WSB technology as. Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge i Tromsø. Barlindhaug Consult AS Postboks Tromsø

Transkript

1 WSB technology as Rapport 5-8 Rev Wind, Snow and Building Technology AS Adresse: Postboks 77, 859 Narvik Telefon: / 9 6 Telefaks: pas@hin.no; tw@hin.no Tittel Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge i Tromsø Oppdragsgivers ref Tom Langeid Vår ref. 5-8 Rev / pas Oppdragsgiver Barlindhaug Consult AS Postboks Tromsø Tilgjengelighet Begrenset Antall sider Dato..8 Oppdragskategori Analyse/vurdering av vind og snødrift Numerisk simuleringer av vind og snødrift Analyse med forslag til klimaskjermende tiltak Kontroll - Ansvarlig sign Dr. Ing. Per-Arne Sundsbø Sammendrag Det er utført en analyse av vind- og snødrift i forhold til utbyggingsforslag for utbygging på Kræmer Brygge i Tromsø. Utbyggingen vil være eksponert for vind fra NNØ og SSV, som er de to dominerende vindretningene i området. Det vil ved begge de dominerende vindretningene, oppstå soner med store vindbelastninger rundt utbyggingsforslagene. Slik som utbyggingsforslagene nå foreligger, vil Hovedalternativet være det beste i forhold til de vindklimatiske belastningene. Dette fordi det her er større muligheter for å skape skjermede uterom. Det bemerkes at uansett valg av løsning, bør det gjøres endringer for å redusere de mest uheldige vindeffektene. Fonndannelsen som følge av snødrift ser ikke ut til å være omfattende Det bør likevel utføres nye snødriftvurderinger etter utførte endringer med hensyn til vindbelastninger. Rapporten inneholder en rekke konsekvenser og tiltak mht vind- og av snøbelasting. Side av

2 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge INNLEDNING Wind, Snow and Building Technology AS er engasjert av Barlindhaug Consult AS, for å utføre en vindog snødriftanalyse i forhold til reguleringsplan for planlagt utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge i Tromsø. Det foreligger alternative konsepter og det er ønskelig å kartlegge den klimatiske situasjonen og effekter av disse. Kræmer Brygge ligger i en østvendt i en utstikker mot i Trømsøysundet, ikke langt fra sentrum av Tromsø by, figur. Oppdragets formål er å utføre en vurdering av vind- og snødriftsforhold rundt planlagt bygningsvolumer, ut fra dominerende vindretninger. Oppdraget dekker ikke klimatiske effekter fra solinnfall, regn, ising osv. Snørydding og snødeponering planlegges ut fra gitt/antatt snølagringsmønster og disposisjon av uteområdene. Analysen dekker ikke effekter på vind og snødrift fra bygningsdetaljer, mindre strukturer, vegetasjon, variasjoner i terrengruhet, tine/smeltesykluser og eventuelle fonner fra snørydding. Oppdraget inkluderer følgende: Numeriske simuleringer av snødrift rundt aktuelle bygningsvolumer, ut fra snødrivende hovedvindretning (SSV). Simuleringene angir hovedtendenser i lagringsmønster. Numeriske simuleringer av vindfelt rundt aktuelle bygningsvolumer, som følge av vind fra dominerende vindsektorer (NNØ og SSV). Simuleringene angir hovedtendenser i vindmønsteret. Analyse av resultatene fra de numeriske simuleringer i forhold til planlagt/tilsiktet disponering av bygninger og omkringliggende utearealer. Forslag til eventuelle klimaskjermende tiltak/endringer. Rapportering i form av en kort rapport med illustrasjoner og analyse. N N V Ø S N V Ø S Figur. Lokalisering av det aktuelle utbyggingsfeltet (skravert i rødt) i Tromsø og vintervindroser plassert på målestasjoner ved Værvarslingen i Nord-Norge og Langnes Lufthavn, (Kartkilde: Tromsø Kommune). Side av

