Skårer, Lørenskog. Lokalklimaanalyse for Skårer syd. Report number: KVT/EB/2013/R017. Skisse av vindforhold rundt en bygning (sett fra siden) Vind

Transkript

1 Skårer, Lørenskog Lokalklimaanalyse for Skårer syd Report number: KVT/EB/2013/R017 Skisse av vindforhold rundt en bygning (sett fra siden) Vind Turbulent sone

2

3 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG INNLEDNING VIND- OG TEMPERATURDATA FOR SKÅRER VIND- OG TEMPERATURFORHOLD VINDRETNINGSFORDELING VINDHASTIGHETSFORDELING TEMPERATURFORDELING MIDLERE VINDFORHOLD 8 5 EFFEKTEN AV UTBYGGINGEN I SKÅRER SYD PÅ DET LOKALE VINDKLIMAET GENERELT OM EFFEKTEN AV BYGNINGER PÅ VINDFORHOLDENE FORVENTEDE EFFEKTER FOR UTBYGGINGEN I SKÅRER SYD AVBØTENDE TILTAK 13 6 REFERANSER

4 1 Sammendrag I dette arbeidet er det gjort en studie av lokalklimaet for Skårer samt en vurdering av vindklimaet knyttet til Skårer syd utbyggingen. Vind- og temperaturdata fra vindkart for Norge for 2005 er benyttet siden det ikke finnes meteorologiske observasjoner i tilstrekkelig nærheten til området. Resultatene viser at vind fra SSV, NNØ og S er mest hyppige med en andel av tiden på henholdsvis 24 %, 14 % og 13 %. De høyeste vindhastighetene er fra SSV og S. Tidligere sammenligninger med observasjoner viser at vindhastighetene i vindkart for Norge trolig er noe for høye i 10 m nivået i Osloområdet. Vi har derfor utnyttet informasjon fra Kjeller flyplass for å justere vindnivået i resultatene fra vindkart for Norge. Ved å kombinere vindkart for Norge med Kjeller flyplass har vi anslått årsmiddelvinden i 10 m til å være 2.5 m/s. For eksponerte steder i utbyggingsområdet har vi anslått at vindhastigheter over 10 m/s i 2 m høyde forekommer sjelden eller aldri, mens vindhastigheter i intervallet 5-10 m/s opptrer anslagsvis ca. 10 % av tiden. Temperaturdata mellom 2 m og 50 m er anvendt som mål på hyppigheten av inversjoner. Middels kraftige til kraftige inversjoner (dvs. der temperaturen øker med mer enn 2 ºC fra 2 m til 50 m) inntreffer ca. 20 % av tiden i perioden oktober-mars. Det er sannsynlig at Lawsons vindkomfortkriterier for uteareal for sittegrupper overskrides for vindutsatte steder i N-S aksen. Det kan også forekomme overskridelser for fotgjengerområder og for inngangspartier for bygninger på enkelte steder. Overskridelser av komfortkriteriene forventes også i ytterkantene av utbyggingen på N, Ø, S og V-siden av utbyggingen. Hushjørner og passasjer i N-S retningen vil kunne være utsatt. Gater og passasjer i Ø-V retningen og de åpne rommene mellom husene vil trolig ha et gunstig vindklima med få overskridelser av komfortkriteriene. Avbøtende tiltak vil være vegetasjon i form av busker, trær og vindskjermer. Det er viktig å sørge for lav vegetasjon i tillegg til trær slik at vinddemping oppnås ned mot bakken. For en kvantifisering av det lokale vindklimaet og effekten av avbøtende tiltak (slik som planting av trær) anbefales det å gjennomføre CFD-beregninger. 3

