Analyse av lokale vindforhold rundt Bryggeriet i Bodø

Transkript

1 Rapport Dato: Outdoor Environment Technology AS Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) Foretaksregisteret Organisasjonsnr.: NO MVA Tittel: Analyse av lokale vindforhold rundt Bryggeriet i Bodø Lokalisering av prosjekt: Sentrumsnære deler av Bodø Oppdragsgivers ref.: Rasmus Bolvig Hansen rasmus.bolvig@vollark.no Oppdragsgiver: Bryggerihagen AS Postboks 213, 8001 Bodø Vår ref.: Per-Arne Sundsbø, Dr ing Klassifisering: - Oppdragskategori: Lokalklimavurdering ift utbyggingsforslag/regulering Analyse/vurdering av lokale vindforhold Forslag til klimaskjermende tiltak Antall sider: 19 (inkl. eventuelle vedlegg) Dato: Kontroll: PAS Ansvarlig sign.: Per-Arne Sundsbø, Dr ing Sammendrag Det er utført en lokal vindanalyse i forhold til utbyggingsforslag for Bryggeriet i Bodø, basert på de lokalt fremherskende vindretninger fra VSV, V, N og Ø. Som forventet, vil de største vindhastighetene generelt oppstå rundt de relativt høyeste bygningene, i de øvre randsoner på tak og rundt bygningshjørner. Utbyggingsforslaget er vesentlig høyere enn omkringliggende bebyggelse og det vil uten avbøtende tiltak, oppstå vindforsterkning og uheldige vindeffekter rundt bygningene. Dette er imidlertid effekter som er typiske rundt relativt høyere bebyggelse og svært vanskelig å unngå. For å vurdere effekter av foreslåtte skjermingstiltak, er det utført simuleringer med og uten, skjermende konstruksjoner/vindskjermer. Rapporten inneholder videre angivelser og forslag til vindskjermende tiltak. Utbyggingsforslaget medførte noe økning av vindforhold for omkringliggende bebyggelse og utearealer.

2 INNLEDNING Outdoor Environment Technology AS (OET) er engasjert av Bryggerihagen AS for å utføre en analyse av lokale vindforhold ift utbyggingsprosjekt på Bryggeritomta i sentrum av Bodø. Vindanalysen utføres som en del av reguleringsplan for området og anvendelse for planområdet er kombinerte formål med hovedvekt på boliger. Utbyggingsprosjektet er planlagt oppført i seks etasjer + penthouse-etasje og vil dermed være vesentlig høyere enn omkringliggende bebyggelse. Sentrumsnære deler av Bodø er svært vindutsatt og det vil rundt de aktuelle bygningene oppstå vindeffekter som er typiske for relativt høy bebyggelse. Oppdragsbeskrivelse: Oppbygging av 3D simuleringsmodell med terreng & bygningsvolumer, ut fra digitale data fra oppdragsgiver. Numeriske simuleringer av vindfelt rundt aktuelle bygningsvolumer (1 variant), som følge av 4 fremherskende vindretninger. Resultatene fra simuleringene angir hovedtendenser i vindmønsteret. Analyse av resultatene fra de numeriske simuleringer i forhold til planlagt/tilsiktet disponering av bygninger og omkringliggende utearealer. Forslag til eventuelle klimaskjermende tiltak/endringer. Vindanalysen dekker ikke effekter fra bygningsdetaljer, mindre strukturer, vegetasjon, variasjoner i terrengruhet, frost, eventuelle tine/smeltesykluser eller fonner fra snørydding. Høye vindhastigheter vil kunne oppstå fra andre retninger enn de som er angitt som fremherskende. Hovedforutsetninger for vindklimatisk tilpasning i reguleringsarbeidet: Sikre at nybygging ikke medfører uheldige vindeffekter rundt/på utbyggingsprosjektet og for omliggende bebyggelse med tilgrensende uteområder. Figur 1. Nordlandsbryggeriet - Planområdet sett fra sørvest, illustrasjon fra Voll arkitekter as, Side 2 av 19

