ÅRSPLAN. Selsverket barnehage

Transkript

1 ÅRSPLAN Selsverket barnehage

2 INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Barnehagens formål, oppgaver og samarbeid 1.1. Foreldresamarbeid 1.2. Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid 1.3. Tiltak mot krenkende atferd 1.4. TRAS (Tidlig Registrering av Språkutvikling) 1.5. Overgang mellom barnehage og skole 1.6. FYSAK 1.7. Miljøfyrtårn 1.8. IKT 1.9. Tilsyn Barnehagene sine verdier 2.1. Lek 2.2. Empati 2.3. Trygghet Danning gjennom omsorg, lek og læring Barns medvirkning Likestilling Planlegging, dokumentasjon og vurdering Arbeid med fagområdene i rammeplanen Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kap 8 Organisering 2

3 Forord Barnehageplan for Sel kommune ble vedtatt av Sel kommunestyre den I kap. 6.5 står det: Det skal utarbeides en felles mal, og felles måte å arbeide med årsplanen på. Dette henger nøye sammen med dokumentasjon og vurdering av barnehagens virksomhet. På bakgrunn av dette satte barnehagestyrerne høsten 2011 ned en gruppe som skulle arbeide fram en felles mal for årsplan for barnehagene i Sel. Malen bygger på føringer i Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Årsplanen blir utarbeidet i samarbeid mellom de ulike barnehagenes ansatte, og skal vedtas i Samarbeidsutvalget ved den enkelte barnehage. Barnehagenes årsplan har et tidsperspektiv på ett år, og blir for første gang gjort gjeldende fra august Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen det inneværende barnehageåret vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barnets hjem. Den beskriver målene for årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse blir fulgt opp, dokumentert og vurdert. Årsplanen bygger på Sel kommunes Barnehageplan for som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelse gjennom hele barnehageoppholdet. Kapitlene 1 og 7 i årsplanen er like for alle barnehagene i Sel. Disse kapitlene er utformet etter drøftinger i personalgruppene og i styrergruppa. Kapitlene 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8 er utformet i den enkelte barnehage etter refleksjon og drøftinger i personalgruppene. Således vil barnehagene sin årsplan være ulik både i utforming og innhold i disse kapitlene. Sel kommune April

4 Barnehagens innledning Selsverket barnehage startet opp i 1988 som privat barnehage i det gamle skolebygget. I 2005 tok Sel kommune over driften og 21. juni 2007 ble nye Selsverket barnehage offisielt åpnet, som en moderne barnehage med ventilasjonsanlegg og vannbåren varme i gulvene. Etter utbygginga er vi godkjent for 18 plasser for barn i alderen 0-6 år. I desember 2009 fikk vi godkjenning for 24 plasser. Barnehagen er eid og drevet av Sel kommune. SELSVERKET BARNEHAGE HVORDAN ER DET HER? Selsverket barnehage er lokalisert på Selsverket i en verneverdig, tidligere skolebygning fra 1866 og i et nytt påbygg bak den gamle skolebygningen. Rundt bygningen har vi et allsidig leikeareale med både asfaltert plass, grus og gressplen. I nærområdet har vi tilgang på mange turmuligheter både i lett og mer utfordrende terreng, noe som innebærer allsidig fysisk aktivitet for barna. Vi har en egen skog rett inntil barnehagen som brukes hver dag og dette innebærer daglig bevegelse i ulendt terreng for barna, der de får brukt kroppen aktivt. Her har vi egen lavvo, gapahuk og bålplass. Vi satser gjennom hele året på å være mye ute i all slags vær og tar gjerne med ulike aktiviteter ut. Samtidig legger vi vekt på barnas trivsel og medvirkning. Barnehagen ligger nært landbruksarealer, slik at vi benytter oss av å lære litt om hvor maten kommer fra. Vi er heller ikke lenger unna Otta enn at vi kan ta oss en bytur på biblioteket eller i stasjonsparken. Åpningstid i år: mandag - fredag kl Åpningstiden vurderes hele tida etter behov og kan endres noe i ferier (etter behov). Eventuelle endringer vil dere få beskjed om i god tid. 4

5 Dagsrytme: Kl åpner barnehagen og de voksne tar imot barna med foreldre/foresatte. Vi har fri leik/aktiviteter etter barnas valg og behov. Frokost serveres de som har oppmøte i barnehagen før kl 08.15, dersom de ikke har spist hjemme. Gi beskjed dersom han/hun ikke har spist frokost. Når det gjelder frokost så anbefaler helsesøster at absolutt alle bør spise før de reiser hjemmefra for å få innarbeidet god frokostvane til barna starter på skolen. Ca kl har vi samling eller andre voksenstyrte aktiviteter som gruppearbeid, formingsaktiviteter og lignende. De yngste barna som sover midt på dagen, går ut og leiker. Samling veksler på ulike tema. Kl har vi felles spisetid med smøremåltid eller varmmat ute eller inne. Vi spiser fordelt på 3 bord. De aller yngste spiser slik at det passer med soverytmen. Ca kl er det fast utetid til kl Kl har vi 2. måltid med frukt, grønnsaker og påsmurte brødskiver. Vi må betalt for smøremåltid/varm lunsj, fordi vi ikke har muligheter for å dekke det over det ordinære budsjettet. Summen det er snakk om kommer på oppholdsfakturaen og er kr 250,- for 5 dager/full plass. Summen reduseres i forhold til antall dager. Det er betalingsfritt i august måned. Vi er ute også etter 2. måltid, dersom forholdene tilsier det og fram til stengetid kl Dersom vi er på turer eller har noe annet spesielt opplegg, så kan dagsrytmen bli endret. Hvis vi skal på turer så er vi som regel borte mellom kl og Ved andre tidspunkter skal dere få spesielt beskjed. Kap 1 Barnehagen sitt formål, oppgaver og samarbeid Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Formålsparagrafen i barnehageloven danner grunnlaget for innholdet og oppgavene i barnehagens virksomhet. Dette er nærmere utdypet i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I underkapitlene nedenfor kan man lese om hvilke oppgaver barnehagene i Sel har hovedfokus på, og som man samarbeider om å løse på en så lik måte som mulig. 5

