Oppdrag: Jarlsø lokalklimavurdering for byggetrinn 3 og 4 Dato: Skrevet av: Gunvor Huseby Kvalitetskontroll: Hanne C.

Transkript

1 Oppdragsgiver: Jarlsø Eiendom AS Oppdrag: Jarlsø lokalklimavurdering for byggetrinn 3 og 4 Dato: Skrevet av: Gunvor Huseby Kvalitetskontroll: Hanne C. Jonassen 1 INNLEDNING I forbindelse med regulering av byggetrinn 3 og 4 på Jarlsø skal det gjøres en lokalklimavurdering av planforslaget. Lokalklimatiske konsekvenser vil bla. være å sikre at utformingen av bygget er tilpasset stedets fremherskende vindretninger, at det etableres gode og skjermede uterom, samt at inngangspartier og evt. terrasser får optimal plassering og utforming i forhold til vindeksponering og solforhold. I tillegg bør oppholdssoner skjermes mot utslipp/avgasser fra lokale veier. Det er i hovedsak vind som er det viktigste å kartlegge og ta hensyn til i utbyggingen, for å sikre gode skjermede oppholdssoner. Til grunn for vurderingen ligger skisseforslag utarbeidet av Spir arkitekter av. april METODE Arbeidet baserer seg på lokalklimatisk analysemetode. Metoden bygger på en helhetsvurdering basert på de prosessene som oppstår mellom atmosfæren og den gitte topografien i et område. Kartanalyser supplert med befaringer og innhenting av meteorologiske data. Kartanalysene tar utgangspunkt i digitalt kartunderlag samt skråfoto og ortofoto. Metoden er utviklet av Børve og Sterten, og videreutviklet av Nyhuus/Thorén/Jonassen. Det er ikke utført vindsimuleringer, dvs. nummeriske beregninger av signalbygget. 3 BESKRIVELSE PLANOMRÅDET Jarlsø ligger sørøst for Tønsberg, mellom Jarlsøsundet og Husøysundet. Øya er forholdsvis flat, men har en høyderygg sør på øya med frodig, etablert furuskog. Planområdet er et tidligere industriområde som nå omformes til boligområde. etrinn 1 og 2 er ferdigstilt. Asplan Viak AS asplanviak.no

2 4 LOKALKLIMATISKE FORUTSETNINGER Vindforhold Vinddata er hentet fra Metrologisk institutt, Færder fyr. Vinddataene fra Færder må modifiseres noe, siden Jarlsø ligger nærmere fastland og noe mer skjermet, men tendens er den samme. Om sommeren er fremherskende vind (hyppighet) i regionen og i planområdet sørsørvestlig(ca 36 % av tiden), men noe vind kommer også fra nord. De sterke vindene (opp mot 10 m/s) kommer både fra nord og fra sør/sørvest sektor. Om vinteren er vindbildet nærmest det samme, men vinden dreier noe mer vest sørvestlig og nord nordøstlig. Vindstyrken er sterkere enn om sommeren og kan komme opp mot meter pr sekund for begge vindretninger. Kaldluftsdrenasje - kaldluftsopphopning Jarlsø ligger pga sin nærhet til sjøen ikke i en sone som berøres av inversjon (kaldluftsopphopning). Temaet er ikke omtalt nærmere. Jarlsø BT2 lokalklimavurdering anbefaling 2

