Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16) Lokalklimavurdering Ringeriksbanen ved Steinssletta

Transkript

1 Revidert utgave NRi KLA JMS 00A Første utgave NRi KLA JMS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Sider: 13 Produsert av: Prosjekt: Parsell: 00 Prod.dok.nr.: Erstatter: Erstattet av: Dokumentnummer: Drift dokumentnummer: Revisjon: Drift rev.:

2 2 av 13 FORORD Samferdselsdepartementet ba i august 2015 Bane NOR og Statens vegvesen om å utarbeide forslag til reguleringsplan for ny E16 Høgkastet (ved Sundvollen) til Hønefoss. Samferdselsdepartementet ga premisser for planarbeidet. E16 Høgkastet Hønefoss gjennomføres som et felles prosjekt med samordnet planlegging gjennom felles reguleringsplan. Planprosessen gjennomføres som statlig reguleringsplan og faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Bane NOR er tiltakshaver og leder på vegne av Statens vegvesen og Bane NOR. Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) har som statlig planmyndighet ansvar for behandling og fastsetting av de plandokumentene som utarbeides. Tiltakshaver har utarbeidet planprogram for planarbeidet. Planprogrammet ble fastsatt av KMD 4. september 2017, og omhandler blant annet behovet for utredninger. FRE16 la planforslag ut til høring og offentlig ettersyn 19. april I uttalelsene til høringen ble det bemerket flere forhold ved reguleringsplanforslaget som omhandlet både plan- og utredningsdokumentene. Dette gjaldt blant annet spørsmål knyttet til trafikksikkerhet i anleggsperioden, plassering av atkomsttunneler, håndtering av overskuddsmasser, og hensyntagen til vassdrag og ytre miljø. s behandling av de innkomne merknadene resulterte i revisjon av deler av planforslaget og ny begrenset høring av de enkelte endringene høsten/vinteren 2018/2019. På bakgrunn av uttalelsene til revidert planforslag som ble hørt høsten/vinteren 2018/2019 er det gjort enkelte endringer i planforslaget, som framkommer av planmaterialet. De sentrale plan- og utredningsdokumentene omfatter: Reguleringsplankartet med bestemmelser Planbeskrivelsen med konsekvensutredning Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) av reguleringsplanen Temautredningene i konsekvensutredningen Miljøoppfølgingsplanen (MOP) Konsulentgruppen NAA, som er et samarbeid mellom firmaene Norconsult AS, Dr.Ing.A.Aas-Jakobsen AS og Asplan Viak AS, bistår Statens vegvesen og Bane NOR i utarbeidelsen av reguleringsplan for E16 Høgkastet Hønefoss. Sandvika, 1. mars 2019

3 3 av 13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING HENSIKT PROBLEMSTILLING PLANOMRÅDET METEOROLOGISKE DATA INVERSJON VURDERING AV TILTAKET AVBØTENDE TILTAK DOKUMENTINFORMASJON DOKUMENTHISTORIKK... 13

4 4 av 13 1 INNLEDNING 1.1 Hensikt Lokalklimaanalysen vil se på forholdet mellom de prosesser som skjer i terrengoverflaten styrt av krefter i den frie atmosfæren (værlagsvinder) og prosesser som er mer lokale og terrengbundne (lokalklima). Analysen vil avdekke naturgitte forutsetninger gitt av meteorologi, topografiske forhold og menneskeskapte faktorer som har innvirkning på lokalklimaet. Naturgitte forutsetninger kan være vindforhold, temperaturforskjeller, solforhold etc. Menneskeskapte faktorer kan være plantet vegetasjon, bebyggelse, veger og andre anlegg som leder vind, gir skygge eller transporterer bort/hindrer utlufting av forurenset luft. Lokalklimaanalysen vil redegjøre for de lokalklimatiske forholdene som bør tas hensyn til ved fjerning av vegetasjon på strekningen Bymoen-Mosmoen. Forhold som vil bli aktuelle å belyse gjennom utredningsarbeider er: Betydningen av vegetasjon i forhold til vinddemping og luftkvalitet. Inversjonsforhold med stillestående forurenset luft i vinterhalvåret. 1.2 Problemstilling Skogområdet mellom Steinssletta og Røysehalvøya er regulert til spesialområde klimavernsone i reguleringsplan for Svendsrudmoen-Mosmoen, vedtatt Formålet med klimavernsonen er å «bevare skogen som lebelte for tilliggende jordbruksarealer og bebyggelse». Med vedtaket ble det innført meldeplikt for hogst iht. skogbrukslovens bestemmelser. Til grunn for reguleringen lå også andre hensyn, slik som friluftsliv, vilt, naturvern og landskap. Bygging av jernbane og veg vil medføre fjerning av deler av skogen i klimavernsonen mellom jordbruksslandskapene ved den åpne Steinssletta og på Røysehalvøya. I anleggsfasen blir det hogget en bred korridor (ca 200 meter) gjennom skogen. Når anlegget er ferdig, vil det være en permanent korridor for veg og bane på ca 90 meters bredde som ikke revegeteres med skog. I jordbrukslandskapet er det lite vegetasjon som skjermer mot vind. Har fjerning av deler av skogen i klimavernsonen negative effekter på jordbruksarealene, bebyggelsen eller andre funksjoner i området? Oppstår det problemer knyttet til jordflukt pga. vind som kan forsterkes over dyrka mark og eventuelt avsettes på kjørebanen.

