1-251 Stjørdal sentrum

Transkript

1 1-251 Stjørdal sentrum Byrom, uterom og bokvalitet Værnes Airshow 2014 Verdens eldste fly (1910) i lufta

2 Informasjonsmøter Tirsdag 29. mai : Trafikk, parkering og myke trafikanter Hvordan legger sentrumsplanen til rette for gående, syklende og bilister? Hvordan skal man komme seg til sentrum, og hvordan skal man bevege seg når man først er kommet hit? Hvor mange parkeringsplasser skal det bygges, og hvor skal de plasseres? Parkeringsavgift vil ikke være tema på møtet. Mandag 4. juni : Stedsidentitet, estetikk og kulturminner Hvordan skal fremtidens Stjørdal se ut? Skal det stilles krav til utseende på nybygg, eller skal utbygger få velge fritt? Hvilke bygg forteller noe om byens historie, og hva er verdt å ta vare på? Onsdag 6. juni : Byrom, uterom og bokvalitet Hva gjør en by til et godt sted å være? Hvor skal vi kunne sette oss ned, og hvilke aktiviteter skal vi tilby i sentrum? Hvilke kvaliteter må være på plass for at det skal være attraktivt å bosette seg i sentrum, og hvilke faktorer gjør et område uegnet for boliger? 2

3 Alternativer på høring Rådmannens forslag til hovedalternativ (alt. D) Komite plans forslag til hovedalternativ (alt. E) Tre delalternativ Forlenget gågate i Kjøpmannsgata (alt. A) Av- og påkjørsel til E14 fra Yrkesvegen (alt. B) Flytting av Løvsethstua (alt. C) 3

4 Områderegulering med krav til detaljregulering 4

5 Hva er høring og offentlig ettersyn? Alle skal ha mulighet til å uttale seg før en plan blir vedtatt Offentlige myndigheter Grunneiere og naboer Alle som bruker sentrum Planprogram og varsel om oppstart Høring 6 uker Innspill fra høringen bearbeides Planprogrammet fastsettes av kommunestyret Utarbeide planforslag Planforslag behandles i komite plan Høring og offentlig ettersyn 6 uker Innspill fra høringen bearbeides Forslag til plan legges fram politisk Endelig vedtak i kommunestyret Kunngjøring med klagefrist Politisk behandling Medvirkning Administrativt 5

6 Mål for planarbeidet Attraktive byrom og god bokvalitet. Urban, stedstilpasset arkitektur. Et sentrum hvor folk trives, hvor også barn og unge kan bo og oppholde seg. Et sentrum med et boligmiljø med livskvalitet. Et sentrum hvor folkehelse er ivaretatt. Byggehøyder som gir god arealutnyttelse, med tilpasninger som gir gode sol og lysforhold. Indre kvartaler bør være offentlig tilgjengelige. Balansert blanding av boliger, arbeidsplasser, service, kultur og rekreasjon for alle aldersgrupper. Bygg og gaterom av høy kvalitet. Utadrettet aktivitet på gatenivå. Variert boligtilbud i størrelse og prisklasse, boliger fra 2/3 etg. med gode uteplasser, balkonger, terrasser, parker, lekeplasser. Boliger orienteres optimalt i forhold til sol og støy. Spennende byrom med plasser, gater, streder og passasjer for opphold og mangfoldig aktivitet. Et universelt utformet og tilgjengelig sentrum. Trygg og attraktiv gangforbindelse mellom gågata og Husbyjordet. Attraktiv grøntstruktur (alléer, beplantning, parker og grøntdrag). Byparken skal være grønn og frodig, med vannspeil og opparbeidet for aktivitet og opphold for alle. 6

7 7

8 DAGENS SITUASJON E6 Stasjon E14 Kimen Ole Vig skole 8

9 E6 RÅDMANNENS FORSLAG Stasjon E14 Kimen Ole Vig skole 9

10 E6 KOMITE PLANS FORSLAG Stasjon E14 Kimen Ole Vig skole 10

11 Byrom Parker, gater og torg

12 12

13 3.5.2 Offentlige byrom Alt. D Detaljert utvikling av offentlige byrom skjer på bakgrunn av en gatebruksplan. De offentlige rom, inkludert samferdselsanlegg og parker, skal være universelt utformet og tilrettelagt for gående og syklende. Det tillates møblering i gågate, på torg, plasser avsatt til gategrunn og på deler av fortau der det ikke hindrer fremkommelighet. Materialer og produkter skal velges i henhold til i formingsveileder for Stjørdal sentrum. Permanente inngjerdinger og plattinger tillates ikke. Alt. E Detaljert utvikling av offentlige byrom skjer på bakgrunn av en gatebruksplan. De offentlige rom, inkludert samferdselsanlegg og parker, skal være universelt utformet og tilrettelagt for gående og syklende. Det tillates møblering i gågate, på torg, plasser avsatt til gategrunn og på deler av fortau der det ikke hindrer fremkommelighet. 13

