Vurdering av vindforhold

Transkript

1 Jåsund Utviklingsselskap AS Vurdering av vindforhold Jåsund felt K1 - K5 Op p dragsnr.: Dokumentnr.: 2 Versjon:

2 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Jåsund Utviklingsselskap AS Odd Fanuelsen Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, N O Sandvika Lars Nielsen Bård Venås Nick Pedersen Endelig rapport PN BPe BVe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 19

3 Sammendrag Det prosjekteres nye boliger ved felt K1 K5 på Jåsund i Sola kommune. På bakgrunn av dette er det gjort en vurdering av de fremtidige vindforholdene i p lanområdet. 3D vindsimuleringer med CFD er ikke utført. Det er hentet vindstatistikk fra Sola som er den nærmeste meteorologiske stasjonen. Fremherskende vindretninger er fra nordvest og fra sørøst, med en årlig middelvind på 4,5 m/s. Vindstatistikken viser at området er noe vindutsatt, med hastig heter over 7,0 m/s ca. 30 % av året. Planområdet består av bygg på mellom 2 og 3 etasjer av varierende type (enebolig, rekkehus og leiligheter). Det finnes ingen «høye» bygg, eller bygg med brede fasader vinkle t mot fremherskende vindretninger. Planområdet er noe skjermet fra vind pga. nabobygg mot sør og sørøst, men er ikke spesielt skjermet fra andre retninger. Planområdet er utsatt for vind fra nordvest, da vinden blåser inn uhindret over åpen sjø. Konklusj onene fra vurderingen er at det ikke forventes noen kritiske vindrelaterte problemer i planområdet, og at de planlagte byggene i seg selv ikke vil skape områder med ugunstig vindakselerasjon. V ed sterk vind fra sørøst vil vinden kunne merkes ved hjørner og mellom byggene langs den sørøstlige kanten av planområdet. Lokale vindskjermer kan vurderes. De nordlige byggene er orientert langs den innkommende vinden når det blåser fra nordvest, og luften vil dermed kanaliseres mellom dem. Utendørs oppholdsområder l angs og mellom disse byggene vi l kunne oppleves som ukomfortab l e v ed sterk nordvestlig vind (ca. 10 % av året). Lokal vindskjerming bør vurderes Side 3 av 19

4 I nnhold Introduksjon 5 Beliggenhet og vindstatistikk for området 6 Beliggenhet 6 Vindstatistikk 6 Topografi 9 Kort om vind rundt bygg 10 Strømningsbildet 10 Vindkomfort 11 Vurdering av vindforhold i planområdet 12 Beskrivelse av planområdet 12 Skjerming fra nabobygg eller terreng 13 Effekt av vind fra fremherskende vindretning sørøst 14 Effekt av vind fra fremherskende vindretning nordvest 15 Konklusjoner 16 Referanser 17 Vedlegg A 18 Teoretisk un derlag vindkomfort Side 4 av 19

5 I ntroduksjon Det prosjekteres nye boliger ved felt K1 K5 på Jåsund i Sola kommune. På bakgrunn av dette er det gjort en vurdering av de lokale vindforholdene i planområdet. 3D vindsimuleringer med CFD («Computational Fluid Dynamics») er ikke utført. Vindforhold ene på et spesifikt sted er avhengig av vindstatistikken i området, utformingen av det lokale terrenget, og nærliggende bygn ingsmasser eller konstruksjoner som ha r innflytelse på vindfeltet. Bygninger kan ha stor påvirkning på vinden. Utformingen og plasseringen av bygg kan endre vindfeltet når det strømmer mot og inn i et område. Store fasader kan "dra ned" vind til gatenivå o g akselerere vindfeltet rundt byggets hjørner. Lokale de taljer eller elementer på bygninger kan ha uventede effekter på strømningen, og bygninger som står næ r hverandre kan ha en interaksjon som endrer vindfeltet ( gater kan f. eks. virke som vindpassasjer ). Disse faktorene påvirker komforten, og i enkelte tilfeller sikkerheten, i områder rundt bygg. Rapporten inneholder en beskrivelse av vindstatistikken og terrenget i området, og gir en kvalitativ vurdering av de planlagte byggenes påvirk ning på vindfelte t Side 5 av 19

