STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Arbeidsmiljøutvalget Halsen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; Stjørdal, Kjell Fosse/sign Anne Mari Grønseth sekretær Side1

2 Saksliste for Arbeidsmiljøutvalget i møte Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Saker til behandling PS 6/13 Etat Teknisk drift - enhet eiendom - vedlikeholdsplan kommunale bygg /1523 Faste saker : Nytt fra hovedverneombudet Nytt fra BHT Status sykefravær Eventuelt Drøfting : - Konflikthåndtering - Retningslinjer for forebygging og håndtering av vold og trusler Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Nina Fure Guldseth Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 6/ Komite Levekår 12/ Formannskapet 23/ Etat Teknisk drift - enhet eiendom - vedlikeholdsplan Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Formannskapet tar vedlikeholdsplan for til orientering 2. I økonomiplan for søkes det innarbeidet økt økonomisk ramme til bygningsvedlikeholdet, jfr. vurderingsavsnittet 3. I økonomiplan for søkes det innarbeidet økt økonomisk ramme til ENØKmidler, fra 0,75 mill.kr til 1,5 mill.kr pr år i 3 år 4. Formannskapet registrerer at det for Storkjøkkenet og Stjørdal svømmehall vil opprettes sak for rehabiliterings-/investeringsprosjekt Vedlegg: Vedlikeholdsplan , Enhet Eiendom Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. PS 2009/970-2 Formannskapet, vedlikeholdsplan kommunale bygg PS 2010/325-1 Formannskapet, vedlikeholdsplan kommunale bygg PS 2011/596-2 Formannskapet, vedlikeholdsplan kommunale bygg 2011 Saksopplysninger Som et resultat av økende statlig tilsyn har Stjørdal kommune ved enhet Eiendom mottatt et brev av , hvor Arbeidstilsynet gir et pålegg om utbedring av, og en mer omfattende vedlikeholdsplan enn det som hittil har vært utarbeidet. Side5

6 Følgende ble nevnt i PS 22/11Formannskapet, Etat Teknisk Drift vedlikeholdsplan kommunale bygg 2011; I brev av om inneklima i skolebygg har arbeidstilsynet gitt Stjørdal kommune følgende pålegg om å utarbeide vedlikeholdsstrategi og planer for systematisk vedlikehold: Pålegg «Stjørdal kommune skal i samarbeid med arbeidsgiver og ansatte utarbeide vedlikeholdsstrategi og planer for systematisk vedlikehold, og gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å sikre at inneklima til enhver tid er tilfredsstillende. Vedlikeholdsstrategien skal dokumenteres skriftlig og det skal lages vedlikeholdsplaner for den enkelte skole, jf. arbeidsmiljøloven 3-2 (2) c) jf. forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid 5, 2 ledd nr. 6.» Arbeidstilsynet satte en frist for gjennomføring av pålegget til den Stjørdal kommune har søkt om utsettelse av fristen, og er gitt en ny utvidet frist til Pr dato er Arbeidstilsynet informert om framdriften i arbeidet og avventer videre behandling av saken inntil de har mottatt en kopi av Stjørdal kommunes skriftlige vedlikeholdsstrategi. Enhet Eiendom har gått til anskaffelse av ulike dataprogramvarer for å forbedre registrering av tilstanden til de ulike formålsbyggene. Sommeren 2011 ble Bolig- og EiendomsService (BES) introdusert for alle driftsansvarlige. Dette er en plattform som muliggjør brukerinnmelding av mangler, feil og vedlikeholdsforespørsler for alle kommunale bygg og boliger i Stjørdal kommune. Deretter startet prosessen med å scanne all skriftlig FDV-dokumentasjon. Denne prosessen pågår fremdeles og all FDV-dokumentasjon er nå tilgjengelig via en web-løsning. I databasen for FDV-dokumentasjon vil også ny, elektronisk overlevert dokumentasjon plasseres. Våren 2012 ble det anskaffet et nytt FDVU-verktøy som skal benyttes til den langsiktige planleggingen. Programmet heter Incit Xpand og leveres av Incit AB (nå Incit AS). Dette dataverktøyet brukes blant annet av Forsvarsbygg og flere kommuner i Norge. Incit Xpand ble tatt i bruk i juni Siden juni har fokuset vært å legge inn grunnleggende data om alle kommunale bygg, herunder informasjon om grunneiendommer, forvaltningsenheter, bygninger, etasjer og bygningsdeler. I tillegg til metadata (areal, tegninger osv) er også informasjon om systemer og komponenter lagt inn. Når alle grunndata og metadata forelå i Incit Xpand gjenstod det å gjennomføre en komplett tilstandsanalyse av byggene. For inneværende planperiode ble det valgt en forenklet tilstandsregistrering hvor den enkelte driftsansvarlige for hvert bygg gjorde registreringen. Denne framgangsmåten ble valgt for å få gjennomført registrering av samtlige bygg, utenom boliger, i løpet av 2012, og for å gi de driftsansvarlige en sterkere tilhørighet (tilknytning?) til planarbeid og påfølgende gjennomføring av vedlikeholdstiltakene på sine bygg. Målet med planen er å få et kontinuerlig og godt vedlikehold på alle kommunens bygg. For hvert år vil det utarbeides en detaljert tiltaksplan. Denne vil ivareta langtidsplanlagte oppgaver og behov meldt inn fra enhetene. Alle enkelttiltak vurderes ut fra budsjettrammer, alvorlighetsgrad og hvordan de kan koordineres med andre tiltak som er planlagt på forvaltningsenheten. For å kunne utarbeide en langsiktig vedlikeholdsplan og strategi, er det nødvendig med oppdaterte tilstandsanalyser og totalvurderinger av alle kommunale bygg. Det er laget en framdriftsplan, "Planhjulet" som beskriver planprosessen gjennom året og i tillegg er det med tekst beskrevet hvordan rullering av registreringen vil foregå i femårsperioden. Dette er illustrert på side 5 i Vedlikeholdsplanen. Side6

