LHL Røros Rehabiliteringssenter MKT

Transkript

1 LHL Røros Rehabiliteringssenter

2 REHABILITERING Et fagområde som inneholder en rekke tiltak som på kort og lang sikt skal øke trivsel og mestring av hverdagen, og som også skal gi utvikling av ferdigheter som gir en mest mulig selvstendig og tifredsstillende livssituasjon på lang sikt...summen av aktiviteter som er nødvendig for å sikre lungepasienten best mulig fysisk, psykisk og sosialt funksjonsnivå med sikte på at pasienten ved egen innsats kan gjenvinne en personlig tilfredsstillende rolle i samfunnet og leve et aktivt liv..

3 Rehabiliteringstilbudet-team II KOLS og astma nylig innlagte, slitne og ustabile Lungesvikt / LTOT Tb sequele, sarcoidose, ca pulm, fibrose, lungetransplanterte mm

4 PRINSIPPER Gruppebasert rehab. Timeplan 4 u opphold Grundig evaluert og gjennomtenkt plan for å oppnå ønsket resultat med sikte på best mulig fysisk og sosial rehabilitering.. Oppfølging: telefonisk etter 3 u og 3 mnd Grundig brukerevaluering og egenevaluering

5 Tverrfaglig: lungelege, lege, sykepleier med spes kompetanse, fysioterapeut, ergoterapeut, ernæringsfysiolog, sosionom, bioingeniør, helse- og treningsterapeut, psykolog, aktivitør, kokk Undervisning vedr LTOT, reiser, medikamentbruk, kosthold v lungesykdommer (mange KOLS pas er underernærte), treningsprinsipper, psykiske reaksjoner gruppesamtaler, andre sykdommer ex diabetes Tester: alle: spirometri, 6 min gangtest, blodprøver + Evt TLCO, nattlig pulsoxymetri, blodgass, 24t BT reg, rtg

6 KOLS-rehabilitering må ta tak i mange andre faktorer i den KOLS-sykes liv enn lungefunksjon, slimproblemer, gassomsetning og infeksjoner. Målet er at pasienter med KOLS skal ha det så bra som sykdomstilstanden i det hele kan tillate.

7 Lungerehabilitering Retningslinjer for trening av KOLS er adaptert fra trening av friske. Øvelser. Trening av store muskelgrupper Trening relatert til daglige aktiviteter (gang/sykling med mer) Treningsintensitet hjemme: 3 5 dgr/uke Individuelle opplegg og individuell intensitet

8 Tverrfaglighet Optimal effekt av trening krever: b) Medisinering. c) Individuell tilpasning. d) Næring. e) Oxygen. f) Trygghet. g) Motivasjon.

9 Lungefysioterapi Pasienter med lungesykdom, spesielt KOLS pasienter har problemer med å få opp slim, har spente og utslitte muskelgrupper, og ofte dårlig pusteteknikk. Leppeblåsing Avspenning Individuelle treningsprogram, helst med supervisjon av pulsoksymetri, standardiserte gangstester, og evaluering av treningsprogram for å vise at det nytter. Ofte er armsykling et bedre treningsalternativ enn ergometersykling. Viktig med avspenningsøvelser hvordan takle panikksituasjoner.

10 Airway function course in asthma, COPD, smoking, and after smoking cessation (B)

11 FEV1 viktigste prognostiske faktor 5 års overlevelse: FEV1 1,15 l 0,75 l: 66% FEV1 < 0,75 l: 33% (FEV1 ~ 0,9 l prognose som for inoperabel coloncancer)

12 Vedlikehold Trening er ferskvare Motivasjon til å fortsette Vedlikeholde eller bremse forverring Trygghet og støtte FASTLEGEN VIKTIG I OPPFØLGING OGSÅ!

13 GOLD recommendation regarding pulmonary rehabilitation (Global initiative for chronic obstructive lunge disease) COPD stage Characteristics Recommendation II: Moderate III: Severe FEV1%<70% FEV % of pred. With or without chronic symptoms FEV1%<70% FEV % of pred. Initiate pulmonary rehabilitation Initiate pulmonary rehabilitation IV: Very severe FEV1%<70% FEV1<30% of pred. or FEV1<50% and chronic respiratory failure Initiate pulmonary rehabilitation

14 LUNGEREHABILITERING EFFEKTVURDERING - HAR LUNGEREHAB. NOEN HENSIKT?? Vanskelig Kortsiktig? Langsiktig? In-pasient / out-pasient programs? QL-skjema (quality of life) Somatisk status Symptomscore Pasienttilfredshet Uavhengighet av hjelpepersonell ADL-score

15 LUNGEREHABILITERING EFFEKTVURDERING forts. Attføring Sykehusopphold Legekontakter Medikamentforbruk Psykiske forhold mhp angst, depresjon, egenkontroll, selvfølelse med mer Testing av fysisk yteevne: 6 min gangtest tredemølle ergometersykkel - O2-opptaksmålinger Gir det også informasjon om egnet type rehab.opplegg?? I de fleste us. er det inkludert pas med FEV1<60 % av forventet.

16 Benefits of Pulmonary rehabilitation (Fahy BF jan Respiratory Care) Improves exercise capacity Reduces dyspnoe Improves helath realted quality of life Reduces hospitalisations Reduces anxiety and depression Improves arm function Long time benefits Improves survival Improves respiratory muscles Psychosocial intervention is helpful

17 The Cochrane Library, Issue 4, 2002, Oxford 23 randomiserte og kontrollerte undersøkelser: Rehabilitering med minst 4 ukers fys. trening med eller uten undervisning/råd/veiledning ga sikker reduksjon i dyspnoe, tretthet og en bedre mestring av sykdommen.

18 Salman GF et al. Rehabilitation for patients with chronic obstructive pulmonary disease. J Gen Intern Med 2003;348: randomiserte og kontrollerte us. blant alle grader av KOLS med FEV1<70% pred: Bedre utholdenhet og mindre dyspnoe, spesielt gunstig effekt av trening de med alvorlig KOLS fikk effekt først etter 6 mndr. lettere tilfeller oppnådde effekt fortere.

19 Lungerehabilitering Bruk av helsevesenets ressurser Få prospektive studier Lertzman et Cherniak 1976; Am Rev Resp Di 20 færre hospitaliseringsdøgn per år Jensen 1983; Arch Gen Psychiatry 6 mndr oppfølging: Færre hospitaliseringer Hudson 1976; Chest: Oppfølging i 4 år:færre hospitaliseringer. Rehab.kurs for pas. med KOLS. Schaaning Tfdnlf 2000; 120: 551-5: Året før kurs Året etter kurs P-verdi Ant pas hospitaliserte 33 (44,5%) 16 (21,6%) <0,01 Ant hosp. pr pas 0,64 0,53 Ant døgn hosp

20 LUNGEREHABILITERING OG TRENING Lungefunksjonen forblir uforandret!? Men: Økt arbeidskapasitet Økt utholdenhet Gunstige psykiske effekter Bedret mestringsevne Lærer hva man tør å gjøre Lærer metoder til å kontrollere dyspnoe

21 Motivering Strategier for å bli fysisk aktiv 1. Fornuftighet læring 3. Plikt 5. Glede 7. Fellesskap grupper hvor folk liker hverandre