5 2 Innledning Det overordnede klimaet for Skårer syd er karakterisert av de klimaforhold vi ellers finner i Osloområdet. Imidlertid viser tidligere studier av klimaet i Oslo (se Rieck og Berge, 2010) at det også er en del lokale forskjeller. Disse forskjellene styres blant annet av terrenget, Oslofjorden, vegetasjonen osv. Terrengforhold bidrar til variasjoner i fremherskende vindretninger og hastighetsfordelingen, mens avstanden til fjorden påvirker temperaturklimaet sommer og vinter. Lokale forhold slik som åsrygger, dalfører og åpne flater vil også påvirke lokalklimaet. Vinden vil forsterkes over topper og kunne kanaliseres gjennom dalformasjoner i terrenget. Under perioder med kaldt vær vil kaldluft samles opp i de lavereliggende områdene og gi lave temperaturer over lengre perioder om vinteren (opptil flere dager). En karakterisering av klimaet for Skårer bør derfor baseres på lokale data for området. Slike data er tilgjengelige fra vindkartdatabasen for Norge utarbeidet for Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE) i 2009 (se Byrkjedal og Åkervik, 2009). Dataene fra denne databasen er benyttet for å beskrive vindhastighet- og vindretningsfordeling, temperaturfordeling og hyppighet av inversjonsforhold. I tillegg har vi hentet inn informasjon fra de nærmeste vindmålestasjonene og utnyttet denne informasjonen til å justere vindhastighetene hentet ut fra vindkart for Norge. Siden dataene fra vindkart for Norge beskriver de meteorologiske forholdene i et gitternett på 1km x 1km, vil dataene være noe glattet i forhold til de lokale variasjonene innenfor området. Vår metode går derfor ut på å gjøre en tolkning av klimaparametrene fra vindkart for Norge mot de lokale forholdene i utbyggingsområdet. De kvalitative metodene er basert på egne erfaringer og erfaringer fra andre studier. For videre og mer detaljerte studier av vindforholdene vil vi anbefale bruk av CFD-modeller. Vinddataene fra vindkart for Norge og lokale observasjoner er beskrevet i Kap. 3 og 4. I kapittel 5 er effektene av bebyggelsen diskutert, mens et sammendrag er gitt i kapittel 1. 4

6 3 Vind- og temperaturdata for Skårer Det er benyttet vind- og temperaturdata fra vindkart for Norge for 2005 (Byrkjedal og Åkervik, 2009). Det finnes ikke målinger i lokal nærhet til Skårer. De nærmeste vindmålestasjonene er Alna og Kjeller. I lokalklimastudier av Bjørvika (Rieck og Berge, 2010) ble vindkart for Norge validert mot stasjonene Blindern og Valle Hovin. Arbeidet viste tydelige lokale forskjeller, særlig i vindretningsfordelingen, fra Blindern til Valle Hovin. Disse forskjellene er godt beskrevet i vindkart for Norge. Samtidig viste sammenligningene at vindhastighetene i 10 m er noe for høye i vindkart for Norge sammenlignet med observasjonene i Osloområdet. Basert på dette har vi antatt at modelldata vil være representative for vindretningsfordelingen på Skårer. For hastighetsfordelingen har vi utnyttet informasjon fra meteorologistasjonen på Kjeller. Denne stasjonen er antatt å ha best vinddata av de nærliggende vindmålestasjonene. Det ble i Rieck og Berge (2010) også konkludert med at 2005 var godt representativt for vindforholdene i Osloområdet for en lengre periode enn et år. Den geografiske posisjonen til det punktet som er tatt ut fra vindkart for Norge er vist i Figur 3-1. Figur 3-1. Kart over Osloområdet som viser posisjonen til punktet (gul markering nær Skårer) fra vindkartet for Norge. 5

7 4 Vind- og temperaturforhold 4.1 Vindretningsfordeling Skårer syd har en høyde over havet på ca. 180 m. Både mot vest og øst er det høyere åser i Østmarka på mellom 300 og 400 m. Mot nord er området først relativt flatt for så å stige i retning Skjettenåsen og Djupdalstoppen. Mot sør avtar høyden svakt i retning Losby i 2-3 km før høyden igjen øker innover mot Østmarka. Vinden i Osloområdet er dominert av retningene nord og sør. I tillegg til de overordnede vindforholdene vil også det lokale terrenget påvirke vindretningene. I Figur 4-1 har vi vist vindrosen for et helt år (2005) og for sommer- og vintersesongene. Vi ser at de dominerende vindretningene for Skårerområdet er SSV, NNØ og S med en hyppighet på henholdsvis 24%, 16% og 14%. Dette samsvarer godt med lokal påvirkning fra terrenget rundt Skårer samt de overordnede vindforholdene i Osloområdet. Vi ser også at hyppigheten av nordlige vinder er noe større i vinterhalvåret enn i sommerhalvåret. Samtidig ser vi at det er forholdsvis små forskjeller i vindretningsfordelingen gjennom året. Vindhastigheter over 10 m/s i 10m inntraff bare fra retningene SSV og S i Figur 4-1. Vindrose i 10 m for Skårerområdet for hele året (øverst til venstre), sommerhalvåret (øverst til høyre) og vinterhalvåret (nederst til venstre). 4.2 Vindhastighetsfordeling I Figur 4-2 har vi vist hastighetsfordelingen i 10 m basert på vindkart for Norge for hele året og for sommer og vinterhalvåret. Videre har vi vist forventet hastighetsfordeling i 2 m for vindutsatte områder justert for observert vind på Kjeller. Den justerte 6

