Registreringer og analyser av dagens situasjon

Transkript

1 Lokalklima Utredningstema 8 Registreringer og analyser av dagens situasjon Utredningsbehov: Registrering av eksisterende lokalklima Metodikk: Vindregistrering, innhenting av vind- sol, og nedbørsdata, solstudier, registrering av kaldluftsdrag. Om utredningstemaet Lokalklima er et av de faglige grunnlagene for vurdering av planen for den nye bydelen på Flotmyr. Lokalklimaet kan variere betydelig fra sted til sted da terreng, fuktighetskilder, vegetasjon og bebyggelse har mye å si for temperatur, vind, solskinn med mer. Ved å ta hensyn til lokalklimaet kan man heve kvaliteten i et område for både helse, trivsel og miljø. Relevante føringer Det er en målsetting i planprogrammet at det på Flotmyr skal skapes et godt bolig- og bydelsmiljø, som inviterer til opphold og fremmer fysisk aktivitet, helse og trivsel. Bebyggelsen skal tilpasse seg klimaet og dra fram det beste i værskiftene og de ulike årstidene, tilby beskyttelse for regn og vind og fange solen. Bydelen skal kunne tilby varierende uterom i størrelse og karakter, fra privat til offentlig. Grønne, blågrønne og blå elementer skal spesielt bidra til å håndtere luftforurensning, støyproblematikk og overvannshåndtering. Luftforurensning, støy og overvannshåndtering utredes i egne rapporter. Denne rapporten omhandler først og fremst vind og solforhold. Innledning Haugesund har et maritimt klima. Det vil si at klimaet er mildt og fuktig. I tillegg er Haugesund preget av hyppig og til dels sterk vind. Planområdet for Flotmyr er i dag preget av store, åpne arealer med lite vegetasjon og bebyggelse, noe som gjør området utsatt for vær og vind. Klimamodellene (Klimaprofil Rogaland) gir liten eller ingen endring i midlere vindforhold i dette århundret, men usikkerheten for framskrivningene for vind er stor. Med tanke på hvordan man skal hensynta usikkerhet for framskrivning av vind i planarbeid påpekes det at det viktigste for kommunene er at kunnskap om lokale vindforhold tas med i planleggingen. Gjennomsnittlig årstemperatur i Rogaland er beregnet å øke med ca. 3,5 C. Den største temperaturøkningen beregnes for vinteren, ca. 4,0 C, mens sommertemperaturen er beregnet å øke med ca. 3,5 C. Vekstsesongen vil øke med 1-3 måneder, og mest i ytre kyststrøk. Vinterstid vil dagene med svært lav temperatur bli sjeldnere. Temperaturendringene forventes ikke i seg selv å få vesentlige konsekvenser for den kommunale planleggingen, men de kan gi effekter i kombinasjon med endringer i andre klimaelementer, for eksempel nedbør. Årsnedbøren i Rogaland er beregnet å øke med ca. 10 %. Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet i alle årstider. Dette vil stille større krav til overvannshåndteringen i fremtiden. Overvannshåndtering utredes i egen rapport. I følge planprogrammet skal eksisterende lokalklima registreres. Metoden er vindregistrering, innhenting av vind-, sol- og nedbørsdata, solstudier og registrering av kaldluftsdrag. 1

2 Det er innhentet og prosessert lokalklimadata fra Meteorologisk institutt i forbindelse med utarbeiding av en lokalklimavurdering for Flotmyr. Lokalklimavurderingen, som er utarbeidet av Asplan Viak, redegjør for de lokalklimatiske forholdene, som bør tas hensyn til ved planlegging og utvikling av bydelen på Flotmyr. Solstudier for planområdet med omkringliggende områder er utarbeidet av planavdelingen og inngår som en vurdering i lokalklimaanalysen. Bebyggelsesstrukturen er endret noe i etterkant og de oppdaterte sol- og skyggediagrammer etter bearbeidelse av bebyggelsesstrukturen vises i kap 3.2 i denne rapporten. Under følger en kort oppsummering av meteorologiske data for planområdet og vurdering av lokalklima for dagens situasjon. Det vises til lokalklimavurderingen for utfyllende analyse. Meteorologiske data og analyse av eksisterende lokalklima Meteorologiske data er kartfestet og analysert i forhold til terrenget i området. Lokalklimaet og vindretningen påvirkes blant annet av bebyggelse, vegetasjon, åpne flater og avstanden til sjøen. Statistikken viser at det er vindstille (dvs. under 1 m/s) kun i 2,7% av tiden i Haugesund. Vindhastigheten som oftest forekommer gjennom året ligger i intervallet 1 til 8 m/s. Fremherskende vindretning for planområdet gjennom året er fra sørsørøst, sør og fra nordnordvest. Det kan også i korte perioder være sterk vind fra vest. De hyppigste og sterkeste vindene kommer fra sørsørøst i vinterhalvåret. Det er også sterke vindkast fra hele vestlig sektor og fra sør. Figur 1. Vindretninger på Flotmyr gjennom året Figur 2. Vindretninger på Flotmyr i vinterhalvåret I sommerhalvåret er vinden fremherskende fra nordnordvest og sørsørøst, og svakere enn om vinteren. Om ettermiddagen er vindretningen meget tydelig fra nordnordvest noe som skyldes solgangsbrisen inn fra havet. 2