7 Vurdering Arbeidstilsynet vil anse pålegget som oppfylt når de mottar en kopi av Stjørdal kommunes skriftlige vedlikeholdsstrategi, og at denne viser at de forhold som er nevnt i begrunnelsen for pålegget ivaretas. Enhet Eiendom har nå utarbeidet en vedlikeholdsplan for fem år gjeldende fra og med 2013 til og med Planen er utarbeidet etter tilstandsregistrering gjennomført i 2012 av hvert enkelt bygg som kommunen eier. Ved Stjørdal svømmehall og Storkjøkkenet er det registrert så omfattende mangler ved byggene at det er nødvendig med utvidet tilstandsregistrering og vurdering av videre levetid. Disse to byggene vil kreve så store beløp til eventuell renovering at det ikke kan tas over driftsbudsjettet. Enhet Eiendom har for 2013 et netto driftsbudsjett på kr 24,4 millioner. Av dette er det satt av kr ,- til vedlikehold av bygninger, reparasjoner og materialer (art 1230, 1240 og 1250). Dette gir planlagte driftsmidler pr m² på kr 61,4. Hvis vi sammenligner med vedlikeholdsplanen fra 2009, så har Stjørdal kommune økt sin eiendomsmasse med ca m², men økning av driftsmidler har ikke økt i samme takt. Dette har medført at driftsmidler pr kvadratmeter har sunket med over 7 kr pr. m² Bruttoareal m Totalt budsjett (kr) Drift- og vedlikeholdsmidler pr m2 68,7 61,4 Summert viser de estimerte kostnadene for nødvendige vedlikeholdstiltak i 2013 en sum på kr ,- Dette er høyere enn det som har vært avsatt til rene vedlikeholdstiltak de siste årene og ca. 1 million kroner over det budsjettet erfaringsmessig tillater. Gapet mellom spesifisert nødvendig vedlikehold og faktisk utført vedlikehold indikerer en negativ utvikling av standarden på bygningsmassen. I henhold til Stjørdal kommunes vedlikeholdsplan for kommunale bygg i 2010 vises det til at Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) har kartlagt kommunenes utgifter til vedlikehold av sine bygninger. Ut fra disse rapportene kan det legges til grunn at normtall for vedlikehold av kommunale bygninger bør ligge i området kr pr. m². Dette viser at det Stjørdal kommune må øke sine driftsmidler til vedlikehold for å kunne opprettholde bygningenes standard i henhold til normtall fra FOBE. Konsekvensene av ikke å øke tilførsel av midler til drift og vedlikehold av bygningsmassen vil være et økt etterslep på vedlikehold, større behov for store investeringer i nybygg og manglende økonomisk evne til å følge opp lovpålegg. Side7

8 S T J Ø R D A L K O M M U N E E T A T T E K N I S K D R I F T E N H E T E I E N D O M VEDLIKEHOLDSPLAN ENHET EIENDOM Side8

