Individuelle rehabiliteringsmål

Transkript

1 Individuelle rehabiliteringsmål Ved smerterelaterte aktivitetsproblemer 1 NBRR Anne-Lene Sand-Svartrud, ergoterapeut

2 Grunnlaget for målprosesser: Kartleggingen Sykepleiere, sosionom, psykologer, fysioterapeuter, ergoterapeut, revmatolog og ass.lege, helsesekretær og enhetsleder. Medisinske undersøkelser Smerteintensitte / smertekvalitet Komorbiditet Funksjonsnivå Funksjonsnivå 2 Økonomi, bolig relasjoner, arbeid/arbeidsstatus/ Kompenserende ytelser Smerteintensitet/smertekvalitet Tanker/forestillinger om smerte Mestringsstil Bakgrunn, traumatiske opplevelser Motivasjon for endring

3 3 Målprosesser

4 Hensikt med mål for rehabiliteringen Støtte motivasjonen Gi felles retning for de ulike faggruppenes bidrag Sikre at viktige handlinger / delmål ikke overses Grunnlag for å måle endring, Grunnlag for å justere intervensjon og målsetting som viser seg å ikke føre fram Wade

5 Starter helsearbeider og pasient med samme forståelse foran målsetting? 5

6 smerte: Kategorisering Opplevelse Disease Illness Laboratoryinduced pain Akutt pain Anbefalt overordnet fokus: Akutt recurrent Å øke funksjon og egenmestring Chronic pain Chronic Turk & Melzack (2011) Hvis redusert smerte er et mål, anbefales det å fortsette å jobbe med målområder som trening, aktivitet, mestring, arbeid/virke selv om smertene ikke reduseres. Sanders, Harden & Vicente 2005 Chronic progressive alt jeg gjør er vondt smertene betyr at jeg må unngå de bevegelsene eller at jeg må hvile jeg venter til smerten går ned før jeg blir mer aktiv med fritidsinteresser igjen det er lite jeg selv eller behandlingen deres kan gjør for å påvirke smerten 6 jeg vil fortsette å overse smertene

7 Motivasjon for endring - Prochaska og DiClementes stadiemodell Tilbakefallsfasen Beholde endret vane Vedlikeholdsfasen Føroverveielsesfasen Lite bevisst sine vaner og har ikke noe endringsønske. Evnt. oppgitthet/resignasjon etter tidligere endringsforsøk. Vanlig, sees på som normalt. Skjer på alle stadier. Handlingsfasen Endring iverksettes Overveielsesfasen Forberedelses fasen Beslutter å gjøre endringer Bevisst sine vaner og overveier endring - vanlig med ambivalens

8 Målprosesser Holdning og verktøy: Motiverende intervju Klar for endring? I hvilken grad kommer du til å gjennomføre dette? Tiltro til egen mestringsevne Resultatforventning Beslutningsskjema Plan for (tilbakefall) / glipp Wade 2009, Levack 2006, Boeven Eerdt 2009, Scobbie et al. 2011, Stephen Rollnick et al 1999, Prochaska & Diclemte 1992) 8

9 9 Pasientspesifikke instrumenter

10 Hjelp til å finne endringsområder Beskriv en vanlig dag, fra du våkner til du sovner Hvilke aktiviteter eller forpliktelser er endret (positive eller obligatoriske)? Familie og venner: hvilke endringer i deres aktiviteter eller forpliktelser har skjedd? Hva gjør du i perioder da du kjenner smerten sterkt? Hva gjør din familie og venner da? Hva er dine aktiviteter og gjøremål i perioder da smertene ikke plager deg? Hva er familie og venners respons i dine gode perioder? Hvordan påvirker smerteopplevelsen din relasjon til ektefelle/partner og deres intime relasjon? Hvilke aktiviteter og gjøremål unngår du helt pga smertene? Hvilke aktiviteter opprettholder du uansett, til tross for smertene? Generelt: aktivitetsmønster / aktivitetsregulering i hverdag og helg. Turk & Robinson

11 Åha mindre smerter Å vaske håret uten å ha (så) vondt Å vaske håret smerter aktivitetsproblemer Mål kan omhandle observerbar, konkret handling (som påkledning, døgnrytme, arbeidsaktivitet) Eller indre erfaringer (som smerte, utholdenhet, tretthet, holdninger) Eller opplevelser (som tilfredshet eller livskvalitet) Wade 2009, Levack 2006, Boeven Eerdt 2009, Scobbie et al. 2011, Stephen Rollnick et al 1999, Prochaska & Diclemte 1992) 11 Smertenivået er et av flere målområder ved muskel-/skjelettsykdommer. De andre er fysisk funksjon. Aktivitet og deltagelse (hjem, arbeid, fritid). Mestring (å selv kunne påvirke sin egen situasjon). Arbeid/utdanning eller andre former for virke. Optimal medisinering. Hensiktsmessig bruk av helsetjenester. Sanders, Harden & Vicente 2005

12 Tiltak for å nå målene Anbefalte faglige tilnærming for tverrfaglig smertebehandling (Jeffery, Butler & Kane 2011) Medisinske tiltak Medikamenter Sykdomsforståelse Symptomforståelse Kognitiv adferdsterapi CBT Stressmestring Avspenning Avlære maladaptive smerteresposner Problemløsende Trening og aktivitet Fysioterapi Ergoterapi Gradert aktivitetseksponering. Trinndelte terapeutiske øvelser. 12 Pasientopplæring og veiledning til egenmestring er inkludert i alle fagområdene.