5 5 av 13 2 ANALYSEMRÅDET Analyseområdet ligger sør for Hønefoss på den åpne og vide Steinssletta der jordbruksdrift dominerer. Terrenget er flatt, særlig mot øst. Mosmoen og Bymoen er et skogkledt område mellom området ved Steinssletta og røyselandet. Området er regulert til klimavernsone med begrensninger i adgang til hogst. Klimavernsonen ligger noe lavere i terrenget enn deler av jord-bruksområdene omkring, og det går flere bekkeløp i skogsområdet. Skogen i området er noe glissen i sør der det ligger et masseuttak og lenger nord ved Svingerud. Mot vest er terrenget noe mer kupert med et høyeste punkt på 200 moh. Det er også mer vegetasjon på denne siden av klimavernsonen. Gårdsbrukene ligger spredt i landskapet med noe vegetasjon i tunene. Nord i området ligger Helgelandsmoen næringspark før Storelva meandrerer ut i Nordfjorden. Figur 1. Skråbildet viser traseen for bane og veg gjennom skogen ved Bymoen-Mosmoen. Til høyre i bildet ser vi Storelva med Helgelandsmoen like sør for elven. Figur 2. Skråbildet viser den tette skogen der traseen skal hogges ut. Beltet vil være ca. 200 meter bredt i anleggsperioden. Masseuttak på Bymoen sees nederst i bildet. Trasseen går hovedsakelig i skjering i sør (over Bymoen) og på fylling i nord (over Mosmoen).

6 6 av 13 3 METEOROLOGISKE DATA Arbeidet baserer seg på meteorologiske data og studier av arealbruk og topografi. Meteorologiske data er kartfestet og analysert i forhold til terrenget i området. Lokalklimaet og vindretningen påvirkes blant annet av vegetasjon, åpne flater, avstanden til sjøen og bebyggelse. Hovedvindretningen i området er fra nord både sommer og vinter. Om sommeren er det også fremherskende vind fra sør og sørsørøst, og disse retningene forsterkes om ettermiddagene med solgangsbrisen. Gjennomsnittlig vindstyrke ligger i intervallet 0 til 4 m/s (stille-lett bris) både sommer og vinter. Om vinteren er det sterkest vind fra sør og sørsørøst med korte perioder over 8m/s (frisk bris). Figur 3 Bakgrunns vindstatistikk for Steinssletta i 10 m høyde over bakken vist som vindrose med hastighets-fordeling for 12 retninger. Data for hele året (øverst til venstre), vinterhalvåret (okt-mar, øverst til høyre) og sommerhalvåret (apr-sep, nederst). Data er levert av Meteorologisk Institutt, bearbeidet av Erik Berge (Civitas).

7 7 av 13 Figur 4 viser hastighetsfordelingen av vinden ved Steinssletta i 10 meters høyde over bakken. Vindhastigheter som oftest forekommer er i intervallet 0 til 4 m/s gjennom de tre siste årene. Figur 5 viser fordeling av temperatur der temperaturer mellom -5 og 20 grader forekommer oftest.

