Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser"

Transkript

1 Til: Hans Petter Duun, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser 1 INNLEDNING Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av terrenget og vindforholdene i områdene rundt seks mulige tomter for nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal. Dette for å vurdere hver tomt opp mot fremtidig helikopteraktivitet ved sykehuset. Helikoptre, spesielt når de flyr tett opp mot terreng som ved landing eller letting, er sårbare for ustabile vindfenomen som fallvind eller turbulens. Slike fenomen kan oppstå i helikopterets inn- og utflygingstrase pga. terrengets utforming og terrengets plassering i forhold til fremherskende vind på de ulike stedene. Notatet inneholder først en generell beskrivelse av terrenget og en vurdering av vindforholdene i området. Deretter illustreres flere klassiske eksempler på hvordan terreng kan påvirke et vindfelt. Til slutt er hver tomt vurdert med tanke på vind og inn- og utflyging av helikopter. De seks mulige sykehusplasseringene er vist på kart i figur Figur 1: Kart over området. Mulige tomter for sykehus vist med rød prikk. Vindstatistikk hentet fra målestasjoner vist med blå prikk. Kart fra ngu.no. Tomtene: 1. Storbakken 2. Høgset 3. Astad 4. Roaldset 5. Oppdøl 6. Mork Side 1 av 18

2 2 TERRENG I OMRÅDET Terrenget i Nordmøre og Romsdal er dominert av fjord og fjell. Fra kysten og inn mot de mulige sykehusplasseringene finnes det flere høye topper samt lave daler. Terrenget vises i 3D med skråvinkel i figur 2. Nordvest i området mot Nordsjøen mellom Eide og Bud er det topper som Skalten (692 m.o.h.), Melen (768 m.o.h) og Sandnestindan (891 m.o.h.). Lengre sørøst ligger topper som Snøtinden (1027 m.o.h.), Harstadfjellet (1004 m.o.h.) og Stokknoken (811 m.o.h). Rett over dalen fra Snøtinden er det noen lavere topper, med f. eks. Skårsfjellet (755 m.o.h) og Maifjellet (808 m.o.h.). Det høyeste fjellet i området er Skåla med 1128 m.o.h som ligger sørøst for Molde lufthavn over Fannefjorden. Sandnestindan 891 m.o.h. Snøtinden 1027 m.o.h. Skåla 1128 m.o.h. Figur 2: 3D representasjon av terrenget i området (basert på data fra Kartverket). Sett fra sør. Sykehustomter vist med rød prikk. 3 VIND I OMRÅDET Vindstatistikk er hentet fra tre målestasjoner i kystområdet rundt Molde og Kristiansund. En målestasjon ved Ona vestover mot åpent hav, og to målestasjoner ved lufthavnene i Molde og Kristiansund. Figur 3 - figur 4 viser vindroser (delt inn i årstider) og vindhastigheter for de tre målestasjonene. Plottene er basert på data fra Meteorologisk institutt og er for øvrig vind i vanlig referansehøyde, 10 meter over bakken. De fremherskende vindretningene målt ytterst på Ona er fra nordøst (NØ), og fra sør (S) og sørvest (SV). Om sommer er det vind fra nordøst som er dominant, og om vinter er det vind fra sør/sørvest - men dette er ikke et entydig bilde, vind fra både nordøst og sørvest forekommer hele året. Det blåser også noe fra direkte vest (V) og øst (Ø) for de forskjellige årstidene. En kan derimot se at vindretninger fra nordvestlige retninger er sjeldne. Vinden blåser i retning langs kysten, noe som er typisk for Norge langs vestkysten. Fra fordeling av vindhastighet mot andel av tiden den forekommer kan en se at Ona er et vindutsatt sted det blåser kraftig store deler av tiden med liten kuling eller sterkere ca. 25 % av året. Gjennomsnittsvind er på 7,7 m/s Side 2 av 18

3 Vindretning på et konkret sted påvirkes av det lokale terrenget - jo lenger en beveger seg inn i landet, jo mer påvirkes vinden. Dette er synlig når en sammenligner vindrosene fra de tre målestasjonene. Fremherskende vindretning ut mot fri sjø er fra nordøst og sørvest, mens for Kristiansund er vinden mer rettet fra direkte øst og vest. Den nordøstlige vinden målt ved Ona om sommeren blir til en nordavind ved Kristiansund lufthavn. Den sørlige og sørvestlige vinden målt ved Ona er gjort om til vind fra vest i Molde. Om høst og vinter opplever Molde også mye vind fra nord og nordøstlige retninger, mens Ona og Kristiansund sjeldent får vind fra disse retningene. Isteden blåser det fra øst, spesielt i Kristiansund. Lokalterrenget rundt Molde påvirker vinden til den grad at en østavind ved Kristiansund blir til en nordavind ved Molde. Terrenget, dvs. fjellene og dalene, re-orienterer vinden nær bakken slik at den strømmer langs de dominante geografiske elementene. Figur 3: Vindroser og fordeling av vindhastighet målt på Ona Side 3 av 18

4 Terrenget påvirker også hastigheten av vinden. Med en ujevn overflate, spisse kanter, og forstyrrende elementer som trær og bygninger, har terrenget en økt ruhet langs bakken sammenlignet med vannoverflaten til sjøs. Dette betyr økt friksjon for vinden, og dette reduserer vindhastighetene målt ved bakken. Gjennomsnittlig vind på Molde Lufthavn er 3,4 m/s og på Kristiansund Lufthavn 3,9 m/s. Figur 4: Vindroser for Kristiansund Lufthavn Side 4 av 18

