RAPPORT NYE AVLASTNINGSBOLIGER DEL 1

Transkript

1 RAPPORT NYE AVLASTNINGSBOLIGER DEL 1 1

2 Innhold 1 Innledning Arealbehov Omdisponering av eksisterende bygningsmasse Arealer i Hattfjelldal Omsorgssenter Trygde-/omsorgsboliger Areal som kan omdisponeres Dagens bruk av sokkel i Nyborgveien Krav til ombygging Nye avlastningsboliger Plassering av avlastningstilbudet Tomteareal til nybygg Omfanget av avlastningstilbudet Økonomi Investeringstilskudd Kostnader Nybygg Ombygging Drift og vedlikehold:... 7 Administrative og økonomiske konsekvenser: Konklusjon

3 1 Innledning. Kommunestyret vedtok i sak 064/14 følgende: «Tiltaksdel for boligpolitisk plan vedtas slik den nå foreligger, med følgende endring i punkt 6: Sørge for langsiktige, hensiktsmessige og forsvarlige avlastningstilbud for mindreårige med store funksjonsnedsettelser. Det må snarest bestemmes hvor et slikt tilbud skal gis og hvilke lokaliteter som trengs for å gjennomføre tilbudet. Kommunestyret får saken forelagt i begynnelsen av Rapporten om valg av bygningsløsning er bestilt av rådmannen. Det ble nedsatt en prosjektgruppe med mandat å utrede valg av løsning. Gruppen har bestått av: Steinar Lund, prosjektleder. Bjarne Haugen, avd.leder NT. Turi Thorsteinsen, fung.avd.leder Pro. Britt Blaunfeldt Petersen, avd.leder Helse. Mette Hagen, leder miljøterapitjenesten. Sigrid S. Sætern, ergoterapeut. Anette Hals, fysioterapeut Tora Mjølkarlid, helsesøster 2 Arealbehov. Vedlagte behovsanalyse fra fag-gruppen, jfr. s.9, del 2, viser at det er nødvendig med leiligheter på ca. 80 m2 for hver bruker. Dersom man velger å tilrettelegge for tre leiligheter blir det i underkant av 240 m2. I midten mellom leilighetene er det ønske om et fellesareal for brukere og personale. I tillegg er det ønske om en hybelleilighet i tilknytning til avlastningsleilighetene som kan brukes til avlastning dersom det skulle oppstå flere behov. Totalt arealbehov ca. 335 m2. De boenhetene som nå etableres som avlastningsbolig, skal planlegges omdisponert til omsorgsboliger når brukerne fyller 18 år. Dvs at de kan benytte samme bolig i oppveksten som når de blir voksne. 3 Omdisponering av eksisterende bygningsmasse. Det er gjennom utredningen vurdert om eksisterende arealer kan omdisponeres og brukes til avlastningsboliger. Mulighetene til å omdisponere bygningsmasse som man allerede har etablert, har vært høyt prioritert i forbindelse med etablering av avlastningsboliger. Dette fordi kommunen allerede eier en stor bygningsmasse, blant annet 89 leiligheter til diverse utleie. I tillegg eier kommunen flere store bygg som sykeheim, skoler, barnehager, bofellesskap etc. Samlet bygningsmasse påfører kommunen store kostander til drift- og vedlikehold. Når det gjelder bygningsmasse som ikke disponeres av PRO-avdelingen, har NT-avdelingen ikke funnet noe egnet bygningsmasse som kan omdisponeres/ombygges til avlastningsboliger. 3