3 Soltilgang Området ligger åpent til, men søndre del av tomta (der signalbygget er planlagt) kan ha noe terrengmessig skygge. Ellers har planområdet særs god soltilgang. Luftkvalitet Luftkvalitet er antatt ikke problematisk og er derfor kun overordnet vurdert. Lokale utslipp er kommentert. Vegetasjon med betydning for lokalklima/luftkvalitet Området har lite vegetasjon, men høydedraget sørøst på øya har en frodig furuskog. 5 KORT BESKRIVELSE etrinn 3 og 4 består av fire felt som ligger øst på øya; Felt 1, Felt 2, Felt 3 og Felt 4. Forslaget til detaljregulering tilrettelegger for etablering av boliger, offentlig friområde, nærmiljøanlegg samt småbåthavn på den nordøstre delen av øya. Felt 1 består av to lameller på 3 etasjer liggende i øst/vest retning. Felt 2 og Felt 3 består av lavblokker organisert rundt tun som åpner seg mot øst. Felt 4 består av et signalbygg på etasjer. F 4; friområde midt på øya, regulert til nærlekeplass F5; friområdet sør på øya, terrenghøyde med etablert skog. 6 VURDERING AV PLANFORSLAGET MED ANBEFALINGER Planområdet vil være mest eksponert for vintervind fra nordøst. Søndre del av planområdet vil være eksponert for vind fra sydvest, men det vegetasjonsdekte høydedraget i sør vil gi viktig leskjerming spesielt av boligene med uteareal i Felt 3 og Felt 4 samt deler av Felt 2. Boligene Felt 2 og Felt 3; bygningene er organisert rundt tun som vender mot øst. Dette gjør at volumene som ligger i vest/øst-retning skjermer uteområdene forholdsvis lite mot dominerende vintervind fra nordøst. Noe vind fra nordøst vil likevel kunne presses inn mot fellesarealene. Slik byggene er organisert vil de skjerme godt mot sommervind fra sørvest. Jarlsø BT2 lokalklimavurdering anbefaling 3

4 Boligene får gode solforhold både på balkonger og uteområder. Boligenes uteområder vender mot øst, og den store avstanden mellom byggene gir god soltilgang spesielt i sommerhalvåret. Alle leilighetene er gjennomgående og vil i utgangspunktet kunne få rikelig med dagslys. For å hindre vind inn på uteområdene, spesielt med vind fra nordøst, bør det i overgangssonen mellom offentlige og private arealer, etableres levegetasjon som skjermer uten å hindre utsikt. Mindre installasjoner som levegger(sykkelboder, avfallsboder) kan også være aktuelt. Prinsippskisse som viser leskjermingstiltak i overgangssonen mellom private og offentlige uterom. Balkonger bør i utgangspunktet trekkes vekk fra hushjørnene da vinden ved hushjørnene ofte presses sammen med dobbel hastighet. Dersom det likevel er ønskelig å etablere hjørnebalkonger pga utsikt og soltilgang, bør det passes på at rekkverkene på balkongene Jarlsø BT2 lokalklimavurdering anbefaling 4

5 får god skjerming. Dette kan gjøres ved å etablere permeable rekkverk som f eks spilevegger (50 % lukket og 50 % åpen). Se eksempel under av balkonger i Pilestredet Park. Her er eksempel av balkonger med spiler som stedvis danner hele vegger. Foto: internett Inngangene til boligene som vender mot nord (og øst) vil være utsatt for vintervind fra nordøst. Det bør etableres mindre vindfang eller overbygg med vegger, for å hindre trekk. Om det er areal for et vegetasjonsfelt eller en leskjerm mellom gangvei og inngangsonene bør dette vurderes. Felt 4: Terrenghøyden i sørvest vil gi noe leskjerming av feltet, men planlagt signalbygg vil kunne hente ned vinder som fører til økt vindhastighet på bakkeplan. Dette vil både berøre inngangspartiet på selve signalbygget, men også kunne gi økt vindhastighet for de nærmest boliglamellene (i Felt 3). Det er positivt at signalbyggets elipseformede grunnform legges parallelt med hovedvindretningen. Dette vil gi mindre vindmotstand enn om bygget lå på tvers av vindretningene. En detaljert vindanalyse (numerisk beregning) av signalbygget vil kartlegge omfanget og hastigheten av vindforholdene på bakkeplan og tiltak kan dermed beskrives. Felt 1: Lamellene ligger på tvers av hovedvindretningene, og dette vil både gi god leskjerming av uteområdet i midten, men kan også gi økt sammenpressing av vind ved Jarlsø BT2 lokalklimavurdering anbefaling 5