3 LOKALE VINDFORHOLD Det foreligger statistiske vindmålinger fra målestasjon lokalisert ved Bodø Lufthavn og målingene er i stor grad representative for det aktuelle utbyggingsområdet. På årsbasis er landvind fra østlig sektor fremherskende, se figuren under. Vindrose årsbasis Sommervindrose (mai-sept) Figur 2. Lokalisering av det aktuelle utbyggingsfeltet (rød ring) i sentrum av Bodø i forhold til Bodø Lufthavn, her markert med årsmiddelsrose (Kartkilde: Bodø Kommune). Figur 3. Vindroser fra meteorologisk stasjon på Bodø Lufthavn, Bodø VI (kilde DNMI). Side 3 av 19

4 Vind i vintersesongen Vindrosene fra Bodø Lufthavn for månedene november til april indikerer et forholdsvis ensartet vindmønster, se figur under. Vinteren er i stor grad dominert av landvind fra sektoren Ø-ØSØ, men det blåser også noe fra sektor VSV. Fremherskende vindretning i vinterhalvåret for ytre deler av havneområdet vil være tilnærmet lik den ved lufthavnen, selv om vinden pga terreng og bebyggelsesstruktur vil dreie svakt mot nord. Fremherskende vintervindretning kommer mot det aktuelle utbyggingsområdet fra Stormyra i en sektor fra Ø dreiende svakt mot ØSØ. nov (1.2 o C) des (-1.2 o C) jan (-2.2 o C) feb (-2.0 o C) mar (-0.6 o C) apr (2.5 o C) Figur 4. Vindroser og middeltemperaturer fra meteorologisk stasjon på Bodø Lufthavn, BODØ VI , for vintermånedene november-april (kilde DNMI). Vind i vår-, sommer- og høstsesongen Figuren under viser vindroser fra Bodø Lufthavn for månedene som har gjennomsnittlige månedstemperaturer over 3 o C. Endring i vindmønsteret fra april til mai viser mindre landvind og økning i vind fra VSV til N. Dette er en trend som forsetter ut over sommeren, mens landvind fra østlig sektor avtar. Vind fra sektoren VSV-V bringer ofte nedbør i form av regn, mens vind fra VNV til N oppleves ofte som en kald sommervind. Vind fra en sektor rundt VSV medfører høyere vindhastigheter enn fra V og VNV. Det er også en viss frekvens med nordlig vind på sommeren, men denne vinden er i dette området normalt representert med lavere vindhastigheter mai (7.2 o C) jun (10.4 o C) jul (12.5 o C) aug (12.3 o C) sep (9.0 o C) okt (5.3 o C) Figur 5. Vindroser og middeltemperaturer fra meteorologisk stasjon på Bodø Lufthavn, BODØ VI , for månedene mai-oktober (kilde DNMI). Side 4 av 19

5 På bakgrunn av tilgjengelig meteorologiske vindstatistikk, analyse av lokal topografi og tilbakemeldinger fra lokalkjente, antas følgende vindretninger (sektorer) for å være de fremherskende ift det aktuelle utbyggingsområdet: Vind fra N (0 ) Vind fra Ø (90 ) Vind fra VSV (240 ) Vind fra V (270 ) Oppleves ofte som kald vind i månedene mai-aug (relativt lave vindstyrker) Fremherskende vindsektor, kald landvind i vintersesongen Ofte nedbør i form av regn/sludd (relativt høye vindstyrker) Ofte nedbør i form av regn/sludd Andre vindretninger vil tidvis kunne oppstå og føre til uheldige vindeffekter i det aktuelle utbyggingsområdet, men fremherskende vindretninger antas her som viktigst. Vindrose årsbasis Figur 6. Lokalisering av Bryggeritomta i sentrum av Bodø, med angivelse av fremherskende vindretninger (Kartkilde: Bodø Kommune). Side 5 av 19

6 MODELLERING Terreng og volumoppbygging Digital modell av aktuelle bygningsvolumer i terreng er utarbeidet av OET ut fra data fremskaffet av oppdragsgiver. Omkringliggende nabobebyggelse som kan innvirke på vindforholdene er inkludert, se figurene under. På grunn av oppløsning og tilgjengelig datakraft, er bygningene er representert som hovedvolumer uten unødvendige detaljer. En forenklet modell av terreng og bygninger er tilstrekkelig for å simulere de ønskede vindeffekter som følge av fremherskende vindretninger. Figur 7. 3D-modell av terreng og bygningsvolumer utarbeidet av OET, for simulering av vindfelt rundt aktuelt utbyggingsforslag. Side 6 av 19