3 Figur 3. Vindretninger og styrke i sommerhalvåret Figur 4. Vindretninger og styrke om sommeren på ettermiddagen Tolkning av lokalklima i dagens situasjon Planområdets orientering og åpenhet gjør det utsatt for de fremherskende vindretningene. Vindene ledes i Karmsundgata og Leirangergata og tar godt over de åpne plassene. Vind fra vest trekker også opp fra Haugesund sentrum. Omkring de større bygningene i planområdet er det soner med lé. Det er lite vegetasjon som gir vindskjerming innenfor planområdet. Trerekkene i Karmsundgata har en dempende effekt i selve gateløpet. På befaringsdagen ble det registrert vind fra nordvest med en vindstyrke målt til ca. 4-5 m/s. Vinden var meget følbar og opplevdes i gateløp og på åpne arealer. Særlig var opplevelsen sterk i Leirangergata, sterkere enn i Karmsundgata. 3

4 Figur 5. Kartet viser de overordnede lokalklimatiske forholdene ved Flotmyr. 4

5 Undersøkende utredninger: Utredningsbehov: Vurdere hvordan bebyggelses- og grøntstrukturen kan bidra til å sikre gode og lune uterom. Metodikk: Planskisser. I lokalklimavurderingen for Flotmyr er det utredet hvordan utkast til planforslag lokalklimatisk vil påvirke omgivelsene og hvordan lokalklimaet vil bli innenfor planområdet, samt listet opp en rekke prinsipper og aktuelle tiltak for å dempe vind og for å hindre luftforurensning å trenge inn i bydelen. Lokalklimatisk vurdering av utkast til planforslag Vindforhold I dag blåser vinden fritt over de åpne arealene. Bebyggelsesstruktur som tetthet, bygningshøyder, orientering av gateløp og plasser er blant faktorer som vil påvirke vindens retning og styrke. Figur 6. Detaljert lokalklimakart av utkast til planforslag Den foreslåtte bebyggelsen er forholdsvis jevnhøy uten enkeltbygg som rager over de andre (høyhus). Dette er positivt for vindkomfort på bakken, da høyhus vil føre til at vinden presses ned og økes på bakkeplan. Aktivitetsbåndet, som går i nordvest-sørøstlig retning, går parallelt med fremherskende vindretning. Det kan forventes vind i denne og på plassene, men vindstyrken forventes å avta innover Aktivitetsbåndet. Regnvannsplassen ligger lengst mot sørøst og vind fra nordvest forventes å avta inn mot denne. I vinterhalvåret vil vind fra sørøstlig retning trekke inn mot Regnvannsplassen, men dempes inn mot Flotmyrplassen. Det er ikke utenkelig at ny bebyggelse like sør for Djupaskarvegen vil skjerme noe for vind fra sørøstlig retning og dermed også for Aktivitetsbåndet og Regnvannsplassen i sør. Tverrgatene inn fra Karmsundgata er flere plasser en forlengelse av gatene fra kvadraturen. Det nevnes i lokalklimavurderingen at disse vil kunne lede vind fra vest og også slippe inn forurenset luft i planområdet. Gatene fra sentrum ligger imidlertid en del høyere enn Flotmyr. I tillegg ligger det både 5

6 bygg, hager og vegetasjon i enden av disse sentrumsgatene. Høydeforskjellen i terrenget i vest fører trolig til at en del av vinden fra vest ledes over området, samtidig vil bebyggelse og vegetasjon dempe og bryte av vinden opp fra sentrumsgatene noe. De delvis lukkede kvartalene vil gi lune bygårdshager. I åpningene ut mot Karmsundgata og Leirangergata kan det potensielt trekke inn i tunene. I Leirangergata er det vindfullt med hovedvekt av vind fra nordvest. I dag er det ingen vegetasjon som demper vind i gaten. Nabolaget øst for Leirangergata kan bli påvirket dersom vinden i gaten kanaliseres og forsterkes. Solforhold Sol og skyggediagrammer viser at planforslaget tilfredsstiller kravene i kommuneplanen til sol både på egen og naboers tomt. Modellen viser en utnyttelse på rundt m2 BRA der høydene varierer fra 5 til 18 m på bebyggelsen. Figur 7 Sol og skygge 21. mars kl. 15:00 6

