RAPPORT NYE AVLASTNINGSBOLIGER DEL 1

Transkript

1 RAPPORT NYE AVLASTNINGSBOLIGER DEL 1 1

2 Innhold 1 Innledning Arealbehov Omdisponering av eksisterende bygningsmasse Arealer i Hattfjelldal Omsorgssenter Trygde-/omsorgsboliger Areal som kan omdisponeres Dagens bruk av sokkel i Nyborgveien Krav til ombygging Nye avlastningsboliger Plassering av avlastningstilbudet Tomteareal til nybygg Omfanget av avlastningstilbudet Økonomi Investeringstilskudd Kostnader Nybygg Ombygging Drift og vedlikehold:... 7 Administrative og økonomiske konsekvenser: Konklusjon

3 1 Innledning. Kommunestyret vedtok i sak 064/14 følgende: «Tiltaksdel for boligpolitisk plan vedtas slik den nå foreligger, med følgende endring i punkt 6: Sørge for langsiktige, hensiktsmessige og forsvarlige avlastningstilbud for mindreårige med store funksjonsnedsettelser. Det må snarest bestemmes hvor et slikt tilbud skal gis og hvilke lokaliteter som trengs for å gjennomføre tilbudet. Kommunestyret får saken forelagt i begynnelsen av Rapporten om valg av bygningsløsning er bestilt av rådmannen. Det ble nedsatt en prosjektgruppe med mandat å utrede valg av løsning. Gruppen har bestått av: Steinar Lund, prosjektleder. Bjarne Haugen, avd.leder NT. Turi Thorsteinsen, fung.avd.leder Pro. Britt Blaunfeldt Petersen, avd.leder Helse. Mette Hagen, leder miljøterapitjenesten. Sigrid S. Sætern, ergoterapeut. Anette Hals, fysioterapeut Tora Mjølkarlid, helsesøster 2 Arealbehov. Vedlagte behovsanalyse fra fag-gruppen, jfr. s.9, del 2, viser at det er nødvendig med leiligheter på ca. 80 m2 for hver bruker. Dersom man velger å tilrettelegge for tre leiligheter blir det i underkant av 240 m2. I midten mellom leilighetene er det ønske om et fellesareal for brukere og personale. I tillegg er det ønske om en hybelleilighet i tilknytning til avlastningsleilighetene som kan brukes til avlastning dersom det skulle oppstå flere behov. Totalt arealbehov ca. 335 m2. De boenhetene som nå etableres som avlastningsbolig, skal planlegges omdisponert til omsorgsboliger når brukerne fyller 18 år. Dvs at de kan benytte samme bolig i oppveksten som når de blir voksne. 3 Omdisponering av eksisterende bygningsmasse. Det er gjennom utredningen vurdert om eksisterende arealer kan omdisponeres og brukes til avlastningsboliger. Mulighetene til å omdisponere bygningsmasse som man allerede har etablert, har vært høyt prioritert i forbindelse med etablering av avlastningsboliger. Dette fordi kommunen allerede eier en stor bygningsmasse, blant annet 89 leiligheter til diverse utleie. I tillegg eier kommunen flere store bygg som sykeheim, skoler, barnehager, bofellesskap etc. Samlet bygningsmasse påfører kommunen store kostander til drift- og vedlikehold. Når det gjelder bygningsmasse som ikke disponeres av PRO-avdelingen, har NT-avdelingen ikke funnet noe egnet bygningsmasse som kan omdisponeres/ombygges til avlastningsboliger. 3