7 Numerisk strømningsmodell Computational Fluid Dynamics (CFD) er benyttet for å utføre numeriske strømningsberegninger iht den aktuelle problemstillingen. CFD-modellen løser ligningene for strømning i væske og gass og beregner strømninger ut fra gitte parametere og betingelser. Eksempelvis kan dette være eksterne luftstrømmer rundt bygningsvolumer i terreng, interne luftstrømninger i rom, strømninger av vann i rør og kanaler etc. Den numeriske strømningsmodellen er basert på en tredimensjonal, endelig differanse metode som løser tidsavhengige problemer ved hjelp av bevarelseslovene for masse, impuls (Navier-Stokes ligningene). Ligningene er løst ift et hensiktsmessig, tilpasset, beregningsnett som beskriver geometriske strukturene som man er interessert i å modellere strømning rundt. I simuleringene er det benyttet en RNG-turbulensmodell. Prinsippskisse av grensebetingelsene for simuleringsområdet er vist i figuren under. Innfallende vindprofil er basert på tidsmidlede vindhastigheter og friksjon/ruhet er valgt i forhold til lokale terreng terrengforhold. Høyde Symmetri - grensebetingelse Log vind profil basert på referanse vind på 10 meters høyde og terrengruhet. Utstrømning Bygninger & Terreng 10 m Figur 8. Vertikalsnitt av numerisk beregningsmodell med definerte grensebetingelser. Referansevind er vindstyrke på 10 meters høyde. Vindhastigheter er beregnet med en oppløsning ned til m. Simuleringene er utført uten hensyn til mindre bygningsdetaljer og mindre beplantning. Alle simuleringene er utført med en middelvindhastighet på 10 m/s med en referanse på 10 meters høyde. Det tilsvarer en vindstyrke på frisk bris. Side 7 av 19

8 VINDSIMULERING, VINDSKJERMING & EFFEKTER AV SKJERMINGSTILTAK RUNDT BRYGGERIET Der resultater fra vindsimuleringene er vist med fargeskala, indikerer skalaen vindstyrker i flate eller nær terrengog bygningsflater, i en skala fra blå til rød. Rød farge angir høye vindstyrker, mens blå angir lavere vindhastigheter. Typisk for vindstrømninger rundt bygninger og konstruksjoner er at det noen steder vil oppstå virveldannelse og endringer i vindmønsteret over tid. Likevel gir resultatene fra de numeriske simuleringene et godt bilde av hovedtendenser ift de lokalt opptredende vindeffekter. Figuren under viser utsnitt fra numeriske simuleringer av vind fra N, Ø, VSV og V rundt utbyggingsforslag for Bryggeriet med omliggende bygningsvolumer. Vindsimuleringene er i første omgang utført uten eventuelle vindskjermende tiltak og med 1.5m høye tette rekkverk rundt mulige uteareal på plan 3 og takterrassene. Figur 9. Resultater fra simuleringer av vind fra N, Ø, VSV og V rundt utbyggingsforslag for Bryggeriet med omliggende bygningsvolumer, sett ovenfra. Fargeskalaen indikerer vindhastighet nær terreng- og bygningsflater (rød = høy, blå = lav hastighet). Simuleringene her er utført med 1.5m høye og tette rekkverk rundt takterrassene. Side 8 av 19