5 Figur 5: Vindroser for Molde Lufthavn Side 5 av 18

6 4 INNFLYTELSE AV TERRENG PÅ VIND 4.1 Storskala "skiftende vind" En av de fundamentale effektene av terreng er at vind nær bakken kan bli ledet av fjell og vinklet inn i daler og lav-områder. Når vind blåser mot en fjellkjede eller en fjord vil vinden som blåser i en høyde under toppene ha en tendens til å bli vinklet inn langs dalen. Effekten er avhengig av høyden og utforming på terrenget, og noe vind vil fortsatt presses opp, rundt og over sidene av toppene. Effekten vises i figur 6. Figur 6: Lokal vindretning kan bli endret av fjellkjeder og fjorder En annen effekt er bakevjen (eller lesonen) som dannes nedstrøms av et fjell eller en høy topp. Vind møter fjellet, presses oppover, og separerer fra overflaten nær toppen. I lesonen av fjellet dannes det en bakevje med tilbakestrømning og mye turbulens. Vindstyrken er generelt lavere i denne sonen sammenlignet med vind i det fri, men strømningen vil være urolig og uforutsigbar endringer i vindretning vil oppleves. Denne sonen med økt turbulens kan strekke langs bakken i en lengde av opp til rundt ti ganger høyden på fjellet (avhengig av flere faktor som fjellets ruhet og bredde). For en topp slik som Snøtinden (1027 m.o.h.) kan dette bety en sone med mye turbulens som strekker 6 10 km nedstrøms fra fjellet. Figur 7: Turbulent bakevje med ustabil vind nedstrøms av fjell og høye topper i terreng Side 6 av 18

7 4.2 Småskala "vindkast" Turbulens kan også oppstå på et mindre, småskala nivå. Høyden på fjell i Nordmøre og Romsdal er på ca m og rundt denne høyden vil turbulensen merkes som en skiftende vind, men bakevjer med turbulens kan også dannes bak lokale endringer i terrenget (typisk størrelsesorden m). En bratt helning med en merkbar høydeforskjell sammenlignet med resten av topografien kan skape virvelavløsning og turbulens hvis vinden blåser over den. Denne småskala-turbulensen vil merkes mer som urolige vindkast, og slik som med bakevjer bak høye fjell kan turbulensen forbli merkbar i en betydelig distanse bortover bakken. Effekten er avhengig av overflatens ruhet samt helningsvinkelen. En bakevje dannes typisk for en kritisk vinkel over ca Effekten vises i figur 8. Figur 8: Lokal bakevje skapt av skarp endring i terrenget Side 7 av 18

8 5 KORT OM HELIKOPTERFLYVING I motsetning til fly så er helikoptre i seg selv ustabile luftfartøy. Når et helikopter opplever et vindkast eller en uventet endring i vindstyrke eller retning, er maskinen avhengig av at piloten reagerer for å korrigere flygebanen. Hvis ikke slike korreksjoner skjer fortløpende vil en miste kontroll av helikopteret. Et helikopter er mest sårbar med tanke på slike vindkast rundt landing og letting. Helikopteret har da som oftest lite høyde over bakken og lite hastighet forover. Med lite høyde over bakken vil piloten ha lite margin for å rette helikopterets flygebane og unngå en ulykke, og med lite forover hastighet har helikopterrotoren mindre oppdriftskrefter for en gitt motorkraft. Store deler av den tilgjengelige motorkraften er i bruk for å holde helikopteret nær ett "hover," og derfor er det lite ekstra kraft igjen som kan brukes for å overvinne sterke vindkast eller turbulens. Et vindkast nedover i vertikal retning kan sterkt redusere den aerodynamiske effektiviteten av de individuelle rotorbladene, samt at det også dytter flykroppen nedover. Dermed kan maskinen være på vei mot bakken samtidig som rotoroppdriften blir redusert. Et vindkast oppover i vertikal retning vil først øke oppdriften fra de individuelle rotorbladene. Men, hvis vindkastet blir sterkt nok og passerer en kritisk grense vil den aerodynamiske effektiviteten reduseres drastisk pga. aerodynamisk seperasjon over bladene. Samtidig kan et vindkast oppover med lengre varighet indusere en farlig aerodynamisk effekt for helikoptre kalt "vortex ring state." Dette kan føre til et nær totalt tap av oppdriftskrefter på kort tid. Grensen på når vertikale vindkast blir farlig er avhengig av flere variabler bl.a. helikoptertype og de aktuelle atmosfæriske forholdene (trykk og temperatur), men en typisk verdi på kritisk vertikal vindhastighetskomponent kan være så lav som 2 m/s. I tillegg til vertikale endringer i vind kan horisontale endringer også være farlige. Helikoptre skal alltid fly mest mulig i motvind. Med vind mot nesen er den aerodynamiske ytelsen av maskinen maksimert, og flykroppen vil være mest mulig stabil i luftstrømmen. Med økende sidevind må en større andel av motorkraften reserveres for bruk av halerotoren, og dette reduserer den potensielle motorkraften som er tilgjengelig hvis piloten har behov for en uforventet økning i oppdrift fra hovedrotoren (pga. et vertikalt vindkast, for eksempel). Visse sidevindsfenomen kan også føre til en effekt kalt LTE ("loss of tail rotor effectiveness"), og som med "vortex ring state" kan dette føre til en drastisk reduksjon i kontrollevnen til piloten. Helikopter er mest sårbar for LTE med kombinasjonen av lav forover hastighet og en ugunstig sidevindskomponent. Behovet for at helikopter alltid skal fly mot vinden er derfor enda viktigere under landing og letting. Å lande eller lette i med- eller sidevind er både vanskelig for piloten med tanke på økt arbeidsbelastning og farlig med tanke på økt risiko for å miste aerodynamisk kontroll av maskinen. Dette gjenspeiles i forskrift om utforming av små helikopterplasser (BSL E 3-6) som gir krav på at helikopterlandingsplasser skal ha minst to definerte baner for bruk av inn- og utflyging, og at disse skal rettes langs de fremherskende vindretningene: For en helikopterplass skal det fastsettes minst to inn- og utflygingsflater. Senterlinjene på de to flatene skal være separert med minst 150. For helikopterplass som benyttes til HEMS-operasjoner bør inn- og utflygingsflatene være separert med 180. En av flatenes senterlinjer skal legges mest mulig langs den fremherskende vindretning, og flatene skal dessuten om mulig legges slik at nødlanding kan gjennomføres Side 8 av 18

