1 Bakgrunn Metode og prosess Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltak Analysen viser følgende:... 8

Transkript

1 NOTAT Oppdragsgiver: Hillevågsveien 24 AS Oppdrag: Hillevågsveien 24 Dato: Skrevet av: Arild Byrkjedal Kvalitetskontroll: Helene Lustrup ROS ANALYSE HILLEVÅGSVEIEN 24 INNHOLD 1 Bakgrunn Metode og prosess Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltak Analysen viser følgende: BAKGRUNN Både tiltakets mulige konsekvenser for omgivelsene og risiko for prosjektet i seg selv skal vurderes. Analysen er derfor bredt anlagt, dvs. at den omfatter alle faktorer som kan true ytre miljø, helse, eiendom og samfunnsfunksjoner. Rene arbeidsmiljøfaktorer er likevel holdt utenom, da disse håndteres i eget regelverk. For nærmere detaljer om planområdet, planlagt arealbruk og overordnet plansituasjon, vises det til planbeskrivelsen. 2 METODE OG PROSESS Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB 1. Analysen er basert på foreliggende skisse til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Kommunale beredskapsplaner/risikovurderinger er lagt til grunn (se nedenfor). Det er avholdt et Ros møte i Stavanger kommune der en rekke kommunale etater og relevante offentlige etater var invitert. Møtet ble avholdt den på bakgrunn av foreløpige skisser for prosjektet, og under varsel om oppstart. Møtereferat foreligger, og denne analysen er utarbeidet på bakgrunn av de tiltakspunkter som kom opp under møtet, samt egne vurderinger på bakgrunn av utarbeidete risikoanalyser i prosjektet. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er til stede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: 1 Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994) og Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001). Notat: Ros analyse Hillevågsveien 24 Side 1 asplanviak.no

2 NOTAT Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig til stede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse (flere ganger i året) Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig; kanskje årlig) Lite sannsynlig (1) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: 1. Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig: Få/små person- eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige miljøskader; system settes varig ut av drift Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 1. Tabell 1 Matrise for risikovurdering Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte Hendelser i grønne felt: Billige tiltak gjennomføres Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Notat: Ros analyse Hillevågsveien 24 Side 2 asplanviak.no

3 NOTAT 3 UØNSKETE HENDELSER, KONSEKVENSER OG TILTAK Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 2. Tabell 2 Bruttoliste mulige uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Forutsetninger /Tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred på land Ja 1 3 Det vil bli utført en geoteknisk undersøkelse i forbindelse med tiltaket. Dokumentasjon skal foreligge til rammesøknad. 2. Masseras /skred i sjø Nei 3. Snø-/isras Nei 4. Flomras Nei 5. Elveflom Nei 6. Tidevannsflom Nei 7. Radongass Ja 3 2 Stiller krav om radonfrie masser i bestemmelser. Tek 10 krever tiltak mot radon. Vær, vindeksponering. Er området: 8. Vindutsatt risiko knyttet til bygning 9. Vindutsatt risiko knyttet til uteområder 10. Vindutsatt risiko knyttet til havn og farled Ja 4 1 Det er utarbeidet en klimaanalyse (se planbeskrivelse og egen rapport). Denne dokumenterer 3 ulike utbyggingscenarier, og konkluderer med at valgt alternativ er det beste. Det vil komme en del vind fra sørøst, gjennom Hamnetunet, som bør søkes skjermet med vegetasjon og eventuelle vindskjermer. Dette vil dokumenteres nærmere ved rammesøknad. Ja 4 1 Det er utarbeidet en klimaanalyse. Denne viser til en del avbøtende tiltak for skjerming av vind som skal etableres gjennom krav i bestemmelser. Se forrige punkt. Nei 11. Nedbørutsatt Ja 4 1 Det er utarbeidet en overordnet beskrivelse av overvannshåndtering i planbeskrivelsen, som vil bli fulgt opp i videre detaljering av forslaget. Notat: Ros analyse Hillevågsveien 24 Side 3 asplanviak.no

4 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Forutsetninger /Tiltak Natur- og kulturområder. Vil planen/tiltaket kunne berøre eller skade: 12. Sårbar flora Nei 13. Sårbar fauna/fisk Nei 14. Verneområder Nei 15. Vassdragsområder Nei 16. Fornminner (afk) Nei 17. Kulturminne/-miljø Nei 18. Naturressurser - landbruk Nei Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 19. Vei, bru, knutepunkt Ja 4 1 Tiltak på tilstøtende vegnett er beskrevet i planbeskrivelsen 20. Jernbane/bybane Ja 3 2 Nærhet til jernbane er en generell utfordring knyttet til støy/rystelser og under anleggsfase. Dette er utredet i egen rapport. Er avklart med Jernbaneverket i utviklingsprosessen. Tekniske krav ivaretas. 21. Havn, kaianlegg Nei 22. Sykehus/-hjem, kirke Nei 23. Brann/politi/sivilforsvar Nei Tekniske krav følges opp i den videre prosessen. Det er utført en egen overordnet vurdering av brann ift. detaljreguleringsplanen. Denne viser at planen overordnet sett ikke legger negative begrensninger på videre detaljering og gjennomføring av planen. 24. Energiforsyning Nei Følger tekniske krav 25. Vannforsyning Nei Følger tekniske krav 26. Forsvarsområde Nei 27. Tilfluktsrom Nei 28. Område for idrett/lek Nei Nye områder tilføres 29. Park; rekreasjonsområde Nei Nye områder tilføres 30. Vannområde for friluftsliv Nei Nye områder kan tilføres Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 31. Mulig akutt forurensning Ja 3 2 Forurenset grunn er undersøkt og følges opp videre iht. krav i bestemmelser. Det er identifisert noe forurenset masse som må skiftes ut ved bygging. Ved riving Notat: Ros analyse Hillevågsveien 24 Side 4 asplanviak.no

5 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Forutsetninger /Tiltak og utfasing av leieforhold på tomta, må også resterende deler av utbyggingsområdet kartlegges for en helhetlig vurdering av forurenset grunn. 32. Utslipp til luft og sjø Ja 4 1 Ligger til Hillevågsveien. Luftforurensning kan forekomme. 33. Støv og støy; industri Nei Generelle luktplager i Hillevåg 34. Støv og støy; vegtrafikk Ja 4 2 Støyutredning er utarbeidet. Denne viser til dels betydelige støykonsekvenser for bebyggelsen spesielt langs Hillevågsveien. Konsekvensene kan håndteres tilfredsstillende med støytiltak i fasader og tiltak på bakkeplan, iht til bestemmelser i planen. Dette arbeides videre med knyttet til rammesøknad. 35. Støy; andre kilder Ja 4 1 Støyutredning og rystelser for jernbane er utarbeidet. Rystelser er håndterbare ift. de konstruksjoner som tilrettelegges for i utbyggingen. Støy fra jernbanen er medfører gul støysone, som må håndteres i den videre detaljeringen. 36. Forurenset grunn Ja 3 2 Forurenset grunn er undersøkt og følges opp videre iht. krav i bestemmelser. Det er identifisert noe forurenset masse som må skiftes ut ved bygging. Ved riving og utfasing av leieforhold på tomta, må også resterende deler av utbyggingsområdet kartlegges for en helhetlig vurdering av forurenset grunn. 37. Forurensete sedimenter på sjøbunnen 38. Høyspentlinje (elektromagnetisk stråling) Nei Nei Returstrøm tilknyttet jernbane, Behov for ca 10 meters buffer fra jernbanelinje. Ikke i konflikt med planområdet. 39. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) Ja 1 3 Bensinstasjon i nærområdet. 40. Avfallsbehandlingsanlegg Nei 41. Oljekatastrofeområde Nei Medfører planen/tiltaket: 42. Fare for akutt forurensning Nei Notat: Ros analyse Hillevågsveien 24 Side 5 asplanviak.no

6 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Forutsetninger /Tiltak 43. Støy og støv fra vegtrafikk 44. Støy fra havnevirksomhet og sjøtransport Ja 3 2 Støyutredning er utarbeidet. Økt trafikk som følge av tiltaket. Inngår i den totale vurderingen av støykonsekvensene. Nei 45. Andre utslipp fra trafikk Nei 46. Støy fra industri/kontorbygg Nei Ikke industri, kun handel, tjenesteyting og kontor 47. Støy og støv fra andre kilder Nei 3 1 Lek og ballspill kan medføre støyplager for enkelte 48. Forurensning til sjø Nei 49. Innløsing av eiendom Ja 3 1 Noen få boliger må erverves. Privat oppkjøp. 50. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Nei Transport. Er det risiko for: 51. Ulykke med farlig gods på land 52. Ulykke med farlig gods til sjøs 53. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Nei Nei Nei Trafikksikkerhet 54. Ulykke i av-/påkjørsler (veg) 55. Ulykke med gående/syklende 56. Andre ulykkespunkter (veg) 57. Transport inne på området Ja 3 2 Generell risiko, uten at spesielle farer er tilstede. Se eget notat om trafikksikkerhet skolevei. Ja 3 2 Generell risiko, uten at spesielle farer er tilstede. Se vurdering av planskilt/ planfri kryssing av Hillevågsveien. Se eget notat om trafikksikkerhet skolevei. Ved tilrettelegging av fortau i hamneveien håndteres sikker skolevei på en tilstrekkelig måte. Ja 3 2 Generell risiko, uten at spesielle farer er tilstede. Se eget notat om trafikksikkerhet skolevei. Ja 3 1 Lite trafikk i området, men generell risiko. Legges i liten grad til rette for rygging i området, og gjennomkjøring fra sør mot nord. Andre forhold 58. Sabotasje og terrorhandlinger Nei Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Notat: Ros analyse Hillevågsveien 24 Side 6 asplanviak.no

7 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Forutsetninger /Tiltak 59. Sprengningsulykker som rammer tredjepart Ja 3 2 Generell risiko. Tiltak følges opp under bygging. 60. Uhell ved fylling i sjø Nei 61. Spredning av forurensninger fra forurensete masser på land 62. Spredning av forurensninger fra forurensete masser i sjø Ja 1 2 Forurensning i grunnen avklares, og nødvendige tiltak iverksettes iht. bestemmelser. Nei 63. Støy og rystelser Ja 3 1 Generell risiko 64. Transport av masser Ja 3 1 Generell risiko 65. Ulykke på veg ved utbygging Ja 2 2 Generell risiko 66. Tilgrising av vegnett Ja 3 1 Generell risiko. Tiltak iverksettes i byggeperioden 67. Uhell ved riving Ja 2 2 Generell risiko 68. Ras ved fjellskjæring Ja 2 2 Generell risiko 69. Utslipp til grunn fra maskiner og utstyr Nei Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf tabell 1. Mulige hendelser i anleggsperioden er markert med tall i kursiv. Tabell 8.3 Endelig risikovurdering Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig 8,9,11,19,32, Sannsynlig 47,49,57,63,64,66 7,20,31,36,43,54,55,56,59 2. Mindre sannsynlig 65,67,68 1. Lite sannsynlig 61 1, 39 Notat: Ros analyse Hillevågsveien 24 Side 7 asplanviak.no

8 4 ANALYSEN VISER FØLGENDE: NOTAT De viktigste risikopunktene er omtalt i planbeskrivelse, og i nødvendige utredninger for flere av temaene. Dette er i hovedsak rapport for støy og rystelser, vindanalyse, transportutredning, notat om brann, trafikksikkerhet skolevei og forurensningsnotat. Planbestemmelser er innarbeidet i nødvendig grad. I vår vurdering er det forholdet til støy fra biltrafikken som karakteriseres som rød. Dette temaet er behørig omtalt og vurdert i støyrapport, og nødvendige bestemmelser er innarbeidet. Notat: Ros analyse Hillevågsveien 24 Side 8 asplanviak.no

9 Hillevåg, Stavanger Lokale vindberegninger Report number: KVT/ALL/2013/R053

10

11 KVT/ALL/2013/R053 Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNNSDATA METEOROLOGISKE DATA D MODELLER AV ARKITEKTUR OG TERRENG 4 3 RESULTAT KOMFORTKRITERIER MODELLKJØRINGER MIDDELVIND I 2M HØYDE HELE ÅRET UTEAREAL FOR SITTEGRUPPER INNGANGSPARTIER FOR BYGNINGER FOTGJENGEROMRÅDER FOR STÅENDE FOTGJENGEROMRÅDER FOTGJENGEROMRÅDER FOR GÅENDE TIL OG FRA ARBEID VURDERING AV EFFEKTENE AV HØYHUSENE SAMMENDRAG...22 REFERANSER /23

12 KVT/ALL/2013/R053 1 Innledning Det er utført beregninger for hvordan fire alternative utbygninger på Hillevåg i Stavanger påvirker vinden i nærliggende områder. De fire utbyggingsalternativene er vist i Figur 1. Merk at i alternativ 4 er høyden av de tre høyhusene redusert til det halve. Disse tre husene er markert med rødt i Figur 1. Basert på arkitekturen og vinddata for området er vindkomfortkriterier undersøkt. Figur 1. Oversikt over foreslåtte alternativer. Utformingen i øvre venstre panel vil omtales som Alt. 1, øvre høyre panel som Alt. 2 i rapporten, nedre venstre panel som Alt. 3, og nedre høyre panel som Alt. 4. 3/23

13 KVT/ALL/2013/R053 2 Bakgrunnsdata I denne rapporten har den Computational Fluid Dynamic (CFD) modellen UrbaWind blitt benyttet for å gjøre en lokalvindvurdering av Hillevåg. 2.1 Meteorologiske data Vinddataene fra vindkart for Norge (Byrkjedal & Åkervik, 2009) er inngangsdata til UrbaWind modellen. Vi har benyttet vinddata for 10 m høyde fra vindkartet. Den meteorologiske modellen (Vindkart for Norge) har en årsmiddelvind i 10 m høyde på 4,9 m/s. Til sammenligning har Sola flyplass i perioden 1997 til 2011 en middelvind i 10 m høyde på 4,5 m/s. Det er noen forskjeller på Sola og Hillevåg; Sola er mer eksponert for nordvestlige vinder, mens Hillevåg er mer eksponert for sørøstlige vinder. Som et grovt overslag, kan man anslå at Hillevåg ikke bør ligge vesentlig høyere i middelvind enn Sola. Tabellen til høyre i Figur 2 viser at det er noe variasjon av middelvinden i løpet av året. For eksempel er det 4,2 m/s middelvind i sommermånedene (fra april til og med september), mens det er middelvind på 5,6 m/s i vinterhalvåret (oktober til og med mars). Middelvind i 10 m høyde Årstid [m/s] Hele året 4,9 Sommer 4,2 Vinter 5,6 Figur 2: Vindrose for Hillevåg og middelvind i de ulike årstidene i 10 m høyde. I vindrosen viser lengden på søylene hyppigheten av vind fra den aktuelle retningen, mens internt i hver søyle viser lengden av de ulike fargene hvor hyppig ulike vindstyrker er D modeller av arkitektur og terreng 3D modeller av arkitektur og terreng er mottatt fra oppdragsgiver. 3D modellene inneholder all nødvendig arkitekturdata og det meste av nødvendig terrengdata. For å gjennomføre CFD beregningene er det viktig at både terreng og arkitekturdata har en riktig detaljeringsgrad. Måten beregningene blir gjort på er at 3D modellene av terreng og bygninger blir lagt inn i vindmodellen. Vindmodellen deler området inn i små bokser der de grunnleggende ligningene som beskriver strømningen av luft blir beregnet. For å beskrive små 4/23

14 KVT/ALL/2013/R053 detaljer på bygninger blir det gjort en videre inndeling i mindre bokser. Derfor vil antallet bokser øke dramatisk med detaljgraden i bygningene, noe som gjør at vindberegningene blir svært regnekrevende. I tillegg er det viktig at modellen oppbygges slik at alle bygninger og alt terreng som ikke slipper gjennom luft i virkeligheten, heller ikke gjør det i modellen. Generelt har de mottatte dataene vært av bra kvalitet. Det var imidlertid nødvendig å utvide terrengdataene slik at de inkluderer hele beregningsområdet. I tillegg var kystlinjen ikke knyttet til bakken. Derfor har det vært nødvendig å tegne ny kystlinje. Arkitekturdataene trengte mindre justeringer, men dette gjaldt bare bygninger i utkanten av området. 5/23