7 Figur 8 Sol og skygge 21. juni kl. 18:00 Utprøving og vurdering av tiltak og prinsipper for et godt lokalklima Det er gjort en utprøving og vurdering av hvilke foreslåtte tiltak og prinsipper som er mulig og aktuelt å innarbeide i planforslaget. Disse vil sikres gjennom plangrepet, i bestemmelsene og/eller i designhåndboka. Aktivitetsbåndet: Gater og ferdselsårer bør sikres i forhold til vind, men her vil folk være i bevegelse og derfor ikke kreve at det er vindstille for at det er behagelig å ferdes her. Aktivitetsbåndet inviterer imidlertid også til opphold i tillegg til aktivitet og det er derfor viktig å planlegge for god komfort også her. Ved å bryte opp aktivitetsbåndet, dvs. at det ikke er gjennomgående, kan det forventes svakere vind og bedre vindkomfort i korridoren. Flotmyr ligger orientert i lengderetning sørøst nordvest i samme orientering som de fremherskende vindene. Det er lagt som en premiss for områdereguleringen å skape gode og attraktive forbindelser for gående og syklende inn i og gjennom området for å binde dette sammen med sentrum i vest, stadion og Hollenderhaugen i sør, og boligområdene og idrettsparken i nordvest. Gode og attraktive forbindelser for gående og syklende vil blant annet være forbindelser som oppfattes å være logiske, effektive og direkte. I tillegg spiller estetikk, opplevelser, trygghet og komfort inn. På Flotmyr vil man ha behov for å bevege seg både på tvers og langs av området og som for resten av Kvadraturen vil man ha gatestrekk som følger de fremherskende vindretningene. Aktivitetsbåndet er 7

8 i kortere strekk lagt som rette gateløp, men gjennom området fra nord til sør knekker gateløpet en del ganger og vinden vil trolig avta innover området. Det er mer aktuelt å legge opp til en bebyggelsesstruktur som skaper friksjon og bremser vinden og soner og elementer i og langs Aktivitetsbåndet som demper vinden og skaper le, fremfor å bryte gatestrukturen. Tiltak og prinsipper som kan og bør sikres ved utarbeiding av aktivitetsbåndet: - Innslag av nåletrær og annen vintergrønn vegetasjon i sør for å øke den vinddempende effekten i vinterhalvåret - Etablering av lommeparker ved innsnevring/knekkpunkt i Aktivitetsbåndet for å skape friksjon og dempe vinden og dermed forhindre at vinden forsterkes ved innsnevring av gateløp. - Forrykkede fasader i gateløpet for å skape friksjon og tilbaketrukne lesoner. - Lokal skjerming av tilrettelagte sittegrupper med hekker, buskplanting eller leskjermer (pergola, spilevegger el.) - Trerekker og vegetasjonsfelt langs og særlig i sør og nordenden av Aktivitetsbåndet. Plassene: Langs Aktivitetsbåndet ligger det to større byrom. Skal disse være attraktive og fungere for opphold og lek er det viktig at det sikres sol og skjermes for vind. Her vil det være bruk hele dagen, men i ukedagene vil det være størst aktivitet fra midt på dagen og utover ettermiddagen. Det nordre byrommet har åpne gater inn til plassen i fire retninger, hvor det særlig bør skjermes for vind fra nord, sør og vest. Det søndre byrommet har kun to åpne gater inn til plassen. Det bør skjermes for vinden både fra nord og sør. En bør prøve å unngå særlig høye bygninger ved hjørner, samtidig skal bebyggelsesstrukturen rundt plassene bidra til å markere byrommene. Høyhus vil hente ned betydelige mengder vind til bakkeplan. Fordelingspunktet er 2/3 opp på fasaden, dvs. 1/3 av luften presses over bygningen mens 2/3 pressen ned til bakkeplan. En base/fremtrukket første etasje vil motta vinden som strømmer ned langs fasaden slik at den ikke når bakkeplanet. Uteplasser i tilknytning kafeer/kantiner/restauranter må ha sol i de tidspunktene de er mest i bruk. Det er også viktig å skjerme for vind, men dette er avgrensede områder så det kan gjøres med leskjermer lokalt. Tiltak og prinsipper som kan og bør sikres ved utarbeiding av plassene: - Fremtrukket førsteetasje eller annet som bryter vinden som presses ned fasadene, dersom høye hjørnebygg ved plassene. - Sikre at det vil være solfylte områder i byrommene gjennom hele dagen. - Trerekker og vegetasjonsfelt på tvers av plassene og de fremherskende vindretningene 8