14 3.6.1 Fellesbestemmelser for grønnstruktur Alt. D og E Områdene skal nyttes til offentlig friområde / park for allmennheten og være tilgjengelig for alle. Før opparbeidelse skal det foreligge en godkjent helhetlig utomhusplan for parken, som skal vise detaljert utforming av parken, herunder høyder og stigningsforhold, utforming av terrengoverflaten, plassering og utforming av vegetasjon, dammer og anlegg for overvannshåndtering. Videre skal det redegjøres for utforming av amfi/utescene, murer, kantstein, belegg, renner, basseng, areal for lek og annen aktivitet, møblering, belysning og skilting. Det skal vises sammenhenger til eksisterende og ny grønnstruktur. Planen skal også vise mulig møblering ved ulike aktuelle arrangementer. 14

15 Alt. D Alt. E

16 Sol/skygge kl mai 16

17 Sol/skygge kl mai 17

18 kl Alt. D Gågata, sett fra Stokkanvegen Alt. E kl kl

19 Gågata, sett fra Stokmovegen Alt. D Alt. E kl kl kl

20 Søndre gate, fra rådhusparken, mot torget Alt. D Alt. E kl kl kl

21 Ole Vigs gate, fra Søndre gate østover Alt. D Alt. E kl kl kl

22 Uterom Felles og privat

23 2.5 Uteoppholdsareal Alt. D Uteoppholdsareal skal være mest mulig sammenhengende, ha gode solforhold, tilfredsstillende støynivå under grenseverdiene for gul støysone for veistøy i tabell 1 i T-1442/2016, og være skjermet mot motorisert trafikk og forurensing. For alle boenheter skal uteoppholdsarealet utgjøre minst 20 % av boligens samlede bruksareal. For institusjoner med heldøgns pleie skal alle beboere / pasienter ha tilgang på felles uteoppholdsareal. Minstestørrelse skal fastsettes i detaljreguleringsplan. Uteoppholdsareal skal løses på egen grunn. Minst halvparten av uteoppholdsarealet skal anlegges på terrengnivå og opparbeides som felles leke- og oppholdsareal. Felles leke- og oppholdsareal skal være universelt utformet, egnet som møteplass for alle aldersgrupper og utformes slik at det kan brukes til alle årstider. Felles lekeareal skal være minst 5 m 2 per boenhet, og tilrettelegges for småbarnslek. Hver småbarnslekeplass skal være minimum 100 m 2 og bør legges til den mest solrike delen av uteoppholdsarealet. Alt. E Uteoppholdsareal skal være mest mulig sammenhengende, ha gode solforhold, tilfredsstillende støynivå under grenseverdiene for gul støysone for veistøy i tabell 1 i T-1442/2016, og være skjermet mot motorisert trafikk og forurensing. Minstestørrelse skal fastsettes i detaljreguleringsplan. Felles leke- og oppholdsareal skal være universelt utformet, egnet som møteplass for alle aldersgrupper. Felles lekeareal skal være minst 5 m 2 per boenhet, og tilrettelegges for småbarnslek. Hver småbarnslekeplass skal være minimum 100 m 2 og bør legges til den mest solrike delen av uteoppholdsarealet. Uteoppholdsareal skal som hovedregel løses på egen grunn. Unntak fra dette, og eventuelle erstatningsareal, skal fastsettes i detaljreguleringsplan. 23

24 2.5 Uteoppholdsareal Alt. D For BS12, BS13, BS14, BS15, BS18, BS20, BS26, BS28, BS29, BS30, BS33, BS34, BS35 og BS36 kan hele eller deler av felles leke- og oppholdsareal legges på tak av forretningsbase i stedet for på terrengnivå. Det samme gjelder for boliger på BS6 og BS7 som har fasade mot Stokmovegen. Alle boenheter skal ha privat uteoppholdsareal i direkte tilknytning til boenheten. Takterrasser på åpne tak kan brukes som supplerende uteoppholdsareal, men kan ikke benyttes til å dekke areal for uteoppholdsareal. Med åpne tak menes tak av øverste etasje og tak uten tilstrekkelig vindskjerming fra omkringliggende bebyggelse. Minst 50 % av felles uteoppholdsareal skal være solbelyst i til sammen 5 timer i sommerhalvåret, fra 1. mai. Minst 3 av disse 5 timene skal være mellom kl. 15 og kl. 20. Private uteoppholdsareal skal være solbelyst minst 2 timer i sommerhalvåret, fra 1. mai. Ved nyplanting skal vekster med mye pollenutslipp og giftige vekster unngås. Alt. E For BS12, BS13, BS14, BS15, BS18, BS20, BS26, BS28, BS29, BS30, BS32, BS33, BS34, BS35 og BS36 kan hele eller deler av felles leke- og oppholdsareal legges på tak av forretningsbase i stedet for på terrengnivå. Det samme gjelder for boliger på BS6 og BS7 som har fasade mot Stokmovegen. Alle boenheter skal ha privat uteoppholdsareal i direkte tilknytning til boenheten. For institusjoner med heldøgns pleie skal alle beboere / pasienter ha tilgang på felles uteoppholdsareal. Takterrasser på åpne tak kan brukes som uteoppholdsareal. Med åpne tak menes tak av øverste etasje og tak uten tilstrekkelig vindskjerming fra omkringliggende bebyggelse. Ved nyplanting skal vekster med mye pollenutslipp og giftige vekster unngås. 24