8 vindhastighetsfordelingen er skalert i forhold til observert vind på Kjeller og forholdet mellom vind i 10 m høyde på Kjeller og Skårer fra vindkartet. For den skalerte vindhastighetsfordelingen ser vi at vindhastigheter i intervallet m/s mest vanlige (ca % av tiden). Vindhastigheter over 10 m/s inntreffer ikke i den skalerte fordelingen. Hyppigheten av de laveste og høyeste vindhastighetene er størst i vinterhalvåret, mens hastighetsfordelingen er mer sentrert om hastigheter fra 1.5 m/s til 4 m/s om sommeren. Årsmiddelvinden i 10 m er anslått til 2.5 m/s for 2005 (se også kapittel 4.4). Hvis vi antar en ruhetslengde på 0.2 m mellom 10 m og 2 m kan vi redusere årsmiddelvinden til 1.8 m/s i 2 m høyde. En midlere vindhastighet i 2 m høyde forteller imidlertid lite om de lokale vindforholdene i områdene knyttet til utbyggingen i Skårer syd siden det vil være store variasjoner i vindhastigheten i 2 m pga bygninger, vegetasjon, åpne flater osv. Dette er diskutert nærmere i neste kapittel. Figur 4-2. Hastighetsfordeling i 10 m for Skårerområdet for hele året (øverst til venstre), sommerhalvåret (øverst til høyre), vinterhalvåret (nederst til venstre) og for vindutsatte steder i 2 m skalert for observert vind på Kjeller vindstasjon (nederst til høyre). 4.3 Temperaturfordeling I Figur 4-3 er temperaturfordelingen for 2005 samt temperaturdifferanser mellom 2 m og 50 m for vinterhalvåret vist. Vi ser fra figuren at temperaturene varierte i intervallet -16 C til +28 C i Noe høyere maksimum og minimumstemperaturer vil forventes for en lengre tidsperiode. For 2005 finnes en maksimal hyppighet i temperaturene rundt 0 C og +10 C. Fordelingene av temperaturdifferanser mellom 2 m og 50 m er vist for perioden oktober til mars. Vertikale temperaturdifferanser er et mål på stabiliteten i atmosfæren. I tilfeller der temperaturen stiger med høyden sier vi at vi har en inversjon. Inversjoner vil ha en tendens til å undertrykke blanding av luftmasser vertikalt og særlig kraftige inversjoner kan være opphav 7

9 til dårlige spredningsforhold for luftforurensninger og ugunstige uteforhold pga av lave temperaturer. En middels kraftig inversjon kan defineres når temperaturen øker med ca. 2 C på 50 m. En kraftig inversjon kan defineres når temperaturen øker med ca. 5 C eller mer på 50 m. Vi ser at middels kraftig til kraftig inversjon inntreffer ca. 20 % av tiden i vinterhalvåret (oktober mars) tilsvarende ca. 900 timer i året. Av dette utgjør ca 1 % kraftige inversjoner der temperaturen øker med 5 C eller mer i de nederste 50 m i atmosfæren. Figur 4-3. Fordeling av 2 m temperatur for 2005 (til venstre) og temperaturdifferanse mellom 2 m og 50 m (til høyre). 4.4 Midlere vindforhold Årsmiddelvinden for vindkartpunktet for Skårer er vist i Tabell 4-1. Dataene er også sammenlignet med tilsvarende tall fra Blindern, Valle Hovin og Kjeller Flyplass. Vi ser at vinden i 10 m høyde i vindkartet er noe høyere enn det som er observert. Dette kan blant annet skyldes at ruhetselementer nær bakken slik som bygninger, trær etc. ikke kan representeres direkte i modellen som er anvendt for vindkart for Norge. Samtidig ser vi at vinden i vindkartet for Skårer er ca. 12 % høyere enn på Kjeller. Hvis vi antar at avviket i vindkartet er det samme på Skårer som for Kjeller får vi en estimert årsmiddelvind på Skårer i 10 m på 2.5 m/s. Tabell 4-1. Midlere vindhastigheter for 2005 basert på observasjoner og vindkartet. Statsjonsnavn Observert årsmiddelvind Årsmiddelvind i vindkartet Blindern 2.9 m/s (25 m) 2.8 m/s (10 m) Valle Hovin 3.1 m/s (25 m) 3.4 m/s (10 m) Skårer 3.7 m/s (10 m) Kjeller 2.2 m/s (10 m) 3.3 m/s (10 m) Vinden vil øke raskt med høyden. I 50 m er den midlere vindhastigheten for Skårer 5.5 m/s, mens den midlere vindhastigheten er 6.1 m/s i 100 m i følge vindkartet. 8

