Værmessig tilgjengelighet og vindforhold for den planlagte Polarsirkelen lufthavn. 27. april 2010

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Værmessig tilgjengelighet og vindforhold for den planlagte Polarsirkelen lufthavn. 27. april 2010"

Transkript

1 Værmessig tilgjengelighet og vindforhold for den planlagte Polarsirkelen lufthavn Astrid Holstad Ivar Lie 27. april

2 Innhold 1 Oppsummering 3 2 Innledning 4 3 Observasjonsgrunnlag 4 4 Tilgjengelighetsberegninger Variasjon over månedene og gjennom døgnet Vindforhold Analyse av vindobservasjonene Modellresultater og værsituasjoner Vindstyrkefordeling fra modellkjøringer Turbulens og vertikalvind Utfyllende kommentarer Nedbørsforhold Glatt rullebane Vindforhold sammenliknet med noen mellomstore lufthavner A Figurer 16 2

3 1 Oppsummering I denne rapporten har vi beregnet værmessig tilgjengelighet ved lanlagte Polarsirkelen lufthavn ut fra observasjonene på Steinbekkhaugen og kartlagt vindforholdene både ved hjelp av vindroser og ved hjelp av værmodeller med svært høy oppløsning. Basis for beregningene av den værmessige tilgjengeligheten er minima beregnet fra flyoperative/ flynavigasjons-prosedyrer. Det er gjort beregninger av minima med CRM-metoden for 2.5% stigningsgradient for begge baner og for de aktuelle stigningsgradientene 3% for bane 26 og 4% for bane 08. Det er også gjort beregninger av minima for 2.5% stigningsgradient for bane 26 med missed approach prosedyren og for bane 08 med turning missed approach. RVR er beregnet ut fra EU-OPS etter gamle og nye regler. For de aktuelle stigningsgradientene er tilgjengeligheten ca. 99%. Dette er et høyt tall for værmessig tilgjengelighet. I observasjonsperioden april januar 2010, varierer tilgjengeligheten en del fra måned til måned. Også for samme måned i forskjellige år kan det være betydelig variasjon. Den døgnlige variasjonen er forholdsvis liten. Vi har beregnet årstidsavhengige vindroser fra dataene i observasjonsperioden. Disse viser at vinden på Steinbekkhaugen generelt er svak, det er meget sjelden den er over 10 m/s. Den dominerende vindretning, uansett årstid, er nordøst, men den sterkeste vinden kommer fra sørvest. I kartleggingen av de detaljerte vindforholdene ved lufthavnen har vi tatt for oss tre værsituasjoner som potensielt kan gi vanskelige vindforhold på lufthavnen. De aspektene ved vind forholdene vi har sett på er sidevind, vertikalt vindskjær, vertikalhastighet og turbulent kinetisk energi. Den første værsituasjonen har vind fra vest-nordvest og her kunne Svartisen-området ha forårsaket problematiske vindforhold. Imidlertid er det gunstige vindforhold ved lufthavnen i denne situasjonen. Den andre værsituasjonen har sterk sørvest vind, den sterkeste i observasjonsperioden. Selv om vinden er sterk, er landingsforholdene gode på bane 26, i og med at både sidevind og turbulens ikke byr på problemer. Den tredje værsituasjonen har meget sterk sørøstlig vind og er en situasjonen som bare har forekommet én gang i lpet av de tre siste årene. Imidlertid er sørøstlig vind ikke uvanlig ved lufthavnen slik at vindretningen er relevant. I denne situasjonen er det sterk sidevind, og antakelig problematiske landingsforhold. Ved svakere sørøstlig vind kan en forvente langt mindre sidevind, og derved gode landingsforhold. Ut fraobservasjonene og studien av de potensielt vanskelige værsituasjonene skulle det vre generelt gunstige vindforhold ved den planlagte lufthavnen. Vindforholdene er mer lik de en finner på en innenlands lufthavn enn på en lufthavn ved kysten, og terrengforholdene i området ser ikke ut til å gi turbulens av betydning. Ved å sammenlikne vindrosen for Steinbekkhaugen beregnet for hele observasjonsperioden med tilsvarende for mellomstore lufthavner som Bodø, Evenes og Langnes (samt Stokka og Røssvoll) finner vi at vindforholdene på Steinbekkhaugen er gode. 3

4 2 Innledning I forbindelse med planleggingen av den nye lufthavnen Polarsirkelen lufthavn på Steinbekkhaugen, Mo i Rana, har StormGeo (tidligere Storm Weather Center) hatt i oppdrag for Polarsirkelen Lufthavnutvikling å gjennomføre en analyse av den værmessige tilgjengeligheten for den nye lufthavnen. Analysen baserer seg på observasjoner i perioden 24.april januar 2010 og på resultater fra de flyoperative beregningene, [1]. Den planlagte lufthavnen har bane-retning I tillegg til beregning av værmessig tilgjengelighet, har StormGeo foretatt beregninger av vindforholdene nær lufthavnen, inkludert studier av turbulens, fallvinder og vindskjær (både vertikalt og horisontalt) ved bruk av samme finskala værmodell som benyttet i tidligere studier av vindforholdene ved lufthavner, se for eksempel [2]. En kort beskrivelse av faren for ising på rullebanen er også inkludert. Rapporten er organisert som følger: I kapittel 3 presenterer vi observasjonsgrunnlaget herunder instrumenter, meteorologiske størrelser og observasjonenes regulariteten gjennom observasjonsperioden. Kapittel 4 inneholder resultatene fra beregningen av værmessig tilgjengelighet, inkludert variasjon over månedene og over døgnet. De ulike minima fremkommet i de flyoperative beregningene gir ulik værmessig tilgjengelighet. En ytterlig kompliserende faktor er at kravene til RVR er under endring, noe som også påvirker beregningen av tilgjengeligheten. Vi ønsker således ikke å gi ett bestemt tall for den værmessige tilgjengeligheten, men viser til resultatene og diskusjonen i kapittel 4. Undersøkelsen av vindforholdene finnes i kapittel 5, der vi presenterer årstidsavhengige vindroser og analyserer modellresultatene fra tre konkrete værsituasjoner som potensielt kan gi vanskelige vindforhold på lufthavnen. I siste kapittel Utfyllende kommentarer, kommer vi inn på faren for ising på rullebanen og sammenlikner vindforholdene på planlagte lufthavn med forholdene på Stokka, Røssvoll og mellomstore lufthavner som Bodø, Evenes og Langnes. Alle figurer er plassert bakerst i rapporten. 3 Observasjonsgrunnlag Analysen vi presenterer i denne rapporten tar utgangspunkt i observasjoner fortatt av met.no på Steinbekkhaugen. Dataene er samlet inn og lagres i en database på met.no, og er tilgjengelige for Polarsirkelen Lufthavnutvikling. Følgende instrumenter er benyttet: CBME80A skyhøydelaser som registrerer skybase eller vertikal sikt. FD12P Vaisala forward scattering siktmåler som registrerer horisontal sikt. Gill ultrasonisk vindmåler. PT100 temperatursensor. HMP45D fuktighetsmåler. De meteorologiske størrelsene brukt i beregningen av den værmessige tilgjengeligheten for den planlagte lufthavnen er da: 1. HL, skybase for lave skyer. Dette er den sentrale størrelsen med hensyn til minima. 2. Vz, vertikal sikt. Denne størrelsen blir observert når HL ikke kan observeres. 3. MOR (meteorological optical range), i praksis er dette horisontal sikt. 4