9 Når et helikopter flyr inn i bakevjen til et fjell eller nedstrøms av en lokal endring i terrenget, krysser helikopteret grensen mellom en sone med forholdsvis stabil vind til en sone med urolig vind og turbulens. I disse turbulente sonene vil det oppleves vindkast i uforutsigbar retninger som vil gjøre flygingen vanskeligere og farligere enn vanlig. Med vindkast i både vertikale og horisontale retninger er risikoen for å miste kontroll av helikopteret økt, i tillegg til at det blir vanskeligere å holde helikopter med nesen mot vinden. Figur 9: Helikoptre er sårbar for turbulens og vindkast når de flyr i lik høyde med terreng eller nær bakken. For referanse så er typisk vindhastighet der flyaktivitet nær bakken blir vanskelig circa m/s. Typisk aerodynamisk begrensing for oppstart av rotor på helikopter er en vindhastighet på circa. 25 m/s Side 9 av 18

10 6 VURDERING AV SYKEHUSALTERNATIVENE 6.1 Tomt 1 Storbakken Storbakken ligger på ca. 80 m høyde i et område der terrenget faller mot syd med liten helning (< 5 ), men med noe varierende lokale høydeendringer i nærområdet. Ca. 2.2 km nordvest for tomten ligger Freikollen (629 m.o.h.) og Lågfjellet (488 m.o.h.), ca. 3.1 km nord ligger Kistfjellet (291 m.o.h.), ca. 2.3 km nordøst ligger Hysåsen (319 m.o.h.), og ca. 4.3 km nord-nordøst ligger Breilia (340 m.o.h.). Med vind fra vest og nordvest vil Freikollen og Lågfjellet skape storskala turbulens som vil merkes som skiftende vind over sykehusområdet og store deler av terrenget østover ned mot sjøen. Med vind fra nord og nordøst vil Kistfjellet, Breilia, eller Hysåsen kunne forårsake en bakevje som rettes mot tomten, men toppene er såpass langt vekke at mesteparten av turbulensen vil dø ut før den rekker sykehuset. Når det blåser fra øst, sørøst eller sør forventes det ingen storskala turbulens over tomten. Fremherskende vindretninger i høyden forventes å være fra sørvest og fra nordøst. De merkes med oransje pil i figur 10. Nær bakken vil vinden blåse i like retninger med stor hyppighet, og inn mot tomten er det sannsynlig at vinden vil følge terrenget. I tillegg kan det også blåse fra en mer nordlig retning fordi Freikollen vill snu en nørdøstlig vind og rette den ned langs dalen mellom Freikollen og Kistfjellet. Vinden langs bakken vises med blå pil. Inn- og utflygingsflater bør rettes mest mulig sørvest og nordøst, og flaten som tar for seg vind fra nordøst bør forvente en vind nær bakken med en mer nordlig komponent. Figur 10: 3D terreng og vindretninger for Storbakken. Blå piler viser vind nær bakken, oransje pil vind over fjelltoppene, grønt felt sykehustomten. Sett fra sør. I tillegg til toppene nord for tomten finnes det to steder i nærområdet med økt helningsvinkel. Disse ligger nord og nordøst for tomten, og er markert i figur 11. Her endres terrenget raskt og med helningsvinkel over 35 kan lokale bakevjesoner oppstå som kan skape småskala turbulens over landingsområdet Side 10 av 18

11 1. 2. Figur 11: Oversikt med helningskart for Storbakken. Markert er områder som kan skape småskala turbulens. 1. Maks. høydeforskjell fra tomt ( H) = ca. 120 m Distanse fra tomt ( L) = ca. 700 m L/ H = ~ 6 2. Maks. høydeforskjell fra tomt ( H) = ca. 110 m Distanse fra tomt ( L) = ca. 1.3 km L/ H = ~ 12 Område #1 (direkte nord for tomten) har en distanse-til-høyde forhold på seks, og siden dette er under 10 vil sykehuset kunne ligge i en turbulent bakevje hvis det blåser fra nord eller nordvest. Småskala turbulens kan bli en problemstilling herfra. Område #2 (nordøst for tomten) har en distanse-til-høyde forhold på 12. Når det blåser fra nordøst vil bakevjen som dannes fra dette området rettes mot sykehuset, men det er såpass langt vekke at småskala turbulens skapt herfra ikke anses som et problem Side 11 av 18

12 6.2 Tomt 2 Høgset Høgset ligger på ca m høyde rett ved Gjemnessundet og rett ved bunnen av Stokknoken (811 m.o.h.) og Gjemmnesaksla (447 m.o.h.). Sykehuset er plassert tett inntil et høyt fjell med bratt skråning innenfor kort distanse (> 35 helning innen 200 m) når det blåser fra vestlige retninger vil vinden separere fra sidene og toppen av Stokknoken og Gjemnesaksla. Dette vil danne en betydelig bakevjesone som vil strekke øst- eller nordøstover over tomten og utover fjorden. Derfor kan landingsplassen og store deler av innflygingen mot sykehuset preges av storskala turbulens og skiftende vind. Når det blåser fra nord eller sør vil en lik bakevje bli skapt som vil bli rettet enten over Kvernesfjorden eller Batnfjorden. Med vind fra øst derimot, vil det ikke dannes noen bakevjer som vil ha betydning for sykehustomten. Fremherskende vindretninger for høyder over terrenget (dvs. over ca. 800 m) vil sannsynligvis være fra sørvest og fra nordøst. Nærmere bakken vil vinden kunne følge terrenget og strømme langs fjellsidene vest og sørvest for tomten. Vinden øst for sykehuset vil rettes inn og ut fra tomten med en mer vestlig retning pga. av at den blir noe rotert av terrenget på Bergsøya. Inn- og utflygingsflater bør rettes mest mulig sørvest og nordøst, og det er mulig det blir vanskelig pga. terrenget med tanke på vind fra nordøst. Figur 12: 3D terreng og vindretninger for Høgset. Blå piler viser vind nær bakken, oransje pil vind over fjelltoppene, grønt felt sykehus tomten. Sett fra øst. Småskala turbulens vil ikke være en særlig viktig effekt for Høgset tomten fordi strømningen vil være såpass dominert av den bakevje-basert storskalaturbulensen Side 12 av 18