10 5 Effekten av utbyggingen i Skårer syd på det lokale vindklimaet 5.1 Generelt om effekten av bygninger på vindforholdene Utbygging av hus vil påvirke de lokalmeteorologiske forholdene på ulike måter. Fordelingen av solstråling og varmestråling fra bakken vil bli endret. De mest åpenbare effektene av dette vil være skyggesoner gjennom hele eller deler av dagen avhengig av solhøyde. Temperatur og fuktighetsforhold vil også bli modifisert av bebyggelse og en endring av overflatens egenskaper. Skisse av vindforhold rundt en bygning (sett fra siden) Vind Turbulent sone Figur 5-1. Skisse av vindforhold rundt en bygning sett fra siden. Se tekst for forklaringer En annen åpenbar effekt av bygninger vil være endringene av vindklimaet nær bakken. I denne studien er det fokusert på vindeffektene av utbyggingen i Skårer syd. Slike endringer er studert i detalj i ulike sammenhenger. En oversikt over de ulike effektene bygninger har på vindmønstre i byområder er beskrevet i eksempelvis Blocken and Carmeliet (2004), Ahuja et al. (2006) og Mendis et al. (2007). Avhengig av høyde, geometri og hvilken innfallsvinkel vinden har på bygningene kan svekking og forsterkning av vindhastighetene typisk spenne over intervallet 0 til 2 for ulike soner rundt bygningene. Til høyere huset er til mer ekstremt vindklima (i forhold til det opprinnelige) kan forventes. 9

11 Detaljerte studier av effekten bygningene i Skårer syd vil ha på vindforholdene krever detaljerte modellberegninger med for eksempel en CFD-modell (CFD Computational Fluid Dynamics). I denne studien har hensikten i første omgang vært å gjøre en enkel undersøkelse. For mer detaljerte studier vil vi anbefale å sette opp en CFD-modell for utbyggingen. Kjeller Vindteknikk har benyttet en CFD-modell (UrbaWind) for utbyggingene i Bispevika og Filipstad i Oslo. Denne modellen kan også settes opp for Skårer syd hvis det er ønskelig. Skisse av vindforhold rundt bygninger (sett ovenfra) 1) Firkantet blokk, vind vinkelrett på flate 3) Trekantet blokk, vind vinkelrett på flate Vind Turbulens 2) Firkantet blokk, vind mot hjørne 4) Trekantet blokk, vind mot hjørne Figur 5-2. Skisse av vindforhold rundt bygninger sett ovenfra. Se tekst for forklaringer. For lettere å forklare hvordan vinden vil oppføre seg nær bygninger har vi i Figur 5-1 og Figur 5-2 vist enkle skisser av vindforholdene rundt et hus. Figur 5-1 er en skisse sett fra siden. Fra skissen ser vi at vinden som treffer vinkelrett på bygget vil bli tvunget over huset, rundt sidene på huset, eller også presset ned langs fasaden og gi forsterket vind i bakkenivå. Delingspunktet mellom luft som presses over huset og ned i mot bakken kan typisk ligge i 2/3 høyde av hele huset. Til høyere huset er og til større arealet mot vinden er, til større vindforsterkning ved bakken kan forventes. Vind som presses ut mot hjørnene på huset gir forsterket vind her. Siden de høyeste vindhastighetene kommer fra S og SSV vil hus som har stort areal mot disse vindretningene kunne gi et ugunstig vindklima enkelte steder foran huset. Bak huset vil det være soner med turbulent vind. Selv om vinden i disse områdene i middel ikke er så sterk vil vindkast i korte perioder kunne gi høye hastigheter også i denne sonen. I Figur 5-2 har vi vist skisser av vindforholdene rundt bygninger sett ovenfra. De skisserte vindforholdene vil kunne tilsvare vinden i gate/bakkeplanet rundt husene. For skisse (1) ser vi 10