6 1.1. Foreldresamarbeid De daglige hente- og bringesituasjonene er en av de viktigste samarbeidsformene med hjemmet. I tillegg informerer barnehagen gjennom månedsplan og ukeplan. Barnehagene har også oppslag om daglige aktiviteter. Det er et gjensidig ansvar å søke informasjon. Foreldrene blir invitert på 1-2 kontaktmøter i året, evt. flere når det er ønskelig. Det blir holdt 2 foreldremøter i løpet av året. Barnehageloven 4 om foreldreråd og foreldresamarbeid sier: For sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø (..). (...) Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av medlemmer fra foreldrerådet, ansatte og politikere. Foreldrerådet består av foreldrene i barnehagen. Lederen i foreldrerådet sitter også i samarbeidsutvalget Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid I Sel kommune skal hvert enkelt barn få utviklingsmuligheter ut i fra eget ståsted så tidlig som mulig. Barnehagene i Sel vil jobbe systematisk for å sikre at alle barn får riktig og god hjelp tidlig. Vi har kompetente voksne og gode rutiner som fanger opp de barna som trenger ekstra støtte kort tid etter at de begynner i barnehagen og videre i barnehageløpet. Barnehagene har tett samarbeid med barnets hjem og benytter ulike observasjonsmetoder som grunnlag for sine vurderinger. I tillegg er tverrfaglig samarbeid viktig for å sette inn nødvendige tiltak så tidlig som mulig. Tverrfaglig samarbeid blir vektlagt fra alle parter, og barnehagene samarbeider med hjelpeinstanser i kommunen som barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsesøster, legetjeneste bl.a. gjennom et lokalteam for barnehagen. Alle barnehagene skal gjennomføre lokalteam minimum to ganger hvert år for å sikre tidlig intervensjon. Lokalteam i Sel er sammensatt av: Barnevern PPT Helsestasjon Skole / barnehage Foreldre kan delta Barnehagen kan ta opp saker og spørsmål anonymt i lokalteamet uten samtykke fra foreldre/ foresatte. Saker med navn på enkeltbarn kan kun bli tatt opp etter skriftlig samtykke fra foreldre/foresatte, både i lokalteamet eller til en av hjelpeinstansene. Foreldre/foresatte kan også selv kontakte instansene for rådgiving og hjelp i forhold til store eller små bekymringer og spørsmål. Barnehagen samarbeider også med ulike opplæringsinstitusjoner som høyskole, videregående skole og ungdomsskole i sammenheng med praksisplasser og lærlingordning. Vi kan også ha 6

7 samarbeid med NAV i sammenheng med for eksempel yrkespraksis. Alle personer som på en eller annen måte arbeider i barnehagen har taushetsplikt Tiltak mot krenkende atferd Krenkende atferd er en felles benevnelse på alle former for uønsket atferd som med eller uten overlegg rammer andre fysisk eller psykisk. Krenkende atferd kan være en enkel eller gjentatte handlinger uten respekt for andres integritet. Eksempel på krenkende atferd: mobbing utestenging vold diskriminering rasisme Den 14. november 2011 signerte kommunestyret ved ordføreren det nasjonale dokumentet Manifest mot Mobbing Dette er et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. Barnehagene i Sel følger dette opp ved at pedagogisk personale i barnehagene er kurset i Det er mitt valg. Kurset er i regi av Lions Club, og den lokale Lions Club og Sel kommune samarbeider om gjennomføringen av dette. Det er mitt valg er et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skole om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Hensikten er å øke det pedagogiske personalet sin kompetanse i å skape et inkluderende miljø og å forebygge krenkende atferd. Her er Lions overordnede målsettinger for kursopplegget i barnehagen: 1. Hjelpe barn til å utvikle en positiv sosial og emosjonell kompetanse. 2. Gi barnehagepersonalet et konkret metodisk verktøy for å arbeide med omsorgs- og læringsmiljø i et forebyggende perspektiv. 3. Legge til rette for samarbeid mellom hjem, barnehage og lokalmiljø. Du kan lese mer på Videre har styrergruppa bestemt at det skal utarbeides en plan for å forebygge krenkende atferd i barnehagen. Målet er at planen skal være klar høsten 2012, og at alle parter skal være med i utarbeidelse av planen TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) Tidlig innsats er et nasjonalt mål. Skal vi nå dette målet er det viktig at vi så tidlig som mulig blir oppmerksomme på barn som strever med språklæringen, for deretter å sette inn riktige tiltak slik at vi kan sikre at alle barn får optimale utviklingsmuligheter. TRAS er et hjelpemiddel som kan bidra til at vi når dette målet. TRAS er en observasjonsmetode som gir kunnskap om barn i alderen 2-5 år sin språkutvikling. Målsettingen med TRAS er å øke kunnskapen om barns språkutvikling, samt bidra til at barn som strever med sin språklæring får adekvat hjelp på et tidlig stadium i utviklingen. 7