15 KVT/ALL/2013/R053 3 Resultat 3.1 Komfortkriterier Vi har benyttet Lawson komfortkriterier utviklet ved Universitetet i Bristol, England. Disse kriteriene for vindkomfort er utviklet over mange år og er mye anvendt internasjonalt. Det er viktig å være klar over at graden av komfort under gitte vindforhold til en viss grad vil være subjektiv, og at komfort knyttet til vind kan oppfattes forskjellig fra en person til en annen. Det finnes ulike definisjoner av vindkomfort og en sammenligning av ulike definisjoner av komfortkriterier er vist i (Janssen, Blocken, & van Hooff, 2012). I følge Janssen et al. representerer Lawsons komfortkriterier forholdsvis strenge krav til vindkomfort. Lawsons komfortkriterier er gjengitt i Tabell 1. Vi ser at klassifiseringen gir prosentvis andel av tiden over en viss vindstyrke som antas som akseptabel eller uakseptabel for en gitt aktivitet. Eksempelvis antas det at det er akseptabelt at vindhastigheten er over 3,5 m/s inntil 4 % av tiden (tilsvarende 350 timer av året) for uteareal for sittegrupper, mens det er uakseptabelt at vindhastigheten er over 5,5 m/s mer enn 1 % av tiden (tilsvarende 88 timer av året). I den videre teksten velger vi å bruke uttrykket ugunstig i stedet for uakseptabelt, siden vindkomfort til en viss grad er subjektivt. I diskusjonen av resultatene fra modellberegningene har vi da antatt at det er akseptable forhold hvis kriteriene til høyre i tabellen er oppfylt. Hvis dette ikke er tilfellet har vi betegnet områdene som ugunstige for de aktivitetene som er gitt i tabellen. Kriteriet til venstre i tabellen er ikke vurdert i denne analysen. Tabell 1: Lawson's komfortkriterier Områdetype Uakseptabelt Akseptabelt Uteareal for sittegrupper 1 % > 5,5 m/s 4 % > 3,5 m/s Inngangspartier for bygninger 6 % > 5,5 m/s 4 % > 3,5 m/s Fotgjengerområder for stående 6 % > 5,5 m/s 6 % > 3,5 m/s Fotgjengerområder 4 % > 8,0 m/s 6 % > 5,5 m/s Fotgjengere til og fra arbeid 2 % > 10,5 m/s 2 % > 8,0 m/s Veier og parkeringsplasser 6 % > 10,5 m/s 2 % > 10,5 m/s 3.2 Modellkjøringer Beregninger er gjort med 30 steg mellom alle retninger fra og med 0 til og med 330. I tillegg har det blitt regnet ut for vindretninger 15 til hver side av hovedvindretningene 180 og 330. Til sammen blir dette 16 modellkjøringer. For hver retning trenger modellen rundt 3 millioner beregningspunkter, og regnetiden er på 2 til 6 timer. Det har vært et problem knyttet til å få fullt konvergerte løsninger i UrbaWind for enkelte retninger. Kommunikasjon med Meteodyn 1 angående kriteriene de har satt opp for full konvergens i tillegg til inspeksjon av løsningene for disse retningene har gjort at vi har vurdert løsningene som representative for vindklimaet i området. Det har blitt utført en modellkjøring for hver av de fire utbygningsalternativene, og i avsnittene er resultatene for vindkomfort diskutert for de fire alternativene. I de fire 1 Metodyn er utvikler og leverandør av UrbaWind 6/23

16 KVT/ALL/2013/R053 alternativene inngår det også høyhus, og en diskusjon av betydningen av høyhus på vindkomforten i de fire alternativene er gitt i avsnitt Middelvind i 2m høyde hele året Vindresultater fra UrbaWind modellen er tatt ut i 2 m høyde. Dette anses for å være et representativt nivå for å vurdere vindkomfort. Et rutenett med 1 m gitteroppløsning er benyttet i beregningene. Dette gir gode muligheter til å studere detaljer i vindfeltet. Det er også viktig å merke seg at vindresultatene representerer de klimatiske forholdene, ikke kun enkelte case. Dette skyldes at resultatene har blitt vektet med meteorologiske vinddata. Årsmiddelvind i 2 m for hele området er vist i Figur 3 for de fire alternativene. Verdiene varierer fra lave årsmiddelvinder (< 1 m/s) i enkelte gaterom til 3 m/s på de mest utsatte stedene. En ser at i Alt. 3 og 4 vil det være større områder med lav middelvind mellom senterbyggene i forhold til de andre alternativene. Vindhastighetene er litt lavere for i Alt. 4 sammenlignet med Alt. 3 særlig i passasjene på nordsiden og sørsiden av husrekken med de tre høyblokkene i Alt. 3. Det er viktig å merke seg at årsmiddelvinden ikke forteller alt om vindkomforten i et område siden et viktig mål på vindkomfort er hvor ofte vindhastigheten overstiger visse terskelverdier (komfortkriterierer) når personer befinner seg i det aktuelle området. Det er derfor viktig å analysere resultatene med hensyn på de ulike komfortkriteriene. Det er også viktig å merke seg at middelvinden og hyppighet av ulike vindhastigheter varierer i løpet av året. Eksempelvis vil det være lavere vindhastighet om sommeren enn om vinteren. Det er også i sommermånedene at det er mest interessant å se på komfortkriterier knyttet til sittegrupper. Med dette utgangspunktet er vindhastigheten studert for sommer og vinter i de etterfølgende delkapitlene. I denne analysen er komfortkriteriene for akseptable forhold vurdert, tilsvarende høyre kolonne av Tabell 1. Komfortkriteriene for alle gruppene, med unntak av veier og parkeringsplasser, er vurdert for området. 7/23

17 KVT/ALL/2013/R053 8/23

18 KVT/ALL/2013/R053 Figur 3: Middelvind i 2 m høyde for hele året. Øvre figur viser Alt. 1, etter det følger henholdsvis Alt. 2, Alt. 3 og Alt Uteareal for sittegrupper I henhold til Tabell 1 er det akseptabelt med vindhastighet over 3,5 m/s inntil 4 % av tiden, tilsvarende 350 timer i året. Dette komfortkriteriet er illustrert for de fire alternativene for sommerperioden i Figur 4, og for vinterperioden i Figur 5. For begge figurene er de lilla områdene ansett som akseptable. Figur 4 viser sommerhalvåret og Figur 5 viser vinterhalvåret. På grunn av lavere middelvind om sommeren er det større områder som er akseptable for sommerhalvåret. Dette gjelder alle utbygningsalternativene. For uteareal for sittegrupper er det størst forskjell i vindkomfort mellom de fire alternativene i gårdsrommet for utbygningen og i gaterommene på østsiden mot jernbanen. For alternativ 3 er større områder av gårdsrommet ansett som ugunstige enn de to andre utbygningsalternativene. Samtidig ser vi at vindklimaet i gårdsrommene blir litt mer gunstig når høyden på høyhusene reduseres til det halve (Alt. 4). I gaterommene mot øst er det imidlertid noen ugunstige områder i alle alternativene. I Alt. 1 er det flest slike gaterom og dette alternativet er derfor mest ugunstig her. Om sommeren er vindforholdene noe bedre for utbygningsalternativ 3 i forhold til de andre alternatrivene for gaten på nordsiden av utbygningsområdet i forlengelsen av Frida Hansens vei. På vestsiden av utbyggingen nær krysset Hillevågveien-Mølleveien er alternativene 3 og 4 litt gunstigere enn alternativene 1 og 2. 9/23

19 KVT/ALL/2013/R053 Sommerhalvår Utbyggingsalternativ 1 Sommerhalvår Utbygningsalternativ 2 Akseptable områder for uteareal for sittegrupper og inngangspartier for bygninger er gitt i lilla farge Akseptable områder for uteareal for sittegrupper og inngangspartier for bygninger er gitt i lilla farge Sommerhalvår Utbygningsalternativ 3 Sommerhalvår Utbygningsalternativ 4 Figur 4: Hyppighet av vind over 3,5 m/s for sommerhalvåret for utbygningsalternativ 1, 2, 3 og 4. 10/23

20 KVT/ALL/2013/R053 Vinterhalvår Utbyggingsalternativ 1 Vinterhalvår Utbyggingsalternativ 2 Akseptable områder for uteareal for sittegrupper og inngangspartier for bygninger er gitt i lilla farge Akseptable områder for uteareal for sittegrupper og inngangspartier for bygninger er gitt i lilla farge Vinterhalvår Utbygningsalternativ 3 Vinterhalvår Utbygningsalternativ 4 Figur 5:. Hyppighet av vind over 3,5 m/s for vinterhalvåret for utbygningsalternativ 1, 2, 3 og Inngangspartier for bygninger I henhold til Tabell 1 er det akseptabelt med vindhastighet over 3,5 m/s inntil 4 % av tiden, tilsvarende 350 timer i året. Dette komfortkriteriet tilsvarer komfortkriteriet for sittegrupper, og følger dermed diskusjonen i kapittel /23

21 KVT/ALL/2013/R Fotgjengerområder for stående I henhold til Tabell 1 er det akseptabelt med vindhastighet over 3,5 m/s inntil 6 % av tiden, tilsvarende 526 timer i året. Dette komfortkriteriet er illustrert for de fire alternativene for sommerperioden i Figur 6, og for vinterperioden Figur 7. For begge figurene gjelder det at de lilla områdene ansees som akseptable. Forskjellen mellom årstidene og mellom utbygningsalternativene er i store trekk de samme som for sittegrupper og inngangspartier slik som diskutert i kapittel /23

22 KVT/ALL/2013/R053 Sommerhalvår Utbygningsalternativ 1 Sommerhalvår Utbygningsalternativ 2 Akseptable områder for fotgjengerområder for stående er gitt i lilla farge Akseptable områder for fotgjengerområder for stående er gitt i lilla farge Sommerhalvår Utbygningsalternativ 3 Sommerhalvår Utbygningsalternativ 4 Figur 6:. Hyppighet av vind over 3,5 m/s for sommerhalvåret for utbygningsalternativ 1, 2, 3 og 4. 13/23

23 KVT/ALL/2013/R053 Vinterhalvår Utbygningsalternativ 1 Vinterhalvår Utbygningsalternativ 2 Akseptable områder for fotgjengerområder for stående er gitt i lilla farge Akseptable områder for fotgjengerområder for stående er gitt i lilla farge Vinterhalvår Utbygningsalternativ 3 Vinterhalvår Utbygningsalternativ 4 Figur 7:. Hyppighet av vind over 3,5 m/s for vinterhalvåret for utbygningsalternativ 1, 2, 3 og 4. 14/23

24 KVT/ALL/2013/R Fotgjengerområder I henhold til Tabell 1 er det akseptabelt med vindhastighet over 5,5 m/s inntil 6 % av tiden, tilsvarende 526 timer i året. Dette komfortkriteriet er illustrert for de fire alternativene for sommerperioden i Figur 8, og for vinterperioden Figur 9. For begge figurene gjelder det at de lilla områdene ansees som akseptable mens de røde er ugunstige. For sommerhalvåret er det få områder som ansees som ugunstige for de fire utbygningsalternativene. Hele gårdsrommet ansees som akseptabelt for alle alternativene. Alternativ 1 og alternativ 2 har et lite område ved det sørvestlige hjørnet av den nordligste bygningen (ved krysset Frida Hansens vei - Hillevågsveien) som ansees som ugunstig, alle utbygningsalternativene gir et ugunstig område i krysset Torgveien - Hillevågsveien. Om vinteren gir alle alternativene noen ugunstige områder i gårdsrommet og i området mellom bygningene som er plassert langs jernbanen. Disse områdene har ulik plassering for de ulike utbygningsalternativene. Om vinteren er vindforholdene bedre for utbygningsalternativ 3 i forhold til de andre alternativene for gaten på nordsiden av utbygningsområdet, i forlengelsen av Frida Hansens vei. 15/23

25 KVT/ALL/2013/R053 Sommerhalvår Utbygningsalternativ 1 Sommerhalvår Utbygningsalternativ 2 Akseptable områder for fotgjengerområder er gitt i lilla farge Akseptable områder for fotgjengerområder er gitt i lilla farge Sommerhalvår Utbygningsalternativ 3 Sommerhalvår Utbygningsalternativ 4 Figur 8:. Hyppighet av vind over 5,5 m/s for sommerhalvåret for utbygningsalternativ 1, 2, 3 og 4. 16/23

26 KVT/ALL/2013/R053 Vinterhalvår Utbygningsalternativ 1 Vinterhalvår Utbygningsalternativ 2 Akseptable områder for fotgjengerområder er gitt i lilla farge Akseptable områder for fotgjengerområder er gitt i lilla farge Vinterhalvår Utbygningsalternativ 3 Vinterhalvår Utbygningsalternativ 4 Figur 9:. Hyppighet av vind over 5,5 m/s forvinterhalvåret for utbygningsalternativ 1, 2, 3 og Fotgjengerområder for gående til og fra arbeid I henhold til Tabell 1 er det akseptabelt med vindhastighet over 8,0 m/s inntil 2 % av tiden, tilsvarende 175 timer i året. Dette komfortkriteriet er illustrert for de fire alternativene for sommerperioden i Figur 10, og for vinterperioden Figur 11. For begge figurene gjelder det at de lilla områdene ansees som akseptable mens de røde er ugunstige. 17/23

27 KVT/ALL/2013/R053 For sommerhalvåret gir utbygningsalternativene ingen forskjell med hensyn til dette komfortkriteriet og alle områder rundt utbygningen ansees som akseptable. Om vinteren gir alle alternativene noen ugunstige områder i gårdsrommet og mellom bygningene som er plassert langs jernbanen. Disse områdene har ulik plassering for de ulike utbygningsalternativene. Om vinteren er vindforholdene bedre for utbygningsalternativ 3 i forhold til de to andre for gaten på nordsiden av utbygningsområdet i forlengelse av Frida Hansens vei. Utbygningsalternativ 3 og 4 gir et litt mer ugunstig vindklima i området i krysset Torgveien Hillevågsveien sammenlignet med de to andre alternativene. 18/23

28 KVT/ALL/2013/R053 Sommerhalvår Utbygningsalternativ 1 Sommerhalvår Utbygningsalternativ 2 Akseptable områder for fotgjengerområder for gående til og fra arbeid er gitt i lilla farge Akseptable områder for fotgjengerområder for gående til og fra arbeid er gitt i lilla farge Sommerhalvår Utbygningsalternativ 3 Sommerhalvår Utbygningsalternativ 4 Figur 10:. Hyppighet av vind over 8,0 m/s for sommerhalvåret for utbygningsalternativ 1, 2, 3 og 4. 19/23

29 KVT/ALL/2013/R053 Vinterhalvår Utbygningsalternativ 1 Vinterhalvår Utbygningsalternativ 2 Akseptable områder for fotgjengerområder for gående til og fra arbeid er gitt i lilla farge Akseptable områder for fotgjengerområder for gående til og fra arbeid er gitt i lilla farge Vinterhalvår Utbygningsalternativ 3 Vinterhalvår Utbygningsalternativ 4 Figur 11: Hyppighet av vind over 8,0 m/s forvinterhalvåret for utbygningsalternativ 1, 2, 3 og 4. 20/23

30 KVT/ALL/2013/R Vurdering av effektene av høyhusene. I Alt. 1, 2 og 3 er det plassert 3 høyhus på østsiden av utbyggingen, rett vest for jernbanelinjen. I Alt. 4 er høyden av de tre høyhusene redusert til det halve, bortsett fra dette er Alt. 4 svært likt Alt. 3. I tillegg er det en høy blokk på nordsiden av utbyggingen i retning forlengelsen av Frida Hansensvei og østover. Høyblokken på nordsiden har jamn høyde i Alt. 3 og 4, mens blokken er høyest i den vestre delen i alternativ 1 og 2 (se Figur 1). For blokkene på østsiden er det følgende forskjeller mellom alternativene: I Alt. 1 er det helt åpent mellom de tre høyhusene, i Alt. 2 er det lavere hus mellom to av høyhusene, og i Alt. 3 er det sammenhengende lavere hus mellom alle tre høyhusene (se Figur 1). Østsiden av bebyggelsen er samtid eksponert for forholdsvis sterk vind fra sørøst inn fra fjorden (se Figur 2). Effekten av høyhusene kan dermed studeres ved å sammenligne Alt. 3 og Alt. 4. Årsmiddelvinden i 2 m i Alt. 4 er litt redusert i de mest utsatte områdene rundt høyhusene på østsiden sammenlignet med Alt. 3 (se Figur 3). Dette er synlig i de to passasjene i øst-vest retningen sør for den søligste høyblokken og nord for den nordligste høyblokken. Dette vises også igjen i Figur 4 og Figur 5 der hyppigheten av vind over og under 3,5 m/s er vist for sommerhalvåret og vinterhalvåret. Arealene med gunstig vindklima for sittegrupper og inngangspartier øker rundt husene som har redusert høyde og i det store gårdsrommet midt i Alt. 3 og 4. Vi ser den samme tendensen for fotgjengerområder for stående sommer (Figur 6) og vinter (Figur 7), fotgjengerområder sommer (Figur 8) og vinter (Figur 9) og fotgjengerområder for gående til og fra arbeid sommer (Figur 10) og vinter (Figur 11). Beregningene viser også at det er noe høyere turbulens i Alt. 3 enn i Alt. 4 som skyldes de høyere bygningene. Resultatet fra beregningene for Alt. 4 viser at en reduksjon av høyden på bygningene gir et litt gunstigere vindklima i det store gårdsrommet, i øst-vest passasjene og inntil de høye husene i den østre delen av utbyggingen. Turbulens reduseres også ved å redusere høyden på husene. Arealene som er gunstige for uteaktiviteter vil dermed øke i Alt. 4 sammenlignet med Alt. 3. Det er rimelig å anta at en reduksjon av høyden på høyhusene i Alt. 1 og Alt. 2 også vil gi tilsvarende effekter. 21/23