12 vind som faller vinkelrett inn mot fasaden på en firkantet blokk. Vinden bøyes av mot sidene og akselereres rundt hjørnene på framsiden av bygget. Langs sidene som er parallelle med vinden vil vindhastigheten også forsterkes. På baksiden av huset vil det bli en turbulent sone. I skisse (2) faller vinden inn mot diagonalen på huset. En forsterkning av vinden forventes langs de to sidene som vender mot vinden. De kraftige hjørneeffektene fra skisse (1) unngås. I tillegg unngås at vind presses ned langs fasaden og forsterker vinden i gateplanet slik som vist i Figur 5-1. Turbulente soner forventes for de to bakre sidene. I skisse 3 og 4 har vi angitt typiske bevegelser for vinden rundt et trekantet hus. Hvis vinden faller vinkelrett inn på en av sidene vil luftbevegelsene bli mye de samme som for et firkantet bygg (se skisse (3)). Vind vil kunne presses ned langs fasaden ovenfra og betydelig akselerasjon rundt hjørnene kan forventes. Imidlertid forventes turbulente soner med lavere vindhastighet på de to andre sidene. Hvis vinden faller inn mot et av hjørnene (skisse (4)) vil vi få en akselerert bevegelse langs to av sidene, mens den tredje siden vil ligge i le med lavere vind. I dette tilfellet unngås at vinden presses ned langs fasaden. 5.2 Forventede effekter for utbyggingen i Skårer syd Fra situasjonsplanen vist i Figur 5-3 ser vi at utbyggingen er delt i en østre og en vestre del adskilt av en akse N-S. Denne aksen er det sentrale samlende uterom i utbyggingen. Siden hovedvindretningen er fra SSV og S vil denne vinden kunne følge hovedaksen. Det samme gjelder vind fra NNØ som også er en dominerende vindretning i området. Siden aksen representerer en kanal vil vinden forsterkes her. Særlig utsatt er trolig innløpene i N og S og innsnevringen 3-4 hus inn fra den sørlige enden av aksen. Fra Figur 5-4 ser vi utbyggingen ovenfra. Høyden på husene øker mot den nordlige delen av utbyggingen. Dette er gunstig med tanke på de dominerende vindene fra SSV og S siden vinden vil bli noe dempet før den treffer de høye fasadene og dermed skaper høye vindhastigheter ved bakken (se illustrasjon i Figur 5-1). For nordlige vinder kan det imidlertid forventes et mer ugunstig vindklima på nordsiden av utbyggingen, for inngangen til N-S aksen og for de smalere passasjene inn i bebyggelsen. Hushjørner i dette området vil også være utsatt. Det samme gjelder hushjørnene i den sørligste delen av N-S aksen og i innsnevringen av aksen. Passasjene inn fra sør og sørvestsiden av bebyggelsen vest for aksen vil også kunne virke som korridorer for vind fra SSV og S. For å kvantifisere vindklimaet i utbyggingen i forhold til vindkomfort vil vi anbefale en detaljert vindberegning for hele området. Nedenfor har vi imidlertid gitt et enkelt eksempel på forventet vindkomfort for sommerhalvåret som er den tiden med mest uteaktiviteter. Studier av Thiis (2002) og Venås (2006) for høyhus i Oslo indikerte en forsterkning av vinden i gateplan på opptil 30-50% på de mest utsatte stedene. Hvis vi antar en forsterkning på ca. 40 % for de mest utsatte stedene i Skårer syd i 2 m over bakken vil dette som en første tilnærming tilsvare den reduksjonen som forventes i vindhastigheten når vinden avtar fra 10 m til 2 m (se kapittel 4.2). Hvis vi antar dette kan vi anvende hastighetsfordelingen i Figur 4-2 for å anslå vindkomfort for de mest utsatte stedene ved å benytte Lawsons vindkomfortkriterier (se Rieck og Berge, 2009 for en mer detaljert beskrivelse). Lawsons komfortkriterier er gjengitt i Tabell 5-1. Vi ser at klassifiseringen gir prosentvis andel av tiden over en viss vindstyrke som antas som akseptabel eller uakseptabel for en gitt aktivitet. Eksempelvis antas det at det er akseptabelt at vindhastigheten er over 3.5 % inntil 4 % av tiden for uteareal for sittegrupper, mens det er uakseptabelt at vindhastigheten er over 5.5 m/s mer enn 1 % av tiden. 11