4 Arealer i Hattfjelldal Omsorgssenter. I andre etasje i omsorgssenterets østre fløy er det fire rom med eget bad til hvert rom, en stue med kjøkkenavdeling, et lintøylager og et skyllerom. Fløyen ble i sin tid bygget og tilrettelagt som skjermet avdeling for demente i sykehjemmet. Det vil si en avdeling for klienter med behov for spesiell tilrettelegging. I dag benyttes fløyen til å gi avlastning for to klienter. Når nytt avlastningstilbud er etablert vil dagens lokaler til avlastning bli ledig. Trygde-/omsorgsboliger. PRO-avdelingen disponerer for øvrig 36 trygde-/omsorgsleiligheter og et bofellesskap med 4 leiligheter. De som søker om trygde- og omsorgsbolig vurderes ut fra hjelpebehov og funksjonsnivå, før vedtak om utleie innvilges. Det betyr at det i perioder kan forekomme at leiligheter ikke er utleid da det ikke foreligger søknad som innfrir kravet om tildeling av bolig. Det er viktig at det er tilstrekkelig med leiligheter tilgjengelig for at kommunen skal kunne yte tjenestene på en mest mulig effektiv måte. Da må det aksepteres at et fåtall leiligheter tidvis står tomme. Av disse 36 leiligheter er 20 leiligheter/omsorgsboliger samlet i Hattfjelldal Bo og Servicesenter, hvor beboer må ha innvilget tjenesteytelse fra hjemmesykepleien for å få tildelt bolig. 14 av leilighetene er trygdeleiligheter. I bofellesskapet i Nyborgveien er det 4 leiligheter. Trygdeleilighetene krever at den som skal bo der må ha en trygdeytelse. Kommunen har fire rekkehus med trygdeleiligheter, og disse er: Kalkviksvei 5 B Fem leiligheter hvor det nå bor pensjonister. Denne rekken er på sikt tenkt ombygd til leiligheter for begynnende demente med et lite hjelpebehov som kan serves av personalet fra sykehjemmet pga. den geografiske korte avstanden mellom sykehjemmet og leilighetsrekken. Kalkviksvei 2 B Fire leiligheter i rekke. De er tenkt brukt til vanlige trygdemottakere, med behov for tilrettelagt leilighet og nærhet til hjelpeapparat. Kalkviksvei 2A Fire leiligheter. Tre er leid ut til beboere som har eller vil få behov for hjelp og støtte fra personalet i bofellesskapet (NBF). Planen er at hele leilighetsrekken skal ha beboere som har eller vil ha behov for hjelp og tilrettelegging/støtte fra personalet på NBF. Elsvassveien 13 Tre leiligheter. Her er det også krav om å ha en trygdeytelse for å få tildelt bolig. Denne boligrekka brukes til beboere som har behov for å ha litt avstand til hjelpepersonalet. Nyborgveien 1 (NBF) Fire leiligheter i bofellesskap tilrettelagt for beboere med et psykisk handicap hvor det er personale til stede 24/7. 4

5 Areal som kan omdisponeres. Prosjektgruppen har kommet fram til at sokkelen i Nyborgveien 1 er det eneste aktuelle arealet som eventuelt kan vurderes omdisponert/ombygd til avlastningsleiligheter. Dagens bruk av sokkel i Nyborgveien 1. Arealet inneholder tidligere kontorer til hjemmetjenesten med garderober, wc, dusj, spiserom, møterom, lagerrom og en leilighet. Leiligheten er nå omdisponert til dagsenter og kontor for psykiatrien. Psykiatrisk sykepleier bruker også arealet til samtaler. Dagstua har egen inngang og har ingen gjennomgang til kontordelen. Kontordelen brukes nå til forskjellige formål. Pauserommet brukes til pauserom for renholderne i kommunen. Et kontor disponeres av HaG Vekst, et kontor benyttes til solarium. Tre kontor er omdisponert til møblerte hybler for utleie over kortere perioder. Disse har alle tilgang på garderober, wc og dusj. Hyblene brukes til innleide vikarer i PRO, spesielt i sommerferieavviklingen, men også resten av året (her er det muligheter å leie for andre avdelinger også). Et kontor er planlagt til opplæringsrom hvor det skal være mulig å sitte med PC for blant annet å ha e-læringsundervisning. To kontor står ubenyttet, og et rom er benyttet som overnatting/hvilerom for sykepleier på bakvakt. Det tidligere møterommet brukes som lagerplass av PRO-avd. og mottaket. Dette fordi det er for liten lagerplass i Hattfjelldal omsorgssenter. Sokkelen er på totalt ca. 380 m2. Krav til ombygging. Arealet i sokkelen kan gi plass for tre avlastningsleiligheter med fellesareal og en hybelleilighet. Det kreves ombygging av arealet for å tilrettelegge for alle nødvendige funksjoner som må på plass. Arealet er i sin utforming i grunnflaten noe for lite, sånn at det også må påregnes noen kvadratmeter nybygg i tillegg. I fasade må det monters store vinduer som slipper inn nok lys. Arkitekt har utarbeidet en skisse som viser mulig planløsning for en mulig ombygging. Det er også laget forslag til fasader. Forslag til planløsning ligger vedlagt og er utført av arkitekt Kari Røsstad Stokke, Norconsult. Dersom man velger å omdisponere/bygge om sokkelen til avlastningsleiligheter, må det finnes andre alternativ for dagens bruk av sokkelen. Her kan nevnes at bl.a. dagens avlastningsfløy i Omsorgssenteret kan benyttes til andre formål, når avlastningen flyttes til andre lokaliteter. 5