13 Figur 13: Oversikt med helningskart for Høgset Side 13 av 18

14 6.3 Tomt 3 Astad Astad ligger innerst i Batnfjorden ved bunnen av Storfjellet (794 m.o.h.). Selve tomten ligger i noe lokalt bratt terreng med helning på ca og med stigning opp mot ca. 30 nordover opp fjellsiden. Terrenget i storområdet rundt tomten er preget av fjellkjedene på begge sider av fjorden. Toppene langs fjorden er høye (ca m.o.h.), og de er rettet sørvest og nordøst. Når vinden blåser fra alle andre retninger enn disse vil bakevjene fra en eller flere av toppene rettes slik at store deler av fjorden vil bli dekket med storskala turbulens og skiftende vind. Med økt avvik mellom den aktuelle vindretningen og retning sørvest/nordøst, vil mer av fjorden oppleve turbulens. Fremherskende vindretninger er derimot forventet å være rettet langs fjorden både i høyden og nær bakken. Inn- og utflygingsflater bør derfor rettes sørvest og nordøst. Figur 14: 3D terreng og vindretninger for Astad. Blå piler viser vind nær bakken, oransje pil vind over fjelltoppene, grønt felt sykehus tomten. Sett fra sør. Utformingen av fjellene på begge sider av fjorden gjør at daler formes mellom hver av toppene. Disse dalene er rettet nørdvest/sørøst. Generelt sett vil øvre deler av fjellene kunne fange vind og presse den ned gjennom disse mindre dalene. Sykehustomten ligger i bunnen av en slik dal, den som formes mellom Harstadfjellet og Storfjellet. Dette betyr at når det blåser fra vestlige retninger for eksempel, vil vinden kunne fanges av toppen på Storfjellet og presses ned over dalen mot fjorden. Da vil vinden strømme sørøstover ned skråningen og over tomten. I figur 15 er helningskart vist for området rundt tomten. Nordvest for tomten mot Astadvatnet finnes det helning på > 35 (vist med svart sirkel). Skråningen ligger ca. 900 m fra tomten og høydeforskjellen er 250 m. Når det blåser gjennom den små dalen og ned mot vannet over tomten vil den store helningen danne småskala turbulens. Denne turbulensen kan bli problematisk under landing og letting Side 14 av 18

15 1. Figur 15: Oversikt med helningskart for Astad. 1. Maks. høydeforskjell fra tomt ( H) = ca. 250 m Distanse fra tomt ( L) = ca. 900 m L/ H = ~ Side 15 av 18

16 6.4 Tomt 4 Roaldset, Tomt 5 Oppdøl, Tomt 6 Mork De tre siste tomtene ligger forholdsvis samlet på nordlig side av Fannefjorden, ca. 13 km øst-nordøst for Molde lufthavn. Ca. 5 km nord og nordvest for de tre mulige tomtene ligger Skårsfjellet (755 m.o.h.), Maifjellet (808 m.o.h), og Raudheia (669 m.o.h.). Ca. 8 km sørøst for tomtene over fjorden ligger toppene Skålaksla (1076 m.o.h.), Skåla (1128 m.o.h.) og Vesleskåla (902 m.o.h.) Når det blåser fra nordlig eller sørlig retning vil bakevjene fra disse seks toppene rettes over Fannefjorden og både tomtene og innflygning mot tomtene vil oppleve stor-skala turbulens. Når det blåser i vestlig eller østlig retning vil det derimot ikke dannes noen bakevjer som blir rettet mot tomtene. Fremherskende vindretninger i høyden vil være fra sørvest og nordøst. Når det blåser fra sørvest kommer vinden inn fra over vannet og dermed er storskala turbulens ikke anset som spesielt problematisk. Når det blåser fra nordøst derimot vil bakevjen fra Raudheia rettes mot tomtene, og det er mulig noe skiftende vind vil oppleves på grunn av dette. Nær bakken vil vinden som oftest blåse fra øst-nordøst og vest-sørvest, med andre ord langs fjorden. Det forventes ikke noen store vindkomponenter fra nord slik som oppleves ved Molde lufthavn da denne lokale nordavinden er skapt av terrenget rundt flyplassen. Inn- og utflygingsflater for helikopter bør rettes langs fjorden. Figur 16: 3D terreng og vindretninger for Roaldset, Oppdøl, og Mork. Blå piler viser vind nær bakken, oransje pil vind over fjelltoppene, grønt felt sykehus tomten. Sett fra sør. Småskala turbulens er ikke forventet å være et problem for de tre tomtene. De mulige plasseringene av sykehuset ligger i terreng med noe helning, men ingen av høydeendringene ligger slik at lokale bakevjer vil dannes med tanke på fremherskende vindretninger Side 16 av 18