6 Beliggenhet og vindstatistikk for området Beliggenhet Planområ det befinner seg nord på Jåsund - halvøya i Sola kommune. Planområdet ligger 8 km vest for Stavanger sentrum og c a. 9 km nord for Sola sentrum. Planomr ådets plassering vises i figur 1. Figur 1 : Kart over området ( fra Kartverket). Planområdet vises med rød prikk, nærmest meteorologisk stasjon med lilla pr ikk. Vindstatistikk Vindros er for området er vist i figur 2. Vindroser viser statistisk fordeling av vindretninger som prosentvi se andeler av tiden det blå ser fra ulike retninger. I figure n er de også delt etter årstid. Vindrosene er basert på data fra Meteorologisk institutt ved Sola lufthavn i perioden De fremherskende vindretningene i området er fra nordvest (NV) og fra sør (S) og sørøst (SØ). Om sommer er det vind fra nordvest som er dominant, og om vinter er det vind fra sørøst men dette er ikke et entydig bilde, vind fra andre retninger forekommer hele året. En kan derimot se at vindretninger fra vestlige og østlige retninger er sjeldne Side 6 av 19

7 Vindrose for SOLA ( ) N N V 5% N N NØ vinter (des-feb) N V 4% 3% NØ vår (mars-mai) VN V 2% ØNØ sommer (jun-aug) V 1% 0% Ø høst (sept-nov) VSV ØSØ SV SØ SSV S SSØ Figur 2 : Vindroser delt på årstid. Frekvensfordeling for SOLA ( ) 20% 18% 16% 14% tid 12% v a l 10% e d n 8% A 6% 4% 2% 0% Vindhastighet [m/s] Figur 3 : Andel av året ulike vindhastigheter forekommer. Meteorologisk stasjon Observert middelvind (m/s) SOLA 4, 5 Tabell 1 : Observert middelvind over året Side 7 av 19

8 Fordeling middelhastighet for SOLA ( ) VNV V NV NNØ NNV 7 m/s N 6 m/s 5 m/s 4 m/s 3 m/s 2 m/s 1 m/s 0 m/s NØ ØNØ Ø vinter (des-feb) vår (mars-mai) sommer (jun-aug) høst (sept-nov) VSV ØSØ SV SØ SSV S SSØ Figur 4 : Fordeling av middelhastighet mot vindretning. Fordeling av vindhastighet mot andel av tid vises i figur 4. Gjennomsnittlig vindhastighet over hele året er lik 4,5 m/s ( tabe ll 1 ). Dette er en relativt høy middelvind, og kan f.eks. sammenlignes med 2,7 m/s for Oslo. Selv om lave hastigheter (< 1,0 m/s) forekommer oftest (ca. 16 % av året), blåser det vind med hastig het over 7,0 m/s ca. 30 % av året ( figur 3 ). Vindhastighetene det refereres til i rapporten er vind i vanlig referansehøyde, 10 m over bakken. Den opplevde vindhastigheten i kroppshøyde (1.8 m over bakken) er lavere, og er avhengig av flere faktorer som terrengruhet og bebyggelse. En passende tilnærming i mange tilfeller er at hastighet i kroppshøyde er lik ca. 70 % av den målt ved 10 m Side 8 av 19

9 Topografi Vindretning og vindhastighet på et konkret sted påvirkes av det lokale terr enget, og forholdene i det aktuelle området vil kunne avvike noe fra vindrosen, som er målt ca. 9,0 km unna. Figur 5 : Topografi i området, vist med høydekurver på 10 m. Planområdet vises med rød prikk. Kart basert på data fra Kar tverket. Planområdet kan karakteriseres med at det ligger ned mot fjord i nord/nordøst, mot åpent hav lengre ut i nordvest, og med Jåsund - halvøyen i sør. Planområdet ligger i et noe fallende terreng ned mot vannet, med en høydeendring på ca. 20 meter over tomten. Det høyeste punktet i terrenget på Jåsund - halvøyen ligger ca. 1,0 km fra planområdet mot sørv est, med en høyde på ca. 45 m.o.h. Topografien vises i figur 5. Det er ikke forventet at dette terrenget eller topografien rundt planområdet vil ha noe bety delig effekt på vinden, enten i å akselerere eller bremse vindfeltet. Det anses derfor at det ikke vil være store forskjeller i vindforholdene mellom målestasjonen på Sola lufthavn og planområdet med tanke på fordeling av vindretninger eller vindhastighet Side 9 av 19

