ÅRSPLAN. Godkjent i Samarbeidsutvalget

Transkript

1 ÅRSPLAN Godkjent i Samarbeidsutvalget

2 Innhold Forord... 3 Barnehagens innledning Barnehagens formål, oppgaver og samarbeid Foreldresamarbeid Tidlig innsats Tverrfaglig samarbeid Arbeid med språk Barns trivsel/barnemiljøet Satsing på antall, rom og form Overgang fra barnehage til skole FYSAK Trafikksikker barnehage Miljøfyrtårn IKT Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Tilsyn Barnehagens verdier Lek Empati Trygghet Kap 3 Danning gjennom omsorg, lek og læring Kap 4 Barns medvirkning Kap 5 Likestilling Planlegging, dokumentasjon og vurdering Arbeid med fagområdene i rammeplanen Organisering Samarbeidsutvalg..17 Barnehageåret Ansatte i barnehagen.23 2

3 Forord Barnehageplan for Sel kommune ble vedtatt av Sel kommunestyre den I kap. 6.5 står det: Det skal utarbeides en felles mal, og felles måte å arbeide med årsplanen på. Dette henger nøye sammen med dokumentasjon og vurdering av barnehagens virksomhet. På bakgrunn av dette satte barnehagestyrerne høsten 2011 ned en gruppe som skulle arbeide fram en felles mal for årsplan for barnehagene i Sel. Malen bygger på føringer i Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Årsplanen blir utarbeidet i samarbeid mellom de ulike barnehagenes ansatte, og skal vedtas i Samarbeidsutvalget ved den enkelte barnehage. Barnehagenes årsplan har et tidsperspektiv på ett år, og ble for første gang gjort gjeldende fra august Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen det inneværende barnehageåret vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barnets hjem. Den beskriver målene for årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse blir fulgt opp, dokumentert og vurdert. Kapitlene 1 og 6 i årsplanen er like for alle barnehagene i Sel. Disse kapitlene er utformet etter drøftinger i personalgruppene og i styrergruppa. Kapitlene 2, 3, 4, 5, 7 og 8 er utformet i den enkelte barnehage etter refleksjon og drøftinger i personalgruppene. Således vil barnehagene sin årsplan være ulik både i utforming og innhold i disse kapitlene. Sel kommune Juni

4 Barnehagens innledning Selsverket barnehage startet opp i 1988 som privat barnehage i det gamle skolebygget. I 2005 tok Sel kommune over driften og 21. juni 2007 ble nye Selsverket barnehage offisielt åpnet, som en moderne barnehage med ventilasjonsanlegg og vannbåren varme i gulvene. Etter utbygginga ble vi godkjent for 18 plasser for barn i alderen 0-6 år. I desember 2009 fikk vi godkjenning for 24 plasser. Barnehagen er eid og drevet av Sel kommune. SELSVERKET BARNEHAGE HVORDAN ER DET HER? Selsverket barnehage er lokalisert på Selsverket i en verneverdig, tidligere skolebygning fra 1866 og i et nytt påbygg bak den gamle skolebygningen. Rundt bygningen har vi et allsidig leikeareale med både asfaltert plass, grus, gressplen og skog. I nærområdet har vi tilgang på mange turmuligheter både i lett og mer utfordrende terreng, noe som innebærer allsidig fysisk aktivitet for barna. Vi har en egen skog rett inntil barnehagen som brukes hver dag og dette innebærer daglig bevegelse i ulendt terreng for barna, der de får brukt kroppen aktivt. Her har vi egen gapahuk og bålplass. Vi satser gjennom hele året på å være mye ute i all slags vær og tar gjerne med ulike aktiviteter ut. Samtidig legger vi vekt på barnas trivsel og medvirkning. Barnehagen ligger nært landbruksarealer, slik at vi benytter oss av å lære litt om hvor maten kommer fra. Vi er heller ikke lenger unna Otta enn at vi kan ta oss en bytur på biblioteket eller i stasjonsparken. Åpningstider: mandag - fredag kl Åpningstiden vurderes hele tida etter behov og kan endres noe i ferier (etter behov). Eventuelle endringer vil dere få beskjed om i god tid. 4

5 Dagsrytme: Kl åpner barnehagen og de voksne tar imot barna med foreldre/foresatte. Vi har fri leik/aktiviteter etter barnas valg og behov. Frokost serveres de som har oppmøte i barnehagen før kl 08.15, dersom de ikke har spist hjemme. Gi beskjed dersom han/hun ikke har spist frokost. Når det gjelder frokost så anbefaler helsesøster at absolutt alle bør spise før de reiser hjemmefra for å få innarbeidet god frokostvane til barna starter på skolen. Ca kl har vi samling eller andre voksenstyrte aktiviteter som gruppearbeid, formingsaktiviteter og lignende. De yngste barna som sover midt på dagen, går ut og leiker. Samling veksler på ulike tema. Kl har vi felles spisetid med smøremåltid eller varmmat ute eller inne. Vi spiser fordelt på 3 bord. De aller yngste spiser slik at det passer med soverytmen. Ca kl er det fast utetid til kl Kl har vi 2. måltid med frukt, grønnsaker og påsmurte brødskiver. Vi må ta betalt for smøremåltid/varm lunsj, fordi vi ikke har mulighet for å dekke dette over det ordinære budsjettet. Summen det er snakk om kommer på oppholdsfakturaen og er kr 270,- for 5 dager/full plass. Summen reduseres i forhold til antall dager. Det er betalingsfritt i august måned. Vi er ute også etter 2. måltid, dersom forholdene tilsier det og fram til stengetid kl Dersom vi er på turer eller har noe annet spesielt opplegg, så kan dagsrytmen bli endret. Hvis vi skal på turer så er vi som regel borte mellom kl 9.30 og Ved andre tidspunkter skal dere få spesielt beskjed. 1 Barnehagens formål, oppgaver og samarbeid Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Formålsparagrafen i barnehageloven danner grunnlaget for innholdet og oppgavene i barnehagens virksomhet. Dette er nærmere utdypet i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I underkapitlene nedenfor kan man lese om hvilke oppgaver barnehagene i Sel har hovedfokus på, og som man samarbeider om å løse på en så lik måte som mulig. 5

