Innspill til kulturpolitikken etter 2014 og kommentarer til Kulturutredningen 2014

Transkript

1 Eli Brchgrevink Daglig leder, Buskerud Teater mbil: Innspill til kulturplitikken etter 2014 g kmmentarer til Kulturutredningen 2014 Eli Brchgrevink daglig leder i Buskerud Teater (2013- ) Buskerud Teater er et senter fr teaterkultur, kunnskap g kreativitet. Organisasjnen løfter g styrker amatørteatervirksmheten i Buskerud ved å sørge fr prfesjnelle regissørkrefter inn i amatørteaterprduksjnene i fylket år sm jrdmr, etablerer, utvikler g leder av Du stre verden! i dag Transnatinal Arts Prductin / TrAP TrAP prduserer kunstneriske prsjekter g er et samarbeidsnettverk av rganisasjner g ressurspersner på feltet. TrAP har sm mål å styrke transnasjnalt kunstnerisk g kulturelt samarbeid, g å fremme kulturelt mangfld innenfr kunst- g kulturlivet i Nrge. Aktiviteten inkluderer transnasjnale kunstneriske prsjekter innenfr alle kunstdisipliner, frmidling av kunstnere, infrmasjn, seminarer g knferanser, kulturplitikk/lbbyvirksmhet g nettverksarbeid. TrAP har ikke eget hus, scene, knserthall eller galleri, men samarbeider med etablerte arenaer, med gjensidig utbytte: kunstnerne presenteres på anerkjente arenaer, visningsstedet får nye publikumsgrupper g nye bidrag til bredere repertarer. Styreleder i Musikk g Ungdm / JM Nrway; den nrske rganisasjnen i Jeunesses Musicales Internatinal Styreleder i Nrdisk Kunstnarsenter Dale / NKD Styremedlem i Drammen Sacred Music Festival Avtrppende (etter fem år) styremedlem i Platfrm fr Intercultural Eurpe, Brüssel Jeg takker fr mulighet til å ettersende innspill etter fristen. Med strt engasjement g mange hatter i nrsk kulturliv (se venfr), er dette innspillntatet farget av tilhørighet til flere kunstdisipliner g rganisasjnsfrmer. Det kan dermed risikere å bli ne mer persnlig g variert enn en frmell høringsuttalelse fra Buskerud Teater. Innspillene bør derfr ses sm uttrykk fr min persnlige mening; med utgangspunkt i mitt virke sm kulturarbeider basert i enhetene jeg arbeider g har arbeidet i, g mine verv i kulturlivet. Jeg har i juni 2012, sm daglig leder i TrAP, sendt innspill til Kulturutredningen under utvalgets arbeid. Dette ntatet vedlegges g finnes gså på Kulturutredningens web-sider. Likeledes vedlegges mitt manus til kmmentar i Osl APs åpne møte på Litteraturhuset i mars 2012 m Kulturutredningen 2014, der Anne Enger var hvedtaler. Mine innspill presenteres i hvedsak i samme rekkefølge sm Kulturutredningens kapittel m Kulturplitikken etter 2014 g utvalgets viktigste tilrådninger, med nen tilleggspunkter under de frskjellige kapitlene; sm ikke er diskutert i utredningen.

2 Generelt Det er sjelden en NOU / evalueringsrapprt.l. er så engasjerende lesning sm denne utredningen. Takk til Enger-utvalget fr en meget velskrevet, inspirerende, klar g knkret utredning sm med sin lange tidsramme skaper en rød tråd gjennm lang tids nrsk kulturplitikk-histrie. Fltte illustrasjner av Arne Nøst. Kvalifisert tenkning g diskusjn i utvalget. Det har vært en str glede å lese utredningen, kanskje på trss av kun én frustrasjn; det hadde vært fint m rapprten hadde fått en grundig krrekturlesning. Jeg berømmer utvalgets metde med bevilgninger ver kulturbudsjettet sm utgangspunkt fr hvert deltema, samtidig sm de har gitt en gd vurdering g mtale av innhldet i disse. At man sitter igjen med ønske m at flere temaer sm ikke er diskutert i utredningen hadde vært inkludert, viser utredningens aktualitet g et behv fr å bygge videre på den. Det ville vært interessant m KUD arrangerte seminarer m hele eller deler av utredningen, fr kulturplitikere g kulturarbeidere både i ffentlig sektr g det frie feltet. Det ville vært interessant med en engelsk versettelse av utredningen; jeg ser mange ptensielle interesserte mttakere av utredningen blant internasjnale kntakter. Nasjnale mål fr kulturplitikken Utvalget fremmer gde nasjnale mål fr kulturplitikken med sammenfatning av viktige utfrdringer; ikke minst fkus på rettferdig g likeverdig tilgang til alle sider av kulturlivet; et kulturliv sm gjenspeiler