31 KVT/ALL/2013/R053 4 Sammendrag På oppdrag for Asplan Viak er det utført en lokal vindanalyse og komfortanalyse for Hillevåg. Analysen viser at vind fra sørlig og nordvestlig retning er mest hyppig. Mesoskalamodellen WRF viser 4,9 m/s i 10 m i forventet årlig middelvind, og dette antas å representere bakgrunnsvinden i området. Det er utført 3-D vindberegninger for alternativ 1, 2, 3 og 4 av utbyggingen på Hillevåg og beregningene er sammenlignet for ulike vindkomfortkriterier i hht. Lawsons komfortkriterier. Resultatet av vindsimuleringen måles altså opp mot de vindstyrkene som antas som akseptable eller uakseptable for gitte aktiviteter. Det er viktig å ha i mente at ugunstige vindforhold forekommer i korte perioder av året sett under ett, og at det er i vinterhalvåret at sterk vind er hyppigst. For kategoriene "utearealer for sittegrupper" og "inngangspartier til bygninger" finner vi i alternativ 1 og 2 ugunstige områder i gaterom/åpninger mellom bygningene på østsiden av kvartalet ut mot jernbanen. Færre ugunstige områder finnes i det samme området for alternativ 3 og 4 da flere av gaterommene er fjernet og erstattet med en sammenhengende bygningskropp. I alternativ 3 finner vi også det gunstigste vindklimaet på nord- og vestsiden av utbyggingen/kvartalet. Imidlertid gir alternativ 3 mindre akseptable vindforhold i det sentrale gårdsrommet midt i planområdet. I alternativ 4, der høyden på de tre høyhusene er redusert til det halve er det litt gunstigere vindklima i gaterommene mot øst og i gårdsrommet. Forskjellene mellom de fire alternativene er størst i sommerhalvåret da det også kan forventes mest aktivitet i gårdsrommene. For kategorien "stående fotgjengergrupper" er forskjellene mellom alternativene 1, 2, 3 og 4 stort sett de samme som for "utearealer for sittegrupper" og "inngangspartier". For kategoriene "fotgjengerområder" og "fotgjengere til og fra arbeidet" er det akseptable vindforhold for alle alternativene i hele området i sommerhalvåret. I vinterhalvåret er det ugunstige forhold for disse kategoriene først og fremst i gaterommene/åpningene på østsiden av utbyggingen. Flest områder med ugunstige forhold finner vi da i alternativ 1 og 2. Alternativ 4 fremstår som alternativet med færrest ugunstige områder med hensyn til vindkomfort. Alternativet er likevel på enkelte steder mer ugunstig enn de tre andre alternativene. Avbøtende tiltak i form av vegetasjon eller vindskjermer bør vurderes for alle utbyggingsalternativene der vindkomforten ikke er akseptabel. Dette gjelder særlig i gaterommene mot øst, men også innenfor gårdsrommet. I det store gårdsrommet kan en oppdeling i mindre lokale uterom dempe vinden for alternativ 3 og 4. Vegetasjon i flere sjikt med trær, hekker og busker, paviljonger, sykkelskur og andre installasjoner kan være elementer som gir lokale lune oppholdssoner. Når det gjelder inngangspartier kan et inntrukket område midt på bygningen bidra til lésone. Vinden føres ned langs bygningen og forbi åpningen. Et lite takutstikk over inngangspartiet vil øke leeffekten. 22/23

32 KVT/ALL/2013/R053 Referanser (u.d.). Hentet fra UrbaWind: Byrkjedal, Ø., & Åkervik, E. (2009). Vindkart for Norge. 9/2009: NVE. Janssen, W. D., Blocken, B., & van Hooff, T. (2012). Pedestrian wind comfort around buildings: comparison of wind comfort criteria based on whole-flow field data for a complex case study. Build. Environ /23

33

34 KVT/ALL/2015/N014 Rev.2 Innhold 1 Innledning Resultat MIDDELVIND I 2 M HØYDE HELE ÅRET UTEAREAL FOR SITTEGRUPPER INNGANGSPARTIER FOR BYGNINGER FOTGJENGEROMRÅDER FOR STÅENDE FOTGJENGEROMRÅDER FOTGJENGEROMRÅDER FOR GÅENDE TIL OG FRA ARBEID TAKTERRASSE 8 1

35 KVT/ALL/2015/N014 Rev.2 1 Innledning Det er utført beregninger for hvordan vinden påvirkes av utbygging på Hillevåg. I notatet er vindforholdene ved eksisterende bygningsmasse sammenliknet med vindforholdene ved en planlagt utbygging. Disse to er vist i Figur 1. Figur 1: Eksisterende bygningsmasse (venstre panel) og utbyggingsalternativ (høyre panel) for Hillevåg. Utbyggingsalternativet evaluert i dette notatet er en modifikasjon av utbyggingsalternativ 3 i KVT/ALL/2013/R053. Forskjellen er reduksjon av høyden for to bygninger. Dette er kontorblokk i nord hvor totalhøyden er redusert fra 44 moh til 41 moh og høyhuset i sør som er redusert med 2 etasjer, fra 62 moh til 56 moh. Beregningene gjelder kun for bygningsmassen, effekten av avbøtende tiltak som vindskjermer eller beplantning er ikke inkludert. 2

36 KVT/ALL/2015/N014 Rev.2 2 Resultat 2.1 Middelvind i 2 m høyde hele året. Årsmiddelvind i 2 m over bakken for hele området er vist i Figur 2. Årlig middelvind varierer fra under 1 m/s i enkelte gaterom til 3 m/s for de mest utsatte stedene. Figurene viser at vindforholdene blir noe annerledes langs de eksisterende bygningene vest for utbyggingsområdet. Nivået vest for disse bygningene blir noe lavere ved utbyggingsalternativet enn for eksisterende bygningsmasse. Middelvindnivået langs Hillesvågveien er relativt likt for eksisterende og utbyggingsalternativet. Man oppnår en reduksjon i nivået i krysset Mølleveien/Hillevågsveien ved utbyggingen som foreligger sammenlignet med dagens situasjon. Figur 2: Årlig middelvind i 2 m høyde for eksisterende bygningsmasse (venstre panel) og utbyggingsalternativ (høyre panel) for Hillevåg. I det etterfølgende er vindforholdene vurdert opp mot komfortkriteriene presentert i KVT/ALL/2013/R053. Lawsons komfortkriterier er en indikator for vindkomforten på stedet for ulike brukergrupper. Vindkomfort er subjektivt og klassifiseringen bør derfor kun ansees som en indikator. 2.2 Uteareal for sittegrupper Det er akseptabelt med vindhastighet over 3,5 m/s inntil 4 % av tiden, tilsvarende 350 timer i året, for uteareal som benyttes for sittegrupper. Dette komfortkriteriet er illustrert i Figur 3 og Figur 4 for henholdsvis sommer og vinter. For begge figurene er de lilla områdene akseptable. 3

37 KVT/ALL/2015/N014 Rev.2 Figur 3: Hyppighet av vind over 3,5 m/s for sommerhalvåret. Venstre panel viser eksisterende bygningsmasse og høyre panel viser planlagt utbygging. Områder som er lilla er akseptable. Figur 4: Hyppighet av vind over 3,5 m/s bygninger for vinterhalvåret. Venstre panel viser eksisterende bygningsmasse og høyre panel viser planlagt utbygging. Områder som er lilla er akseptable. Figurene viser at det er større områder med akseptable forhold for sittegrupper om sommeren enn om vinteren. Dette er på grunn av lavere middelvind om sommeren enn om vinteren. For utbyggingsalternativet er det områder med akseptable vindforhold inne i gårdsrommet og langs fasadene. På vinterhalvåret er områder med akseptable forhold langs jernbanen redusert. Det er større områder som er akseptable for sittegrupper med utbyggingsalternativet sammenlignet med eksisterende bygninger. Dette er spesielt gjeldende for sommerhalvåret. 2.3 Inngangspartier for bygninger. Komfortkriteriet for inngangspartier for bygninger er likt komfortkriteriet for sittegrupper. Diskusjonen er derfor lik diskusjonen i kapittel

38 KVT/ALL/2015/N014 Rev Fotgjengerområder for stående For fotgjengerområder for stående er det akseptabelt med vindhastighet over 3,5 m/s inntil 6 % av tiden, tilsvarende 526 timer i året. Dette komfortkriteriet er illustrert i Figur 5 og Figur 6.for henholdsvis sommer og vinter. For begge figurene er de lilla områdene akseptable. Figur 5: Hyppighet av vind over 3,5 m/s for sommerhalvåret. Venstre panel viser eksisterende bygningsmasse og høyre panel viser planlagt utbygging. Områder som er lilla er akseptable. Figur 6: Hyppighet av vind over 3,5 m/s bygninger for vinterhalvåret. Venstre panel viser eksisterende bygningsmasse og høyre panel viser planlagt utbygging. Områder som er lilla er akseptable. Forskjellene mellom eksisterende og planlagt bebyggelse og variasjon med årstid er tilsvarende det som er diskutert for sittegrupper i kapittel

39 KVT/ALL/2015/N014 Rev Fotgjengerområder For fotgjengerområder er det akseptabelt med vindhastighet over 5,5 m/s inntil 6 % av tiden, tilsvarende 526 timer i året. Dette komfortkriteriet er illustrert for sommerperioden i Figur 7 og vinterperioden i Figur 8. Figur 7: Hyppighet av vind over 5,5 m/s for sommerhalvåret. Venstre panel viser eksisterende bygningsmasse og høyre panel viser planlagt utbygging. Områder som er lilla er akseptable. Figur 8: Hyppighet av vind over 5,5 m/s bygninger for vinterhalvåret. Venstre panel viser eksisterende bygningsmasse og høyre panel viser planlagt utbygging. Områder som er lilla er akseptable. Innenfor utbyggingen er det ingen områder som ansees som ugunstig for fotgjengere i sommerhalvåret. Nær utbyggingsområdet er det de samme områdene som er uakseptable sørvest for utbyggingen med den eksisterende og planlagte utbyggingen. Om vinteren finnes det noen områder som er ugunstige for fotgjengere i gaterommene mot jernbanen sør og nord i utbyggingen. For nærliggende områder er forholdene omtrent uendret, med unntak av noe endringer ved krysset Mølleveien/Hillevågsveien og rett nord for utbyggingen. Forholdene i 6

40 KVT/ALL/2015/N014 Rev.2 krysset blir noe bedret med den nye utbyggingen, mens forholdene nord for utbyggingen blir noe forverret. 2.6 Fotgjengerområder for gående til og fra arbeid Det er akseptabelt med vindhastighet over 8,0 m/s inntil 2 % av tiden, tilsvarende 175 timer i året. Dette komfortkriteriet er vist i Figur 9 og Figur 10 for sommerhalvåret og vinterhalvåret. For begge figurene er de lilla områdene ansett som akseptable. Figur 9: Hyppighet av vind over 8,0 m/s for sommerhalvåret. Venstre panel viser eksisterende bygningsmasse og høyre panel viser planlagt utbygging. Områder som er lilla er akseptable. Figur 10: Hyppighet av vind over 8,0 m/s bygninger for vinterhalvåret. Venstre panel viser eksisterende bygningsmasse og høyre panel viser planlagt utbygging. Områder som er lilla er akseptable. For eksisterende bygningsmasse og utbyggingsalternativet er alle områdene akseptable for fotgjengere til og fra arbeid om sommeren. Om vinteren er det noen områder som er 7

41 KVT/ALL/2015/N014 Rev.2 uakseptable for fotgjengere til og fra arbeid nær både den eksisterende bebyggelsen og utbyggingsalternativet. 2.7 Takterrasse I den planlagte utbyggingen er det tilrettelagt for totalt 3 takterrasser i to ulike nivåer. Forventet årsmiddelvind for disse tre terrassene er vist i Figur 11, Figur 12 og Figur 13. Figur 11: Middelvind for nordlig takterrasse på nivå 6. Figur 12: Middelvind for sørlig takterrasse på nivå 6. 8

42 KVT/ALL/2015/N014 Rev.2 Figur 13: Middelvind for takterrase på nivå 7. Figur 11, Figur 12 og Figur 13 viser at middelvindnivået er høyere på takterrassene enn ved bakkenivået som vist i Figur 2. Dette er som forventet da vindhastigheten normalt øker med høyden over bakken. Sammenlikning av vindnivået ved takterrassene og ved bakken og betraktningene gjort i kapittel 2.2 kan man forvente at man har akseptable forhold for sittegrupper på terrassene nær bygningskroppene på nivå 6 om sommeren. Sammenlikning av Figur 11 og Figur 12 gir at forholdene mest sannsynlig er mest gunstige på den sørlige av disse to terrassene. Middelvindnivået på takterrasen på nivå 7 er relativt høyt sammenliknet med forholdene ved bakkenivå. Uten avbøtende tiltak vil denne mest sannsynlig ikke ha akseptable forhold for sittegrupper. Med veltilpasset avbøtende tiltak, som for eksempel vindskjermer vil man kunne oppnå soner som har akseptable vindforhold for sittegrupper. 9

43 Køhlergruppen AS Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien 24 Utgave: 1 Dato:

44 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien 24 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Køhlergruppen AS Rapporttittel: Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien 24 Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Hillevågsveien 24 Oppdragsbeskrivelse: Vurdering av støyforhold og vibrasjoner fra samferdsel på planlagt bebyggelse i Hillevågsveien 24 Oppdragsleder: Sylten Trine Fag: Analyse Tema Forurensning Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Trond Norén Janani Mylvaganam Sammendrag: Vibrasjonsmålinger viser at man ikke har problemer med støy fra jernbanen i planområdet. Vibrasjoner fra vegtrafikk må vurderes sammen med hvordan Hillevågsveien framstår i fremtiden da fartsdumper og opphøyde gangfelt kan medføre høye vibrasjonsnivåer ved uheldig utførelse og antall. Støyberegningen viser at deler av området ligger i rød støysone og vil ha behov for å fastsette avvikende støybestemmelser i tråd med de som man ser for senterområder og trafikknutepunkter. Støybestemmelsene i planforslaget vil kunne tilfredsstilles for boenhetene ved en nøye arkitektonisk tilpasning til støykravene. Innenivåer og fasadeisolasjon må beregnes og dokumenteres inn mot byggeplanen. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

45 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien 24 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Køhlergruppen AS for å kartlegge støybelastningen på planområdet Hillevågsveien 24 fra veg og jernbane, samt vurdere vibrasjonsforholdene på bygningene for jernbanen. Arbeidet med denne rapporten har vært utført av: Nina Lu: Ilja Eriksen: Jernbanestøy Vibrasjonsmålinger Trond Norén: Vegtrafikkstøy og rapportutarbeidelse. Sandvika, 29. Oktober 2013 Sted, dato Trond Norén Tema-ansvrlig for Støy & vibrasjoner Janani Mylvaganam Kvalitetssikrer Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

46 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien 24 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Overordnede forhold Planområde Hillevågsveien Regelverk T-1442/ NS 8175: Bestemmelser i kommuneplanen Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall Vibrasjoner Vibrasjoner iht. NS Resultater av analyser og målinger Vegtrafikkstøy Jernbanestøy Sammendrag... Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser...27 Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

47 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien INNLEDNING Som en del av reguleringsplanarbeidet for Hillevågsveien 24 er det foretatt beregning og vurdering av støybelastningen fra vegtrafikken samt for togtrafikken. Vibrasjoner fra jernbanen er også målt. En oversikt over vanlige uttrykk og betegnelser finnes i vedlegg A. Vibrasjonsnivåer fra vegtrafikk i Hillevågsveien er ikke målt. Vibrasjonsnivåene vil her endres og være sterkt avhengig av den endelige gateutformingen. Vibrasjonsnivåene kan estimeres/simuleres basert på hastighetsgrense, antallet av og utforming for fartsdumper og forhøyede gangfelt. 1.1 Overordnede forhold Sumstøy Trafikkforholdene i området er slik at sumstøyproblematikk, dvs. sum av støy fra jernbanelinjen og vegtrafikken ikke anbefales å slå ut i skjerpede støykrav. Bygningsmassen i øst er helt dominert av støy fra togtrafikken mens bygningsmassen i vest er dominert av vegtrafikkstøy. Det er kun noen leiligheter i den nordøstligste delen av langblokken langs jernbanen som får et tillegg fra vegtrafikkstøy i simuleringen, men for dette området foreligger det ikke terrengmodell for ny bro og rundkjøring. Her vil en endelig, praktisk løsning kunne skjerme i en slik grad at sumstøyen sannsynligvis blir ubetydelig Fremtidig togtrafikk: Alternativ 2 Fremskrevet jernbanetrafikk er basert på det som benevnes "Scenario 2" i Utviklingsplan for Jærbanen. Utredning av Jernbaneverket datert I korthet betyr dette en fordobling av antall lokaltog i dagperioden relativt ruteplanen for Noen andre endringer tilkommer også. Det henvises til utredningen for ytterligere detaljer om fremtidig togtrafikk Fremtidig vegbane i Hillevågsveien Utformingen av fremtidig vegbane, gangfelt og rundkjøringer i Hillevågsveien har konsekvenser for vibrasjonsnivåene indusert i boliger langs veien. Vibrasjonsnivåer fra vegtrafikk er ikke målt da de vil påvirkes i betydelig grad av fremtidige løsninger. En jevn kjørebane og 40 km/t hastighetsbegrensning anbefales for å ha muligheter til å overholde vibrasjonsnivåene ved fremtidige boliger. Med den korte avstanden mellom kjørebanen og bebyggelsen vil mark-induserte vibrasjonsnivåer fra busser og tungtrafikk med stor sannsynlighet bli overskredet ved planlagte boliger dersom det anlegges forhøyede gangfelt eller fartsdumper på strekningen. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