6 1.1 Foreldresamarbeid De daglige hente- og bringesituasjonene er en av de viktigste samarbeidsformene med hjemmet. I tillegg informerer barnehagen gjennom periodeplaner. Barnehagene har også oppslag om daglige aktiviteter. Det er et gjensidig ansvar å søke informasjon. Foreldrene blir invitert til 2 foreldresamtaler i året, evt. flere når det er ønskelig. Det blir holdt 1-2 foreldremøter i løpet av året. Barnehageloven 4 om foreldreråd og foreldresamarbeid sier: For sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø (..). (...) Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av medlemmer fra foreldrerådet, ansatte og politikere. Foreldrerådet består av foreldrene i barnehagen. Lederen i foreldrerådet sitter også i samarbeidsutvalget. 1.2 Tidlig innsats Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnskolen eller i voksen alder. I Sel kommune skal hvert enkelt barn få utviklingsmuligheter ut i fra eget ståsted så tidlig som mulig. Barnehagene i Sel vil jobbe systematisk for å sikre at alle barn får riktig og god hjelp tidlig. Vi har kompetente voksne og gode rutiner som fanger opp de barna som trenger ekstra støtte kort tid etter at de begynner i barnehagen og videre i barnehageløpet. Barnehagene har tett samarbeid med barnets hjem og benytter ulike observasjonsmetoder som grunnlag for sine vurderinger. I tillegg er tverrfaglig samarbeid viktig for å sette inn nødvendige tiltak så tidlig som mulig. Tidlig innsats er et nasjonalt mål Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid blir vektlagt fra alle parter, og barnehagene samarbeider med hjelpeinstanser i kommunen som barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsesøster, legetjeneste bl.a. gjennom et lokalteam for den enkelte barnehage. Alle barnehagene skal gjennomføre lokalteam minimum to ganger hvert år. Lokalteam i Sel er sammensatt av: Barnevern PPT Helsestasjon Psykisk helse Barnehage Foreldre kan delta Barnehagen kan ta opp saker og spørsmål anonymt i lokalteamet uten samtykke fra foreldre/ foresatte. Saker med navn på enkeltbarn kan kun bli tatt opp etter skriftlig samtykke fra 6

7 foreldre/foresatte, både i lokalteamet eller til en av hjelpeinstansene. Foreldre/foresatte kan også selv kontakte instansene for rådgiving og hjelp i forhold til store eller små bekymringer og spørsmål. Fra høsten 2014 skal Sel kommune starte implementering av Kvello-metoden i barnehagen. Dette er en metode utviklet av psykologen Øyvind Kvello for å jobbe systematisk både på individ- og systemnivå i barnehager for å sikre godt tilrettelagte barnehagetilbud, og å tilby bistand til barn i en tidlig fase av en mulig utvikling av vansker. Modellen baserer seg på observasjoner ute i barnehagene, og er et samarbeid mellom barnehagene, helsestasjonen, PPT, barneverntjenesten og fysioterapi/ergoterapi. Metoden skal fases inn gradvis, og det er Ottbragden barnehage og Smurfen barnehage som er først ute i 2014/2015. Foreldre/foresatte til barna i disse barnehagene vil bli informert om metoden på foreldremøte høsten Kvello-metoden vil erstatte lokalteam etter hvert som den fases inn i barnehagene Arbeid med språk Det viktig at vi så tidlig som mulig blir oppmerksomme på barn som strever med språklæringen, for deretter å sette inn riktige tiltak slik at vi kan sikre at alle barn får optimale utviklingsmuligheter. TRAS er et hjelpemiddel som kan bidra til at vi når dette målet. TRAS er en observasjonsmetode som gir kunnskap om barn i alderen 2-5 år sin språkutvikling. Målsettingen med TRAS er å øke kunnskapen om barns språkutvikling, samt bidra til at barn som strever med sin språklæring får adekvat hjelp på et tidlig stadium i utviklingen. Alle barn i barnehagene i Sel skal observeres med TRAS. TRAS er således en naturlig del av foreldresamtalen. 1.3 Barns trivsel/barnemiljøet Den 14. november 2011 signerte Kommunestyret ved ordføreren det nasjonale dokumentet Manifest mot Mobbing Dette er et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. Som konsekvens av dette har Sel kommune utarbeidet Veileder for forebygging av krenkende atferd i barnehagene i Sel. Denne ble godkjent i Driftsutvalget den 6. juni Veilederen handler om hvordan vi kan forebygge krenkende atferd gjennom å utvikle barnas sosiale kompetanse. Barnehagene har fulgt dette opp gjennom kurs på planleggingsdag 16. august 2013, felles foreldremøte med Nuria Moe 23. oktober 2013og felles personalmøte 31. januar I tillegg gjennomførte alle ansatte i barnehagene i samarbeid med Lions Otta kurs i «Det er mitt valg» på planleggingsdag høsten «Det er mitt valg er et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skole om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Hensikten er å øke det pedagogiske personalet sin kompetanse i å skape et inkluderende miljø og å forebygge krenkende atferd. Alle barnehagene arbeider kontinuerlig med utvikling av barnas sosiale kompetanse på sine interne personalmøter. I tillegg er det planlagt oppfølging gjennom kurs på felles personalmøte i februar For å høre barnas stemme i arbeidet med trivsel i barnehagen, har alle barnehagene gjennomført barnesamtaler med de eldste barna. Barnehagene rapporterer om gode erfaringer med dette, og det vil bli videreført i 2014/

