Prosjektgjennomføring Bypakke Bodø i kommunal regi av Byteknikk.

Transkript

1 Byteknikk Saksframlegg Dat Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /769 Q14 Saksnummer Utvalg Møtedat 15/45 Frmannskapet Bystyret Prsjektgjennmføring Bypakke Bdø i kmmunal regi av Byteknikk. Frslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar ppretting av 3 nye stillinger fr gjennmføring av Bypakke Bdø i kmmunal regi der det gis fullmakt til å ansette i stillingene. 2. Bystyret vedtar Organisasjnsplanen sm er freslått. Denne viser prsjektstyringen av Bypakken i kmmunal regi av Byteknikk. Sammendrag Byteknikk skal stå fr gjennmføring av alle delprsjekter sm angår Bypakken på g langs kmmunale veger, viser til vedtak av budsjett g øknmiplan 2015 pkt Byteknikk står fr prsjektledelse, planlegging g byggeledelse fr 116 frskjellige delprsjekter på det kmmunale vegnettet delt inn i trafikksikkerhetsprsjekter, gang / sykkelveier, miljø, kllektiv samt Digitale barnetråkk sm i seg selv har 90 delprsjekter. Det er et mfattende prsjekt sm er satt i gang med mange aktører sm vil være invlverte enten det er gjennm plan g prsjekteringsfasen, interne / eksterne entreprenører i utbyggingsfasen, berørte grunneiere eller rganisasjner sm kmmer med innspill. Vi håper at dette vil føre til et samarbeid sm gjør at Byteknikk tilslutt kan levere kvalitetsprsjekter til byens innbyggere. Sakspplysninger Bystyret vedtk i sak PS 12/104 Bypakke Bdø inkludert Handlingsplaner fr Bypakken Bdø. 1. Gang, sykkel, trafikksikkerhet g miljø. 2. Kllektivtrafikk. Målet fr Bypakke Bdø, i kmmunal regi, refereres til handlingsplan fr gang, sykkel trafikksikkerhet g miljø, der det primært har fkus på å redusere sannsynligheten fr ulykker. Sekundært satses det strt på å bygge ut fr gående g syklende fr å redusere ulykker. Byteknikk har et strt fkus på å øke tryggheten i sklens nærmråde, sykkelveinett, sammenhengende gangvegnett g øke trygghet g kvaliteten fr ferdselen fr Bdøs beflkning. Særdeles viktig er sikker skleveinett der frtau, lys, hastighetsreduserende tiltak g ikke minst de registrert prsjektene i digitale barnetråkk, sm elevene selv i sklene har stått fr, blir gjennmført sånn at Side212

2 trafikksikkerheten fr alle brukerne blir ivaretatt, under dette ligger gså et viktig element sm universell utfrming. I nvember 2014 ble Bypakke Bdø gdkjent i en Strtingsprprsjn fr gjennmføring, Prp.131 S ( ) med Innst. 27 S ( ) Med dette er det behv fr å avklare rganisering g bemanning i kmmunal del av Bypakke Bdø. Byteknikk via den interne styringsgruppa fremmer sak til samrdningsgruppa sm tar den videre til styringsgruppe Bypakke Bdø fr endringer g ppdateringer av byggeprgrammet, der gså bystyrets vedtak m priritering av jernbaneundergang på Jensvld medtas. (Jamf. Sak PS 15/17) Vurderinger Fr gjennmføring av Bypakke prsjektet g de ppgavene sm er gitt Byteknikk er det umiddelbart behv fr å styrke rganisasjnen med 3 stillinger. Ref. Til rganisasjnsplan i prsjektgjennmføringsplanen, vedlegg. Viser til underskrevet samarbeidsavtale Bypakke Bdø mellm BK, NFK g SVV der det er definert hva byggherren, BK, har ttalansvaret fr, punkt 1.3 med ref. pkt. 1.2: Planlegging, prsjektering, grunnerverv, byggeledelse g kntrll av anleggsdriften, samt regnskaps- g øknmifunksjnen i planleggings- g anleggstiden. Arbeidsmiljølvens (AML) frskrift m "Sikkerhet, helse g arbeidsmiljø på bygg g anleggsplasser" (byggherrefrskriften). Kntrahering i henhld til lver g regler. Juridiske g øknmiske ansvar hva angår erstatninger sm følge av anleggsdriften. Stillingene blir knyttet pp til Bypakke rganisasjnen, sm er en del av Byteknikk. De 3 stillingene finansieres gjennm arbeidet sm blir utført i bypakken der de registreres pp mt prsjektene det jbbes med. På denne måten frdeles kstnadene fr stillingene på de 116 prsjektene sm ligger til grunn i byggeprgrammet. Man ser fr seg en gjennmføringstid på ca. 10 år, da er midlertidig ansettelse ikke aktuelt. Videre utver 10 års perspektivet til Bypakken, når dette avsluttes, ser man fr seg at de 3 stillingene flyttes ver til Byteknikk rganisasjnen. 10 år er lang fram, det kan være naturlige avganger, nye prsjekter sm gjør at det er videre behv fr disse stillingene, ne man i dag egentlig ikke har rm fr å frutse. Men det sm er viktig i dag er Bypakke Bdø prsjektet g gjennmføringen av den. Side213

3 Organisasjnsplanen til Byteknikk fr gjennmføring av Bypakken i kmmunal regi er bygget pp på denne måten: Styringsgruppe Teknisk avdeling, Bdø kmmune: Marvin Jhansen, Svein Ove Men Hallgeir Karlsen, Annelise Blland Knut Hernes, (leder) Arne Opheim Utbygging/avklaring: Tm Jhannessen Kristffer Seivåg Knut Olaisen Prsjektleder Bypakke Bdø: Tm Jhannessen Øknmi: Tm Jhannessen? uavklart? uavklart Faggruppe Bypakke Bdø: 2 rep. fra Drift g Prduksjn. 1 rep. fra Frvaltning. SN 2 rep. fra Plan Utbygging. JS g MZ 1 rep. fra Byplan kntret. KS Plan g prsjekteringsgruppe: 1_Vakant_Kllektiv, digitale barnetråkk. 2_Vakant_TS, frtau, sykkelveier, digitale barnetråkk. Grunnerverv: Byteknikk: 1 Vakant. Prsjekterende g SHAprsjekteringsfasen: Engasjeres gjennm rammeavtale, med miniknkurranse. Byggeleder g SHA-krdinatr utførelsesfase: 1_Byteknikk_Vakant. Entreprenør/utførende Kntraheres pr entreprise etter anbudsknkurranse. Prsjekter i egenregi av Byteknikk Intern styringsgruppe, Byteknikk: Være rapprteringsinstans g støttespiller fr prsjektleder Har ansvar fr at rapprtering m status mht. øknmi, fremdrift g kvalitet, samt at andre saker av verrdnet/prinsipiell karakter blir fremlagt fr samrdningsgruppa til Bypakke Bdø. Sørger fr å ha klare rammer g arbeidsfrhld fr prsjektleder Ansvar fr at det etableres en infrmasjnsstrategi fr prsjektet. Behandle g gi råd i saker sm prsjektansvarlig fremlegger. Prsjektleder: Skal peridisk rapprtere til styringsgruppa i Byteknikk m status mht. øknmi, fremdrift g kvalitet Har ansvar g myndighet fr styring g administrasjn av prsjektet i henhld til de rammer sm er gitt av eller via styringsgruppe Byteknikk. Har ansvar fr å styre g følge pp plan g prsjekteringsgruppe med hensyn til realisering av prsjektets mål. Prsjektleder har ansvar frt innkalling til gruppemøter, med plan g prsjekteringsgruppe samt faggruppa g leder møtene Side214