48 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien 24 5 Det anbefales at det utføres simuleringer og analyse av vibrasjonsforholdene før man fastsetter utformingen av kvartalet. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

49 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien PLANOMRÅDE 2.1 Hillevågsveien 24 Området ligger mellom Hillevågsveien og det som i dag er fylkesvei 428; Consul S. Bergersens vei langs Hillevågsvika, figur 2-1. N Skanska sin tomt hvor de vil bygge boligblokker Figur 2-1: Flyfoto over Hillevågsveien 24 i Nord er oppover i figuren. Skanska sin tomt sees ut mot sjøen, øst for jernbanen og med Fv 428 langs tomten. Skanska har planer om utbygging av sin tomt med boligblokkerer og dette vil i seg selv generere biltrafikk til disse boligene. (Fra Norgeibilder/Statens kartverk) Avgrensninger Området avgrenses av Hillevågsveien i vest, Hamneveien i syd og jernbanelinjen til Stavanger i øst. I nord vil området bli avgrenset av en ny bro over jernbanen med tilhørende rundkjøring beliggende over jernbanen. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

50 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien 24 7 Boligblokk syd Figur 2-2: Planområdet slik det er tenkt utviklet. Langblokken med 3 høye seksjoner i syd, på midten og i nord ligger øst på planområdet, nærmest jernbanelinjen, mens en lavere bebyggelse ligger mot Hillevågsveien i vestre delen av planområdet. Et boligbygg ligger i syd, mens et annet skjermer inngangen til det indre parkområdet i nord. Lengst i nord ligger en kontorblokk som har en sokkeletasje i 1. etasje, med et større utbygg mot øst i de høyere etasjene. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

51 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien Områdeendringer etter utbygging Ut fra foreløpige planer er det antatt at FV 428 vil bli stengt for gjennomkjøring i nær fremtid. Stenges sannsynligvis et sted rett etter Skanska AS sin tomt ved sjøen. Trafikken vil da gå over den nye veien med bro og rundkjøring over jernbanen rett nord for planområdet. Trafikken i Hamneveien må da forventes å bli betydelig redusert i forhold til dagens trafikkmengde. En utbygging av boliger på Skanska AS sin tomt er vedtatt. (Plan 1925 Consul Sigval Bergesens vei 50 med 120 boliger, kullimporttomten til Skanska). Dette vil isolert sett typisk generere en økt ÅDT på 600 langs Fv 428. Stengning av Fv428 for gjennomfart og ny bro over jernbanen antas å begrense trafikken i Hamneveien og veien mellom Skanska sin tomt og jernbanen til maksimalt 1000 kjt/døgn i en fremtidig situasjon. Det er ikke utført en detaljert analyse av disse trafikktalene, de er skjønnsmessig vurdert her i støyrapporten, noe som forsvares ut fra at selv et betydelig avvik i disse trafikktalene ikke vil ha noen støymessige konsekvenser for planområdet. Se også figur 4-1 for en sammenheng mellom trafikkvekst og støyendring. Den fremtidige bygningsmassen på Skanska AS sin tomt er ukjent. Denne bygningsmassen vil gi refleksjoner av jernbanestøyen opp på Hillevågsveien 24, men ut fra erfaringsmateriale forventes at virkningen er begrenset til en beskjeden økning av støynivåene på ca. 1 db ved fasaden på langblokken i Hillevågsveien 24. Dette er en nivåøkning som ikke er merkbar. Ved refleksjoner er det som regel tidsforsinkelsen mellom direkte og reflektert lyd som hørselen oppfatter som en merkbar endring av lydbildet, men selve nivåøkningen er som oftest liten. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

52 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien REGELVERK 3.1 T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T-1442/2012, heretter kalt kun T Med retningslinje T-1442 ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: og natt: LRDENR er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteoppholdsareal må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap.6. Beregningshøyden for uteoppholdsareal skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong- eller terrassegulv. I kap. 6, Definisjoner for uteoppholdsareal, står det videre: Defineres i byggteknisk forskrift 8-4 som et areal som etter sin funksjon skal være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper og ha tilstrekkelig størrelse. Uteoppholdsareal skal plasseres og utformes slik at god kvalitet oppnås, herunder i forhold til sol- og lysforhold, støy- og annen miljøbelastning. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. I retningslinjen skiller man mellom det man kaller senterområder/avvikssoner, og ordinære utbyggingsområder. Dette for at kommunene gjennom plan, typisk i den overordnede kommuneplanen, kan fastsette avvikende støygrenser i sentrale eller lokale bysentra og rundt kollektivknutepunkter. I Stavanger har kommuneplanen spesifikke regler for hvordan bygging i rød og gul støysone skal håndteres i planarbeidet. I ordinære områder, dvs. utenfor avvikssonene, praktiseres retningslinjen vanligvis slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

53 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien Kriterier for soneinndeling for vei og jernbane er gitt i Tabell 3-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra veg eller jernbane i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 3-1 Kriterier for soneinndeling for veitrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175:2012 til innvendig støynivå gjennomføres. Veitrafikkstøy Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone veitrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone veitrafikk 65 L DEN 85 L 5AF jernbanestøy Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone jernbane 58 L DEN 75 L 5AF Rød sone jernbane 68 L DEN 90 L 5AF Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. Beregning av maksimalstøynivåer kan unnlates dersom ekvivalent støynivå åpenbart er bestemmende for støysonenes utbredelse. I dette tilfellet er det beregnet og kontrollert at ekvivalent støynivå, L DEN, er bestemmende for støysonenes utbredelse. Det som er nytt ved 2012-utgaven av T-1442 i forhold til den gamle retningslinjen er bl.a. følgende avsnitt: "Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold." Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning og konstruksjoner må derfor i prinsippet være kjent allerede på reguleringsplannivå for at ev. behov for avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne beregnes. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har en stille side og en privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. En stille side er definert som en fasade der fasadenivåene ligger i hvit støysone. Unntaksvis kan slike inneberegninger og dokumentasjon av støy på stille uteoppholdsareal dokumenteres ved innlevering av byggeplan. På grunn av den store bygningsmassen og størrelsen på reguleringsplanområdet er dette et tilfelle der slik planløsning i de individuelle boenhetene er vanskelig å etablere ved innsending av reguleringsplanen. I dette tilfellet legges det derfor opp til at disse forhold beregnes og dokumenteres sammen med innsending av byggeplan. Kommuneplanen for Stavanger har også støybestemmelser som gjør det naturlig å dokumentere dette inn mot byggeplanen. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

54 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien NS 8175:2012 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper. Kravene er gjengitt i Tabell 3-2. Tabell 3-2: Utdrag av NS 8175, tabell 4. Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder LRp,A,24h (db) 30 LRp,AF,max (db) Natt, kl Bestemmelser i kommuneplanen I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor rød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i gul sone i Tabell 3-1. I Stavanger kommune sin kommuneplan legger man opp til støybestemmelsene i avviksområder generelt fastsettes i planarbeidet. Hillevågsveien 24 er et typisk område hvor slike avvikssoner er hensiktsmessig å legge til grunn og dette er også foreslått i planbestemmelsene. Stavanger kommunes bestemmelser og retningslinjer, Bestemmelser om støy (pbl 11.9, punkt 6). B, R, sier følgende: 1. Støyskjerming - utforming og absorbering Avbøtende tiltak mot støy velges i arealplan. Tiltakets plassering, materialbruk og utforming skal ta hensyn til landskap og bebygde omgivelser, og oppføres med robuste materialer. Alle støyskjermer skal være mest mulig absorberende. Dette må imidlertid veies opp i mot støyskjermens visuelle utforming. 2. Gul hensynssone for støy Minst ett av soverommene og fortrinnsvis halvparten av antall soverom skal ha vindu mot stille side. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon. Stille side skal også være skjermet fra eventuelt andre støykilder. 3. Rød hensynssone for støy Dersom det tillates etablert boliger skal retningslinje 1 (for gul støysone) gjelde med hensyn til funksjonsplassering og balansert ventilasjon. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

55 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien Foreslåtte planbestemmelser I forslag til planbestemmelser, Plan 2486P - Detaljregulering for Hillevågsveien 24, Hillevåg bydel, er det for støy angitt følgende: Nødvendige støyskjermingstiltak på bakkeplan i hele planområdet kan etableres og dokumenteres i rammesøknad. Trafikkprognose 2035 skal legges til grunn for støyberegningene. Støy på stille del av uteoppholdsareal, privat balkong eller privat område på bakkeplan, skal være < L DEN 55 db. Stille del av uteoppholdsarealet skal være minimum 15 m 2 pr. leilighet. Privat areal på balkong eller på bakkeplan kan inngå i uteoppholdsarealet. Vinduer i soverom på støyutsatt side og som samtidig er soleksponert, må ha utvendig solavskjerming. Behov for kjøling må også vurderes. Det vises også til kommuneplanbestemmelsenes 1-07 som er angitt over. Støyfølsom bebyggelse i rød støysone: Støyfølsom bebyggelse med støynivå i fasadeplanet over L DEN 73 db tillates ikke oppført. Støyfølsom bebyggelse med beregnet støynivå i fasadeplanet mellom 65 og 73 db L DEN tillates ikke oppført med mindre følgende vilkår er oppfylt: Boligen tillates å ha et støyfølsomt rom med fasade hvor beregnet støynivå i fasadeplanet er mellom 65 og 73 db L DEN og hvor det ikke utføres utvendige tiltak. Boligen skal være gjennomgående i den forstand at den også skal ha en annen fasade hvor L DEN < 55 db utenfor vindu i støyfølsomt rom. Boenheten må ha minimum 50 % av antall støyfølsomme rom mot en side hvor minst ett vindu kan åpnes til et område hvor L DEN < 55 db utenfor vindu. Som minimum må fasaden i ett soverom og én fasade i stue ha ett vindu som kan åpnes mot stille side hvor L DEN < 55 db utenfor vindu. Støyfølsom bebyggelse i gul støysone: Områder med beregnet frittfelt støynivå mellom db L DEN. I disse områdene er det ikke tillatt å etablere støyfølsom bebyggelse, med mindre følgende vilkår oppfylles: Boligen tillates å ha et støyfølsomt rom med fasade hvor beregnet støynivå i fasadeplanet er mellom 55 og 65 db L DEN og hvor det ikke utføres utvendige tiltak. Alle øvrige støyfølsomme rom skal ha L DEN < 55 db utenfor vindu. Boligen skal være gjennomgående i den forstand at den også skal ha en annen fasade hvor L DEN < 55 db utenfor vindu i støyfølsomt rom. Beregninger og vurderinger er gjort i samsvar med dette kapitel 3.3. I tillegg er det utført målinger og vurderinger av vibrasjoner fra jernbanen. Vibrasjonsforhold fra vegtrafikk er omtalt og drøftet, men må vurderes nærmere når vegens endelige utforming er nærmere klarlagt som nevnt innledningsvis i rapporten. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

56 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien FORUTSETNINGER OG METODE 4.1 Generelt Vegtrafikkstøy er beregnet ved hjelp av programmet NoMeS, versjon 4.5, mens jernbanestøy er beregnet med Cadna A versjon Begge beregningsprogrammene er godkjent iht. Nordisk beregningsmetode. Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av veitrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. For beregning av jernbanestøy er usikkerheten sammenliknbar, typisk mellom 2 til 3 db. Støy fra togtrafikk er følsom for slipe- og vedlikeholdsvariasjoner og individuelle forhold som skinneskjøter og sporvekslere. Her er det lagt til grunn de standarder som er angitt i Nordisk beregningsmetode for jernbanestøy slik at med nyere togsett og presumtivt bedre vedlikeholder er dette faktorer som gjør at reelle støyforhold vil være noe lavere enn beregnet. Alle beregnede støyverdier presentert i denne rapporten er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved detaljert beregning av innendørs støynivå. I dette tilfellet er det ikke nødvendig med beregninger av innenivået, da innenivået alltid vil være tilfredsstilt når det bygges etter TEK 10 med 9 mm utvendig gips, GU, som strålingsminskende kledning der hvor L den < 62 db. Ved bruk av duk i stedet for GU, er grensen L DEN = 60 db. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone for 1,5 meter høyde over terreng og for alle etasjenivåene. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m. Det er benyttet markabsorpsjon tilsvarende «myk mark» på beregningspunkter på uteområder og grøntområder og "hard mark" foran fasader mot Hillevågsveien vegnettet. Det er ikke gjort endringer i eksisterende terreng bortsett fra at den nye broen er forsøkt simulert. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene for oversiktskartene brukt rutenett på 5x5 meter mellom beregningspunktene. Figur 4-1 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert veitrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

57 Støynivåøkning [dba] Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 4-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 4-2 nedenfor for oversikt. Tabell 4-2: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. 6TØkning 6TReaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 4.2 Trafikktall Trafikktall er hentet fra med basis i NVDB (Nasjonal Vegdatabank) og trafikkanalysen som er utført for området. For støyberegningene er disse tallene fremskrevet til år 2035 basert på prognoser for trafikkframskrivning fra NTP (Norsk Transportplan). Dette er i tråd med Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

58 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde fremskrevet år fram i tid. For alle riks-/fylkesveger forlanger Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal framskrives 20 år. Trafikktallene er vist i Tabell 4-3. Tabell 4-3: Underlagsdata for vegtrafikk. Støykilde Dagens situasjon (År 2013) Fremskrevet situasjon (År 2035) ÅDT Andel tungtrafikk [%] Hastighet [km/t] ÅDT Andel tungtrafikk [%] Hastighet [km/t] Hillevågsveien Fv Hamneveien Haugåsveien Gartnerveien Torgveien Ny Bru i nord For vegtrafikk er det benyttet normalfordeling gjennom døgnet, se Tabell 4-4. Tabellen er hentet fra TA-2115 (veilederen til T-1442) og det er for fylkesvei brukt døgnfordeling for gruppe 1. Tabell 4-4: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Dag (07 19) 75 % Kveld (19 23) 15 % Natt (23 07) 10 % 4.3 Vibrasjoner Sammen med støy skapes vibrasjoner av tog som kjører på skinnegangen. Aktuelle tog spesifikasjoner spiller en viktig rolle i denne sammenheng. Hastighet er et av forholdene som avgjør nivå og kilde for støy, som bør stilles store krav til videre. I henholdt til NS 8176 brukes frekvensområdet for vibrasjoner i bygninger fra 1 til 80 Hz. Vanligvis for vibrasjoner fra jernbane på leire-grunn er frekvensområde fra 10 til 15 Hz. Ved fastere grunnforhold er vibrasjonene høyere i frekvens og lavere i nivå. Derfor vil følbare vibrasjoner være mindre aktuelle ved veldig faste grunnforhold. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

59 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien Vibrasjoner iht. NS 8176 Tabell 4-5: Veiledende klasseinndeling for boliger med høyeste grenseverdier av statistisk maksimalverdi for veid hastighet vw,95 eller akselerasjon aw,95 Type vibrasjonsverdi Statistisk maksimalverdi for veid hastighet, Statistisk maksimalverdi for veid akselerasjon, Klasse C 0,3 11 Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

60 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien RESULTATER AV ANALYSER OG MÅLINGER 5.1 Vegtrafikkstøy Alle veier i nærområdet som har en teoretisk innvirkning på støynivået (i praksis > ½ db) i noen beregningspunkter i planområdet er tatt med i simuleringene. Støy fra FV 428, Consul Sigvard Bergesens vei, gir alene ca. 50 db ved fasade på blokken langs jernbanen når dagens trafikkmengde framskrives til Dette er ca. 15 db under togstøyen som vil være dominerende for boligkomplekset langs jernbanen. Støy fra eksisterende veigeometri for en slik fremskrevet trafikkmengde har derfor ingen støymessigkonsekvenser for planområdet. Fordi det allerede er vedtatt en plan for utbygging av Skanska sin tomt i Consul Sigvard Bergesens vei 50 er det her i stedet presentert en simulering med den nye, fremtidige broen over jernbanen rett nord for planområdet og en stengt Fv428 bord for Skanska sin tomt. Dette er et mer sannsynlig, fremtidig alternativ og en ny bro vil ha større implikasjoner for støymiljøet i den nordøstlige delen av planområdet enn om Fv 428 vil bestå Boliger mot Hillevågsveien Her er høyeste L DEN beregnet til 72,8 db for vegtrafikkstøy på mest utsatte fasadepunkt mot Hillevågsvegen. Støynivået på boligene langs Hillevågsveien vil ha støynivåer (frittfelt) på mellom L DEN fra 72,0 til 72,8 db i 4 m beregningshøyde. Dette er et relativt høyt støynivå og beregninger av innenivåer må gjøres før innsending av byggeplan slik at de innenivåer og de derav nødvendige bygningsmessige krav kan bestemmes. Balansert ventilasjon vil uansett måtte implementeres for å tilfredsstille TEK 10 og er også en forutsetning for å kunne oppfylle støykravene inne. Man må forvente at det må brukes enten tunge materialer i fasade eller ekstra lag utvendig gips som tettes godt. Duk (Tyvek ) som vindsperre kan ikke brukes i boliger langs Hillevågsveien i lette trekonstruksjoner. Vinduer i fasaden vil typisk måtte ha lydisolasjonsverdi i området 35 til 40 db (oppgitt som R w +C tr ) avhengig av bla. romvolum Boliger mot Hamneveien Det er planlagt et boligbygg ut mot Hamneveien, ikke så langt fra rundkjøringen i krysset Hillevågsveien og Hamneveien. Nærmeste seksjon vil ligge litt over grenseverdien for rød støysone både mot Hamneveien og på fasaden inn mot åpningen til indre parkområde Boliger i nord I nord er det en boligblokk orientert i øst-vest retning, beliggende bak en bygning som vil huse kontorer. Kontorbygget utgjør da en effektiv skjerm for boligblokken og skjermer for støy for den fremtidige, nye broen over jernbanen. Boligblokkens vestre del går helt ut til Hillevågsveien slik at den vestre delen av boligblokken får relativt høye støynivåer. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