det kulturelle mangfldet i beflkningen. Utvalget fremmer viktige tilrådninger i dette arbeidet; se nedenfr. Likeledes fremmer utvalget et viktig peng ved at både prfesjnell g amatør virksmhet hører inn under kulturplitikken på likeverdig vis; sm dermed bidrar til økt samarbeid mellm prfesjnelle g amatører i kulturlivet g løfter amatørkulturen. Armlengdesprisnippet er et viktig prinsipp i frhldet mellm bevilgende myndigheter g kunstaktørene. Bevilgende myndigheter / den nasjnale kulturplitikken må imidlertid ha anledning til å påvirke g pålegge institusjnene visse prinsipper g retninger fr virksmhetene, uten at dette er en utidig innblanding i institusjnenes kunstneriske virke. Jeg berømmer tidligere statsråd Trnd Giskes grep i Mangfldsåret 2008, da han innførte pålegg til institusjnene m å ta inn ver seg sitt samfunnsansvar m å gjenspeile det kulturelle mangfldet i beflkningen, sm betingelse i tildelingsbrevet fr årlig statstilskudd. I England har man gått enda lenger, g straffet institusjner sm ikke fulgte pålegget; med nedskjæring i statstilskudd. Frdeling av kulturbudsjettet Utredningens mange versikter ver frdeling av kulturbudsjettet viser en heller urettferdig frdeling av midlene til kunst- g kulturlivet. F.eks. innenfr scenekunstfeltet, gikk 87% av midlene til institusjnene g 1% til Pst 74-enheter i Det bør utvises en større respekt fr g vilje til utvikling av, enheter innenfr det frie feltet. Det er fte i disse enhetene man finner nyskapningen, nye stier g kmpetanse på nye mråder inkludert gde metder fr inkludering g et naturlig kulturelt mangfld. Utredningen viser til at det i flere kunstfelt er et prblem at økning i tilskudd spises pp av økte driftskstnader til lønn, pensjn m.m.. Det er viktig å huske at slike kstnader gså belastes det frie feltet. Små enheter har de samme plikter verfr arbeidsmiljø g persnell, g disse pplever fte mer dramatiske følger av minimal økning i tilskudd, enn de stre institusjnene. Den nye rdningen med basisfinansiering til særskilte scenekunstaktører ver en lengre tidsperide, bør versettes til hele det frie feltet innenfr alle kunstdisipliner. Enheter sm etter mange års kvalitetsbevisning g innfridd eksistensberettigelse endelig mttar tilskudd ver f.eks. Pst 74, bør kunne flyttes ver til Pst 78 g dermed ha en mer frutsigbar øknmi. Disse enhetene kan kvalifisere fr å mtta statstilskudd sm dekker både drift g prgram g dermed bli 2

3 autnme mht. repertar, sm de stre institusjnene. Økning av Pst 78 i en slik praksis, vil frigjøre midler på Pst 74 g de øvrige pstene i Nrsk kulturfnd, sm dermed kan gi prsjekttilskudd til flere søkere g ppdage g løfte nye gde initiativer i kulturlivet. En styrking/økning av Nrsk kulturfnd er, sm utvalget hevder, en viktig priritering i tiden sm kmmer, g sm vil tilfredsstille behvet fr nå å fkusere mer på innhldet i institusjnene i stedet fr å bygge fltte arenaer. Utvalget fremmer et meget gdt frslag ved Fra måling til vurdering. En kunstfaglig g samfunnsmessig evaluering av kunstinstitusjner g mindre enheter, styrker virksmhetene g sikrer økt kvalitet i kunstprduksjnen i tillegg til å være verktøy fr vurdering av frtsatt, minsket eller økt statstilskudd. Slike rutiner bør være velkmne blant institusjner g enheter, fr peridisk ekstern evaluering g krreks av virksmheten g deres fkus g strategi. At utvalget ønsker ffentlig åpenhet g deltakelse i slike vurderinger er gså psitivt g bør være en gevinst fr virksmhetene med bred dialg både med finansieringspartnere g publikum. Offentligheten er publikum g dermed eierne av kunstpplevelsene. At evalueringen må være kunnskapsbasert er en selvfølge g vil styrke kmpetansen både hs frvaltning, kulturaktører g publikum. Spillemidlene Utredningen frteller at det vil bli en mgjøring med hensyn til frdeling av spillemidlene, fra Det er svært viktig at kulturlivet kmpenseres fullt ut fr disse endringene i tippenøkkelen ved økte kulturbudsjettpster. Penger betyr alt? Utredningen gjør klkt i å gjøre sine vurderinger med utgangspunkt i frdelingen av kulturmidlene, men det er viktig å