13 Ved å sammenholde Tabell 5-1 og Figur 4-2 ser vi at der er overveiende sannsynlig at vinden er mer enn 1 % av tiden over 5.5 m/s i sommerhalvåret på utsatte steder. Dette betyr at det er lite gunstig med uteareal for sittegrupper på vindutsatte steder i for eksempel N-S aksen. På de mest utsatte stedene kan det også være ugunstig for fotgjengerområder og inngangspartier for bygninger. Tabell 5-1. Lawsons komfortkriterier. Områdetype Uakseptabelt Akseptabelt Veier og parkeringsplasser Fotgjengere til og fra arbeid Fotgjengerområder Fotgjengerområder for stående 6 % > 10.5 m/s 2 % > 10.5 m/s 4 % > 8.0 m/s 6 % > 5.5 m/s 2 % > 10.5 m/s 2 % > 8.0 m/s 6 % > 5.5 m/s 6 % > 3.5 m/s Inngangspartier for bygninger 6 % > 5.5 m/s 4 % > 3.5 m/s Uteareal for sittegrupper 1 % > 5.5 m/s 4 % > 3.5 m/s Figur 5-3. Situasjonsplan for utbyggingen Skårer syd. I Ø-V traseene og rommene i mellom husene vil vi finne et mer gunstig vindklima med lave vindhastigheter og trolig få overskridelser av komfortkriteriene i Tabell 5-1. Mot ytterkantene på vest og østsiden kan imidlertid et mer ugunstig vindklima forventes ved hushjørner og for gate- og fotgjengerpartier i N-S og NØ-SV retningene. 12

14 Figur 5-4. Situasjonsplan for Skårer syd sett ovenfra 5.3 Avbøtende tiltak Den foreslåtte vegetasjonen i den sørlige delen av N-S aksen vil virke positivt i forhold til å dempe vinden fra SSV og S. Det er viktig å sørge for lav vegetasjon i form av lave trær og eller busker for å hindre en lokal vindforsterkning under trærne langs for eksempel bare trestammer. Vindskjermer rundt kafeer og andre utesteder bør også vurderes i de utsatte områdene. Avbøtende tiltak i form av vegetasjon anbefales også for ytterkantene av området både mot sør, vest, nord og øst. Særlig gjelder dette hushjørner og N-S passasjer som kan være vindutsatte. For å kvantifisere betydningen av vegetasjon som avbøtende tiltak vil det være nødvendig å gjøre CFD-beregninger. For en vurdering av hva endringer i arkitekturen og orienteringene av husene og gaterommene kan ha på vindklimaet anbefales også mer detaljerte studier med CFD-modeller. 13

15 6 Referanser Ahuja, R., Dalui, S.K. and Gupta, V.K Unpleasant pedestrian wind conditions around buildings. Asian Journal of civil engineering (building and housing), Vol. 7, No. 2. Blocken, B. and Carmeliet, J Pedestrian wind environment around buildings: Literature review and practical examples. Journal of Thermal Env. & Bldg. Sci., Vol. 28, No. 2. Byrkjedal, Ø. og Åkervik, E Vindkart for Norge, NVE oppdragsrapport A9/2009. Mendis, P., Ngo, T., Haritos, A., Hira, A., Samali, B. and Cheung, J Wind oading on tall buildings. EJSE Special Issue: Loading on structures. Rieck, N. og Berge, E. Bjørvika Reguleringsforslag for Munch Deichman-området. Konsekvensutredning lokalklima. Rapport publisert av Bjørbekk & Lindheim, Oslo, Norge. Thiis, T. K Spredning av forurensning i ny bebyggelse I Bispevika, Oslo. Rapport utarbeidet av Byggforsk på oppdrag for Oslo Kommune Plan og Bygningsetaten. Venås, N Vindforhold ved VISMA-bygget i Bjørvika. Rapport utarbeidet av Norconsult på oppdrag fra DARK arkitekter AS. 14