Ergoterapi for personer med KOL(S)

Transkript

1 Temadag om ergoterapi til borgere / patienter med KOL 6. november 2014 Odense, Danmark Ergoterapi for personer med KOL(S) Ingrid Elise Sundfør Spesialergoterapeut, seksjonsleder, master i rehabilitering LHL-klinikkene, Glittre 1

2 Definisjon av KOLS Chronic obstructive pulmonary disease (COPD), a common and treatable disease, is characterized by persistent airflow limitation that is usually progressive and associated with an enhanced chronic inflammatory response in the airways and the lung to noxious particles or gases. Exacerbations and comorbidities contribute to the overall severity in individual patients. Global strategy for the diagnosis, management, and prevention of chronic obstructive pulmonary disease, revised

3 KOLS Obstruksjon Inflammasjon påvirker hele kroppen Fatigue Komorbiditet personen har ofte flere sykdommer Hjerte- og karsykdommer Osteoporose Overvekt / fedme / undervekt Angst og depresjon 3

4 Risiko GOLD klassifisering av luftveisobstruksjon Risiko Infeksjoner (historien) Gradering / klassifisering av KOLS Tidligere: NÅ: Pasientkategorier Kun klassifisering av kols basert på lungefunksjon (Fev 1 ) hos de med Fev 1 /FVC < 70: GOLD 1 Mild Fev 1 > 80% GOLD 2 Moderat 50% < Fev 1 > 80% GOLD 3 Alvorlig 30% < Fev 1 > 50% Klassifisering med utgangspunkt i en kombinert KOLS- kartlegging 4 3 (C) (D) >2 GOLD 4 Veldig alvorlig Fev 1 < 30% 2 (A) (B) Global strategy for the diagnosis, management, and prevention of chronic obstructive pulmonary disease, revised 2011 mmrc 0-1 mmrc >2 CAT <10 CAT >10 Symptomer (mmrc eller CAT) 4

5 Hva er trættende for personer med KOLS? Individuelt (fysisk kapasitet og / eller vaner) Aktiviteter som innebærer følgende bevegelser: Arbeide i bøyd stilling Arbeid med hendene over skulderhøyde, under magehøyde eller langt ut fra kroppen Løfting og bæring Stå og gå over tid. Summen av alt man skal gjøre i løpet av en dag. 5

6 Hvorfor? Tung pust (dyspnoe) ved anstrengelse og lite krefter / fatigue (Velleso m.fl. 2003, Barnett 2005, Norweg 2005) Engstelse for tung pust eller anfall. Bruk av armene (T. Janaudis-Ferreira, ERS, 2014) Energikrevende Påvirker pustemønsteret? Uhensiktsmessig pustemønster Klima og værforandringer Variasjon i dagsform 6

7 Daglig aktivitet (ADL) og fysisk aktivitet (PA) Sammenheng mellom fysisk aktivitet og død Sykdom (eks. kols) medfører nedsatt fysisk aktivitet Studier viser: Lungerehabilitering har effekt på kapasitet (det vi klarer) Lungerehabilitering har ikke effekt på fysisk aktivitetsnivå / utførelse (det vi velger å gjøre) Ingen / lite sammenhenger: Grad av luftveisobstruksjon og PA Kapasitet og PA PRO (patient reported outcome / spørreskjema) og PA 7

8 Hva påvirker fysisk aktivitet (PA)? Påvirkes av: Sykdom Trening Functional capacity Motivasjon Opplevelse av helseproblemer (dyspnoe, fatigue) Årstid / været Functional performance Functional reserve Framlegg T. Trooster, (ERS 2012) Tro på egen mestring Vaner Økonomi Skam Økt fokus / tiltak ovenfor dette? Hvis målet er dette? 8

9 Lungerehabilitering - definisjon Pulmonary rehabilitation is a comprehensive intervention based on a thorough patient assessment followed by patienttailored therapies which include, but are not limited to, exercise training, education and behavioral change designed to improve the physical and emotional condition of people with chronic respiratory disease and to promote the long-term adherence to health-enhancing behaviors American Thoracic Society / European Respiratory Society Statement on Pulmonary Rehabilitation M. Spruit et al (Am J Respir Crit Care, 2013) 9