8 1.4 Satsing på antall, rom og form På bakgrunn av kompetansekartlegging blant barnehagens ansatte i norddalsregionen kom det fram ett behov for mer kunnskap innen fagområde antall, rom og form. Det er satt i gang et to-årig prosjekt ( ) i samarbeid med matematikksenteret som skal gå over to år i regionen (6 kommuner) der hver enkelt barnehage deltar på planleggingsdager og kurs med prosjektansvarlige og styrer i den enkelte barnehage. Målet er å øke kunnskapen og bevisstheten hos den enkelte om bruk av antall, rom og form i barnehagens hverdagsaktiviteter. Lek med former Speilingsaktivitet 1.5 Overgang fra barnehage til skole Første skoledag er en viktig merkedag i et barns liv. For de fleste er det en dag både barnet og foreldrene ser frem til med forventning, og det er viktig å legge til rette for at alle barn får en god start på skolen. Sel kommune har en godkjent plan for arbeid med overgang mellom barnehage og skole, med en egen handlingsplan. Formålet med planen er å sikre et felles opplegg i kommunen og å kvalitetssikre overgangen. TRAS-skjema og overgangsskjema følger med barnet over i skolen etter samtykke fra foreldrene. 1.6 FYSAK FYSAK er en forkortelse for fysisk aktivitet, og Sel kommune er en FYSAK-kommune. Fysisk aktivitet er en grunnpilar i folkehelsen. Å få flere i regelmessig fysisk aktivitet er et overordnet mål som kan gi store helsegevinster for enkeltpersoner og samfunnet. Sel kommune ønsker å oppnå bedre trivsel og helse gjennom fysisk aktivitet. I barnehagene er målet at vi skal legge til rette for variert fysisk aktivitet - aktiviteter som gir utfordringer for barn i alle aldre! 8

9 1.7 Trafikksikker barnehage I mars 2014 ble Sel kommune som en av 12 kommuner i Oppland invitert til å delta i «Trafikksikker kommune». Dette er et tiltak i regi av Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg som har som mål å stimulere til et godt trafikksikkerhetsarbeid på tvers av de kommunale tjenesteområdene. Målet med deltakelsen er at Sel kommune blir sertifisert som trafikksikker kommune i løpet av 2014/2015. Et av vilkårene for å bli sertifisert, er at kommunen sikrer at kriteriene for trafikksikker barnehage blir implementert og fulgt opp. Det er styrer/daglig leder som har ansvaret for at trafikksikkerhet er en del av internkontrollsystemet, at rutiner blir fulgt opp og at alle ansatte er kjent med reglene. Samtidig har foreldre/foresatte også et ansvar i det holdningsskapende arbeidet og i forhold til å være rollemodeller for barna. Kriteriene for trafikksikker barnehage er følger: Trafikksikkerhet i barnehagen generelt: Trafikkopplæring integreres som en del av barnehagens omsorgs- og opplæringsarbeid og nedfelles i barnehagens årsplan. Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. Ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer. Barnehagen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, med bil eller buss. Trafikkopplæring i barnehagen: Barna lærer enkle trafikkregler for fotgjengere. Barna lærer om sikring i bil, sykkelhjelm og refleks. Samarbeid mellom barnehage og hjem: Rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port gjennomgås årlig med foreldre og ansatte. Det stilles krav til foreldre om å sikre barn på vei til og fra barnehagen. Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er et integrert tema på foreldremøter. Foreldre involveres i barnehagens trafikksikkerhetsarbeid. 1.8 Miljøfyrtårn Barnehagene i Sel fikk Miljøfyrtårnsertifikatet i Miljøfyrtårnsertifikatet er et offisielt norsk sertifikat som er initiert og anbefalt av bl.a. Miljøverndepartementet. Det er et tilbud til private og offentlige virksomheter som ønsker å forbedre egne driftsrutiner og å styrke omdømmet sitt gjennom en tydelig miljøprofil. Miljøfyrtårnsertifikatet er i utgangspunktet innrettet mot små og mellomstore bedrifter og virksomheter. Flere av barnehagene er resertifisert i