4 Utbygging/Avklarings gruppe: Her avklares frhld i henhld til reguleringsplaner g private utbyggere. Påse at private utbyggingsprsjekter følger retningslinjer g nrmer til Byteknikk. Ser på muligheter til å flette inn bypakke prsjekter med private utbyggingsprsjekter fr å unngå dbbel arbeid på aktuelt mråde. Øknmigruppe: Har ansvaret fr å rapprtere inn til samrdningsgruppa behv fr midler fra bmpengeselskapet til prsjektgjennmføring. Har ansvaret fr å sette pp budsjett i henhld til byggeprgram. Plan g prsjekteringsgruppe: Er en samling med ressurspersner sm er til dispsisjn fr å gi faglige råd i frbindelse med prsjektene. Gruppen er et rådgivende rgan fr prsjektleder. Gruppa er ansvarlig fr planlegging g prsjektering av delprsjektene i henhld til byggeprgram. Gruppa deltar i plangjennmgangsmøte(r). Aktiviteten til gruppa styres av prsjektleder, sm innkaller til gruppemøter, g leder møtene. Møtevirksmheten tilpasses behv g fremdrift i prsjektet. Prsjektleder kan gså trekke på persnene i gruppa individuelt utenm gruppemøtene. Faggruppe: Er en samling med ressurspersner sm er til dispsisjn fr å gi faglige råd i frbindelse med prsjektene. Aktiviteten til gruppa styres av prsjektleder, sm innkaller til gruppemøter, g leder møtene. Prsjektleder kan gså trekke på persnene i gruppa individuelt utenm gruppemøtene. Byggeleder: Har ansvar fr å følge pp prsjektene ute på anlegget mt entreprenør med hensyn til realisering av prsjektets mål. Byggeleder rapprterer til plan g prsjekteringsgruppe underveis i prduksjnsfasen. Følger pp endringer g tillegg. HMS ppfølging. Avhlde byggemøter, fakturabehandling samt øknmi ppfølging mt entreprenør. Fr å hlde en ryddig prsess med behandling av aktuelle prsjekter i kmmunal regi er man enig i den interne styringsgruppa at alle prsjekter sm freslås endret på, m det er nytt inn i byggeprgrammet eller det tas ut av byggeprgrammet, skal alle disse inn til prsjektleder fr videre behandling. Prsjekter sm behandles presenteres til den interne styringsgruppa fr vurdering. Et særdeles viktig punkt er at ved freslåtte nye prsjekter inn i vedtatt byggeprgram, sm er pririterte prsjekter i henhld til handlingsplaner, så skal det gså være frslag til prsjekter ut av byggeprgrammet i tilsvarende størrelse øknmisk med begrunnelse. Frslag legges fram fr samrdningsgruppa fr vurdering sm videre legger dette fram fr styringsgruppa fr Bypakke Bdø. Det er bare styringsgruppa fr Bypakke Bdø sm da kan fatte beslutning m endringer i vedtatt byggeprgram. Samrdningsgruppa har mandat til å frskyve prsjekter internt i byggeprgrammet fr å kunne tilpasse prsjekter til andre i samme nærmrådet, eller at det er et nødvendig trafikksikkerhetstiltak fr at et prsjekt kan kunne pririteres fran et annet. Side215

5 Den kmmunale delen av bypakke prsjektet har en kstnadsramme på ca. 516 mill. kr. (2014 kr) g er ttalen fr alle prsjekter sm hører til under utbygging på det kmmunale vegnettet, ref. til vedtatt byggeprgram, justert til 2014 kr g inklusiv mva. Bystyret vedtk i sak PS 12/103 Frem skynding av midler til prsjekt i Bypakke Bdø. Bdø kmmune har framskyndet investeringsmidler på allerede bygget prsjekter, sm Gamle riksvei, Hestdalen Sørstrupen, Prærien vest, 7 stk. kllektivstp g div Digitale barnetråkk til et samlet beløp på ca. 50 mill. Kr. Bdø kmmunes egenandel i Bypakke prsjektet er 105 mill. kr (i 2011 kr) Spørsmålet her er m allerede investerte midler skal regnes sm del av egenandelen til prsjektet. Rest vil da være 55 mill. g fram til 2022 betyr det da årlig investering på 6,9 mill. fra kmmunens side, resten finansieres med midler fra bmpengeselskapet. Det er nå, i samarbeid med SVV, igangsatt arbeid på rutiner sm skal ligge til grunn fr utbetaling fra bmpengeselskapet. Det må avklares m det skal være månedlig rapprtering, kvartalsvis eller årlig innrapprtering fr å dekke det finansielle behvet fra bmpengeselskapet. Knklusjn g anbefaling 1. Det anbefales at det fattes vedtak til å styrke rganisasjnen med 3 stk. 100 % stillinger. Behvet er 2 stk. planlegnings g prsjekteringsledere g 1 stk. byggeleder fr utførelse. Fr at Byteknikk ikke skal bli frsinket i arbeidet med utførelsen vi er pålagt må stillingene utlyses innen krt tid. 2. Organisasjnsppbyggingen til Byteknikk fr Bypakken er viktig fr videre arbeid, g det anbefales at det fattes vedtak fr gjennmføring etter denne rganisasjnsmdellen. Under henvisning til venstående tilrås det at frmannskapet legger saken fram fr bystyret med frslag til vedtak: 1. Bystyret vedtar ppretting av 3 nye stillinger fr gjennmføring av Bypakke Bdø i kmmunal regi der det gis fullmakt til å ansette i stillingene. 2. Bystyret vedtar Organisasjnsplanen sm er freslått. Denne viser prsjektstyringen av Bypakken i kmmunal regi av Byteknikk. Saksbehandler: Tm Jhannessen Rlf Kåre Jensen Rådmann Knut A. Hernes Kmmunal direktør Trykte vedlegg: Prsjektgjennmføringsplan Bypakke Bdø Samarbeidsavtale Bypakke Bdø mellm BK, NFK g SVV Side216

6 Utrykte vedlegg: <><Vennligst ikke slett ne etter denne linjen> Side217

7 Sakspplysninger <Bakgrunn> <Frhld til planverk / føringer fra tidligere vedtak> <Andre pplysninger/uttalelser> <Hjemmel> <Frhld til lvverk> Vurderinger <Prblemanalyse> <Løsningsmuligheter> <Knsekvenser øknmiske / persnellmessige / miljømessige / andre> Knklusjn g anbefaling Saksbehandler: Tm Jhannessen Rlf Kåre Jensen Rådmann Leder tittel Trykte vedlegg: <skal fylles ut> Utrykte vedlegg: <><Vennligst ikke slett ne etter denne linjen> Side218

8 PROSJEKT- GJENNOMFØRINGSPLAN Bypakke Bdø , Bdø Byteknikk v/tm Jhannessen Rev nr. Revisjn av 01 Opprinnelig plan. 02 Rev_1 03 Rev_2 04 Rev_3 Datering september Side219

9 0 INNHOLD 0 INNHOLD INNLEDNING PROSJEKTMÅL Primærmål: Sekundære mål: RESULTATMÅL GJENNOMFØRING PROSJEKTORGANISASJON Organisasjnsplan Kmmentarer til rganisasjnsplanen PROSJEKTNEDBRYTNING, FASE- OG AKTIVITETSPLAN ØKONOMI Kstnadsverslag revidert pr xx.xx Budsjett g budsjettbehv RISIKO OG HÅNDTERING AV RISIKO OVERORDNEDE MÅL OG GENERELLE RUTINER FOR KVALITETSSIKRING Målsetting Generelle rutiner fr kvalitetssikring i prsjektet Oversikt aktører g viktige systemer g elementer ifm kvalitetkntll i prsjektet Side220

