundt utbyggingsforslaget. 5

6 Vurdering vind Som forventet opptrer de størst vindhastighetene rundt hjørnene av bebyggelsen, og de største kanalefektene der bebyggeles er tettest. Vindreduserende tiltak Busker og trær ved siden, og mellom bygning, vil dempe vinden og redusere virveldannelsen. Vintergrønne bartrær og busker, har best effekt vinterstid. For å oppnå best resultat bør både busker og trær benyttes, dette for å hindre åpninger nær bakken. En kombinasjon av beplantning og leskjermer vil forsterke virkningen. Vurdering snølagring Da det ikke foreligger noen konkrete data i forhold til snømengder og det faktum at utbyggingsområdet ligger i sjøkanten. Vil det være vanskelig å estimere fonnstørrelser. Simuleringen gir også noe fonndannelse over sjøen. Denne er sett bort fra da Rypefjord ikke fryser skikkelig til vinterstid. Eventuell beplantning og lokale forhold som ikke er hensyn tatt i simuleringen, vil kunne medføre endring i snødriftsmønsteret. Figur: 8 Snølagringsmønster utarbeidet på bakgrun av numerisk simulert vindfelt rundt Rypefjord marina. 6

7 Tiltak snø Den største fonndannelsen vil oppstå nord og sør for bebyggelsen langs Nedreveien. Det vil drive snø inn mellom bygningsvolumene fra taket og området rundt. Denne vil lagres og danne fonner der vindhastigheten reduseres. Det blir da viktig å utforme inngangssoner på en slik måte at ikke snøen vil skape uønskede barrierer. Lave vinduer bør unngås i områder der det er stor sannsynlighet for snølagring. Generelt bør det settes av tilstrekkelig plass til snørydding og lagring. Disse arealene bør også plasseres slik at de ikke genererer uheldig snølagring. Generelt bør bygningene ha en enklest mulig form. Komplekse bygningsformer er vanskeligere å forutsi snødrift rundt, og muligheten til å planlegge snøfonnene reduseres. Karnapper og kroker på bygningsformen bør generelt unngås for å unngå snøansamlinger langs bygningen. Det er viktig å gjøre endringen av vindmønsteret rundt bygningen så liten som mulig. For å hindre blokkering av inngangsdører bør innganger heves. En bør også vurdere å benytte gitterramper. Dette vil hindre snølagring i inngangsonen. Veien mellom byggene bør legges der snøbærende vind har høy hastighet. Dette for at snøen ikke skal legge seg på veien. For å sikre seg ytterligere kan det være hensiktsmessig å heve veien noe. Dette vil føre til økt vindhastighet langs veioverflaten. Snøen vil da drive over og ikke fonne seg så lett på veien. Illustrasjon 2: Inngangsparti med gitterrampe som er sikret mot snølagring Foto: Byggforsk Figur 9: Veier som bygges noe opp over terreng, holder seg stort sett fri for snø. Figur: Byggforsk 7

8 Origo Arkitektgruppe as Nikolaikirkeallmenningen 2b 5003 Bergen, Norway Nettsider: Telefon: E-post: origo@origo.as