8 Alle barn i barnehagene i Sel skal observeres med TRAS. TRAS er således en naturlig del av foreldresamtalen Overgang fra barnehage til skole Første skoledag er en viktig merkedag i et barns liv. For de fleste er det en dag både barnet og foreldrene ser frem til med forventning, og det er viktig å legge til rette for at alle barn får en god start på skolen. Sel kommune har en godkjent plan for arbeid med overgang mellom barnehage og skole, med en egen handlingsplan. Den er utarbeidet i samarbeid mellom skolene og barnehagene, og gjelder for perioden Formålet med planen er å sikre et felles opplegg i kommunen og å kvalitetssikre overgangen. Planen forplikter de involverte partene i et samarbeid til det beste for barnet. Kommunen har det overordnede ansvaret gjennom å legge til rette for samarbeid og føre årlige tilsyn for å se at planen blir fulgt opp. TRAS-skjema og overgangsskjema følger med barnet over i skolen etter samtykke fra foreldrene FYSAK FYSAK er en forkortelse for fysisk aktivitet, og Sel kommune er en FYSAK-kommune. Fysisk aktivitet er en grunnpilar i folkehelsen. Å få flere i regelmessig fysisk aktivitet er et overordnet mål som kan gi store helsegevinster for enkeltpersoner og samfunnet. Sel kommune ønsker å oppnå bedre trivsel og helse gjennom fysisk aktivitet. I barnehagene er målet at vi skal legge til rette for variert fysisk aktivitet - aktiviteter som gir utfordringer for barn i alle aldre! 1.7. Miljøfyrtårn Barnehagene i Sel fikk Miljøfyrtårnsertifikatet i Miljøfyrtårnsertifikatet er et offisielt norsk sertifikat som er initiert og anbefalt av bl.a. Miljøverndepartementet. Det er et tilbud til private og offentlige virksomheter som ønsker å forbedre egne driftsrutiner og å styrke omdømmet sitt gjennom en tydelig miljøprofil. Miljøfyrtårnsertifikatet er i utgangspunktet innrettet mot små og mellomstore bedrifter og virksomheter. Vi har mottatt Miljøfyrtårnsertifikatet som et synlig bevis for arbeidet vårt IKT IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I vår kultur omgås barna IKT stadig mer på en naturlig og hverdagslig måte. Barna viser stor interesse, de er nysgjerrige og vil 8

9 gjerne prøve ut og se hvordan ting fungerer. I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at: Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap (Kunnskapsdepartementet 2006). Digitale verktøy er for eksempel datamaskin, digitalt kamera, fargeskriver, minnepenn, mikrofon til datamaskin og skanner. Videre står det i Temaheftet om IKT i barnehagen at digitale verktøy kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barns utvikling og læring og tilby nye uttrykksformer (Bølgan 2006, s. 5). Barnehagen er en pedagogisk virksomhet der vi skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og ønske om å vite mer om det som møter dem i hverdagen. I forhold til personvern og etikk har barnehagene strenge regler for bruk og lagring av bilder Tilsyn Representanter fra kommuneadministrasjonen og en representant fra kommunestyret har årlig tilsyn i alle barnehagene i Sel. Kommunens representanter har samtale med foreldrerepresentanter, førskolebarn, tillitsvalgte og styrer/eier. Kommunen legger vekt på at det er god kvalitet i alle barnehagene og at barnehageloven med forskrifter og rammeplan blir fulgt. Kommunen har tilsyn med: - det ytre og det indre rommet i barnehagen samt barnehagens utstyr. - hvordan barnehagen arbeider med årsplanen og kvaliteten på læringsmiljøet. - samarbeidet mellom barnehage og foreldre, og barnehage og andre instanser. - arbeidsmiljø og trivsel. - kompetanseutvikling i personalet. Kap 2 Barnehagens verdier 2.1. Lek Rammeplan for barnehager beskriver leken slik: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Leken skal ha en sentral plass i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allmennmenneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og stort engasjement. Leken er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Ulike former for lek: -funksjonslek, lek med kroppen, tomlelek, alenelek, parallell-lek -konstruksjonslek, byggelek, regellek, sanglek -sosial lek, rollelek MÅL FOR LEK: Kunnskapsmål Holdningsmål Ferdighetsmål (mål som vaksne Å vite at det går å ha positiv inn- Klare å ta kontakt jobber mot) an å leke med alle stilling til å leke for å leke, spørre, og på ulike måter. med alle. finne leker selv. Bruke fantasien. TILTAK: tilrettelegge for allsidig lek inne og ute, jobbe med holdninger og verdier gjennom pedagogiske opplegg, se til at alle er med i lek og har noen å leke med, hjelpe de som trenger det til å komme inn i leken, gå inn i leken for å utvikle den eller flette inn barn, gi grobunn for lek gjennom for eksempel eventyr, opplæring i ulike leker. 9