9 Komfortkriterier & vurdering av utekomfort Komfort ved uteopphold er avhengig av en rekke faktorer, som aktivitetsnivå, vind, temperatur, nedbør, sol, ol. Her er effektiv temperatur en sentral parameter og vindavkjøling kan oppfattes svært så forskjellig fra en person til en annen. En «nøyaktig» modellering med kvantifisering av komfortforhold ut fra tilgjengelige værobservasjoner, krever et svært omfattende meteorologiske datagrunnlag med samtidige observasjoner av vindretning, vindhastighet, temperatur, nedbør, solforhold m.m., fordelt ned på timesbasis og målt over en representativ periode. I tillegg må datagrunnlaget være basert på «on-site» observasjoner, da det oftest ligger betydelige usikkerheter i «overføring» av komplette værdata fra de nærmeste meteorologiske målestasjoner til det aktuelle utbyggingsområdet. Et slikt omfattende meteorologisk datagrunnlag foreligger sjeldent og spesielt gjelder dette for kompleks urban bebyggelse og for områder med kuperte terrengformasjoner. Lokale meteorologiske værobservasjoner i Bodø er utført ved målestasjon på Bodø Lufthavn. Stasjonen ligger ikke langt unna det aktuelle utbyggingsområdet, men det forventes noe forskjell i både vindstyrke og vindretning. Denne analysen er basert på 3D-modellering/simulering av vindfelt rundt aktuelle bygningsvolumer i omliggende terrengformasjoner, ut fra lokalt fremherskende vindretninger. Vurdering av utekomfort er gjort ut fra en overordnet analyse av opptredende vindhastighet, turbulens (sporadiske støt og kast), betydelige rotordannelser og nedslagseffekter. Vindeffekter i personhøyde ca. 1.75m over gjeldende terrengnivå, er benyttet som referanse. Som nevnt er opplevelsen og vær og utekomfort subjektiv. Avhengig av type uteaktivitet, kan det være grunn til å anta at lokalbefolkningen generelt har en noe høyere terskel ift «skittvær» og andre forventninger til været, enn vanlig er i varmere deler av landet. Utekomfort på soldager i Nord-Norge med lave utetemperaturer, blir lett redusert som følge av kald vind som f. eks. «Nordavinden». Gode og skjermede uterom blir da særlig viktig mht. uteareal for stillesittende. Overordnet/forenklet rangering av uteområder ift krav til vindkomfort basert på Lawsons komfortkriterie: Uteareal for sittegrupper (Høyest krav til vindkomfort er for stillesittende) Inngangspartier bygninger Fotgjengerområder for stående Fotgjengerområder Fotgjengere til og fra arbeid Veier og parkeringsplasser (Relativt laveste krav til vindkomfort) Overordnet/forenklet rangering av uteområder ift krav til vindkomfort (denne analysen): Rødlig farge: => Svært så ugunstige soner for fotgjengere og uteopphold. => De relativt høyeste vindbelastninger på flater og bygningsdetaljer. Oransje/gul farge => Kan periodevis være ugunstige soner for fotgjengere, spesielt ved kastevinder. => Ugunstige soner for mer stillesittende uteopphold/rekreasjon. => Middels (gul) til relativt store (oransje) belastninger på flater og bygningsdetaljer. Grønn blågrønn => I utgangspunktet gunstige soner for fotgjengere. => Vil på vindfulle dager og dager med kaldt vind, være ugunstige soner for mer stillesittende uteopphold/rekreasjon. => Mindre vindbelastninger på flater og bygningsdetaljer. Lyseblå blå farge: => I utgangspunktet gunstige soner for fotgjengere. => I utgangspunktet gunstige soner for stillesittende uteopphold/rekreasjon, men dette må vurderes ift lokale klimaforhold i aktuelle uteperioder. => Liten vindbelastning på flater og bygningsdetaljer. Side 9 av 19

10 Vindskjerming av uteområder på terrengnivå Gjennomtrengelige strukturer, som delvis åpne skjermer eller vegetasjon, er oftest mer effektive for vindskjerming enn ikke-gjennomtrengelige strukturer. Gjennomtrengelige strukturer fungerer her ved at de delvis slipper vinden gjennom, med reduserte hastigheter nedstrøms som resultat. En tett skjerm er i utgangspunktet lite gunstig mht vindskjerming, i og med at vinden slår over skjermen og skaper en nedstrøms virveldannelse som kan være mer ugunstig mht vindstyrke og turbulens. For skjermer med åpninger i størrelsesorden 10-15cm, gir en åpningsgrad på 30-50% ofte den beste vindskjermingseffekten. Eksemplet er illustrert i figuren under. Videre vil små åpninger på skjerm med samme åpningsgrad, gi virkningen av en tettere skjerm. Figur 10. Vindfelt rundt frittstående gjennomtrengelige skjermer på flatmark, her illustrert med strømlinjer. Skjermene består av horisontale åpninger med bordbredde lik 15cm. Åpningsgrad (porosity) lik 0.99 representerer en mer eller mindre åpen skjerm, mens porøsitet lik 0.08 svært tett. Vegetasjon er også effektiv for lokal vindskjerming. Inne i en tett skog er det tilnærmet vindstille, uansett vindforhold. Rekker med trær, såkalte «shelterbelts» har lenge vært benyttet for vindskjerming av åpent åkerland, med en skjermingseffekt tilsvarende gjennomtrengelige skjermstrukturer. Bruk av skjermende beplantning alene kan ofte være en utfordring. Vekstene må ha passende «jevn» geometrisk struktur samtidig, være robuste gjennom hele året og ha en tilfredsstillende vekst/levetid. Er vekstene for tette, vil vinden oppfatte som hinder og passere rundt. Tette vekster fungerer best i samspill med andre vekster/skjermer og er i utgangspunktet uegnet som gjennomtrengelige vindskjermende strukturer. Relativt frittstående beplantning fungerer ofte bedre sammen med gjennomtrengelige vindskjermer, se eksempel under. Figur 11. Illustrasjon av lokal vindskjerming vha beplantning som benyttes i kombinasjon med delvis åpen skjerm/vegg. Slik skjerming kan benyttes for å dempe vindhastigheter langs bygningsfasadene, rundt bygningshjørner og i uteoppholdssoner. Side 10 av 19