4 Arealer i Hattfjelldal Omsorgssenter. I andre etasje i omsorgssenterets østre fløy er det fire rom med eget bad til hvert rom, en stue med kjøkkenavdeling, et lintøylager og et skyllerom. Fløyen ble i sin tid bygget og tilrettelagt som skjermet avdeling for demente i sykehjemmet. Det vil si en avdeling for klienter med behov for spesiell tilrettelegging. I dag benyttes fløyen til å gi avlastning for to klienter. Når nytt avlastningstilbud er etablert vil dagens lokaler til avlastning bli ledig. Trygde-/omsorgsboliger. PRO-avdelingen disponerer for øvrig 36 trygde-/omsorgsleiligheter og et bofellesskap med 4 leiligheter. De som søker om trygde- og omsorgsbolig vurderes ut fra hjelpebehov og funksjonsnivå, før vedtak om utleie innvilges. Det betyr at det i perioder kan forekomme at leiligheter ikke er utleid da det ikke foreligger søknad som innfrir kravet om tildeling av bolig. Det er viktig at det er tilstrekkelig med leiligheter tilgjengelig for at kommunen skal kunne yte tjenestene på en mest mulig effektiv måte. Da må det aksepteres at et fåtall leiligheter tidvis står tomme. Av disse 36 leiligheter er 20 leiligheter/omsorgsboliger samlet i Hattfjelldal Bo og Servicesenter, hvor beboer må ha innvilget tjenesteytelse fra hjemmesykepleien for å få tildelt bolig. 14 av leilighetene er trygdeleiligheter. I bofellesskapet i Nyborgveien er det 4 leiligheter. Trygdeleilighetene krever at den som skal bo der må ha en trygdeytelse. Kommunen har fire rekkehus med trygdeleiligheter, og disse er: Kalkviksvei 5 B Fem leiligheter hvor det nå bor pensjonister. Denne rekken er på sikt tenkt ombygd til leiligheter for begynnende demente med et lite hjelpebehov som kan serves av personalet fra sykehjemmet pga. den geografiske korte avstanden mellom sykehjemmet og leilighetsrekken. Kalkviksvei 2 B Fire leiligheter i rekke. De er tenkt brukt til vanlige trygdemottakere, med behov for tilrettelagt leilighet og nærhet til hjelpeapparat. Kalkviksvei 2A Fire leiligheter. Tre er leid ut til beboere som har eller vil få behov for hjelp og støtte fra personalet i bofellesskapet (NBF). Planen er at hele leilighetsrekken skal ha beboere som har eller vil ha behov for hjelp og tilrettelegging/støtte fra personalet på NBF. Elsvassveien 13 Tre leiligheter. Her er det også krav om å ha en trygdeytelse for å få tildelt bolig. Denne boligrekka brukes til beboere som har behov for å ha litt avstand til hjelpepersonalet. Nyborgveien 1 (NBF) Fire leiligheter i bofellesskap tilrettelagt for beboere med et psykisk handicap hvor det er personale til stede 24/7. 4

5 Areal som kan omdisponeres. Prosjektgruppen har kommet fram til at sokkelen i Nyborgveien 1 er det eneste aktuelle arealet som eventuelt kan vurderes omdisponert/ombygd til avlastningsleiligheter. Dagens bruk av sokkel i Nyborgveien 1. Arealet inneholder tidligere kontorer til hjemmetjenesten med garderober, wc, dusj, spiserom, møterom, lagerrom og en leilighet. Leiligheten er nå omdisponert til dagsenter og kontor for psykiatrien. Psykiatrisk sykepleier bruker også arealet til samtaler. Dagstua har egen inngang og har ingen gjennomgang til kontordelen. Kontordelen brukes nå til forskjellige formål. Pauserommet brukes til pauserom for renholderne i kommunen. Et kontor disponeres av HaG Vekst, et kontor benyttes til solarium. Tre kontor er omdisponert til møblerte hybler for utleie over kortere perioder. Disse har alle tilgang på garderober, wc og dusj. Hyblene brukes til innleide vikarer i PRO, spesielt i sommerferieavviklingen, men også resten av året (her er det muligheter å leie for andre avdelinger også). Et kontor er planlagt til opplæringsrom hvor det skal være mulig å sitte med PC for blant annet å ha e-læringsundervisning. To kontor står ubenyttet, og et rom er benyttet som overnatting/hvilerom for sykepleier på bakvakt. Det tidligere møterommet brukes som lagerplass av PRO-avd. og mottaket. Dette fordi det er for liten lagerplass i Hattfjelldal omsorgssenter. Sokkelen er på totalt ca. 380 m2. Krav til ombygging. Arealet i sokkelen kan gi plass for tre avlastningsleiligheter med fellesareal og en hybelleilighet. Det kreves ombygging av arealet for å tilrettelegge for alle nødvendige funksjoner som må på plass. Arealet er i sin utforming i grunnflaten noe for lite, sånn at det også må påregnes noen kvadratmeter nybygg i tillegg. I fasade må det monters store vinduer som slipper inn nok lys. Arkitekt har utarbeidet en skisse som viser mulig planløsning for en mulig ombygging. Det er også laget forslag til fasader. Forslag til planløsning ligger vedlagt og er utført av arkitekt Kari Røsstad Stokke, Norconsult. Dersom man velger å omdisponere/bygge om sokkelen til avlastningsleiligheter, må det finnes andre alternativ for dagens bruk av sokkelen. Her kan nevnes at bl.a. dagens avlastningsfløy i Omsorgssenteret kan benyttes til andre formål, når avlastningen flyttes til andre lokaliteter. 5