3 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge LOKALE VINDFORHOLD Nærmeste vinddata finnes ved Værvarslingen i Nord-Norge på Tromsøya, figur. I tillegg er det en målestasjon ved Langnes Lufthavn, Tromsø. Statistikk i form av vindretning samt vindhastighetsfrekvenser er vist i figur og. Tromsøya retningsfrekvens [%] retningsfrekvens [%] ved Værvarslingen i Nord-Norge, Tromsø. Hastighetsfrekvens [m/s] ved Langnes Lufthavn Figur. roser fra Langnes Lufthavn og fra Værvarslingen for Nord-Norge. Frekvens og retning på årsbasis. Tromsøya Vinter (nov.- mars) Vinter (nov.- mars) Sommer (mai - aug.) retningsfrekvens [%] ved Langnes Lufthavn Sommer (mai - aug.) retningsfrekvens [%] ved Værvarslingen i Nord-Norge, Tromsø. Figur. roser fra Langnes Lufthavn og fra Værvarslingen for Nord-Norge. Frekvens og retning på sesongbasis. Side av

4 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge På årsbasis er de dominerende vindretninger for begge stasjonene rimelig sammenfallende, med hovedvindretninger fra sektorene sør - sørvest og nord - nordøst. På Langnes kommer sørlige vinder i stor grad i en sektor mellom 8- grader, mens samme vinden er mer sentrert rundt grader for Værvarslinga i Nord-Norge. På vinteren dominerer sørlige vinder, mens på sommeren blåser det like mye fra nordøst. I området rundt Kræmer Brygge er vindfeltet styrt av Tromsøysundet. Tilbakemeldinger fra lokalkjente indikerer at sørlige vinder treffer det aktuelle utbyggingsfeltet fra sør, svakt mot sørvest. På bakgrunn av den meteorologiske vindstatistikk og tilbakemelding fra oppdragsgiver, er det valgt å utføre en klimaanalyse ut fra: NNØ ( grader) ift vind på sommeren S-SV (9 grader) ift vind sommer og vinter, samt for snødrift N Sommervind sommer og vinter Snødrift Figur. Lokalisering av Kræmer Brygge (rød sirkel) og angivelse av dominerende vindretninger. Side av

5 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge NUMERISK MODELL Terreng og volumoppbygging Digital modell av aktuelle bygningsvolumer i terreng er uarbeidet av WSB ut fra digitale data fremskaffet av oppdragsgiver (figurene under). Omkringliggende nabobebyggelse som kan innvirke på vindforholdene er inkludert. På grunn av oppløsning og tilgjengelig datakraft, er bygningene er representert som hovedvolumer uten detaljer. En forenklet modell av terreng og bygninger er tilstrekkelig for å simulere de ønskede effekter som følge av dominerende vindretninger rundt utbyggingsforslagene. Hovedalternativ Sekundæralternativ Figur 5. Digitale modeller av terreng og bygningsvolumer for numeriske simuleringer, av de alternative utbyggingsforslagene for Kræmer Brygge. Nabobebyggelse er angitt i oransje farge. Side 5 av

6 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge Numerisk strømningsmodell Den numeriske strømningsmodellen er basert på en tredimensjonal, endelig differanse metode som løser tidsavhengige problemer ved hjelp av bevarelseslovene for masse, impuls (Navier-Stokes ligningene). Strømningsmodellen benytter SOLA som løsningsalgoritme for trykk-hastighetskoblede ligninger. I simuleringene er det benyttet en RNG-turbulensmodell. Prinsippskisse av grensebetingelsene for simuleringsområdet er vist i figur 6. Innfallende vindprofil er basert på tidsmidlede vindhastigheter. høyde Symmetrisk grensebetingelse grenser for numerisk modell logaritmisk innfallende vindprofil som grensebetingelse. logaritmisk vindfordeling over terreng Kontinuitet som grensebetingelse. Figur 6. Vertikalsnitt av numerisk beregningsmodell med definerte grensebetingelser. Referansevind er vindstyrke på meters høyde.. Det logaritmiske vindprofilet som danner grensebetingelse for simuleringene, skulle ideelt sett vært basert på lokale feltmålinger over tid. Slike målinger utføres normalt ikke for denne typen klimaanalyser og friksjon/ruhet er derfor valgt i forhold i forhold til lokale terreng- og bygningsformasjoner. Dette er likevel tilstrekkelig for å kunne kartlegge de viktigste vind og snødrifteffekter. Simuleringene er utført uten hensyn til eventuell beplantning, som vil kunne virke dempende på vindmønsteret, Dette gjelder særlig i sommerhalvåret. hastigheter er beregnet med en oppløsning ned til.5 meter. Figur 7. Utomhusplaner for sekundæralternativ (Voll Arkitekter as). Side 6 av