10 2.2. Empati Empati er evnen til å kunne sette seg inn i andres følelser. Empati er en av de viktigste elementene innen utviklingen av prososial atferd og mellommenneskelig problemløsning. Positiv utvikling på disse områdene vil også fremme god psykisk helse blant barn. Empati trenes på i daglige situasjoner og gjennom pedagogiske opplegg, som f.eks «det er mitt VALG». Vi øver på å -kjenne igjen følelser ut fra fysiske uttrykk (ansikt, kroppsspråk). -forstå at mennesker kan ha forskjellige følelser for den samme situasjonen. -forstå at følelser endrer seg og hvorfor dette skjer. -uttrykke omsorg, omtanke og medfølelse for andre. -skille bevisste handlinger fra uhell. -forutse følelser. -forstå at mennesker kan ha ulike ønsker og behov. Gjennom rollespill, historier, sanger og aktiviteter trener barna på å sette seg i andres sted og bedre sine empatiske ferdigheter. Dette er også mobbeforebyggende tiltak. Å lage egne Ugleråd er også et tiltak for å fremme både empati og trygghet i barnehagen. MÅL: kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å vite at det finnes Det er OK å bli sint, Lære å trøste, ulike følelser og at men ikke å slå e.l spørre, sette ord det er OK å vise dem. Det er OK å vise på det vi ser av følelser og trøste følelser, hjelpe eller hjelpe. hverandre. TILTAK: jobbe med «det er mitt VALG» og bruke opplegget i praksis til daglig/i hverdagssituasjonene, ta tak i enkeltsituasjoner og forklare barna hva som skjer (f.eks hvis noen er lei seg hva har skjedd og skjer videre?) og informere foreldre og oppmuntre til samtaler om temaet hjemme. Bruke Uglerådene i ulike situasjoner og repetere dem jevnlig Trygghet Trygghet er en forutsetning for trivsel og det er viktig at både barn og voksne trives og er trygge i barnehagen. Foreldregruppa nevnte på foreldremøtet trygghet som en viktig verdi for barna. Barn som er trygge er mottakelige for andres innspill, både fra barn og voksne, og kan dermed delta aktivt i det som foregår i barnehagen, for eksempel lek, samling, aktiviteter og turer. For voksne er det også viktig å være trygge. Dette skaper god grobunn for et godt samarbeid og minsker terskelen for å spørre om ting en lurer på. Det er også slik at trygge voksne skaper trygge barn. God informasjon til foreldre/foresatte, oppstartsamtale, foreldremøte og samtale er andre tiltak som gjennomføres. MÅL kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å vite at trygghet er Å være åpen og Lære å si fra grunnleggende for mottakelig for hvis en er usikker barn og voksne signaler fra eller lurer på noe. Trygge mennesker barn og voksne. Forklare hva vi skaper grobunn for gjør og vil. godt samarbeid. Være tydelige. 10

11 TILTAK: lage egne Ugleråd for å synliggjøre hva som er lov eller ikke lov i barnehagen. Gi informasjon til ansatte, barn og voksne. Synliggjøre og sette ord på mest mulig av arbeidet vi gjør i barnehagen. Ta oss tid til å forklare. Være tydelige vaksne. Ha gode rutiner. Benytte anerkjennende kommunikasjon og være gode rollemodeller. Skape grobunn for godt samarbeid hjem-barnehage. Kap 3 Danning gjennom omsorg, lek og læring Rammeplanen sier at barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Dette i samarbeid og forståelse med hjemmet. Verdiene i barnehagen skal være tuftet på kristen og humanistisk arv og tradisjon, som f.eks respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Disse verdiene er forankret i menneskerettighetene. Begrepet «danning» er relativt nytt i barnehagen og det står for en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forusetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Forutsetninger for barns danning i barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og vaksne i lek og læring og hensynet til hverandre. MÅL kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å vite hvilke verdier Å vite at barn/ Å kunne vise hjem/bhg skal jobbe voksne bør ta omsorg (hjelpe, mot. Å vite at reflek- seg tid til å snakke ta hensyn, ta vare sjoner er med på å ut- om og reflektere på) for andre. vikle bevissthet om rundt daglige Å kunne uthvorfor vi handler som situasjoner. trykke sine vi gjør og skaper nye meninger, følelser mulige løsninger. og tanker. Å vite at en selv er verdifull i et større fellesskap. TILTAK Personalet jobber i daglige situasjoner, tema og opplegg og i samarbeid med foreldre/foresatte for å fremme ovennevnte verdier. Prøve å skape rom/tid for refleksjoner i det daglige i barnehagen. Å være gode rollemodeller når det gjelder å vise omsorg og å uttrykke sine meninger, følelser og tanker på en konstruktiv måte. Læring Rammeplanen sier at barnehagene skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Det er ikkje hensiktsmessig å trekke et klart skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Begge har en pedagogisk hensikt. De sju fagområdene må knyttes til både formelle og uformelle læringssituasjoner. 11

