Skissene for sikringsbu på Skåla er utviklet etter møter hos Turlaget der plassering, form og størrelse for en ny sikringsbu er drøftet.

Transkript

1 PROSJEKT FOR NY SIKRINGSBU VED SKAALATÅRNET Prosjektet. Skissene for sikringsbu på Skåla er utviklet etter møter hos Turlaget der plassering, form og størrelse for en ny sikringsbu er drøftet. Den nye sikringsbuen skal erstatte den eksisterende buen på Skåla, og denne er i foreliggende skisser foreslått fjernet. Ny sikringsbu skal avlaste selve tårnet, da særlig vinterbruken med fyring fører til kondens og fuktskader på murveggene i tårnet. En ny bygning ved tårnet må ikke ha en så fremtredende form og størrelse at den visuelt konkurrerer med selve tårnet. Skaalatårnet skal fortsatt være det dominerende elementet som man møter på toppen. Når man kommer opp til Skåla, skal tårnet være det første man ser, og deretter når men nærmer seg, sikringbuens lave form. Derfor skal den nye sikringsbuen ha en lav og avdempet form, og legges nedenfor og litt østenfor tårnet. Samtidig er det viktig at sikringsbuen ikke ligger for langt fra tårnet, særlig ved behov for ferdsel mellom de to bygningene i riktig dårlig vær. Eksisterende bu inneholder toalett og lager, har en grunnflate på ca. 17 m2, og ligger ca. 18 meter fra tårnet på sørsiden av dette. Foreliggende skisser viser forslag til en ny sikringsbu med brutto grunnflate på 88 m2, og hems (sengeplasser og lagerareal) på 48 m2. Ny sikringsbu skal romme oppholdsareal med kjøkken, sengeplasser, toalettanlegg, lagerarealer og et rom for hyttevert. Det er vist 9 soveplasser i to sovekabiner, samt to soveplasser i rom for hyttevert. I tillegg kan tre personer ligge på benk i fellesrommet. På sovehems er det 9 plasser på flatsenger. 1

2 Til sammen kan det regnes med 23 soveplasser, noe som gir mulighet for at en skoleklasse eller en gruppe besøkende kan overnatte her. Klima og beliggenhet. I 1850 meters høyde, og i helt åpent og eksponert fjelllandskap, vil enhver bygget form være utsatt for store klimapåkjenninger. Både regn og tørr snø i kombinasjon med vind (slagregn) kan trenge inn i konstruksjoner og derved gi fuktskader. Dette betyr at bygningen må ha en vindsterk form og en ytre overflate eller værhud som er beskyttende. Snøen vil i en lengre periode av året ligge på og omkring bygningene på Skåla. Selv om Skåla er mest besøkt i sommersesongen, er det drøftet en ny sikringsbu som også er tilpasset situasjoner med snø på bakken. Bygningens form og detaljering vil til en viss grad kunne styre hvordan snø som drives av vinden vil bevege seg. Tanken bak den foreslåtte formen er at arealet foran inngangen i størst mulig grad skal kunne blåses fri for snø. Dette kan ha betydning for bruken av sikringsbuen, da det kan gi enklere tilkomst tidlig og sent i sesongen. Fotos og registreringer fra Skåla gir et bilde av et mønster for snøsituasjonen. Omkring tårnet har vinden arbeidet med snøen, slik at det ligger en skavl et stykke ut fra selve tårnfoten, og det er bar bakke fra skavlen og inn mot tårnet. Dels er det vinden omkring den runde formen på tårnet som gir dette mønsteret, men soloppvarming av overflatene gir også snøfrie flater. Omkring den eksisterende sikringsbuen synes arealet på sørsiden å være losiden av bygningen, noe som gjør at det her er tidlig barblåst og snøbart, mens det på nordsiden/ lesiden ligger en skavl som strekker seg et stykke opp mot tårnet. Fotos og registreringer fra juni 2014 og 2015 viser at det ligger en større fonn på den høyeste og nordligste delen av arealet omkring tårnet. 2

3 Fonnen strekker seg langs hele kanten mot bratt fallende terreng utenfor. Foto fra august 2015 viser at det snødekkete området nå ligger et stykke øst for tårnet. Det er gjort forsøk med modell, en vifte og med simulegryn som indikator for snø, for å se hvordan snøen vil legge seg omkring bygningsformen. Dette er testet ut for vindretninger fra sørvest, sør og sørøst. Se eget vedlegg. Imidlertid vil snø og is nesten uansett bygningsform avsettes i lag på overflater av alle fremtredende objekter i en høyde over havet som Skåla. Funksjoner og bygningsform. Det er foreslått en bygning med fellesrom og sengeplasser sentralt i bygningen, og med lager og toaletter mv. ut mot lavere deler av bygningen. Utgangspunktet har vært å gi bygningen en vindsterk form, der takflatene trekkes ned mot terrenget og derved også reduserer påkjenninger fra sterk vind. Planløsning. Bygningen er planlagt med fellesrom med ovn og kjøkken samt arealer for overnatting i midtpartiet, og med bifunksjoner som lagerarealer mv. ut i randsonene. Over midtpartiet legges en hems med sengeplasser, og del av hemsen kan føres ut over lagerarealet i øst og benyttes for luftig lagring av madrasser mv. For hyttevert er det satt av et eget rom i den vestre delen. Det må være mulig å rømme ut fra bygningen, både fra hems og hovedplan i tilfelle brann skulle oppstå. Rømning ut til det fri må også kunne skje selv om det skulle ligge mye snø omkring bygningen. Derfor er det forslått vinduer og luker ut fra hemsen både til det fri, til fellesrommet under og til lagerarealet. Samtidig kan noen luker stå åpne både for gjennomlufting og for varme til hemsen fra ovnen i fellesrommet. Ut fra studier av vind og snølagring omkring bygningsform, er inngangen lagt fra sør, og det er drøftet om en mulig 3