10 Kort om vind rundt bygg Strømningsbildet Vindforhold ene rundt bebyggelse er et samspill mellom lokal vindstatistikk, n ærliggende terreng, kilder for vindskjerming og, ikke minst, utforming av bygningene på det aktuelle planområdet. Strømningsbildet rund t et bygg som står alene avhenger av proporsjonen mellom byggets bredde og høyde, og vinkelen mellom vinden og hovedfasaden. Vindfeltet rundt et forholdsvis lavt og et forho ldsvis høyt bygg vises i figur 6 (med vind rettet inn mot hovedfasaden) [Beranek og Van Koten, 1979]. Figur 6 : Typisk vindfelt rundt et forholdsvis høy og et forholdsvis lavt bygg, vind rettet inn mot hovedfasaden [Beranek og Van Koten, 1979]. Når luften treffer den vindeksponerte fasaden dannes det et overtrykk, og luften blir delt slik at den str ømme r o pp over taket, rundt sidene, og ned mot baken. L uften som strømmer ned møter raskt bakken og blir pr esset fremov er mot den innkommende vinde n. L uften rulles opp i en virvel over byggets bredde. Strømningen her er ustabil, p reget av turbulens og vindkast. Samtidig fortsetter vinden å bli presset nedover byggets fasade, og l uften ved bakken blir forskjøvet ut mot side ne. N år den nærmer seg byggets ytterkanter blir luften raskt revet med i nedstrøms retning, og akselerert rundt hjørnene. Denne akselerasjonen kan bli kraftig slik at hastighetene på bakken ved byggets hjørner kan være vesentlig høyere enn vindhastigheten i det fri. V inden som ikke strømmer nedover, men heller over taket og rundt sidene, separerer fra byggets skarpe kanter og fortsetter videre nedstrøms. En s eparasjonssone dannes bak bygget, karakterisert som en bakevje med et un dertrykk. I denne bakevjen er lufthastigheten kraftig redusert, men strømningen er ustabil med svingninger i både retning og hastighet. Spesielt i sjiktet mellom bakevjen og den passerende vinden vi l det oppstå turbulens, og langs bakken vil dette kunne op pleves som varierende vindkast. Det finnes ingen konkret grense som skiller "lave" og "høye" bygg med tanke på vind, men lave bygg kan typisk anses som å være på 5 8 etasjer, og hçye på etasjer. Forskjellen på lave og høye bygg ligger i styrk en av overtrykket som dannes på den vindeksponerte siden av bygget; et hø yt bygg "fanger" mer av vinden. D et dannes et høyere overtrykk og mer vind presses ned mot bakken. Vindforhold på bakken (dvs. hastigheter, virvelstyrker og turbulensnivå er ) er derme d generelt sett mer problematisk ved et høyt bygg sammenlignet med et lavt. Vindpåvirkningen kan, overordnet sett, begrenses ved å redusere det vindeksponerte arealet av bygget (ved å f.eks. redusere bredden eller avrunde skarpe kanter ) Side 10 av 19