9 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 3 BUDSJETT... 4 AREALOVERSIKT... 4 Eiendomsforvaltning, rapport fra SSB (2011)... 4 VEDLIKEHOLDSPLAN... 5 «PLANHJULET»... 5 DRIFTSOPTIMALISERING... 6 EFFEKTIV ENERGI / ENØK... 6 SKOLER... 9 ENØK... 9 Tiltak i Planlagt vedlikehold Prosjekt BARNEHAGER ENØK Tiltak i Planlagt vedlikehold Prosjekt OMSORG ENØK Tiltak i Planlagt vedlikehold UTLEIEBOLIGER ENØK Tiltak i Planlagt vedlikehold Prosjekt ADMINISTRASJON OG KULTUR ENØK Tiltak i Planlagt vedlikehold PARK OG IDRETT ENØK Tiltak i Planlagt vedlikehold Prosjekt VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG K J Ø P M A N N S G A T A S T J Ø R D A L 2 Side9

10 INNLEDNING Etter et tiår med vedlikeholdsplaner som har tatt for seg kun ett vedlikeholdsår av gangen, legger enhet Eiendom nå frem en vedlikeholdsplan for en femårsperiode. Dette er et resultat av et ønske og krav om en mer langsiktig planlegging som vil gi større forutsigbarhet i vedlikeholdsarbeidet. Planen er et resultat av et intenst arbeid i Enhet Eiendom har ansatt flere nye medarbeidere som har jobbet for å samkjøre informasjon både fra byggeier og de ulike brukerne av formålsbyggene. Det har vært gjort en stor innsats fra de driftsansvarlige i kartleggingsarbeidet og all innsamlet data har blitt registrert i et nytt FDV-dataprogram. I tillegg til at vi har anskaffet et nytt FDV-system, har vi også digitalisert vårt FDV-arkiv i en nettløsning. I tillegg til dette har vi også utviklet vår egen nettløsning for innmelding av driftsoppgaver til de driftsansvarlige. Denne løsningen benyttes flittig av alle brukere i kommunale bygg. I tiden fremover ser vi også at det blir et større og tydeligere fokus på energi og miljø. Vi har tidligere jobbet mye med ENØK i våre bygg, og i den kommende vedlikeholdsplanen vil vi fortsette arbeidet. Vi vil gjøre flere tiltak, blant annet å oppgradere til sentralisert styring av byggenes tekniske anlegg/systemer. Stjørdal kommune er i vekst, og det er økende tilflytting i alle deler av kommunen. Dette har ført til investeringsbehov både innen skoler og barnehager. Bygningsarealet som er underlagt enhet Eiendom har da også økt fra ca m² i 2007 til m² i Dette som et resultat av utbygging av oppvekstbygg, samt utbygging av bosenter og idrettshall. Den store økningen av areal som i større grad har avanserte tekniske installasjoner krever tettere oppfølging av driftsansvarlige, og gir oss større utfordringer i drift- og vedlikeholdsplanleggingen. For å gi både politikere og brukere et innsyn i det planlagte vedlikeholdsarbeidet har vi valgt å lage et oppsett som viser mer detaljert hva vi ønsker å oppnå i 2013, mens for den resterende planperioden viser vi hvilket år de ulike forvaltningsenhetene vil få et hovedvedlikehold. Som representant for byggeier og eiendomsforvalter, vil enhet Eiendom tilstrebe at alle brukere skal kunne ha en forutsigbar standard på sine lokaler - enten det dreier seg om skoler, sykehjem, utleieboliger eller idrettsarenaer. Stjørdal, februar 2013 Bjørn Bremseth Enhetsleder Eiendom 3 Side10