17 Figur 17: Oversikt med helningskart for Roaldset, Oppdøl, og Mork Side 17 av 18

18 7 KONKLUSJONER Møre og Romsdal er et fylke dominert av fjord og fjell. Alle de seks mulige tomtene for det nye akuttsykehuset er plassert i nærheten av høye fjell eller topper. Med et slikt kompleks terreng er det vanskelig for de forskjellige sykehusplasseringene å unngå en grad av skiftende vind, turbulens eller lokale vindkast. Storskala turbulens med skiftende vind dannes i bakevjer når luften presses rundt og over fjelltopper, og soner med slik turbulens kan strekke i mange kilometer fra toppene. Småskala turbulens med vindkast oppstår på en mer lokal basis og dannes pga. separasjon av luftstrømmen ved en bratt helning eller stor høydeendring i terrenget. Den eneste måten både stor- og småskala turbulens kan minimeres er å studere de fremherskende vindretningene, og prøve å plassere sykehus og helikopteraktivitet vekk fra de områdene der bakevjer eller separasjonssoner forventes. Generelt sett, med tanke på helikopterflyging, så anses småskala turbulens for å være mer risikabelt enn storskala turbulens. Dette fordi de situasjonene der helikoptre møter småskala turbulens vil som regel være nær bakken (under 100 m høyde), og da er de mest sårbare mot uforutsigbar vindkast. Helikopterflyging rundt og mellom fjell er en "vanlig" aktivitet i Norge, og det forventes at pilotene involvert har kunnskapen nødvending for å f.eks. fly inn langs en dal eller fjord. Ut fra vår vurdering av vinden og terrenget rundt hver tomt, så er Roaldset, Oppdøl og Mork de minst problematiske plasseringene. Dette både når det kommer til retting av inn- og utflygingsflater langs fremherskende vindretninger, og dannelse av stor- og småskala turbulens. Noe storskala turbulens må fortsatt forventes, men ut av de seks plasseringene er strekket langs Fannefjorden minst ugunstig. Den nest beste plasseringen er Storbakken. Terrenget er noe mer kompleks enn for de tre sistnevnte tomtene, og storskala turbulens vil derfor sannsynligvis være mer problematisk. Noe småskala turbulens og vindkast kan også spille inn her. Deretter vurderer vi Astad og Høgset som å være de to mest problematiske plasseringene. Innflygingen til Astad vil sannsynligvis oppleve en god del storskala turbulens i det at helikopteret må ned mellom høye fjell på begge sider, og Høgset vil for store deler av året ligget midt i bakevjen til Stokknoken. I tillegg ligger begge tomtene i et område med bratt helning i nærheten, og for Astad kan vind blåse ned fjellsiden fra dalen mellom Harstadfjellet og Storfjellet. Det kan også bli problematisk med plassering av inn- og utflygingsflater for Høgset med tanke på at helikopter bør fly mest mulig i motvind. Det er viktig å nevne at analysen er gjort basert på statistikk fra nærliggende meteorologiske målestasjoner og en vurdering av terrenget i områdene rundt sykehustomtene. Konklusjonene som er trukket er basert på de vindretningene som er forventet å oppstå hyppigst ved de mulige plasseringene med tanke på terrengets innflytelse. Analysen er ikke basert på simuleringer eller vindmodeller. Det vil til alle tider kunne oppstå vind fra retninger utenom de som er påpekt som fremherskende i dette notatet, og videre vurdering av helikopteraktivitet rundt sykehustomtene bør tar for seg slike vindforhold. Sandvika, Nick Pedersen (utarbeidet) MEng Norconsult AS Seksjon CFD og strømningsteknikk Bård Venås (kvalitetskontroll) Dr. ing. Norconsult AS Seksjon CFD og strømningsteknikk Side 18 av 18

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland.

Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland. Side: 1 av 9 Til: Fra: GC RIEBER EIENDOM AS v/harald Weløy Norconsult AS Dato: 30. april 2010 VURDERING AV VINDFORHOLD, BIRKELAND NÆRINGSOMRÅDE Sammendrag: Dette er en overordnet vindvurdering av vindforholdene

Detaljer

Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014. - nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal

Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014. - nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014 Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014 - nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Romsdal Regionråd / Molde Næringsforum, september 2014 Sammenstilling av fagrapporter,

Detaljer

Sammenstilling av fagrapporter nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal

Sammenstilling av fagrapporter nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014 Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014 - nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Romsdal Regionråd / Molde Næringsforum, september 2014 Sammenstilling av fagrapporter,

Detaljer

Prinsens vei, Sandnes

Prinsens vei, Sandnes Notat Prinsens vei, Sandnes Endringer i vindforhold og vindkomfort for naboarealer. Erik Berge Versjon 1 18.1.015 På oppdrag fra Dimensjon Rådgivning er det gjort en tilleggsvurdering av vindforhold og

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE

SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE DETALJREGULERINGSPLAN 353 I ULLENSAKER, SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN 1.

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011

SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011 SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011 Dato: 2011-04-27 Rapport skrevet av: Krister Kristensen, Kilder: Albert Lunde, Lensmannen i Skjåk værstasjon Fonnbu Værstasjon Kvitenova, Statens vegvesen

Detaljer

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger. 2008 Kap H 1

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger. 2008 Kap H 1 Kurs i vinterdrift Kapittel G: Drift av høgfjellsveger 1 Hva er spesielt for høyfjellsveger Utfordringer på en høyfjellsveg når det blåser og eventuelt snør: Sikt Brøyting Fare for funksjonsfeil på biler

Detaljer

Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly

Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly Landingsplass: Høyland Utarbeider: Per T Høyland Dato: 19.05.2011 Kontrollert: Tormod Veiby Dato: 19.05.2011 Godkjent: OPL Dato: Innhold: Bruksområde...

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly

Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly Landingsplass: Høyland Utarbeider: Helge Njærheim Dato: 12.04.2013 Kontrollert: Tormod Veiby Dato: 12.04.2013 Godkjent: OPL Dato: Innhold: Bruksområde...

Detaljer

Vurdering av vindforhold

Vurdering av vindforhold Ard arealplan AS Vurdering av vindforhold Valderhaugane, Fjell kommune Oppdragsnr.: 5161555 Dokumentnr.: 01 Versjon: 01 2016-04-19 Oppdragsgiver: Ard arealplan AS Oppdragsgivers kontaktperson: Ann-Helen

Detaljer

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ VANNØYA, TROMS 10. JULI 2015 MED REIMS AVIATION SA FR172E, SE-FBT

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ VANNØYA, TROMS 10. JULI 2015 MED REIMS AVIATION SA FR172E, SE-FBT Avgitt desember 2015 RAPPORT SL 2015/12 RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ VANNØYA, TROMS 10. JULI 2015 MED REIMS AVIATION SA FR172E, SE-FBT Statens havarikommisjon for transport (SHT) har utarbeidet denne

Detaljer

EN REISE MED HELIKOPTER

EN REISE MED HELIKOPTER EN REISE MED HELIKOPTER HER KAN DU LESE OM HVA SOM FOREGÅR FØR OG UNDER EN HELIKOPTERREISE I lys av helikopterulykken ved Turøy har Norsk olje og gass utarbeidet informasjonsmateriell for å gi helikopterpassasjerer

Detaljer

NOTAT Oppdragsnr.: Side: 1 av 17

NOTAT Oppdragsnr.: Side: 1 av 17 Side: 1 av 17 Til: Fra: Ane Eikehaugen, Sandnes kommune Bård Venås, Norconsult AS Dato: 29. juli 2007 VINDANALYSER FOR SANDNES IDRETTSPARK SAMMENDRAG: Vindanalyser er utført for Sandnes idrettspark for

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Vindrapport for detaljregulering Jåsund felt G, H, I2 og M