5 4. FF, middelvind og DD, vindretning. Fra disse observasjonene kan en beregne vind-komponenten langs rullebanen, og derfra en første indikasjon på om et fly bør lande/ta av fra bane 08 eller TA, temperatur og UU, relativ fuktighet. Fra disse observasjonene kan en identifisere perioder med fare for glatt rullebane. 6. RVR, rullebane sikt. RVR avhenger av minima og er gitt i EU-OPS, [3]. Observasjonene er tilgjengelige hvert minutt. Ett første punkt i prosjektet var å kvalitetssikre dataene mht. dobbelt- og trippel-registreringer. Noen slike forekomster ble funnet og disse ble korrigert ved at vi tok vare på første registrering og forkastet de øvrige på samme tidspunkt. Tabell 1 viser regulariteten til observasjonene benyttet i analysen per måned i perioden april januar Instrumenter som måler sikt vil naturlig nok ha en begrenset nøyaktighet, ikke fordi instrumentene er lite egnet, men fordi størrelsene som skal måles er vanskelige å definere. Det er for eksempel problematisk å si i hvilken høyde en skybase er. Selv om statistiske teknikker blir brukt ved måling av skybase, vil en ikke få en god nøyaktighet. Ceilometeret oppgis å ha en oppløsning på 10 m, men det betyr ikke at målenøyaktigheten er 10 m. Værforhold som kraftig snøvær eller kraftig regn vil kunne påvirke ceilometeret, men den virkelige sikten under slike værforhold er svært dårlig, slik at instrumentet ikke vil gi uforholdsmessig lave verdier. Uansett nøyaktighet er det lite mening i å ha en oppløsning på mindre enn 10 m (ca. 30 fot) i størrelsene en opererer med. Følgen av dette er blant annet at en endring i minima på noen få fot ikke har noen betydning, ihvertfall ikke hvis tallene skal brukes til å beregne værmessig tilgjengelighet. Instrumentet som beregner horisontal sikt måler vanndråper i luften i et lite volum ved å måle spredningen av en IR-stråle (bølgelengde 875 nm). Nøyaktigheten oppgis å være ca. 5%. Imidlertid er instrumentet sammenlignet med et annet instrument, se [4], hvor nøyaktigheten til instrumentet på Steinbekkhaugen ble anslått til 10%. Opplevd horisontal sikt i en gitt værsituasjon vil sannsynligvis være ulik den målte sikten, men forskjellen er nærmest umulig å kvantifisere. I tillegg kommer at en pilotens opplevde sikt er slant visibility, og den kan være ulik den horisontale sikten. 5

6 Month FF/DD TA UU MOR HL/Vz apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan Tabell 1: Regulariteten til observasjonene (i prosent) benyttet i analysen per måned i observasjonsperioden. Tallene for april 2008 og januar 2010 er lave sidene månedene ikke er komplette. I april 2008 er observasjoner tilgjengelig f.o.m. dag 24 og 21.6% av måneden burde vært dekket. For januar 2010 er observasjoner tilgjengelig t.o.m. dag 18, dvs. 58.1% av måneden. Med unntak av juni og juli 2008, ser vi at hele observasjonsperioden er godt dekket av observasjoner. For disse to månedenes vedkommende mangler data i perioden 27.juni 2008 til 7.juli

7 4 Tilgjengelighetsberegninger Tabell 2 oppsummerer resultatene for minima fra de flyoperative beregningene (for detaljer se [1]). Det er velkjent at RVR avhenger av minima. RVR og denne størrelsens omregning til minimum meteorologiske sikt på dagtid (MOR dag ) og nattestid (MOR natt ) er spesifisert i EU- OPS, [3]: MOR dag = RVR/1.5, MOR natt = RVR/2.0 En kompliserende faktor er at en er i overgang fra et gammelt sett bestemmelser til et nytt og noe strengere sett bestemmelser for RVR(minima). I denne analysen har vi for kompletthets skyld benyttet begge settene, siden vi ikke vet hvor lang tid det vil ta å realisere lufthavnen. I det gamle settet av bestemmelser er det oppgitt følgende RVR(minima): Minima 200 fot, RVR = 550 m. Minima fot, RVR = 650 m. Minima 301 fot og mer, RVR = 800 m. I det nye settet av bestemmelser er RVR(minima) spesifisert i større detalj, og verdiene vi har benyttet er gitt i tabell 3. Bane CRM-metoden TMA, MA 2.5% MAG 3.0% MAG 4.0% MAG 2.5% MAG Tabell 2: Minima (fot) for bane 08 og bane 26 fra de flyoperative beregningene. Minima (fot) RVR (m) Tabell 3: RVR(minima) ifølge de nye bestemmelsene i EU-OPS. Ettersom de to banene har noen ulike minima har vi forsøkt å ta hensyn til dette i tilgjengelighetsberegningene. Prosedyren har vært å beregne retningen på vind-komponenten langs rullebanen. Gitt denne har vi valgt å tilordne observasjonene ved tidspunktene med vestlig vind, samt østlig vind mindre enn 4 m/s til bane 26, observasjonene på de øvrige tidspunktene ble tilordnet bane 08. Resultatet av denne prosedyren ble at 96.7% av observasjonene ble tilordnet bane 26 (banen med laveste minima) og 3.3% ble tilordnet bane 08. Ifølge de flyoperative beregningene er sannsynlig MAG for bane 08, 4%, og for bane 26, 3%. Tabell 4 gir da den årlige værmessige regulariteten funnet ved å kombinere bane 08, 4.0% MAG og bane 26, 3% MAG, gammel og ny RVR(minima) og minima beregnet med CRM-metoden. CRM-metoden resulterte i at begge banene kan antas å ha minima 200 fot. Ny og gammel RVR(minima) er like for dette minima og beregnet tilgjengelighet ble 99.1%. Metode Bane Minima % Tilgjengelighet (fot) gml./ny RVR CRM Tabell 4: Beregnede tilgjengelighet for 4% MAG på bane 08 og 3% MAG på bane 26, gammel og ny RVR(minima). 7

8 Tabell 5 viser de beregnede værmessige tilgjengelighetene i tilfellet 2.5% MAG for begge baner. Tilgjengelighetene er gitt for minima beregnet med CRM-metoden,samt missed approach for bane 26 og turning missed approach for bane 08. Som tabellen viser er CRM-metodens minima for de to banene ulike. Imidlertid, siden observasjonene i hovedsak ble tilordnet bane 26 har denne banens minima størst betydning ved beregning av tilgjengeligheten, som igjen ble 99.1%. For bane 08 gjøres det i de flyoperative beregningene en vurdering av turning missed approach. Denne vurderingen øker minima til 828 fot. Imidlertid, siden så få observasjoner ble tilordnet bane 08 slår denne økningen i minima knappest ut på tilgjengelighetsberegningene. For bane 26 er minima for missed approach funnet å være 625 fot. For et så høyt minima er ny RVR(minima) såpass skjerpet i forhold til gammel RVR(minima) at det reduserer tilgjengeligheten fra 95% til 94.1% for 2.5% stigningsgradient. Beregningene for 2.5% MAG er tatt med for helhetens skyld. Fra et flyoperativt standpunkt er disse tallene litet relevante da det er de høyere stigegradienter, med tilhørende høyere tilgjengelighet, som vil bli benyttet. Metode Bane Minima % Tilgjengelighet (fot) gml. RVR ny RVR CRM CRM Tabell 5: Beregnede tilgjengeligheter for 2.5% MAG, gammel og ny RVR(minima) 8