understreke at penger ikke betyr alt. Det er viktig å sikre gde aktører øknmiske rammer sm dekker nødvendige driftsutgifter g fr de erfarne gså prgrammidler, men med et frsvarlig driftsbudsjett er det viktig å frvente (g kreve) kreativ kunstprduksjn av høy kvalitet både i stre ffentlige g mindre g frie enheter. Innhldet i institusjnene må tilfredsstille krav til kvalitet, mangfld g nyskapning g bør evalueres g kntrlleres jevnlig fr å frtjene frtsatt statstilskudd. Fr de fleste vil dette bety en velkmmen vurdering av egen virksmhet, heller enn prblematisering av økte rapprterings- g evalueringsrutiner. Nrsk kulturråd Nrsk kulturråd er det eneste sted man (f.eks. det frie feltet) kan søke prsjekttilskudd fra statlig frvaltning. Uten å diskutere eventuell desentralisering av kulturrådet (ett Nrsk kulturråd fungerer bra m det er gdt rganisert med gde kriterier fr de frskjellige støtterdningene), er det ønskelig å knytte nen kmmentarer til institusjnen: Nrsk kulturråd har dyktige g fltte medarbeidere ansatt i administrasjnen med de frskjellige kunstdisipliner g kulturtemaer sm sitt arbeidsfelt. Rådet i kulturrådet rekrutterer ressurser til de faglige utvalg innenfr de frskjellige kunstdisiplinene utvalg sm behandler alle søknadene sm kmmer inn til kulturrådet; sm har makt til å avgjøre disse inntil et visst beløp, g sm, fr søknadene ver et visst beløp, innstiller til Rådet. Rådet i kulturrådet sitter i dag ansvarlig fr frvaltning av minst. 1,2 milliarder kulturkrner i året det er veldig mye penger g Rådet har dermed en meget str makt i frvaltningen av kulturbudsjettet. I arbeidet med en ny lv m Nrsk kulturråd sm skal være i gang, er det viktig å behandle følgende punkter: Rekruttering av medlemmer til Rådet; Nrsk kulturråds høyeste rgan. Hvrdan velges rådsmedlemmene? Det er viktig å sørge fr en kvalifisert utvelgelse av medlemmer sm innehar nødvendig kunstfaglig g rganisatrisk, både nasjnal g internasjnal, kmpetanse g at det er sammensatt med et naturlig kulturelt mangfld Vurdering av Nrsk kulturråds prestasjn med hensyn til de økte arbeidsppgaver de har fått fra Egen erfaring viste f.eks. at hverken kulturrådet eller KUD kunne gi svar på 3

4 spørsmål m hvrfr enkelte tilskuddsmttakere ble flyttet fra en pst til en annen i denne endringsprsessen, mens lignende enheter ikke ble flyttet. Likeledes var det uklart hvrdan tildelingsprsessene av nye g endrede tilskuddsprgrammer skulle fregå. Vi ble klar ver at kulturrådet (g departementet) måtte gis tid til å frankre endringene i gd praksis, men det pplevdes sm lite tilfredsstillende at enkelte handlinger virket tilfeldige. Kulturnæringer g privat finansiering av kulturlivet Kulturnæringer er fte et gråsnefelt fr mange kulturaktører. Det er ikke enkelt å sette seg inn i kulturnæringsvirksmhet g feltets utfrdringer g muligheter. Medlemskap f.eks. i Kultur g næring er svært kstbart g gir kun muligheter fr få til å bli gdt kjent med feltet. Økt satsning på finansiering av kunstprduksjn fra private veldedige stiftelser vil være et gde. I dag fungerer Fritt Ord sm et kulturråd nr 2 med svært str etterspørsel, g med svært viktige bidrag i kulturlivet. Næringslivsspnsing er et meget vanskelig mråde spesielt fr det frie feltet g mindre virksmheter, da stre firmaer fte ønsker å spnse stre kjente ffentlige institusjner. Egen erfaring tilsier at man bruker svært mye ressurser g tid på å ppnå svært små bidrag fra spnsrer. Offentlig sektr g det frie feltet Sm det presiseres i kulturutredningen g nedenfr innenfr kunstdisiplinene, bør det stimuleres til økt samarbeid mellm ffentlige institusjner g det frie feltet. Det er fte i det frie feltet seneste kmpetanse g erfaring med hensyn til nyskapning, nye retninger g nye metder ligger. Dette skyldes blant annet at det først g fremst er det frie feltet sm har et aktivt internasjnalt samarbeid. Når institusjnene skal ha sm mål å være drivkraft fr kvalitet i kunstprduksjn g nyskapning, er denne rllen avhengig gså av kmpetansen sm ligger i det frie feltet. Institusjnene bør gså åpnes pp fr frmidling fra det frie feltet i