11 Vindforhold på terrengnivå rundt det aktuelle utbyggingsprosjektet Figuren under viser horisontalsnitt fra vindsimuleringer i plan 1,75m over terrenget rundt utbyggingsforslag for Bryggeriet i Bodø, ved vind fra N, Ø, VSV og V. Resultatene viser vindforsterkninger rundt bygningsvolumene som er typiske for bygninger som er relativt høyere enn nabobebyggelsen. Figur 12. Horisontalsnitt fra vindsimuleringer i plan ca. 1,75m over terrenget rundt utbyggingsforslag for Bryggeriet, ved vind fra N, Ø, VSV og V. Fargeskalaen indikerer vindhastighet (rød = høy, blå = lav hastighet) og vektorene viser retning og styrke. For oversiktens skyld er ikke alle kalkulerte vektorer angitt. Side 11 av 19

12 Horisontalsnitt fra vindsimuleringer i plan ca. 1,75m over terrenget rundt utbyggingsforslag for Bryggeriet (ref. fig.13). Relativ store vindhastigheter gjennom portrom/gjennomgang i Nordre Kvartal. Mest ved vind fra N og VSV, men også betydelig ved vind fra Ø og V. Det vil her oppstå svært ubehagelig turbulens og vindeffekten er langt verre enn «ubehagelig trekk». Tiltak: Portrom i Nordre Kvartal stenges helt i nordre ende. Sterk kanalisering av vind i gjennom utearealene mellom Nordre og Søndre Kvartal, som følge av vind fra Ø, VSV og V. De høyeste vindhastighetene lokalt, forventes å opptre ved vind fra Ø. Tiltak: Demping av gjennomgående «vindgate» ved å stenge østre ende med halv-tett vertikalt spileverk (vindskjerm), med en høyde opp til naturlig skille/taksprang (ca. 5m). Tiltaket forventes å ha størst effekt ved vind fra Ø. Skjermen kan eventuelt kombineres med støyskjerming, der den nedre delen erstattes med lukket støyskjerm (merket A i illustrasjonen på neste side). Nedfallsvind i utearealene mellom Nordre og Søndre Kvartal, hovedsakelig ved nordlig vind som dreier over Nordre Kvartal. Noe vind vil også dreie ned i aktuelt uteområder fra bygningshjørnene som følge av vind fra Ø og V. Nedfallsvindene er her av turbulent karakter og vil som regel ikke opptre med lavere vindstyrker. Effekten er vanskelig å unngå helt, så lenge som vi bygger høyt. Mulige tiltak: Uten endringer i hovedbygningsvolumene eller helt/delvis overbygning av nedslagsfeltet, vil det være vanskelig å sikre seg 100% mot nedfallsvind. Imidlertid vil tilrettelagt lokal skjerming/beplantning på torget/gårdsplassen kunne bidra til å dempe/redusere uheldige effekter av nedfallsvind. Stor vindforsterkning i parkeringsområde under sørlige del av Søndre Kvartal, mest ved vind fra VSV, men også betydelig ved vind fra V og Ø. Mulige tiltak: Stenge vestlig åpning mot vindgjennomgang vha vindskjerm eller tett vegg. Hvis tett vegg skal benyttes, bør denne suppleres med noe skjerming mot sør-sørvest. Dette for å unngå mulige hjørneeffekter. Vindforsterkning rundt bygningshjørner og langs fasader (alle vindretninger). Tiltak: Halv-tett vertikalt spileverk (vindskjerm) med en høyde av 5m, lokaliseres på det nordvestlige hjørnet av det Nordre Kvartal (merket B i illustrasjonen på neste side). Tiltaket er tiltenkt å dempe hjørneeffekt og videre vindgjennomgang på vestsiden. Mulige tiltak: Lokal vindskjerming vha delvis åpen skjerm/vegg eventuelt i kombinasjon med beplantning (se figur 11). Kan plasseres langs vegg og på hjørner. Side 12 av 19