12 Kap 4 Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Rammeplanen sier videre at barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. MÅL kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å vite at barn kan Å sørge for at Å gi uttrykk for medvirke i alle barna blir meninger/ønsker aktiviteter i hørt. Å lære litt om sambarnehagen. arbeid og denne prosessen. TILTAK Personalet må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert deres verbale språk. Videre må personalet bruke tid og rom for å lytte til og samtale med barna. Kap 5 Likestilling Barnehageloven sier at barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Vider sier rammeplanen at likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk og oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. I barnehagen skal jenter og gutter gis like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter. MÅL kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å vite at kjønn ikke Å ta inn over seg Å ta valg er styrende for hva at begge kjønn er uavhengig av vi kan mestre og like mye verdt. kjønn. gjøre. TILTAK Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Personalet må bestrebe seg på å være gode rollemodeller for barna når det gjelder holdninger og oppgaver. Prøve å øke prosenten på mannlige ansatte i barnehagen. Kap 6 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Gjennomføringen av planene må være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Man bør legge til rette for medvirkning fra barn, foreldre, personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet. 12

13 God planlegging skal føre til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområde. Man bør se barnehagens planer i sammenheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren og av barns oppvekstmiljø. God planlegging gjør det forutsigbart og trygt for barn, foreldre og personale. Å dokumentere handler om å gjøre noe synlig og tilgjengelig for seg selv og andre. I barnehagen viser vi fram mye dokumentasjon. Det blir hengt opp bilder etter turer, noen år lager vi barnehagefilm gjennom hele året, barna lager ting og tar med hjem og temaarbeid henger synlig inne på avdeling. Videre prøver vi å lage minst en utstilling på biblioteket hvert år. Vi har månedsplan med detaljert informasjon til foreldre og foresatte. Årsplanen med informasjon om barnehagen sitt arbeid og verdier gjennom hele året skal også være et godt arbeidsredskap for personalet. Den er et utgangspunkt for at foreldrene skal kunne påvirke innholdet i barnehagen og den er grunnlag for kommunens tilsyn. I tillegg gir den informasjon om barnehagens arbeid til foreldre, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Barnehagens dokumentasjon skal gi foreldre, lokalmiljø og kommunen informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan bli brukt i tilknyting til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen. Denne typen dokumentasjon er underlagt taushetsplikt. Barnehagens arbeid og planer blir fortløpende vurdert. Gjennom vurderingsarbeidet ser vi i barnehagen om vi har lykkes med å gjøre planene våre om til praksis. For eksempel: - Hvor godt lykkes vi i arbeidet med fagområdene? - Hvor gode er vi på å støtte barna i deres utvikling? - Hva gjorde vi ikke så bra? - Hva kan bli bedre? Kap 7 Arbeid med fagområdene i rammeplanen I rammeplanen har vi sju fagområder. I flere foregående år, siste i fjor, hadde vi et årshjul der vi plottet inn de ulike fagområdene i perioder og jobbet med planer ut fra disse. Fra i år har vi snudd på dette og jobber ut fra tema der vi fletter inn fagområdene, altså jobber tverrfaglig. Første tema i år var «Rondane» og gjennom felles planlegging på et såkalt «Lotus-skjema» var vi innom alle fagområdene i løpet av en 3-ukers periode. Dette temaet resulterer i en utstilling på Sel bibliotek. De sju fagområdene i rammeplanen er: *Kommunikasjon, språk og tekst *Nærmiljø og samfunn *Antall, rom og form *Kunst, kultur og kreativitet *Kropp, bevegelse og helse *Natur, miljø og teknikk *Etikk, religion og filosofi 13

14 Kap 8 Organisering Her følger en del praktisk informasjon om hvordan vi organiserer og hvilke rutiner vi har i barnehagen Levering/henting: Når barnet/barna kommer i barnehagen om morgenen har personalet som jobb å se og hilse på alle. Det hender vi er opptatt med ulike gjøremål, men gjør oss gjerne oppmerksom på at dere er kommet og gi evt. de beskjeder vi skal ha. Ved henting av barn er det viktig at personalet ser at dere går. Vi skal hele tiden ha kontroll på hvor mange og hvem som er i barnehagen. Det kan for eksempel være at vi er opptatt med andre oppgaver, som for eksempel bleieskift. OBS! Dersom andre enn foreldre/foresatte henter barnet/barna vil vi gjerne ha beskjed om dette på forhånd. Si også fra dersom barnet ikke kommer i bhg. Barnehagen stenger kl og dette er også vår arbeidstid, så vi ber om at alle overholder dette tidspunktet, jf Vedtekter for de kommunale barnehagene i Sel av Foreldresamtaler: De pedagogiske lederne har ansvar for foreldresamtalene. Samtalene blir forberedt av pedagogiske ledere, fagarbeidere og assistenter i samarbeid. I tillegg til oppstartsamtale for nye barn, vil det bli gitt generelt tilbud om to samtaler i året. Samtalene med foreldre/foresatte til skolestarterne tar opp skolestart og overgangen barnehage skole spesielt. Dersom det er behov for samtaler ellers i året så ta kontakt med personalet eller styrer. Det er bedre å ta opp ting en lurer på tidlig, i stedet for å gå og tenke. Det kan være små eller store ting ta kontakt. Det samme vil vi i barnehagen gjøre dersom vi lurer på noe. Informasjon til foreldre: Det blir laget en månedsplan, som gis ut, og en periodeplan over 3-4 uker der aktiviteter er satt opp. Beskjeder blir også gitt på denne planen. Dersom det blir endringer i planen, så føres det opp på den som henger i gangen. Månedsplanen gjenspeiler ikke alt det vi gjør i barnehagen. Barnehagepedagogikk foregår mye i daglige og rutinepregede aktiviteter og disse kommer ikke fram i planen. Eksempel på dette er måltidene hvor barna skal lære å sitte rolig og lære seg god bordskikk. Eller når de skal vaske hender og må stå i kø og vente. Frileik har vi hver dag og dette er en arena for løpende læring av sosial kompetanse og empati. Periodeplanen over 3-4 uker gis også ut og vi henger den opp i garderoben. Begge planer legges ut på hjemmesiden vår. På veggen i garderoben henger vi også opp dokumentasjon i form av bilder, tekst, produkter og mål vi mener å ha oppnådd i perioden. På whiteboardtavla ved hovedinngang, blir det gitt daglig informasjon om det som har foregått i barnehagen. Denne informasjonen gir gode stikkord for samtale om dagens hendelser med barnet/barna. Vi ber dere om å ta en titt på denne når dere henter barnet/barna. På en mindre tavle på stellerommet, gir vi spesielt informasjon om de yngste barna (soving). Bleieskift blir notert på et eget skjema og dette henger på stellerommet. Daglig muntlig informasjon får dere av personalet. Det er ikke alltid vi har tid og anledning til å fortelle like mye hver gang, men lurer dere på noe så spør oss! Vi legger ut årsplaner, månedsplaner, noe informasjon om det som har skjedd i barnehagen og noen bilder (man kan reservere seg fra dette) fra barnehagedagen på vår hjemmeside på Sel kommunes hjemmeside. Internettadressen er: 14