tillegg til eget repertar. Internasjnalt kultursamarbeid Det er svært viktig å utvikle Nrges rlle i internasjnalt kultursamarbeid g kulturutveksling. Det bør vurderes m Utenriksdepartementets (UD) kulturmidler bør verføres til Kulturdepartementet sm en del av Nrges helhetlige kulturplitikk. Det er svært vanskelig å få tilskudd fra UD til kulturprsjekter; både innenfr bistandsplitikkens kulturmidler g UDs rdinære kulturbudsjett. Det kan gså synes sm UD fraskriver seg ansvar g ressurskrevende arbeid ved å sette ut en del av frvaltningen til særskilte institusjner g å bevilge prsjekttilskudd til prsjekter initiert av disse. De stre bevilgningene fra UD til f.eks. Riksknsertene, kan være en uheldig staten gir til sine egne praksis. UD har i tillegg en str jbb å gjøre fr å skape et naturlig kulturelt mangfld i de mange internasjnale presentasjner av nrsk kunst i utlandet. Internasjnalt samarbeid kan, ved siden av gjensidig presentasjn av egne prduksjner, stimulere til økt nyskapning av ny nrsk musikk, scenekunst sv.. Et gdt eksempel er Jeunesses Musicales Internatinal, der unge musikere møtes både til utveksling av egne prduksjner g til samarbeid m fellesnevnere i musikken g nyskapning preget av musikalske møter g læring fra hverandres kmpetanse. Likeledes er de frskjellige støtterdningene under EUs kulturprgrammer en viktig finansieringskilde (sm gså krever nasjnal delfinansiering) til viktige samarbeidsrelasjner mellm internasjnale partnere både i høykvalitetsprsjekter g mer ssiale kulturprsjekter. Her gjør Nrsk kulturråd et meget gdt infrmasjns- g påvirkningsarbeid. Kmmunal g fylkeskmmunal kulturplitikk Kmmunen er den største bidragsyteren til kulturbudsjettet i Nrge. Det er likevel et behv fr mer rettferdig g nyansert frdeling av midlene, da idretten g kulturhus har vært budsjettvinnerne gjennm mange år g skaper krisesituasjner hs de mindre kulturenhetene. Det er gså viktig at kunstnerisk virksmhet g prduksjn i distriktene ikke må rettferdiggjøres gjennm kunst g kulturs frebyggende rlle med hensyn til diverse ssiale g helse prblemer 4

5 eller kulturens rlle sm stedsutvikler m.m.., men kan mtta tilskudd i kraft av egen kunstnerisk virksmhet. Begivenhetskulturen trenger sårt til økte midler i det lkale kulturlivet. Sm kmpensasjn fr enrme bevilgninger til infrastruktur/knserthus/kulturhus, bør kmmunal g fylkeskmmunal frvaltning sørge fr tilstrekkelig øknmi til å sikre kunstfaglig innhld i arenaene g gså at disse eies av lkalt kulturliv g blant annet kan lånes ut til frivilligheten g lkale aktører. Likeledes må det øvrige lkale kulturlivet, sm ikke er de stre arenaene, styrkes fr å kunne frmidle sine prgrammer g kvalitetskunst. Det er behv fr kulturmidler sm sikrer frtsatt satsning på smale kunstfelt; blant annet sm en kmpensasjn fr frafallet av Riksknsertenes ffentlige knserter, sm gså mfattet knserter med musikere med minritetsbakgrunn g musikkprduksjner sm ikke allerede har vunnet terreng blant publikum disse vari sin natur underskuddsprsjekter g ble realisert med sterkt reduserte kstnader, subsidiert av Riksknsertene, g de bør ikke frsvinne fra knsertscenene rundt i landet. Sm i den nasjnale kulturplitikken, må lkale g reginale beslutningstakere fasilitere prfesjnalisering av det frie feltet g frivilligheten, ved å skape økt samarbeid mellm prfesjnelle g amatør krefter i kulturlivet. Buskerud Teater har dette sm sin kjernevirksmhet, g samarbeidet Buskerud Teater har med kmmunene g fylkeskmmunen bør være en rllemdell fr øvrige fylker i å styrke g løfte amatørvirksmheten med prfesjnell deltakelse. Generelt bør man minne m at i mange felt, men ikke minst innenfr kunst g kulturlivet, er innsatsen både hs frvalting g byråkratiet svært persnavhengig. Vi ser stadig at små g stre mål nås der det er et persnlig engasjement hs beslutningstakerne. Dette, sammen med kunstfaglig kmpetanse g derved en prfesjnell faglig trygghet, bør tas i betraktning ved rekruttering til stillinger innenfr kulturetater g frvaltning. Ytringskultur sm kulturplitikkens ansvarsmråde Kulturbegrepet bør dekke hele kulturlivet; g