6 hjørnene. Solforholdene på uterområdene er gode, men unntak av områdene i sør midt på dagen vinterstid. Da alle balkongene ligger mot sør og avstanden mellom lamellene er såpass romslige, vil balkongene ha sol store deler av året uten om noe skygge midtvinters på de nederste balkongene. Offentlig friareal langs sjøen Sonen vil være eksponert for vintervind fra nordøst, men forholdsvis skjermet mot helårsvind fra sør(sørvest). For å sikre vindavskjerming mot vind fra nordøst, både for området selv og for boligområdene rett bak, bør det plantes vegetasjonsgrupper langs fellesområdene som ikke hindre utsyn og soltilgang. Sonen bør utformes som et eget landskapsprosjekt. For at vegetasjonen skal ha en god leskjermingseffekt er det viktig at den er flersjiktet. Her vil vegetasjon i 1-1,5 meters høyde gi god leskjerming mot vinden. Egnede arter kan være slåpe, rips og furu. Terrenghøyder på 2 5 m vil gi god leskjermingseffekt. Terrengvoller i kombinasjon med vegetasjon i den offentlige sonen mot nord - nordøst, kan også gi en god buffersone mot vind. Friområde F4 nærmiljøanlegg Området ligger lavere enn terrenget i sør og er forholdsvis skjermet for vind fra sørvest. Området bør få generell leskjerming avhengig av hva området programmeres til/brukes til. Mindre leskjermingstiltak kan være: installasjoner, ballnett, vegetasjonsgrupper, terrengforming og lignende. Småbåthavna Småbåthavna ligger eksponert til for vintervind. Her gjøres det egen vurdering i forhold til bølgebrytere, osv.. Prinsipper for vegetasjon Generelt om innføring av levegetasjon Vegetasjon kan brukes aktivt til å bedre leskjermingen i et område. Ulike prinsipper gir ulike effekter. For eksempel vil en blanding av busker og lave trær i 2-3 meters høyde danne en vegetasjonsskjerm som vil dempe vinden i hele høyden (se figuren under). Vindskjermer som er transparente (50 % permeabilitet) kan tilsvare høye rekker med nåletrær (eksempelvis furutrær). Vegetasjonsskjermene bør primært legges på tvers av framherskende vindretninger. Dersom vegetasjonen ikke får undervegetasjon kan vinden i forsterkes. Jarlsø BT2 lokalklimavurdering anbefaling 6

7 Undervegetasjon bør etableres for å redusere vind på fotgjengernivå. Den optimale levegetasjonen innholder vegetasjon i trebusk og feltsjiktet (etter Fransson 1983) Andre tiltak/grep som kan ha vindreduserende effekt på detaljnivå er: Høyhus med en fremskutt base eller en baldakin vil få redusert vindpress på bakkeplan, da baldakinen eller basen vil ta av for den nedadgående luftstrømmen og kastevinden. Se illustrasjonen under. Eksempel på bygg med en base med slik positiv effekt er SAS-hotellet og KPMG-bygget i Oslo Avrunding eller avtrapping av husets hjørner Anordning av spoilere på fasaden som styrer og reduserer vind (eks GSW, Berlin) Fasader med ru overflater (relieff eller transparente sjikt) som kan være med på å dempe vind Skyggevirkninger og vind Ved innføring av høyhus er det viktig å kartlegge skyggevirkninger. Kombinasjonen av skygge og vind/trekk kan gi svært redusert lokalklima og områder som er lite egnet til opphold over lengre tid slik som sittesoner, parkareal, og lignende. Ved bevisst å orientere og sammenstille bygningsvolum, kan eksisterende og planlagte byrom sikres god soltilgang på viktige tidspunkt av dagen og i bestemte perioder av året. Jarlsø BT2 lokalklimavurdering anbefaling

