HVORDAN SIKRER VI GODE, GRØNNE BOMILJØ? Merete Gunnes, Leder TAG landskap

Transkript

1 HVORDAN SIKRER VI GODE, GRØNNE BOMILJØ? Merete Gunnes, Leder TAG landskap

2 HVA ER ET GODT BOMILJØ?

3 ILLUSTRASJON GODT BYLIV.

4

5

6

7

8 ER VIRKEMIDLENE, INTENSJONENE OG PLANFORUTSETNINGENE RIKTIGE? MUA krav i tett by bare et arealregnskap? Områdeplanene skal sikre fellesskapets beste og blågrønne strukturer hvor er de? Vi bygger tett og forsvarer det med at det er det mest miljøvennlige er det det? Skaper vi gode bomiljø? Sikrer vi gode fellesområder, lek og grønt ved å pålegge rekkefølgekrav på private utbyggere, eller er det et kommunalt/statlig ansvar?

9 HVORFOR ER BLÅGRØNNE STRUKTURER VIKTIG? FORSTÅELSE OG ERKJENNELSE I ALLE LEDD I PLAN- OG BYGGEPROSESS.. Fra Urbane økosystemtjenester/vista analyse

10 HVILKE VIRKEMIDLER HAR VI? Kommuneplaner Reguleringsplaner Byggesak VA normer Grøntstrukturveiledere

11 OMRÅDEPLANER Kommunens egen plan Sikre fellesområder bydelsparker, turveier, lekeområder, idrettsplasser Grunneiersamarbeid - visjoner på tvers av eiendomsgrenser Sikre helhetlig grøntstruktur og god overvannshåndtering Sikre tilgang til rekreasjonsområder - turveisystem

12

13 «Internasjonal forskning i blant annet Danmark viser hvordan sport er et godt middel til å integrere utlendinger i et samfunn.» Kilde: gir idrett godintegrering «Ungdommer som driver fysisk aktivitet har bedre selvbilde enn inaktive. De har også mindre angst, depresjoner og er sjeldnere ensomme.» Kilde: gir idrett godintegrering «Fysisk aktivitet, eller mangel på det, inngår som en del av foreldrenes og dermed også familiens livsstil. Fysisk aktive foreldre får fysisk aktive barn.» Kilde: %20foreldrerettleiing/Temahefte/Barnogfysiskaktivitet.pdf BARN «Lite aktivitet gjør eldre pleietrengende. Eldre kvinner som går bra og har muskelstyrke og balanse, halverer risikoen for å bli pleietrengende.» Kilde: forebyggende helse fysioterapitrening/2013/04/lite aktivitet gjor eldre pleietrengende ELDRE «Sivilsamfunnet beskrives iblant som et slags sosialt lim som binder borgere sammen. I idrettslaget møtes mennesker fra alle samfunnslag og med forskjellig bakgrunn og står sammen i en felles interesse: å skape aktivitet som først og fremst har verdi i seg selv. Sivilsamfunnet på sitt beste kan være en skole i demokrati.» Kilde: nih/aktuelt/nih bloggen/sigmund loland/idrett som sosialt lim/ FELLESSKAP

14 MUA-KRAV (Krav om minste uteoppholdsareal) Et arealkrav ikke kvalitetskrav..? Kvalitetskrav minimum ift TEK 10: - Avstandskrav ift inngang - Helning maks 1:3 - HMS-krav - Hensiktsmessig form, størrelse og plassering - Lokalklima; skjerming vind, sol på 50% av areal ved vårjevndøgn - Gode og varige kvaliteter (?) - Supplerende retningslinjer ift lekeplasser Hvordan sikrer man kvaliteter ut fra dette?

15 SOL - LOKALKLIMA

16 SOL LOKALKLIMA- TETTHET

17 TAKHAGER siste utvei for å få arealregnskapet til å gå opp, eller gode uteoppholdsareal? Takhager egnet for små barn lite egnet for mellomstore barn (4-12) Hvordan sikrer vi en minimum investeringsvilje hos utbyggere?

18 TAKHAGER SOM KNYTTER SEG PÅ BAKKEPLAN GIR BEDRE BRUKBARHET FOR FLERE BRUKERGRUPPER Fotos fra Via Verde Social housing Bronx, New York

19 GODE VARIGE KVALITETER.

20 GODE VARIGE KVALITETER.

21 MUA-KRAV OSLO KOMMUNE

22 MUA-KRAV OSLO KOMMUNE 1. Arealnorm

23 MUA-KRAV OSLO KOMMUNE 2. Rommelighetsnorm - avstandskrav - min. 5 t solbelyst areal i til sammen 5 timer

24 MUA-KRAV OSLO KOMMUNE 3. Utformingsnorm - Minst 20 % av terreng eller lokk på/over gateplan skal ha vegetasjonsdekke på minst 0,8 m for å sikre beplantning av busker og trær - Minst 20 % av takhager/terrasser skal kunne beplantes - Lekeareal for barn i skolealder skal plasseres på terreng eller lok på/over gateplan - Det skal skilles og skjermes fysisk med ved bruk av beplantning/levegger/natursteismur e.l mellom felles/halvprivate og private uteareal - Avstand mellom private uteoppholdsareal og fellesareal skal være min 2 m - Det skal sikres gode gangforbindelser til tilgrensende byområder der uteoppholdsareal på lokk over gate/terrengnivå etableres