10 1 INNLEDNING Dette er prsjektgjennmføringsplan fr prsjektet «Bypakke Bdø ». Prsjektgjennmføringsplanen ppdateres hvert 3 år. I nvember 2014 ble Bypakke Bdø gdkjent i strtingsprpsisjn. Dette vil legge føring fr videre arbeid g den øknmiske tilgjengeligheten. Hvedfrmålet med prsjektet er planlegging g bygging av vedtatte prsjekter sm ligger under Bypakke Bdøs byggeprgram. Prsjektgjennmføringsplanen mfatter hele prsjektet fra planfase til ferdigstillelse. Den beskriver prsjektets mål g rammebetingelser samt hvrdan prsjektet skal planlegges g gjennmføres fr at målsettingen nås. Følgende elementer inngår i planen: Prsjektmål Prsjektrganisering Prsjektnedbrytning, fase g aktivitetsplan Fremdrift Øknmi Kvalitetssikring Prsjektgjennmføringsplanen skal være et levende dkument sm revideres ved behv etter hvert sm prsjektet skrider frem g frutsetninger/rammer eventuelt endres. Prsjektleder har ansvar fr at planen tas til revisjn. Styringsgruppen er vedtaksmyndighet fr revisjn av planen. 3 Side221

11 2 PROSJEKTMÅL 2.1 Primærmål: Gjennmføre tiltakene i henhld til vedtakene sm er gjrt g innenfr den tidsrammen g øknmiske ramme sm er satt. 2.2 Sekundære mål: Planlegging g bygging av gang g sykkelveier, trafikksikkerhets prsjekter i henhld til års frdelingen i byggeprgrammet. Planlegging g bygging av nye kllektiv stpp samt samarbeid med NFK m løsninger. Dette bygges i henhld til års frdeling i byggeprgrammet. Planlegging g utførelse av aktuelle prsjekter sm er ppført i Digitale barnetråkk. Alle prsjektene blir vurdert g frdelt i en årsplan fr 5 år framver. 3 RESULTATMÅL GJENNOMFØRING Uten skade på persn g til minst mulige ulemper fr natur g miljø. Til riktig teknisk kvalitet Innenfr gitte øknmiske rammer Innenfr gitte tidsrammer/fremdrift 4 Side222

12 4 PROSJEKTORGANISASJON 4.1 Organisasjnsplan Styringsgruppe Teknisk avdeling, Bdø kmmune: Marvin Jhansen, Svein Ove Men Hallgeir Karlsen, Annelise Blland Knut Hernes, (leder) Arne Opheim Utbygging/avklaring: Tm Jhannessen Kristffer Seivåg Knut Olaisen Prsjektleder Bypakke Bdø: Tm Jhannessen Øknmi: Tm Jhannessen? uavklart? uavklart Faggruppe Bypakke Bdø: 2 rep. fra Drift g Prduksjn. 1 rep. fra Frvaltning. SN 2 rep. fra Plan Utbygging. JS g MZ 1 rep. fra Byplan kntret. KS Plan g prsjekteringsgruppe: 1_Vakant_Kllektiv, digitale barnetråkk. 2_Vakant_TS, frtau, sykkelveier, digitale barnetråkk. Grunnerverv: Byteknikk: 1 Vakant. Prsjekterende g SHAprsjekteringsfasen: Engasjeres gjennm rammeavtale, med miniknkurranse. Byggeleder g SHA-krdinatr utførelsesfase: 1_Byteknikk_Vakant. Entreprenør/utførende Kntraheres pr entreprise etter anbudsknkurranse. Prsjekter i egenregi av Byteknikk 5 Side223

13 4.2 Kmmentarer til rganisasjnsplanen De ulike rllers ansvar g fullmakter (viktigste funksjner): Samrdningsgruppa (prsjektets styre): Har ansvar fr å styre g følge pp prsjektet på verrdnet nivå med hensyn til realisering av prsjektets mål. Skal gdkjenne prsjektgjennmføringsplanen g eventuelle revideringer Skal gdkjenne byggeprgrammet g eventuelle revideringer Overvåke rammebetingelser, g m nødvendig å freslå justering av premissene fr prsjektet. Styringsgruppe, Byteknikk: Være rapprteringsinstans g støttespiller fr prsjektleder Har ansvar fr at rapprtering m status mht øknmi, fremdrift g kvalitet, samt at andre saker av verrdnet/prinsipiell karakter blir fremlagt fr samrdningsgruppa Sørger fr å ha klare rammer g arbeidsfrhld fr prsjektleder Ansvar fr at det etableres en infrmasjnsstrategi fr prsjektet. Behandle g gi råd i saker sm prsjektansvarlig fremlegger. Prsjektleder: Skal peridisk rapprtere til prsjektgruppa i Bdø kmmune m status mht. øknmi, fremdrift g kvalitet Har ansvar g myndighet fr styring g administrasjn av prsjektet i henhld til de rammer sm er gitt av eller via prsjektgruppe. Har ansvar fr å styre g følge pp plan g prsjekteringsgruppe med hensyn til realisering av prsjektets mål. Prsjektleder har ansvar frt innkalling til gruppemøter, med plan g prsjekteringsgruppe samt faggruppa g leder møtene. Utbygging/Avklarings gruppe: Her avklares frhld i henhld til reguleringsplaner g private utbyggere. Ser på muligheter til å flette inn bypakke prsjekter med private utbyggingsprsjekter. Øknmigruppe: Har ansvaret fr å rapprtere inn til samrdningsgruppa behv fr midler fra bmpengeselskapet til prsjektgjennmføring. Har ansvaret fr å sette pp budsjett i henhld til byggeprgram. Plan g prsjekteringsgruppe: Er en samling med ressurspersner sm er til dispsisjn fr å gi faglige råd i frbindelse med prsjektene. Gruppen er et rådgivende rgan fr prsjektleder. Gruppa deltar i plangjennmgangsmøte(r). Aktiviteten til gruppa styres av prsjektleder, sm innkaller til gruppemøter, g leder møtene. Møtevirksmheten tilpasses behv g fremdrift i prsjektet. Prsjektleder kan gså trekke på persnene i gruppa individuelt utenm gruppemøtene. 6 Side224

14 Faggruppe: Er en samling med ressurspersner sm er til dispsisjn fr å gi faglige råd i frbindelse med prsjektene. Aktiviteten til gruppa styres av prsjektleder, sm innkaller til gruppemøter, g leder møtene. Prsjektleder kan gså trekke på persnene i gruppa individuelt utenm gruppemøtene. Byggeleder: Har ansvar fr å følge pp prsjektene ute på anlegget mt entreprenør med hensyn til realisering av prsjektets mål. Byggeleder rapprterer til plan g prsjekteringsgruppe underveis i prduksjnsfasen. Følger pp endringer g tillegg. HMS ppfølging. Avhlde bygge møter, fakturabehandling samt øknmi ppfølging mt entreprenør. 7 Side225