61 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien Figur 5-1 og figur 5-2 viser støykoter og fasadepunkter beregnet i henholdsvis 4,0 m over terreng og 1,5 m over terreng. Mens 1,5 m beregningshøyde gir en riktig vurdering av støyforholdene på uteplasser på bakkenivå er 4,0 m påkrevd beregningshøyde for vurdering av om en bygning ligger i gul eller rød støysone iht. T En beregningshøyde på 4,0 m tilsvarer nivået foran en lav 2. etasje. Det er ikke foretatt beregninger foran hver etasje. Nivået vil gradvis synke ved høyere etasjer som resultat av lengre avstand, men disse støynivåene er primært interessante når det skal beregnes innenivåer og tilpasses fasadeisolasjon som skal sikre at innenivået iht. NS 8175 er tilfredsstilt. Her vil dette bli gjort inn mot godkjennelse av byggeplan fordi planløsninger ikke enda er fastsatt. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

62 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien Ny bro Foreslått et gjerde/støyskjerm langs kanten mot jernbanen. Fv428 Hamneveien Figur 5-1: Støykoter og støy beregnet i enkeltpunkter. Gul støykote:l DEN = 55 db, rød støykote: L DEN = 65 db i en beregningshøyde 4,0m over bakkenivå. De fire beregningspunktene på uteområdet, UTE 1-4, er beregnet i høyde 1,5m over bakken mens alle andre beregningspunkter er beregnet 4,0m over bakken i fasadeplanet for bygningene. Bortsett fra noen mindre områder hvor støy lekker inn gjennom åpningene mot Hillevågsveien er det indre parkområdet godt skjermet for støy. Støylekkasjen kan reduseres ved en åpen labyrint eller andre tiltak. Kontorblokken i nord har ikke fått beregnet fasadepunkter. Det er satt inn en mur/gjerde/støyskjerm ned mot jernbanen i nord. Det må uansett oppføres en sikring mot jernbanen i området og denne bør bygges slik at den har en støyskjermende effekt for den nordøstlige delen av boligkomplekset langs jernbanen. Den er grovt estimert til ca. 1,5 m høyde og kan bidra til å sikre stille side foran vindu i noen leiligheter. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

63 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien Ny bro Foreslått et gjerde/støyskjerm langs kanten mot jernbanen. Fv428 Hamneveien Figur 5-2: Som figur 5-1, men støykoter beregnet i 1,5 m høyde over bakkenivå. I denne høyden har man flere lokale skjermingseffekter fra terreng og bygg slik at støynivåene generelt er lavere i 1,5 m beregningshøyde. Konklusjon vegtrafikkstøy: Hillevågsveien er en sterkt trafikkert vei hvilket gir høye støynivåer på fasader, godt inn i rød støysone. Også bygninger syd og nord i planområdet får høye fasadenivåer mot de trafikkerte vegene. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

64 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien I planen er det vurdert at området må sees på som et senterområde/avviksområde med egne planbestemmelser for støy. Beregningene viser at egne støybestemmelser for planområdet må fastsettes dersom man ikke skal være i konflikt med kommuneplanen og anbefalinger i T- 1442/2012 for bygging utenfor senterområder/avvikssoner. Området vil tilfredsstille de foreslåtte planbestemmelsene og bygningenes plassering vil med sin skjermingseffekt gi store, stille grøntområder med mulighet for uteplasser på bakkenivå og i form av balkonger vendt inn mot det indre parkområdet. De høye støynivåene og tett plassering mot Hillevågsveien gjør at det ikke er praktisk mulig å foreta skjermingstiltak utenfor vinduer mot denne veien. Selv om private uteplasser tett på den enkelte boenhet langs Hillevågsveien ikke får ideell beliggenhet; - som ville vært mot syd eller vest, frarådes det å forsøke å lage balkongløsninger mot eller over Hillevågsveien. Det vil bli vanskelig eller svært komplisert, å klare å bygge en lydisolerende fasade med terrassedører som tilfredsstiller fasadeisolasjonen uten samtidig å foreta en innglassing av balkongen. Ved riktig dimensjonering og planløsninger vil det være mulig å tilfredsstille planforslagets krav for å sikre en stille side, tilstrekkelig størrelse på stille utearealer og tilfredsstillende støynivå utenfor halvparten av boenhetens soverom. Løsninger og beregninger må dokumenteres senest samtidig med innsendelse av søknad for byggeplan. 5.2 Jernbanestøy Strukturlyd og vibrasjoner er relatert ikke bare til fysisk avstand fra en kilde, men også i betydelig grad påvirket av de geologiske forholdene på stedet. Det er derfor foretatt vibrasjonsmålinger fra jernbanetrafikken på aktuelt område for å ha en større sikkerhet på hva forventede vibrasjonsnivåer kan være for jernbanetrafikken. Støy er beregnet både som ekvivalentnivå og som maksimalnivå. Maksimalnivåer er beregnet for dagens togtyper, fremtidige tog vil generelt ha lavere støynivåer. I dag er det regiontogene trukket av EL18 lokomotivet som er de mest støyende. Disse vil fases ut mot Regiontog trukket av EL18 kjører ikke i nattperioden i dag. Støykoter for jernbanestøy er samlet i vedlegg B til vedlegg E Støy fra jernbanen beregnet i fasadepunkter er vist i figur 5-3 og figur 5-4. Konklusjon jernbanestøy: Boligkomplekset ved jernbanen ligger i sin helhet utenfor rød støysone. Maksimalnivåer ved natt er utenfor rød støysone, men fasadene øst-vest retning i flere etasjer langs de 3 tårnene i bygget får såpass høye maksimalverdier at de går over i gul støysone. Maksimalnivåene gir således utfordringer mht. å etablere planløsninger som sikrer at planbestemmelsens forslag for antall soverom mot stille side vil bli oppfylt. Dette må løses i forbindelse med detaljplanlegging av leilighetene. Kravene til innenivåer vil ikke være vanskelig å tilfredsstille når det bygges etter TEK 10. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

65 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien Figur 5-3: Høyeste fasadenivåer beregnet som L DEN i fasadeplanet. Fasadene ligger i gul støysone mot jernbanen og i hvit støysone på de øvrige fasadene. Ingen punkter i rød støysone. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

66 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien Figur 5-4: Høyeste fasadenivåer beregnet som L 5AF i fasadeplanet. Fasadene ligger i gul støysone mot jernbanen og i hvit til dels i gul støysone på de øvrige fasadene. Ingen punkter i rød støysone. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

67 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien Vibrasjoner fra jernbane Figur 5-4: Oversikt over målepunkter for indikerende vibrasjonsmålinger. Måleavstandene var slik: Avstand fra målingspunktet 1 til nærmeste skinne er: 14,5 m (måling 1) Avstand fra målingspunktet 2 til nærmeste skinne er: 15,5 m (måling 3,4 og 5) Avstand fra målingspunktet 3 til nærmeste skinne er: 14,2 m (måling 6 og 7) Avstand fra målingspunktet 4 til nærmeste skinne er: 14,3 m (måling 8) Avstand fra målingspunktet 5 til nærmeste skinne er: 13,2 m (måling 9 og 10) Tabell 5-1: Togtyper som passerte Togtype/Måling BM 72 BM 73 EL 18 Tabell 5-2: Resultater for akselerasjon Parameter/Måling a w [mm/s 2 ] 2,9 a 0,6 5,1 a 401,3 b 0,4 0,6 0,62 0,94 0,89 1,56 Frekvensspekteret er tatt fra 0,4 Hz til 20 khz. a- Forstillelser, berøring av kabel b- Forstillelser, kommende bil Omregning fra veid akselerasjon til veid hastighet utføres etter formelen: vw = aw k *) der vw er veid hastighet, i millimeter per sekund; aw er veid akselerasjon, i millimeter per kvadratsekund; Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

68 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien k er en konstant lik 0,028, i sekund. *) Denne formelen for omregning gjelder kun for Wm-veide verdier, dvs. at formelen kan brukes for omregninger mellom maksimal veid hastighet og maksimal veid akselerasjon, men er ikke gyldig for uveide verdier. Tabell 5-3: Resultater for hastighet Parameter/Måling * v w [mm/s] 0,08 1 a 0,01 7 0,143 a 11,24 b 0,01 1 0,01 7 0,01 7 0,02 6 0,02 5 0,04 4 Frekvensspekteret er tatt fra 0,4 Hz til 20 khz a-forstillelser, berøring av kabel b-forstillelser, kommende bil *Måling 4 er ikke tatt med i beregning av v w,95. Parameteren v w,95 er beregnet etter formelen 4 som er angitt i NS-8176, v w,95 =0,1205 [mm/s]. Konklusjon vibrasjoner og strukturlyd: Vibrasjonsmålingene viser at vibrasjoner fra jernbanetrafikk ligger langt under de anbefalte grenseverdiene angitt i NS 8176 i en avstand på ca. 15 m i fra jernbanen slik at vibrasjoner og strukturlyd ikke setter begrensninger for den planlagte utbyggingen. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

69 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien SAMLET VURDERING Planforslaget tar sikte på å etablere hva man kan kalle et nytt byområde eller senterområde sentralt i Hillevåg. Som sådan er det i kommuneplanen for Stavanger og i T-1442/2012 åpnet for at slike senterområder og trafikknutepunkter defineres som egne avvikssoner mht. støybestemmelser. Forslaget til bestemmelser for støy kan oppfylles slik bygningene nå er tenkt plassert, men det vil kreve gjennomtenkte planløsninger for å kunne tilfredsstille støykravene som er satt. De arkitektoniske løsningene vil i stor grad måtte ta hensyn til aktuelle støyforhold. Utvendige støynivåer på fasaden mot Hillevågsveien er svært høye, men innvendige støynivåer kan likevel tilfredsstilles. Planbestemmelsen for støy sikrer at de øvrige rom og fasader får støyforhold i tråd med hva som er vanlig i avvikssoner, slik at støymiljøet for beboerne ikke blir dårligere enn i andre avvikssoner. Med balansert ventilasjon er kompromisset med at man ikke kan lufte til stille side ut mot Hillevågsveien i all hovedsak en teoretisk begrensning med ubetydelig praktisk konsekvens. Detaljplanlegging mht. inneberegninger kan gjøres i en senere fase. Disse vil bli relativt omfattende og utførelsen i byggefasen vil i dette prosjektet presist måtte følge de lydtekniske anvisningene for å sikre at de innvendige støynivåene faktisk blir iht. NS Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

70 Vurdering av støy og vibrasjoner ved utbygging av Hillevågsveien VEDLEGG A: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN L 5AF A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (dayevening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Køhlergruppen AS Asplan Viak AS

71 VEDLEGG B Road Railway Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area Togtrafikkstøy Hillevåg Stavanger Beregnet Lden 1,5 m over terreng Regulert for en fremtidig trafikksituasjon scenario 2 > 58.0 db > 63.0 db > 68.0 db > 73.0 db Utført av : Nina Lu Utført for: Hillevågsveien 24 AS Dato: Målestokk: 1:1000 (A4)

72 VEDLEGG C Road Railway Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area Togtrafikkstøy Hillevåg Stavanger Beregnet Lden 4 m over terreng Regulert for en fremtidig trafikksituasjon scenario 2 > 58.0 db > 63.0 db > 68.0 db > 73.0 db Utført av : Nina Lu Utført for: Hillevågsveien 24 AS Dato: Målestokk: 1:1000 (A4)

73 VEDLEGG D Road Railway Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area Togtrafikkstøy Hillevåg Stavanger Beregnet L5af 1,5 m over terreng Regulert for en fremtidig trafikksituasjon scenario 2 > 75.0 db > 80.0 db > 90.0 db > 95.0 db Utført av : Nina Lu Utført for: Hillevågsveien 24 AS Dato: Målestokk: 1:1000 (A4)

74 VEDLEGG E Road Railway Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area Togtrafikkstøy Hillevåg Stavanger Beregnet L5af 4 m over terreng Regulert for en fremtidig trafikksituasjon scenario 2 > 75.0 db > 80.0 db > 90.0 db > 95.0 db Utført av : Nina Lu Utført for: Hillevågsveien 24 AS Dato: Målestokk: 1:1000 (A4)

75 NOTAT Oppdragsgiver: Hillevågsveien 24 AS Oppdrag: Hillevågsveien 24 Del: Dato: Skrevet av: Ola Nordal Dato, revisjon: FORURENSET GRUNN. PROBLEMBESKRIVELSE 1 INNLEDNING Asplan Viak er engasjert av Hillevågsveien 24 AS til utvikling og detaljregulering av eiendommen Hillevågsveien 24 i Stavanger. I dette oppdraget inngår utredning for å avklare grunnforurensning på området. Denne rapporten redegjør for en innledende Problembeskrivelse med innledende prøvetaking av jord. Det er samlet informasjon om historisk bruk av eiendommen, og på den bakgrunn gis det en vurdering av hvordan forurenset grunn kan følges opp i det videre arbeidet. Notatet er opprinnelig utgitt I ettertid er det tatt 6 jordprøver fra eiendommen som en orienterende undersøkelse. Innhold av metaller, olje, PAH og PCB i jorda er undersøkt. 2 GRUNNLAG 1. Hillevåg stedsanalyse. Stavanger kommune/brandsberg-dahl s Arkitektkontor AS Historiske flybilder 1937, 2003, Fra mønsterbruk til rundkjøring. Omformingen av Køhlereiendommen i Hillevåg til industriområde Stavanger Museums Årbok, årgang 102 (1993) s Industribyen, Stavanger bys historie, bind 3, s Handelshuset Køhler og deres personer. Nettartikkel Køhlerhuset. Nettartikkel, Reidar Frafjord. Byhistorisk forening Stavanger Hillevaag og Olte Fabriker AS. Nettartikkel, Erling Jensen Kulimport AS. Nettartikkel, Erling Jensen Flyfoto Hillevåg og Olte fabrikker, Byarkivet i Stavanger. 10. Køhlereiendommen i Hillevåg. Stavangeren nr 1, 2011, årgang 20, s Asplan Viak AS - - asplanviak.no

76 NOTAT 11. Prøvetaking og kjemiske analyser av betong (Hamneveien 3, 5 og 7). Brev dataqert fra Multiconsult til Selmer Skanska AS. 12. Boligprosjekt Hamnetunet, Stavanger. Tillatelse til handtering av forurensede masser. Brev datert fra SFT til Hillevåg Eiendom AS. 3 AVGRENSNING Problembeskrivelsen er gjennomført for å avklare om det er behov for å ta hensyn til evt forurensning i grunnen ved grave- og byggeaktiviteter innenfor området vist i figur 1. Figur 1. Oversiktsbilde Hillevåg. Prosjektområde vist med hvit linje. 4 EIENDOMSHISTORIE Det er redegjort for historisk utvikling av området i Hillevåg stedsanalyse (1). Vi har gjennomgått denne, og i tillegg hentet inn og vurdert annen informasjon om områdets historie. Hensikt med gjennomgangen er å belyse hvorvidt det har vært kjente forurensende aktiviteter på stedet. Tidlig industriell virksomhet på stedet startet fra 1799, med ulike aktiviteter omkring Hillevågsbekken mellom Mosvatnet og Hillevågen. Elva hadde utløp rett nord for prosjektområdet, og deler av de tidlige aktivitetene kan også ha foregått i nordre del av prosjektområdet. I denne perioden skal det ha blitt etablert våningshus, vindmølle, garveri og sjøhus til bruk for salting av sild (1). Moderne garverivirksomhet med krom har ofte medført forurensning i grunnen. Denne tidlige garverivirksomheten må ha foregått med bark og kalk, og antas ikke å ha medført tilsvarende forurensning. Forurenset Grunn. Problembeskrivelse 2