10 1.9 IKT IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I vår kultur omgås barna IKT stadig mer på en naturlig og hverdagslig måte. Barna viser stor interesse, de er nysgjerrige og vil gjerne prøve ut og se hvordan ting fungerer. I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at: Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap (Kunnskapsdepartementet 2006). Digitale verktøy er for eksempel datamaskin, digitalt kamera, fargeskriver, minnepenn, mikrofon til datamaskin og skanner. Videre står det i Temaheftet om IKT i barnehagen at digitale verktøy kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barns utvikling og læring og tilby nye uttrykksformer (Bølgan 2006, s. 5). Barnehagen er en pedagogisk virksomhet der vi skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og ønske om å vite mer om det som møter dem i hverdagen. I forhold til personvern og etikk har barnehagene strenge regler for bruk og lagring av bilder. Flere av barnehagene har tilgang til nettbrett Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Barnehagen samarbeider også med ulike opplæringsinstitusjoner som høyskole, videregående skole og grunnskole i sammenheng med utplassering, praksisplasser og lærlingordning. Vi kan også ha samarbeid med NAV i sammenheng med for eksempel yrkespraksis. Alle personer som på en eller annen måte arbeider i barnehagen har taushetsplikt Tilsyn Representanter fra kommuneadministrasjonen og en representant fra kommunestyret har årlig tilsyn i alle barnehagene i Sel. Kommunens representanter har samtale med foreldrerepresentanter, førskolebarn, tillitsvalgte og styrer/eier. Kommunen legger vekt på at det er god kvalitet i alle barnehagene og at barnehageloven med forskrifter og rammeplan blir fulgt. Kommunen har tilsyn med bl.a.: - Det ytre og det indre rommet i barnehagen samt barnehagens utstyr. - Hvordan barnehagen arbeider med årsplanen og kvaliteten på læringsmiljøet. - Samarbeidet mellom barnehage og foreldre, og barnehage og andre instanser. - Arbeidsmiljø og trivsel. 10

11 2 Barnehagens verdier 2.1 Lek Rammeplan for barnehager beskriver leken slik: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Leken skal ha en sentral plass i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allmennmenneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og stort engasjement. Leken er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Ulike former for lek: -funksjonslek, lek med kroppen, tomlelek, alenelek, parallell-lek -konstruksjonslek, byggelek, regellek, sanglek -sosial lek, rollelek MÅL FOR LEK: Kunnskapsmål Holdningsmål Ferdighetsmål (mål som voksne Å vite at det går å ha positiv inn- Klare å ta kontakt jobber mot) an å leke med alle stilling til å leke for å leke, spørre, og på ulike måter. med alle. finne leker selv. Bruke fantasien. TILTAK: tilrettelegge for allsidig lek inne og ute, jobbe med holdninger og verdier gjennom pedagogiske opplegg, se til at alle er med i lek og har noen å leke med, hjelpe de som trenger det til å komme inn i leken, gå inn i leken for å utvikle den eller flette inn barn, gi grobunn for lek gjennom for eksempel eventyr, opplæring i ulike leker. 2.2 Empati Empati er evnen til å kunne sette seg inn i andres følelser. Empati er en av de viktigste elementene innen utviklingen av prososial atferd og mellommenneskelig problemløsning. Positiv utvikling på disse områdene vil også fremme god psykisk helse blant barn. Empati trenes på i daglige situasjoner og gjennom pedagogiske opplegg, som f.eks «det er mitt VALG». Vi øver på å -kjenne igjen følelser ut fra fysiske uttrykk (ansikt, kroppsspråk). -forstå at mennesker kan ha forskjellige følelser for den samme situasjonen. -forstå at følelser endrer seg og hvorfor dette skjer. -uttrykke omsorg, omtanke og medfølelse for andre. -skille bevisste handlinger fra uhell. -forutse følelser. -forstå at mennesker kan ha ulike ønsker og behov. Gjennom rollespill, historier, sanger og aktiviteter trener barna på å sette seg i andres sted og bedre sine empatiske ferdigheter. Dette er også tiltak mot krenkende atferd. Å lage egne Kloke valg er også et tiltak for å fremme både empati og trygghet i barnehagen. MÅL: kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å vite at det finnes Det er OK å bli sint, Lære å trøste, ulike følelser og at men ikke å slå e.l spørre, sette ord det er OK å vise dem. Det er OK å vise på det vi ser av følelser og trøste følelser, hjelpe eller hjelpe. hverandre. 11

12 TILTAK: jobbe med «det er mitt VALG» eller andre pedagogiske opplegg og bruke opplegget i praksis til daglig/i hverdagssituasjonene, ta tak i enkeltsituasjoner «her og nå» og forklare barna hva som skjer (f.eks hvis noen er lei seg hva har skjedd og skjer videre?) og informere foreldre og oppmuntre til samtaler om temaet hjemme. Bruke Kloke valg i ulike situasjoner og repetere dem jevnlig Trygghet Trygghet er en forutsetning for trivsel og det er viktig at både barn og voksne trives og er trygge i barnehagen. Foreldregruppa nevnte på foreldremøtet trygghet som en viktig verdi for barna. Barn som er trygge er mottakelige for andres innspill, både fra barn og voksne, og kan dermed delta aktivt i det som foregår i barnehagen, for eksempel lek, samling, aktiviteter og turer. For voksne er det også viktig å være trygge. Dette skaper god grobunn for et godt samarbeid og minsker terskelen for å spørre om ting en lurer på. Det er også slik at trygge voksne skaper trygge barn. God informasjon til foreldre/foresatte, oppstartsamtale, foreldremøte og samtale er andre tiltak som gjennomføres. MÅL kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å vite at trygghet er Å være åpen og Lære å si fra grunnleggende for mottakelig for hvis en er usikker barn og voksne signaler fra eller lurer på noe. Trygge mennesker barn og voksne. Forklare hva vi skaper grobunn for gjør og vil. godt samarbeid. Være tydelige. TILTAK: finne egne Kloke valg for å synliggjøre hva som er lov eller ikke lov i barnehagen. Gi informasjon til ansatte, barn og voksne. Synliggjøre og sette ord på mest mulig av arbeidet vi gjør i barnehagen. Ta oss tid til å forklare. Være tydelige vaksne. Ha gode rutiner. Benytte anerkjennende kommunikasjon og være gode rollemodeller. Skape grobunn for godt samarbeid hjembarnehage. Kap 3 Danning gjennom omsorg, lek og læring Rammeplanen sier at barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Dette i samarbeid og forståelse med hjemmet. Verdiene i barnehagen skal være tuftet på kristen og humanistisk arv og tradisjon, som f.eks respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Disse verdiene er forankret i menneskerettighetene. Begrepet «danning» er relativt nytt i barnehagen og det står for en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forusetning for meningsdanning, 12