4 vindstyrende skjerm foran inngangen også kan tjene som et utvendig lager for gass. Toalettene med utvendig tilkomst for tømming er lagt slik at dette anlegget vender bort fra området mot selve tårnet. Arealet ytterst under de lave delene av takflatene kan benyttes til lagring, og ved enden av takflatene kan det på hver side settes sisterner for oppsamling av takvann. Foran vinduer kan det settes lemmer som stenges om vinteren. Skorsteinen er foreslått som et stålrør med en vindfløy på toppen som kan fortelle om retningen på vinden. Konstruksjoner og materialbruk. Produksjonen på en byggeplass uten vegforbindelse, og værutsatt beliggenhet i 1850 meters høyde, krever planlegging med hensyn på drift og logistikk. Her har Turlaget egen kompetanse og et kontaktnett til utførende som kan gjennomføre en utfordrende byggesak. I skissene er det foreslått konstruksjoner med korte konstruktive spenn, i utgangspunktet utført som tradisjonelt bindingsverk i tre. Som del av videre planlegging kan det drøftes om deler av bygningen kan utføres i elementer eller som pre-cut som flys opp. Dette kan gi færre kilo samlet frakt, men samtidig kan avkapp fra mer tradisjonell bygging beholdes på toppen og benyttes som ved. På grunn av begrenset oppvarmet volum i sikringsbuen er det ikke regnet med tykke isolasjonssjikt i vegger og takflater. Derimot må vindtetting og forankring av konstruksjoner utføres med større omtanke enn ved tradisjonell bygging. For å motstå krefter fra kraftig vind, må bygningen sikres ved at det på fundamentene legges stein fra området for å tilføre bygningen ekstra vekt. De slake takformene vil være utsatt for vindsug. Dette kan delvis kan motvirkes ved at det på takflatene legges kontinuerlige trekantede spiler, noe som gir en mer ru overflate og filser opp luftstrømmen. Tekniske anlegg. 4

5 Bygningen kan utstyres med lavvolt lysanlegg og brannalarm fra batteribank med solceller. En mindre vindmølle kan også benyttes, men vil av hensyn til mulig nedising kun være egnet for sommerbruk. Avløp fra kjøkken og eventuelt vaskerom ved toalettanlegget, samt drenasjerør fra gass i kjøkkenbenken og fra gasslageret, legges med fall ut i terrenget mot sør. Bergen august 2015 Eilif Bjørge sivilarkitekt MNAL 5

6 Forsøk med bygningsform i forhold til snødrift/lagring av snø omkring sikringsbuen. Ut fra mønsteret for snølagring på Skåla, er det gjort enkle modellforsøk med vifte og semuljegryn som indikator for snø. Modellen av forslag til sikringsbu er utført i papp i målestokk 1:100. På Skåla har terrenget en forholdsvis ru overflate ved at bakkeplanet består av mye løs stein. I modellforsøket er det benyttet en papp-plate som underlag/ terreng. Snøforsøkene er konsentret omkring selve formen på sikringsbuen med vind i en sektor fra sørvest til sørøst. Forsøk med en høy skive/ veggskive som vegg mot sør. Her er det i tillegg til selve veggskiven satt en form i form av et V-formet element som har en mindre avstand i området foran inngangspartiet. Hensikten er å se om innsnevringen mellom veggen og skiven gir en økning i vindhastighet som derved koster vekk snø foran inngangen. Slik effekt synes å kunne påvises der vindretningen er 90 grader (sør) på veggens midtparti. 6

7 Vind fra sørvest, 45 grader på sørvegg. Vinden er her lagt 45 grader fra venstre (sørvest) mot veggens høye midtparti. Etter at viften har blåst noen minutter vises et mønster som på foto over; Det er barblåst langs fasaden mot sør, og østvegg samt takform styrer vinden omkring det østre hjørnet med lagring av mindre snø omkring østfasaden. 7

8 Vind fra sør, 90 grader på sørvegg. Det er barblåst omkring hjørner og foran inngangspartiet. I modellen er arealet på utsiden foran inngangen hevet noe opp, slik at det dannes en terskel på hver side som samler noe snø langs kantene. Den V-formede skjermen synes å ha en viss effekt for spyling av snø foran inngangen, men med knekken i selv veggen ville arealet her blitt snøbart i alle fall. 8

9 Vind fra sørøst, 45 grader på sørvegg. Vinden treffer veggen som vender mot sørøst og spyler området foran inngangen. Den lange skrånende takflate mot vest, sammen med tilsvarende skrå takflate mot nord, gir leskavler på vest- og nordsiden. Sammendrag. Det synes som om den foreslåtte formen vil fungere med hensyn på at det lagres mindre snø foran inngangen. Dette er imidlertid basert på forutsetningen om at fremherskende vintervind er i sektoren fra sørøst til sørvest. Takformen vil gi en leskavl på nordsiden, men vil samtidig gi noe vindspyling på bakken et stykke nord for denne leskavlen. Ny sikringsbu bør ikke legges for langt mot øst, da registreringer og fotos (juni 2014/ 2015) viser at det her naturlig ligger mer snø enn i området sør og øst for tårnet. 9

10 10