6 4 Nye avlastningsboliger. Optimal løsning er å bygge tre nye leiligheter med et fellesareal. I tillegg er det ønske om at bygget skal inneholde en hybelleilighet. Ved behov kan også denne hybelleiligheten brukes til avlastning. Avlastningsboliger med nødvendige personlige hjelpemidler krever betydelig areal. Driftsmessig vil man i mange tilfeller trenge to pleiere for å gjennomføre enkelte oppgaver. Det medfører at behovet for plass øker. Det er realistisk å se for seg kostnader på min. kr ,- pr. m2. ved nybygging. Pr. i dag er alle avlastningstilbud rettet mot unge brukere/klienter under 18 år. Når disse blir voksne (over 18 år), kan avlastningsboligene brukes som omsorgsbolig. Disse leilighetene vil da bli ordinære omsorgsboliger der brukerne blir ordinær leietaker. De betaler da husleie på lik linje med andre leietakere. Dersom avlastningsboligene senere skal omdisponeres til omsorgsboliger, må man også vurdere hvordan kommunen skal gi avlastningstilbud i framtiden. 5 Plassering av avlastningstilbudet. Tilbud om avlastningsbolig/omsorgsbolig bør legges til sentrum av Hattfjelldal. I sentrum er tjenester samlokalisert med korte avstander mellom tjenester som fysioterapi, basseng og andre tjenester som brukerne kan være avhengig av. Det er et uttrykt ønske fra pårørende og faggruppen som driver tjenestene, om at avlastningsboligene samlokaliseres i et bygg. Prosjektgruppen har planlagt tre avlastningsenheter. Dersom det skulle vise seg at det i framtiden ikke blir behov for tre avlastningsenheter, kan enheter leies ut som omsorgsbolig. Det er nødvendig med egne leiekontrakter for avlastningsboligene/omsorgsboligene som regulerer det spesielle med disse brukerne. Et annet viktig poeng med samlokalisering er styrking av fagmiljøet blant de ansatte. I dag er avlastningen fordelt på to forskjellige steder i kommunen. Ved en samlokalisering kan man utveksle erfaringer, diskuterer problemstillinger, samarbeide om brukerne ved behov etc. Samlokalisering av avlastningsboligene gir potensielle gevinster gjennom at færre ansatte kan yte tjenester til flere klienter. Tomteareal til nybygg. Hvis det skal bygges nye boliger, foreslås det å omregulere areal mellom sykehjemmet og parkeringsplassen til rådhuset til offentlige formål. Ved nybygg vil dette området være godt egnet for plassering av avlastningsboliger/omsorgsboliger. Arealet har kort vei til andre helsetilbud og andre tjenestetilbud. Alternativt område som kan brukes er området sør for rundkjøringen. Her er det allerede regulert et areal til offentlige formål som ikke er bebygd. 6

7 6 Omfanget av avlastningstilbudet. I fht om hver bruker trenger å ha egen avlastningsbolig, eller om for eksempel to brukere kan dele bolig/avlastningstilbud, så må flere problemstillinger vurderes. Hver bruker trenger mye tilrettelegging og mange personlige hjelpemidler. Avlastningsbehovet varierer i omfang med brukerens alder. Erfaringsmessig øker behovet når brukerne blir eldre. Dersom to brukere skal dele bolig/avlastningstilbud må dette planlegges nøye. For eksempel at en bruker får avlastning i uke 1, 3, 5 osv og den andre brukeren får avlastning i uke 2, 4, 6 osv. En slik løsning vil redusere behovet for ansatte, men også gi større utfordringer for familiene til brukerne. Faggruppen mener det ikke vil være mulig å dele avlastningsbolig, fordi de aktuelle brukerne allerede i dag har avlastning på samme dager flere ganger i måneden. 7 Økonomi. Investeringstilskudd. Husbanken kan gi investeringstilskudd til omsorgsboliger på inntil 45 % av maksimalt godkjente anleggskostnader. Maksimal tilskuddssats er for tiden kroner ,- for en omsorgsbolig. Avlastningsboliger defineres som «omsorgsbolig». Maksimalt tilskudd settes noe lavere ved ombygging/utbedring enn de respektive maksimumstilskuddene ved nybygg. Kostnader. Nybygg. Dersom man velger å bygge nytt må det forventes kostnader på ca. kr ,- ekskl. tomtekostnad og administrative kostander knyttet til omregulering, når det legges til grunn en pris pr. m2 på kr ,-. Kommunen kan oppnå et tilskudd fra Husbanken på maksimalt kr ,-. (Avhengig av bankens rammer og søknadsmengde.) Dette vil gi en kommunal netto kostnad på kr ,-. Ombygging. Antatt pris pr. m2 ved ombygging er kr ,-. Forventet kostnad ved ombygging av sokkelen i Nyborgveien 1 blir da kr ,-. Et tilbygg for å få tilstrekkelig areal til alle formål, antas bli på 77 m2 til kr ,-/m2; dvs. kr ,-. Totalt ca kr ,-. Eventuelt tilskuddet fra Husbanken på ombyggingen blir da maksimalt ca. kr ,- og på nybygget kr ,-. Kommunal netto kostnad blir på kr ,-. Drift og vedlikehold: Et nybygg på ca. 335 m2 vil medføre betydelig drifts og vedlikeholdskostnader. Erfaringsmessig blir driftskostnadene som strøm, vann, avløp og renhold i overkant av 7

8 kr.600,- pr. m2. Totale driftskostnader pr år blir da min. kr ,- ekskl. avskrivninger og finanskostnader. Et lån på 5 mill.kr. gir finanskostnader på ca.kr ,- pr. år. Ved å bygge om sokkelen vil også drifts- og vedlikeholdskostnadene øke i forhold til dagens nivå. Antatt m2 pris kr.400,-. Dette gir kr ,- i årlig drifts- og vedlikeholdskostnad. Administrative og økonomiske konsekvenser: Finansiering innarbeides i økonomiplan for og budsjett. Personellressursen er til stede i dag for å ta seg av nødvendig avlastning, men det er stor sannsynlighet for at personellressursene må økes i framtiden. Dette med bakgrunn i forventet økt avlastningsbehov når klientene blir større. 8 Konklusjon. Beslutningen om hvilken løsning som skal anbefales må tas med grunnlag i hvilken løsning som i sum blir mest mulig funksjonell og mest mulig økonomisk fordelaktig i fht. drift og investeringsutgifter. Ombygging av sokkelen i Nyborgveien vil være gjennomførbar og vil med tilbygg kunne gi et forsvarlig avlastningstilbud. Kostnadene ved ombyggingen vil netto ligge ca. 1,1 mill.kr. lavere enn ved nybygg. Omdisponering av sokkelen vil kreve at man finner andre løsninger for dagens bruk. Et nybygg vil gi en skreddersydd funksjonell utforming av lokalene, hvor man ikke trenger ta hensyn til eksisterende bygningsmasse. Kostnaden vil bli på anslagsvis 1,1 mill.kr. mer enn ved ombygging. I tillegg må det påregnes noe høyrere driftskostnader enn ved bruk av sokkelen. (Drifts og vedlikeholdskostnader beregnes ut fra sjablongverdier, og kan derfor i praksis bli annerledes). Fag-gruppen har i sin utredning foreslått at det bygges nye lokaler. Se del to av rapporten. Det er for kommunen ikke ønskelig at man øker bygningsmassen mer enn nødvendig. Ser man merkostnaden mellom nybygg og ombygging over 20 år, vil merkostnaden være ca ,- pr.år. ekskl. finanskostnader. Den driftsmessige løsningen vil være mer funksjonell med et nybygg enn med ombygging. Det anbefales på denne bakgrunn at kommunen bygger nye avlastningsboliger. Hattfjelldal Bjarne Haugen Avd.leder NT 8

9 Vedlegg sak «Valg av bygningsmessig løsning for avlastningsbolig». NYE AVLASTNINGSBOLIGER DEL 2 Behovsanalyse Netto arealbehov for brukere med store hjelpebehov (Redigert utgave pr ) 9

10 Innhold: Innledning Erfaringer fra andre kommuner Bakgrunn for generelle og individuelle tilpasninger Innhold boliger/ målsetninger (hverdagsliv og aktiviteter) Brukskvaliteter Tekniske kvaliteter Estetiske kvaliteter Forslag til utforming/innhold i boliger, adkomst, uteareal Uteområde Generelt Hjelpemidler i bruk og framtidige hjelpemidler Praktisk bruk av hjelpemidler... Feil! Bokmerke er ikke definert. HMS/ funksjonalitet

11 - Innledning Behovsanalysen har overordnet utgangspunkt i følgende lover- Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 Kommunens ansvar for helse og omsorgstjenester Pkt. 6. (d) avlastningstiltak og 3-7. Boliger til vanskeligstilte. Helse- og omsorgstjenestelovens 4-1. Forsvarlighet pkt. (b) kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud. Dette står også i Lov om pasient og brukerrettigheter ( 2-1 a). Det er laget en oversikt over hvor store areal de har behov for ut fra funksjonsbeskrivelse, husbankens veileder Rom for trygghet og omsorg og Navs veileder Hjelpemidler i bolig, samt faggruppenes erfaringer. I tillegg er det tatt med erfaringer fra tre nabokommuner hvor det er bygd boliger for brukere med høy grad av funksjonsnedsettelse. Analysen er utarbeidet av ergoterapeut i samarbeid med faggruppene rundt klientene. Foruten ergoterapeut består faggruppene av fysioterapeut, fastlege og leder ved helseavdelingen, fungerende PRO- leder, vernepleier med videreutd i spesped. og fungerende enhetsleder miljøterapi (avlastningstiltak) i PRO og helsesøster/ sykepleier. I tillegg er rektorer og spesialpedagoger i skolen medlem av faggruppene. Behovsanalysen er utformet på bakgrunn av erfaringer gjennom de siste tre årene hvor brukerne har vært tett fulgt opp av samtlige i faggruppene gjennom direkte arbeid på de ulike fagfelt, samt gjennom observasjon og arbeid med, ansatte i skole og på avlastning. På de tre årene har det vært økning i avlastningsbehov og ressurser som kreves for å ivareta brukerne i avlastning og i skolen. Brukerne følges opp av instanser som barnehabilitering ved Nordlandssykehuset og Statsped. Disse er faggruppas eksterne samarbeidspartnere og har veiledende roller i oppfølgingen av brukerne. I henhold til lov om pasient og brukerrettigheter 3-1, har klientenes pårørende fått innsyn i behovsutredningen. Faggruppa mener at det vil være en fordel at det bygges omsorgsboliger framfor avlastningsboliger. Dette fordi de aktuelle brukerne vil ha et varig behov for omsorg. Tanken er at de får en bolig hvor de mottar avlastning nå og senere blir ordinære leietakere i heldøgns bemannet omsorgsbolig. Dette ses på som hensiktsmessig fordi avlastningsbehovet vil øke jevnt fram til klientene blir voksne og flytter ut på permanent basis. Da til en bolig både de og personalet er kjent med og som er tilrettelagt etter hvordan de har utviklet seg, ikke bare hvordan situasjonen er her og nå. En omsorgsbolig må være tilrettelagt for orienterings og bevegelseshemmede. Den må være fysisk tilrettelagt slik at beboere skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Den må bygningsmessig være tilpasset rullestolbrukere og andre med behov for tilrettelagt bolig. Planløsninger bør sikre god framkommelighet mellom rom og funksjoner. Utforming av bad og soverom bør tilrettelegges for den som skal yte hjelp (NOU 1997:17). I Husbankens veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem står det under generelle krav at boligene skal være planlagt med tanke på bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. I tillegg til dette må det sørges for individuelle tilpasninger til de ulike målgruppene (husbanken.no). Maslows behovspyramide er også brukt i utredning av behovene for plass. 11

12 - Erfaringer fra andre kommuner I forkant av behovsutredningen har vi besøkt avlastningsboliger i to nabokommuner hvor vi har mottatt erfaringer i forbindelse med bygging av nye boliger. Vi har også vært i kontakt med en tredje nabokommune der det er laget ny avlastningsbolig av eksisterende boligmasse. De har informert om hva de ser som kunne vært gjort annerledes i etterkant i forhold til tilpasninger og romprogram. Vi har også vært i kontakt med Andøy kommune. De valgte en løsning med avlastningsboliger som senere ble bolig for den aktuelle brukeren. Den ble bygd med tre rom, der det største rommet og badet ble benyttet av en bruker med store hjelpebehov. Det var en felles stue som ble brukt av to til tre personer. Denne løsningen fungerte godt for disse tre. Da førstnevnte bruker ikke hadde behov for bolig lenger ble den nedlagt fordi den ikke var tilpasset flere typer bruk. Vi har derfor tatt utgangspunkt i boliger i Grane, Vefsn og Hemnes kommune, samt Husbankens og NAV s veileder ved utregning av netto arealbehov og forslag til utforming. - Bakgrunn for generelle og individuelle tilpasninger Klientenes individuelle planer er brukt som redskap for utregning av individuelle tilpasninger. Det er viktig at boligen som bygges planlegges slik at den kan brukes av alle (Universell utforming). Samtidig må vi bygge en bolig som kan brukes av klientene. De fleste vil kunne bruke en bolig som er bygd for dem, men de vil ikke kunne bruke en bolig som ikke er spesielt tilrettelagt for deres behov. Dette er fordi de har høy grad av funksjonsnedsettelse og store varige hjelpebehov. Omsorgsbehovet er vurdert til å øke etter hvert som de vokser. Som voksne vil de ha behov for heldøgns omsorg fra kommunen. Det er også sannsynlig at det kan skje raskt. For at de skal fortsette å bo hjemme kreves det to friske omsorgspersoner. Det bør bygges boliger hvor det er plass til to ansatte i de fleste situasjoner. Brukerne selv må ha god plass til sine hjelpemidler og sine daglige aktiviteter. En stor del av deres hverdag består av trening og sansestimulering. Dette er aktiviteter som krever stor plass og er nødvendig hvis deres helse skal bli forsvarlig ivaretatt. - Innhold boliger/ målsetninger (hverdagsliv og aktiviteter) Boligen bør inneholde tre leiligheter med et fellesareal i midten. Fellesareal anbefales når det er 4-10 beboere, men med tanke på klientenes funksjon vil et fellesareal være nødvendig for å ivareta deres sosiale arena. Helsen deres tillater ikke alltid at de kan delta på aktiviteter andre steder. Denne boformen er hensiktsmessig for personer med store omsorgsbehov og til avlastningsboliger. I Husbankens veileder står det om boliger for personer med sammensatte funksjonsnedsettelser: Primært anbefales at boenheten bygges som en selvstendig bolig der fellesrom kommer i tillegg. God plass til bruk av lagring for hjelpemidler er en selvfølge og svært viktig for beboeren selv og den som skal hjelpe. Dette stiller spesielt krav til størrelse på bad, soverom og bod- areal. Det må være plass til å lagre store hjelpemidler. Det står også om at botilbud/ avlastningsboliger for barn skal være mest mulig likt et vanlig hjem. I tillegg er det nødvendig med areal for og lagring av hjelpemidler og spesialutstyr. Opphold og uteareal må være egnet til lek, læring og sansestimulering - Brukskvaliteter Hver leilighet bør inneholde gang, stue, kjøkken, bad og soverom. Det må være dør til bad og soverom fra stue, samt dør mellom bad og soverom. I følge Navs veileder er 12