9 4.1 Variasjon over månedene og gjennom døgnet Variasjonen i værmessig tilgjengelighet over månedene i observasjonsperioden er betydelig. I denne seksjonen diskuterer vi denne variasjonen ved å ta for oss analysen av bane 08, 4% MAG og bane 26, 3% MAG, CRM-metoden. Tabell 6 viser tilgjengeligheten per måned i observasjonsperioden samt i hvilken grad det er skybase, vertikal sikt eller horisontal sikt som bidrar til å redusere tilgjengeligheten. Figur 1 i appendiks viser resultatene i tabellen grafisk. Det nederste panelet på figuren viser også tilgjengeligheten for bane 08 og bane 26 hver for seg. Måned HL<minima Vz<minima MOR<MOR min % Reg apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan Tabell 6: Værmessig regularitet for hver måned i observasjonsperioden, fra analysen av bane 08, 4% MAG og bane 26, 3% MAG, CRM-metoden. Oktober 2009 var en måned med forholdsvis dårlig værmessig tilgjengelighet, 96.1%. Det er av interesse å undersøke hvordan det underliggende datamaterialet er i denne måneden. En ser av tabell 6 og figur 1 at den vertikale sikten betyr mest. så i figur 2 viser vi HL og Vz for oktober Av figuren fremgår det at HL er liten, tildels under 200 fot, noen ganger gjennom månedene. Likeledes for Vz, her ser vi at den vertikale sikten er under 100 fot flere dager i måneden. Disse dataene impliserer at det er perioder med meget lavt skydekke (HL liten), og perioder med tåke eller med skyflak som ligger på bakken (Vz liten). Når Vz er liten viser observasjonene at vinden er som svakest ( ofte 2 m/s og mindre). I tabell 1 ble det vist at tilgangen på observasjoner varierte noe per måned, men var i hovedsak god. Det er således ikke grunnlag for å si at tilgjengelighetstallene for noen måneder er dårligere enn for andre måneder. Observasjonsperioden er 22 måneder og et rimelig spørsmål er hvor representativ perioden er i langtids-sammenheng. Det er vanlig å foreta en såkalt normalårskorrigering av resultatene i observasjonsperioden mot resultater over en lengre tidsperiode, 9

10 slik som vist i [5, kap.3.2]. I dette arbeidet ble det funnet at skyhøyden på Røssvoll i perioden mai april 2009 var større enn i perioden Skyhøyden på Steinbekkhaugen (korrigert for høydeforskjell) følger noenlunde resultatene for Røssvoll. På basis av dette ble tallene for Steinbekkhaugen justert litt ned. Vi finner imidlertid ikke grunn til å korrigere resultatene i observasjonsperioden, blant annet på grunn av: Observasjonene på Steinbekkhaugen og på Røssvoll er gjort på forskjellige måter. Uansett observasjonsmetode kan det være vanskelig å måle skyhøyde. Værmessig tilgjengelighet er ikke bare avhengig av skyhøyde. Et langtidsmiddel gir utilstrekkelig informasjon om tilgjengeligheten i en lengre tidsperiode. Variasjonen, for eksempel uttrykt ved et spredningsmål slik som varians, gir et fyldigere bilde av tilgjengeligheten siden variasjonen fra et år til et annet kan være stor. Se for eksempel forskjellen mellom oktober 2008 og oktober 2009 og mellom desember 2008 og desember Variasjonen av tilgjengeligheten gjennom døgnet er vist på figur 3 for sommer (april - september), vinter (oktober - mars) og totalt for året. Vi ser interessante trekk: På årsbasis er det liten variasjon (ca. 1 % ) gjennom døgnet. Tilgjengeligheten om vinteren er litt dårligere om morgenen og om ettermiddagen enn ellers i døgnet. Tilgjengeligheten om sommeren er i praksis alltid 99 %, og høyest gjennom dagen. Disse resultatene kan tolkes dithen at om vinteren kan det være lave skyer eller tåkeflak om morgenen som forsvinner utover dagen. Den svakt reduserte tilgjengeligheten om ettermiddagen kan muligens skyldes at det dannes lave skyer eller tåke som følge av temperaturfall i fuktig luft som er dannet i løpet av dagen. 5 Vindforhold I denne delen av rapporten analyserer vi vindforholdene ved den planlagte lufthavnen, først med utgangspunkt i observasjonene på Steinbekkhaugen og deretter basert på resultatene fra kjøringer av en værmodell i svært høy oppløsning. Værmodellen er MC2 [6], den samme modellen som vi har benyttet ved evaluering av vindforholdene på en rekke flyplasser, se for eksempel [2]. I prosjektet er modellen kjørt i en nestet konfigurasjon, dvs. i gradvis finere horisontal oppløsning, henholdsvis 3 km, 1 km, 250 m og 75 m, og det er resultatene fra kjøringer med 75 m oppløsning vi presenterer i denne rapporten. En slik oppløsning gjør det mulig å studere alle aspekter ved et vindfelt i detalj hvilket innebærer fordelingen av vindstyrken i området rundt lufthavnen (vindskjær i alle retninger, sidevindskomponent og komponent langs rullebanen), samt forekomst av vertikalhastighet og turbulens. Analysen av observasjonene er statistisk, i dette tilfellet vindroser for hele eller deler av observasjonsperioden. I modellstudien derimot, analyserer vi spesifikke værsituasjoner som inneholder vindforhold som kan være vanskelige for lufthavnen. Værsituasjoner med svake vinder er det liten mening i å analysere, der vet en at vindforholdene ved lufthavnen er gode. Potensielt vanskelige værsituasjoner forekommer forholdsvis sjelden, og vi har derfor funnet det nyttig å kommentere forekomsten av den enkelte spesifikke værsituasjon. 10

11 5.1 Analyse av vindobservasjonene For observasjonsperioden 24.april januar 2010 har vi analysert vinddataene i form av vindroser og tilhørende frekvens-tabeller. Dette tilsvarer det som er gjort i [5], men perioden vi har data for er en del lengre. Forøvrig samles data stadig inn på Steinbekkhaugen, nå i regi av Avinor og met.no. Figurene 4, 5, 6 og 7 viser vindrosene for henholdsvis vintermånedene (desember-februar), vårmånedene (mars-mai), sommermånedene (juni-august) og høstmånedene (september-november). Tabellene 7, 8, 9 og 10 gir den samme informasjonen i tabell-form. Tabellene har blanke felter når frekvensene er mindre enn , dvs. en halv promille. For alle årstider ser en at vinder fra nordøst dominerer, selv om bildet om sommeren viser mer vind fra sørvest. Vinden er svak nesten uansett hvilken retning den kommer fra, vindstyrke mindre enn 4 m/s dominerer totalt. I slike tilfeller har en mulighet til å velge bane fritt. Vi ser av tabellene at vinden nesten aldri en mer enn 10 m/s, og de få gangene den er det, er retningen i hovedsak sørvest. Landing på bane 26 skulle derfor være bra, ihvertfall med hensyn til sidevind. Ved å studere figurene i detalj kan en finne flere ulikheter mellom årstidene, for eksempel mellom vinter og høst. En skal imidlertid være varsom med å trekke for bastante konklusjoner mht. årstidsvariasjon da observasjonsperioden ikke nødvendigvis er representativ for vindvariasjonen gjennom årstidene over lang tid. Det kan også stilles spørsmål ved, om det er nyttig med noen langtids-statistikk overhode. Variasjonene fra år til år kan være store, og det er variasjonene som har betydning. Figur 8 og tabell 11 viser vindrosen og tilhørende tabell for vindkast i hele observasjonsperioden. Vi ser at vindkast større enn 10 m/s kan forekomme fra alle retninger unntatt nord-sektoren, men hyppigheten av slike vindkast er liten. De sterkeste vindkastene kommer fra sørvest og vest. Det er uklart hvordan vindkast kan påvirke forholdene ved lufthavnen siden observasjonene ikke sier noe om varigheten og frekvensen av forholdsvis kraftige vindkast. 5.2 Modellresultater og værsituasjoner Modellresultater er approksimasjoner av virkeligheten, og en kan derfor ikke trekke altfor bastante konklusjoner av resultatene alene, de må suppleres med observasjoner. Imidlertid er observasjoner forholdsvis lokale, og modellresultater må derfor også tolkes med bruk av fysisk innsikt og generell kunnskap om geofysisk fluid-dynamikk. Resultatene fra en værmodell foreligger som tredimensjonale felter, og med tiden som den fjerde dimensjon. Visualisering av slike felter er ikke direkte enkelt, og i denne rapporten har vi valgt å lage vertikalsnitt langs med og på tvers av rullebanen på et gitt tidspunkt. Alle vertikalsnitt vi viser er 1600 m høye. Størrelsene vi fokuserer på er vindkomponentene på tvers av, og langs med rullebanen, vertikalhastighet og turbulent kinetisk energi (TKE). Ved valg av værsituasjoner for modellkjøring har vi lagt vekt på situasjoner som er potensielt problematiske for lufthavnen. Således er værsituasjonene dimensjonerende, men ikke typiske. De valgte værsituasjonene er: Den 12.februar 2008 er vinden i området rundt lufthavnen vest-nordvest. Situasjonen er interessant på grunn av eventuelle påvirkninger fra fjellene oppstrøms (Svartisen-området). Vind fra vest-nordvest forekommer ikke så ofte i området, men ofte nok til at en slik værsituasjon er viktig å studere. I situasjonen den 24.februar 2008 er det sterk sørvestlig vind. Dette er en fremherskende vindretning for sterk vind, og den valgte situasjonen er den som hadde sterkest sørvestlig vind i