Vindrapport for detaljregulering Jåsund felt G, H, I2 og M Jåsund AS Vindrapport for detaljregulering Jåsund felt G, H, I2 og M Oppdragsnr.: 5152111 Dokumentnr.: 1 Versjon: 02 2017-05-11 Oppdragsgiver: Jåsund AS Oppdragsgivers kontaktperson: Svein-Erik Kvame Rådgiver:

Detaljer

Vurdering av vindforhold

Vurdering av vindforhold Bergen kommune Etat for plan og geodata Vurdering av vindforhold Kristiansholm, Rosegrenden og Sandvikstorget Områdereguleringsplan Oppdragsnr.: 5124522 Dokumentnr.: 01 Versjon: 01 2016-03-07 Oppdragsgiver:

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering

Detaljer

Internt notat KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Ingeniørgeologisk vurdering av skredfare og gjennomførbarhet

Internt notat KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Ingeniørgeologisk vurdering av skredfare og gjennomførbarhet Til: Hans Petter Duun Fra: Norconsult AS Dato: 2014-04-24 Internt notat KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Ingeniørgeologisk vurdering av skredfare og gjennomførbarhet INNHOLD: 1 BAKGRUNN OG

Detaljer

Værmessig tilgjengelighet og vindforhold for den planlagte Polarsirkelen lufthavn. 27. april 2010

Værmessig tilgjengelighet og vindforhold for den planlagte Polarsirkelen lufthavn. 27. april 2010 Værmessig tilgjengelighet og vindforhold for den planlagte Polarsirkelen lufthavn Astrid Holstad Ivar Lie 27. april 2010 1 Innhold 1 Oppsummering 3 2 Innledning 4 3 Observasjonsgrunnlag 4 4 Tilgjengelighetsberegninger

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ TOVENFJELLET I NORDLAND 2. FEBRUAR 2009 MED EUROCOPTER SA 315 B, LN-ODD OPERERT AV NORDLANDSFLY AS

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ TOVENFJELLET I NORDLAND 2. FEBRUAR 2009 MED EUROCOPTER SA 315 B, LN-ODD OPERERT AV NORDLANDSFLY AS Avgitt august 2009 RAPPORT SL 2009/20 RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ TOVENFJELLET I NORDLAND 2. FEBRUAR 2009 MED EUROCOPTER SA 315 B, LN-ODD OPERERT AV NORDLANDSFLY AS Statens havarikommisjon for transport

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen METreport No. 22/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen Harold Mc Innes, Helga Therese Tilley Tajet METreport Title Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Oppdragsgiver: Oddbjørn Hindenes Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato:

Oppdragsgiver: Oddbjørn Hindenes Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 607542-01 Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato: 22.06.2016 Skrevet av: Nina Rieck Kvalitetskontroll: Skriv inn LOKALKLIMAVURDERING ÅSGARD, LINDÅS KOMMUNE INNHOLD

Detaljer

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Ulykkesoppsummering Nesten- ulykken skjedde like ved Litleskarvatnet; se Fig.1 og Fig. 2 under. Stedet er merket

Detaljer

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune MET report no. 01/2017 ISSN 2387-4201 Climate Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune Harold Mc Innes, Jostein Mamen, Knut Helge Midtbø Title: Meteorologisk vurdering av planlagt

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1. Om Hedmark 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1.1 Et stort og skogfylt fylke Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på 27 388 km2. Fylkets areal utgjør 7,1% av hele Norge.

Detaljer

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Vindberegninger for Silokaia, Kristiansand

Vindberegninger for Silokaia, Kristiansand Vindberegninger for Silokaia, Kristiansand Beskrivelse av vindklima og vindkomfort ved hjelp av 3-D vindberegninger. September 2014 Vind Turbulens Forord På oppdrag for Kanalbyen Eiendom AS er det utført

Detaljer

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04 BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Notat Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland SAKSBEHANDLER / FORFATTER Idar Ludvig Nilsen Granøien SINTEF IKT Postadresse: Postboks

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

Desse samanlikingane støttar konklusjonane i (Risberg og Harstveit 2008) om at Lavkadalen ikkje er særskilt godt egna til vindkraftutbygging.

Desse samanlikingane støttar konklusjonane i (Risberg og Harstveit 2008) om at Lavkadalen ikkje er særskilt godt egna til vindkraftutbygging. Introduksjon I dette notatet vert det gjort ei samanlikning av vindtilhøva i Rieppi og Lavkadalen i Storfjorden kommune (sjå Figur 1). Tidlegare har Kjeller Vindteknikk kome med ei tilråding på plassering

Detaljer

VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ

VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ Beregnet til Sjøgata Utvikling Bodø AS Dokument type Vindanalyse Dato August 2015 VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ SJØGATA 29-31, BODØ Revisjon 000 Dato 2014/08/21 Utført av Jenny Skeide Skårn Kontrollert

Detaljer

Nybegynnere Middels godt trente turgåere. Grunnleggende turferdigheter

Nybegynnere Middels godt trente turgåere. Grunnleggende turferdigheter Type Grad Passer for Beskrivelse Fottur Grønn Nybegynnere Krever ingen spesiell ferdigheter De fleste beveger seg sikkert Skal kunne gjennomføres av de fleste eller vanskelige partier < 300 høydemeter

Detaljer

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur:

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: VEDLEGG 15 Kunde: Asplan Viak Att: Even Lind Østervågskaia 1a 4004 Stavanger Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr.