13 A B C Figur 13. Illustrasjon av forslag til vindskjermingstiltak gitt i seksjonen forut. Side 13 av 19

14 Vindforhold i uteareal på plan 3 Søndre Kvartal Vind blåser inn over rekkverket fra V og VSV og medfører økte vindhastigheter i det delvis åpne gårdsrommet. Det vil tidvis også kunne oppstå turbulente nedfallsvinder. Mulige tiltak: Uten endringer i hovedbygningsvolumene eller helt/delvis overbygning av nedslagsfeltet, vil det være vanskelig å sikre seg 100% mot nedfallsvind. Imidlertid vil tilrettelagt lokal skjerming/beplantning på takplanet kunne bidra til å dempe/redusere uheldige effekter av nedfallsvind. Tiltak: Erstatte det relativt tette rekkverket med halv-tett vertikalt spileverk (vindskjerm) med en høyde av 3m. (merket C i illustrasjonen på forrige side). Tiltaket vil ikke ha noe særlig dempende effekt ift nedfallsvinder, men vil kunne dempe innblåsning fra siden. Figur 14. Horisontalsnitt fra vindsimuleringer 1,75m over utearealet på plan 3, Søndre Kvartal, ved vind fra N, Ø, VSV og V. Fargeskalaen indikerer vindhastighet (rød = høy, blå = lav hastighet) og vektorene viser retning og styrke. For oversiktens skyld er ikke alle kalkulerte vektorer angitt. Simuleringene her er utført med et 1.5m høyt og tett rekkverk rundt takterrassen. Side 14 av 19

15 Vindforhold i uteareal på takplanene De relativt åpne takarealene vil generelt være vindeksponerte ift alle vindretninger. Tiltak: I utgangspunktet er takarealene ikke en del av utomhusplanene, med deler av disse kan vindskjermes og tilrettelegges ved behov. Figur 15. Horisontalsnitt fra vindsimuleringer i plan 1,75m over utearealene på takplanene, ved vind fra N, Ø, VSV og V. Fargeskalaen indikerer vindhastighet (rød = høy, blå = lav hastighet) og vektorene viser retning og styrke. For oversiktens skyld er ikke alle kalkulerte vektorer angitt. Simuleringene her er utført med et 1.5m høyt og tett rekkverk rundt takterrassen. Side 15 av 19

16 Vurdering av vindskjermingstiltak på plan 3 Søndre Kvartal Figuren under viser utsnitt fra numeriske simuleringer av vind fra N, Ø, VSV og V rundt utbyggingsforslag for Bryggeriet med og uten aktuelle vindskjermende tiltak. rekkverk rekkverk rekkverk rekkverk m/tiltak C m/tiltak C m/tiltak C m/tiltak C Figur 16. Horisontalsnitt fra vindsimuleringer, med og uten tiltak, 1,75m over utearealet på plan 3, Søndre Kvartal, ved vind fra N, Ø, VSV og V. Fargeskalaen indikerer vindhastighet (rød = høy, blå = lav hastighet) og vektorene viser retning og styrke. For oversiktens skyld er ikke alle kalkulerte vektorer angitt. Simuleringene her er utført med et 3.0m høyt, halv-tett vertikalt rekkverk (vindskjerm) rundt takterrassen. Det halv-tette vertikalt rekkverket rundt på plan 3 (tiltak C) hadde mindre vindskjermende effekt for det aktuelle uteområdet. Tiltaket kan ikke anbefales alene, men vil kunne fungere sammen med beplantning på arealene innenfor. Figur 17. Nedslagsvind på utearealene i plan 3 ved vind fra VSV. Side 16 av 19