6 4 Nye avlastningsboliger. Optimal løsning er å bygge tre nye leiligheter med et fellesareal. I tillegg er det ønske om at bygget skal inneholde en hybelleilighet. Ved behov kan også denne hybelleiligheten brukes til avlastning. Avlastningsboliger med nødvendige personlige hjelpemidler krever betydelig areal. Driftsmessig vil man i mange tilfeller trenge to pleiere for å gjennomføre enkelte oppgaver. Det medfører at behovet for plass øker. Det er realistisk å se for seg kostnader på min. kr ,- pr. m2. ved nybygging. Pr. i dag er alle avlastningstilbud rettet mot unge brukere/klienter under 18 år. Når disse blir voksne (over 18 år), kan avlastningsboligene brukes som omsorgsbolig. Disse leilighetene vil da bli ordinære omsorgsboliger der brukerne blir ordinær leietaker. De betaler da husleie på lik linje med andre leietakere. Dersom avlastningsboligene senere skal omdisponeres til omsorgsboliger, må man også vurdere hvordan kommunen skal gi avlastningstilbud i framtiden. 5 Plassering av avlastningstilbudet. Tilbud om avlastningsbolig/omsorgsbolig bør legges til sentrum av Hattfjelldal. I sentrum er tjenester samlokalisert med korte avstander mellom tjenester som fysioterapi, basseng og andre tjenester som brukerne kan være avhengig av. Det er et uttrykt ønske fra pårørende og faggruppen som driver tjenestene, om at avlastningsboligene samlokaliseres i et bygg. Prosjektgruppen har planlagt tre avlastningsenheter. Dersom det skulle vise seg at det i framtiden ikke blir behov for tre avlastningsenheter, kan enheter leies ut som omsorgsbolig. Det er nødvendig med egne leiekontrakter for avlastningsboligene/omsorgsboligene som regulerer det spesielle med disse brukerne. Et annet viktig poeng med samlokalisering er styrking av fagmiljøet blant de ansatte. I dag er avlastningen fordelt på to forskjellige steder i kommunen. Ved en samlokalisering kan man utveksle erfaringer, diskuterer problemstillinger, samarbeide om brukerne ved behov etc. Samlokalisering av avlastningsboligene gir potensielle gevinster gjennom at færre ansatte kan yte tjenester til flere klienter. Tomteareal til nybygg. Hvis det skal bygges nye boliger, foreslås det å omregulere areal mellom sykehjemmet og parkeringsplassen til rådhuset til offentlige formål. Ved nybygg vil dette området være godt egnet for plassering av avlastningsboliger/omsorgsboliger. Arealet har kort vei til andre helsetilbud og andre tjenestetilbud. Alternativt område som kan brukes er området sør for rundkjøringen. Her er det allerede regulert et areal til offentlige formål som ikke er bebygd. 6

7 6 Omfanget av avlastningstilbudet. I fht om hver bruker trenger å ha egen avlastningsbolig, eller om for eksempel to brukere kan dele bolig/avlastningstilbud, så må flere problemstillinger vurderes. Hver bruker trenger mye tilrettelegging og mange personlige hjelpemidler. Avlastningsbehovet varierer i omfang med brukerens alder. Erfaringsmessig øker behovet når brukerne blir eldre. Dersom to brukere skal dele bolig/avlastningstilbud må dette planlegges nøye. For eksempel at en bruker får avlastning i uke 1, 3, 5 osv og den andre brukeren får avlastning i uke 2, 4, 6 osv. En slik løsning vil redusere behovet for ansatte, men også gi større utfordringer for familiene til brukerne. Faggruppen mener det ikke vil være mulig å dele avlastningsbolig, fordi de aktuelle brukerne allerede i dag har avlastning på samme dager flere ganger i måneden. 7 Økonomi. Investeringstilskudd. Husbanken kan gi investeringstilskudd til omsorgsboliger på inntil 45 % av maksimalt godkjente anleggskostnader. Maksimal tilskuddssats er for tiden kroner ,- for en omsorgsbolig. Avlastningsboliger defineres som «omsorgsbolig». Maksimalt tilskudd settes noe lavere ved ombygging/utbedring enn de respektive maksimumstilskuddene ved nybygg. Kostnader. Nybygg. Dersom man velger å bygge nytt må det forventes kostnader på ca. kr ,- ekskl. tomtekostnad og administrative kostander knyttet til omregulering, når det legges til grunn en pris pr. m2 på kr ,-. Kommunen kan oppnå et tilskudd fra Husbanken på maksimalt kr ,-. (Avhengig av bankens rammer og søknadsmengde.) Dette vil gi en kommunal netto kostnad på kr ,-. Ombygging. Antatt pris pr. m2 ved ombygging er kr ,-. Forventet kostnad ved ombygging av sokkelen i Nyborgveien 1 blir da kr ,-. Et tilbygg for å få tilstrekkelig areal til alle formål, antas bli på 77 m2 til kr ,-/m2; dvs. kr ,-. Totalt ca kr ,-. Eventuelt tilskuddet fra Husbanken på ombyggingen blir da maksimalt ca. kr ,- og på nybygget kr ,-. Kommunal netto kostnad blir på kr ,-. Drift og vedlikehold: Et nybygg på ca. 335 m2 vil medføre betydelig drifts og vedlikeholdskostnader. Erfaringsmessig blir driftskostnadene som strøm, vann, avløp og renhold i overkant av 7

8 kr.600,- pr. m2. Totale driftskostnader pr år blir da min. kr ,- ekskl. avskrivninger og finanskostnader. Et lån på 5 mill.kr. gir finanskostnader på ca.kr ,- pr. år. Ved å bygge om sokkelen vil også drifts- og vedlikeholdskostnadene øke i forhold til dagens nivå. Antatt m2 pris kr.400,-. Dette gir kr ,- i årlig drifts- og vedlikeholdskostnad. Administrative og økonomiske konsekvenser: Finansiering innarbeides i økonomiplan for og budsjett. Personellressursen er til stede i dag for å ta seg av nødvendig avlastning, men det er stor sannsynlighet for at personellressursene må økes i framtiden. Dette med bakgrunn i forventet økt avlastningsbehov når barna blir større. 8 Konklusjon. Beslutningen om hvilken løsning som skal anbefales må tas med grunnlag i hvilken løsning som i sum blir mest mulig funksjonell og mest mulig økonomisk fordelaktig i fht. drift og investeringsutgifter. Ombygging av sokkelen i Nyborgveien vil være gjennomførbar og vil med tilbygg kunne gi et forsvarlig avlastningstilbud. Kostnadene ved ombyggingen vil netto ligge ca. 1,1 mill.kr. lavere enn ved nybygg. Omdisponering av sokkelen vil kreve at man finner andre løsninger for dagens bruk. Et nybygg vil gi en skreddersydd funksjonell utforming av lokalene, hvor man ikke trenger ta hensyn til eksisterende bygningsmasse. Kostnaden vil bli på anslagsvis 1,1 mill.kr. mer enn ved ombygging. I tillegg må det påregnes noe høyrere driftskostnader enn ved bruk av sokkelen. (Drifts og vedlikeholdskostnader beregnes ut fra sjablongverdier, og kan derfor i praksis bli annerledes). Fag-gruppen har i sin utredning foreslått at det bygges nye lokaler. Se del to av rapporten. Det er for kommunen ikke ønskelig at man øker bygningsmassen mer enn nødvendig. Ser man merkostnaden mellom nybygg og ombygging over 20 år, vil merkostnaden være ca ,- pr.år. ekskl. finanskostnader. Den driftsmessige løsningen vil være mer funksjonell med et nybygg enn med ombygging. Det anbefales på denne bakgrunn at kommunen bygger nye avlastningsboliger. Hattfjelldal Bjarne Haugen Avd.leder NT 8