9 - Variasjon av ulike typer leskjerming tilpasset ulike behov. Tette leskjermer gir i prinsippet stor vindreduksjon over en mindre strekning, mens luftgjennomtrengelige skjermer gir noe mindre vindreduksjon i en større dybde bak skjermen. - Lokal skjerming av tilrettelagte sittegrupper og lekeplasser, som hekker, buskplanting, espalierer, pergola, spilevegger, mindre terrengformer som heving eller nedsenkning av terrenget. Omkringliggende gatestruktur: Karmsundgata og Leirangergata ligger begge parallelt med de fremherskende vindretningene. Vinden oppleves sterkere i Leirangergata, der det ikke er vegetasjon som demper vind i gaten. En må i denne gata sikre at ny bebyggelse ikke kanaliserer og forsterker vinden her. Tiltak og prinsipper som kan og bør sikres i omkringliggende gatestruktur: Leirangergata: - Vegetasjonsfelt i form av gatetrær med undervegetasjon, for å unngå øking av vindhastighet under trærne - Lommeparker ved fasader eller ved inngang til bygårdsrommene der det ikke er rom for vegetasjonsfelt. - Forrykkede fasader Karmsundgata: - Opprettholde og forlenge rekken med gatetrær i midtrabatt. - Vegetasjonsfelt - Forrykkede fasader - Skjerming i vest ved inngang til byrommet i nord - Grønne fasader vil øke renseeffekten samt gi friksjon for vind - Hensynta akselerering av luft på over- og undersiden ved utforming av broen Tverrgatene: - Lommeparker i enden av tverrgatene mot Karmsundgata, for å absorbere forurensningspartikler og skjerme for vind fra vest Djupaskarvegen og Skjoldavegen: - Vegetasjonsfelt - Lommeparker - Grønne fasader Utforming av bebyggelsen: Kvartalene er delvis lukkede og vil kunne gi lune felles uterom. Byggene i kvartalene må plasseres slik at de leder vinden rundt fremfor å fange opp vinden og lede den mellom husene. Vinden vinkelrett på inngangen til bygårdshagene vil kunne bli presset sammen og øke i hastighet. Disse åpningene kan skjermes med vegetasjon eller annen skjerming. Den jevne bygningshøyde forebygger soner med turbulens, samtidig kan grupper med bygninger med ulike høyder bryte opp og bremse vinden. Bygninger og vegetasjon mellom byggene kan 9