11 Når flere bygg st år nær hverandre og vinden strømmer inn med varierende vinkel blir strømningsbildet svært komplisert. I mange tilfeller kan dette ska pe uforutsigbare effekter. I slike tilfeller er det anbefalt å gjennomføre CFD - simuleringer for å analysere strømningen. Ty piske problemstillinger med vind rundt bygg oppsummeres i figur 7 : a. b. Forklaring a. Høye vindhastigheter kan oppstå på bakkeplan ved byggets hjørner. b. Når to eller flere bygg plasseres sammen kan akselerasjonseffekten forsterkes. c. d. c. Et høyt bygg som står blant lavere bygg kan dra ned vind fra høyden og skape dårlige vindforhold på bakken. d. Vind presses sammen mellom bygg som står samlet og kanaliseres langs brede re, åpne partier. Figur 7 : Typiske problemstillinger. Røde felt viser økt hastighet sammenlignet med vind i det fri. Vindkomfort Utover vindens hastighet er måten den oppleves av mennesker viktig i en forståelse av vindforhold. Vindkomfort beskriver effekten av de mek aniske kreftene påført av vinden. Mer presist, vindkomfort beskriver hvorvidt og hvor ofte disse kreftene blir plagso mme eller forhindrer folk å gjennomføre forskjellige aktiviteter ( stillesittende folk på en benk opplever vind annerledes enn folk som gå r rask t ned en gate). En persons opplevelse og bedømmelse av når vinden begynner å bli plagsom er et subjektivt begrep, og det finnes dermed flere metoder for analyse av vindkomfort (se f.eks. [Blocken and Carmeliet, 2004]). Begrepet tar ikke for seg komfort relatert til f.eks. termiske eller akustiske effekter, men disse faktorene kan også spille en viktig rolle i overor dnet «komfort». For å kartlegge vindkomfort på et aktuelt sted må en fullstendig, kvantitativ vindkomfort analyse gjennomføres med CFD. Her kan vindfeltet i et område simuleres i 3D, og hastighetene over terreng og rundt bygninger beregnes. Når slike simul eringer knyttes med meteorologisk data kan komfort nivået analyseres gjennom en statistisk utregning. Se Vedlegg A for mer informasjon. En anslått verdi som kan brukes i enklere vurderinger som terskel for når vind en bli r ukomfortabel er en hastighet i kroppshøyde lik 5 m/s. Dette tilsvarer en vindhastighet på ca. 7 m/s i 10 meters høyde (for sammenligning mot meteorologisk data) Side 11 av 19

12 Vurdering av vindforhold i planområdet Beskrivelse av planområdet Planområdet består av bygg på mellom 2 og 3 etasjer av varierende type (enebolig, rekkehus og leiligheter). Det finnes ingen «høye» bygg, eller bygg med brede fasader vinklet mot fremherskende vindretninger. Figur 8 : Planområdet sett fra sørøst. Figur 9 : Planområdet sett fra nordvest Side 12 av 19

13 Skjerming fra nabobygg eller terreng Direkte ø st for pl anområdet er det regulert skole, og deretter lengre øst er det regulert boliger og småhu sbebyggelse. Sør for planområdet er det regulert barnehage og boligbebyggelse. Vest for planområdet er det regulert friområde og boligbebyggelse. I nordlige retninger er det åpen fjord. Med tanke på vindskjermingseffekt av nabobygg eller terreng kan forhol dene oppsummeres i figur 10. Nabobyggene sør og sørøst er av blandet høyde og utforming, men gjennomsnittshøyden er på ca. 2 4 etasjer. Denne bygningsmassen vil gi noe skjerming for planområdet og vil redusere vindstyrken nær bakkenivå når det blåser fra sørøstlige retninger. Utover detter er planområdet ikke spesielt skjermet fra vind av andre bygg eller terreng. Mot vest og sørvest er det noen få spredte boliger med mye åpent grøntareal og landbruk. M ot nord og nordøst er det åpent mot fjord. Retning nordvest kan nevnes spesielt her er det åpent ut m ot hav, og vind fra nordvest vi l kunne blåse inn uhindret mot planområdet. Planområdet Noe skjerming, bygg på 2-4 etasjer Figur 10 : Skjermingseffe kt av nabobygg og/eller terreng (kart fra Kartverket) Side 13 av 19

14 Effekt av vind fra fremherskende vindretning sørøst Den innkommende v ind en fra sørøst e r noe dempet fra nabobebyggelse. Uten å kjøre CFD simuleringer er det va nskelig å anslå hvor mye vindhastigheten reduseres. V inde n som strømme r inn mot planområdet deles og strømmer mellom husene. De fremtidige byggene vil ikke i seg selv forårsake dårlige vindforhold, men ved de sørøstlige hjørnene og mellom byggene i den første «raden» sørøst i planområdet vil det kunne merkes noe vind når det blåser sterkt fra denne retningen. Lokal vindskjerming av utendørs oppholdsområder kan vurderes. Ellers blir vind, for det meste, bremset eller omdirigert slik a t den ikke rekker langt inn på store deler av planområdet. Vinden møter ingen høye eller brede fasader, og de forskjellige problematiske forholdene oppsummert i kapi t tel 3 unngås i stor grad. Figur 11 : Typisk strømningsbilde ved vind fra sørøst. Tykke piler viser vind i høyden, stiplede langs bakken Side 14 av 19

