ROS-ANALYSE TIL DETALJREGULERING DYPEKLO, MØKLEGÅRD GNR/BNR 62/1 PlanID: FREDRIKSTAD KOMMUNE

Transkript

1 ROS-ANALYSE TIL DETALJREGULERING DYPEKLO, MØKLEGÅRD GNR/BNR 62/1 PlanID: FREDRIKSTAD KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Bakgrunn: Utvikling av reguleringsplan for inntil 8 ubebygde tomter i bestående fritidsbebyggelse med tilhørende adkomst. Det ligger 3 bebygde tomter innenfor planområdet. I denne forbindelsen ønskes utført ROS-analyse for tiltaket. Landskapsarkitekt MNLA Nils Skaarer har satt opp analysen. Metode: Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB (Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), og Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid (2001)). Analysen er basert på foreliggende skisse til reguleringsplan med tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Kommunale beredskapsplaner/risikovurderinger er ikke sjekket. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell og teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming med mer, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (henholdsvis konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er til stede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: D: Svært sannsynlig kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig til stede C: Sannsynlig kan skje av og til; periodisk hendelse B: Mindre sannsynlig kan skje, ikke usannsynlig 1

2 A: Lite sannsynlig hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse/mulighet Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt i: 1: Ubetydelig ingen person- eller miljøskader, systembrudd er uvesentlig 2: Mindre alvorlig få/små person- eller miljøskader, systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke finnes 3: Alvorlig alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av drift over lengre tid 4: Svært alvorlig personskade som medfører død eller varig mén, mange skadd, langvarige miljøskader, system settes ut av varig drift Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell nedenfor. Matrise for risikovurdering Konsekvens: Sannsynlighet: D: Svært sannsynlig C: Sannsynlig B: Mindre sannsynlig A: Lite sannsynlig 1: Ubetydelig 2: Mindre alvorlig 3: Alvorlig 4:Svært alvorlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte Hendelser i grønne felt: Billige tiltak gjennomføres Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. 2

3 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell: Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: Masseras/-skred Snø-/isras Flomras Elveflom Tidevannsflom Radongass Ja B 2 Følges opp ved bygging av hytter Vær, vindeksponering. Er området: Vindutsatt Ja B 2 Følges opp ved tilstrekkelig konstruksjoner Nedbørutsatt Natur- og kulturområder Sårbar flora Sårbar fauna/fisk Verneområder Vassdragsområder Fornminner Kulturminne/-miljø Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 3

4 Vei, bru, knutepunkt Havn-/kaianlegg Sykehus/-hjem, kirke Brann/politi/sivilforsvar Kraftforsyning Vannforsyning Forsvarsområde Tilfluktsrom Område for idrett/lek Park-/rekreasjonsområde Vannområde for friluftsliv Forurensningskilder. Berøres planområdet av: Akutt forurensing Ja A 1 Kontrollere kloakkledninger Permanent forurensning Støv og støy; industri Støv og støy; trafikk Støy og støv fra andre kilder Forurensing i sjø Risikofylt industri mm Transport. Er det risiko for: Ulykke med farlig gods Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet: Ulykke i av-/påkjørsler Ulykke med gående/syklende Ja A 4 Sørge for lav hastighet, ha fortsatt smal vei mv 4

5 Ulykke ved anleggsgjennomføring Andre ulykkespunkter Andre forhold Sabotasje og terrorhandling Er tiltaket i seg selv et sabotasje/terrormål? Er det potensielle sabotasje/terrormål i nærheten? Regulerte vann-magasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand, mv. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup, etc.) Gruver, åpne sjakter, steintipper, etc. Evt. spesielle forhold ved utbygging/ gjennomføring Sammendrag Radongass Radongass er mer vanlig i bergart som finnes i området. For hytter vil det være kortere perioder hvor man eksponeres for slik gass enn for en bolig. Man bør imidlertid sørge for at de tiltak som nå er tilgjengelig gjøres ved bygging av nye hytter. Hyttene bygges normalt uten inngrep i fjell og uten at det sprenges rom under terreng. Radongass kan også følge vann og komme inn i bygg via vann. Vann fra borehull i området må derfor sjekkes med tanke på radongass og tiltak som reduserer faren for radongass inne. Vind Hyttene i området ligger i skog, men ganske nær havet. Det er derfor grunn til å sikre bygninger mot skader som skyldes kraftig vind. Det betyr at man benytter de beste konstruksjoner og sikrer at materialbruk på vegger og tak tåler kraftig vind. 5

6 Akutt forurensing Det er kun utslipp fra kloakk som kan forekomme som akutt forurensing i området. Ledninger er lagt grunt i området med lite sprengning. Eventuelle slike utslipp etter skader på ledninger vil ikke ha store konsekvenser for brukere av hyttene. Men det vil skape lukt og kan gi helseproblemer med kontakt til slikt utslipp. Det bør være en rutine at Djupeklo og Østre Oksrød Vann og Avløpslag SA tar en årlig sjekk av ledningssystemet. Ulykke med gående- syklende Dette er et viktig område å ha fokus på for de som har hytter i området. Generelt bør man sørge for at veien fortsatt er smal og bare utstyres med møteplasser. Det bidrar til lav hastighet. Videre bør hytteeiere i området ha fokus på å lede sykkel- og gangtrafikk på stier/veier hvor det er lav eller ingen biltrafikk. Vei-vellet som finnes for området er det organet som må følge opp dette arbeidet. 6