15 Foreldremøter: Barnehagen inviterer til to foreldremøter i året. På det første møtet, om høsten før årsplanen blir lagt, blir foreldrene tatt med på konkret samarbeid, der de kommer med forslag og innspill til aktiviteter, verdier og opplegg de synes det er viktig barna deres får delta i. Det kan være gruppearbeid, spørreskjema eller felles idèdugnad. Det andre møtet på våren prøver vi å få lagt inn besøk av andre fagpersoner som informerer om ulike tilbud til familier eller det er et felles møte for alle barnehagene i kommunen. Samarbeidsutvalg: Samarbeidsutvalget skal iflg. Barnehageloven være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Barnehageeier skal sørge for at saker av viktighet forelegges utvalget. Samarbeidsutvalget består av: representanter fra foreldrene representanter fra personalet representanter fra eier/sel Kommune. Representantene for foreldre og ansatte velges for ett år om gangen. Funksjonstida for eventuelle eierrepresentanter fastsettes av eier. Styrer er sekretær og har uttalerett. Samarbeidsutvalg for 2012/2013: Foreldre: Ansatte: Eier: Sidsel Sandum Bakken/Lisa Resseth (vara) Heidi Bergum/Torunn H. Alvheim (vara) Kjell Madsen/Kåre Simenstad Foreldreråd: Iflg Barnehageloven skal foreldrerådet bestå av foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrene og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppa skaper et godt barnehagemiljø. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet. Aktiviteter: Det er slik at det er fritt dagvalg i barnehagen, dvs. at foreldre står fritt til å velge hvilke og hvor mange dager barna/barnet skal være i barnehagen. Dette medfører at de aktiviteter som vi planlegger i barnehagen kan falle på dager da noen barn har fri og ikke får med seg alt. Det er naturlig at de barna som går flest dager i barnehagen får med seg flere aktiviteter enn de barna som går færre dager. Dette vil i praksis si at ikke alle får laget alle formingsprodukter som lages i barnehagen eller at alle får med seg alle turer vi er på. Vi prøver imidlertid så langt det er pedagogisk, praktisk og økonomisk mulig å fordele aktivitetene slik at alle får med seg litt. Aktivitetsnivå i forhold til frileik og barnas eget initiativ sier Rammeplanen litt om. Det står blant annet at leik skal ha en sentral plass i barnehagen. Videre står det at leiken har egenverdi og er ei viktig side ved barnekulturen. I leiken lærer og utvikler barna en sammensatt kompetanse og leiken er en viktig del av barnekulturen. På grunn av leikens sentrale plass i barnehagen og dens viktige del av barns lyst og læring, mener vi i barnehagen at aktivitetsnivået må sees i lys av dette. Dagens samfunn med raskere og raskere omskiftninger, krav og forventning om at det skal skje noe hele tida, vil vi i barnehagen gjerne være en motvekt til. Dette stresset i samfunnet ble tatt opp på foreldremøtet og stemningen blant foreldrene virket for å være samstemt med det personalet la frem rundt temaet. Kort oppsummert ble det da at selv om det ikke står noe konkret på månedsplanen, så skjer det mye positivt i barnehagen den dagen likevel; rom for leik, lese bøker, spille spill, samtaler og filosofering ja rett og slett fundering og tankespinn. 15