7 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge NUMERISKE SIMULERINGER AV VINDFELT fra NNØ fra sektoren rundt NNØ er i stor grad et sommerfenomen. Denne vinden kommer ned Tromsøysundet og møter Kræmer Brygge som lokal pålandsvind. Det vil her kunne bli relativt høye vindhastigheter fordi det ikke er beskyttende landformer med dempningseffekter. Bygninger som stikker ut mot sjøfronten og bygninger som stikker høyere enn nabobebyggelsen, vil i utgangspunktet være eksponert for vind. Det vil også oppstå lokale kanaleffekter mellom bygninger og åpninger i bygningsstrukturen. Typisk for vindstrømninger rundt bygninger og konstruksjoner er at det noen steder vil oppstå virveldannelse og endringer i vindmønsteret over tid. Likevel gir resultatene fra de numeriske simuleringene et godt bilde av hovedtendenser. fra SSV (9 grader) fra sektoren rundt SSØ er dominerende vintervind og sammen med vind fra NNØ, en av de to dominerende vindretninger på sommeren. Denne vinden er noe påvirket av terrengformasjonene på Tromsøya og lokal oppstrøms bebyggelse. Foruten bebyggelse, er området oppstrøms, relativt åpen mot denne sektoren. Det vil også her kunne bli relativt høye vindhastigheter rundt bygningene som stikker ut mot sjøfronten og bygninger som stikker høyere enn nabobebyggelsen. Simulering av vind fra NNØ og SSØ Figurene 8-5 viser utsnitt av resultater fra numeriske simuleringer av vind fra SSV og NNØ rundt utbyggingsforslagene for Kræmer Brygge. Fargeskalaen indikerer vindstyrke nær terreng- og bygningsflater. Rød farge angir høye vindstyrker, mens blå angir lavere vindhastigheter. Vektorer angir vindretninger. For oversiktens skyld, er ikke alle kalkulerte vektorer angitt. Alle simuleringene er utført med en vindstyrke tilsvarende frisk bris. Side 7 av

8 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge Resultater fra numeriske simuleringer vind fra NNØ rundt Hovedalternativ Figurene under viser utsnitt fra numerisk simulering av vind rundt utbyggingsforslag, i perspektiv og utvalgte snitt. Rød farge angir høye vindstyrker, mens blå angir lavere vindhastigheter. Figur 8. Perspektiv sett ovenfra av med angivelse av vindhastigheter nært terreng og bygningsflate. Figur 9. hastigheter nært terreng og bygningsflate rundt utbyggingsforslag sett fra øst. Snitt gjennom. bygningsgruppe fra nord. Snitt gjennom. bygningsgruppe fra nord. Snitt gjennom. og. bygningsgruppe fra nord. Snitt gjennom sokkel til. og. bygningsgruppe fra nord. Figur. Figurene over viser utvalgte horisontalsnitt av vindhastigheter i kote. m over kai. Side 8 av

9 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge Resultater fra numeriske simuleringer vind fra SSV rundt Hovedalternativ Figurene under viser utsnitt fra numerisk simulering av vind rundt utbyggingsforslag, i perspektiv og utvalgte snitt. Rød farge angir høye vindstyrker, mens blå angir lavere vindhastigheter. Figur. Perspektiv sett ovenfra av med angivelse av vindhastigheter nært terreng og bygningsflate. Figur. hastigheter nært terreng og bygningsflate rundt utbyggingsforslag sett fra øst. Snitt gjennom sokkel til. og. bygningsgruppe fra nord,.5 m over kai. Snitt gjennom. og. bygningsgruppe fra nord,.6 m over kai. Snitt gjeom. bygnngsgruppe fra nord. Snitt gjennom. og. bygningsgruppe fra nord,.6 m over kai. Figur. Figurene over viser utvalgte horisontalsnitt av vindhastigheter. Side 9 av