12 Den tredje værsituasjonen er 5.januar 2008 med meget sterk sørøstlig vind, opp i storm styrke relativt nær bakken. I dette tilfellet er vinden knyttet til tømming av et reservoar med kald luft i innlandet på grunn av et forholdsvis sterkt vindfelt fra et lavtrykk som kom inn fra sørvest. Situasjonen er interessant på grunn av sidevindsaspektet og mulig effekt av terrenget oppstrøms. Luften er meget kald slik at en kan få fallvinder. Det er verdt å merke seg at en slik værsituasjon er svært sjelden, for eksempel bare én gang vinteren 2007/2008. De to påfølgende vintrene er det ingen situasjon av denne typen. Imidlertid er sørøst vind ikke uvanlig om vinteren, for eksempel var det lange perioder i januar og februar 2010 med tildels sterk sørøstlig vind. Således er situasjonen 5.januar 2008 ikke atypisk, men vindstyrken er svært høy. 5.3 Vindstyrkefordeling fra modellkjøringer Vi ser først på værsituasjonen den 12.februar 2008 med vest-nordvest vind. Figurene 9 og 10 viser vindkomponenten henholdsvis langs med og på tvers av rullebanen i et vertikalsnitt langs rullebanen. Vinden er jevn over hele rullebanen og vindskjæret er lite. Det skulle være gode forhold for landing fra øst. Værsituasjoner med vest-nordvest vind gir, kanskje noe uventet, sannsynligvis gode forhold ved lufthavnen. Vinden observert på Steinbekkhaugen er ca. 10 m/s fra vest. Det samme ble registrert på MOLAB, slik at lufthavnen synes ikke å være mer eksponert for vestavind enn nede i byen. Værsituasjonen den 24.februar 2008 har sterk sørvestlig vind, m/s på Steinbekkhaugen. Modellert vindretningen er den samme (ca. 240) i hele området, og landing fra øst skulle derfor være uproblematisk. Figurene 11 og 12 viser vindkomponenten henholdsvis langs med og på tvers av rullebanen. Komponenten langs med rullebanen er forholdsvis stor og skjæret nær bakken er kraftigere enn i forrige værsituasjonen. Sidevindskomponenten er 5-6 m/s i østre del av rullebanen og derfor ikke problematisk selv i en værsituasjon med så sterk vind. Den tredje værsituasjonen er sørøst-situasjonen den 5.januar 2008, og her er det viktig å studere sidevindskomponenten. Figur 13 viser således denne i et vertikalsnitt på tvers av rullebanen, nær den østre enden. Den kraftige fallvinden ned fra Mofjellet er tydelig, likeledes le-bølgen som gjør at vinden avtar fort når den nærmer seg rullebanen. Det er et typisk lavt vindmaksimum, men slike le-bølger har ikke stor virkning i form av turbulens. Figur 14 viser sidevindskomponenten i et vertikalsnitt langs rullebanen. Vi ser at sidevinden er sterk over hele rullebanen og at de største verdiene er i øst. Det er verdt å minne om at værsituasjonen den 5.januar 2008 hadde spesielt stor vindstyrke, og at slike situasjoner ikke opptrer hvert år. Det kan likevel være nyttig å finne ut hvordan forholdene ved lufthavnen kan være under forhold med sørøst vind, noe som kan gjøres ved å nedskalere vindhastighetene i figurene. Vindkomponenten langs med rullebanen i et vertikalsnitt langs rullebanen er vist i figur 15. Denne komponenten er liten generelt, men litt større i øst. Landing fra vest (bane 08) er derfor gunstigst, gitt at sidevindskomponenten er akseptabel. 5.4 Turbulens og vertikalvind Turbulens har ingen omforent definisjon. Her betrakter vi de tre ovennevnte værsituasjonene med hensyn på vertikalhastighet (som er ICAO s definisjon av turbulens), og TKE som er et uttrykk for energien i småskala-variasjonen i vinden. 12

13 I situasjonen den 12.februar 2008 er det ubetydelig vertikalhastighet i området rundt lufthavnen. TKE er også liten, se figur 16 som viser TKE i et vertikalsnitt på tvers av rullebanen nær den østlige enden. En ser at det er lite TKE relativt nær bakken. Gitt et så svakt felt bør ikke modellert TKE betraktes som helt pålitelig. Erfaringsvis gir modellen (MC2) en litt høyere TKE enn det som virkelig er tilfelle, mens fordelingen i rommet er realistisk. I situasjonen 24.februar 2008 med sterk sørvestlig vind, er også både vertikalhastigheten og TKE små. En illustrasjon på dette er figur 17 som viser vertikalhastigheten i et vertikalsnitt langs rullebanen. Sørvest er den fremherskende vindretningen for den sterkeste vinden ved lufthavnen, og selv om vinden er sterk er vindfeltet snilt. Årsaken er antakeligvis at det er liten terrengføring av vinden siden atmosfæren er ustabil nærmest bakken i dette tilfellet. (Ustabil atmosfære betyr at luftens tetthet varierer lite med høyden i et sjikt av atmosfæren. Under slike forhold beveger luften seg lett vertikalt og selv i komplisert terreng impliserer dette små vertikalhastigheter og lite vertikalt vindskjær.) I situasjonen den 5.januar 2008, var vindfeltet meget sterkt, og vi kunne forvente at både vertikalhastigheten og TKE ble stor. Imidlertid viser figur 18 at vertikalhastigheten ikke er stor. Årsaken er nok le-bølgen som ble vist i figur 13. TKE derimot, har høye verdier i området rundt lufthavnen, bortsett fra nær bakken over rullebanen, se figur 19. Årsaken til de store verdiene av TKE er sannsynligvis det kraftige vindskjæret som ble vist i figur 13. Ved svakere sørøstlig vind vil det neppe være så stor terrengføring av vinden. Dette betyr at en, uttrykt ved vindstyrken langs med og på tvers av rullebanen, vil ha en situasjon som likner den som var 12.februar En kan forvente at både vertikalhastighet og TKE er små. 6 Utfyllende kommentarer I denne seksjonen beskriver vi værforhold som ikke omfattes av siktforhold eller et detaljert studium av vindforholdene ved en lufthavn, det vil si nedbørsforhold, fare for ising på rullebanen, og en sammenlikning med vindforholdene på noen mellomstore lufthavner i Nord-Norge. 6.1 Nedbørsforhold Snøfall kan forårsake både nedsatt sikt og snø som legger seg på rullebanen og derved gir glatt bane. Nedbørsforhold (mengde og type) er ikke kartlagt i detalj ved planlagte lufthavn, så vurderingene må bli kvalitative. Kraftige snøbyger, for eksempel knyttet til polare lavtrykk eller kraftig pålandsvind, forekommer langt oftere på kysten enn i innlandet der lufthavnen er tenkt lokalisert. Langnes er for eksempel kjent for kraftige snøbyger, mens på Værnes er det sjelden. Det snør selvsagt i Rana-området også, men intensiteten er ikke så stor som på kysten. Et eksempel er 9.mars 2010, da det var mange kanselleringer i Bodø på grunn av kraftig snøvær. Ifølge opplysninger fra personell i tårnet på Røssvoll [7], var det forholdsvis lette snøbyger i Rana-området om formiddagen, som gikk over til mer sammenhengende snø av moderat intensitet utover dagen. Det var ingen kanselleringer på Røssvoll på grunn av forholdene der, men kanselleringer på grunn av forholdene ved andre lufthavner i Nord-Norge. 6.2 Glatt rullebane I operasjon av en lufthavn under vinterforhold må en, generelt sett, ta i betraktning værforhold som kan gi glatt rullebane. Slike værforhold er for eksempel: 13