15 5 PROSJEKTNEDBRYTNING, FASE - OG AKTIVITETSPLAN Alle tiltak fremgår av vedtatte handlingsplaner både fr Kllektivplanen g TS, G/S g Miljø hvr kmmunen sm veieier er ansvarlig fr. Kstnadsverslag skal gjennmgås slik at de vil nærme seg en usikkerhet innenfr +/- 10 %. (Fr mange av prsjektene er dette ikke gjennmførbart da man ikke kan frutse hvrdan en entreprenør vil prise tilbudet). Kstnadsverslagene skal følge delprsjektene g dekke prsjektering, grunnerverv, entreprisekstnader, merverdiavgift, byggeledelse g kntrll. Alle tiltakene er satt i et system hvr man tenker seg en gjennmføring i frhld til viktigheten g gjennmførbarheten frdelt på årene Det utarbeides et frslag til byggeprgram fr hele prsjektperiden sm gdkjennes av Samrdningsgruppa. Byggeprgrammet skal revideres årlig. Byplan har ansvaret fr å regulere alle delprsjektene i henhld til byggeprgrammet ved behv. Årlig byggeprgram krdineres med byplan kntret. Byteknikk har ansvaret fr all gjennmføring av delprsjektene i henhld til prsjektbeskrivelsene g sm mfatter: Planlegging Prsjektering Grunnerverv Byggeledelse Kntrll av anleggsdriften Regnskaps- g øknmifunksjnen i planleggings- g anleggstiden. - Byggeprgrammet kan ses i sin helhet sm vedlegg 1: Prsjektering: Prsjektering av TS, frtau, gang/sykkelvei g kllektiv tiltak vil i hvedsak bli utført av eksterne prsjektører. Det er inngått rammeavtale med prsjekteringsfirmaer g med direktekntakt eller miniknkurranse på aktuelle prsjekter vil detaljprsjektering bli utført. Enkelte prsjekter sm kan bygges på eksisterende veigrunn samt reetablering av eksisterende tiltak, prsjekteres g tilpasses i egenregi. Utføres i samarbeid med ansatte i Byteknikk. Entreprenør/utførende: Enkelte prsjekter vil kntraheres pr entreprise etter anbudsknkurranse. Byteknikk legger pp til å utføre prsjekter i egenregi ved bruk av anlegg g park avdelingen. 8 Side226

16 6 ØKONOMI 6.1 Kstnadsverslag, Budsjett g budsjettbehv. Det er utarbeidet en egen finansieringsplan fr Bypakke Bdø sm viser kstnadsnivåene fr hvert år frem til planen skal være ferdig, Fr å ha en gd versikt ver kstnader g hvilke tiltak pprettes det egne kstnadssted/prsjektnummer ut fra prteføljestyringen. Det vil si at trafikksikkerhet får eget prsjekt nr. sv. Kstnader i frbindelse med regulering dekkes ikke av Bypakken. Bypakke Bdø Byggeprgram Prsjekt Kstnad i prp. frslag Andel GS/TS/Kl Sum Vegprsjekter Tiltak på det kmmunale vegnettet 0 Tiltak på det fylkeskmmunale vegnettet 0 Tiltak på det statlige vegnettet Sum Vegprsjekter Gang, sykkel, trafikksikkerhet g miljøtiltak Tiltak på det kmmunale vegnettet Tiltak på det fylkeskmmunale vegnettet Tiltak på det statlige vegnettet Sum Gang, sykkel, trafikksikkerhet g miljøtiltak Kllektivtiltak Tiltak på det kmmunale vegnettet Tiltak på det fylkeskmmunale vegnettet Økning i busstilbud i Bdø. 55 MNOK (2011). Ikke inkl i sum Tiltak på det statlige vegnettet Jernbaneinvestering. Tverlandet jernbanehldeplass. 15 MNOK (2011) Sum Kllektivtiltak * Etablering av bmmer Sum bmmer Ttalt Tiltak på det kmmunale vegnettet Tiltak på det fylkeskmmunale vegnettet Tiltak på det statlige vegnettet Tiltak på jernbane SUM TOTALT Alle kstnader i byggeprgrammet er i 2011 krner g eks. mva. 6.2 Budsjett g budsjettbehv Frutsatt bevilget i hht øknmiplanen, versikt vises i tabell fr tiltak på det kmmunale vegnettet. Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Sum pr år Akkumulert Akkumulert med årlig prisstigning på 2,8 % 17 69,15 115,41 166,81 211,01 255,21 308,66 370,34 406,32 Alle kstnader er i 2011 krner g eks. mva. 9 Side227

17 7 RISIKO OG HÅNDTERING AV RISIKO Fr å kunne utvikle strategi fr hvrdan risiker skal kunne håndteres, er det nødvendig å identifisere mulige risiker i prsjektet. Nedenfr følger en tabell sm angir ulike typer risiker med tilhørende tiltak fr risikhåndtering. Risikelement Sannsynlighet Knsekvens Viktige tiltak mht risikhåndtering: SHA Skade på persn/miljø Middels Str/ middels Øknmi/framdrift: Kstnadsverskridelser eller frsinket fremdrift pga: - manglende bevilgninger - dårlige g mangelfulle kstnads-verslag - mangelfull øknmippfølging i gjennmføringen - Dårlig kvalitet på prsjekteringen Tekniske frhld Kvalitetsavvik Str Str/ Middels Sterkt fkus på SHA i prsjektet: - Oppfølging av SHA-plan - Klare ansvars- g myndighetsfrhld - Rutiner g instrukser fr risikfylte arbeidsperasjner/risikanalyse - SHA-fast punkt i byggemøter - Oppfølging av SHA i byggefasen ved blant annet jevnlige vernerunder - Registrering av SHA-avvik - Strenge reaksjner fra byggherren på alvrlige brudd på SHA-rutiner g krav Middels Str - Gde g rettidige saksfremlegg fr plitisk behandling. - Få fram alle kstnader i prsjektet raskest mulig. - Kvalitetssikre kstnadsverslag g enhetspriser. - Gd kvalitetssikring av prsjekteringsarbeidene. - Fkus på øknmippfølging i gjennmføringsfasen. - Oppfølging av kvalitet g rutiner fr kvalitetssikring i både prsjekteringsg utførelsesfase vektlegges - Utnytte fagkmpetanse i referansegruppen, - særlig viktig i prsjekteringsfase. - Jevnlige g gde prsjekteringsmøter g bygge møter. - Gd byggeledelse g kvalitetsppfølging i utførelsesfase - Sjekklister - Iverksette krrigerende tiltak 10 Side228

18 8 OVERORDNEDE MÅL OG GENERELLE RUTINER FOR KVALITETSSIKRING 8.1 Målsetting Målsetting fr Bdø kmmune når det gjelder planlegging g gjennmføring av Bypakke Bdø uttrykkes ved krav slik: - Kvalitet i planlegging g utførelse - Tilrettelegging fr gde g øknmiske løsninger av drift g vedlikehld - Punktlighet i framdrift g avslutning - Frbilledlig SHA arbeid både i prsjekterings- g gjennmføringsfasen, samt tilrettelegging fr gde SHA-frhld i drifts- g vedlikehldsfasen 8.2 Generelle rutiner fr kvalitetssikring i prsjektet Omfanget av kvalitetsstyringen skal tilpasses den enkelte ppgave, g medvirke til en sikker gjennmføring g til reduksjn av de ttale kstnader i prsjektets levetid, ved at feil g mangler elimineres i tide, g at riktig kvalitet g løsning velges. Alle fretak sm er leverer tjenester eller materialer/prdukter til prsjektet skal gjennm egne kvalitetssystemer g rutiner å sørge fr at: Kvalitetskrav jfr. kntrakt g/eller avtale med byggherre er ivaretatt Kvalitetskrav jfr plan- g bygningslven er ppfylt. I tillegg kan det bli krevd uavhengig kntrll av enkelte tjenester/leveranser. Krav m uavhengig kntrll, enten det framgår direkte av lv g frskrift eller pålegges av kmmunen, innebærer at tiltakshaver er ansvarlig fr at slik kntrll bestilles. Å sikre at ønskede kvalitetsmål blir ppnådd, kan gjøres gjennm: Kvalitetskntrll Krrigerende tiltak Kvalitetskntrllen Kvalitetskntrllen skal gjøres ved ppfølging av kntrllplaner g sjekklister. Det må etableres klare rutiner fr rapprtering av kvalitetskntrll i prsjektet - ansvar prsjektleder. 11 Side229