8 8 av 13 4 INVERSJON Inversjon er situasjoner der temperaturen, i motsetning til hva som er vanlig, øker med høyden. Når temperaturen øker med høyden vil den tyngste luften ligge nederst, luften blir stabil og det blir lite blanding av luftmassene. Dette er ugunstig i forhold til spredning av luftforurensning. Kombinasjonen av inversjon og lave vindhastigheter er derfor spesielt ugunstig med tanke på luftkvalitet og det er under slike værsituasjoner at høye konsentrasjoner av luftforurensning oftest inntreffer. Det foreligger en egen fagrapport om luftforurensning av En forholdsvis kraftig inversjon kan defineres som perioder der temperaturen øker med mer enn 1,5 grader fra 2 til 35 meters høyde. Ved å analysere dataene fra figur 6 finner vi at kraftig inversjon inntrer i ca. 30 % av tiden. Dette vurderes som meget ofte. Dårlige spredningsforhold med opphoping av lokale utslipp av luftforurensning (NO2, nitrogendioksid og PM10, svevestøv) inntreffer gjerne i perioder med inversjon. Figur 6. Grafen viser hvor ofte det forekommer inversjon på Steinssletta. Det er særlig i nærheten av store forurensningskilder at konsentrasjonene blir høye i inversjonsperioder, og i dette tilfellet er E16 den største kilden. Konsentrasjonene av NO2 avtar forholdsvis raskt fra kilden, mens konsentrasjonen av PM10 ikke avtar like raskt og kan transporteres med vinden. Vindrosen til høyre i figur 7 viser hvilke vindretningsfordeling som kan forventes når det er kraftig inversjon og lite vind slik situasjonen ofte er i området. Vi ser at inversjon som oftest inntreffer med vind fra nordlig kant. Dette er også fremherskende vindretning, og av dette kan vi tolke av deler av luftforurensningen vil holde seg i transportkorridoren. Vegetasjon på begge sider av korridoren vil absorbere og begrense forurensningen. Det er viktig å begrense hogsten og utvide skogsområdet der det er smalt (figur 9).

9 9 av 13 Figur 7. Vindrose for Steinssletta gjennom året (til venstre). Vindrose med tilfeller der temperaturforskjellen mellom 35m og 2m er større enn 1,5 grader (kraftig inversjon) og vindhastigheten er lavere enn 2 m/s (til høyre). Data er hentet fra Meteorologisk institutt.

10 10 av 13 5 VURDERING AV TILTAKET Vegetasjon på begge sider av transportkorridoren vil dempe vind fra sørøst inn mot vegbanen. Vind fra nord og sør vil ledes i korridoren. Da det er noe tynt med vegetasjon i sør ved masseuttak kan vind fra denne retningen ledes noe ekstra inn i korridoren. Det er lite vind fra øst og vest slik at problemstillingen med å åpne for mer vind på tvers av vegetasjonsbeltet og at vinden forsterkes, vurderes som liten. Inversjon forekommer forholdsvis ofte på Steinssletta (ca. 30 % av tiden gjennom året). Sammen med forurensning fra biltrafikken kan dette medføre at forurenset luft blir liggende over sletten og i transportkorridoren. Vegetasjonsbeltet med rensende effekt bør forsterkes i de områdene der den fjernes og tynnes (merket på figur 9. I denne sammenheng er det viktig med innslag av vintergrønn vegetasjon som også absorberer luftforurensning om vinteren. Fremherskende vindretning går parallelt med skogbeltet i nord-sør-retning. Vegetasjonen vil ikke fjernes slik at de store jordbruksområdene på hver side av transportkorridoren vil «henge sammen». Det forventes derfor ikke økt vind i området. Vindstyrken er i det meste av tiden i intervallet 0-4 m/s, og vinden forventes ikke å medføre betydelig jorddrift. Store deler av skogen i klimavernsonen opprettholdes, og vil forhindre jordpartikler å nå kjørebanene. Det forventes ikke at temperaturforholdene vil endres slik at lokalklimaet vil bli tørrere. Tiltaket vurderes å ikke ville endre dagens situasjon for boliger i området med hensyn til vindforholdene. Figur 8. Lokalklimakart. Fremherskende vindretninger og vindstrømmer er vist på kartet.

11 11 av 13 Figur 9. Tiltaket er lagt inn som en korridor gjennom skogen og tre områder er merket av der skogsbeltet snevres inn.

12 12 av 13 6 AVBØTENDE TILTAK Styrking av vegetasjon i der skogbeltet er smalest. Vintergrønn vegetasjon er viktig å få inn i beplantingen. Masseuttaket i sør bør vurderes fylt opp til høyden på omkringliggende terreng og tilplantes med skog med stort innslag av vintergrønt. Slik vil vegetasjonen i denne del av korridoren som er litt glissen i dag styrkes og bidra til at funksjonen til klimavernsonen opprettholdes. Fjerning av vegetasjon i området bør begrenses.

13 13 av 13 7 DOKUMENTINFORMASJON 7.1 Dokumenthistorikk Rev. 00A Dokumenthistorikk Omarbeidet notat N-NAA 208 fra notat til rapport.