14 Snø eller slaps som ikke er fjernet fra rullebanen. Vann som fryser på rullebanen. Rim-ising. Underkjølt regn eller regn på kald bakke. Det har vært foretatt detaljerte undersøkelser av hva slags type ising som gir liten friksjon på en rullebane. Imidlertid er det vanskelig å knytte de forskjellige typer ising-/friksjons-problemer til bestemte værforhold, siden friksjon også avhenger av andre størrelser enn været, for eksempel temperaturen i rullebanen og hvordan brøyting er utført. Polarsirkelen lufthavn vil kunne ha temperaturer ned mot -20 grader om vinteren, samtidig som lavtrykk i Norskehavet kan bringe forholdsvis varm luft inn over området etter en kuldeperiode. En slik situasjon kan bidra til at kald rullebane utsettes for regn som fryser på bakken, eventuelt rim-ising. Observasjonene på Steinbekkhaugen er for lite omfattende til å kunne gjøre en god analyse av faren for glatt rullebane. Observasjoner som ville vært nyttige er nedbør-type og intensitet, stråling og informasjon om temperaturen i den planlagte rullebanen, noe som er umulig. Vi har derfor foretatt en analyse basert på kun temperatur (TA) og relative fuktighet (UU). Gitt disse to størrelsene kan en beregne doggpunkts-temperaturen T d. Det er fysisk fornuftig at når doggpunkts-avstanden TA T d er liten og temperaturen TA er under frysepunktet, er det forhold som tilsier fare for rim-ising eller frysing av vann på rullebanen, eventuelt nedbør som snø. Figur 20 viser T d TA og TA for månedene november 2008 til februar Vi ser at i noen perioder er forholdene slik at ising er mulig, for eksempel 22.november 2008 og i begynnelsen av februar Vi understreker imidlertid at disse beregningene kun gir antydning om mulig ising på rullebanen. Det kreves en mer inngående analyse basert på flere typer observasjoner for å kunne gjøre en bedre jobb. 6.3 Vindforhold sammenliknet med noen mellomstore lufthavner For å gi en vurdering av vindforholdene på Steibekkhaugen i forhold til andre lufthavner, finner vi det naturlig å sammenlikne med nærliggende lufthavner. Figur 21 viser vindstyrken ved Stokka, Bodø lufthavn, Røssvoll og Steinbekkhaugen i oktober Vi ser at vindstyrken på Steinbekkhaugen og Røssvoll er betydelig mindre enn både på Stokka og Bodø. Selv i de tilfellene hvor vindstyrken er opp i mot 20 m/s på Stokka og Bodø er vindstyrken på Steinbekkhaugen bare såvidt over 5 m/s. Steinbekkhaugen synes således å ha gode vindforhold selv i perioder der lufthavnene på kysten har vanskelige forhold eller forhold der en ikke kan lande. Vindroser kan også benyttes for å sammenlikne vindforholdene på ulike lufthavner. Figurene 22, 23 og 24 viser vindrosen for henholdsvis Bodø, Evenes og Langnes i observasjonsperioden til Steinbekkhaugen. Tilsvarende vindrose for Steinbekkhaugen selv finnes i figur 25. Informasjonen i vindrosene er også tilgjengelig i tabellform, se tabellene 12, 13, 14 og 15. Legg merke til at skalaen i figurene og tabellene er forskjellige: For Steinbekkhaugen er maksimal vind i intervallet [10-12] m/s, mens for Bodø, Evenes og Langnes er maksimal vind i intervallet [18-20] m/s, men vinden kan være sterkere enn 20 m/s. Forskjellen i skala reflekterer vindforholdene (vindstyrken) på de respektive lufthavnene. Observasjonene på Steinbekkhaugen er hvert minutt, mens for de andre lufthavnene er datagrunnlaget times-observasjoner. Imidlertid skulle ikke denne forskjellen bety noe nevneverdig for en sammenlikning. Det bør gå klart frem av overnevnte figurer (og tabeller) at vindforholdene på Steinbekkhaugen er gunstige i forhold til Bodø, Evenes og Langnes. 14

15 Referanser [1] R.Grimsrud et al.: Polarsirkelen Airport, Norway - ILS Feasibility Study Runway 08 and 26, version 2.0, 11.January [2] A.Holstad, I.Lie: Simulation of wind conditions for Hammerfest airport in connection with the accident 1 May, 2005, Storm Report vol.4, no.3, 2006, Storm Weather Center, Bergen. [3] [4] H.I.Bloemink et al.: Recent Research on Meteorological Observations and Instrumentation at KNMI, AMS Conference Paper , American Meteorological Society, [5] K.Harstveit : Steinbekkhaugen - Værmålinger, met.no report no. 10/2009, Climate, Norwegian Meteorological Institute, 24.September [6] R.Benoit et al.: The Canadian MC2: a semi-lagrangian semi-implicit wide-band atmospheric model suited for fine scale process studies and simulation, Mon.Wea.Rev., 125(1997), pp [7] Personlig meddelelse fra tårnet på Røssvoll, 16.mars

16 A Figurer % / / / / / / / / / / /2010 hl<minima vz<minima vmor<min_vmor % / / / / / / / / / / /2010 reg_26 reg_08 reg Figur 1: Øverst: Månedlig variasjon av HL<minima, Vz<minima, MOR<MOR min i observasjonsperioden. Nederst: Månedlig variasjon av regulariteten for bane 08, bane 26 og gjennomsnittlig i observasjonsperioden. 16

17 HL (ft) VZ (ft) October 2009 Figur 2: HL og Vz for oktober

18 % % day hour hl/vz<minima, summer hl/vz<minima, winter hl/vz<minima, annual day hour reg_summer reg_winter reg_annual Figur 3: Øverst: Diurnal variasjon av HL<minima, Vz<minima, MOR<MOR min, for sommer, vinter og årlig. Nederst: Diurnal variasjon av regulariteten for sommer, vinter og årlig. 18

19 0-2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s 6-8 m/s 8-10 m/s m/s Figur 4: Vindrose for vintermånedene (desember-februar) i hele observasjonsperioden. sektor-senter 0-2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s 6-8 m/s 8-10 m/s > 10 m/s Tabell 7: Vindfordeling på sektorer og vindstyrker i vintermånedene (desember-februar) i hele observasjonsperioden. 19

20 0-2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s 6-8 m/s 8-10 m/s m/s Figur 5: Vindrose for vårmånedene (mars-mai) i hele observasjonsperioden. sektor-senter 0-2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s 6-8 m/s 8-10 m/s > 10 m/s Tabell 8: Vindfordeling på sektorer og vindstyrker i vårmånedene (mars-mai) i hele observasjonsperioden. 20

21 0-2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s 6-8 m/s 8-10 m/s m/s Figur 6: Vindrose for sommermånedene (juni-august) i hele observasjonsperioden. sektor-senter 0-2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s 6-8 m/s 8-10 m/s > 10 m/s Tabell 9: Vindfordeling på sektorer og vindstyrker i sommermånedene (juni-august) i hele observasjonsperioden. 21

22 0-2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s 6-8 m/s 8-10 m/s m/s Figur 7: Vindrose for høstmånedene (september-november) i hele observasjonsperioden. sektor-senter 0-2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s 6-8 m/s 8-10 m/s > 10 m/s Tabell 10: Vindfordeling på sektorer og vindstyrker i høstmånedene (september-november) i hele observasjonsperioden. 22

23 0-2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s 6-8 m/s 8-10 m/s m/s Figur 8: Vindrose for vindkast i hele observasjonsperioden. sektor-senter 0-2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s 6-8 m/s 8-10 m/s > 10 m/s Tabell 11: Vindfordeling på sektorer og vindstyrker for vindkast i hele observasjonsperioden. 23