25 Bokvalitet

26 2.7 Leilighetsstørrelser Alt. D Det skal være variasjon i leilighetstyper og størrelser i alle boligprosjekt. Minst 20 % av leilighetene skal være større enn 80 m 2, og ha mulighet for minst 3 soverom. Store leiligheter bør etableres med direkte utgang til felles uteoppholdsareal, fortrinnsvis på bakkeplan. Det tillates ikke selvstendige boenheter mindre enn 35 m 2. Maksimalt 20 % av leilighetene kan være mindre enn 50 m 2. For hybelhus og bokollektiv der minimum 10 % av BRA benyttes til fellesareal for aktivitet og opphold tillates en større andel små boenheter. Gangareal, trapper og areal under bakken skal ikke medregnes i fellesarealet. Mulighet for hybelhus/bokollektiv skal fastsettes i detaljregulering, og kan etableres på inntil 20 % av samlet BRA. Alt. E Leilighetstyper og -størrelser skal fastsettes i detaljregulering eller byggesak. 26

27 2.8 Støy Alt. D Det tillates støyfølsom bebyggelse med inntil 68 db Lden fra veistøy på fasade. Det tillates ikke boliger med utendørs støynivå i nattperioden kl over grenseverdien for rød støysone, jf. tabell 1 i T-1442/2016, retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Alle boenheter skal ha tilgang på stille side med støy under grenseverdien for gul veistøysone, jf. tabell 1 i T-1442/2016. Minimum halvparten av alle rom for støyfølsom bruk, og minst et soverom, skal ha vindu mot stille side. Fasade mot innglasset balkong o.l. regnes ikke som stille side. Uteoppholdsareal skal være skjermet for støy fra veitrafikk over grenseverdien for gul støysone, jf. tabell 1 i T-1442/2016. Deler av uteoppholdsarealet skal også være skjermet for flystøy. Det tillates innglasset balkong for å skjerme private uteoppholdsareal for flystøy. Det skal være mulig å åpne glasset på minimum 90 % av arealet over gelender, slik at området får lufting som en normal balkong. Alt. E Det tillates støyfølsom bebyggelse med inntil 70 db Lden fra veistøy på fasade. For støyfølsom bebyggelse med støy på fasade over grenseverdiene for gul støysone, jf. tabell 1 i T-1442/2016, skal det sikres avbøtende tiltak i henhold til gjeldende teknisk standard og veileder. Det tillates innglasset balkong for å skjerme private uteoppholdsareal for flystøy. Det skal være mulig å åpne glasset på minimum 90 % av arealet over gelender, slik at området får lufting som en normal balkong. 27

28 2.4 Anleggstrafikk, støv og støy Alt. D Det skal normalt ikke utføres støyende virksomhet på lørdager, søndager, helligdager og på hverdager mellom kl og Mer detaljert tidsbegrensning for massetransport og anleggsvirksomhet for å skåne nærliggende boligområde for unødig støy i anleggsfasen skal fastsettes i detaljreguleringsplanen. Alt. E Det skal normalt ikke utføres støyende virksomhet på søndager, helligdager, lørdager før kl og etter kl og på hverdager mellom kl og Mer detaljert tidsbegrensning for massetransport og anleggsvirksomhet for å skåne nærliggende boligområde for unødig støy i anleggsfasen skal fastsettes i detaljreguleringsplanen. 28

29 2.9 Lysforhold Alt. D Alle boenheter skal ha fasade mot sør og/eller vest. Leilighetene skal som hovedregel være gjennomgående. Alt. E Det skal sikres lysforhold i henhold til gjeldende teknisk standard og veileder. 29

30 Frist lørdag 30. juni 2018 Hvordan komme med innspill Stjørdal kommune Etat teknisk drift - enhet arealforvaltning Postboks STJØRDAL eller postmottak@stjordal.kommune.no Merkes med Stjørdal sentrum 30

31 Lurer du på noe? Vi er tilgjengelige på telefon og epost Telefon: Epost: 31

32 Alternativ D 32

33 Alternativ E 33

34 Alternativ A 34

35 Alternativ B 35

36 Alternativ C 36

37 Alternativ D under bakken 37

38 Alternativ E under bakken 38