16 Frukt/melk/matlaging: Vi startet med fast smøremåltid fra og med og har fått godkjenning for dette fra Mattilsynet. Barnehagen handler inn til måltidene (grovt brød, grovt knekkebrød, sunt pålegg, frukt og melk/juice) og eventuelt matvarer individuelt tilpasset det enkelte barn (småbarnsmat, allergimat). Vi tar sikte på å følge de nye retningslinjene fra Helse-og sosialdepartementet av 08/2007; Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Det er viktig å få beskjed dersom det er noen barn som har allergier. Vi serverer melk og vann til måltidene alt etter avtale med foreldre/foresatte. Vi drikker vann som tørstedrikk. Påkledning av barna: Send alltid med regnklær/støvler dersom det er sjanser for regnvær i løpet av dagen. Dette kan også henge fast i barnehagen, i grovgarderoben, dersom det er praktisk. Vi er ute uansett vær. Det er kun sprengkulda som stopper oss. Send med klær som passer til vær og føre. NB! Merk barnas tøy, sko, støvler etc. med navn Alle barn må ha ekstra skift, fra innerst til ytterst, i barnehagen. Gjerne to skift dersom barnet holder på å slutte med bleie. Perm/skuffe: Alle barna har hver sin perm og skuffe, hvor vi samler tegninger og andre produkter i løpet av barnehagetida. Ta en titt av og til, det tror vi gutten eller jenta di blir glad for. Bursdagsfeiring: Vi feirer bursdag i barnehagen for alle og vi setter opp på månedsplanen når feiringen skal skje. Si fra hvis dagen ikke passer. Det er hyggelig dersom dere vil ta med noe og spandere på alle i barnehagen denne dagen, men dette er selvfølgelig helt opp til dere foreldre/foresatte. Spandering av noe godt ble tatt opp på foreldremøtet og foreldrene konkluderte med at det skal være tillatt å spandere på andre når det er bursdag. Om det er frukt eller kake/is blir opp til dere og bursdagsbarnet. Det er nok å ta med seg èn ting å spandere. Den dagen vi feirer bursdag lager vi krone sammen med bursdagsbarnet og han/hun får velge duker og lys fra bursdagsskapet vårt til dekking av bord. Vi holder bursdagssamling med barnet i sentrum på Kronestolen vår av gull, hvor vi synger for barnet, tenner lys og sender opp raketter etter antall år. Ved sykdom: Barnet skal ikke komme i barnehagen når han/hun er syk. Det er barnets allmenntilstand som avgjør om barnet kan komme i barnehagen eller ikke. Denne vurderingen vil baseres på skjønn, men som hovedregel bør barn med feber holdes hjemme og gjerne en feberfri dag hjemme. Er du i tvil så ring oss i barnehagen før dere kommer. Dersom barnet blir hjemme bør barnehagen varsles. Se Helsedirektoratets sider for informasjon. Dugnad: Dugnad har vi en gang i året eller ved behov. Da spør vi foreldrerepresentantene om det er mulig å kalle inn/invitere til dugnad i barnehagen, både som en sosial og nyttig aktivitet. Allergi: Det er viktig at foreldre/foresatte sier fra til personalet i barnehagen dersom barn er allergiske. Vi reiser på ulike turer, så selv om vi ikke har for eksempel dyr i barnehagen så kan vi treffe på noen på turer. Vi lager også mat i barnehagen så da må vi vite om evt. matallergi. 16

17 Leketøy: Det er tidligere bestemt på foreldremøte at det ikke skal tas med leketøy fra hjemme til daglig i barnehagen. Vi setter opp egne leiker-fra hjemme -dager på månedsplanen. Dersom barnet vil ha med et kosedyr for å føle litt ekstra trygghet, så er dette greit. Unntak er sykkel med hjelm, ski og trø-traktor. Bleiebarn: Vi ønsker at foreldre/foresatte som har bleiebarn i barnehagen tar med bleier, vanlige ikke up and go. Skriv navn på. Vi er behjelpelige med å støtte barn og foreldre når tiden for å slutte med bleie er inne. Si fra til oss og vi skal gjøre vårt beste i å følge opp barnet i barnehagen med do-gåing og påminnelser dersom det er nødvendig. EKORNGRUPPA - de yngste barna i barnehagen. Denne gruppa består av de yngste barna i barnehagen, det vil si fra 1-2 år. I år er disse Emil, Tobias R.S, Johan, Julie og Ingvild. De er små individer med sine individuelle særpreg, vaner og behov. For å kunne ivareta den enkelte best mulig, vil vi forsøke å gi de yngste litt tid for seg selv deler av dagen. Dette innbærer at: ekorngruppa skal på egne turer der de vil gjøre seg kjent med nærmiljøet rundt barnehagen (innholdet og lengden på turen vil bli påvirket av barnas interesser og behov). ekorngruppa får sin faste spiseplass på kjøkkenet, der de får sitte samlet som en gruppe og skape sin egen gruppeidentitet. En fast spiseplass bidrar til gjenkjennelse og trygghet i måltidssituasjonen. de får egen utetid på formiddagen fra ca kl 9.00/9.30 før vi spiser ca kl Her får de mulighet til å utforske leiker på egne premisser, som er litt annerledes enn de eldre barnas, og de får anledning og tør å prøve ut mer når tempoet er litt roligere. Fysisk utfoldelse, grovmotorisk øving, leik og fellesskap er sentrale mål for utetida. Det mest grunnleggende for å støtte opp om barnas utvikling ligger i å skape en barnehagehverdag preget av trygghet, glede og trivsel. Disse faktorene må være til stede for at vi skal kunne skape et positivt læringsmiljø. De yngstes barnehagehverdag er preget av en rekke rutinesituasjoner; måltider, bleieskift/dogåing, soving, samlingsstund, på- og avkledning etc. Dette er situasjoner som rommer mange muligheter for læring. Vår målsetning er at barna skal lære visse basisferdigheter gjennom disse situasjonene, for eksempel vaske hendene før mat og etter dobesøk/bleieskift, sitte rolig ved bordet når vi spiser eller klare å ta av sko og muligens jakke, når vi har vært ute. Vi ønsker å skape gode læringssituasjoner der barnets mestringsfølelse står i fokus; vi vil oppfordre barnet til å prøve selv og se hva det kan klare ut i fra sine egne, individuelle forutsetninger. Alle læringssituasjoner er en gylden anledning til å samtale med barnet/barna. Gjennom å sette ord på det vi gjør, vil barna utvikle egne, kommunikative ferdigheter. Språket er en viktig uttrykksform for alle mennesker, både verbalspråket og det non-verbale språket. En viktig oppgave for oss voksne i barnehagen er å lære det enkelte barn godt å kjenne, slik at vi 17