24 Figur 9: Vest-nordvest tilfellet 12.februar 2008: Vindkomponenten langs med rullebanen i et vertikalsnitt langs rullebanen. Sett fra nord og litt ovenfra. Isolinjer for 5 m/s, 7.5 m/s, 10 m/s osv. Figur 10: Vest-nordvest tilfellet 12.februar 2008: Sidevindskomponenten i et vertikalsnitt langs rullebanen. Sett fra nord og litt ovenfra. Isolinjer for 5 m/s, 7.5 m/s, 10 m/s osv. 24

25 Figur 11: Sørvest-tilfellet 24.februar 2008: Vindkomponenten langs med rullebanen i et vertikalsnitt langs rullebanen. Sett fra nord og litt ovenfra. Isolinjer for 5 m/s, 7.5 m/s, 10 m/s osv. Figur 12: Sørvest-tilfellet 24.februar 2008: Sidevindskomponenten i et vertikalsnitt langs rullebanen. Sett fra nord og litt ovenfra. Isolinjer for 5 m/s, 7.5 m/s, 10 m/s osv. 25

26 Figur 13: Sørøst-tilfellet 5.januar 2008: Sidevindskomponenten i et vertikalsnitt på tvers av rullebanen, sett fra øst. Isolinjer for 5 m/s, 7.5 m/s, 10 m/s osv. Figur 14: Sørøst-tilfellet 5.januar 2008: Sidevindskomponenten i et vertikalsnitt langs med rullebanen, sett fra nord. Isolinjer for 5 m/s, 7.5 m/s, 10 m/s osv. 26

27 Figur 15: Sørøst-tilfellet 5.januar 2008: Vindkomponenten langs med rullebanen i et vertikalsnitt på langs med rullebanen, sett fra nord. Isolinjer for 5 m/s, 7.5 m/s, 10 m/s osv. 27

28 Figur 16: Vest-nordvest tilfellet 12.februar 2008: Turbulent kinetisk energi på tvers av rullebanen, sett fra øst. Isolinjer for 1 m 2 /s 2, 2 m 2 /s 2,..., 5 m 2 /s 2. Figur 17: Sørvest-tilfellet 24.februar 2008: Vertikalhastigheten i et vertikalsnitt på langs med rullebanen, sett fra nord. Isolinjer -1.0 m/s, -0.5 m/s, 0 m/s, 0.5 m/s og 1.0 m/s. 28

29 Figur 18: Sørøst-tilfellet 5.januar 2008: Vertikalhastigheten i et vertikalsnitt langs med rullebanen, sett fra nord. Isolinjer for -2 m/s, -1 m/s, 0 m/s, 1 m/s og 2 m/s. Figur 19: Sørøst-tilfellet 5.januar 2008: Turbulent kinetisk energi i et vertikalsnitt på langs med rullebanen, sett fra nord. Isolinjer for 5 m 2 /s 2, 7.5 m 2 /s 2, m 2 /s 2. 29

30 0 degc / / / / / dptemp-temp 06/ / / / Temp 0 degc / / / / / dptemp-temp 07/ / / / Temp Figur 20: Observert temperatur og differansen mellom doggpunkts temperaturen og den observerte temperaturen i perioden november, februar, Tidspunkter der doggpunktsavstanden er liten og temperaturen er under 0, antyder fare for ising. 30

31 25 20 wind (m/s) /10 03/10 05/10 07/10 09/10 11/10 13/10 15/10 bodo sandnessjoen rossvol steinbekkhaugen wind (m/s) /10 17/10 19/10 21/10 23/10 25/10 27/10 29/10 31/10 bodo sandnessjoen rossvol steinbekkhaugen Figur 21: Vindstyrken i oktober 2008 for Sandnessjøen lufthavn Stokka, Bodø lufthavn, Røssvoll og Steinbekkhaugen. 31

32 0-2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s 6-8 m/s 8-10 m/s m/s m/s m/s m/s m/s N W 0.05 E S Figur 22: Vindrose for Bodø lufthavn, for hele observasjonsperioden til Steinbekkhaugen. 0-2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s 6-8 m/s 8-10 m/s m/s m/s m/s m/s m/s N W 0 E S Figur 23: Vindrose Evenes lufthavn, for hele observasjonsperioden til Steinbekkhaugen. 32

33 0-2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s 6-8 m/s 8-10 m/s m/s m/s m/s m/s m/s N W 0 E S Figur 24: Vindrose Tromsø lufthavn Langnes, for hele observasjonsperioden til Steinbekkhaugen. 33

34 sektor (senter) 0-2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s 6-8 m/s 8-10 m/s m/s m/s m/s m/s m/s N ( 0) NNE ( 30) ENE ( 60) E ( 90) ESE (120) SSE (150) S (180) SSW (210) WSW (240) W (270) WNW (300) NNW (330) Tabell 12: Vindfordeling på sektorer og vindstyrker for Bodø lufthavn, for hele observasjonsperioden til Steinbekkhaugen. 34 sektor (senter) 0-2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s 6-8 m/s 8-10 m/s m/s m/s m/s m/s m/s N ( 0) NNE ( 30) ENE ( 60) E ( 90) ESE (120) SSE (150) S (180) SSW (210) WSW (240) W (270) WNW (300) NNW (330) Tabell 13: Vindfordeling på sektorer og vindstyrker for Evenes lufthavn, for hele observasjonsperioden til Steinbekkhaugen.

35 35 sektor (senter) 0-2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s 6-8 m/s 8-10 m/s m/s m/s m/s m/s m/s N ( 0) NNE ( 30) ENE ( 60) E ( 90) ESE (120) SSE (150) S (180) SSW (210) WSW (240) W (270) WNW (300) NNW (330) Tabell 14: Vindfordeling på sektorer og vindstyrker for Tromsø lufthavn Langnes, for hele observasjonsperioden til Steinbekkhaugen.

36 0-2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s 6-8 m/s 8-10 m/s m/s N W E S Figur 25: Vindrose for Steinbekkhaugen, hele observasjonsperioden. sektor-senter 0-2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s 6-8 m/s 8-10 m/s > 10 m/s Tabell 15: Vindfordeling på sektorer og vindstyrker for Steinbekkhaugen i hele observasjonsperioden. 36

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Steinbekkhaugen Værmålinger

Steinbekkhaugen Værmålinger no. 1/29 Climate Steinbekkhaugen Værmålinger Knut Harstveit report Title Steinbekkhaugen Værmålinger Section Klima Author(s) Knut Harstveit Date 24.9.29 Report no. No. 1/9 Classification Free Restricted

Detaljer

GRØTNESET SIKTMÅLINGER 2009/2010

GRØTNESET SIKTMÅLINGER 2009/2010 GRØTNESET SIKTMÅLINGER 2009/2010 IVAR A. SEIERSTAD SAMMENDRAG Siden mars 2009 har det blitt foretatt skyhøyde- og siktmålinger på Grøtneset som ligger ca 15 km fra Hammerfest. Hensikten er å kartlegge

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Hammerfest lufthavn, Grøtnes

Hammerfest lufthavn, Grøtnes Hammerfest lufthavn, Grøtnes Klima-analyse og værmessig tilgjengelighet Report number: KVT/KH/2012/R089 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 4 1 INNLEDNING... 7 2 KORT

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129

Detaljer

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune MET report no. 01/2017 ISSN 2387-4201 Climate Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune Harold Mc Innes, Jostein Mamen, Knut Helge Midtbø Title: Meteorologisk vurdering av planlagt

Detaljer

Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland.

Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland. Side: 1 av 9 Til: Fra: GC RIEBER EIENDOM AS v/harald Weløy Norconsult AS Dato: 30. april 2010 VURDERING AV VINDFORHOLD, BIRKELAND NÆRINGSOMRÅDE Sammendrag: Dette er en overordnet vindvurdering av vindforholdene

Detaljer

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015. 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal MET report no. 07/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og betydning for arbeidsmiljøet Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 23-24 april 2014 Innhold Litt om Meteorologisk

Detaljer

Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser

Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser Til: Hans Petter Duun, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-04-03 Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser 1 INNLEDNING Notatet beskriver en kvalitativ vurdering

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen METreport No. 22/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen Harold Mc Innes, Helga Therese Tilley Tajet METreport Title Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn

Detaljer

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur:

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: VEDLEGG 15 Kunde: Asplan Viak Att: Even Lind Østervågskaia 1a 4004 Stavanger Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr.

Detaljer

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

Steinbekkhaugen, Rana

Steinbekkhaugen, Rana Steinbekkhaugen, Rana Værmessig tilgjengelighet for ny lufthavnlokalitet Rapport nummer: KVT/KH/2015/R084 Foto hentet fra www.lufthavnutvikling.no Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 SAMMENDRAG...

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

HISTORIKK. Meteorologisk institutt met.no

HISTORIKK. Meteorologisk institutt met.no HISTORIKK SINTEF (Karl Eidsvik, Torjørn Utnes) utførte simuleringer av strøm med CFD-modell for Værnes, Værøy o.s.v.. I disse ble vind og skiktning spesifisert på rendene av modellen Etter 1995 kom det

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr.

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. NOTAT Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. 1 Fra Sven Egil Nørsett, Rambøll VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD Dato 10.12.2013 Rambøll Mellomila 79

Detaljer

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse MET report no. 01/2015 ISSN 2387-4201 Klima Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse Harold Mc Innes Bjørn Egil Nygaard (Kjeller Vindteknikk) Abstract

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

Arktiske vær og Helikoptertransport

Arktiske vær og Helikoptertransport Arktiske vær og Helikoptertransport HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og vær med betydning for helikopterlogistikk og -beredskap Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Oppsummering og forslag til veien videre På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Endringer i frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i Norge De siste femti år har regnværet blitt mer

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE

SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE DETALJREGULERINGSPLAN 353 I ULLENSAKER, SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN 1.

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ VANNØYA, TROMS 10. JULI 2015 MED REIMS AVIATION SA FR172E, SE-FBT

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ VANNØYA, TROMS 10. JULI 2015 MED REIMS AVIATION SA FR172E, SE-FBT Avgitt desember 2015 RAPPORT SL 2015/12 RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ VANNØYA, TROMS 10. JULI 2015 MED REIMS AVIATION SA FR172E, SE-FBT Statens havarikommisjon for transport (SHT) har utarbeidet denne

Detaljer

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Klimavurderinger Reguleringsplan Krokbakken

Klimavurderinger Reguleringsplan Krokbakken Eiendomsgruppen AS Postboks 177 9261 Tromsø Wind, Snow and Building Technology AS Postboks 737 859 Narvik telefon: (+47) 76 96 62 57 mobil: (+47) 92 46 34 3 faks.: (+47) 76 96 68 15 e.mail: pas@hin.no

Detaljer

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Ulykkesoppsummering Nesten- ulykken skjedde like ved Litleskarvatnet; se Fig.1 og Fig. 2 under. Stedet er merket

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Prinsens vei, Sandnes

Prinsens vei, Sandnes Notat Prinsens vei, Sandnes Endringer i vindforhold og vindkomfort for naboarealer. Erik Berge Versjon 1 18.1.015 På oppdrag fra Dimensjon Rådgivning er det gjort en tilleggsvurdering av vindforhold og

Detaljer

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5 Metorologi for PPL-A Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen Met dag 3 r5 Tåke Tåke er egentlig skyer som ligger på bakken/havflaten Består av små vanndråper, mindre enn 1/100

Detaljer

T-1 Reidar Hamre Deltakere i revisjonslaget Met.no: Yngve Øen, Tor Ivar Mathisen, Nina E. Larsgård; Ptil: Reidar Hamre 25.3.2010

T-1 Reidar Hamre Deltakere i revisjonslaget Met.no: Yngve Øen, Tor Ivar Mathisen, Nina E. Larsgård; Ptil: Reidar Hamre 25.3.2010 Rapport Rapporttittel Tilsyn med naturdatainnsamling på Oseberg A 24.- 25.3.2010 Aktivitetsnummer Oppgave 001053013 lisens 053 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost

Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost No. 15/2005 ISSN 1503-8017 Observasjon Oslo, 02.09.2005 Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost (Foto: Steve M. Røyset) I september 2005 feirer Svinøy fyr sitt 100-årsjubileum. Samtidig er det 50 år

Detaljer

VÆRFORHOLDENE PÅ YTTERSIDEN AV SENJA 17. FEBRUAR 1978 Det vises til Deres rapport oversendt undersøkelseskommisjonen ved brev av 20.06.03.

VÆRFORHOLDENE PÅ YTTERSIDEN AV SENJA 17. FEBRUAR 1978 Det vises til Deres rapport oversendt undersøkelseskommisjonen ved brev av 20.06.03. UNDERSØKELSESKOMMISJONEN ETTER UTVIK SENIORS FORLIS Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Tlf.: 22 24 54 50 Telefaks 22 24 27 22 Formann Brit Ankill tlf.: 75 52 40 66 Sekretær Matias Nissen-Meyer tlf.: 22 24 54

Detaljer

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms METinfo Nr. 16/2015 ISSN 1894-759 METEOROLOGI ø, 05.03.2015 Kraftige vindkast i Ofoten og Sør- Rapport etter uvær i Ofoten og Sør- 29-01-2015 Matilda Hallerstig Sammendrag Torsdag 29.01.2015 oppsto store

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Vindkorreksjon av nedbør.

Vindkorreksjon av nedbør. Vindkorreksjon av nedbør. Prosjektpresentasjon Trondheim 17.11.2010 Ragnar Brækkan Vindkorreksjon av nedbør Energi Norge prosjekt Prosjektledelse: Ragnar Brækkan (met.no), Eirik Ruud (Statkraft). Prosjektdeltakere

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen

Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen METreport No. 25/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen Helga Therese Tilley Tajet Harold Mc Innes Svein Fikke (Meteorologisk konsulent) METreport Title

Detaljer

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger. 2008 Kap H 1

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger. 2008 Kap H 1 Kurs i vinterdrift Kapittel G: Drift av høgfjellsveger 1 Hva er spesielt for høyfjellsveger Utfordringer på en høyfjellsveg når det blåser og eventuelt snør: Sikt Brøyting Fare for funksjonsfeil på biler

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Grunnleggende værvarsling

Grunnleggende værvarsling Offshore værvarsler Introduksjon StormGeo er et internasjonalt selskap som leverer værtjenester til kunder over hele verden. Vi har hovedkontor i Bergen, i tillegg har vi kontor i Stockholm, København,

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk JANUAR 2016 Eiendom Norges boligprisstatistikk INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisutviklingen 4 Antall solgte boliger 7 Omsetningstid 8 Antall aktive annonser 10 Boligtyper, prisutvikling 12 Datagrunnlag og metode

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 MAI 2015 Bergen: Spelhaugen 22, 5147 Fyllingsdalen Oslo: Karl Johans gate 12J, 0154 Oslo Stavanger:

Detaljer

VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ

VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ Beregnet til Sjøgata Utvikling Bodø AS Dokument type Vindanalyse Dato August 2015 VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ SJØGATA 29-31, BODØ Revisjon 000 Dato 2014/08/21 Utført av Jenny Skeide Skårn Kontrollert

Detaljer

Sjonfjellet vindkraftverk. Nesna og Rana kommune, Nordland. Fagutredning skyggekast

Sjonfjellet vindkraftverk. Nesna og Rana kommune, Nordland. Fagutredning skyggekast Sjonfjellet vindkraftverk Nesna og Rana kommune, Nordland Fagutredning skyggekast A/S Salten Kartdata Mars 2013 INNHOLD 1. SAMMENDRAG 3 2. INNLEDNING 3 3. OMRÅDEBESKRIVELSE 3 3.1 Lokalisering 3 3.2 Området