11 BUDSJETT Stjørdal kommune enhet Eiendom forvalter pr. i dag en eiendomsmasse på m², og med nye årlige byggeprosjekter er Stjørdal Kommune å anse som en vekstkommune. Enhet Eiendom har for 2013 et netto driftsbudsjett på 24,4 millioner. Av dette er det satt av kr til vedlikehold av bygninger, reparasjoner og materialer (art 1230, 1240 og 1250). Dette gir planlagte driftsmidler pr m² på kr 61,4. AREALOVERSIKT Totalt forvalter Stjørdal Kommune ca kvm, fordelt på forskjellige ansvarsområder ANSVARSOMRÅDER BTA M 2 ANSVARSOMRÅDER BTA M 2 Administrasjon 7495,5 Etat oppvekst Kultur 5364,2 Etat omsorg Omsorg 13891,3 Idrettsbygg Oppvekst 57741,5 Adm.- og kulturbygg Park/idrettsanlegg 20701,6 Boliger Utleieboliger 40871,7 SUM (m²) ,8 SUM (m²) Totalt budsjett (kr) Totalt budsjett (kr) Driftsmidler pr m² (kr) 61,4 Driftsmidler pr m² (kr) 68,7 Hvis vi sammenligner med vedlikeholdsplanen fra 2009, så har Stjørdal kommune økt sin eiendomsmasse med ca m², men økning av driftsmidler har ikke økt i samme takt. Dette har medført at driftsmidler pr kvadratmeter har sunket med over 7 kr pr. m². I henhold til Stjørdal kommunes vedlikeholdsplan for kommunale bygg i 2010 vises det til at Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) har kartlagt kommunenes utgifter til vedlikehold av sine bygninger. Ut fra disse rapportene kan det legges til grunn at normtall for vedlikehold av kommunale bygninger bør ligge i området kr pr. m². Dette viser at det Stjørdal kommune må øke sine driftsmidler til vedlikehold for å kunne opprettholde bygningenes standard i henhold til normtall fra FOBE. EIENDOMSFORVALTNING, RAPPORT FRA SSB (2011) I en rapport fra SSB i 2011 sammenlignes eiendomsforvaltning for kommunale bygg i Norge opp i mot andre KOSTRA-grupper og deler av landet. I vedlegg 1 ser vi at Stjørdal kommune har en lavere vedlikeholdskostnad pr m 2 sammenlignet med KOSTRA-gruppe 13 (vedlegg 2). Differansen i 2011 er på 22 kr pr m 2. Dersom man ser på kommuner fra Nord-Trøndelag er differansen mindre, bare 8 kr pr m 2. Her er det også en klar indikasjon på at det allokeres for få driftsmidler til vedlikehold av kommunale bygg og eiendommer i forhold til normen i tilsvarende kommuner, og landet for øvrig. 4 Side11

12 VEDLIKEHOLDSPLAN I 2012 har det blitt gjennomført en omfattende tilstandsanalyse av alle kommunale formålsbygg i Stjørdal kommune. Dette er gjennomført ved hjelp av egne ressurser, sammen med driftsansvarlige ved de enkelte bygg. Stjørdal kommune tar sikte på å gjennomføre dette årlig i henhold til planhjulet nedenfor. «PLANHJULET» Tilstandsanalyse Forslag tiltaksplan Endelig utkast Tiltaksplan Innspill Innspill Grunnlag budsjett Innen er det gjennomført intern tilstandsregistrering av samtlige kommunale formålsbygg Innen skal det være gjennomført tilstandsregistrering med eventuell påfølgende tilstandsanalyser av utleieboliger Innen skal det være gjennomført tilstandsregistrering med eventuell påfølgende tilstandsanalyser av samtlige skolebygg og barnehager Innen skal det være gjennomført tilstandsregistrering med eventuell påfølgende tilstandsanalyser av omsorgsbygg Innen skal det være gjennomført tilstandsregistrering med eventuell påfølgende tilstandsanalyser av adm., og kulturbygg Innen skal det være gjennomført tilstandsregistrering med eventuell påfølgende tilstandsanalyser av park og idrettsbygg Planhjulet viser hvordan planarbeidet skal foregå gjennom året og teksten under beskriver hvordan rulleringen vil foregå i løpet av femårsperioden. Målet med planen er å få et kontinuerlig og godt vedlikehold på alle kommunens bygg. For hvert år vil det utarbeides en detaljert tiltaksplan. Denne vil ivareta langtidsplanlagte oppgaver og behov meldt inn fra enhetene. Alle enkelttiltak vurderes ut fra budsjettrammer, alvorlighetsgrad og hvordan de kan koordineres med andre tiltak som er planlagt på enheten. I de tilfeller hvor det oppdages større avvik og omfattende mangler, vil eksterne ressurser kobles inn for en grundigere gjennomgang av bygningen. Ved å fordele alle bygg og eiendommer over en femårsperiode vil man i større grad sørge for at det blir foretatt hovedvedlikehold på samtlige bygg. 5 Side12