19 8.3 Oversikt aktører g viktige systemer g elementer ifm. kvalitetskntrll i prsjektet Aktør Kvalitetssystem Sentrale elementer Prsjekterende g utførende Byggherre Kvalitetshåndbk/ Kvalitetsplan Internkntrllrutiner Kvalitetshåndbk/ Kvalitetsplan Internkntrll - Interne ansvars g myndighetsfrhld - Sjekklister - Rutiner fr avviksbehandling - Krrigerende tiltak - Dkumentstyring - Rutiner fr kntrll g prøving (utf) - Opplæring - Sertifikater/gdkjenninger - SHA-planer/rutiner - Interne ansvars g myndighetsfrhld - Rutiner fr byggherrens kvalitetsppfølging g kntrll i prsjekterings- g utførelsesfasen - Styringsgruppemøter - Møter i referansegrupper - Sjekklister/huskelister - Rutiner fr avviksbehandling - Krrigerende tiltak - Dkumentstyring - SHA-planer/rutiner Vedlegg: 1. Byggeprgram Bypakke Bdø. 12 Side230

20 AVTALE mellm Bdø kmmune (BK), Nrdland fylkeskmmune (NFK) g Statens vegvesen (SVV) m planlegging, prsjektering, grunnerverv g bygging av investeringstiltak i Bypakke Bdø Gjelder fra til Dat: Side231

21 Avtale m planlegging, prsjektering, grunnerverv g bygging av investeringstiltak i Bypakke Bdø 1 GENERELT 1.1 Bypakke Bdø Bypakke Bdø er en delvis bmpengefinansiert utbygging av infrastruktur g drift av kllektivtrafikk i Bdø kmmune. Denne avtale mfatter ansvarsmrådet til Bdø kmmune (BK), Nrdland fylkeskmmune (NFK) g Statens vegvesen (SVV), heretter kalt partene. Finansieringsplanen er vedtatt av Nrdland fylkesting g Bdø bystyre. Den videre fremdrift i planarbeid g frberedelser fr bygging baseres på at strtingsprpsisjn m bmpengefinansiering blir vedtatt i Strtinget i løpet av sesjnen Bypakke Bdø er definert gjennm følgende styringsdkument: Knseptvalgutredning (KVU) fr rv. 80 Løding Bdø sentrum (februar 2011) Effektive, trygge g miljøvennlige løsninger fr fremtidens transprt i Bdø (Styringsgruppens frslag, mai 2011) Handlingsplan fr gang, sykkel, trafikksikkerhet g miljø (21. mars 2012) Handlingsplan fr kllektiv (22. mars 2012) Strtingsprpsisjn m delvis egenfinansiering av Bypakke Bdø 1.2 Avtalens frmål reviderin SVV er byggherre fr riksvegene g NFK sin representant BK er byggherre fr tiltak på g langs kmmunale veger. sm byggherre fr fylkesveger. Denne avtalen regulerer frhldet mellm BK. NFK g SVV når det gjelder planlegging, prsjektering, grunnerverv g gjennmføring av delprsjekter på g langs riksveger, fylkesveger g kmmunale veger innenfr prsjektet. Avtalen mfatter ikke driftstiltak innenfr kllektivsatsingen, g helt av NFK. Avtalen revideres hvis en av partene ber m dette. sm finansieres g ivaretas fullt 1.3 Ansvars- m ndi hetsfrhld Prsjektet styres av en Styringsgruppe g en Samrdningsgruppe med mandat g fullmakter sm gitt under. Mandat fr styringsgruppa: Styringsgruppa skal samrdne planlegging g utbygging av Bypakke Bdø. Styringsgruppa hldes rientert m framdrift g øknmi i Bypakke Bdø. Styringsgruppa reviderer prsjektlistene minst en gang pr. år i samsvar med gjennmføring av prsjekt g frbruk av penger. Styringsgruppa fretar eventuelle endringer eller mpririteringer innenfr de ulike prteføljene i Bypakken. I dette inngår gså arbeid med langsiktig løsning fr rv. 80 Snippen-Havna. Styringsgruppa fremmer sak til bystyret g fylkestinget m evaluering g krrigering av prsjektlister hvert 4. år. Arbeidet kbles pp mt revisjn av NTP g samferdselsplan fr fylket Side 2 av 7 Side232

22 Avtale m planlegging, prsjektering, grunnerverv g bygging av investeringstiltak i Bypakke Bdø Styringsgruppa inngår frpliktende avtaler mellm partene m planlegging, byggherreansvar g bygging. I avtalene inngår avklaring av øknmiske frpliktelser. Styringsgruppa bestemmer infrmasjnsstrategi fr Bypakken. Det avhldes styringsgruppemøter etter behv, der alle parter i Styringsgruppa skal være representert. Det føres prtkll fra møtene. Det frutsettes knsensus blant avtalepartenes representanter i Styringsgruppa. Styringsgruppa har følgende representanter: Ordfører, Bdø kmmune (leder) Rådmann, Bdø kmmune Fylkesråd fr samferdsel, Nrdland fylkeskmmune Reginvegsjefen Statens vegvesen Mandat fr samrdningsgruppa: Samrdningsgruppa har det løpende ansvaret fr å samrdne planlegging g utbygging av Bypakke Bdø i henhld til denne avtalen. Dette gjelder gså trafikkreguleringer i anleggsperiden. Særlige prinsipielle avklaringer tas pp i styringsgruppa. Samrdningsgruppa er sekretariat fr styringsgruppa. Samrdningsgruppa har følgende representanter: Prsjektleder Bypakke Bdø, Statens vegvesen (leder) Prsjektleder Bdø kmmune Prsjektleder Nrdland fylkeskmmune Den samlede utbyggingsplanen fr prsjektet frelegges Strtinget sm en bmpengesak i en Strtingsprpsisjn. Årlige bevilgninger fra stat, fylke g kmmune, samt uttak fra bmpengeselskapet danner rammene fr årlig utbyggingsmfang. Statens vegvesen skal rekvirere midler fra bmselskapet g frdele disse videre til byggherrene. Iverksetting av delprsjekt før finansieringen er etablert gjennm en avtale med bmselskapet, frskutteres av den enkelte byggherre fr egen risik. Bypakke Bdø er prteføljestyrt. Rammen fr prsjektet er frdelt mellm tiltakstypene Vegprsjekt Gang, sykkel, trafikksikkerhet g miljøtiltak Kllektivtiltak Endringer i pririteringer eller kstnader på delprsjekt skal løses innenfr rammen fr den aktuelle tiltakstypen. Samrdningsgruppa rapprterer hvert tertial til styringsgruppa m status fr øknmi g fremdrift, samt målppnåelse fr Bypakke Bdø i frhld til styringsdkumentene. I tillegg rapprterer Statens vegvesens prsjektleder fr Bypakke Bdø samlet fr prsjektet til Prsjektsjefen i Statens vegvesen Regin nrd, i henhld til strtingsprpsisjnen. Byggherren (ref. pkt. 1.2) har ttalansvar fr all gjennmføring av sine delprsjekt i henhld til lver, frskrifter g avtaler han inngår fr sine delprsjekt. Dette mfatter blant annet: Planlegging, prsjektering, grunnerverv, byggeledelse g kntrll av anleggsdriften, samt regnskaps- g øknmifunksjnen i planleggings- g anleggstiden. Arbeidsmiljølvens (AML) frskrift m "Sikkerhet, helse g arbeidsmiljø på byggeg anleggsplasser" (byggherrefrskriften). Kntrahering i henhld til lver g regler Side 3 av 7 Side233