8 OPPSUMMERING - ANBEFALINGER Følgende forhold trekkes fram: F 5; Eksisterende skog innenfor friområde F5 sør på øya, gir god leskjerming for boligfeltene og bør derfor bevares i sin helhet. Felt 1; ene gir skjermede fellesareal, men det bør vurderes om byggene bør åpnes /brytes opp noe for å redusere vindpress og gi mer sol på fellesareal vinterstid. Felt 2 og Felt 3; bør få skjermingstiltak mot vintervind fra nordøst som vil berøre både inngangspartier, balkonger og uteareal. Utearealene bør få levegetasjon eller installasjoner som skjermer uten å hindre utsikt. Ved innføring av vegetasjon anbefales det å bruke en blanding av busker og lave trær i 1-2 meters høyde, slik at vegetasjonsskjermen demper vinden i hele vertikalssjiktet, som for eksempel Slåpe, Prunus spinosa, ville ripes arter og andre stedsegneplanter som finnes i området. Mindre installasjoner kan være levegger(sykkelboder, avfallsboder). Balkonger som legges til hushjørner bør få god vindavskjerming ved bruke av permeable vegger som spilevegger, transparente plater som er ca 50 % lukket og 50 % åpne. Se eksempel fra Pilestredet Park. Inngangspartiene som vender mot nord (øst), men også de mot sør, bør få mindre vindfang eller overbygg som hindrer trekk. Felt 4; planlagt signalbygg vil hente ned vinder som vil generere mer vind på bakkeplan. Dette vil både påvirke huset selv og nærliggende boligområder (Felt 3). ets elipseformede grunnflate er positiv med tanke på å minimere vindmotstand 1. Friarealet langs sjøen vil være eksponert for vintervind fra nordøst, men er forholdsvis skjermet mot helårsvind fra sør(sørvest). Det bør plantes vegetasjonsgrupper eller etableres terrengvoller langs fellesområdene uten å hindre utsyn og soltilgang. Vegetasjonen bør være flersjiktet. Her vil vegetasjon i 1-1,5 meters høyde gi god leskjerming mot vind fra nordøst. Egnede arter kan være slåpe, rips og furu. Friområde F4, nærmiljøanlegg: Området ligger forholdsvis skjermet, men bør få generell leskjerming avhengig av hva området programmeres til/brukes til. Mindre leskjermingstiltak kan være: installasjoner, ballnett, vegetasjonsgrupper, og lignende. 1 Det bør utføres en detaljert vindanalyse (numerisk beregning) av signalbygget for å kartlegge omfanget og hastigheten av vindforholdene på bakkeplan, og med beskrivelse av eventuelle tiltak. Jarlsø BT2 lokalklimavurdering anbefaling 8

9 9 16pl. 4, pl. 20, pl. 20 Felt1 20pl. 16 Felt "Turning area" m 15 R= pl F Felt JARLSØ byggetrinn 3 og 4 54 Felt 4 lokalklimaanalyse - T NED ÅPEN 10,1.3.etg 2.-/evt Balko ng 10,1.3.etg.3.etg 2.-/evt 2.-/evt T NED T NED ÅPEN ÅPEN Balko Balko ng 10,1 ng 21 21,8 21,8 21,8 2 m Fremherskende vind (sommer) SV Fremherskende vind (vinter) NØ Eksistrende skogsområde, F5 Plan nr. Planlagte boliger F5 Planlagt ute og oppholdsarealer Planlagt offentlig grøntområde planlagt turvei, prinsipiell ANBEFALNINGER GÅR NED Bevare eksistrende skogsområdet, F5 Vindsimulering av signalbygg, felt 4 STÅR OPP N Levegetasjon, f eks slåpe, rips, mot vind fra sørvest/nordøst 20 Prinsipp for leskjerm /gjerde, mot vintervind fra nordøst inngangssoner med behov for lokal vindskjerming N 180 VINTER Terrengvoller med vegetasjon omkranser aktivtetssonene. Størrelse og form varierer ca høyder 3 til 5 m VÅR/HØST SOMMER dato: SOLROSE