13 DRIFTSOPTIMALISERING Stjørdal kommune jobber kontinuerlig med å optimalisere og løse drifts- og vedlikeholdsoppgaver på en mer effektiv og hensiktsmessig måte, og samtidig tilfredsstille økte krav innen miljø og energi. I kommuneplanens samfunnsdel for Stjørdal kommune er det et eget delkapittel om klima og energi. I planen beskrives det flere tiltak med direkte relevans til forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg. To viktige punkter i planen: Det tilrettelegges for styring av kommunens tekniske anlegg ved hjelp av nettbaserte løsninger for SD, EOS og FDV-dokumentasjon. Kompetanseutvikling av driftspersonellet gjennom kurs og veiledning. Stjørdal kommune har tatt grep ved å satse på EOS-loggen, digitalisere FDV-arkivet samt håndtere driftsoppgaver med nettbaserte løsninger. Et annet viktig område for drift av bygg er sentral driftskontroll (SD). Dette er et av de viktigste driftsrelaterte verktøyene for styring og kontroll av tekniske anlegg på byggene samt for energiøkonomisering. De senere års stadig strengere krav til rasjonell drift gjør det også vanskelig å drifte et bygg optimalt uten SD-verktøy. De nyeste anleggene er levert med SD-verktøy, og de fleste av disse anleggene er nå tilknyttet kommunens intranett. For de eldre anleggene er situasjonen vanskeligere, med utdaterte og ustabile styringsanlegg. Aktiv registrering og analyse av bygningenes energibruk danner beslutningsgrunnlag i FDVarbeidet. Relevant historisk energidata er også meget nyttig i prosjektfasen ved nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg. I de senere årene har også den miljømessige siden ved kommunens energibruk havnet mer i fokus. Dette har påvirket valg av tekniske løsninger ved nye bygg samt ved rehabilitering av eksisterende bygg. Energibruk i bygninger styres av flere faktorer. Strengere byggeforskrifter har gitt oss tettere og bedre isolerte hus, men har også gitt oss større driftsmessige utfordringer. Nye og avanserte varme- og ventilasjonsanlegg er med å sikre en energiriktig drift, men kan være krevende i FDV-sammenheng. For eldre tekniske anlegg med dårlig styring kan det være svært gunstig og eller absolutt nødvendig med en oppgradering av bygningens styresystem. Et av Stjørdal kommunes viktigste satsninger innen driftsoptimalisering de kommende år er å jobbe mot å implementere gode SD-verktøy i alle bygg. EFFEKTIV ENERGI / ENØK Stjørdal kommune har i mange år også arbeidet med energiøkonomisering (ENØK). Målet med ENØK er å benytte energi på en effektiv og økonomisk riktig måte, uten at det går ut over kvaliteten på en levert tjeneste. I starten ble det i ENØK-arbeidet fokusert på enkle, effektive og ikke minst økonomisk gunstige tiltak i eksisterende anlegg. Et begrep som brukes i stadig større grad er energiledelse. Gjennom energiledelse blir energibruk håndtert på samme måte som øvrige fagfelt innen FDV. Dette kommer best til uttrykk gjennom kommunens satsing på EOS-loggen, som er et nettbasert energioppfølgingssystem ( EOS ). Med dette systemet får man blant annet en grafisk fremstilling av energibruk i alle bygg, og kan bruke dette til å ta riktige beslutninger. På neste side er et utklipp fra Stjørdal kommunes EOS-logg som viser en oversikt over byggenes energibruk i forhold til størrelse i kvadratmeter. 6 Side13