13 kritikk og demokrati. Forutsetninger for barns danning i barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og vaksne i lek og læring og hensynet til hverandre. MÅL kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å vite hvilke verdier Å vite at barn/ Å kunne vise hjem/bhg skal jobbe voksne bør ta omsorg (hjelpe, mot. Å vite at reflek- seg tid til å snakke ta hensyn, ta vare sjoner er med på å ut- om og reflektere på) for andre. vikle bevissthet om rundt daglige Å kunne uthvorfor vi handler som situasjoner. trykke sine vi gjør og skaper nye meninger, følelser mulige løsninger. og tanker. Å vite at en selv er verdifull i et større fellesskap. TILTAK Personalet jobber i daglige situasjoner, tema og opplegg og i samarbeid med foreldre/foresatte for å fremme ovennevnte verdier. Prøve å skape rom/tid for refleksjoner i det daglige i barnehagen. Å være gode rollemodeller når det gjelder å vise omsorg og å uttrykke sine meninger, følelser og tanker på en konstruktiv måte. Læring Rammeplanen sier at barnehagene skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Det er ikke hensiktsmessig å trekke et klart skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Begge har en pedagogisk hensikt. De sju fagområdene må knyttes til både formelle og uformelle læringssituasjoner. Kap 4 Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Rammeplanen sier videre at barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. MÅL kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å vite at barn kan Å sørge for at Å gi uttrykk for medvirke i alle barna blir meninger/ønsker aktiviteter i hørt. Å lære litt om sambarnehagen. arbeid og denne prosessen. TILTAK Personalet må lytte og prøve å tolke barns kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert deres verbale språk. Videre må personalet bruke tid og rom for å lytte til og samtale med barna. 13

14 Kap 5 Likestilling Barnehageloven sier at barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Videre sier rammeplanen at likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk og oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. I barnehagen skal jenter og gutter gis like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter. MÅL kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å vite at kjønn ikke Å ta inn over seg Å ta valg er styrende for hva at begge kjønn er uavhengig av vi kan mestre og like mye verdt. kjønn. gjøre. TILTAK Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Personalet må bestrebe seg på å være gode rollemodeller for barna når det gjelder holdninger og oppgaver. Prøve å øke prosenten på mannlige ansatte i barnehagen. 6 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Gjennomføringen av planene må være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Man bør legge til rette for medvirkning fra barn, foreldre, personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet. God planlegging skal føre til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområde. Man bør se barnehagens planer i sammenheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren og av barns oppvekstmiljø. God planlegging gjør det forutsigbart og trygt for barn, foreldre og personale. Å dokumentere handler om å gjøre noe synlig og tilgjengelig for seg selv og andre. I barnehagen viser vi fram mye dokumentasjon. Det blir hengt opp bilder etter turer, noen år lager vi barnehagefilm gjennom hele året, barna lager ting og tar med hjem og temaarbeid henger synlig inne på avdeling. Videre prøver vi å lage minst en utstilling på biblioteket hvert år. Vi har månedsplan og periodeplan med detaljert informasjon til foreldre/foresatte. Årsplanen med informasjon om barnehagen sitt arbeid og verdier gjennom hele året skal også være et godt arbeidsredskap for personalet. Den er et utgangspunkt for at foreldrene skal kunne påvirke innholdet i barnehagen og den er grunnlag for kommunens tilsyn. I tillegg gir den informasjon om barnehagens arbeid til foreldre, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Barnehagens dokumentasjon skal gi foreldre, lokalmiljø og kommunen informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan bli brukt 14

15 i tilknytning til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen. Denne typen dokumentasjon er underlagt taushetsplikt. Barnehagens arbeid og planer blir fortløpende vurdert. Gjennom vurderingsarbeidet ser vi i barnehagen om vi har lykkes med å gjøre planene våre om til praksis. For eksempel: - Hvor godt lykkes vi i arbeidet med fagområdene? - Hvor gode er vi på å støtte barna i deres utvikling? - Hva gjorde vi ikke så bra? - Hva kan bli bedre? 7 Arbeid med fagområdene i rammeplanen I rammeplanen har vi sju fagområder. I flere foregående år hadde vi et årshjul der vi plottet inn de ulike fagområdene i perioder og jobbet med planer ut fra disse. Fra i forfjor har vi snudd på dette og jobber ut fra tema der vi fletter inn fagområdene, altså jobber tverrfaglig. Ett tema i år var «Uteaktiviteter og innhøsting» og gjennom felles planlegging på et såkalt «Lotus-skjema» var vi innom alle fagområdene i løpet av en 3-ukers periode. De sju fagområdene i rammeplanen er: *Kommunikasjon, språk og tekst *Nærmiljø og samfunn *Antall, rom og form *Kunst, kultur og kreativitet *Kropp, bevegelse og helse *Natur, miljø og teknikk *Etikk, religion og filosofi Kort oversikt over tema fra høst 2014: Uker Tema Merkn. 34,35,36 Oppstart og bli-kjent-periode 37,38,39 Uteaktiviteter og innhøsting 40 Høstferie i skolen egne-leker-frahjemme 41,42 Frileik-periode/observasjoner til foreldresamtaler 44,45 Matematikk 47, 48 Kunst og kreativitiet (Julegaver) Avspas/ferie avvikles Foreldresamtaler uke 43 49, 50,51, 52 Avent/jul Stengt bhg i romjula. FORUT uke 2, 3, 4 i