25 688,8 m 2 688,8 m 2 EKSEMPEL OSLO KOMMUNE LANGBØLGEN, MUNKELIA Utdrag fra reguleringsbestemmelsene: Parkeringslokket skal i prinsippet utformes som del av landskapet. Minst 10 % av utearealet skal ha jorddybde på min 80 cm. for etablering av trær etc. Det skal benyttes stedegne arter, og det skal plantes variert vegetasjon. Det skal etableres forhager mellom fasade og fortau i Langbølgen. Eksisterende trerekke i sør skal videreføres i forhagene langs Langbølgen. MFUA PLAN Norm: 20% av bolig BRA, hvorav minst 75% på bakken MFUA på Terreng/lokk 965m2 MFUA på tak 348m2 MFUA tilsammen: 1313m2 Barnehage 1296m2 (18m2 per barn, 4 avd. bhg.) Ikke tilfredsstillende støynivå < 60db SFUA PLAN Norm: Minst 80% av MFUA Fortau SFUA= 1035m2 Barnehage 1296m2 Ikke tilfredsstillende støynivå < 60db 53% av MFUA i sol 1.Mai kl SFUA: 820,0 m 2 164,0 m 2 SFUA: 115,6 m 2 964,9 m 2 184,0 m 2 SFUA: 99,5 m ,0 m ,5 m 2

26 HVORDAN SIKRE DEN GODE, TETTE, GRØNNE BYEN? Noen tanker om utvikling av virkemidlene..

27 BLÅ GRØNN FAKTOR Blågrønn faktor=økologisk effektiv overflate/totalt tomteareal Sikrer areal til å håndtere overvann lokalt og biologisk mangfold i byggesakene Blågrønn faktor kan bidra til å: Dempe skader fra kraftigere og mer nedbør. Bærekraftig overvannshåndtering. Fremme økologiske og estetiske kvaliteter. Utvikle jordsmonnet. Forbedre mikroklima, vann- og luftkvalitet. Legge tilrette for bedre uterom Fra Blå grønn faktor- Veileder Byggesak

28 BLÅ GRØNN FAKTOR Viktige tiltak for å oppnå høg faktor er: Uteareal på terreng (ikke på lokk/pkjeller) Infiltrerbare overflater (grønt, permeable dekker) Åpne overvannsløsninger fordrøyning Bevaring av eksisterende vegetasjon Grønne tak med god jorddybde Sammenhengende grønne flater Store trær, variasjon i planter

29 BLÅ GRØNN FAKTOR Faktor på linje med utnyttelsesgrad..

30 OMRÅDEPLANER/REGULERINGSPLANER Bydelsparkene må sikres og forankres i planhierarkiet Tilstrekkelig areal til overvannshåndtering og flomveier må sikres Idrettsparker, nærmiljøanlegg og balløkka viktige grep for å få folk i aktivitet og for integrering av ulike folkegrupper Mer spesifikke MUA krav vil sikre grep som gir mer lys, sol og bedre uterom Spesifikke kvalitetskrav sikrer frodige, grønne uteareal som skaper godt lokalklima og menneskelig skala. Kvalitet fremfor areal!

31 FINANSIERING Private utbyggeres sitt ansvar eller kommunen sitt ansvar? Kvaliteter prisgitt utbyggers ambisjoner, ikke kommunens ambisjoner Helsinki ingen rekkefølgekrav for utbygger ift grøntstruktur og offentlige rom. Kommunen er byggherre for alle friområder og offentlige fellesområder. Overordnede forbindelser må sikres (overvann, turveier, grøntdrag )

32 Det gode liv mellom husene Bærekraftig byutvikling dette omhandler ikke bare energi og CO2-regnskap, men tilrettelegging for ekstremvære med springflo, flomveier og biologisk mangfold. Mer fokus på nærmiljø karakter og atmosfære boligområdene må ha et innhold og en attraktivitet utover fancy fasader og designmøbler. Tomtenes egenskaper, historie og kvaliteter må foredles Fokus på de gode uterommene organisering av bebyggelse og uterom bør videreutvikles slik at de gode adkomstplassene/møteplassene og aktivitetsplassene skapes. SOL OG LYS er de viktigste forutsetningene for å skape dette den gode bebyggelsesplanen med strukturer som åpner opp for lys og luft er det som skaper de gode uterommene. Samtidig et bevisst forhold til private, halvprivate og offentlige områder.. Lokalklimatiske forhold bør få en mer sentral plass i vurderingene å planlegge ift vindretninger, springflo, vindtunneller o.l blir viktige premisser for å skape de gode oppholdssonene....

33 ILLUSTRASJON GODT BYLIV.