10 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge Resultater fra numeriske simuleringer vind fra NNØ rundt Sekundæralternativ Figurene under viser utsnitt fra numerisk simulering av vind rundt utbyggingsforslag, i perspektiv og utvalgte snitt. Rød farge angir høye vindstyrker, mens blå angir lavere vindhastigheter. Fremherskende vindkorridor mellom bygningsvolum Figur. Perspektiv sett ovenfra av med angivelse av vindhastigheter nært terreng og bygningsflate. Figur 5. hastigheter nært terreng og bygningsflate rundt utbyggingsforslag sett fra øst. Snitt gjennom. bygningsgruppe fra nord. Snitt gjennom. bygningsgruppe fra nord. Snitt gjennom bygningsgruppe sørlig Figur 6. Figurene over viser utvalgte horisontalsnitt av vindhastigheter kote.5 m over kai. Side av

11 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge Resultater fra numeriske simuleringer vind fra SSV rundt Sekundæralternativ Figurene under viser utsnitt fra numerisk simulering av vind rundt utbyggingsforslag, i perspektiv og utvalgte snitt. Rød farge angir høye vindstyrker, mens blå angir lavere vindhastigheter. Fremherskende vindkorridor mellom bygningsvolum Figur 7. Perspektiv sett ovenfra av med angivelse av vindhastigheter nært terreng og bygningsflate. Figur 8. hastigheter nært terreng og bygningsflate rundt utbyggingsforslag sett fra øst. Snitt gjennom sørlig bygningsgruppe. Snitt gjennom midtre bygningsgruppe. Snitt gjennom. bygningsgruppe fra nord. Figur 9. Figurene over viser utvalgte horisontalsnitt av vindhastigheter kote. m over kai. Side av

12 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge Resultater fra numeriske simuleringer vind fra NNØ rundt Vestre bygningsgruppe i Hovedalternativ og Sekundæralternativ Figurene under viser utsnitt fra numerisk simulering av vind rundt utbyggingsforslag, i perspektiv og utvalgte snitt. Rød farge angir høye vindstyrker, mens blå angir lavere vindhastigheter. Fremherskende vindkorridor mellom bygningsvolum Figur. Perspektiv sett ovenfra av med angivelse av vindhastigheter nært terreng og bygningsflate. Figur. hastigheter nært terreng og bygningsflate rundt utbyggingsforslag sett fra øst. Snitt.5 m over kai. Snitt 6.5 m over kai. Figur. Figurene over viser utvalgte horisontalsnitt av vindhastigheter kote.5 m over kai. Side av

13 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge Resultater fra numeriske simuleringer vind fra SSV rundt Vestre bygningsgruppe i Hovedalternativ og Sekundæralternativ Figurene under viser utsnitt fra numerisk simulering av vind rundt utbyggingsforslag, i perspektiv og utvalgte snitt. Rød farge angir høye vindstyrker, mens blå angir lavere vindhastigheter. Fremherskende vindkorridor mellom bygningsvolum Figur. Perspektiv sett ovenfra av med angivelse av vindhastigheter nært terreng og bygningsflate. Figur. hastigheter nært terreng og bygningsflate rundt utbyggingsforslag sett fra øst. Snitt. m over kai. Snitt 6. m over kai. Figur 5. Figurene over viser utvalgte horisontalsnitt av vindhastigheter kote.5 m over kai. Side av