23 Avtale m planlegging, prsjektering, grunnerverv g bygging av investeringstiltak i Bypakke Bdø Juridiske g øknmiske ansvar hva angår erstatninger sm følge av anleggsdriften. Byggherrefunksjnen (gjennmføringsansvaret) fr delprsjekter kan verføres til andre parter innenfr denne avtalen etter skriftlig avtale. 1.4 Administrative bestemmelser Samrdningsgruppa utarbeider byggeprgram med budsjett g framdrift innenfr hvert prtefølje- g ansvarsmråde basert på tilgjengelige bevilgninger g finansieringsplanen. Byggeprgrammet gdkjennes av Styringsgruppa. Byggeprgrammet utarbeides fr hele avtaleperiden g revideres årlig. Endringer i frhld til byggeprgrammet Styringsgruppa. Delprsjekt sm iverksettes utenm byggeprgrammet fr egen risik. skal rapprteres til g gdkjennes av frskutteres av hver enkelt byggherre Alle delprsjekt skal rapprtere øknmi, kvalitet, usikkerhet g fremdrift direkte til egen prsjektleder (BK/NFK /SVV), sm rapprterer øknmi g framdrift samlet til leder av Samrdningsgruppa, til videre behandling. SVV rapprterer til NFK etter gjeldene avtaleverk mellm Nrdland fylkeskmmune Statens vegvesen Regin nrd. g 1.5 Kstnadsversla finansierin Byggherrene utarbeider kstnadsverslag g finansieringsplan fr alle delprsjekter de har ansvar fr. Kstnadsverslagene skal ha usikkerhet innenfr ± 10 % før de settes pp i byggeprgrammets neste budsjettår g legges fram fr Styringsgruppa. Kstnadsverslagene skal følge delprsjektet g dekke prsjektering, grunnerverv, entreprisekstnader, merverdiavgift, byggeledelse g kntrll. Utredninger g planlegging etter Plan- g bygningslven skal dekkes av den enkelte byggherre utenm Bypakke Bdø. 1.6 Infrmasjn Det skal utarbeides g hldes vedlike en kmmunikasjnsplan fr Bypakke Bdø. Planen skal ha en generell del sm avklarer myndighet g ansvar i frhld til infrmasjnsarbeid, g en handlingsplandel sm mhandler planlagte infrmasjnsaktiviteter. Infrmasjnsarbeidet skal være krdinert g rettet mt naber, brukere, publikum generelt g media. 2 PLANLEGGING 2.1 Prs'ektst rin i lanfasen Delprsjektene skal planlegges med sikte på å ppnå Bypakke Bdø sine mål. Delprsjektet skal hldes innenfr de rammer, fysiske avgrensning g definisjner sm er gitt i Byggeprgrammet g handlingsplanene fr Bypakke Bdø. Planleggingen skal ha sm mål å redusere usikkerhet i frhld til øknmi, framdrift, ytre miljø, SHA g gjennmføringen generelt Side 4 av 7 Side234

24 Avtale m planlegging, prsjektering, grunnerverv g bygging av investeringstiltak i Bypakke Bdø 2.2 Kvalitetsplaner Det skal freligge en kvalitetsplan i henhld til byggherrens interne retningslinjer, en SHAplan fr sikkerhet, helse g arbeidsmiljø (Byggherrefrskriften) samt en YM-plan (ytre miljø) fr det enkelte delprsjekt i prsjekteringsfasen før anleggsppstart. 2.3 Planle in etter Plan- B nin slven Byggherren sørger selv fr nødvendig frmell saksbehandling Bygningslven (PBL) fr sine delprsjekt. i samsvar med Plan- g 2.4 B e laner knkurranse runnla Byggherrene skal planlegge g utarbeide knkurransegrunnlag/arbeidsbeskrivelser etter egne interne retningslinjer. Knkurransegrunnlag skal utfrmes i henhld til lv g frskrift m ffentlige anskaffelser g interne retningslinjer. Omlegginger av kabel- g ledningsanlegg skal ikke belastes prsjektet ut ver bestemmelsene i "Lv m vegar (Veglva)" 32 g "NA-Rundskriv nr. 90/10" (Statens vegvesen) med "Nedskrivningstid fr ledninger i/langs veg. Ansvar fr eldre ledningsanlegg" (Statens vegvesen ), se vedlegg 1. Dette gjelder gså prsjektets kstnadsbelastning fr kmmunale ledningsanlegg i kmmunale veger. På delprsjekt med ledningsmlegginger skal det inngås en avtale med aktuelle kabel- g ledningseiere sm en del av byggeplanleggingen. 3 GRUNNERVERV 3.1 Ansvarli fr runnerverv Byggherren har ansvar fr erverv av nødvendig grunn g rettigheter til de respektive delprsjekt. Byggherrene skal samkjøre sine grunnervervsaktiviteter krrekt pris- g erstatningsnivå. BK g SVV ppnevner hver sin kntaktpersn fr grunnerverv. fr ppnå effektive prsesser g 3.2 Erstatning Arealer g rettigheter erstattes i henhld til vederlagslvens regler g rettspraksis. Partenes egne arealer erstattes på samme måte, eventuelt ved bruk av avbøtende tiltak der det er aktuelt. Eksisterende ffentlig trafikkareal (inklusive arealer innkjøpt tidligere til frmålet) dispneres vederlagsfritt. 3.3 Ueni het m erstatnin Uenighet mellm denne avtales parter eller andre berørte løses ved avtaleskjønn. Alternativt fattes vedtak m eksprpriasjn, med påfølgende rettslig skjønn. Byggherren sørger fr at de prsessuelle vilkår frem til vedtak m eksprpriasjn er ppfylt Side 5 av 7 Side235

25 Avtale m planlegging, prsjektering, grunnerverv g bygging av investeringstiltak i Bypakke Bdø 3.4 Rettslig skjønn Byggherren begjærer skjønnet g dekker kstnadene ver prsjektet etter vanlige prsessregler. 4 BYGGING 4.1 Prs'ektst rin i b efasen Byggherre skal utføre styring av byggeprsjektet slik at øknmi, framdrift, kvalitet. SHA. YM, usikkerhet g kntraktsbestemmelser med entreprenører blir sm frutsatt. Det avhldes minst månedlige byggemøter i anleggsperiden. Kvalitet skal dkumenteres i henhld til knkurransegrunnlaget (ref. pkt.2.2) g i henhld til byggherrens interne retningslinjer Tids- g fremdriftsplaner Det skal utarbeides tids- g fremdriftsplan fr byggefasen i de enkelte delprsjekter. Planen skal vise planlagt start g slutt fr hvedaktiviteter g milepæler. Risikfylte arbeidsperasjner vurderes spesielt i frhld til tidsbehv Sikkerhet, Helse g Arbeidsmiljø (SHA) Byggherre har det verrdnede ansvar fr SHA på delprsjektet/kntrakten Byggherrefrskriften). (jf Ytre Miljø Byggherre skal følge pp det ytre miljø gjennm hele byggeperiden frskrifter g interne retningslinjer. i henhld til lver, Teknisk kvalitet dkumentasjn Byggherren har ansvaret fr at alle delprsjekter har tekniske g miljømessige kvalitet i henhld til nrmaler, standarder g knkurransegrunnlag. Ved gjennmføring av delprsjekt skal byggherren stille krav til entreprenøren sm ivaretar kvalitetsmålene g gjennm systematisk arbeid g kntrll verifisere at tekniske g øknmiske mål nås. 4.2 Anleggsstart Før anbudsutlysning skal det freligge gdkjente byggeplaner g kstnadsverslag i samsvar med avtalens pkt. 1.5 g 2. Behvet fr grunnerverv frutsettes avklart, men det kreves ikke at alle grunnerverv er avsluttet før anbudsutlysning Side 6 av 7 Side236