Detaljer

Hønedalen Sirdal - skredvurdering

Hønedalen Sirdal - skredvurdering Hønedalen Sirdal - skredvurdering 20081551-1 3. november 2008 Prosjekt Prosjekt: Hønedalen Sirdal - skredvurdering Rapportnummer: 20081551-1 Rapporttittel: Dato: 3. november 2008 Oppdragsgiver Oppdragsgiver:

Detaljer

Laagendalsposten 10. mai 2016, kl. 22:34 Rekordtur i paraglider

Laagendalsposten 10. mai 2016, kl. 22:34 Rekordtur i paraglider Laagendalsposten 10. mai 2016, kl. 22:34 Rekordtur i paraglider De fløy med paraglider fra Hvittingfoss til Østerdalen. Det er ny nordisk rekord i sin klasse! LUFTSELFIE: Eirik Johansen og Terje Stulen

Detaljer

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Teknologidagene 6-10 oktober 2014, ITS Gunne Håland TMT, Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn for dronetestene som er gjort i Statens vegvesen Problemstilling

Detaljer

Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly

Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly Landingsplass: STOR AMDAL Utarbeider: JOHN M SAUGESTAD Dato: Juli 2006 Kontrollert: GEIR STEEN Dato: Juli 2006 Godkjent: REVISJON Dato: Juli 2006 Innhold:

Detaljer

Hammerfest lufthavn, Grøtnes

Hammerfest lufthavn, Grøtnes Hammerfest lufthavn, Grøtnes Klima-analyse og værmessig tilgjengelighet Report number: KVT/KH/2012/R089 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 4 1 INNLEDNING... 7 2 KORT

Detaljer

Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016

Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016 Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016 Ulykkesoppsummering Ulykken skjedde på toppryggen på sørlige toppen av Russelvfjellet (794 moh.) helt nord på Lyngenhalvøya;

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Klimavurderinger Reguleringsplan Krokbakken

Klimavurderinger Reguleringsplan Krokbakken Eiendomsgruppen AS Postboks 177 9261 Tromsø Wind, Snow and Building Technology AS Postboks 737 859 Narvik telefon: (+47) 76 96 62 57 mobil: (+47) 92 46 34 3 faks.: (+47) 76 96 68 15 e.mail: pas@hin.no

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen

Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen 1 Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING Presentasjon av sammenhengen Oppgaven dreier seg om å bygge en trygg trapp for en privatbolig ved hjelp av en vanlig trekonstruksjon, slik en snekker eller tømrer

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Befaringsområdet SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Befaringsområdet SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Snøskred- og steinsprangkartlegging DOKUMENTKODE 416638-Rigberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Total Bygg AS OPPDRAGSLEDER Sverre Hagen KONTAKTPERSON Thor-Ove Nedrelid SAKSBEH

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

Madeira MD4 MD1 MD5 MD3 MD6 MD2. 5 km

Madeira MD4 MD1 MD5 MD3 MD6 MD2. 5 km MD4 Madeira MD2 MD6 MD1 MD5 MD3 5 km MD1 00 Til Santana 00 1600 Fjellformasjoner 10 9 Archada do Teixeira Kafé 1600 ico Ruivo 00 00 00 ico Ruivo fra Achada do Teixeira Følg den steinsatte turveien. Denne

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? John Smits, meteorologisk institutt john.smits@met.no Klima og transport, 6. mars 2008 Først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Sikkerhetsmøte Faktorer som påvirker Steile hastighet.

Sikkerhetsmøte Faktorer som påvirker Steile hastighet. Sikkerhetsmøte 2014 Faktorer som påvirker Steile hastighet. Faktorer som påvirker Steile hastighet. De fleste flyulykker skjer under take- off og landings fase av flygingen. Kollisjoner med hindringer

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

McCready og Speed to fly. Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi?

McCready og Speed to fly. Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi? McCready og Speed to fly Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi? Målet med leksjonen er å gi en grunnleggende forståelse for MacCready sin teori, og hvordan man kan bruke prinsippenen i denne for

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4 ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes

Detaljer

VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL

VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL Beregnet til Drivhuset Sanfo AS Dokument type Vindanalyse Dato Desember 2014 VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL BODØ AIRPORT HOTELL Revisjon 000 Dato 2014/12/05 Utført av Jenny Skeide Skårn Kontrollert

Detaljer

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Tittel: Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Prosjekt: 12/146 Forfattere: Jon Aars

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

SAMMENSTILLING AV FAGRAPPORTER 2012-2014

SAMMENSTILLING AV FAGRAPPORTER 2012-2014 SAMMENSTILLING AV FAGRAPPORTER 2012-2014 Hvorfor velge Hjelset- Opdøl? Molde sjukehus har det klart største fagmiljøet med 71 % av legene (HMR 2012) Begge fagmiljøene må med i det nye sykehuset men det

Detaljer

Potensiale for vindkraft i Norge. Vindklima

Potensiale for vindkraft i Norge. Vindklima Potensiale for vindkraft i Norge. Vindklima Av Knut Harstveit Vindklima med fokus på vindkraftanvendelse 2. VINDATA 3. REPRESENTATIVITET/TERRENGMESSIG INNFLYTELSE 4. Vindprofiler Topografiske effekter

Detaljer

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07 FJELLFLYGING Brief for BFK 19.feb.07 Agenda - Generelt - Meteorologi - Vind og terreng analyse - Fjellflyging generelt - Fjellflygings teknikker Introduksjon til Fjellflyging - Hva er viktig: - Forstå

Detaljer

Symboler. Vandring Skigåing Tursykling

Symboler. Vandring Skigåing Tursykling 60 61 Symboler Bruk av symboler på skilt er ikke påkrevd, men dersom man velger å bruke Symbolene kan brukes på skilt og informasjonstavler i terrenget, samt i informasjonsmateriell som brosjyrer og nettsider.

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal MET report no. 07/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk

Detaljer

GEF1100: kapittel 6. Ada Gjermundsen. September 2017

GEF1100: kapittel 6. Ada Gjermundsen. September 2017 GEF1100: kapittel 6 Ada Gjermundsen September 2017 Hvem er jeg? (forha pentligvis snart Dr.) Ada Gjermundsen ada.gjermundsen@geo.uio.no adagjermundsen@gmail.com Studerer varmetransport i atmosfære og hav

Detaljer

Revidert kart over flyttlei ved Flostrand i Rana kommune

Revidert kart over flyttlei ved Flostrand i Rana kommune Rana kommune Postboks 173 8601 MO i RANA Saksb.: Magne Haukås e-post: fmnomas@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 47 Vår ref.: 2011/5510 Deres ref.: Vår dato: 03.06.2015 Deres dato: Arkivkode: 421.4 Revidert

Detaljer

Jærveien 5-7, Sandnes

Jærveien 5-7, Sandnes Jærveien 5-7, Sandnes Effekter på lokalt vindklima ved bygging av høyhus Report number: KVT/EB/2014/R043 Skisse av vindforhold rundt en bygning (sett fra siden) Vind Turbulent sone Innholdsfortegnelse

Detaljer

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit METinfo no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016 Ekstremvêrrapport Hending: Tor 29.-30. januar 2016 Foto: Ole Johannes Øvretveit Foto: Remi Sagen/NRK Samandrag Under ekstremvêret Tor

Detaljer

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 Velkommen alle som deltar i årets TI TOPPER i Nore og Uvdal. Dette trim opplegget er organisert av Rødberg Idrettsforening i samarbeid med Nore og Uvdal kommune for å motivere

Detaljer

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN SOMMER VÆRET eller Med Norge på sidelinjen i fotball-vm, seiler været opp som sommerens store samtaleemne her hjemme. Som alltid. Men hva vet du egentlig om været? Hva er vær? Vær med på Båtlivs værguide.