16 8 Organisering Her følger en del praktisk informasjon om hvordan vi organiserer og hvilke rutiner vi har i barnehagen Levering/henting: Når barnet/barna kommer i barnehagen om morgenen har personalet som jobb å se og hilse på alle. Det hender vi er opptatt med ulike gjøremål, men gjør oss gjerne oppmerksom på at dere er kommet og gi evt. de beskjeder vi skal ha. Ved henting av barn er det viktig at personalet ser at dere går. Vi skal hele tiden ha kontroll på hvor mange og hvem som er i barnehagen. Det kan for eksempel være at vi er opptatt med andre oppgaver, som for eksempel bleieskift. OBS! Dersom andre enn foreldre/foresatte henter barnet/barna vil vi gjerne ha beskjed om dette på forhånd. Si også fra dersom barnet ikke kommer i bhg. Barnehagen stenger kl og dette er også vår arbeidstid, så vi ber om at alle overholder dette tidspunktet, jf Vedtekter for de kommunale barnehagene i Sel av Foreldresamtaler: De pedagogiske lederne har ansvar for foreldresamtalene. Samtalene blir forberedt av pedagogiske ledere, fagarbeidere og assistenter i samarbeid. I tillegg til oppstartsamtale for nye barn, vil det bli gitt generelt tilbud om to samtaler i året. Samtalene med foreldre/foresatte til skolestarterne tar opp skolestart og overgangen barnehage skole spesielt. Dersom det er behov for samtaler ellers i året så ta kontakt med personalet eller styrer. Det er bedre å ta opp ting en lurer på tidlig, i stedet for å gå og tenke. Det kan være små eller store ting ta kontakt. Det samme vil vi i barnehagen gjøre dersom vi lurer på noe. Informasjon til foreldre: Det blir laget en månedsplan, som gis ut på papir, og en periodeplan over 3-4 uker der aktiviteter er satt opp. Beskjeder blir også gitt på denne planen. Dersom det blir endringer i planen, så føres det opp på den som henger i gangen. Månedsplanen gjenspeiler ikke alt det vi gjør i barnehagen. Barnehagepedagogikk foregår mye i daglige og rutinepregede aktiviteter og disse kommer ikke fram i planen. Eksempel på dette er måltidene hvor barna skal lære å sitte rolig og lære seg god bordskikk. Eller når de skal vaske hender og må stå i kø og vente. Frileik har vi hver dag og dette er en arena for løpende læring av språk, sosial kompetanse og empati. Periodeplanen over 3-4 uker, gruppevis, henger vi opp i garderoben. Begge planer legges ut på hjemmesiden vår. På veggen i garderoben henger vi også opp dokumentasjon i form av bilder, tekst, produkter og mål vi mener å ha oppnådd i perioden. På whiteboardtavla ved hovedinngang, blir det gitt daglig informasjon om det som har foregått i barnehagen. Denne informasjonen gir gode stikkord for samtale om dagens hendelser med barnet/barna. Vi ber dere om å ta en titt på denne når dere henter barnet/barna. På en mindre tavle på stellerommet, gir vi spesielt informasjon om de yngste barna (soving). Bleieskift blir notert på et eget skjema og dette henger på stellerommet. Daglig muntlig informasjon får dere av personalet. Det er ikke alltid vi har tid og anledning til å fortelle like mye hver gang, men lurer dere på noe så spør oss! 16