14 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge ANALYSE AV VINDMODELLERING Fargeskalaen på resultatene fra vindanalysen indikerer vindstyrke nær terreng- og bygningsflater, i en skala fra blå til rød, Rød farge angir høye vindstyrker, mens blå angir lavere vindhastigheter. Rød farge: Oransje/Gul farge Blå farge: => De relativt høyeste vindbelastninger på flater og bygningsdetaljer => Ugunstige soner for fotgjengere og uteopphold => Relativt store belastninger på bygningsdetaljer => Kan i perioder være ugunstige soner for fotgjengere (vurdering) => Ugunstige soner for stillesittende uteopphold/rekreasjon => Neglisjerbare vindbelastninger på flater og bygningsdetaljer => Mulig gunstig sone for uteopphold (vurdering ift temp og vindendringer) Det aktuelle ubyggingsprosjekt er på skisse- reguleringsplan stadium og det vil erfaringsmessig bli vesentlige endringer. Denne vurderingen tar derfor for seg de meste sentrale vindeffektene rundt bygningsvolumene. Side av

15 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge Sentrale vindeffekter rundt Hovedalternativ til utbyggingsforslag, fig 6. NNØ og SSV: Store vindhastigheter rundt utstikk over sjøen. Dette inkluderer hjørne- og kanteffekter og ved storm vil det her kunne oppstå særdeles høye vindbelastninger.. NNØ og SSV: Relativ store vindhastigheter gjennom åpningene i bygningsstrukturen. Effekten er gjennomgående, gjennom de to nordligste bygningsgruppene. Det kan her oppstå ugunstige kanalisering i perioder med relativt lave vindstyrker.. NNØ og SSV: Det vil kunne oppstå uheldige vindeffekter og store vindhastigheter gjennom åpning i bygningsstrukturen på de to sørligste bygningsgruppene. Dette vil avhengig av lukningsgrad i endelig løsning.. NNØ og SSV: Vertikale rotasjonssoner med økte vindhastigheter og kastevind på de åpne gårdsplassene mellom bygningsvolumene på de to nordligste bygningsgruppene. Eksempel er illustrert i vertikalsnittet t.h. Figur 6. Perspektiv sett ovenfra av med angivelse av vindhastigheter nært terreng og bygningsflate. Side 5 av

16 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge Sentrale vindeffekter rundt Sekundæralternativ til utbyggingsforslag, fig 7. NNØ og SSV: Store vindhastigheter rundt utstikk over sjøen. Dette inkluderer hjørne- og kanteffekter og ved storm vil det her kunne oppstå særdeles høye vindbelastninger.. NNØ og SSV: Relativ kraftig vindhastigheter gjennom åpningene i bygningsstrukturen. Effekten er gjennomgående, gjennom de to nordligste bygningsgruppene. Det kan her oppstå ugunstige kanalisering i perioder med relativt lave vindstyrker.. NNØ og SSV: Meget sterk kanalisering av vind inn mellom bygningsvolumene.. NNØ og SSV: Kanalisering av vind mellom bygningsvolumene. Drives delvis av kanaleffekten i punkt (). Fremherskende vindkorridor mellom bygningsvolum Fremherskende vindkorridor mellom bygningsvolum Figur 7. Perspektiv sett ovenfra av med angivelse av vindhastigheter nært terreng og bygningsflate. Side 6 av

17 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge Sentrale vindeffekter rundt Vestre bygningsgruppe i Hovedalternativ og Sekundæralternativ til utbyggingsforslag, fig 8. NNØ og SSV: Økte vindhastigheter under nordlig bygning.. NNØ og SSV: Økte vindhastigheter under bygning. Største vindhastigheter ved vind fra SSV.. NNØ: Noe kanalisering av vind mellom bygningsvolumene.. NNØ: Noe økte hastigheter under gjennomgang mellom bygningene. Fremherskende vindkorridor mellom bygningsvolum Fremherskende vindkorridor mellom bygningsvolum Figur 8. Perspektiv sett ovenfra av med angivelse av vindhastigheter nært terreng og bygningsflate. Side 7 av

