Det er videre tatt et tap på fordringer (husleie) på kr Dette er av økonomiavdelingen bedømt å ikke være mulig å få innbetalt.

Transkript

1 Eiendomsavdelingen Pr. april ble det synliggjort en underbalanse i driftsbudsjettet for avdelingen på ca. 0,5 mkr. Det er et etter avdelingens vurdering to hovedårsaker til dette: 1. Økte driftskostnader til drift og strengt påkrevd vedlikehold 2. Lavere husleieinntekter, inkl. tap for fordringer (husleie) Generelt er vedtatte driftsbudsjett for avdelingen meget stramt. Hovedårsakene til de økte driftskostnadene er: Tilpasning av heis ved omsorgsboliger Nersanna i forhold nye krav Utskifting av ekspansjonstank helsetunet Reparasjon av papp presse ved helsetunet Reparasjon av heis på helsetunet Utbedring av skader på garasjeporter helsetunet Utbedringer elanlegg på samfunnshus Folla (basseng) etter tilsyn Utbedring av skader på dører, dørautomatikk ved Malm oppvekstsenter (bruker skader) Brannteknisk utbedring av rømningsvei hotellet Verraparken (pålegg fra brannvesenet) I sum utgjør dette ca kr. Det er videre tatt et tap på fordringer (husleie) på kr Dette er av økonomiavdelingen bedømt å ikke være mulig å få innbetalt. Videre er det i perioder et vesentlig antall boenheter som er ledig, og dermed ikke genererer husleieinntekter. I perioden kan manglende husleieinntekt anslås til ca. kr Samlet utgjør dette dermed ca. kr Energikostnadene er en svært vesentlig kostnadsfaktor for enheten. Samlet sett er det i årets 4 første måneder forbrukt strøm/energi for kr I samme periode i 2016 ble det brukt energi for kr Det er flere faktorer som her virker inn, utetemperatur og ikke minst hvordan varme og ventilasjonsanleggene styres. Det ble sent i 2016 av enheten (vaktmesterne) innført et strengere overvåkning- og styring av energibruken. Oversikten viser (vedlagt) at god styring vil gi økonomiske effekter. I tillegg ble energiprisen noe lavere i ny innkjøpsavtale for 2017 vs Selv om budsjettet til energi i 2017 ble redusert jf. 2016, viser oppdaterte prognose at man har et realistisk budsjett på dette området i Tiltak 2017 budsjettbalanse Enheten forsøker å ha en så nøktern og stram drift som overhode mulig, men med et begrenset budsjett vil havarier, skader og reparasjoner raskt påvirke budsjettbalansen.

2 Tiltak på kort sikt 2017: 1. Overta renhold i kommunale omsorgsboliger i egen regi. Med noen mindre endringer i renholdsplanene vil man innenfor dagens tilgjengelige ressurser kunne utføre renholdet i omsorgsboligene (Nersanna og Follafoss). For 2017 vil dette ha en begrenset effekt, samlet på kr og for 2018 på kr (helårseffekt). 2. Flyktningetjenesten må fatte nødvendige vedtak og gjennomføre tilstrekkelig prosess slik at ledige boenheter (kommunale) kan leies ut til flyktninger. Dagens praksis med at kommunen leier i det private markedet, for deretter framleie til flyktninger endres. Pr. dato er det min. 5 egnede boenheter i trygdeboliger i Olaveien som er ledige. Husleien er ca pr. måned, og med utleie av 4 enheter i 5 måneder generer dette kr i økte inntekter. Et annet viktig forhold er at den samlede husleie for flyktningene blir lavere med leie av kommunal bolig, sammenlignet med privat. Dette vil igjen bidra til et mindre behov for eventuelle supplerende ytelser fra NAV. 3. Politisk vil man måtte vurdere om det er ønskelig og riktig prioritering å opprettholde kommunens forpliktelser knyttet til de nedlagte skolene i Verrabotn og Verrastranda. Budsjettet for 2017 tilsier netto kostnader til kommunen på om lag kr Begge bygg er kombinasjonsbygg skole og samfunnshus. I tillegg til de rene kostnadene som kostnadsføres på det enkelte bygget, er det påkrevd med oppfølging, inspeksjon, forsikring o.l. Samlet vil de kortsiktige tiltakene utgjøre kr Mao. vil det være nødvendig å styrke driftsbudsjettet for avdelingen med ca. kr Dersom driftsbudsjettet ikke styrkes, er det en overveiende sannsynlighet for et overforbruk. Dette fordi det ikke vil være forsvarlig å ikke utføre de utforutsatte behov (reparasjoner) som tidvis alltid vil dukke opp.

3 KOSTRA vurdering Vi ser at areal på formålsbyggene for Verran utgjør 7,4 m2 pr. innbygger, mot Steinkjer 4,2 m2. Korrigert brutto driftsutgifter utgjør hhv. 866 og 870 kr/m2. Verran ligger høyere enn sammenlignbare kommuner mht. m2 pr. innbygger, men lavere i brutto driftsutgifter. En av hovedårsakene til dette er åpenbart de betydelige arealene kommunen har til oppvekstsektoren, sett i forhold til antallet barn/elever. Arealene i Verrabotn og Verrastranda er ikke inkl. i skolebygg. I KOSTRA rapporteres disse innenfor kulturbygg.

4 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning ligger for 2016 på nivå med gjennomsnitt i Nord Trøndelag og sammenlignbare kommuner. Imidlertid er det 2,1 % høyere enn Steinkjer.

5 Vedlikeholdskostnadene er de seneste 4 årene redusert betydelig, noe som først og fremst skyldes de store om- og nybygginger som er skjedd ved Folla og Malm skole. Man har i samme periode sanert mye gammel bygningsmasse, og dermed redusert vedlikeholdsbehovet. Imidlertid er det slik at man kontinuerlig må vedlikeholde selv ny bygningsmasse, og man må derfor påregne at vedlikeholdskostnadene pr. m2 vil/må øke i årene framover.