15 Effekt av vind fra fremherskende vindretning nordvest I mot setning til vindretning sørøst strømmer v ind fra nordvest uhindret inn mot planområdet. Byggene i nordlig del er orientert langs den innkommende vinden, og luften vil kanaliseres mellom byggene; «v indpassasjer» vil kunne oppstå. Uteområder mellom byggen e og langs byggenes fasader vil kunne oppleves som vindutsatt e når det blåser sterkt fra no rdvest. V ind vil generelt sett føres et godt stykke inn på planområdet. Ut fra vindstatistikken blåser det fra nordvestlige retninger med en hastighet 7,0 m/s ca. 10 % av året. Dette betyr at disse vindutsatte områdene vil kunne oppleves som ukomfortabel (vindhastighet ved kroppshøyde 5,0 m/s) ca. 3 dager i måneden. Hvis statistikken begrenses til sommermånedene økes prosentandelen ukomfortable dager til ca. 14 % (c a. 4 5 dager i måneden). V inden treffer derimot ingen høye eller brede fasader, så vindproblematikken vil være begrenset til de nordlige område ne. D et forventes ikke områder med sterk vindakselerasjon forårsaket av de nye byggene. Lokale v indskjermer ut fra fasaden bør vurderes for de nordlige byggene for skjerming av utendørs oppholdsområder (f. eks. hager eller inngangspartier). Figur 12 : Typisk strømningsbilde ved vind fra nordvest. Tykke piler viser vind i høyden, stiplede langs bakken Side 15 av 19

16 Konklusjoner Det prosjekteres nye boliger ved felt K1 K5 på Jåsund i Sola kommune. På bakgrunn av dette er det gjort en vurdering av de fremtidige vindforholdene i planområdet. 3D vindsimuleringer med CFD er ikke utført. Det er hentet vindstatistikk fra Sola som er den nærmeste meteorologiske stasjonen. Fremherskende vindretninger er fra nordvest og fra sørøst, med en årlig middelvind på 4,5 m/s. Vindstatistikken viser at området er noe vindutsatt, med hastig heter over 7,0 m/s ca. 30 % av året. Planområdet består av bygg på mellom 2 og 3 etasjer av varierende type (enebolig, rekkehus og leiligheter). Det finnes ingen «høye» bygg, eller bygg med brede fasader vinklet mot fremherskende vindretninger. Planområdet er noe skjermet fra vind pga. nabobygg mot sør og sørøst, men er ikke spesielt skjermet fra andre retninger. Planområdet er utsatt for vind fra nordvest, da vinden blåser inn uhindret over åpen sjø. Konklusjonene fra vurdering en er at det ikke forventes noen kritiske vindrelaterte problemer i planområdet, og at de planlagte byggene i seg selv ikke vil skape områder med ugunstig vindakselerasjon. Ved sterk vind fra sørøst vil vinden kunne merkes ved hjørner og mellom byggene lan gs den sørøstlige kanten av planområdet. Lokale vindskjermer kan vurderes. De nordlige byggene er orientert langs den innkommende vinden når det blåser fra nordvest, og luften vil dermed kanaliseres mellom dem. Utendørs oppholdsområder langs og mellom diss e byggene vil kunne oppleves som ukomfortabl e ved sterk nordvestlig vind (ca. 10 % av året). Lokal vindskjerming bør vurderes Side 16 av 19

17 Referanser Blocken B. and Carmeliet J., Pedestrian wind environment around buildings: Literature review and practical examples. Journal of Thermal Envelope and Building Science 28(2): Lawson, T.V. and Penwarden, A.D., The effects of wind on people in the vicinity of buildings. P roceedings 4th International Conference on Wind Effects on Buildings and Structures, Heathrow, Cambridge University Press, pp Lawson, T.V., The Determination of the wind environment of a building complex before construction, Department of A erospace Engineering, University of Bristol, Report Number TVL Side 17 av 19