18 blir i stand til å tolke hans/hennes signaler. På den måten vil vi være i stand til å oppfylle barnets grunnleggende behov for omsorg, nærhet, trygghet og glede. FØRSKOLEGRUPPA de eldste barna i barnehagen. Denne gruppa består av de som skal starte i skolen til neste høst. Målet er at de på denne gruppa skal bli godt sammensveiset og oppleve trygghet og sosial tilhørighet i gruppa. De skal også forberede seg, mentalt og ved selvstendighetstrening, på å starte i 1. klasse neste år. MÅL: kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å få innblikk i tall Gruppefellesskap, Rim og regler, og bokstaver. styrking av selvbilde leik med bokstaver Å vite at det er lurt og mestring. og tall, trafikkå lære seg praktiske Trygghet. regler, dramaferdigheter til skole- Samarbeid. tisere, blyantgrep start. og konsentrasjon. Praktiske ferdigheter. TILTAK: lage ei gruppe av de eldste barna i barnehagen og ha et alderstilpasset opplegg med ulike oppgaver. Gruppa gjennomfører ulike aktiviteter som for eksempel drama, trafikkopplæring, ulike turer, språkleik med rim, regler, tekstskaping, spill, arbeidsoppgaver på ark, matteleik og sang. Gruppa har fast dag med førskole tirsdag. Samt lage restaurant for alle de andre i barnehagen med to-retters lunsj og fin servering. GRUPPENE I BARNEHAGEN Vi har delt barna i barnehagen inn i 4 grupper; Ekorn-, Harepus-, Klatremus- og Førskolegruppa, som er skolestarterne neste høst. Begrunnelsen for dette er å kunne differensiere de ulike temaene/faglige oppleggene i forhold til alder. Det er stor forskjell i behov og utvikling på f.eks en 2-åring og en 5-åring. Gruppene har egne logoer som vi bruker på periodeplaner slik at barna kan se hvor noe er for dem og deres gruppe. Dette er gruppene i år: Førskolegruppa: Ane, Emma og Tobias. Klatremusgruppa: Amund, Arve, Jo og Mathilde. Harepusgruppa: Bjørnar, Jakop, Jon, Jørgen, Lea, Leander, Magnus. Ekorngruppa: Emil, Tobias R.S, Johan, Julie og Ingvild. 18

19 Vurdering av arbeidet til barnehagen. Personalet evaluerer skriftlig opplegg og planer forløpende gjennom året, felles evaluering på personalmøte 2 ganger i året og det er tilsyn fra ansvarlig etat i Sel kommune en gang i året med påfølgende skriftlig rapport. Barnehageåret 2012: Planleggingsdag, felles: torsdag 16. august, intern: fredag 17. august, felles: fredag 2. november Østlandske lærerstevne Siste barnehagedag før jul fredag 21. desember stengt julaften. Romjula og Tilbudet i kommunen samordnes. Info kommer senere. Stengt : Planleggingsdag, intern: onsdag 2. januar Første barnehagedag torsdag 3. januar Åpent mandag 25.3 og tirsdag 26.3 i påska (påmelding) Barnehagen er stengt onsdag 27.3 før skjærtorsdag. Planleggingsdag, felles 6K: tirsdag 2. april Frist ferieskjema: 15. april Sommerstengt: nærmere beskjed. Vi stenger 3 uker som i sommer-12. Ansatte i barnehagen 2012/2013: Hilde Bjørklund: førskolelærer, spesialped., styrer i 100% stilling. Kontordager onsdag og torsdag, tlf Turid F. Brobakken: førskolelærer, spesialped., pedagogisk leder i 80% stilling. Jobber mandag, tirsdag, torsdag og fredag, tlf Hilde S. Nordlien: Heidi Bergum: Ellen Sveen: førskolelærer, pedagogisk leder i 80% stilling. Jobber mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag, tlf fagarbeider, i 74% stilling. Jobber mandag, onsdag, torsdag og fredag, tlf fagarbeider, i 80% stilling. Jobber alle dager unntatt onsdag, tlf Torunn H. Alvheim: assistent, 40% stilling. Jobber tirsdag og torsdag, tlf Hege Beate Sanden: barnevernspedagog, fast vikar i 50% stilling. Jobber mandag, tirsdag og annenhver fredag. 19

20 Vikarer: vi prøver så langt som mulig å bruke faste vikarer ut fra den kommunale vikarlista. Vaktmester: Renholder: Terje Ulen Conni Stubbrud Alle ansatte og personale tilknyttet virksomheten har taushetsplikt. Dette gjelder også vikarer, elever og studenter. Telefon Selsverket barnehage: (ikke send meldinger, ring hvis du lurer på noe). 20