10 medvirke til å løfte vinden over området. Ved innføring av høyere bygningsvolum vil det være en fordel at disse trappes opp og ned parallelt med fremherskende vinder. Høye hjørnebygninger bør unngås, men fremskutt førsteetasje kan hindre at vinden presses ned til bakkeplan. Det planlegges variasjon i bygningshøyden på Flotmyr, men i det hele er det noenlunde jevn bygningshøyde og ingen bygg som rager høyt over de andre. Å sikre gode solforhold både innad på Flotmyr og for den omkringliggende bebyggelsen vil være styrende for bygningshøydene. Ved inngangssoner er vind lett et problem og derfor spesielt viktig å sikre for vind. Plassering og utforming har påvirkning på dette. Inngangspartier lagt til gårdsrommene vil trolig være mest skjermet for vind, men felles hovedinnganger ønskes lagt til Aktivitetsbåndet og gatene for aktivisering av disse og for å skape naturlige møtesituasjoner i gatene. Der forhager ligger ut mot Aktivitetsbåndet og gatene, kan den private inngangen bli lagt i bygårdshagene. Sekundærinnganger, kan legges til bygårdshagene. Tiltak og prinsipper som kan og bør sikres i bebyggelsesstrukturen: - Grønne fasader og tak, særlig langs Karmsundgata, vil øke renseeffekten og gi friksjon for vind - Vegetasjon eller annen skjerming for å skjerme åpningene inn til bygårdshagene mot trekk - Forrykkede fasader, relieff, balkonger o.l. langs gatene for å skape friksjon og tilbaketrukne lesoner. - Materialbruk kan ha en liten vinddempende effekt: fasadeelementer som gir friksjon er å anbefale, dvs. rue overflater som for eksempel tegl i stedet for store glassfasader. - Inntrukne inngangspartier, overbygg ved inngang og pergola for å dempe nedadgående vinder. - God skjerming for vind og god tilgang på formiddagssol i barnehagen. Vegetasjon: Vegetasjon vil bidra positivt til demping av luftstrømmene, overflateavsetning av støvpartikler, regulering av temperatur og overvannshåndtering. Optimal levegetasjon er flerskiftet og inneholder både løvfellende og vintergrønne arter slik at skjermingseffekten opprettholdes gjennom hele året. Høystammede alléer uten undervegetasjon bør unngås for å ikke øke vindhastigheten under trekronene og dermed gi motsatt effekt. Et tett busksjikt på 1-1,2 meters høyde i tillegg til trærne kan avbøte dette. En blanding av busker og lave trær i 1-2 meters høyde vil danne en vegetasjonsskjerm som vil dempe vinden i hele vertikalsjiktet. Slike vegetasjonsskjermer bør primært legges på tvers av vindretning. Tiltak og prinsipper som kan og bør sikres gjennom bruk av vegetasjon: - Lavere busksjikt med helårsgrønn vegetasjon i forbindelse med lekeplasser og ballbaner, vil gi god skjerming. - Lommeparker der det er vanskelig å etablere trerekker - Flersjiktet lévegetasjon og kombinasjon av både løvfellende og vintergrønne arter - Unngå høystammede allérekker uten undervegetasjon for å ikke øke vindhastigheten under trekronene og dermed gi motsatt effekt. - Vegetasjonsskjermer bør legges på tvers av vindretning. 10

11 Aktuelle tiltak for sikring av et godt lokalklima i planforslaget Plangrep - Gatesnitt som gir rom for vegetasjonsfelt - Sikring av friområde i tilknytning til lekeplassen på Tolgetjønn - Gatestruktur som ikke demmer opp for ventilerende vinder Bestemmelser/retningslinjer - Utomhusplan/landskapsplan: Skjermingstiltak skal utformes som en del av utomhusplanen slik at det blir en naturlig del av anlegget. Prinsipper i designhåndboken skal legges til grunn for utarbeidelse og detaljering av landskapsplanen. - Barnehagen: bebyggelsen skal legges slik at den skjermer for vind fra nordvest og slik at det sikres god tilgang på formiddagssol på utearealene. - Lokal skjerming av tilrettelagte sittegrupper Designhåndbok Foreslåtte grep og prinsipper i kapittel 3.3, som ikke sikres gjennom plangrep eller bestemmelser, vil innarbeides i designhåndboken. Vurdering av konsekvenser av planforslag Utredningsbehov: Konsekvenser valgt plangrep har for lokalklima. Metodikk: Vindstudie av foreslått bebyggelsesstruktur, vurdering av solforhold i 3D-modell. Konsekvenser valgt plangrep har for lokalklimaet på og rundt Flotmyr Det er valgt å ikke utføre et vindstudie i denne delen av prosessen, men heller å innlemme diverse grep og avbøtende tiltak der det trengs i både plangrepet, bestemmelsene og i designhåndboken. Ved gjennomføring av visse vil det sikres et godt lokalklima på Flotmyr og også bedre lokalklimaet for omkringliggende bebyggelse. Både med tanke på bedre skjerming mot vind, bedre skjerming mot støy fra Karmsundgata samt styrking av den blågrønne strukturen og de urbane økosystemtjenestene. Vurdering av solforhold i 3D-modell Bestemmelsene fastsetter 17 m som maksimal byggehøyde i hele planen, men åpner for justeringer av dette i detaljreguleringer. Det er også fastsatt maksimaltall for BRA på hvert formålsområde for bebyggelse. Både i vurderinger av høyde og BRA skal dokumentasjon på at bebyggelsen ikke er til belastning for omliggende bebyggelse og uterom telle vel så mye som kravene i bestemmelsene. Maksgrensene er fastsatt med utgangspunkt i gode størrelses- og solforhold i kommunens skissemodell for området. Bestemmelsene kan derfor utfordres, så lenge nabobebyggelsens dimensjoner og krav om sol er styrende. Sol- og skyggediagrammer viser at planforslaget tilfredsstiller kravene i kommuneplanen til sol både på egen og naboers tomt. Modellen viser en utnyttelse på rundt m2 BRA der høydene varierer fra 5 til 18 m på bebyggelsen. Kilder: Norsk Klimaservicesenter 2017, Klimaprofil Rogaland 11