77 NOTAT Jernbanen langs områdets østside ble opprinnelig anlagt i Ulik forurensning knyttet til jernbanen kan ha blitt tilført grunnen helt i nærområdet til banen, slik som noe kreosotavrenning fra sviller, evt dumping av sot og kull, evt søl av annet drivstoff. Det er ikke grunn til å anta slik forurensning ut over selve underbygningen til jernbanesporene. Senere industrivirksomhet omfattet ølbrygging, brennevinsbrenning, stor aktivitet knyttet til sild og salting av sild, dampbakeri. Dette er virksomhet som kan ha medført betydelige utslipp av organisk stoff, men ikke miljøgifter. Etter vår vurdering er det ikke risiko for at denne virksomheten har tilført grunnen forurensning som kan finnes igjen i dag. Etter konkurs i 1883 overtok Stavanger kommune Køhlereiendommen. Tekstilfabrikken og spinneriet Hillevaag Fabriker ble etablert midt i prosjektområdet i Evt fargerivirksomhet knyttet til dette kan tenkes å ha medført forurensning. Bedriften brant i 1911 (4), og på branntomten ble det etablert en ny større fabrikk i 1911 etter sammenslåing av Hillevåg og Olte Fabriker. Rester etter brannen kan ha medført forurenset grunn som det kan være rester etter i dag (PAH). På odden øst for jernbanen utenfor prosjektområdet ble det etablert kullimportkai med kulllager fra Det kan tenkes metall- og hydrokarbon-forurensning i grunnen etter dette, men det er ikke framkommet noe som tilsier at denne virksomheten har foregått i vårt prosjektområde. Etter århundreskiftet ble det etablert hermetikkfabrikker i området. Det er liten grunn til mistanke om forurenset grunn direkte fra disse, men tilhørende emballasjefabrikker og trykkerier kan ha medført tungmetallforurensning. Det er ikke framkommet opplysninger om slik sidevirksomhet inne i prosjektområdet, det synes kun å ha vært et par mindre hermetikkfabrikker i selve tiltaksområdet. På Køhlereiendommen som sådann har det vært minst 7 ulike hermetikkfabrikker jfr. ref 3. I tillegg var det Hillevåg Blikemballasjefabrikk og Heillevaag Kassefabrikk i nærområdet. Forurenset Grunn. Problembeskrivelse 3

78 NOTAT Hillevåg 1951 (Fra referanse 10). Synlig utfylling av masser øst og sør for hovedbygget. Forurenset Grunn. Problembeskrivelse 4

79 NOTAT Hermetikkfabrikker i området.(fra ref.3). Commerce Canning (senere Corona Canning) lå midt på søndre del av tomten. Hermetikkfabrikker i området.(fra ref.3). Forurenset Grunn. Problembeskrivelse 5

80 NOTAT 5 FORURENSET GRUNN Virksomheten på eiendommen gjennom 200 år kan ha medført at deler av grunnen kan være forurenset, og at det kan være nedgravd avfall. Industrihistorien er imidlertid relativt «snill» med tanke på miljøgifter, og vi har ikke funnet informasjon om spesielt forurensende industri. De mest sannsynlige kildene til grunnforurensning er etter vår vurdering: Rester fra brannen i Kan ha tilført grunnen PAH og metaller. Dumping av avfall fra alle typer aktiviteter. Kan ha tilført grunnen PAH, metaller, olje. Generell mulighet for søl av fyringsolje til grunnen. 6 ANBEFALING Vi anbefaler at det gjennomføres avklarende undersøkelser av mulig forurenset grunn innenfor hele tiltaksområdet. Undersøkelser bør spesielt rettes mot østsiden av eiendommen (langs jernbanen) og den sørligste halvdelen av tomta, der det utifra bilder og kart kan synes som det kan være fylt ut masser med mulig innhold av miljøgifter og avfall. En stor del av tomtearealet er i dag dekket av bygninger. Vi anbefaler at det gjennomføres en første miljøteknisk grunnundersøkelse på tilgjengelige uteområder, for å få kunnskap om mulig grunnforurensning i planfasen. Videre anbefaler vi at det gjennomføres supplerende grunnundersøkelser under eksisterende tette flater/bygninger når disse rives, for å kunne utarbeide «tiltaksplan for forurenset grunn» som må foreligge for å få igangsettingstillatelse for arbeider. Vi anbefaler at jordas innhold av standardparameterne PAH, PCB, metaller og olje undersøkes. Det har ikke framkommet informasjon som tilsier mer spesiell forurensning. Skisse til prøvetakingsområder i første omgang er vist på flyfoto under. Vi anbefaler at det tas ca 10 prøvepunkt, med prøver fra 2-3 dybder i hvert punkt i den første prøvetakingsrunden. Dette vil gi en god pekepinn på hvorvidt jorda er forurenset, og hvilken type forurensning man evt har. Forurenset Grunn. Problembeskrivelse 6

81 NOTAT Figur 2. Anbefalt undersøkelsesområde før riving. 7 TILLEGG, BEFARING OG UNDERSØKELSE AV JORD 7.1 Utført tilleggsundersøkelse Asplan Viak ved Ola Nordal gjennomførte befaring med prøvetaking av jord Det er tatt prøver fra steder på eiendommen der det er relativt lett tilgjengelig å få tatt jordprøver mens det fortsatt er aktivitet og bygninger intakt. Hensikt med prøvene er å få en orientering om hvorvidt jord på området er ren eller forurenset. Prøvene ble tatt med jordbor. Forurenset Grunn. Problembeskrivelse 7

82 NOTAT På prøvepunkt A ble det tatt prøve av jord inntil fjellskjæring. På prøvepunkt B og C ble det tatt prøver av jord i skråning nord for asfaltert område, nær grensen mot eiendommen lenger nord. I prøvepunkt D-F ble det tatt prøver av jord rett utenfor forstøtningsmur mot jernbanen. Prøvene er analysert for innhold av metaller, olje, PAH og PCB ved Eurofins AS. A B D F E C V Figur 3. Prøvesteder før riving. Forurenset Grunn. Problembeskrivelse 8

83 NOTAT 7.2 Resultater Analyseresultatene er vist i tabell 1. Resultatene er sammenlignet med helsebaserte tilstandsklasser fra KLIF-rapport ta Resultatene viser at samtlige prøver er noe forurenset. Dette betyr at det er behov for dokumentasjon, og utarbeidelse av tiltaksplan for forurenset jord. Prøvene A-D, som er tatt nord og vest på eiendommen, er svært lite forurenset (tilstandsklasse 2). Jord av denne kategori kan etter tillatelse fra kommunen gjenbrukes på eiendommen om dette er ønskelig. Dersom den transporteres bort fra eiendommen må den leveres til godkjent mottak for lett forurenset jord. Prøvene E-F, som er tatt av jord sørøst på eiendommen, er noe mer forurenset, av tungmetaller og tjærestoffer. Dette er etter vår vurdering en indikasjon på at det kan påtreffes mer forurenset masse under asfaltert og bebygd areal på denne delen av eiendommen. Det samsvarer godt med resultatene fra vurderingen av tomtehistorien. 7.3 Andre observasjoner Det er lite løsmasser på alle deler av eiendommen, med fjell i dagen mot sør, øst og vest. Det er dermed begrenset mengde med potensielt (og antatt) forurenset masse under trafikkområdene og eksisterende bygninger. P1, P2, P9 og P10, som er tatt i grøft/veiskulder langs eksisterende veier, er noe påvirket av olje (THC) og til dels PAH og benzo(a)pyren. Jorda i alle øvrige prøver er ren. Tabell 1. Analyseresultater (til venstre) og øvre grenser for helsebaserte tilstandsklasser (til høyre). Bakgrunnsfarge for analyseresultatene viser tilstandsklasse for hver enkelt måling. Prøvested A B C D E F Øvre grense for tilstandsklasse TILSTANDSKLASSE > Parameter Enhet/Dybde Arsen (As) mg/kg TS 3, ,3 17 3, Bly (Pb) mg/kg TS Kadmium (Cd) mg/kg TS 0,12 0,49 0,092 0,12 0,24 0,35 1, Kobber (Cu) mg/kg TS Krom (Cr) mg/kg TS 6,3 8,1 9,2 6, Kvikksølv (Hg) mg/kg TS 0,044 0,034 0,02 0,048 0,151 0, Nikkel (Ni) mg/kg TS 4, , Sink (Zn) mg/kg TS Benzen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,013 <0,01 0,01 0,02 0,04 0, Toluen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,012 <0,01 0,3 Etylbenzen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,012 <0,01 0,2 m,p-xylen mg/kg TS <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 0,2 o-xylen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,013 <0,01 0, THC >C5-C8 mg/kg TS <5 <5 <5 <5 <5 <5 THC >C8-C10 mg/kg TS <5 <5 <5 <5 <5 < THC >C10-C12 mg/kg TS <5 <5 <5 <5 <5 < THC >C12-C16 mg/kg TS <5 <5 <5 6,6 46 <5 THC >C16-C35 mg/kg TS SUM THC (>C12-C35) mg/kg TS Benzo[a]pyren mg/kg TS 0,025 0,012 <0,01 0,062 0,54 0,035 0,1 0, Sum 16 PAH (16 EPA) mg/kg TS 0,39 0,19 0,16 1,9 7,7 0, Sum 7 PCB mg/kg TS 0,0054 nd 0,0033 0,011 0,032 0,072 0,01 0, Total tørrstoff % Forurenset Grunn. Problembeskrivelse 9

84 NOTAT 7.4 Konklusjon og anbefaling, tilleggsundersøkelse Undersøkelsen har bekreftet at det er forurenset masse i grunnen på området. Det er etter dette styrket mistanke om at det kan være forurenset masse i et antatt lag på 1-2 meters tykkelse under bygninger og trafikkarealer på den sørligste halvdelen av eiendommen (merket rødt på skisse under). Det er videre styrket grunn til å anta at masser i øvrige delområder er noe, men svært begrenset forurenset (merket grønt på skisse under). Vi anbefaler dermed fortsatt at det gjennomføres supplerende grunnundersøkelser under eksisterende tette flater/bygninger når disse rives, for å kunne utarbeide «tiltaksplan for forurenset grunn» som må foreligge for å få igangsettingstillatelse for arbeider. Område med antatt lite forurenset jord Område med antatt forurenset masse under fast dekk/bygning Figur 4. Vurdering av mulig forurenset jord på eiendommen. Forurenset Grunn. Problembeskrivelse 10

85 Hillevågsveien 24 AS Overordna VA-plan Utgave: 2 Dato:

86 Overordna VA-plan 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Hillevågsveien 24 AS Rapporttittel: Overordna VA-plan Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn Overordna VA-plan Oppdrag: Hillevågsveien 24 Oppdragsbeskrivelse: Håndtering av vann og avløp, tilknytningspunkter og løsninger ifm. utvikling i Hillevågsveien 24 Oppdragsleder: Helene Lustrup Fag: Vann og Miljø Tema VA infrastruktur Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Utku Köz Fred-Arne Sivertsen Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

87 Overordna VA-plan 3 FORORD Asplan Viak og JaJa arkitekter har vært engasjert av Køhlergruppen AS for å utarbeide en detaljreguleringsplan for Hillevågsveien 24 (plan 2486p). Reguleringsplanen ble lagt fram for første gangs behandling desember 2013 og andre gangs behandling av planen forventes i løpet av august/september For alle reguleringsplaner krever vann og avløpsavdelingen i Stavanger kommune at det utarbeides en overordna VA-plan som skal følge reguleringsplanen til andre gangs behandling. I sammenheng med dette har Asplan Viak utarbeidet en overordnet VA plan for vann- og avløpsanlegg, som diskuterer en helhetlig løsning for hele utbyggingsområdet med ulike byggetrinn. Stavanger, Utku Køz Fagansvarlig Fred-Arne Sivertsen Kvalitetssikrer Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

88 Overordna VA-plan 4 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag.. 3 TEGNINGER Innledning Bakgrunn Vannforsyning Spillvann Avløpsmengder Håndtering av spillvannet videre i kommunalt nett Overvann Håndtering av overvannet videre i kommunale nettet...20 TEGNINGER HO002 - Ledningsplan Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

89 Overordna VA-plan 5 1 INNLEDNING I forbindelse med regulering av Hillevågsveien 24 (plan 2486p, se figur 1 for varslet planområdet) er det satt krav på at det utarbeides en overordna VA-plan som skal følge reguleringsplanen til andre gangs behandling. Andre gangs behandling av reguleringsplanen forventes i løpet av våren I sammenheng med dette kravet fra Vann- og avløpsverket ved Stavanger kommune, har Asplan Viak utarbeidet en utredning som gir avklaringer for følgende punkter: Vann: o Beregning av teoretisk vannforbruk o Påkoblingspunkter til hovedvannledninger o Trasevalg for vannledninger innenfor planområdet som sikrer tosidig vannforsyning o Krav for slokkevann og vann til sprinkelanlegg Spillvann: o Trasevalg for spillvannsledninger innenfor planområdet og tilknytningspunkt til hovedledning o Spillvannsmengder fra planlagte bebyggelsen o Håndtering av spillvannet videre i kommunalnettet Overvann: o Overvannshåndtering innenfor planområdet o Påkoblingspunkt til hovedledning o Forventet overvannsmengder oppstrøms planområdet o Dimensjonering av hoved overvannsledning Figur 1. Varslet planområde markert med rødt Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

90 Overordna VA-plan 6 2 BAKGRUNN Plan 116K Kommunedelplan for Hillevåg og Paradis (se nedenfor for plankart) ble vedtatt av Stavanger bystyre Formålet med planen var å presisere innholdet i kommuneplanens arealdel, og legge rammer og retningslinjer for videre planarbeid og tiltak i området. Per dags dato er det syv detaljreguleringsplaner under utvikling innenfor kommunedelplanens arealavgrensning, og det ventes oppstart av en åttende plan innen kort tid. Innslaget av bolig i de fleste av disse planene ser ut til å bli betydelig større enn det som lå til grunn da kommunedelplanens rekkefølgetiltak ble fastsatt. Det utarbeides derfor et områdeprogram for et avgrenset område i Hillevåg, som skal kartlegge fortettingspotensialet i området og nye strukturelle tiltak en slik fortetting vil skape behov for. Programmet skal fungere som en faglig anbefaling for ulike tiltak, kommunens egenplanlegging og behandlingen av private planer. Anbefalingene i områdeprogrammet vil samtidig danne grunnlag for en revisjon av rekkefølgetiltakene i Kommunedelplan for Hillevåg og Paradis 2005 (oppdatert oversikt over planstatus for 116K kan ses nedenfor i figur 2). Figur 2. Reguleringsplan for Hillevågsveien 24 (2486P) ble lagt fram for første gangs behandling desember Planområdet er avgrenset av Hillevågsveien i vest, jernbanen i øst, Hamneveien i sør og Frida Hansens vei i nord som grenser til plan 2499P detaljregulering for Paradis sør. Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

91 Overordna VA-plan 7 Utbyggingsområdet er ca. 26,5 daa, inkl. Hamnetunet, og består i hovedsak av eldre bygningsmasse. Eksisterende bygningsmasse består av forretnings- og industribygg på ca kvm, mindre bygninger fra ca (sørvest planområdet) og boliger i Hamneveien 1, 3, 5 som er fra et nyere boligprosjekt. All bygningsmasse bortsett fra Hamneveien 1,3 og 5 forutsettes revet. Det legges til rette for et utbyggingsområde med ca kvm BRA. Dette er en kombinasjon av bolig, kontor, tjenesteyting og handel. Planlagt utbygging innebærer at det etableres en park midt i området omgitt av bebyggelse ut mot Hillevågsveien, mot jernbanen, mot Hamneveien i sør og mot bebyggelsen i nord. Samlet sett vil andel tette flater bli redusert i forhold til dagens situasjon. Fordeling av arealer er vist i figur 3. Figur 3. Reguleringsplankart. Prognoser for folkevekst og plassering av arbeidsplasser og boliger delt i delområder ift. skisseprosjekt er oppsummert i tabell 1 og 2 nedenfor. Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

92 Overordna VA-plan 8 Tabell 1. Planlagt leilighetsmiks og pe prognose ihht. skisseprosjektet. Fordeling av Leiligheter Delområde Leilighet(< 30 m²) Leilighet(30-55 m²) Leilighet(55-70 m²) Leilighet(70-90 m²) Leilighet(>90 m²) Sum Pe A B 8 20 C 1/2/ D E F G F H F Pe/boenhet Sum PE (bolig) Tabell 2. Planlagte kontorplasser og handel med pe prognose ihht skisseprosjektet. Delområde Areal kontorplasser (m²) Areal handel (m²) Antall ansatt næring Antall pe Næring A B C 1/2/ D E ansatt/m² Sum ansatt næring SUM Pe Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

93 Overordna VA-plan 9 Figur 4. Presentasjon av skisseprosjekt - fullt utbygd Hillevågsveien 24 men bebyggelse på Kullimporttomten i øst Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

94 Overordna VA-plan 10 3 VANNFORSYNING Planområdet er godt dekket når det gjelder vannledningsnett (se kartutsnitt nedenfor for kommunale ledninger i området). I nordre ende av planområdet, langs Hillevågsveien, ligger en hovedvannledning på 450 mm som er koblet sammen med en 225 mm vannledning langs Mølleveien. Sørover i Hillevågsveien går det en 150 mm vannledning. I Torgveien ligger det en 150 mm vannledning som er koblet sammen med vannledning som kommer fra Mølleveien. Vannledning går videre sørover langs Hillevågsveien til vannkum Videre ligger en 150 mm vannledning i sør enden av planområdet i Hamneveien. Figur 5. Kommunale ledninger i området For tilknytning av planlagte bygningsmasse til kommunalt nett kreves det tosidig vannforsyning. Det kreves ringledninger innenfor planområdet. Vannledningene planlegges lagt i samme trase som overvanns og spillvannsledninger. Det benyttes vannledninger i duktilt støpejern. Forslaget for ledningsplan for ledninger innenfor planområdet og tilknytting til offentlig nett er vist i figur 4. Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