både såkalt prfesjnell g amatør kunstprduksjn. Kvalitet bør være i høysetet, g skillet mellm prfesjnelle g amatører bør ikke vektlegges i fr sterk grad; det er ikke sjelden prfesjnelle aktører presenterer kunst av lavere kvalitet, mens amatører gir prfesjnelle kunstpresentasjner. Digitalisering Samtidig sm digitaliseringen er et enrmt fremskritt både fr utvidet nedslagsfelt fr frmidling g fr varig bevaring av åndsverk, representerer digitaliseringen gså at kunst- g kulturknsumet blir en ensm pplevelse fr publikum. Det er viktig å ppretthlde g utvikle møteplassene g kunstarenaene, der publikum får kunstpplevelser i fellesskap g gis mulighet til å respndere g å samtale m kunsten. Frskning Det er helt klart behv fr å utvikle frskning innenfr kunst- g kulturlivet. I dag står blant annet Nrsk kulturråd fr en rekke evalueringer g frskningsbaserte rapprter m særskilte temaer, men det kan synes sm at kulturfrskningen bør gå mer i dybden i sine utredninger; svært fte, innenfr kjente arenaer i mitt/vårt virke, har man en tilsynelatende verfladisk tilnærmingsmetde ikke minst med hensyn til utvalg av infrmanter g intervjubjekter. Tid fr et lkalt kulturløft Mmskmpensasjnsrdningen fr frivillige rganisasjner er en årsak til at frivilligheten er en av budsjettvinnerne i kulturbudsjettet de siste årene. Man bør skape en klarere g tydelig definisjn av frivillig rganisasjn i tilknytning til denne rdningen. Det 5

6 frie feltet i kulturlivet burde abslutt vært mfattet av rdningen. Mange små enheter har imidlertid ikke dkumenterbar frivillig/ubetalt innsats i sin rganisasjnsstruktur, kan derfr ikke bli registrert i Frivillighetsregisteret g faller utenfr rdningen. Dette bør rettes på, da de små enhetene i kulturlivet bør kvalifisere like gdt fr mmskmpensasjn sm rene frivillige rganisasjner/freninger. Det er likevel svært mange rganisasjner sm kvalifiserer til rdningen, ne sm gjør at selv m budsjettpsten på kulturbudsjettet er str, mttar de enkelte rganisasjnene kun en brøkdel av gdkjent søknadsbeløp. Kultursklene I tillegg til diskusjnen m kultursklenes berettigelse, g deres frhld til skleverket nedenfr, er det viktig å presisere at kultursklene må ha en lkal individuell vurdering av hvilke fag kultursklen skal tilby, med utgangspunkt i det lkale samfunnet. Sm eksempel kan nevnes Osl Musikk- g Kulturskle, sm hlder til på Osls østkant g sm blant annet tilbyr indisk musikk g tamilsk dans med str tilslutning. Dirigentlønn Utvalget gir et gdt frslag ved å fremme etablering av dirigentlønn der musikalske prduksjner bruker prfesjnelle dirigenter. En slik rdning bør utvides til hele kulturfeltet g f.eks. til bruk av prfesjnelle regissører g instruktører i amatørteatervirksmheten. Sm eksempel kan nevnes at Buskerud Teater, sm bidrar med prfesjnelle regissører til alle amatørteatergruppene i fylket, drives med sterkt subsidierte priser på regissører til amatørteatergruppene, g mttar egenandeler i et spleiselag mellm kmmunene fr å kunne gjennmføre et slikt samarbeid. Fra kulturell infrastruktur til kulturelt innhld g kunstnerisk kvalitet g enkelte kunstdisipliner Overskriften beskriver et meget alvrlig tema i nrsk kulturplitikk vi bygger svært kstbare kulturbygg g strever deretter med midler fr å fylle dem med innhld g å åpne dem fr lkale kulturtiltak g frivillighet; se nedenfr. Scenekunst Utvalget fremhever at det er lite ny nrsk dramatikk i scenekunstfeltet. Her er det viktig å understreke at det i frivillig sektr, blant annet i amatørteatervirksmhetens tallrike nye prduksjner hvert år, prduseres ny nrsk dramatikk av høy kvalitet, da prfesjnelle ressurser fte står fr disse verkene (f.eks. er dette en av mrådene Buskerud Teater bidrar i verfr amatørteatergruppene i Buskerud). Buskerud Teater har sm mål blant annet å utvikle teaterfrlaget.n med ny nrsk dramatikk ved publisering (g dermed mulig gjenbruk) av manus til prduksjner vi er invlvert i. Flere av de stre frivillige paraplyrganisasjnene driver gså manusutvikling. Utvalget etterlyser med rette en fkus på priritering av frmidling av scenekunst av høy