18 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge FORSLAG TIL VINDSKJERMENDE TILTAK De høyeste vindhastighetene kommer som ventet rundt hjørner på bygninger og tak. Spesielt utsatte er bygningene som ligger i randsonen mot sjøsiden. De aktuelle utbyggingsforslagene hadde flere bygninger med overbygg/utstikkere, hvor det ble registrert store vindhastigheter. Bruk av slike løsninger må vurderes nøye, særlig der vinden kan akselerere kraftig under. Større firkantede bygningsstrukturer (figur 9) utøver større motstand mot vind enn mer avrundede former. Bygningsvolumene kan organiseres i en gradvis opptrapping, med lavere bygg mot en vindsiden. Dette for å løfte vinden over og rundt feltet (igloprinsipp), se figur. En fortetning av bygningsvolumene vil også kunne ha positive effekter. Observerte vindeffekter og vindbelastninger på de aktuelle utbyggingsforslagene var i stor grad like, for begge de aktuelle dominerende vindretningene. Figur 9. Store bygningsvolumer tett mot sjøfronten utøver stor motstand mot vinden og en åpen bygningsstruktur kan medføre uheldige vindhastigheter internt i utbyggingsfeltet. Figur. Prinsipp for gradvis oppbygging og avtrapping av bygningsvolumer, for å redusere motstand mot vinden og for å redusere vindbelastning internt i utbyggingsfeltet. Figur. Horisontalsnitt: hastigheter kan øke dramatisk i åpninger mellom store bygningsvolumer, som vender mot strandkanten. Dette kan også føre til økt vindbelastning lengre inn i utbyggingsfeltet. Side 8 av

19 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge belastninger rundt bygninger: Konsekvenser og tiltak Stor vindbelastning langs veggsidene: Belastning mht åpning av vinduer Belastning på vindusflater Økte vindhastigheter på balkonger ol. Planlegg åpningsfunksjoner Vibrasjoner og krefter på store vindusflater Balkonger bør være innebygde og skjermet Trakteffekt med økte vindhastigheter mellom, under og gjennom bygningsvolumer: kanalisering eller trakteffekter kan ofte reduseres sterkt, eller hindres, ved å blokkere for vindgjennomstrømning ett sted i gjennomgang. Blokkeringen kan her bestå av vindskjermende konstruksjoner eller stengning med vegg/bygningsvolum. Gjennomgangstrømninger vil også reduseres ved og jevnt benytte vindreduserende elementer (beplantning og åpne vegger) langs hele partiet. kanaliseringen gjennom åpningene i bygningsstrukturen til de to nordligste bygningsgruppene i utbyggingsalternativene, bør blokkeres eller sterkt reduseres. Helst bør gjennomgangseffekten hindres eller reduseres i hver bygning. Vertikale rotasjonssoner med økte vindhastigheter med virvler og kastevind ned til bakkenivå i åpne soner mellom bygningsvolumer: Slike vindeffekter er et resultat av bygningsvolumenes utforming og størrelsen av den åpne sonen. Effekten kan reduseres ved å endre utforming og størrelse av bygningsvolum/åpenrom. Det er også mulig å redusere vindhastigheter på bakkenivå med bruk av vindskjermende elementer. Henviser til de to nordligste bygningsgruppene i Hovedalternativ. Økt vindbelastning ved inngangspartier: Belastning mht åpningsfunksjon Belastning i inngangssonen Skjerming eller flytting av inngang Skjerming av inngangssone/flytting av inngang Vær her oppmerksom på ubehag/problemer for fotgjengere som kommer brått inn i et vindfelt. Økt vindbelastning i gangsoner: Gangveier og soner for forflyttning til og mellom bygningene, har et middels krav i forhold til vindklima. Det stilles ikke krav til komfort som for stillesittende. Soner med stor vindhastigheter grunnet hjørne- og trakteffekter bør unngåes. Økt vindbelastning i uteoppholdssoner: Områder for planlagt uteopphold / rekreasjon har de største krav mht vindkomfort. Slike soner bør legges til skjermede soner eller skjermes lokalt. Økt vindbelastning på takkonstruksjon og mindre takutstikk: Klimaanalysen viser at det generelt er tilstrekkelig at taktekking og beslag generelt dimensjoneres og festes i henhold til gjeldene vindlaststandard og verdier for Tromsø (Norsk Standard). Ved spesielt utsatte randsoner og på tak, bør det benyttes spesielt god innfesting. Tabell. Konsekvenser av økte vindhastigheter rundt bygninger med eventuelle tiltak. Side 9 av

20 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge NUMERISKE SIMULERINGER OG ANALYSE SNØDRIFT Simulering av snødrift fra SSV Tromsø er generelt et område med relativt store snøfall og i vindeksponerte områder kan det bli betydelig med snødrift. Lokaliseringen til Kræmer brygge medfører at den dominerende snødrivende vindretningen ikke vil blåse store mengder snø inn i utbyggingsområdet, fra landsiden. Fonndannelsen vil her i hovedsak være et resultat av lokal omdistribuering av snø fra flater og tak. Drivsnø blir felt ut i reduserte vindsoner på sidene og i slutten av, kanalisert vindstrømninger. De største effektene vil oppstå der vinden blåser over en relativt lang strøklengde som ender i en sone med reduserte hastigheter. Etter store snøfall vil fonndannelsen på enkelte steder i utbyggingsfeltet kunne bli betydelig. Figur viser resultater fra numeriske simuleringer av snødrift fra SSV rundt utbyggingsforslagene. Den mest sentrale fonndannelsen er markert i hvitt. Det foreligger ingen tilgjengelige data i forhold til snømengder og effekter av at utbyggingsområdet ligger i sjøkanten. Snødrift retning Hovedalternativ Snødrift retning Sekundæralternativ Figur. Resultater/analyse fra en numerisk simulering av snødrift rundt utbyggingsforslagene for Kræmer Brygge. Simuleringen er utført med en vindstyrke på frisk bris fra SSV. Hovedmønster i fonndannelsen er angitt i hvitt. Side av

21 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge Det vil derfor være vanskelig å modellere og estimere fonntykkelser. Simuleringene gir likevel en god anvisning for hovedtrekket i snølagringen. Eventuell beplantning og mindre konstruksjoner, vil medføre endringer i snødriftmønsteret. Det skilles i hovedsak mellom to typer snøfonner. Losidefonnene dannes på vindsiden av en bygning og legger seg vanligvis ikke inntil veggene. Lesideskavlene er normalt større og legger seg ofte opp mot veggsidene (se prinsipp i figuren under). På grunn skala på modellen og tilgjengelig datakraft, vil detaljer i denne klebeeffekten ikke dekkes av gjeldende oppløsning på simuleringene. retning Loside fonn Leside fonn Figur. Prinsipp for snølagring som følge av snødrift rundt en bygning med saltak. FORSLAG TIL TILTAK FOR Å REDUSERE UHELDIG FONNDANNELSE Resultatene fra vindanalysen tilsier at endringer i bygningsdesign er nødvendig og dette vil påvirke snødriftforholdene. Ny modellering av snødriftforholdene er derfor nødvendig. Snødrift rundt bygninger: Konsekvenser og tiltak Fonndannelse mot bygning: Blokkering av vinduer Blokkering av rømningsveg Se Vedlegg : PBL Redusert atkomst til bygning Unngå lave vinduspartier i områder som ofte vil få lefonndannelse opp mot veggsiden. Rømningsveg/utgang bør ikke legges til soner der betydelig fonndannelse vil legge seg inn mot veggsiden, som følge av dominerende snødrivende vindretning. Dette selv om det er tilrettelagt for snørydding. Snøskjerming, flytting av inngang eller endring av design Snøskjerming, Forhøying av inngang/trapp Fonndannelse i gangsoner, på parkeringsplass og foran garasje: Tilrettelegging for effektiv snørydding, eventuelt endring av lokalisering/design eller snøskjerming. Fonndannelse på tak: Fonndannelse kan føre til blokkering av eventuelle lave vinduspartier på tak. Det forutsettes for øvrig at tak dimensjoneres i henhold til gjeldene laststandard og verdier for Tromsø (Norsk Standard). Tabell. Konsekvenser av fonndannelse rundt bygninger som følge av snødrift med eventuelle tiltak. I tillegg til tiltak som beskrevet i tabell, er det er svært viktig å tilrettelegge for effektiv snørydding. Dette gjelder spesielt i forhold til rydderuter og bruk av midlertidige snødeponi for ekstremperioder. Side av

22 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge SAMMENDRAG påvirkninger Ubyggingsforslagene og er lokalisert relativt vindeksponert ut mot Tromsøysundet. Det vil for begge forslagene oppstå høye hastigheter rundt hjørner av bygninger og tak. Spesielt utsatte er de høye sørøstlige bygningene som ligger i randsonen mot sjøsiden. Her bør bygningshøyden reduseres og eksponerte utstikk mot sjøsiden trekkes inn. I tillegg bør vindkanaliseringen gjennom åpningene i bygningsstrukturen til de to nordligste bygningsgruppene, blokkeres eller sterkt reduseres. Nevnte vindeffekter på utbyggingsforslagene vil oppstå i forhold til begge de dominerende vindretningene. I Sekundæralternativet er alle de tre bygningsgruppene planlagt med V-formede volumer som kanaliserer vind fra den mest dominerende vindretning. Dette er en lite gunstig løsning i forhold til klimaet i Tromsø. For bygningsgruppen mot vest, som er felles i Hovedalternativ og Sekundæralternativ, vil det oppstå økte hastigheter rundt den høyeste bygningen og kanalisering av vind under bygninger. Slik som utbyggingsforslagene nå foreligger, vil Hovedalternativet være det beste forslaget i forhold til vindklimatiske belastninger. Dette fordi det her er større muligheter for å skape skjermede uterom. Det bemerkes at uansett valg av løsning, bør det gjøres endringer for å redusere de mest uheldige vindeffektene. Avhengig av krav til uterom, kan det utføres en mer detaljert vurdering. Snødrift: Fonndannelse som følge av snødrift ser ikke ut til å være omfattende, men dette må vurderes nærmere i forhold til anvendelsen av uteområdene, vinduer, innganger og lignende, se for øvrig tabell. I Tromsø kan det oppstå store vertikale snøfall. Ett av de viktigste prinsippene er å tilrettelegge for effektiv snørydding og slik som utbyggingsforslagene foreligger skulle dette ikke være et problem. Hvis det benyttes delvis lukkede gårdsrom, som i Hovedalternativet, bør snøryddingsmulighetene sjekkes og planlegges spesielt. Snødriftmønsteret er styrt av vindfeltet rundt bygningsvolumene. Det bør utføres nye snødriftvurderinger etter endringer i utbyggingsforslagene med hensyn til vindbelastninger. Videre detaljprosjektering Før detaljprosjekteringen må bygningsvolumene bestemmes og organiseres slik at en oppnår mest mulig skjerming av uterom i forhold til vind. Hvis en skal benytte relativt store bygninger med omkringliggende åpne utearealer, må en prioritere skjerming på bakkenivå. Følgende klimatekniske momenter som bør analyseres i forhold til detaljprosjektering: Klimateknisk vurdering/sjekk av valgt løsning i forhold til hovedretninger Plassering og utforming av balkonger ol Plassering vinduer og valg av vindustyper i forhold vindbelastning Lokalisering og utforming av inngangspartier hastigheter i uteområdene på bakkenivå kan reduseres ved at de flate områdene brytes opp med strukturer => lokal indre skjerming (vegg/beplantning) Detaljprosjektering i forhold til snødrift Side av

23 Rapport 5-8 Rev Klimaanalyse for utbyggingsprosjekt på Kræmer Brygge VEDLEGG : Utdrag fra Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 7-7 Rømning av personer. Generelle krav Byggverk skal utformes og utføres for rask og sikker rømning. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. I tiden som beregnes som nødvendig for rømning, medregnes tid for oppdagelse av brann (deteksjonstid), tid for reaksjon på at brann er oppstått (reaksjonstid) og tid for mennesker til å forflytte seg til sikkert sted. Rømningsveier og atkomst til disse skal være lette å bruke og tilrettelagt for sikker rømning. Side av