26 Avtale m planlegging, prsjektering, grunnerverv g bygging av investeringstiltak i Bypakke Bdø 4.3 Overta else verleverin Det skal alltid gjennmføres vertakelsesbefaring g tilhørende vertakelsesfrretning fra entreprenøren. Partenes skjema fr prtkller g dkumentasjn av vertakelsen skal benyttes. Ved delvertakelse skal samme skjema benyttes. Når anleggsarbeidene er fullført, skal delprsjektene frmelt verleveres vegeier til drift g vedlikehld. Egne verleveringsprtkller skal føres. 4.4 Teknisk- øknmisk sluttra rt Teknisk- g øknmisk sluttrapprt skal utarbeides i henhld til byggherrens interne retningslinjer. I tillegg skal det utarbeides en sluttrapprt til Bypakke Bdø i henhld til retningslinjer gitt i prsjektet. Denne avtalen er utferdiget i tre eksemplar, hvrav partene behlder hver sitt. Sted Fr Bdø km Dat Lth. une Sted Dat Sted Dat '&ase i 30. t. Q 3 13d,uLZ..N,213 iue, )-1 7)- OLeA tqcmcg5 1Q_ Fr Nrdland fylkeskmmune Fr Statens vegvesen Vedlegg 1: "NA-Rundskriv nr. 90/10" (Statens vegvesen) med "Nedskrivningstid fr ledninger i/langs veg. Ansvar fr eldre ledningsanlegg" (Statens vegvesen ) Side 7 av 7 Side237

27 NA-RUNDSKRIV NR. 90/10 Vegdirektratet Statens vegvesen Vegkntrene Fylkeskmmunene Kmmunene FLYTrING AV LEDNINGER VED OFFENTLIG VEG - JURIDISK GRUNNLAG FOR UTGIFTSFORDELING MELLOM LEDNINGSEIER OG VEGMYNDIGHET - FORHANDLINGER I det følgende vil det bli redegjrt fr rettsgrunnlaget fr å ha ledninger liggende i vegmrådet (I - IV). Avslutningsvis er det gitt retningslinjer fr vegmyndighetens frhandlere i tilfelle hvr det skal søkes ppnådd avtaler i minnelighet m kstnadsfrdeling (V). EIENDOMSRETTEN TIL OFFENTLIG VEGGRUNN. GENERELT Etter nrsk rett erverves ffentlig veg-grunn til eiendm. Dette i mtsetning til andre land, f.eks. England g Sverige, hvr vegmyndighetene erverver en spesiell rettighet til å ha veg ver bestemte eiendmmer. I USA erverver vegmyndigheten eiendmsretten til veggrunnen, "up t heaven and dwn t hell", slik sm i ethvertfall hittil i Nrge. I prinsippet er det altså tale m en fullstendig eiendmsrett sm definisjnsmessig mfatter mer enn enkeltrettigheter. Et utslag av denne eiendmsretten er at man i kraft avden kan hindre andres tilegnelse g bruk av veg-grunnen. Bakgrunnen fr denne slide rettslige status er hensynet til almenhetens ferdsel. I tilfelle hvr vegmyndigheten tillater f.eks. ledningseiere å bruke ffentlig veggrunn, er denne bruken begrenset g må vike dersm almenhetens ferdselsinteresser, f.eks. selve vegbygget, vedlikehldet av det eller selve trafikken, krever det. Slike tillatelser ses i USA ikke sm rene privatrettslige rettigheter, men sm "tålte" dispsisjner på vegens eiendmsmråde. "TÅLTE DISPOSISJONER PÅ VEGENS EIENDOMSOMRÅDE" Det er alment erkjent at viktige samfunnsmessige interesser tilsier at private persner g private g ffentlige virksmheter må få adgang til å nytte de krridrer i landskapet sm ppstår ved at det ffentlige bygger eller planlegger bygget ffentlig veg. Men denne adgangen er altså underrdnet almenhetens ferdselsinteresser på vegen. Dette er beskrevet slik av veglvkmmiteen av 1951, se Innst. s. 66, første spalte: "Sm antydet fran har 33 (tilsvarer någjeldende 32) til hensikt å skape en fri arealstripe i terrenget fr vegen, slik at vegbanen kan føres fram ver grunn sm bare er beregnet på vegfrmål, på samme måte sm jernbanen føres fram ver grunn sm bare kan utnyttes til jernbanefrmål. I denne arealstripen skal det derfr ikke anbringes ne sm kan antas "varig å ville medføre vesentlig ulempe fr trafikken eller vegvedlikehldet". Veglvkmiteens lvfrslag møtte mtbør hs Nrske Elektrisitetsverkers Frening, Hvedstyret fr Vassdrags- g elektrisitetsvesenet g Telegrafstyret. Men Samferdselsdepartementet uttalte: "Departementet vil til disse innvendinger bemerke at grunn m.v. til vegen er ervervet fr å tjene vegen g trafikken, g det må påses at at grunnen dispneres slik at trafikken ikke blir påført unødige vanskeligheter g at vegvesenet ikke får unødige utgifter." Veglvens 32 Veglvens 32 setter frbud mt - uten vegmyndighetens tillatelse - å plasere ledninger mv. på vegens eiendmsmråde eller i umiddelbar nærhet av dette. Side238

28 Til trss fr at vegmyndigheten er eier av selve vegmrådet, er frutsetningen at vegmyndigheten skal ha en saklig grunn til å nekte å gi tillatelse. Dersm anbringelsen av ledningen ikke kan ses å føre til skade fr vegen, vedlikehldet, trafikken eller at den vil føre til økte mkstninger fr vegvesenet, skal tillatelse gis. Men det kan settes vilkår fr tillatelsen. Slike vilkår må gså være saklige, jfr. de vilkår sm er nedfelt i blankett nr. 66 hs Statens vegvesen, jfr. gså "Bestemmelser m frhldet mellm ffentlige veger g elektriske ledninger", gitt ved Arbeidsdepartementets rundskriv til fylkesmennene 5. desember 1935 med senere endringer i nvember 1940 g i nvember III. TRE HOVEDPRINSIPPER OM KOSTNADER MED LEDNINGER I de hittil gitte vilkår er det nedfelt t hvedprinsipper: Ledningseieren er selv ansvarlig fr ledningsanleggets vedlikehld g skader på det sm følge av vegvesenets rdinære virksmhet, samt ansvarlig fr skader sm anlegget påfører 3. mann. Dersm vegvesenets faglige interesser tilsier det, må ledningsanlegget på vegvesenets mråde endres eller flyttes g ledningseieren må selv bære kstnadene med dette. Prinsippet under B. er fastslått i Telegrafanleggslven: 5 i lven hjemler adgang til å legge telegrafledning på vegvesenets eiendm uten gdtgjørelse. Tillatelse fra vegvesenet må imidlertid innhentes, jfr. veglvens 32. Og i telegrafanleggslven heter det i 5, annet ledd: "Viser det seg senere, at Ledningen hindrer den hensigtssvarende Benyttelse af Færselsveien eller Udførelsen af nødvendige Arbeider paa eller Fr andringer af denne, skal Telegrafvæsenet besørge Ledningen midlertidig eller fr alltid fjernet eller frandret." Det er dessuten fastslått i "Bestemmelsene", se 11: "Viser det seg senere at ledningsanlegget hindrer den hensiktssvarende bruk av vegen eller utførelsen av nødvendige arbeider på eller frandringer av samme skal eieren på frlangende av vegvesenet besørge anlegget flyttet. Når ledningsanlegget er plassert på vegvesenets grunn, bæres mkstningene ved frandring eller flytning av ledningsanleggets eier hvis ikke annet er bestemt i knsesjnsvilkårene eller telegraflven." Det samme prinsippet er fastslått i "Bestemmelsene"s 24. Men av dette følger gså det tredje hvedprinsipp: Dersm arbeider med vegen fører til endringer m.v. på ledningsanlegg utenfr vegens eiendmsmråde, må vegvesenet betale hva det kster å flytte ledningene. Her inntrer eksprpriasjnsrettslige synspunkter. Dette prinsippet er da gså fastslått i "Bestemmelsene" 11, annet ledd, annen setning: "Fr ledninger utenm vegmrådet bæres mkstningene av vegvesenet, medmindre annet er fastsatt på frhånd (f.eks. i knsesjnsbestemmelsene) eller flytningen er en direkte følge av ledningsfrandring på vegens mråde". Side239