kvalitet; til frskjell fra priritering av infrastrukturen. Det er brukt vanvittig stre beløp til å utruste nrske byer g reginer med fltte signalbygg, g i mange tilfeller sitter kmmunene igjen uten midler til å fylle disse med innhld. I tillegg kan fte ikke det frie feltet g/eller frivilligheten benytte seg av husene, da leieprisene er fr høye fr dem. Ved planlegging av kulturhus, bør man legge inn et kriterium m gratis øving g utlån av lkaliteter til de frivillige rganisasjnene g amatørfeltet. Dette vil gså bidra til å sikre frmidling av scenekunst av høy kvalitet, ny nrsk dramatikk g et naturlig kulturelt mangfld blant de invlverte i prduksjnene. Musikk I likhet med scenekunstfeltet, hevder utvalget at det er fr lite ny nrsk musikk i de statlig finansierte rkestrene. Her bør man igjen stimulerer til økt samarbeid mellm ffentlig finansierte institusjner g det frie feltet, hvr institusjnene kan hente ny nrsk musikk g bred kmpetanse innenfr nyskapning innenfr de frskjellige kunstdisiplinene. 6

7 Visuell kunst Kulturutredningen frteller m sammenslåinger g fusjner g refrmer, sm helt riktig medfører mindre administrasjns-/driftsutgifter g strdriftsfrdeler, men sm likevel frtjener nen kmmentarer. Fusjner har vært et yndet kulturplitisk tema de senere år. Nasjnalmuseet er etter min mening et eksempel på sammenslåing sm var en plitisk hastesak der man ikke på frhånd hadde vurdert utfrdringer, knsekvenser g resultatfrventninger i dybden. Sm eksempel var Riksutstillinger én av fem institusjner sm ble plassert inn i Nasjnalmuseet, g sm raskt smuldret hen; sm en liten institusjn sm ikke kunne hevde seg i det nye Nasjnalmuseet. Museet pprettet en landsdekkende frmidlingsavdeling, men denne har ikke Riksutstillingers erfaring g tyngde; sm preget Riksutstillingers virksmhet g skapte respekt, nært samarbeid g venteliste blant fylker fr å delta i frmidlingsprgrammet. Man bør være frsiktig med å fusjnere gde institusjner g dermed ta brt deres særegenhet g egenart. Fusjner bør være initiert, i alle fall støttet, av de ansatte g de prfesjnelle kreftene i institusjnene. Samarbeid bør være et gdt nk alternativ fr å samle kmpetanse g sikre helhetlig utvikling innenfr en kunstdisiplin. Artist residency Et av knseptene sm ikke er diskutert i utredningen, er Artist residencies. Knseptet er meget utbredt internasjnalt, g i Nrge har vi flere sentre av denne typen. Et eksempel er Nrdisk Kunstnarsenter Dale (NKD), sm kntinuerlig har fem nrske g internasjnale kunstnere / kunstnerfamilier sm tilbringer 3-6 måneder på senteret. Kunstnerne arbeider enten generelt med sin kunst, eller de er invlvert i samarbeidsprsjekter med andre residenter. Felles fr alle er fellesskapet ved å b g arbeide på samme sted ver tid. Dette fellesskapet stimulerer til økt nyskapning innenfr disiplinene, g til utvikling av internasjnalt samarbeid ver faglige grenser. En fremtidig gd tanke vil være å utvide Artists residency sentrene til å være kryssdisiplinære; dvs. å samle utøvere fra frskjellige disipliner. Dette vil være i tråd med utviklingen i kunstprduksjnen, der en prduksjn fte innehar flere disipliner. Frivilligheten Sm nevnt venfr, bør mmskmpensasjnsrdningen tilpasses fr å kunne dekke flere aktører innenfr det frie feltet i nrsk kunstliv. Man bør ha en klar definisjn ver hvem sm faller inn under frivillighetskategrien, g gjennmgå kriteriene fr frvaltningen av stre midler i regi av de stre paraplyrganisasjnene. Fr øvrig er det viktig g riktig sm utredningen uttrykker, å ha en str respekt fr verdien av både kunstprduksjn, læring g frmidling sm skjer under frivillighetens fane. Økt invlvering av prfesjnelle krefter i instruksjn, regi g prduksjnsledelse, løfter g styrker frivilligheten g gir den mulighet til i større grad å prestere kunstfrmidling av høy kvalitet, samt å rekruttere talenter til utdanning g de estetiske yrkene. Den kulturelle sklesekken (DKS) g kultursklene er stre satsninger i nrsk kulturplitikk. DKS innebærer at alle barn i grunnsklen får prfesjnelle kunstpplevelser. Det er grunn til å insistere på at rganiseringen av DKS