13 svalgangsløsninger ikke egnet for bevegelseshemmede (gjennom mange dører og ganger for å komme til leiligheten). Det må være tak/veggmontert heis gjennom stue, soverom og bad. Om det bygges med fellesareal bør det ses på om det er nødvendig å installere full kjøkkeninnredning i alle leiligheter, eller om det er nok at de bruker kjøkken på fellesareal. Uansett bør det bygges slik at det er mulig å sette inn kjøkkeninnreding og hvitevarer. Det må også inneholde en bod, samt en utebod. Leilighetene bør ha hver sin utebod. Hvis denne skal være felles bør det være adkomst fra to retninger. Videre bør hver leilighet ha en altan med mulighet for vind og solskjerming. Fellesarealet må ha plass til en sofagruppe og et spisebord. Det må være personalrom for utførelse av nødvendig dokumentasjon og oppbevaring av medisiner. Det må inneholde personaltoalett. Ved framtidig bruk vil fellesarealet i midten kunne gjøres om til en fjerde bolig. Derfor bør arealet på kontor og bad for personalet ha et større areal enn det personalet vil ha behov for. Det må være vaskerom. Det bør ikke være bad og vaskerom i ett da vaskemaskin og tørketrommel avgir mye støv, det er uhensiktsmessig for beboere med lungeproblematikk. Det må være dør fra alle leiligheter ut til fellesarealet. Andre tilpasninger som må vurderes er hvordan man kan bygge slik at man får benyttet seg av hjelpemiddelet walker, som er et gå - hjelpemiddel. Bruker plasseres i et stativ som gir mulighet til å gå framover enten ved egen hjelp eller med hjelper. Dimensjonering vil gå utover vanlig standard på grunn av klientenes hjelpebehov og størrelsen på hjelpemidler. - Tekniske kvaliteter Solskjerming inne er viktig, samt et ventilasjonsanlegg som gjør at leilighetene holder en stabil temperatur uansett vær, med stabil luftfuktighet og luftkvalitet. Gulvvarme er viktig da alle har aktiviteter hvor de er på gulvet. Det må tas med i planlegging og utførelse av bygging at det skal være tunge hjelpemidler i leilighetene. Det må være forsterkninger på lister, dørkarmer og gulv. Det må også bygges for at takheis kan monteres i tak eller vegger. Blanke, for glatte, ru og harde gulv bør unngås med tanke på gjenskinn, funksjonell bruk av hjelpemidler som walker og med tanke på ansatte vil gå og stå mye. Det bør være kontraster mellom gulv og vegger. Individuelle tilpasninger er kontrastfarger i treningsrom og spisesituasjon. Det må tas hensyn til at brukere kan ha begrensinger både med syn og hørsel. Det er derfor viktig med et lydmiljø hvor det ikke gir gjenlyd når man snakker, samt å bruke tekstiler som demper lyd og fremmer synssanser som gir mulighet for gjenkjennelse i rom. Dørbredde på 1 meter for å ivareta miljø og lette forflytninger mellom rom. Ved bruk av ledsagerstyrt elektrisk rullestol er det behov for større snuareal, opp mot 210 cm (NAVhjelpemidler i bolig). Det må være bygd slik at smarthusløsninger og velferdsteknologi kan benyttes. 13

14 - Estetiske kvaliteter Boligen skal være mest mulig likt et vanlig hjem. - Forslag til utforming/innhold i boliger, adkomst, uteareal Adkomst, forside Ved inngangspartiet på forsiden må det være plass til tre carporter, da beboere har store biler. Det bør være parkeringsplass for ansatte og besøkende. Området bør på begge sider av boligen være flatt slik at det er fremkommelig med elektriske rullestoler og vogner. Ved alle inngangsparti skal det være tilrettelagt for rampe. Denne kan ikke ha høyere stigningsforhold enn 1:20 cm. Det bør være trinnfri adkomst. Plan og bygningsloven stiller krav til adkomst Adkomst fra kjørbar vei til hoved- inngang, inklusive inngang skal være lett å finne, lett å bruke, være uten hindre og tilrettelagt for orienterings og bevegelseshemmede. Areal, romfordeling i de tre leilighetene m/ fellesareal: Kjøkken/stue (åpen løsning) - må ha plass til salong, kaffebord, Tv, hyller - stor seng med hev/senk funksjon og karmer. brukshjelpemidler- innowalk,ståstativ, løftestol, evt. plass til treningsbenk,snuplass for elektrisk rullestol (se tabell for mål på hjelpemidler) Bad - må ha plass til dusjtralle/badekar (minimum B 80x L 200 cm) med hjelper på begge sider, toalett med plass til hjelper på begge sider, snuplass for elektrisk rullestol, takheis, servant i nær tilknytning, oppbevaringsplass for badartikler - uttak for vaskemaskin til videre bruk 14

15 Soverom må ha plass til 120x 200 m seng med karmer og el. hev/senk funksjon, skap, snuplass for elektrisk rullestol, annet soveromsmøblement. Bod - må ha plass til alminnelig oppbevaring av klær, utstyr samt hjelpemidler og tilbehør til disse. Gang bredde på minst 3,6 meter -man skal kunne snu med elektrisk rullestol Felles treningsrom Alternativt kan boligen inneholde et felles treningsrom med benk og heis. Dette bør ha en størrelse på minst 20 m2. Da kan stuene i hver leilighet ha en størrelse på 30 m2. Fellesareal Åpen stue/kjøkkenløsning. - må ha plass til å sitte inntil bord med flere el. rullestoler, disse må ha snuplass, ordinær kjøkkeninnredning, salong med kaffebord Personalrom -skal inneholde arbeidsbord m/pc, medisinskap. Plass til seng m/tanke på hvilende nattevakt. Personalbad -toalett og plass for dusj Inngangsparti fellesareal, gang Treningsrom må ha plass til Bobathbenk, Innowalk, matter, terapiballer, pøller, puter (soverom med tanke på senere bruk) Vaskerom Vaskemaskin og trommel, tørkemulighet Redskapsbod -plass til utehj.midler, utemøbler, hagegjenstander, uteutstyr 15

16 Hybel Boligen bør inneholde en hybel om det skulle oppstå flere avlastningsbehov. Denne kan brukes til andre, for eksempel folk som jobber i kommunen i perioder. Hybelen bør inneholde et rom og bad. Inngang bør være egen inngang med tanke på utleie til ansatte og lignende. Størrelsen er regnet ut fra om det kommer barn med hjelpemidler og store omsorgsbehov. Hybelen bør ha egen inngang. Ut fra behov og størrelse på leiligheter og fellesareal foreslår faggruppa en lignende modell som modell 2, pkt. 3. side 12 i Husbankens veileder, Rom for trygghet og omsorg. - Uteområde Uteområdet, Altan bør ha en slik størrelse at beboerne har en altan på 6m2, dette for å kunne komme ut og snu der med elektrisk rullestol. Det bør også være et grøntområde som de kan benytte uforstyrret. Dette kommer på baksiden av boligen. Dette må være flatt slik at de komme ut på plenen med rullestoler. Det bør legges til rette for ulike sanseopplevelser. Hagemøbler, sand/vannkasse som kan benyttes av rullestolbrukere, blomsterbeder, evt. fugleredehuske, liten fontene, gressplen, stier slik at de kan ta seg rundt i hagen- utvendig sansesti. - Generelt Dette er en grov utregning av netto arealbehov. Det er mulig at det må tenkes annerledes ifht romløsning enn det som kommer frem her for å ivareta individuelle behov. En arkitekt vil kunne si mer om hvordan bygningen vil se ut i praksis og hva som vil være den beste løsningen i forhold til et fellesareal som senere skal kunne fungere som omsorgsleilighet. 16

17 Forslag til romprogram, leiligheter og fellesareal Romprogram leiligheter Rom Størrelse Innhold Stue/kjøkken 30 m2 Kjøkken/Stue- møbler og tilpassede hjelpemidler Soverom 12, 6 m2 Soveromsmøbler og tilpassede hjelpemidler Bad 10, 2 m2 Tilpassede baderomsmøbler og hjelpemidler, badartikler og oppbevaring av disse Gang 4, 5 m2 Knagger, skap, snuplass for elektrisk rullestol 3,5 m, plass for hjelper og bruker Bod 1 6, 5 m2 Oppbevaring av hjelpemidler, tilbehør, personlige eiendeler Bod 2 8 m2 Oppbevaring av utehjelpemidler, utemøbler, uteutstyr Vaskerom 6 m2 Vaskemaskin, tørketrommel, tørkestativ Veranda 6 m2 (ikke med i sum) Snuplass for rullestol, vindskjerming, møbler Adkomst Brukerne kan ha en felles utebod, men det vil være mer hensiktsmessig å ha hver sin da begge brukere har mye utstyr. Man ser også på andre boliger at de fleste har egen bod også ute. Romprogram fellesareal Rom Størrelse Innhold Kjøkken/stue 35 m2 Kjøkken/stuemøbler Treningsrom/ sanserom 20 m2 Bobathbenk, baller, puter, matter, speil Personalrom 7 m2 Arbeidsbord, medisinskap, plass for seng, arkivskap Personalbad 6 m2 Toalett, dusj Inngangsparti/gang 4 m2 Gangmøblement Bod 4 m2 Veranda Bod 2 8 m2 (utebod) Oppbevaring av utehjelpemidler, utemøbler, uteutstyr Vaskerom 8 m2 (felles vaskerom) Vaskemaskin, tørketrommel, tørkestativ 17

18 Romprogram hybel Rom Størrelse Innhold Soverom 16 m2 Seng, bord, klesskap Bad 8 m2 Dusj, vask, toalett Inngang/gang 4 m2 Løsning 1 Rom Kvadratmeter Leilighet 1 m/ vaskerom, egen utebod 77,8 Leilighet 2 m/ vaskerom, egen utebod 77,8 Leilighet 3m/vaskerom, egen utebod 77,8 Fellesareal m/treningsrom, utebod 84 u/vaskerom Totalt: 317,4 Løsning 2 Rom Kvadratmeter Leilighet 1 u/eget vaskerom 71, 8 Leilighet 2 u/eget vaskerom 71, 8 Leilighet 3 u/eget vaskerom 71, 8 Fellesareal m/treningsrom, utebod og 92 vaskerom Hybel/ m eget bad og inngang 28 Totalt: 335,4 18

19 - Hjelpemidler i bruk og framtidige hjelpemidler Type hjelpemiddel Bruksområde Størrelse Elektrisk rullestol Daglig bruk inne og L 115 cm x B 67, 5 cm begrenset utebruk Bobath- benk Trening inne L 200 cm x B 180 cm Seng med høye karmer Natt, søvn B 130 cm x L 208 cm Seng med høye karmer Stue, for hvile på dagtid, sansestimulering B 130 cm x L 208 cm El.hev/senk mulighet Ståstativ Trening inne L 111 x B 50 cm x H 74/135x cm Innowalk Trening inne B 76 cm x L 143 cm x H 182 cm (makshøyde) Stellebenk/ badekar Personlig hygiene B 80 cm x L 180 cm x H 95 cm (makshøyde) hev/senk mulighet Toalettstol Personlig hygiene Rygg H 86 cm Huske Sansestimulering B 40 cm x B 70 cm Bil Transport Carawelle Vogn el. rullestol Utebruk L 125 cm x B 80 cm Kjelke Utebruk L 117 x H 50x B 49 - cm Løftestol Inne, hvile B 69 cm x H 121 cm x 144 cm Treningsputer, flere Inne B50 cm x L 65 cm x H25 cm Terapiballer Inne D min. 65 cm Lille rommet, sansehjm. Inne B 80 x H 50 x L 120 cm Matter Inne på gulv L 180 cm x B 200 cm NF Walker Inne, korridor L 100 x B 70 x H 70 cm Speil På veggen L 170 x H 120 cm Takheis Stue/kjøkken, bad, soverom Tak eller veggmontert, skinne og/eller travers Det er kun løftestol og toalettstol som ikke brukes per i dag. 19

20 - HMS/ funksjonalitet Heis Det bør være takheis/traversheis som går over hele rommet og flere rom slik at man kan utnytte plassen best mulig. Det er lettere for hjelpere å bruke en slik enn en mobil personløfter. En fastmontert traversheis vil ta mindre plass i rommet og trenger ikke lagringsplass på gulvet. Arbeidsmiljløloven 4-4. Krav til det fysiske arbeidsmiljøet (2) Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. Nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Det skal legges til rette for variasjon i arbeidet og for å unngå tunge løft og ensformig gjentakelsesarbeid. Dette kravet ivaretas best med traversheis. Det ivaretar bruker bedre da forflytningen går raskere og er lett å gjøre for en person. Hjelpemiddelsentralen anbefaler tak/veggmontert heis i boliger hvor bruker er avhengig av at forflytning gjøres med heis flere ganger daglig. Erfaringsmessig har vi sett at bruk av mobil løfteheis i forhold til klientene ikke er funksjonelt på grunn av utformingen på flere av sitteenhetene deres. Det bør uansett ikke utelukkes at det kan være et alternativ i noen situasjoner for et av klientene. Plass til hjelper Det er spesielt viktig ved seng, toalett, stellebenk/badekar at det er plass til en hjelper på hver side. Det vil også være nødvendig i treningssituasjoner på benk og på gulv. I tillegg kommer gå- og ståhjelpemidler som man benytter seg av i stue og fellesareal. Psykososialt arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet (2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten På bakgrunn av klientenes behov og utfordringer er dette svært viktig for å kunne stå i en slik jobb over tid. Det er viktig å unngå hyppige utskiftinger i personalet da det krever tid og kompetanse å kjenne brukerne for å utføre tjenester av god kvalitet. Utarbeidet av: Sigrid S. Sæteren, Annette D. Hals, Mette Hagen, Britt B. Petersen, Tora Mjølkarlid, Turi Thorsteinsen Revidert Sigrid S. Sæteren ergoterapeut Revidert av Stian Skjærvik. 20