95 Overordna VA-plan 11 Figur 6. Forslag til ledningsplan for regulering av Hillevågsveien 24 Det foreslås at det etableres to påkoblingspunkt til kommunalt nett med full utbygning. Det anbefales etablering av et tilknytningspunkt på 450 mm vannledning ved kum i Hillevågsveien (tilknytning nr 2). Når delfeltene med høyblokker (F1, F2 og F3) står ferdig bygd vil det være behov for vannforsyning som tar hensyn til sprinkelanlegg og brannslokking. Derfor anses en tilknytting til 450 mm hovedvannledning i nordenden av planområdet nødvendig. Et tilknytningspunkt til 450 mm vannledning vil tilfredsstille kravet for tosidig vannforsyning til planområdet. Med tanke på trinnvis utbygning, størrelse på utbygningsfeltet og leveringssikkerhet vil det være hensiktsmessig å etablere et tilknytningspunkt til. Asplan Viak foreslår derfor at det etableres 2 påkoblingspunkt til offentlig vannnettet med en tilknytting til i Hamneveien som det er vist i figur 4 (tilknytning nr 1). Dersom hovedvannledning i Hamneveien (på 150 mm) og Hillevågsveien som er på 450 mm er i ulike trykksoner må det monteres en tilbakeslagsventil ved påkoblingspunkt i Hamneveien. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregning av teoretisk vannforbruk for utvikling i Hillevågsveien 24, ihht. Norsk Vann Rapport 193/2012 om veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem: Q maks = (Q midl + Q off ) x f maks x k maks + Q tap,ny Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

96 Overordna VA-plan 12 Q maks maksimalt vannforbruk Q midl middelvannføring. = 150 l/pe d Q off offentlig vannforbruk = 10 l/pe d Q tap,ny 25 % lekkasje (av Qmidl+Qoff ) for nye vannledninger f maks maks døgnfaktor = 1,6 k maks maks timefaktor = 2,4 Tabell 3. Teoretisk vannforbruk og lekkasje for utbygning av Hillevågsveien 24 Delområde Næring antall pe Leiligheter antall pe Qmidl+Qoff (l/s) Qtap(20 %) (l/s) Qmaks (l/s) A B C D E F G F H F SUM Maksimalt vannforbruk settes til 7 l/s. Planlagte høyhus vil være avgjørende når det gjelder krav for minste trykk (15 mvs) ved maksimalt forbruk. For å oppnå dette anbefales det å sette krav til minste statiske trykknivå til 30 mvs. Ift. skisseprosjektet planlegges 3 høyhus (F1, F2 og F3) på ca. kote + 64 m.o.h. i øverste etasje. Hvis ikke et statisk trykk på 80 m VS er tilgjengelig ved planlagte vannkum V9 eller V1 (jfr. ledningsplan HO-002), bør det installeres lokale trykkøkningsstasjoner i høyblokker F1, F2 og F3. De øverste leilighetene i den planlagte bebyggelsen langs Hillevågsveien og lavblokker øst for planområdet ligger på ca. kote + 30 m.o.h. Ift. kravet om minste trykk ved maksimalt forbruk, bør minimum statisk trykk ligge på 45 mvs ved vannkum i Hillevågsveien eller 41 mvs ved vannkum i Hamneveien. Dersom det ikke er tilstrekkelig trykk på kommunalnettet bør det installeres lokale trykkøkningssatsjoner i blokkene (BKB1, BKB2, BKB3, BKB4, BBB3, BBB4, BBB5). Utbyggingsplanen mtp. trinnvis utbygging er vist i figur 7. Ifm. første byggetrinn anses det at det er mest naturlig å etablere et midlertidig tilknytningspunkt i Hillevågsveien i tillegg til en permanent tilknytting til offentlignettet i Hamneveien (se figur 7). Dette vil gi tosidig vannforsyning og ringsytem for vannledninger i planområdet ifm. byggetrinn 1. Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

97 Overordna VA-plan 13 Figur 7. Ledningsplan ift. foreløpig utbyggingsplan Ift. Plan- og bygningslovens teknisk forskrift (TEK10) og anbefalinger fra Miljø Blad Nr. 82 skal det kunne leveres inntil 50 l/s til sprinkelanlegg i sentrumsområder. Videre er det krav om 1 bar tilgjengelig trykk i bakkenivå for brannslokking. Det er en tidligfase for byggeplaner for regulering av Hillevågsveien. Det er derfor ikke helt avklart om det kan komme behov for mer vann til sprinkelanlegg enn 50 l/s. Tommelregelen er 50 l/s dekker det meste behovet for vann til sprinkelanlegg for kontor- og boliger. Dersom det er behov for mer vann til sprinkelanlegg, kan dette tas videre i detaljprosjektering. Uttak av slokkevann fra ledningsnett for vannforsyning kan medføre flere negative konsekvenser som f.eks. redusert trykk eller i verste fall undertrykk på ledningsnettet, sterk redusert kapasitet til annen type tapping og utvasking av avleiringer i ledningene og misfarging av vannet. Slike konsekvenser bør undersøkes med bruk av nettmodellen for Stavanger kommune ved uttapping av 50 l/s mot 1 bar i vannkummer 51686, og Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

98 Overordna VA-plan 14 4 SPILLVANN Det ble avhold et prosjektmøte med VA-verket ved Stavanger kommune Målet med møtet var å avklare ev. krav og føringer knytet til vannforsyning og avløp for utbyggingsområdet. I dette møtet er det gjennomgått bl.a. alternativer hvordan spillvann fra utbyggingsområdet kan håndteres. VA-verket stiller krav om at overvannet fra utbyggingsområdet ikke kan føres inn på eksisterende AF-ledninger. Det kreves at overvannet fra planområdet enten føres til sjøen eller fordrøyes og infiltreres i planlagte parkområdet uten å belaste avløpsnettet. Med tanke på grunnforhold i utbyggingsområdet anses det lite sannsynlig at et infiltrasjonsanlegg vil kunne bidra mye til å føre avrenning til grunnen. Det vil derfor være behov for en separat overvannsledning til sjøen. I sammenheng med dette vil det være hensiktsmessig å legge en ny spillvannsledning i samme grøfte med overvannsledning og føre denne ned til eksisterende pumpestasjon. VA-verket har gitt tilbakemelding om at det kan være aktuelt å inngå et samarbeid med utbygger av Hillevågsveien 24 for separering og rehabilitering av avløpsnettet i fra Hamneveien til pumpestasjonen sør for planområdet. VA-verket ser positivt på en felles grøft i Hamneveien så lenge kommunens interesser med tanke på dimensjonering for eksisterende avrenning og fremtidige utvikling på Hillevåg er varetatt. Sett fra både et samfunnsøkonomisk perspektiv og byggherrens side vil det være fordelaktig å legge spillvanns- og overvannsledningsdimensjoner i Hamneveien som tar hensyn til området oppstrøms planområdet. Detaljene om fordeling av kostnader og nødvendige ledningsdimensjoner vil bli sett nærmere på ved en ev. detaljprosjektering (jfr. telefonsamtale med Bjørn Zimmer Jacobsen ved VA-verket, ). I bakgrunn av overnevnte argumenter er det valgt en strategi der spillvannet fra delfelter føres til Hamneveien og videre til eksisterende pumpestasjonen sørøst for planområdet. Denne strategien er også fordelaktig med tanke på en trinnvis utbygning, der det planlegges eiendomsutvikling fra sør mot nord. Ledningsplan for avløpshåndtering ifm. regulering av Hillevågsveien 24 vises i tegning HO Avløpsmengder Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregning av dimensjonerende avløpsmengder til hovedledning i Hamneveien, ihht. Norsk Vann Rapport 193/2012 om veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem: Q maks = (Q midl + Q off ) x f maks x k maks + Q innlekk,eks + Q innlekk,ny Q maks maksimal tilført spillvannsmengden Q midl middelvannføring. = 150 l/pe d Q off offentlig forbruk = 10 l/pe d Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

99 Overordna VA-plan 15 Q innlekk,eks 2 l/s per 1000 m ledning Q innlekk,ny 0,2 l/s per 1000 m ledning (ca. 500 m ny spillvannsledning ifm. utvikling på Hillevågsveien 24) f maks maks døgnfaktor = 1,6 k maks maks timefaktor = 2,4 Tabell 4 Oppsummering av avløpsmengder Delområde Næring antall pe Leiligheter antall pe Qmidl+Qoff (l/s) Qinnlekk (l/s) Qmaks (l/s) A B C D E F G F H F Ny ledn. 0.1 SUM I tabell 4 vises oppsummering av avløpsmengder fra ulike bebyggelse. Spillvann fra utbyggingsområdet som føres til hovednettet settes til 6 l/s. 4.2 Håndtering av spillvannet videre i kommunalt nett Det anses ikke nødvendig med dimensjonering av en hoved spillvannsledning i Hamneveien i et overordnet plan nivå. Det vil være en oppgave for detaljprosjektering der det bl.a. planlegges en spillvannsledning som tar hensyn til videre utvikling i Hillevåg, dersom det blir et spleiselag mellom Stavanger kommune og utbyggeren. Dersom partene går for et samarbeid, anbefales en løsning med et regnvanns overløp mellom AF ledninger og separert avløpssystem i Hamneveien. Hensikten med det er å separere fullt ut og ikke belaste spillvannspumpestasjon med overvann fra områder som er separert. I detaljprosjektering bør det dimensjoneres en vannføringsregulator fra overløpet inn i spillvannsnettet som tar hensyn til resipienten og selvrensing. Det bør velges en overløpsløsning som tilfredsstiller følgende anbefalinger mtp. funksjonalitet, ift. miljøblad 74/2007: Videreføre mest mulig av forurensningene. Gi tilfredsstillende hydraulisk kontroll. Kreve minst mulig drift og vedlikehold. Være en trygg arbeidsplass ved inspeksjon og drift Videre bør det tas hensyn til følgende forhold i detaljprosjektering av regnvannsoverløp: Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

100 Overordna VA-plan 16 Laveste nivå oppstrøms kjeller. Dimensjonerende springflo/ flomnivå, eventuelt statistikk i resipient. Leggedyp/ fallforhold til eksisterende og nye ledninger. Belastning (mht. trafikk last). Grunnvannstand (mht. oppdrift). Overløpsløsningen med hovedprinsipper er skissert nedenfor i figur 8 og 9. Figur 8. Forslag til overløps-løsning for separering av ledninger i Hamneveien Overløpskummen kan flyttes, når rehabilitering av AF-ledninger forsetter oppstrøms. Nedenfor i figur 9 er en mulig overløpsløsning skissert. Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

101 Overordna VA-plan 17 Figur 9. Skissert løsning for kobling AF ledninger inn i separatsystem Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

102 Overordna VA-plan 18 5 OVERVANN I et permeabelt område fordampes i gjennomsnitt ca. 50 % av gjennomsnitt nedbøren. Øvrig nedbør infiltreres inntil grunnens infiltrasjonskapasitet er nådd og resten vil renne av på overflaten. Tetting av overflater i forbindelse med utbygging, fører til at regnvann ikke renner ned i grunnen på naturlig måte, men i stedet renner raskt av på overflaten og overbelaster ledningsnett. Mer tetting av arealer gir også skarpere flomtopper og øker sjansen for store oversvømmelse skader. Ihht. utbygging i Hillevågsveien 24, vil andel tette flater bli redusert sammenlignet med eksisterende situasjon mtp. planlagt grøntområdet på ca. 1 ha og tiltak som fordrøyningsmagasiner og grønne tak. Selv om avrenning fra planområdet blir sterkt redusert, ønsker VA-verket ikke at overvann fra utbyggingsområdet føres inn på eksisterende AF-ledninger. Dette begrunnes med at overvannet fra utbyggingsområdet vil belaste kommunens avløpssystem med tanke på ev. tilkobling til AF-ledninger i Hamneveien. Derfor planlegges et separat system i Hamneveien som vil føre overflatevannet fra planområdet ned til sjøen. Til beregning av overflateavrenning fra utbyggingsområdet brukes den rasjonelle metoden med formel: Q = (φ *A)*i Q= Overvannsmengde i l/s φ = midlere avrenningskoeffisient A=Areal i betraktet område i ha I= Regn-intensitet i l/s *ha Det benyttes regn med en varighet på 10 minutt og frekvens på 20 år med en klimafaktor på 1,2. Intensitet og koeffisienter hentet fra vedlegg 9 i VA-Norm for Stavanger kommune. Det benyttes ivf-kurven for Madla. Tabellen nedenfor viser anbefalte avrenningsfaktorer (avrenningskoeffisient) i VA-normen for Stavanger kommune: Tabell 5. Avreningskoeffisienter Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

103 Overordna VA-plan 19 Ift. skisseprosjekt blir utbyggingsområdet i Hillevagsveien 24 delt i ulike type arealer som følgende: 0,9 ha park grøntområdet 0,5 ha takareal 0,9 interne veier, plasser, grusveier Maksimum avrenning fra utbyggingsområdet beregnes som: Q = (φ*a)*i = (0,4*0,9 + 0,8*0,5 +0,75*0,9) * 168,4 * 1,2 = 290 l/s Ved første gangs behandling av reguleringsplanen ble det stilt krav om bruk av grønne tak. Fordrøyningseffekter og andre miljøeffekter, biologisk mangfold, sammenhengende grønnstruktur, menneskers velferd og estetiske kvaliteter er gode argumenter for grønne tak. Tilbakeholdelse av regnvann, forsinkelse av avrenning og redusert avrenningsintensitet vil gi en fordrøyningseffekt for avrenning fra et grønt tak. Hvor store disse effektene er avhengig av det grønne takets oppbygging (vekstmedium, tykkelse, plantedekke), vanninnhold og nedbørintensiteten. Man skal være oppmerksom på at det ikke er noen sammenheng mellom gjennomsnittlig tilbakeholdelse gjennom et år og hvordan avrenningen blir for et enkelttilfelle med intens nedbør. Det er det grønne takets evne til å redusere intensiteten i avrenningen som er avgjørende for om avløpssystemet klarer å håndtere overvannet ved intense nedbørsmengder. I figur 7 vises forskjellen mellom et vanlig tak og grønt tak med sedum etter en uke med varmt vær uten nedbør. Taket med vegetasjon gir redusert avrenningsintensitet opp mot 30 % og gir forsinkelse i tid for flomtoppen. Figur 7. Forhold mellom nedbør og avrenning fra et tak uten og med vegetasjon etter en tørr periode Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

104 Overordna VA-plan 20 Grønne tak leverandører viser i sine tester at grønne tak kan forsinke opp mot 60 l/s/m 2. Dersom det brukes grønne tak for hele utbyggingsområdet i Hillevågsveien 24, total avrenning fra takflater kan forsinkes opp til 30 l/s. Regnestykket for avrenning fra hele planområdet beregnes som 290 l/s ved 20 års nedbør med en varighet på 10 minutt og klimafaktor på 1,2. Denne beregningen tar imidlertid ikke hensyn til grønne tak og gir en maksimal avrenning fra utbyggingsområdet (avrenningskoeffisient er tatt som 0,8 for takflater). I detaljprosjektering vil fordrøyningseffekten av grønne tak bli vurdert nærmere. 5.1 Håndtering av overvannet videre i kommunale nettet Det etableres 2 overvannskummer (O9-1 og O13) i Hamneveien ifm. tilknytning av overvannet fra planområdet inn i overvannsledning i Hamneveien (jfr. HO 002). Ledningsfall på eksisterende felles ledninger i Hamneveien i strekning mellom og er ca Videre til sjøen ligger fallet på ca. 75 ift. høydegrunnlaget i fra kommunens Gemini database. Med forutsetning om at nytt ledningsanlegg legges i samme nivå og fall som felles ledninger, vil en overvannsledning på 300 mm med 75 fall ha kapasitet på 321 l/s (100 % fylte rør). Denne dimensjonen vil være stor nok til å håndtere avrenning fra utbyggingsområdet ift. kravet. I grove trekk vil en 600 mm overvannsledning i Hamneveien gi kapasitet for ca 2000 l/s. Med denne kapasiteten kunne man i prinsippet drenert ut et område på ca. 15 ha via en 600 mm overvannsledning i Hamneveien. Dette arealet vil tilsvare et område mellom Svend Foyns gate i øst, Haugåsveien i sør, Jarleveien og Mølleveien i nord og Hillevågsveien i vest. For å komme til en ledningsdimensjon i Hamneveien som også tar hensyn til oppstrøm plan området, bør man først kartlegge hydrauliske forhold i ledningsnettet og ta innmålinger i knutepunkter der vannføring blir delt og ført til ulike utslippspunkter. Med tanke på kommunedelplan for Hillevåg og Paradis og reguleringsplaner som er under utvikling i området, kan det være en god idé for Stavanger kommune å utarbeide en saneringsplan for bydelen som gir en helhetlig løsning for overvannshåndtering. EDBbaserte avløpsmodeller for denne bydelen vil spille en viktig rolle for en slik plan. Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