ligger lkalt/reginalt g at disse sekretariatene sørger fr at lkale kulturaktører deltar i DKS repertarer. De nasjnale aktørene sm i dag har det verrdnede ansvar fr innhldet i DKS, bør utjevnes med bruk av lkale/reginale prfesjnelle kunstressurser. Jeg er svært uenig i å legge sekretariatet fr DKS til Riksknsertene. Her blir det sammenblanding av Riksknsertenes identitet g egenart. Så lenge Riksknsertene selv er en prdusent av musikk, bør institusjnen ikke tillegges en rganisatrisk lederrlle fr rdninger innenfr sin egen kunstdisiplin. Det bør gså diskuteres m det er riktig at en institusjn sm Riksknsertene har en nasjnal verrdnet rlle med hensyn til musikk i DKS sm lett kan utstenge andre g dyktige musikkprdusenter til frdel fr Riksknsertene selv. Dette på trss av at Riksknsertene har en utmerket skleknsertrdning, sm har skapt str respekt både nasjnalt g internasjnalt. 7

8 Med fare fr å kaste stein i glasshus er det gså grunn til å diskutere psisjnen til kultursklene, g viktigheten av å ha estetiske fag i grunnsklen. Kun med fagene sm del av sklehverdagen, gis alle barn kjennskap til g kunnskap m kunst g kultur. Med dagens situasjn uten estetiske fag i sklen g med et kulturskletilbud på fritiden sm kster penger, er det fte kun barn av i utgangspunktet kunstinteresserte freldre sm får muligheten til å benytte seg av tilbudet. Utvalget fremhever at kultursklene g DKS fremgang har gått hånd i hånd med en svekkelse av de estetiske fagene i grunnsklen. Dette er en svært viktig advarsel, g utvalget fremmer med riktighet behvet fr at de estetiske fagene må inn igjen i sklen. Kulturskletilbudet er ikke gratis, g barna er avhengig av freldre sm kjenner til g ønsker fr sine barn, en rdning sm kster penger g skjer i fritiden. I likhet med idretten, sm intrduserer barna til allidrett i sklen, sm gir dem mulighet fr valg av idrettsutfldelse på fritiden, bør barna gjøres kjent med de estetiske fagene i sklehverdagen. Eventuell egen utfldelse innenfr disse fagene kan skje på fritiden, i kulturklene, med en rimelig egenbetaling. Dette frdrer at barna har estetiske fag sm pensum i grunnsklen, g at det finnes lærerkrefter med tilstrekkelig kunstfaglig kmpetanse til undervisning i disse fagene, sm er tilfelle i krppsøving. Kulturplitikkens sektransvar Parallelt med at det er prisverdig g riktig å sette ut frvaltningsansvar til rganisasjner sm er kmpetente på mrådet, er det viktig at KUD til enhver tid har kntrll ver hva slags kriterier sm ligger til grunn fr frvaltningen. Det er riktig å verføre ansvaret fr barne- g ungdmsrganisasjner fra Barne-, likestillings- g inkluderingsdepartementet til Kulturdepartementet (KUD). KUD bør i tillegg gjennmgå kriteriene ved frvaltningen av ffentlige midler sm frdeles av paraplyrganisasjner; så man sikrer at disse midlene når ut til de små enheter (f.eks. lkallag g medlemsrganisasjner til paraplyrganisasjnene) g at de stre paraplyrganisasjnene selv ikke kvalifiserer til tilskudd fra særegne rdninger sm f.eks. spelrdning, mangfldsmidler m.m. frdi de bør kunne dekke slike utgifter innenfr sitt eget driftsbudsjett med statstilskudd. Dette er en parallell til prfesjnell kunstprduksjn; der institusjner finansiert av statstilskudd ikke kan søke Nrsk kulturfnd m prsjektfinansiering; mens mindre enheter (f.eks. TrAP), sm ikke fullt ut finansieres av statstilskudd, kan søke prsjekttilskudd fr samarbeid med større institusjner fr dermed å kunne utgjøre en mer betydningsfull samarbeidspartner fr institusjnene. En bærekraftig kunstnerplitikk Det er viktig å stimulere til kunstutdanning g kreative yrker. Utvalgets ønske m å skape større knkurranse blant kunstnere m stipender, garantiinntekter sv., er et gdt frslag. Det er viktig med gd knkurranse, g prinsippet m mer til færre fremfr å smøre tynt utver med marginal støtte til mange. Dette sikrer gså høye kvalitetskrav blant kunstnere g økt kvalitet i kunstprduksjnen. Tre-trinns-støtte er gså et gdt tiltak først prsjekttilskudd, deretter driftstilskudd g økt frutsigbar støtte ver statsbudsjettet fr de tiltak sm viser tilstrekkelig