18 Vedlegg A Teoretisk underlag vindkomfort En persons opplevelse og bedømmelse av når vinden begynner å bli plagsom er et subjektivt begrep, og det finnes dermed flere metoder for analys e av vindkomfort (se f.eks. [Blocken and Carmeliet, 2004]). De forskjellige metodene er i utgangspunktet basert på Beauforts skalaen, en skala laget først i for å definere forskjellige vindstyrker til sjøs. Skalaen har blitt oppdatert og videreutvikle t med årene, og en moderne utgave, som er korrigert for vind målt på land i kroppshøyde, kan finnes i tabell 2. Skalaen beskriver hvordan forskjellige vinds tyrker oppleves i hverdagen. Vindstyrke i Beaufort Beskrivelse Vindhastighet ved kroppshøyde [m/s] Effekt på land 0 Stille 0,0 0,1 Ingen vind 1 Flau vind 0,2 1,0 Ingen merkbar vind 2 Svak vind 1,1 2,3 Vind føles mot fjeset 3 Lett bris 2,4 3,8 Hår og klær forstyrret, vanskelig å lese en avis 4 Laber bris 3,9 5,5 Løfter støv og løst papir, rører på kvister og smågrener 5 Frisk bris 5,6 7,5 6 Liten kuling 7,6 9,7 Vindens kraft føles mot kroppen, fare for å snuble når man går inn i et område der det blåser Vanskelig å bruke paraply, vanskelig å gå jevnt, lyd fra vind over ørene ubehagelig 7 Stiv kuling 9,8 12,0 Hele trær rører seg, ubehagelig å gå 8 Sterk kuling Fremgang hindret for gående, store vanskeligheter med balanse i vindkast 9 Liten storm Folk blåst over ende Tabell 2 : Beauforts skala for vindstyrke. Her korrigert for vindhastighet målt ved kroppshøyde [Lawson and Penwarden, 1975]. Moderne vindkomfortanalyser bygger på denne skalaen og beskriver videre effekten av de mekaniske kreftene påført av vinden, basert på en statistisk utregning over tid. Utregningen kombinerer verdiene for vindforsterkning på et sted med den aktuelle vindstatstikken for området, og gir et svar på hvor dan vinden oppleves over året. Et av de mest utbredte sett med komfortkriterier brukt som "industristandard" for vindanalyser i dag er de fra Lawson [Lawson, 1990]. Disse kriteriene definerer seks komfortklasser basert på maksimal timemidlet vindhastighet opplevd i kroppshøyde 95 % av året. Komfortklassene definerer akseptable hastighetsgrenser for forskjellige aktiviteter og områder ( tabell 3 ). Grensene er et resultat av omfattende forskning Side 18 av 19

19 Maksimal timemidlet vindhastighet opplevd i kroppshøyde 95 % av året Komfort - klasse Aktivitet < 2 m/s A Stå eller sitte lengre opphold; ekstra følsom 2 4 m/s B Stå eller sitte lengre opphold 4 6 m/s C Stå eller sitte korte opphold Områdebeskrivelse Steder for stillesittende bruk som er behagelig stort sett hele året. Bra egnet for følsomme aktiviteter som restaurant eller kafe med uteservering. Steder for stillesittende bruk som er behagelig store deler av året. Utendørs oppholdsarealer som p arker og fellesområder med sittegruppe. Steder der man vil være ute, men godtar noe økt vind. Inngangspartier for bygninger, holdeplasser for kollektivtransport, lekeplasser. 6 8 m/s D Spasere Steder der folk skal kunne spasere uten ubehag. På fortau, ned promenader, gjennom shoppingområder m/s E Rask gange Steder som er vindutsatt men der man kun skal bevege seg gjennom. Eksponerte områder som veier og parkeringsplasser. > 10 m/s F Ukomfortabelt for alle Steder det kan bli vanskelig å gå når det blåser sterkt; men ikke ansett som farlig. Tabell 3 : Lawsons kriterier for vindkomfort [Lawson, 1990]. For å gjøre en kvantitativ analyse av vindkomfortnivåene rundt ett eller fle re bygg må 3D CFD simuleringer kjøres (CFD fra engelske "Computational Fluid Dynamics"). Med slike simuleringer vil vindforsterkning på bakkeplan kunne beregnes, og sammen med en statistisk utregning basert på meteorologisk data kan komfortnivået i planomr ådet kalkuleres Side 19 av 19