Detaljer

Vinterindeks i Drammen

Vinterindeks i Drammen Vinterindeks i Drammen Knut A. Iden og Hans Olav Hygen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med omlegging av rutiner for operativ vinterdrift er data for nedbør som snø i Drammensområdet

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 met.info no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 Sammendrag Torsdag 1. og fredag 2. oktober 2015 ga et lavtrykk, med en stor og åpen

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for oktober 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ

VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ Beregnet til Gunvald Johansen Bygg AS Dokumenttype Vindanalyse Dato Juni 2016 VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ VINDSIMULERINGER BODØ Revisjon 001 Dato 2016/06/23 Utført av Ingvild Fladvad Størdal Kontrollert

Detaljer

LAGRING AV SKOGSBRENSEL

LAGRING AV SKOGSBRENSEL Oppdragsrapport fra Skog og landskap 11/2010 ------------------------------------------------------------------------------------------------------ LAGRING AV SKOGSBRENSEL - En orienterende undersøkelse

Detaljer

Sentralverdi av dataverdi i et utvalg Vi tenker oss et utvalg med datapar. I vårt eksempel har vi 5 datapar.

Sentralverdi av dataverdi i et utvalg Vi tenker oss et utvalg med datapar. I vårt eksempel har vi 5 datapar. Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 4. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Denne artikkelserien handler om statistisk behandling av kalibreringsresultatene. Dennne artikkelen tar

Detaljer

1 Innledning. 2 Kunnskapsgrunnlag

1 Innledning. 2 Kunnskapsgrunnlag 1 Innledning Konsekvensutredningen skal dekke de krav som er satt i konsekvensutredningsprogrammet gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Formålet med utredningen er å best mulig synliggjøre

Detaljer

EVALUERING AV NYTT OPPSETT FOR TURBULENSMODELLEN SIMRA

EVALUERING AV NYTT OPPSETT FOR TURBULENSMODELLEN SIMRA no. 15/2012 EVALUERING AV NYTT OPPSETT FOR TURBULENSMODELLEN SIMRA Knut Helge Midtbø 1 report Tittel EVALUERING AV NYTT OPPSETT FOR TURBULENSMODELLEN SIMRA Date 02.10.2012 Section Klima Author(s) Knut

Detaljer

Temperaturer: Verdiene som legges inn under Temperaturer er avgjørende for at resultatet ved å bruke programmet kan ansees som riktig.

Temperaturer: Verdiene som legges inn under Temperaturer er avgjørende for at resultatet ved å bruke programmet kan ansees som riktig. Normtallsverdier: Verdiene som legges inn under Normtall er avgjørende for at resultatet ved å bruke programmet kan ansees som riktig. Normtallsverdiene er unike for hver enkelt bygg. Likevel blir det

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Vinterindeks i Nittedal

Vinterindeks i Nittedal Vinterindeks i Nittedal Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med omlegging av rutiner for operativ vinterdrift er data for nedbør som snø i Nittedal frembrakt og analysert

Detaljer

LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK

LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK Oppdragsgiver: Oppdrag: 610369-01 Lokalklimavurdering Grandkvartalet Notat Dato: 28.09.2016 Skrevet av: Hanne C. Jonassen Kvalitetskontroll: Else Bingen Sande LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK

Detaljer

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ TOVENFJELLET I NORDLAND 2. FEBRUAR 2009 MED EUROCOPTER SA 315 B, LN-ODD OPERERT AV NORDLANDSFLY AS

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ TOVENFJELLET I NORDLAND 2. FEBRUAR 2009 MED EUROCOPTER SA 315 B, LN-ODD OPERERT AV NORDLANDSFLY AS Avgitt august 2009 RAPPORT SL 2009/20 RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ TOVENFJELLET I NORDLAND 2. FEBRUAR 2009 MED EUROCOPTER SA 315 B, LN-ODD OPERERT AV NORDLANDSFLY AS Statens havarikommisjon for transport

Detaljer

Verdt å vite om. Namibia. Reis med hjerte, hjerne og holdning

Verdt å vite om. Namibia. Reis med hjerte, hjerne og holdning Verdt å vite om Namibia Reis med hjerte, hjerne og holdning Fakta Namibia Hovedstad Innbyggere Språk Windhoek 2,2 mill. Engelsk Religion Valuta Areal Kristendom Namibisk dollar Her kan du lese nyttig informasjon

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 METinfo Nr. 17/17 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 10.02.2017 Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 Melding om økt overvåking for 18.januar 2017: Sterk vind og sterke vindkast Anita Ager-Wick

Detaljer

Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid

Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Frokostmøte Dokkhuset 29. september 2009 Terje Tretvik SINTEF Transportforskning Teknologi og samfunn 1 Sykling i Norge et internasjonalt

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. En dekomponering av Nibor NR. 3 2015 KRISTIAN TAFJORD MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE

AKTUELL KOMMENTAR. En dekomponering av Nibor NR. 3 2015 KRISTIAN TAFJORD MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE En dekomponering av Nibor NR. 3 2015 KRISTIAN TAFJORD MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank I denne

Detaljer

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Flomberegning for Grøtneselva Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 13-2013 Flomberegning for Grøtneselva, Kvalsund og Hammerfest

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

Lavsiktprosedyre. E For implementering GMSVB GMHAS GMHBR

Lavsiktprosedyre. E For implementering GMSVB GMHAS GMHBR E14 13.12.12 For implementering GMSVB GMHAS GMHBR E13 16.02.12 For implementering GMSVB GMHAS GMHBR E12 01.11.06 For implementering GMODB GMHAS GMNNI A11 22.08.06 Høring GODB E10 23.01.03 Implementering

Detaljer

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Teknologidagene 6-10 oktober 2014, ITS Gunne Håland TMT, Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn for dronetestene som er gjort i Statens vegvesen Problemstilling

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Oppdragsgiver: Oddbjørn Hindenes Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato:

Oppdragsgiver: Oddbjørn Hindenes Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 607542-01 Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato: 22.06.2016 Skrevet av: Nina Rieck Kvalitetskontroll: Skriv inn LOKALKLIMAVURDERING ÅSGARD, LINDÅS KOMMUNE INNHOLD

Detaljer

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200 Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 ( av 3) GEF s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave - Denisjoner og annet pugg s. 375-38 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor nner vi det? ˆ -

Detaljer

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes NILU: OR 35/2004 NILU: OR 35/2004 REFERANSE: O-103125 DATO: MARS 2004 ISBN: 82-425-1578-6 Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes 1 Innhold

Detaljer

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07 FJELLFLYGING Brief for BFK 19.feb.07 Agenda - Generelt - Meteorologi - Vind og terreng analyse - Fjellflyging generelt - Fjellflygings teknikker Introduksjon til Fjellflyging - Hva er viktig: - Forstå

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

Tema 3: Tekniske problemstillinger omkring vindkraft. Tove Risberg Kjeller Vindteknikk AS

Tema 3: Tekniske problemstillinger omkring vindkraft. Tove Risberg Kjeller Vindteknikk AS Tema 3: Tekniske problemstillinger omkring vindkraft Tove Risberg Kjeller Vindteknikk AS Agenda Metoder for vindressurskartlegging Verifikasjon av metodene Nytteverdi av vind- og isingskart Eksempler for

Detaljer

Potensiale for vindkraft i Norge. Vindklima

Potensiale for vindkraft i Norge. Vindklima Potensiale for vindkraft i Norge. Vindklima Av Knut Harstveit Vindklima med fokus på vindkraftanvendelse 2. VINDATA 3. REPRESENTATIVITET/TERRENGMESSIG INNFLYTELSE 4. Vindprofiler Topografiske effekter

Detaljer

McCready og Speed to fly. Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi?

McCready og Speed to fly. Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi? McCready og Speed to fly Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi? Målet med leksjonen er å gi en grunnleggende forståelse for MacCready sin teori, og hvordan man kan bruke prinsippenen i denne for

Detaljer