10 Tiltak for lungesyke 10

11 Risiko GOLD klassifisering av luftveisobstruksjon Risiko Infeksjoner (historien) Rehabilitering for kolspasienter Tidligere: NÅ: A: Røykeslutt, fysisk aktivitet, medisiner B-D: Røykeslutt, rehabilitering, fysisk aktivitet, medisiner 4 3 (C) (D) >2 2 (A) (B) Global strategy for the diagnosis, management, and prevention of chronic obstructive pulmonary disease, revised 2011 mmrc 0-1 mmrc >2 CAT <10 CAT >10 Symptomer (mmrc eller CAT) 11

12 Inpatient Organisering av lungerehabiliteringsprogram Type tilbud: Institusjonsbasert (inpatient) Poliklinisk (outpatient) Hjemmebasert Lengde: Fra 4 uker til 6 mnd. Antall sesjoner pr uke: Outpatient Both Home or primary care setting Referanse American Thoracic Society / European Respiratory Society Statement on Pulmonary Rehabilitation (M. Spruit et al (Am J Respir Crit Care, 2013) Differences in content and organizational aspects of pulmonary rehabilitation programs. (M. Spruit et al., ERJ, 2014) Institusjon: 5 dager pr uke opp til 5 timer pr dag Poliklinisk: Ofte 2 til3 dager pr uke 1til 2 timer pr gang Hjemmebasert:? Fagpersoner: Finnes ingen evidence-basert svar: Stor variasjon globalt 12

13 Hvordan måle effekt? resultatmål (1) Patient-centered outcomes Helserelatert livskvalitet (HRQoL) SF-36, SGRQ, CRQ, CAT Symptomer (dyspnoe, fatigue eller andre symptomer) MMRC, Borg skala, CRQ, PFSDQ, PFSDQ-M, FACIT, SGRQ Angst og depresjon Funksjonell status / ADL American Thoracic Society / European Respiratory Society Statement on Pulmonary Rehabilitation (M. Spruit et al (Am J Respir Crit Care, 2013) COPM, PFSDQ, PFSDQ-M, Manchester Resp. ADL-scale, LCADL 13

14 Hvordan måle effekt? resultatmål (2). Fysisk kapasitet 6MWT, Shuttle walk test, Glittres ADL test Fysisk aktivitet (utførelse) Spørreskjema (under utvikling) Aktivitetsmonitorering - minst 3 dager Måle energiforbruk Bevegelsessensorer Kunnskap LINQ, BCKQ Self-efficacy (tro på egen mestring) CSES, PRAISE 14

15 Rehabilitering effekt Akutt sykdom, eks. hjerte Utredning Behandling Rehabilitering Kronisk sykdom, eks. KOLS Utredning Behandling Rehabilitering Utredning Behandling Rehabilitering funksjonsnivå rehabiliteringsinnsats / effekt av rehabilitering 15 Figur: IE Sundfør

16 American Thoracic Society / European Respiratory Society Statement on Pulmonary Rehabilitation (M. Spruit et al (Am J Respir Crit Care, 2013) Langtidseffekt av lungerehabilitering Effekten avtar oftest mellom 6-12 mnd Noen suksessfaktorer: Ukentlig oppfølging per/telefon (6MWD, men ikke HRQoL.) Hjemmeprogram etter 3 ukers inneliggende program, med telefonoppfølging/månedlig ga effekt (6MWD+ HRQoL) Repetisjonsopphold (har samme effekt som 1.gangsopphold) Gruppetilbud (møte likesinnede) etter avsluttet rehabilitering 16

17 Lungerehabilitering - effekten av tidlig intervensjon selvhjulpenhet funksjonsnivå rehabiliteringsinnsats / effekt av rehabilitering

18 Ergoterapi for personer med KOLS Evaluering Kartlegging Målsetting Tiltak Planlegge tiltak 18

19 Kartlegging Intervju Erfaringsbasert mal Standardiserte ergoterapiskjemaer (COPM, KDA, ADL index) Standardiserte spørreskjemaer for lungesyke (PFSDQ, PFSDQ-M, Manchester Resp. ADL-scale, LCADL) ADL-observasjon Standardiserte tester (ADL index, AMPS, Glittres ADL test) Erfaringsbasert observasjonsskjema + Borg skala og pulsoximeter Kognitiv kartlegging Sceeningtester: MMSE NR, Klokketest, Rivermead behavioral memory test (RBMT), Trail Making A, Trail Making B Førerkortvurdering 19

20 ICF som utgangspunkt for helhetlig og tverrfaglig kartlegging Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner Aktivitet Deltagelse og strukturer Miljøfaktorer Personlige faktorer 20

21 ADL index (intervju / observasjon) ADL index Barthel ADL index Katz ADL index ADL taxonomien MEN fokuset er klarer klarer ikke Kun fokus på selvhjulpenhet ADL intervju (Hans Jørgen Bendixen, Gentofte Hospital (2012, 2013) 47 ADL oppgaver 7 ulike score = 4 ulike kategorier: Grønn selvstendig Gul tretthet / ineffektiv Orange store begrensinger / gjør med assistanse Rød deltar ikke i 21

22 ADL observasjon (1) - standardiserte tester AMPS viser kompleksitet i utførelsen av aktiviteten MEN noe lite fokus på pust og energi Glittres ADL test Standardisert løype (sekk, trapp, hylle) x 5 Utvidet funksjonsvurdering rundt personens fysiske kapasitet til å utføre delprosesser knyttet til daglig aktivitet, MEN studier har hatt fokus på kapasitet (ikke så mye utførelse) (S. Skumlien et al, Resp. Med. 2006) (D. Inal-Ince et all, ERS, 2014) 22

23 ADL observasjon (2) erfaringsbasert mal SER ETTER: Planlegging / organisering Pust Tempo Arbeidsstillinger Armbruk Bøying Bæring / løfting Stå / gå Sitte VERKTØY: Borg skala Egenopplevd gradering av tung pust Hvor tungpustet kjenner du deg nå? Pulsoximeter Hva skjer med puls og oksygenmetningen under observasjonen / aktiviteten? 23

24 Ergoterapi for personer med KOLS Evaluering Kartlegging Målsetting Tiltak Planlegge tiltak 24

25 Energibesparende arbeidsmetoder Energy conservation Hensikten: Ikke gjøre mindre, men orke mer Ha energi til å mestre meningsfulle aktiviteter Det er viktig med aktivitet, men ikke utmattelse Personen skal bli bevisst hvordan han /hun bruker man kroppen, energien og pusten Handler om vaneendring 25

26 Prinsippene 1. Prioritere 2. Planlegge 3. Tempo 4. Pusteteknikk (vejrtrækningsteknik) 5. Arbeidsstillinger 6. Tilrettelegging av omgivelser 7. Bruk av tekniske hjelpemidler 26

27 Prioritere (1) Bli bevisst hva man bruker tid og krefter på Hvor mye energi krever aktivitetene? Hva må man gjøre? Hva ønsker man å gjøre? Hva forventer man av seg selv? Hva opplever man at andre forventer av en selv? 27

28 Planlegge (2) Planlegging gjør en mer bevisst hva du bruker kreftene på Bruk dagsformen hensiktsmessig Del opp tyngre og tidkrevende aktiviteter Vanskelig å planlegge når dagsformen varierer? 28

29 Tempo (3) Start rolig (oppvarming) - kroppen trenger tid på å komme i gang Arbeid i et moderat tempo, eks. ved å: Bruke «Borg skala» for å regulere Legg inn faste pauser underveis Bruke hensiktsmessige hvilestillinger ved pauser 29

30 Pusteteknikk (vejrtrækningsteknik) (4) Forebygge tung pust under aktivitet Mestre tung pust under aktivitet. Eks. på pusteteknikk ved daglige gjøremål (Gosselink 2004) Husk å puste! Pust ut, slipp pusten, på de tyngste bevegelsene av aktiviteten. Bruk leppepust (Nield et al 2007) Koordiner pust og bevegelse (Migliore 2004) 30

31 Arbeidsstillinger (5) Ved å arbeide med rett overkropp vil lungene få optimale arbeidsforhold, og belastningen på ryggsøylen vil være mindre Bøy knærne og ikke ryggen ved tyngre løft Plasser arbeidet foran og nært kroppen Bruk beina og benytt tyngdeoverføring ved stående arbeid Et alternativ til å stå kan være å utføre arbeidet sittende Et alternativ til å bære tyngre gjenstander er å frakte dem på utstyr med hjul som f.eks. trillebord eller trillbag 31

32 Tilrettelegging av fysiske omgivelser (6) Plassering av utstyr Få utstyret i en god arbeidshøyde Plassering av seg selv Sitte på krakker eller liknede for å komme lenger ned Bruk av stødige små trapper for å komme lenger opp Bruk av redskaper med langt skaft 32

33 Bruk av tekniske hjelpemidler (7) Forsking fram til nå har hatt fokus på ganghjelpemidler 33

34 Informasjonsmateriell om energibesparende arbeidsmetoder (1) Brosjyre Faktaark x

35 Informasjonsmateriell om energibesparende arbeidsmetoder (2) Brosjyre Faktaark Regionshospitalet, Horsens, Terapiavdelingen 35

36 Hvordan formidle energibesparende arbeidsmetoder? 1) Undervisning / grupper 2) Individuell veiledning 3) ADL trening 4) Tilrettelegging og søking av hjelpemidler 36

37 2) Individuell veiledning Eksempel: Gi individuell veiledning med utgangspunkt de ulike prinsippene knyttet opp til enkeltaktiviteter Ukesplanlegger kan også brukes ovenfor enkelte for å fordele og strukturere hverdagen sin 37

38 Kompensatorisk ADL trening 3) ADL trening Teorigrunnlag (1) Trene på annen / ny arbeidsteknikk. Prøve ut energibesparende arbeidsmetoder under veiledning Energibesparende arbeidsmetoder reduserer både energiforbruket og grad av dyspnoe hos personer med KOLS. (Velleso og Jardim 2006). 9 x 60 minutter ADL-trening i løpet av et tre ukers rehabiliteringsprogram, har effekt på mestring av egenomsorgsfunksjoner (BADL) (Lorenzi 2004). 5 x 60 minutter ADL-trening i løpet av et fire ukers rehabiliteringsprogram, har effekt på selvopplevd aktivitetsutførelse (COPM) (Hansen 2011) ADL-trening kombinert med fysisk trening reduserer dyspnoe og fatigue (CRQ), samt øker selvopplevd mestringsevne (CSES) (Norweg 2005) 38

39 3) ADL trening Teorigrunnlag (2) Pedagogikk / økt bevisstgjøring gjennom praktisk utprøving: Ergoterapiteori John Dewey: learning by doing Albert Bandura: Sosial kognitiv læringsteori og aktivitetsspesifikk mestringsforventning (self-efficacy) Maurice Merlau-Ponty: Kroppsfenomenologi 39

40 3) ADL trening erfaringsbasert mal TRENER PÅ: Planlegging / organisering Pust Tempo Arbeidsstillinger Armbruk Bøying Bæring / løfting Stå / gå Sitte VERKTØY: Borg skala Nå skal du prøve å holde deg på Borg 3 og tilpasse tempoet til det Hvor tungpustet føler du deg nå når du gjør det på denne måten? Pulsoximeter Holder oksygenmetningen seg høyere? Pasienten kan også selv følge med og justere tempoet 40

41 ADL trening - notatskjema 41

42 X ADL trening oppsummering / skriftlig informasjon sette kryss X X X X X 42

43 Pasientperspektivet ved ADL trening Å kjenne nye arbeidsteknikker på kroppen er avgjørende for større trygghet til å ta med seg nye arbeidsteknikker hjem (Norweg 2008). Masteroppgave «Men jeg kan jo støvsuge» (Sundfør 2010) Kvalitative intervjuer Problemstilling: Hvordan opplever personer med KOLS det å endre arbeidsvaner knyttet til mestring av daglige aktiviteter, og på hvilken måte har ADL-trening, som bevisstgjøring av energibesparende arbeidsmetoder, vært nyttig i denne sammenhengen? 43

44 Studiens funn

45 Studiens funn 3 - bevisstgjøring av energibesparende arbeidsmetoder gjennom ADL-trening Fra motstand til økt trygghet og bevisstgjøring Praktisk trening muntlig veiledning Innhold det viktigste var tempo og pusteteknikk Må være klar for det / skjønne hvorfor skal det ha noen effekt 45

46 Studiens funn 2 endring av arbeidsvaner Tidligere integrerte arbeidsvaner Hodet vil, men ikke pusten Endringer av arbeidsvaner noen opplevde det som en automatisk prosess, andre som en prosess som man aktivt kan påvirke Må være klar for det / skjønne hvorfor skal skje en endring 46

47 Endring av arbeidsmetode (energibesparende arbeidsmetoder) er endring av arbeidsvaner! Teoretisk perspektiv på endring av vaner: Kroppsfenomenologi og den habituelle kropp (Merleau-Ponty ([1945] 1994) Prochaska og DiClemente sin stadiemodell for endring 1. Føroverveielsesfasen 2. Overveielsesfasen 3. Forberedelsesfasen 4. Handlingsfasen 5. Vedlikeholdsfasen 6. Evt. tilbakefall 47

48 Transteoretisk endringsmodell: Beveger seg tilbake i endrings- hjulet i kortere eller lengre perioder. Jobber aktivt for å opprettholde / vedlikeholde endringen Er klar for å igangsette endring. Er mottakelig for gode råd og etterspør dem selv Men selv om man har startet endringen kan man oppleve ambivalens. Fokuserer på de gode sidene ved en adferd, ikke de negative. Vurderer ikke å gjøre endringer. Benekting og bagatellisering Rasjonalisering Aktiv protest Resignasjon Ambivalens (for mot endring) Forsvare seg Har tatt en beslutning i forhold til endring. Er mottakelig for konkrete råd og plan for gjennomføring av disse 48

49 Hvor befinner brukeren / pasienten / klienten seg? At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til det bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Kirkegaard (1859) 49

50 Brukerens prosess fagpersonell som støttespillere - ENDRINGSVEILEDNING: Aktivisere mestring og fornye motivasjon Fokusere på tidligere mestring Fortsette med tiltak tilpasset den fasen brukeren har falt tilbake til. Repetere Gjenta de positive effektene av endringene Snakke sammen om hva som kan motivere videre Utforske tidligere endringsforsøk sammen med pasienten Respektfull, vise anerkjennelse Utforske ambivalensen Hjelpe brukeren til selv å finne egen indre motivasjon til endring. Lage en plan med tiltak for videre framdrift Sjekke ut mestringstillit (eks. VAS skala 1-10) Gi konkrete råd Hjelpe med de tiltak som skal til for å gjennomføre endringene.

51 Oppsummering Pasienter / brukere med KOLS opplever utfordringer / begrensinger med ADL Vi kan hjelpe pasientene med deres hverdagsliv og mestring med fokus på energibesparende metoder Behov for mer forskning! Veileder brukeren Tilrettelegger aktiviteten Tilrettelegger miljøet 51

52 Rehabilitering å gå langs en vei En vei som ble endret Brukerens prosess mot nytt mål fagpersonell som støttespillere: Finne tilbake til sin gamle vei Finne en ny vei En annerledes vei, men gjøre det til sin vei 52