29 Se gså 27 i "Bestemmelsene". IV. OPPSUMMERING AV I - III Langs, på, ver g under eksisterende ffentlig veger i dag er det et mfattende ledningsnett i tillegg til de ledninger sm betjener vegen g dens vedlikehld. I mangel av andre pplysninger må man kunne gå ut fra at disse ledningene, tilhørende private g ffentlige etater, er gitt med vegvesenets stilltiende tillatelse. De må altså anses sm lvlig anbragt i mangel av pplysninger m det mtsatte. Sm nevnt venfr har vegmyndighetene siden århundreskiftet krevet å frhåndsgdkjenne anbringelse av ledninger mv. innenfr den ffentlige vegs eiendmsgrenser, innenfr vegens umiddelbare nærhet, g fra 1964 fr riksvegenes vedkmmende gså innenfr byggegrenser gitt med hjemmel i veglven. I mangel av slike andre pplysninger må vedkmmende ledning altså anses lvlig anbragt. Men i utgangspunktet må eieren ha vedlikehldsansvar g eier-ansvar fr ledningen. Han kan heller ikke uten s esielle 1 snin er m det mtsatte antas å ha en særrett til å ha ledningen liggende på/ved vegmrådet, slik at denne særretten skal bli gjenstand fr erstatning m det må fretas endringer med ledningen sm følge av arbeider med vegen. Om slike sær-retter freligger, kan først g fremst fastslås ved skriftlige dkumentasjner. Dersm vedkmmende ledning er eldre enn vegen, kan dette være en mstendighet sm peker på at veganlegget bør ta kstnader ved endringer av ledningen. Det kan gså nevnes spesielle frhld sm følge av mklassifiseringer av veg til ffentlig veg: Dersm ikke spesielle frbehld er tatt i frbindelse med mklassifiseringen, vil den tidligere veghlder, f.eks. en kmmune, kanskje kunne hevde at den nye veghlder, eksempelvis Statens vegvesen, må bære kstnadene med mlegging av kmmunal ledning i det mrådet sm tidligere var kmmunal veg, men sm nå er blitt riksveg. Veglven av 1912 gjaldt ikke fr byene. Man vil derfr neppe i byene finne vilkår gitt på blankett 66 i tiden frut fr 1964 da den nye veglven trådte i kraft. Det må i tilfelle undersøkes under hvilke vilkår veghlderen har gitt tillatelse. Veghlderen kan selvsagt ha gitt regler g vilkår tilsvarende de sm finnes i blankett nr. 66, kanskje gså etter mønster av disse. Telegrafanleggslvens 5 gjaldt j f.eks. gså i byene. V. GENERELLE RETNINGSLINJER OM FORHANDLINGER OM KOSTNADSDELING Vegdirektratet vil nedenfr - på grunnlag av det sm venfr er sagt - angi retningslinjer fr de frhandlinger sm må føres m kstnadsfrdelingen i de tilfelle hvr eksisterende, lvlige ledninger mv. skal flyttes brt fra riksveg. Det presiseres at det her altså er tale m eksisterende riksveg, idet fremføring av ny veg gjennm ny trase sm angriper ledning utenfr eksisterende vegs eiendmsmråde, fører til bruk av eksprpriasjnsrettslige synspunkter, slik at vegvesenet må få erstatningsansvaret. Det presiseres fr rdens skyld gså at det gjelder flytting av ledninger sm følge av at vegvesenet fretar endringer med riksvegen. I tillegg til anvisning m kstnadsfrdelingen, vil Vegdirektratet videre angi hvilke verdier vegvesenets frhandlere kan legge til grunn dersm det er tale m beregning av ledningenes verdi på grunnlag av antatt brukstid. 1. Lednin ene li er utenfr riksve runn Dersm vegvesenets arbeider medfører endring av ledninger sm i sin helhet ligger utenfr vegmrådet x), betaler anlegget mkstningene med flyttingen. Et unntak gjelder her større innretninger sm gjelder g inkluderer ledninger, sm riktignk ligger utenfr vegmrådet, men sm bevislig er ulvlig anlagt innenfr byggegrensene, jfr. veglvens 37. Dersm ledninger kan tilknyttes ffentlige anlegg, skal dette søkes gjrt, jfr. plan- g bygningslvens 65, annet ledd g 66 nr. 2, annet ledd. Side240

30 Lednin sanle et li er å ve ens eiendmsmråde Dersm vegarbeidene fører til endringer av ledninger sm i sin helhet ligger innenfr vegmrådet, ( 32) er utgangspunktet at eieren må betale kstnadene med flyttingen. Unntak gjøres hvr eieren kan gdtgjøre at han har en sær-rett til å la ledningen bli liggende. En slik sær-rett kan anses å freligge dersm vegen bevislig er yngre enn ledningen. Fører mleggingen til at ledningen frtsatt blir liggende innenfr det sm da blir vegens eiendmsmråde, må gså fremtidige flyttinger skje på ledningseierens bekstning, medmindre det freligger en særrett sm nevnt. Vegarbeidene kan fte føre til at de enkelte ledningseiere, særlig de sm representerer private hushldninger, kan få utgifter sm det er urimelig å belaste dem. I mange tilfelle kan gså arbeidet med å kartlegge rettsgrunnlaget fr alle slike ledninger representere et strt g fr vegvesenet kstbart arbeid. I praksis har vegvesenet i slike tilfelle unnlatt å kreve refusjn av utgifter til mlegging av ledningene. "Rimelighetskriteriet" gjør seg selvsagt sterkere gjeldende når det gjelder private hushldninger enn private g ffentlige fretak med større ressurser. Det frhld at vegvesenet etter mstendighetene - uten prinsipielt å være ansvarlig - tar mleggingskstnadene, bør gså kunne bidra til gjennmføring av grunnerverv i minnelighet på en mer smidig måte enn m prinsippet strengt var blitt fasthldt. x) Med vegmrådet frstås vegens eiendmsmråde. Dessuten et 3-metersbelte på hver side av vegen dersm vegvesenet ikke er eier. Lednin ene li er dels utenfr dels å ve mrådet Dersm ledningsanlegget ligger dels på, dels utenfr vegmrådet, g man ikke har nærmere pplysninger m rettsfrhldet ledning - veg, må veganlegget kunne ta de frhldsmessige kstnader med flyttingen fr den del av ledningsstrekket sm ligger utenfr mrådet, g grunneieren frutsetningsvis ta den delen sm gjelder innenfr. Standardhevnin I tilfelle hvr vegvesenet tar kstnadene med flytting/utbedring/utskifting, må ledningseieren bære en del av kstnadene sm rimeligvis tilsvarer den standardhevning ledningsanlegget får gjennm vegvesenets bidrag. Med standardhevning frstås bl.a. økte dimensjner, vergang fra kmbinert til separat avløpssystem g økt kvalitet, g økt bruksverdi på ledningsanlegg p.g.a. frnyelse (nedskrivning) g lengre levetid. Fr ledninger av alle slag kan vegvesenets frhandlere gdta en nedskrivningstid på 60 år, mens stlper g master mv. anses nedskrevet etter 40 år. Fr kabler treffes avgjørelse i hvert enkelt tilfelle. Grøfter g kanaler fr ledning er ikke gjenstand fr nedskrivning. Andre mmenter fr kstnadsdelin Dersm ffentlige etater, kraftverk mv. ønsker ledninger framført i mrådet g private ledninger skal tilknyttes disse, kan det pprettes en kstnadsfrdeling basert bl.a. på: eierens planer m ledningsfremføring, uavhengig av veganlegget, eventuelt pålegg fra statlige eller fylkeskmmunale myndigheter, Side241