Detaljer

Nordskot, Steigen kommune. Vurdering av skredfare mot hytteområde

Nordskot, Steigen kommune. Vurdering av skredfare mot hytteområde Nordskot, Steigen kommune Vurdering av skredfare mot hytteområde 20081575-1 18. september 2008 Prosjekt Prosjekt: Nordskot, Steigen kommune Rapportnummer: 20081575-1 Rapporttittel: Vurdering av skredfare

Detaljer

Er det noe vits å kunne slike ting???.. Ja absolutt!

Er det noe vits å kunne slike ting???.. Ja absolutt! Navigasjon for PPG piloter Er det noe vits å kunne slike ting???.. Ja absolutt! Du vil ha mye bedre kontroll over turene dine, spesielt de litt lengre Slik kunnskap bringer en ny dimensjon til motorturene

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Oppdateringsseminar 5. 6. februar 2011. Landinger og Avganger

Oppdateringsseminar 5. 6. februar 2011. Landinger og Avganger Landinger og Avganger 2009 Under avgang 1. Gyro skjente ut av banen under avgang. Gyroen ble liggende på siden og tok fyr. Totalhavari. 2. Venstre vinge treffer korn under avgang. Flyet dreier kraftig

Detaljer

Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014. - nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal

Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014. - nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014 Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014 - nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Romsdal Regionråd / Molde Næringsforum, september 2014 Sammenstilling av fagrapporter,

Detaljer

Meteorologi for PPL-A

Meteorologi for PPL-A Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave

Detaljer

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse MET report no. 01/2015 ISSN 2387-4201 Klima Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse Harold Mc Innes Bjørn Egil Nygaard (Kjeller Vindteknikk) Abstract

Detaljer

1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY.

1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY. 1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY. Rød: Fra Kolvereid kjører man mot Rødseidet og parkerer på høyresiden av vegen ved Blåvatnet. Derfra går du forbi noen hytter og en liten demning. Videre går vegen

Detaljer

NOTAT. 1 Bakgrunn SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Bakgrunn SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Stornes, vannforsyningsanlegg DOKUMENTKODE 711570-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Harstad kommune OPPDRAGSLEDER Gert Sande KONTAKTPERSON Geir Lysaa SAKSBEH Maria Hannus

Detaljer

Romsdalseggen. Vengedalen

Romsdalseggen. Vengedalen Denne turbeskrivelsen er en del av boken Turbok for Romsdal. Andre bøker vi har laget: Turbok for Sydenferien Turbok for Ålesund og Omegn Skibok for Romsdal Turbok for Bergenshalvøyen Se www.turbok.no

Detaljer

Lokalklimaanalyse på Torget

Lokalklimaanalyse på Torget NOTAT Asplan Viak Lokalklimaanalyse på Torget 2011-2012 Nina Rieck 02.03.2012 Asplan Viak AS - Tempev eien 22 - Postboks 6723-7490 Trondheim - Tlf 73949797 - Faks 73949790 asplanv iak.no NOTAT LOKALKLIMAANALYSE

Detaljer

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015 Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015 Lysløypa til Eide Il Utgangspunktet er Eide sentrum. Kjør opp til Eidehallen, og ta til høgre i krysset rett ovafor Eidehallen. I neste kryss er det skiltet til

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

Konsekvensutredning. Sikkerhetsavdeling. Bergen lufthavn Flesland. Flesland Havn

Konsekvensutredning. Sikkerhetsavdeling. Bergen lufthavn Flesland. Flesland Havn Konsekvensutredning Sikkerhetsavdeling Bergen lufthavn Flesland Flesland Havn Versjon Dato Endret av Endringer Status 1 10.04.2013 Øystein Skaar Opprettelse av dokument Skisse Side 1 av 6 Sakstittel Tilstede

Detaljer

Skyggekast fra vindkraftverk. Veileder for beregning av skyggekast og presentasjon av NVEs forvaltningspraksis

Skyggekast fra vindkraftverk. Veileder for beregning av skyggekast og presentasjon av NVEs forvaltningspraksis Skyggekast fra vindkraftverk Veileder for beregning av skyggekast og presentasjon av NVEs forvaltningspraksis 2 2014 V E I L E D E R Skyggekast fra vindkraftverk Veileder for beregning av skyggekast og

Detaljer

Sjonfjellet vindkraftverk. Nesna og Rana kommune, Nordland. Fagutredning skyggekast

Sjonfjellet vindkraftverk. Nesna og Rana kommune, Nordland. Fagutredning skyggekast Sjonfjellet vindkraftverk Nesna og Rana kommune, Nordland Fagutredning skyggekast A/S Salten Kartdata Mars 2013 INNHOLD 1. SAMMENDRAG 3 2. INNLEDNING 3 3. OMRÅDEBESKRIVELSE 3 3.1 Lokalisering 3 3.2 Området

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

Vurdering av vindforhold

Vurdering av vindforhold Jåsund Utviklingsselskap AS Vurdering av vindforhold Jåsund felt K1 - K5 Op p dragsnr.: 5144355 Dokumentnr.: 2 Versjon: 01 2015-02 - 12 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder:

Detaljer

HISTORIKK. Meteorologisk institutt met.no

HISTORIKK. Meteorologisk institutt met.no HISTORIKK SINTEF (Karl Eidsvik, Torjørn Utnes) utførte simuleringer av strøm med CFD-modell for Værnes, Værøy o.s.v.. I disse ble vind og skiktning spesifisert på rendene av modellen Etter 1995 kom det

Detaljer

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer