Fagdag Hverdagsrehabilitering. Hege Steenberg og Ida Gjøvaag Fysioterapeut - Ergoterapeut
|
|
- Axel Thorbjørnsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fagdag Hverdagsrehabilitering Hege Steenberg og Ida Gjøvaag Fysioterapeut - Ergoterapeut
2 Tema Program for dagen Hvem Introduksjon med oppsummering Fysisk aktivitet og inaktivitet Funksjonsvurdering i ADL Motiverende intervju Hege og Ida Hege Ida Maria Bjerk Pause Case - Harald Teori Energibesparende arbeidsmetoder Avslutning Alle Hege Ida Hege og Ida
3 Definisjon: Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet.
4 Endring i tilnærming Gammel tilnærming: «Hva er problemet du trenger hjelp til?» Problemfokusert Ny tilnærming: «Hva er viktige aktiviteter som du ønsker å mestre?» Ressursorientert Fra kompensering og hjelp til aktiv deltagelse Større vektlegging av helse og ressurser fremfor sykdom og begrensninger
5 Fokus: Rehabilitering med fokus på hverdagsaktiviteter Brukerens aktiviteter i hverdagen Brukerens egne mål Brukerens hjem og nærmiljø Tidlig innsats Intensivt og tidsavgrenset Hverdagsaktiviteter som intervensjon: veiledning, trening, tilrettelegging, læring, motivering og teknologi Tverrfaglig tilnærming Støttende istedenfor hjelpende
6 Stortingsmelding «Rett tjeneste til rett tid» Hverdagsrehabilitering baserer seg på en grunnleggende antagelser om at mennesket har behov for meningsfulle aktiviteter: Påvirker helse og trivsel Organiserer livet og gir tiden struktur Gir livet mening Når det kommer til stykket så ønsker de aller fleste å klare seg selv i hverdagen og fortsette lengst mulig med de aktiviteter og gjøremål de er vant til og trygge på.
7 Fysisk aktivitet og inaktivitet
8 Alderdommens to sirkler
9 Anbefalinger Fysisk aktivitet Voksne over 65 år Minst 150 minutter hver uke Aktiviteten kan for eksempel deles opp i økter helst minst 10 minutter Styrketrening helst minst to ganger i uken Øvelser for balanse og styrke ved ustøhet eller nedsatt mobilitet helst minst tre ganger i uken Stillesittende tid bør reduseres med korte avbrekk av lett fysisk aktivitet
10 Konsekvenser ved inaktivitet Redusert energi Muskelatrofi Kontrakturer Trombose Ødemer Lungebetennelse Uro, rastløshet og nedstemthet Obstipasjon Nedsatt matlyst Urinretensjon Urinveisinfeksjon Trykksår Endret selvfølelse
11 Det er ikke alltid så mye som skal til Fysisk aktivitet overskudd til ADL og er sykdomsforebyggende Vanskeligheter med ADL viktig indikator på helsetilstanden Vanskelig å sette inn tiltak tidlig nok Kompenserer for sviktende funksjon De fleste oppdager at de har mistet en funksjon først når de har rundet 80 år
12 Aldersforandringer som påvirker fysisk funksjon Skyldes mange faktorer: Redusert syn Redusert hjerte- og lungekapasitet Redusert balanse Bevegelighet Koordinasjon Muskelstyrke Utholdenhet Kognisjon
13 Aldersforandringer som påvirker fysisk funksjon Muskelstyrken reduserer ytterligere ved inaktivitet Kvinner har større tap av muskelstyrke enn menn Mister lettere evnen til å utføre ADL Eksplosiv muskelkraft er viktig Spesielt i bena Yte stor kraft på kort tid Reduseres før generell muskelstyrke Eksplosiv kraft bedre mål enn generell muskelstyrke Kvinner mer utsatt for å falle For å rette opp balansen benyttes de eksplosive fibrene i mye større grad
14 Aldersforandringer som påvirker fysisk funksjon Klar sammenheng mellom muskelstyrke og muskelfunksjon Hvis styrken reduseres under en viss terskelverdi kan en miste evnen til: Å flytte seg fra stol Å gå på toalettet Utføre annen personlig hygiene Liten fremgang på muskelstyrke kan ha stor betydning for utføringen av ADL Ganghastighet på 1,2 m/s Nedre grense for avhengighet i ADL
15 Potensiale - Om ikke før MÅ trening igangsettes når grensen nærmer seg - Like trenbar når 85 år som 30: men har utfordringer - Observert stigning i muskelstyrke på langt over 100% etter få ukers trening - Økt muskelfunksjon har samtidig medført forbedring i ADL, som: ganghastighet, reise og sette seg, trappegang, og dermed mulighet til å være selvstendig i eget hjem
16 Hvordan få fysisk aktivitet inn i daglige gjøremål? Hverdagsaktiviteter er en form for fysisk aktivitet. Noen eksempler kan være?
17 Statistikk hjelpebehov for hjemmeboende 76 år og 86 år Aktivitet: Reise seg fra stol Toalettbesøk Bade/dusje Klippe tånegler Gå utendørs Handle Gjøre husarbeid
18 Statistikk hjelpebehov for hjemmeboende 76 år og 86 år Aktivitet 76 år 86 år Reise seg fra stol 1% 3% Toalettbesøk 1% 6% Bade/dusje 5% 19% Klippe tånegler 25% 52% Gå utendørs 4% 14% Handle 14% 38% Gjøre husarbeid 30% 39%
19 Lært avhengighet Dersom personer som i utgangspunktet klarer å stelle seg selv, blir stelt av andre, står personen i fare for å bli avlært denne funksjonen. Klarer ikke å stelle seg selv Blir pasifisert Behov for flere kompenserende tjenester Etter opptrent skade funksjonen må holdes ved like
20 Funksjonsvurdering i ADL
21 Sekvensanalyser Funksjonsvurdering i ADL Eksempler på hvor sammensatt en enkelt aktivitet er Mange elementer i en aktivitet: Greier bruker å gjennomføre deler av aktiviteten selv? Selvhjulpenhetsnivå Viktig å kunne identifisere grad av selvhjulpenhet
22 Pusse tenner 1. Finne tannbørste og tannkrem 2. Åpne springen og væte tannbørsten 3. Åpne tannkremtuben og smøre på tannkrem 4. Pusse tennene på en systematisk og gjennomtenkt måte i 1-2 minutter 5. Spytte ut og skylle tannbørsten innimellom 6. Ta vann i vannglass. Skylle og spytte ut 7. Skylle tannbørsten og legge utstyret på plass i tannglasset 8. Stenge av springen 9. Tørke seg rundt munnen 10.Evt. Bruk av tanntråd, fluortablett eller tannstikker
23 Barbere seg 1. Ta den elektriske barbermaskinen opp av batteriladeren 2. Skru på barbermaskinen 3. Barbere under nesen 4. Barbere kinnet på den ene siden 5. Barbere kinnet på den andre siden 6. Barbere haken 7. Barbere skjegget under haken og på halsen 8. Skru av barbermaskinen 9. Åpne barbermaskinen 10.Rengjøre barbermaskinen 11.Sette barbermaskinen sammen igjen og i batteriladeren
24 Pause
25 Case - Harald
26 Teori
27 Lårhalsbrudd Opptil 30% over 65 år faller hvert år, og enda flere etter fylte 75 år 80% av skader/ulykker blant eldre Over 9000 behandles for hoftebrudd hvert år Kostnader på minst 3 milliarder kr hvert år Redusert livskvalitet for den enkelte
28 Alder og kjønn Risikofaktorer Osteoporose, slitasjegikt, synshemming, neddsatt leddsans, nevrologiske tilstander, depresjon, angst, inkontinens og underernæring Nedsatt muskelstyrke, balanse, halting, smerter,redusert bevegelsesutslag, nedsatt gangfunksjon Legemidler og alkohol
29 Snubler Sklir Skal skynde seg Trår feil Dårlig tilrettelegging Uoppmerksom Endringer i miljøet Når skjer fallene
30 Ytre risikofaktorer Dårlig fottøy Terskler Glatte gulv og trapper Dårlig belysning Løse ledninger og tepper Møbler i veien/ustabile møbler Is, dårlig forttau, blinkende lys
31 Fallforebyggende tiltak Holdningsendring: tips, råd, brosjyrer, undervisning Påvirke bruker til å bli mer fysisk aktiv i hverdagen Atferdsendring: treningsgrupper, egentrening, etc. Strukturelle tiltak: bedre strøing, planlagte turstier, etc. Tverrfaglig tilnærming fungerer best
32 Aktivitet og fallforebyggende trening Hjemmeøvelser Individuell trening Gruppetrening Lokalt, tilpasset den enkelte, meningsfull målsetning og kontinuitet Forslag til hvordan fange opp disse før det er for sent?
33 Hofteopererte
34 Restriksjoner
35 Reise og sette seg
36 Pause
37 Energibesparende arbeidsmetoder
38 Energibesparende arbeidsmetoder Handler ikke om at man skal spare på alle kreftene Bevisst bruk av pust og energi Minske grad av tungpust og slitenhet ved aktivitet Lettere mestre det å bli sliten og tungpustet Øke bevissthet på hvordan aktiviteter utføres Rasjonalisering av krefter Viktig å tenke gjennom hensikten med aktiviteten
39 Hva er anstrengende og hvorfor? Svært individuelt Fysisk anstrengelse er ofte det som utløser tungpust Vanlig for personer med lungesykdom å oppleve tungpust ved aktiviteter som innebærer: Arbeide i bøyd stilling Arbeide med armene over skulderhøyde Mye bruk av armene Bære, skyve, løfte Stå eller gå over tid Stress, angst eller annen psykisk belastning Ikke en spesiell enkeltaktivitet, men summen av alt som skulle vært gjort i løpet av dagen eller uka
40 All bevegelse krever energi og dermed oksygen Daglige aktiviteter krever ofte bevegelse i form av bøying, strekking og bruk av armene En må stå og gå mye Lungesyke bruker ofte mer muskelkraft og energi på det å puste Bøying under aktivitet kan oppleves tyngre da lungene klemmes sammen når man bøyer seg
41 Viktige prinsipper Prioritere Planlegge Tempo Pusteteknikk Arbeidsstillinger Tilrettelegging av fysiske omgivelser Bruk av tekniske hjelpemidler
42 Prioritere Viktig å bruke tid på samtale med brukeren om det å være bevisst på hva tid og krefter blir brukt til Hverdagen består ofte av aktiviteter som: Må gjøres - Ønsker å gjøres - Ting man forventer å gjøre Ofte knyttet opp til rollene personen har Lystbetonte aktiviteter fungerer ofte som påfyll av energi Blir ofte ubevisst prioritert bort Viktig å sette av tid til lystbetonte aktiviteter Hvilke aktiviteter ønsker brukeren å mestre selv, og hvilke ønsker en hjelp til
43 Planlegge Variasjon i dagsform er ofte en utfordring for personer med lav utholdenhet Viktig å hjelpe bruker til å fokusere på hvordan dagen kan planlegges slik at man får gjort de aktivitetene man ønsker å prioritere Porsjonere kreftene utover dagen Fordele ulike aktiviteter eller tyngre enkeltaktiviteter utover flere dager Viktig å kunne begrense brukeren i at det som er ugjort ikke skal tas igjen når formen er bedre
44 Temporegulering: Starte rolig Jobbe i et moderat tempo Ta små pauser underveis Tempo Aktivitetsnivået øker Aktiviteten kan opprettholdes over lengre tid Hvilestillinger Kunsten å lære seg «å skynde seg langsomt» Styres i stor grad av tidligere vaner Ønske om effektivitet Som hjelper er det viktig å gi rom for temporegulering
45 Gode råd til brukeren kan være: Planlegg med god tidsmargin og gjør en aktivitet om gangen Arbeid i et moderat tempo, med rolige bevegelser og ta pauser underveis Ved pauser Finn en god hvilestilling sittende eller stående Fokuser på hvilket tempo som er best for deg Husk tid til avslapping og hvile
46 Pusteteknikk Bevisst bruk av pusteteknikk kan lette utførelsen av daglige aktiviteter Mange holder pusten når de gjør, eller skal gjøre, noe anstrengende Ofte ubevisst Koordinere pusten med bevegelsen Puste ut under de tyngste bevegelsene i aktiviteten Leppepust ved tungpust Benytte «åpnermedisin»
47 Arbeidsstillinger Gode arbeidsstillinger - like prinsipper som ved annen ergonomiveiledning Arbeide kroppsnært Rettest mulig rygg Bøye knær fremfor ryggen Tyngdeoverføring Gjøre aktiviteten sittende
48 Gode råd til brukeren kan være: Ved å arbeide med rett overkropp vil lungene få optimale arbeidsforhold, og belastningen av ryggsøylen vil være mindre Bøy knær og ikke ryggen ved tyngre løft Plasser arbeidet foran og nært kroppen Bruk beina og benytt tyngdeoverføring ved stående arbeid i stedet for å strekke armene langt ut fra kroppen og det du skal jobbe med. Belastningen blir da fordelt på større deler av kroppen og ikke bare armene Et alternativ til å stå kan være å utføre arbeidet sittende
49 Fortsettelse Skal du bøye deg, - Bøy knærne eller støtt deg med den ene hånden på en benk eller bord samtidig som du løfter/strekker det motsatte beinet litt ut. Da holder du ryggen rettere samtidig som du holder den ene armen i ro og det blir lettere å puste Et alternativ til å bære tyngre gjenstander er å frakte dem på utstyr med hjul som f.eks. trillebord, trillebag eller rullatoren Hvis en skal støvsuge kan dette gjøres ved å ta slangen bak ryggen. Da holder du ryggen rettere og må bevege beina framfor å skyve støvsugerslangen frem og tilbake
50 Tilrettelegging av fysiske omgivelser Praktiske løsninger kan være både hemmende og fremmende for brukerens aktivitetsutførelse Legg til rette for gode arbeidsstillinger Eliminer høydeforskjeller Plassering av brukeren med tanke på hva brukeren skal jobbe med på «arbeidsplassen» Plassering av utstyr og møbler i hjemmet Plassering av gjenstander/utstyr i kjøkkenskap, klesskap, kjøleskap, ved badeservanten m.m. Mulighet for «hvilestasjoner»
51 Bruk av tekniske hjelpemidler Tekniske hjelpemidler kan bidra til å redusere belastning og anstrengelse ved daglige gjøremål Viktig med god veiledning for å sikre hensiktsmessig bruk av hjelpemidler Viktig å kunne forskjellen på om hjelpemidlet: Pasifiserer brukeren under aktivitet Ivaretar brukers selvstendighet i gjennomføringen av aktivitet Kompenserer eller forenkler bruk av hjelpemidlet aktiviteten? Om hjelpemidlet har en energibesparende og nødvendig hensikt
52 Avslutning ature=player_embedded
53 Takk for oss!!
Aktiviteter i dagliglivet
Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere
DetaljerMESTRING AV AKTIVITETER I
MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,
DetaljerMestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013
Mestring av daglige aktiviteter Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Hva gjør at mange lungesyke sliter med daglige aktiviteter? Tung pust ved
Detaljer06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS
PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,
DetaljerFALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg
FALLFOREBYGGING NYTTER Trygg når du beveger deg Har du tenkt på? Om du er svimmel kan rolige bevegelser og det å støtte seg hindre fall. Sitt et øyeblikk før du reiser deg, og stå litt før du begynner
DetaljerAKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy
Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre
DetaljerSkulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene
Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver
DetaljerTrekk skuldre bakover press
TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke
DetaljerEnergiøkonomisering HELSE BERGEN
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Ergoterapiavdelinga Energiøkonomisering Hva er energiøkonomisering? Å finne den mest hensiktsmessige bruk av kroppen sin resterende yteevne, sett i forhold til
DetaljerTRENINGSPROGRAM SITTENDE ØVELSER
TRENINGSPROGRAM SITTENDE ØVELSER Viderekommende med kognitiv trening Hefte 5 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis
DetaljerHva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.
Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets
DetaljerTRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER
TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER Hefte 1 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson
DetaljerNakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger
Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se
DetaljerHans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR
Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for
DetaljerFysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft
Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater
DetaljerTreningstips for Kettlebells
Treningstips for Kettlebells Kettlebells, eller Gyria, er et treningsverktøy som likner på en tekjele eller en kanonkule med håndtak. I motsetning til vanlige vektstenger er grepet fremskutt i forhold
DetaljerStyrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!
Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og du kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua. Dersom du er
DetaljerFysisk aktivitet og diabetes
Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin
DetaljerIntensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens
Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening
DetaljerTRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008
TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2
DetaljerDELTAGERHEFTE EIDSVOLL
DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og
DetaljerCSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012
CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver
DetaljerTRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE
TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE Hefte 6 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson
DetaljerNår kreftene mangler. Å leve med tungpust 4
Når kreftene mangler Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Vanlig brukte ord for å beskrive dette er slapphet, trøtthet, utmattelse, kraftløshet, energiløshet og fatigue. Hvorfor føler jeg meg mer
DetaljerHelsefremmende arbeid
Figurer kapittel 9 : Å bruke kroppen i hverdagen ergonomi Figur side 192 Riktig løfteteknikk (t.v.) forebygger belastningsskader, mens gal løfte teknikk (t.h.) kan føre til skader. Figurer kapittel 9 :
DetaljerSANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.
SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt
DetaljerSpesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø
Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover
DetaljerBekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter
Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en
DetaljerPusteteknikk og stillinger som letter tungpust. Å leve med tungpust 2
Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere stabil langvarig tungpust. Hvis
DetaljerTil deg som har fått kneprotese
Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig
DetaljerPusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2
Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerStyrke og balansetrening for eldre
Styrke og balansetrening for eldre Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus Hege Bentzen PhD MSc Pernille Botolfsen, MSc Leif Nygård, fysioterapeut Eva Nicolaisen, fysioterapeut
DetaljerEffekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
DetaljerForebygging av fall hos eldre
Forebygging av fall hos eldre Informasjon og nyttige tips fra fysioterapiavdelingen SØ-9029 Fakta Fall og konsekvenser av fall rammer årlig en av tre over 65 år og nesten halvparten av personer over 80
DetaljerTRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER
TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER Viderekommende med kognitiv trening Hefte 4 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform
DetaljerTRENINGSPROGRAM FOR PASIENTER OPERERT MED SKULDERPROTESE (REVERS PROTESE)
TRENINGSPROGRAM FOR PASIENTER OPERERT MED SKULDERPROTESE (REVERS PROTESE) Fra første dag etter operasjonen. 0-6 uker: Stå gjerne foran et speil når du trener. Tenk på holdningen din, husk å senke skuldrene
DetaljerStyrketrening nivå 1 og 2
Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon
DetaljerPTØ Norge- tilbud om intensiv trening
PTØ Norge- tilbud om intensiv trening Presentere oss som er her i dag: - Vibeke, direktør - Ann Helen- ergoterapeut - Eirik- som trener på PTØ Innlegget vårt: - Hva er PTØ Norge? - Hva tilbyr PTØ Norge?
DetaljerNår kreftene mangler. Å leve med tungpust 4
Når kreftene mangler Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere stabil langvarig tungpust. Hvis pusten din er i forverring eller pustebesvær er
DetaljerFysisk aktivitetsplan: Uke 7-12
Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene
DetaljerHverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014
Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å
DetaljerForebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten
Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forekomst av fall Fall blant eldre Mer enn 30% av eldre hjemmeboende over 65 år faller i løpet av et år Forekomsten øker til 50% ved alder over 80 år
DetaljerA N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R
LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde
DetaljerHverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem
Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hvem er vi Oppstart August 2013 Ergoterapeut, hjelpepleier, fysioterapeut 100% stillinger Notodden Kommune Ca 9000 innbygere Industri by Mange
DetaljerStå gjerne foran et speil når du trener. Tenk på holdningen din, husk å senke skuldrene og hold ryggen rett når du utfører øvelsene.
TRENINGSPROGRAM FOR PASIENTER SOM BEHANDLES KONSERVATIVT Fra første dag etter skaden. 0-2 uker: Stå gjerne foran et speil når du trener. Tenk på holdningen din, husk å senke skuldrene og hold ryggen rett
DetaljerStyrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause, 3 knebøy pause, 3 knebøy pause. Videre til neste øvelse.
Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne eller fortsette med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua.
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram med Strikk nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres
DetaljerSTYRKETRENING MED STRIKK
STYRKETRENING MED STRIKK Nå nærmer sommeren seg med ferie og herlige, late dager på hytta eller andre plasser dere velger å feriere. Dere har vært utrolig flinke til å trene jevnt og trutt gjennom hele
Detaljer26.03-2015. ProAktiv
Organisering Fagleder for Tjenesten for funksjonshemmede Fysioterapeut Ergoterapeut Hjemmetrenere Første del av prosjektet En fast dag i uken Fremdriftsplan Stramme tidsfrister Første del av prosjektet
DetaljerKartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)
Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene
DetaljerUKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start
UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping
DetaljerFallforebygging. Fagfag om fall 31.05.12
Fallforebygging Fagfag om fall 31.05.12 Ulike konsekvenser av fall Barn Faller ofte Kommer lett opp Sjelden konsekvenser Voksne Eldre Faller sjeldnere Brudd kan oppstå, men gror fortere Sjelden store konsekvenser
DetaljerStyrketrening for eldre lev lengre og bedre!
Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv
DetaljerHverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten
Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare
DetaljerFysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur som øker energiforbruk utover hvilestoffskifte
Fysisk aktivitet Diskuter i grupper! Hva vil det si å være fysisk aktiv? Når er du fysisk aktiv i løpet av dagen? Hvordan oppleves det å være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi
Side 296 Riktig kroppsholdning minsker belastningen på sener og ledd. Med tyngdepunktet for langt fram eller bak øker belastningen på sener og ledd. Side 301 Type tungt arbeid Beskrivelse Eksempel Ergonomiske
DetaljerBevegelighet Hva er det?
Bevegelighet Hva er det? «Evnen til å bevege et eller flere ledd gjennom et ubegrenset og smertefritt bevegelsesutslag» Når man har revmatisk sykdom eller muskel- og skjelett plager er det kjent for mange
DetaljerAKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)
AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening (Sted) (dato) Denne presentasjonen er et av flere tema som presenteres i Aktiv Hverdag. Metodehefte, alle presentasjonene, støtteark med notater m.m. finner du
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram med Strikk nivå 1 Program 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går).
DetaljerAKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet
Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for temaet Bli bevisst eget aktivitets- og energinivå i hverdagen
DetaljerTreningsprogram for langrennsløpere
Treningsprogram for langrennsløpere Her følger et forslag til tre måneders (13 ukers) treningsprogram for langrennsløpere. Programmene er satt opp av den finske landslagstreneren Reijo Jylhä. Nederst i
DetaljerPasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall
Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall. 28.9. 2015 28.9.2015 Fall kan vi forebygge dem? Fall er en hyppig årsak til at eldre mennesker skader seg i og utenfor institusjon. Skader etter fallulykker
DetaljerSommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling
Jenter 1994 Jenter 1993 Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Innledning Egentrening er en viktig del av forberedelsene til en ny sesong. Et godt styrke og
DetaljerTRENING. med miniband! Tlf:
TRENING med miniband! www.klubben.no info@klubben.no Tlf: 62 95 06 10 Trening med miniband Miniband er et enkelt, men effektivt treningsverktøy for styrketrening. Noen punkter å tenke på før du setter
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerRehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.
Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,
DetaljerFall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål
Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw
DetaljerTil deg som har falt eller som er utsatt for fall
Til deg som har falt eller som er utsatt for fall FALLSKADER ET STORT HELSEPROBLEM 30 prosent av alle hjemmeboende personer over 65 år faller minst én gang i året, og ca. 50 prosent av de som er over 80
DetaljerRehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
DetaljerAktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form
Aktivitetsdagbok for deg som vil komme i bedre form Vil du komme i bedre form og være mer fysisk aktiv enn du er nå? Da kan denne dagboken være en hjelp til planlegging og gjennomføring. Her kan du skrive
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike
DetaljerYogaprogram. Contents
Yogaprogram Her er et forslag til et yogaprogram med noen pusteøvelser på slutten. Føl deg fri til å ta ut eller legge til andre øvelser som du har lært på kurset om du ønsker det. Man kan fint utføre
DetaljerLa mæ få klar det sjøl!
Arbeidsmiljøenheten La mæ få klar det sjøl! Når pedagogikk og ergonomi går hånd i hånd la mæ få klar det sjøl ERGONOMI OG PEDAGOGIKK Innhold Selvhjulpne barn gir færre belastninger for de voksne 3 Styr
DetaljerHverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder
Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen
DetaljerSandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017
Hverdagsmestring Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017 Temaer Organisering hjemmerehabilitering i Sandefjord kommune Inkludering av pasienter en tverrfaglig vurdering Endringsarbeid
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram Nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerJo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)
RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende
DetaljerEGENTRENING. Planlegging av egentreningsperioden:
EGENTRENING Planlegging av egentreningsperioden: Kondisjonstrening er en grunnleggende øvelse i alle idretter. Det gir deg økt utholdenhet og bedre kondisjon, samt gjør deg raskere hvis du løper korte
DetaljerMestring av ryggsmerter
Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget
DetaljerAleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013
Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde
DetaljerØvelser som til sammen gir ca 5000 skritt
Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall
DetaljerStyrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerFysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose
Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig
DetaljerAktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008
Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???
DetaljerFysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose
Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet
DetaljerManualtrening BRYST. Flies
Manualtrening Manualtrening gir utallige muligheter for øvelser som styrker muskulaturen i kroppen. Her har vi valgt ut en del øvelser for ulike muskelgrupper. Merk også at mange av øvelsene som er vist
DetaljerAKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!
AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal
DetaljerTreningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med
Treningsprogram Treningsprogram med 22 ulike øvelser Disse 22 øvelsene vil vise deg eksempler på treningsprogram som vil jobbe med muskler og muskelgrupper som buk, rygg, overarm og skulder. Start programmet
DetaljerBalansetrening nivå 1 og 2
Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerTreningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON
Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem
DetaljerNina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk.
Nina ble smertefri med Pust Yoga: -Jeg måtte lære å puste på nytt -Jeg pustet meg frisk 5 Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun
DetaljerKondisjonstrening i basseng
Kondisjonstrening i basseng Dette er årets første kondisjonstrening-program i basseng. Dette programmet kan utføres på veldig mange ulike måter, der du selv velger hvilken metode som passer deg. Denne
Detaljerorfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering
orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes
Detaljer