17 Vurdering av vindskjermingstiltak på terrengplan rundt Bryggeriet Figuren under viser utsnitt fra numeriske simuleringer av vind fra N, Ø, VSV og V rundt utbyggingsforslag for Bryggeriet med og uten aktuelle vindskjermende tiltak. u/tiltak u/tiltak u/tiltak u/tiltak m/tiltak m/tiltak m/tiltak m/tiltak Figur 18. Horisontalsnitt fra vindsimuleringer, med og uten tiltak, i plan ca. 1,75m over terrenget rundt utbyggingsforslag for Bryggeriet, ved vind fra N, Ø, VSV og V. Fargeskalaen indikerer vindhastighet (rød = høy, blå = lav hastighet) og vektorene viser retning og styrke. For oversiktens skyld er ikke alle kalkulerte vektorer angitt. Stengning av portrom i Nordre Kvartal var et nødvendig og effektivt vinddempende tiltak, som også hadde dempende effekter utenfor portrommet. Halv-tett vertikalt spileverk/vindskjerm ved Nordre Kvartal (tiltak B) dempet effektivt innkommende vind fra nordlig sektor og hjørneeffekten som følge av utgående vind ved vind fra VSV. Side 17 av 19

18 Kombinert støyskjerm og vindskjerm i østre ende av torgområde (tiltak A) dempet effektivt kanalisering av vind inn mellom Nordre og Søndre Kvartal fra østlig sektor. Østavind er også den fremherskende vindretningen i Bodø. Kanaliseringen av vind fra vestlig sektor ble redusert, men ikke stoppet. Tiltaket medførte generelt en vesentlig forbedring av vindforholdene i sonen utenfor støyskjermen, mot Bankgata. 50% åpen vindskjerm (øvre del) Tett støyskjerm (nedre del) 50% åpen vindskjerm Figur 19. Skjermingseffekt av hel vindskjerm versus vindskjerm kombinert med tett støyskjerm i den nedre halvdelen av skjermen, ved østlig vind. Side 18 av 19

19 KONKLUSJON/SAMMENDRAG Det er utført en vindanalyse i forhold til utbyggingsforslag for Bryggeriet i sentrum av Bodø, ut fra de lokalt fremherskende vindretningene av vind fra N, Ø, VSV og V. Analysen er gjort med vekt på vurdering av vindforhold i det planlagte omkringliggende uteområder, som blant annet inkluderer leke-, og torgarealer. Som forventet, vil de største vindhastighetene generelt oppstå rundt de relativt høyeste bygningene, i de øvre randsoner på tak og rundt bygningshjørner. Utbyggingsforslaget er vesentlig høyere enn omkringliggende bebyggelse og det vil uten vindskjermende tiltak, oppstå vindforsterkning og uheldige vindeffekter rundt bygningene. Dette er imidlertid effekter som er typiske rundt relativt høyere bebyggelse og svært vanskelig å unngå. For å vurdere effekter av vindskjermingstiltak, er det utført simuleringer med og uten, skjermende konstruksjoner/vindskjermer. Følgende vindskjermende tiltak vil være viktige mht å oppnå god komfort i uteoppholdssonene: Stengning av portrom i Nordre Kvartal Beplantningen som angitt (Situasjonsplan, Voll Arkitekter) vil være svært vindskjermende. Særlig gjelder dette lekeplassområdet og videre beplanting innover mot torget, vil dempe sjenerende gjennomgangsvind. Spesielt viktig er dette mht innkommende vind fra vestlig sektor. Beplantningen kan gjerne forsterkes med små dekorative vindskjermer. Se ellers kommentarer i rapporten ift hvordan beplantning kan dempe eventuelle fallvinder på torgområde og i uteområdene på plan 3. Vindskjerm eventuelt kombinert støyskjerm, i østre ende av torgområde (tiltak A) Halv-tett vertikalt spileverk/vindskjerm ved hjørne av Nordre Kvartal (tiltak B) Parkeringen under Søndre Kvartal kan ved behov, vindskjermes vha halvåpne og gjennomtrengelig vegger, men for å unngå ytterligere vindforsterkning, må skjermingen dekke hele åpningen mot vindretningen. I det relativt barske nordnorske klimaet er skjermede vinterhager/balkonger svært nyttige. Spesielt hvis disse lett kan åpnes mot omgivelsene når været tillater det. For eksempel, i land som Russland, har slike halvklimatiske soner lange tradisjoner. Takterrassene på plan 7 er ikke nødvendige for å tilfredsstille minimumskrav til felles utearealer, men de kan med litt kreativitet og relativt enkle tiltak, utvikles til smarte halvklimatiske soner. Utbyggingsforslaget medførte noe økning av vindforhold for omkringliggende bebyggelse og utearealer. Side 19 av 19