105 hovedflomvei ILLUSTRASJON - flomveier Prosjekt: Hillevågsveien 24 Tegnet: KH M 1:500 A2 / Oppdragsgiver: Hillevågsveien 24 AS 20 25

106 NOTAT Oppdragsgiver: Køhlergruppen AS Oppdrag: Hillevågsveien 24 Dato: Skrevet av: Richard Wigestrand Kvalitetskontroll: Arild Byrkjedal TRAFIKKSIKKERHET SKOLEVEI 1 VURDERING AV SKOLEVEIEN FRA HILLEVÅGSVEIEN 24 TIL AUGLEND OG KVALABERG SKOLE To barneskoler er aktuelle for beboere i Hillevågsveien 24: Auglend skole og Kvalaberg skole. Vi har kartlagt trafikksikkerheten ved skoleveiene til disse skolene. Det er tatt utgangspunkt i snareste opparbeidede trase til hver av skolene. Skoleveien til Kvaleberg er omtrent halvparten så lang som veien til Auglend (henholdsvis ca. 500 m og 1 km). Disse to traseene er inntegnet på kartet under og viser samtidig hvilket tilbud disse traseene gir for myke trafikanter samt krysningspunkter. Noen av de registrerte krysningspunktene representerer reelle konfliktpunkter mot kjøretrafikk, mens andre er mindre konfliktfylte. Figur 1. Traseer til aktuelle barneskoler for beboere i Hillevågsveien Auglend skole Skoleveien til Auglend skole starter med behov for krysning av Hillevågsveien. Denne er opparbeidet med fire felt, hvorav to er kollektivfelt. Det er ikke etablert planskilt krysning av denne veien, men det er planer om et signalregulert gangfelt. Barn er normalt pliktoppfyllende i forhold til å overholde krysning av gangfelt på grønt lys. Trafikkmengden Notat: Trafikksikkerhet Skolevei Side 1 asplanviak.no

107 NOTAT langs Hillevågsveien tilsier imidlertid at det bør vurderes hvorvidt voksne skal følge barna over gangfeltet. I framtiden er det aktuelt å endre tverrsnittet tilsvarende bussvei-løsningen lenger sør. Dette vil i tilfelle gi flere, men kortere krysningsetapper. Videre følger korteste vei Mølleveien. I starten av denne er det etablert fortau, men fra krysset ved Gartnerveien til Fridtjof Nansens vei er gående henvist til å gå i kjøreveien. Alternativt må elevene krysse veien i gangfelt og gå over parkeringsplassen ved Bilkilden. Mølleveien er samlevei for boligområdet rundt Jarlabanen. Den er stengt for gjennomkjøring slik at det stort sett er trafikk fra boligene i området som representerer en risiko. Trafikkmengden her er dermed begrenset og gaten er en del av fartsgrensesone 30 km/t. Det bør imidlertid vurderes om det er behov for fortau langs en av sidene. Holder barna samme side som fortauet de kommer fra vil de måtte krysse over Mølleveien i en kurve med begrenset sikt for å komme videre inn Jarleveien. For dette forholdet bør det vurderes utbedringstiltak. Et mulig tiltak er å gjøre en endring i den regulerte, men ikke opparbeide, løsningen fra 2001 ved at man etablerer gangtrase i grøntbeltet (se fig. 2). Figur 2. Gjeldende regulering for Mølleveien. Løsningen er ikke opparbeidet. Ved opparbeiding bør det vurderes å anlegge gangareal for myke trafikanter i grøntbeltet angitt som spesialområde, parkbelte i industristrøk. Fra Mølleveien følger skoleveien inn Jarleveien. Denne har heller ikke separat tilbud for gående, men her er trafikkmengden begrenset til de 9 boligene langs veien samt muligens noen få fra sideveinettet. Her ser vi ikke behov for ytterligere tiltak. Fra Jarleveien følger skoleveien en gang- og sykkelvei opp til neste krysningspunkt over Svend Foyns gate. Veien er en større samlevei og trase for rutebuss. Fartsgrensen er 40 km/t samtidig som det er etablert fartsdempende tiltak på kjøretrafikken i form av bussputer. Kryssing av veien skjer i form av gangfelt. Dette vil potensielt representere et konfliktpunkt, men til gjengjeld er krysset snevret inn slik at avstanden over gangfeltet er redusert til 5,5 m. Innsnevringen tilfører krysset også bedre oversiktlighet. Etablering av planskilt krysning i form av undergang eller overgang må anses som uaktuelt som følge av stigningsforholdene i området. Langs Gjøas gate er det etablert tosidig fortau og fartsgrensesone 30 km/t. Trafikkmengden her er beboertrafikk. Ingen tiltak nødvendig. Fra Gjøas gate følger skoleveien Haugåstunet, en innsnevret vei med bom, som i praksis fungerer som gang- og sykkelvei. Videre følger veien over Haugåstunets adkomstvei til parkering og over i gang- og sykkelvei siste rest opp til skolen. Notat: Trafikksikkerhet Skolevei Side 2 asplanviak.no

108 NOTAT Som en alternativ trase kunne det vært opparbeidet en gangtrase i grøntdraget fra Svend Foyns gate og opp til skolen (grønn linje i figuren til høyre). Traseen representerer korteste vei og tråkkene i grøndraget tilsier at mange foretrekker å benytte dette alternativet. I tillegg til opparbeidet gangdekke mangler imidlertid dette alternativet gangfelt over Svend Foyns gate. Konklusjon Veien til Auglend skole er relativt lang (ca. 1 km) men er til gjengjeld stort sett en trafikksikker skolevei. De mest problematiske områdene er knyttet til krysningene i plan over Hillevågsveien og Svend Foyns gate. Respekten for å stoppe for gangfelt er ikke like stor blant kjørende som man kunne ønske seg. Imidlertid er de fartsdempende tiltakene ved krysning av Svend Foyns gate gode. Tilsvarende vil et framtidig signalregulert gangfelt over Hillevågsveien øke trafikksikkerheten for krysning i plan. Uansett representerer trafikkmengden langs Hillevågsveien kombinert med 4 felt en truende barriere for barn og behov for voksenskyss bør vurderes. I tillegg bør det ses nærmere på en god løsning for myke trafikanter i Mølleveien, mellom Gartnerveien og Jarleveien. 1.2 Kvaleberg skole For gående mellom Hillevågsveien 24 og Kvaleberg skole vil den korteste og samtidig mest trafikksikre traseen være å følge fortauet langs Fv. 44. Her er det etablert fortau langs hele strekningen. Traseen medfører krysning av fire veier i gangfelt, hvorav to er veier med en viss trafikkmengde. Den første, Hamneveien, har gjennomgangstrafikk mellom Hillevågsveien og Consul Sigvart Bergesens vei. Hamneveien har to kjørefelt og gangfeltet er delt i to med trafikkøy. Denne gangfeltløsningen øker trafikksikkerheten i form av kortere krysningsetapper. Neste gangfelt, over Kvalebergveien, har tilsvarende løsning som over Hamneveien. Kvalebergveien er ikke preget av gjennomgangstrafikk men er til gjengjeld samlevei for boliger og en rekke næringsvirksomheter. Gangfeltene over Vierveien og Bergsagelveien har ikke den samme trafikkøyen som de to førstnevnte gangfeltene, men til gjengjeld er trafikkmengden for disse veiene beskjeden. Begge veiene har kun mulighet for innkjøring for trafikk nordover, dvs høyre av og på. Samtidig som dette gir gatene mindre trafikkmengde gir det også en mer oversiktlig krysningssituasjon. Som avbøtende tiltak kan det imidlertid vurderes om det fra skolen sin side bør settes opp vakter over Bergsagelveien. Notat: Trafikksikkerhet Skolevei Side 3 asplanviak.no

109 NOTAT Det finnes en alternativ trase langs Bergsagelveien som er noe lenger, men triveligere i form av mindre trafikkbelastning (østlig trase i figuren til høyre). Traseen varierer mellom gang- og sykkelvei, fortau og gange i kjørebanen. Denne har imidlertid spesielt problematikk i Hamneveien knyttet til krysning uten gangfelt og manglende fortau. Benyttes gangfeltet øverst i Hamneveien samtidig som regulert fortau langs sørsiden etableres er dette problemet i stor grad løst Konklusjon Skoleveialternativet er kort (ca. 500 meter) og tilfredsstillende trafikksikkerhetsmessig, men voksenskyss over de mest trafikkerte kryssene vil tilføre skoleveien en økt trygghetsfølelse både for foreldre og barn. Alternativt vil nevnte oppgraderinger i Hamneveien gjøre østlig trase til et reelt og godt alternativ. Notat: Trafikksikkerhet Skolevei Side 4 asplanviak.no

110 NOTAT OPPDRAG Detaljreguleringsplan Hillevågsveien 24 DOKUMENTKODE RIGberg-NOT001- rev00 EMNE Risikovurderinger. Sprengningsarbeider TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Asplan Viak AS OPPDRAGSLEDER Øyvind Riste KONTAKTPERSON Helene Lustrup SAKSBEH Øyvind Riste KOPI ANSVARLIG ENHET 2114 Stavanger Bergteknikk SAMMENDRAG Byggeprosjektet Hillevågsveien 24 medfører utsprengning av en byggegrop i avstand ca. 10 m fra jernbanelinja. Notatet beskriver risikoelement ved sprengningsarbeidene og avbøtende tiltak. 1 Innledning Detaljreguleringsplanen for prosjektet Hillevågsveien 24 viser at byggetomten skal opparbeides i liten avstand fra jernbanelinjen (dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger). Avstanden fra senter spor til nærmeste vegg i byggegropen vil bli ca. 10 m. Senter spor ligger på kote 9 og ok laveste gulv i planlagt boligblokk ligger på kote 8, dvs. det antas at det må sprenges ned til ca. kote 7. På figur 1 og figur 2 er det vist to typiske snitt fra byggegropen til jernbanelinja. Senter jernbanelinje Bergnabbe mellom byggegrop og jernbanlinje Figur 1 H=6 m 10.5 m Klar for utsendelse oyr ovf oyr REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf multiconsult.no NO MVA

111 Detaljreguleringsplan Hillevågsveien 24 Risikovurderinger sprengningsarbeider multiconsult.no Figur 2 2 Identifisering av mulige uønskede hendelser ved sprengningsarbeidene Følgende risikoelement er identifisert: Skader som følge av rystelser fra sprengningsarbeidene Utblokking/nedfall fra bergvegg langs jernbanelinjen under sprengning Oppløft under jernbanesporet på grunn av sprengning Utglidning av bergparti i bergveggen langs jernbanelinja Steinsprut under sprengning 3 Avbøtende tiltak for å redusere risikoen som følge av sprengning - Skader som følge av rystelser fra sprengningsarbeidene Det vil bli satt krav til maksimalt tillatte rystelser ved sprengningsarbeidene. Målinger direkte på jernbanelinjen kan være vanskelig å få utført, men det kan plasseres rystelsesmålere på punkt som ligger i samme avstand som avstanden fra nærmeste bergvegg i byggegropa. Krav til maksimalt tillatt nivå på sprengningsrystelsene vil bli fastsatt blant avhengig av om Jernbaneverket har krav til slike. - Utblokking/nedfall fra bergvegg langs jernbanelinjen under sprengning Bergveggen som ligger langs jernbanelinja vil bli inspisert før utsprengning. Dersom der er partier med tvilsom stabilitet i veggen, vil disse bli sikret. Bergveggen vil også bli inspisert fortløpende under utsprengning av byggegropa. Før utsprengning vil det bli installert vertikale forbolter i bergnabben mellom byggegropa og jernbanelinja (32 mm fullgyste kamstålbolter, 6 m lange, installeres med en avstand på 1 m) RIGberg-NOT001-rev mai 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 3

112 Detaljreguleringsplan Hillevågsveien 24 Risikovurderinger sprengningsarbeider multiconsult.no Skjæringsveggen i byggegropa som vender mot jernbanelinja, vil bli sømboret. Det benyttes 3.5 borhullsdiameter og senteravstanden mellom sømhullene skal være mm. Sømhullene føres til dybde 1 under underboringsnivået (vil tilsvare omtrent 1.5 m under teoretisk utsprengt sålenivå). Sømboring er et effektivt tiltak både for å hindre bakbrytning/oppløft og redusere rystelser. Når skjæringslinje byggegrop er innmålt/satt ut i terrenget, vil det ut fra stedlige forhold bli vurdert om hele eller deler av bergnabben mellom byggegropen bør fjernes ved meisling eller sprengning. Fjerning av hele eller deler av bergnabben er aktuelt dersom bredden på bergnabben blir for liten. - Oppløft under jernbanesporet på grunn av sprengning Den ovenfor beskrevne sømboringen er effektiv for å hindre oppløft i bergmassen som ligger på utsiden av byggegropa. Som beskrevet over, vil det bli boret dobbel søm til dybde 1 m under nivå for underboring. - Utglidning av bergparti i bergveggen langs jernbanelinja Som beskrevet over, vil bergveggen langs jernbanelinja bli inspisert og eventuelt sikret før sprengningsarbeidene igangsettes. I tillegg til vertikal forbolting av bergnabben mellom utsprengt byggegrop og bergveggen langs jernbanen, vil behovet for sikring av skjæringsveggen i byggegropa med horisontale bolter bli vurdert etter at den er sprengt ut. - Steinsprut Entreprenøren skal utføre forskriftsmessig dekning av salvene i henhold til gjeldene forskrifter (Forskrift for håndtering av eksplosjonsfarlig stoff). Dette er et av mange forhold som entreprenøren må inkludere i sin risikovurdering før sprengningsarbeidene igangsettes. 4 Andre forhold Prosjektet må rette seg etter de tillatelser som Jernbaneverket gir med hensyn til når salvesprengning kan utføres i forhold til passerende tog og de krav som Jernbaneverket vil sette til når vaktmann fra Jernbaneverket må være tilstede RIGberg-NOT001-rev mai 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 3

113 Hillevågsveien 24 AS Hillevågsveien 24 - brannvesenets adkomstmuligheter Utgave: 00-S Dato:

114 Hillevågsveien 24 - brannvesenets adkomstmuligheter 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Hillevågsveien 24 AS Rapporttittel: Hillevågsveien 24 - brannvesenets adkomstmuligheter Utgave/dato: 00-S / Arkivreferanse: mst%20brannvesenet.docx Lagringsnavn Hillevågsveien 24 - brannvesenets adkomstmuligheter Oppdrag: Hillevåg brannnotat skissefase Oppdragsbeskrivelse: Brannteknisk skisseprosjekt Oppdragsleder: Arild Byrkjedal Fag: Bygg Tema Brann Leveranse: Rapport Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Arnfinn Moksnes Vibeke Tønnesen Ording VURDERING Denne rapporten beskriver en del hovedtrekk for brannvesenets adkomstmuligheter for blokker ved Hillevåg. Brannvesenets adkomstmuligheter til bygning generelt Slangelengde fra kum/hydrant til bygningens hovedinngang skal være maksimalt 50 m. Etter som brannvesenet normalt lar slange fra kum/hydrant gå via pumpe på brannbil for eventuell trykkforsterkning, betyr dette at det bør være mulig å stå med en brannbil maksimalt ca 50 m fra alle hovedinnganger. Mulige oppstillingsplasser for å oppfylle dette kravet er vist på vedlegg 1. For kjøreveier må følgende krav minst være oppfylt: Brannvesenets adkomstmuligheter for lave bygninger Lave bygninger har inntil 8 etasjer eller har gulv lavere enn 23 m over terreng. De deler som faller inn under dette begrepet er vist i vedlegg 1. Det skal det være adkomst med brannvesenets stigemateriell til hver brannseksjon og Veiledning til teknisk forskrift sier at det bør være slik adkomst med stigemateriell til hver branncelle. Branncelle er i denne sammenheng for eksempel en leilighet. Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS

115 Hillevågsveien 24 - brannvesenets adkomstmuligheter 2 Til enkelte brannceller skjer denne adkomsten via svalgang. Svalgang mener vi er en adkomstmulighet for redningsmannskapene som er minst like bra som en stige. På skisse vedlegg 1 har vi vist kjøreveier for brannbiler. Fra disse kjøreveiene kan man med maskinstige, og delvis svalgang, nå fram til alle brannceller. Der veiledningen sier «bør», har vi oppfylt dette. De aller fleste brannceller er gjennomgående. For disse er det tilstrekkelig med adkomst bare på den ene siden. Noen få brannceller er ikke gjennomgående. Disse vender mot en yttervegg der brannvesenets maskinstige kan komme til. Oppstillingsplass for maskinstige Figur nedenfor viser geometri for maskinstige. Brannvesenets adkomstmuligheter for høye bygninger Høye bygninger må ha brannmannsheis. Tekniske krav til brannmannsheis er beskrevet i veiledning til teknisk forskrift. Hvilke bygninger som er høye bygninger er vist på vedlegg Myndighetskrav/litteratur 1. TEK/VTEK SINTEF-Byggforsk. Byggdetaljblad Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 3. Veiledning til teknisk forskrift 2. utgave 1.2 Vedlegg 1. Adkomst brannbil Arnfinn Moksnes Brannrådgiver Hillevågsveien 24 AS Asplan Viak AS