prfesjnalitet g kvalitet. Kulturelt medlemskap Kulturelt mangfld TrAPs innspill til Enger-utvalgets arbeid i 2012, med fkus på kulturelt mangfld g interkulturelle prsesser, vedlegges dette dkumentet. Fr øvrig knyttes følgende kmmentarer til utredningens behandling av temaet: Det leses med glede at utvalget stadfester Trnd Giskes påstand m at kulturelt mangfld er en tilstand i vår samfunn, ikke en egen sektr, eget felt eller kunstdisiplin. Gjennm 17 år med arbeid fr et naturlig kulturelt mangfld i kunst- g kulturlivet, har jeg møtt på mange både byråkrater g plitikere sm har sett på TrAP sm en pinér innenfr feltet kulturelt mangfld, g at våre 8

9 søknader m prsjekttilskudd i Nrsk kulturråd fte har havnet i en mangfldskategri sm i høyeste grad frsterker begrepet Vi g De andre sm man sterkt søker å eliminere. Det er imidlertid gjrt stre fremskritt de siste tiårene med hensyn til å ta inn ver seg det kulturelle mangfldet i beflkningen i kulturvirksmheter g i kulturplitikken. Det er lang vei igjen før interkulturell dialg g relasjner, samt kulturelt mangfld, ikke lenger behøver å diskuteres frdi de kun er naturlige karakteristikker av mennesker g samfunn. Mangfldsåret 2008 fremstd sm en plitisk hastesak der årets innhld g hvedfkus langt på vei ikke var definert før kulturarbeidere ver hele landet arbeidet med planlegging g strategier fr satsninger sm skulle fremme et naturlig kulturelt mangfld i deres virksmhet. TrAP ble kntaktet daglig gjennm året, av aktører sm ikke visste hva året std fr, hva sm ble krevet/ønsket av dem g hvrdan de skulle kunne vise sin tilslutning g sitt engasjement. I likhet med Sverige, satset Nrge på endringer i g hldningsskapning først g fremst hs de statlige institusjnene. Tildelingsbrev m statstilskudd fikk et pålegg m strategi fr kulturelt mangfld i virksmhetene g det nasjnale sekretariatet fr Mangfldsåret hadde jevnlige møter med de stre statlige institusjnene m nødvendige prsesser g endringer. Med unntak av en viss økning i statstilskudd til enheter sm fkuserer spesielt på kulturelt mangfld i sin virksmhet, var det ikke satt av prsjektmidler fr kulturlivet generelt. En del kulturaktører kritiserte dette fkus. Uansett kritikker, bidr Mangfldåret med hldningsskapning g fkus på et viktig spørsmål i nrsk kulturplitikk g kunstvirksmhet. Det er viktig, i etterkant, at KUD viser sin egen ppfølging mkring denne satsningen (g sørger fr et naturlig kulturelt mangfld i sin egen virksmhet); ne sm man vel kan si gså i Kulturutredningen har tilstrekkelig fkus. Det er viktig å understreke at det ikke gjør ne m det tar tid, så lenge det er prgresjn g kvalitet ver satsningene. Utvalget ønsker styrking av minritetstiltak. Her bør det advares ne særskilte minritetstiltak bidrar ikke til å skape et naturlig kulturelt mangfld g et kunstliv sm gjenspeiler det kulturelle mangfldet i beflkningen. Nye tiltak bør vurderes, styrkes, støttes g utvikles utifra sin prfesjnelle faglige virksmhet, ikke utifra hvem sm etablerer eller driver virksmheten. Dette harmnerer med det faktum at å pprette egne tiltak fr minriteter kun frsterker frskjelligheten g disharmnien i institusjner g prgrammer. Likeledes er det viktig at virksmheter skal ta hensyn til et naturlig kulturelt mangfld i alle deler av sin virksmhet innenfr eksisterende øknmiske rammer; dvs. uten særskilte midler fr dette. Det handler ikke m tilleggskstnader, men m best practices. Utvalget ønske m et lkalt løft fr mangfld g inkludering frtjener gså en kmmentar det ses fte at i distriktene, i mtsetning til i større byer, allerede er et mer naturlig kulturelt mangfld i lkalsamfunnet g likeverdig tilgjengelighet til både kunstliv g andre felt. --- Med hensyn til den nasjnale kulturplitikken generelt g helhetlig, g med referanse til kmmentarene m fusjner g større endringer i kulturplitikken venfr vil jeg ppfrdre til at kulturkmiteen på Strtinget, frvaltningen g beslutningstakere i kulturlivet sørger fr en åpnere dialg g invlvering av kulturlivet før de selv tar de stre beslutningene; dvs. en åpnere dialg mellm de sm styrer g de sm gjør jbben. 9