17 Vi legger ut årsplaner, månedsplaner, noe informasjon om det som har skjedd i barnehagen og noen bilder (man kan reservere seg fra dette) fra barnehagedagen på vår hjemmeside på Sel kommunes hjemmeside. Internettadressen er: Foreldremøter: Barnehagen inviterer til to foreldremøter i året. På det første møtet, om høsten før årsplanen blir lagt, blir foreldrene tatt med på konkret samarbeid, der de kommer med forslag og innspill til aktiviteter, verdier og opplegg de synes det er viktig barna deres får delta i. Det kan være gruppearbeid, spørreskjema eller felles idèdugnad. Forslag frå foreldre på møte var bl.a turdager, fjellturer, barnehagefilm, restaurant, varmmat, bruk av skogen og gapahuken, mye utetid, jobbe med vennskap, danning og sosial kompetanse, lære om naturen, lære bokstaver (namn og lyd), lære tall og jobbe med å bygge opp et godt selvbilde og selvfølelse. Mange gode forslag og vi har lagt mye av dette inn i årsplanen og skal legge inn mer i tema utover barnehageåret Det andre møtet på våren prøver vi å få lagt inn besøk av andre fagpersoner som informerer om ulike tilbud til familier eller det er et felles møte for alle barnehagene i kommunen. Samarbeidsutvalg: Samarbeidsutvalget skal iflg. Barnehageloven være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Barnehageeier skal sørge for at saker av viktighet forelegges utvalget. Samarbeidsutvalget består av: 2 representanter fra foreldrene 2 representanter fra personalet 1-2 representanter fra eier/sel Kommune. Representantene for foreldre og ansatte velges for ett år om gangen. Funksjonstida for eventuelle eierrepresentanter fastsettes av eier. Styrer er sekretær og har uttalerett. Oppgaver for foreldrerepresentantene kan være jule- og sommeravslutning, møter i samarbeidsutvalget, å møte ved tilsyn og ha kontakt/være tilgjengelig for foreldre som har evt saker de vil drøfte Samarbeidsutvalg for 2014/2015: Foreldre: Ansatte: Eier: Gro Aateigen/Berit Nilstad (vara) Heidi Bergum/Torunn H. Alvheim (vara) Kjell Madsen/Kåre Simenstad Foreldreråd: Iflg Barnehageloven skal foreldrerådet bestå av foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrene og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppa skaper et godt barnehagemiljø. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet. Aktiviteter: Det er slik at det er fritt dagvalg i barnehagen, 3-,4- eller 5-dagers plass, Det vil si at foreldre står fritt til å velge hvilke og hvor mange dager barna/barnet skal være i barnehagen. Dette medfører at de aktiviteter som vi planlegger i barnehagen kan falle på dager da noen barn har fri og ikke får med seg alt. Det er naturlig at de barna som går flest dager i barnehagen får med seg flere aktiviteter enn de barna som går færre dager. Dette vil i praksis si at ikke alle får laget alle formingsprodukter som lages i barnehagen eller at alle får med seg alle turer vi er på. Vi prøver imidlertid så langt det er pedagogisk, praktisk og økonomisk mulig å fordele aktivitetene slik at alle får med seg litt. 17

18 Aktivitetsnivå i forhold til frileik og barnas eget initiativ sier Rammeplanen litt om. Det står blant annet at leik skal ha en sentral plass i barnehagen. Videre står det at leiken har egenverdi og er ei viktig side ved barnekulturen. I leiken lærer og utvikler barna en sammensatt kompetanse og leiken er en viktig del av barnekulturen. På grunn av leikens sentrale plass i barnehagen og dens viktige del av barns lyst og læring, mener vi i barnehagen at aktivitetsnivået må sees i lys av dette. Dagens samfunn med raskere og raskere omskiftninger, krav og forventning om at det skal skje noe hele tida, vil vi i barnehagen gjerne prøve å være en motvekt til. Trygghet, leik og empati er verdier som barnehagene i Sel vektlegger i sitt arbeide. Det vil si at selv om det ikke står noe konkret på månedsplanen, så skjer det mye positivt i barnehagen den dagen likevel; rom for leik, lese bøker, spille spill, gode samtaler og filosofering ja rett og slett fundering og tankespinn. Frukt/melk/matlaging: Vi startet med fast smøremåltid fra og med og har fått godkjenning for dette fra Mattilsynet. Barnehagen handler inn til måltidene (grovt brød, grovt knekkebrød, sunt pålegg, frukt og melk/juice/vann) og eventuelt matvarer individuelt tilpasset det enkelte barn (småbarnsmat, allergimat). Vi tar sikte på å følge de nye retningslinjene fra Helse-og sosialdepartementet av 08/2007; Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Det er viktig å få beskjed dersom det er noen barn som har allergier. Vi serverer melk og vann til måltidene alt etter avtale med foreldre/foresatte. Vi drikker vann som tørstedrikk. Påkledning av barna: Send alltid med regnklær/støvler dersom det er sjanser for regnvær i løpet av dagen. Dette kan også henge fast i barnehagen, i grovgarderoben, dersom det er praktisk. Vi er ute uansett vær. Det er kun sprengkulda som stopper oss. Send med klær som passer til vær og føre. NB! Merk barnas tøy, sko, støvler etc. med navn Alle barn må ha ekstra skift, fra innerst til ytterst, i barnehagen. Gjerne to skift dersom barnet holder på å slutte med bleie. Av bleier vil vi kun ha bleier med tape, ikkje «up and go». Sjekk ekstra klesskift hver dag. Se tips om påkledning på oppslag i garderoben. Perm/skuffe: Alle barna har hver sin perm og skuffe, hvor vi samler tegninger og andre produkter i løpet av barnehagetida. Ta en titt av og til, det tror vi gutten eller jenta di blir glad for. Bursdagsfeiring: Vi feirer bursdag i barnehagen for alle og vi setter opp på månedsplanen når feiringen skal skje. Si fra hvis dagen ikke passer. Det er hyggelig dersom dere vil ta med noe og spandere på alle i barnehagen denne dagen, men dette er selvfølgelig helt opp til dere foreldre/foresatte. Spandering av noe godt ble tatt opp på foreldremøtet og foreldrene konkluderte med at det skal være tillatt å spandere på andre når det er bursdag. Om det er frukt eller kake/is eller annet blir opp til dere og bursdagsbarnet. Det er nok å ta med seg èn ting å spandere. Den dagen vi feirer bursdag lager vi krone sammen med bursdagsbarnet og han/hun får velge duker og lys fra bursdagsskapet vårt til dekking av bord. Vi holder bursdagssamling med barnet i sentrum på Kronestolen vår av «gull», hvor vi synger for barnet, tenner lys og sender opp raketter etter antall år. Foto av bursdagsbarnet henges opp i garderoben. Invitasjoner til feiring hjemme/privat ordnes utenfor barnehagen/leveres privat. 18

19 Ved sykdom: Barnet skal ikke komme i barnehagen når han/hun er syk. Det er barnets allmenntilstand som avgjør om barnet kan komme i barnehagen eller ikke. Denne vurderingen vil baseres på skjønn, men som hovedregel bør barn med feber holdes hjemme og gjerne en feberfri dag hjemme. Er du i tvil så ring oss i barnehagen før dere kommer. Dersom barnet blir hjemme bør barnehagen varsles. Se Helsedirektoratets sider for informasjon. Dugnad: Dugnad har vi en gang i året eller ved behov. Da spør vi foreldrerepresentantene om det er mulig å kalle inn/invitere til dugnad i barnehagen, både som en sosial og nyttig aktivitet. Allergi: Det er viktig at foreldre/foresatte sier fra til personalet i barnehagen dersom barn er allergiske. Vi reiser på ulike turer, så selv om vi ikke har for eksempel dyr i barnehagen så kan vi treffe på dyr på turer. Vi lager også mat i barnehagen så da må vi vite om evt. matallergi. Leketøy: Det er tidligere bestemt på foreldremøte at det ikke skal tas med leketøy fra hjemme til daglig i barnehagen. Vi setter opp egne leiker-fra hjemme -dager på månedsplanen eller på tavla. Dersom barnet vil ha med et kosedyr for å føle litt ekstra trygghet, så er dette greit. Unntak er sykkel med hjelm, ski og trø-traktor. Bleiebarn: Vi ønsker at foreldre/foresatte som har bleiebarn i barnehagen tar med bleier, vanlige ikke up and go. Skriv navn på. Vi er behjelpelige med å støtte barn og foreldre når tiden for å slutte med bleie er inne. Si fra til oss og vi skal gjøre vårt beste i å følge opp barnet i barnehagen med do-gåing og påminnelser dersom det er nødvendig. GRUPPENE I BARNEHAGEN Vi har delt barna i barnehagen inn i 4 grupper; Ekorn-, Klatremus- og Førskolegruppa, sistnevnte er skolestarterne neste høst. Begrunnelsen for inndelingen er å kunne differensiere de ulike temaene/faglige oppleggene i forhold til alder. Det er stor forskjell i behov og utvikling på f.eks en 1-2-åring og en 5-åring. Gruppene har egne logoer som vi bruker på periodeplaner slik at barna kan se hvor noe er for dem og deres gruppe. EKORNGRUPPA - de yngste barna i barnehagen. Denne gruppa består av de yngste barna i barnehagen, dvs. ett- og toåringene. I år består gruppa av Adrian, Joakim, Jørgen, Maria og Mia. De er selvstendige individer med sine egne, individuelle særpreg, vaner og behov. For å kunne ivareta den enkelte best mulig, vil vi forsøke å gi de yngste litt tid for seg selv i løpet av dagen. Dette innebærer bl.a.: 19

20 Ekorngruppa går på egne turer der de gjør seg kjent med nærmiljøet og områdene rundt barnehagen (innhold og lengde på turen bestemmes i stor grad av barnas interesser og behov). Ekorngruppa har sin faste spiseplass på kjøkkenet, der de sitter samlet som en gruppe og bidrar til å skape sin egen gruppeidentitet. En fast spiseplass med faste plasser rundt bordet bidrar til gjenkjennelse og trygghet i måltidssituasjonen. Tiden mellom kl og frem til mat kl er satt av til ulike gruppeaktiviteter. For Ekorngruppa innebærer dette i første rekke leik og aktiviteter ute, men av og til vil vi bruke denne perioden til pedagogiske aktiviteter inne. Disse dagene vil det bli noe mindre utetid. I uteperioden vil barna få mulighet både til å utforske leiketøy og sin egen leik på egne premisser, begge deler er litt annerledes enn hos de eldre barna. Fysisk utfoldelse, fin og grovmotorisk øving, leik og fellesskap er sentrale mål for utetida. De pedagogiske aktivitetene inne vil inneholde leik, sang, rim og regler, presentasjon av bøker og bilder, eventyr, praktiske oppgaver m.m. Målsetningen er å skape en felles gruppetilhørighet og bli kjent med ulike tilnærmingsmåter til barnas egen kultur. KLATREMUSGRUPPA er 3- og 4-åringene i barnehagen. De som er med her er Emil, Tobias, Eline, Ingvild, Johan, Julie og Marcus. I aktiviteter er det Heidi og Hilde som har ansvar for denne gruppa. Torunn har ansvar for 3-, 4- og 5-åringene på onsdager. Da slås de eldste sammen på en gruppe pga at det er færre barn i barnehagen onsdager. Mandager vil gruppa ha fast turdag sammen med Førskolegruppa. Vi øver på å smøre niste selv, gå ordentlig og trygt i trafikken og ta hensyn til hverandre. Ved måltidene øver vi på å blir selvstendige og være rolige. Sosial kompetanse og empati er noe vi vil ta opp som tema med jevne mellomrom i f.eks samlinger og å jobbe daglig med i her-og-nå-situasjoner. Videre vil matematikk og språkstimulering være en del av det vi legger opp for denne gruppa. FØRSKOLEGRUPPA de eldste barna i barnehagen. I år består denne gruppa består a 1 jente og 5 gutter som skal starte i skolen neste høst; Jakop, Jon Jørgen, Lea, Leander og Magnus. Målet er at barna på denne gruppa skal bli godt sammensveiset, oppleve trygghet og sosial tilhørighet. De skal også forberede seg mentalt og ved selvstendighetstrening på å starte på skolen neste år. 20