14 7 Side14

15 Skoler 8 Side15

16 SKOLER Skolebygg utgjør 35 % av Stjørdal kommunes bygningsareal og krever derfor en stor del av budsjettet når det gjelder vedlikehold. Noen skolebygg er fremdeles i garantifase og krever kun ordinær drift og vedlikehold, mens andre skolebygg er gamle og/eller har en utforming som gjør de krevende og kostbare å vedlikeholde. De eldste skolebyggene er Hegra barneskole og Halsen barneskole. Her foreligger det planer for nybygg og eventuelt større rehabilitering med tilbygg. Vedlikeholdsoppgaver som prioriteres er oppgaver hvor sikkerheten er berørt. Deretter kommer hovedvedlikehold som skallsikring, tak, fasade (inklusive vinduer og dører) samt renovering av luftbehandlingsanlegg. Parallelt med dette vil det gjennomføres utbedring av energistyring. Etat oppvekst og kultur jobber sammen med Kommuneoverlegen for å påse at forskrift om miljørettet helsevern i skoler mv. følges. Kommuneoverlegen har fått delegert ansvar for å påse at forskriften blir fulgt. Som et ledd i å forebygge avvik har alle rektorer, enhetsledere og institusjonsledere gjennomført en egengodkjenning av sine bygg som har blitt oversendt og godkjent av Kommuneoverlegen. Denne egengodkjenningen samkjøres med driftsansvarliges egne internkontroller. Målet er at alle kjente avvik skal utbedres og således sørge for at samtlige formålsbygg forblir godkjente. ENØK Skoler og oppvekstsentre er preget av stor variasjon i driftsmønsteret gjennom døgnet, uken og året. Skoler med høy grad av automatisering er lettere å drive energiøkonomisk. Dette henger selvfølgelig også sammen med andre kvaliteter ved de respektive bygg som bygningskropp, varmeanlegg og ventilasjonsanlegg. Hegra barneskole har for eksempel en enkel styring av varme og ventilasjon, og bygningsmassen er dårligere isolert enn hos mer moderne bygg. Det samme er tilfelle for Hegra ungdomsskole. Her er det de senere årene gjort tiltak for økt driftsoptimalisering, men skolens svømmebasseng er driftsmessig krevende samt lite energiøkonomisk. De beste skolene er i bedre kvalitet med SD-anlegg, godt isolert og med gode tekniske anlegg. TILTAK I 2013 Sted Elvran skole Flormo Skole Forradal skole Fosslia skole Fosslia skole Halsen barneskole Halsen ungdomsskole Halsen ungdomsskole Hegra barneskole Hegra barneskole Hegra barneskole Hegra ungdomsskole Beskrivelse av tiltak Reparasjon av utendørs belysning Feste innredning i rømningsvei Utvide utvendig belysning Utvendig vedlikehold, generelt Oppgradering av SD-anlegg Utvendig vedlikehold, vinduer Utvendig vedlikehold, leskur Oppgradering av SD-anlegg Branntetting av gjennomføringer fra installasjoner Utvendig vedlikehold, generelt Reparasjon av elvarme Oppgradering av brann- og el.-installasjoner. 9 Side16

17 Hegra ungdomsskole Oppussing av guttegarderobe Lånke skole Reparasjon av tak på gymbygg Lånke skole Oppgradering luftbehandling og rep. varmeanlegg Skatval skole Reparasjon av nød- og ledelys Skatval skole Utvendig vedlikehold, maling Skjelstadmark skole Vedlikehold gulv gymsal Stokkan ungdomsskole Utbedring av glasskader Totalsum (estimert) kr PLANLAGT VEDLIKEHOLD Fosslia skole Halsen barneskole Elvran skole Fosslia skole Halsen ungdomsskole Haraldreina skole Haraldreina skole Halsen ungdomsskole Haraldreina skole Hegra ungdomsskole Kvislabakken skole Skatval skole Hegra barneskole Kvislabakken skole Stokkan ungdomsskole Stjørdal V.O.-senter Kvislabakken skole Lånke skole Skjelstadmark oppvekstsenter Forradal oppvekssenter Forradal oppvekstsenter Flormo oppvekstsenter PROSJEKT Prosjekt Halsen barneskole, nybygg/rehabilitering Halsen SFO Status Under utredning Under utredning Hegra barneskole, ny Tomtevalg behandles sommer 2013 Hegra ungdomsskole, tilbygg Stokkan ungdomsskole Garantifase Garantifase 10 Side17

18 Barnehager 11 Side18

19 BARNEHAGER Mange av de kommunale barnehagene er modernisert og renovert løpet av de siste årene. I løpet av 2013 vil Kvislabakken barnehage være ferdig utbygd. I begynnelsen av 2013 er Elvran barnehage i prosjekteringsfasen for opprusting/nye lokaler. Ny Sandskogan barnehage vil ha byggestart i løpet av sommeren De barnehagene som ikke har vært berørt av tilbygg eller ombygging viser nå størst behov for vedlikeholdstiltak og vil derfor prioriteres i planen. I likhet med skolebygg er også barnehagebygg berørt av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og det vil kontinuerlig arbeides for å lukke avvik. ENØK Barnehagene har på samme måte som skolene et variert driftsmønster. Tidsstyring av tekniske anlegg er gjennomført i alle anlegg, men videre utvikling krever mer avansert styring. EOS-loggen viser at barnehagene i Stjørdal kommune stort sett ligger på likt energiforbruk pr. m². Kvislabakken barnehage, Halsen barnehage og Midtheim barnehage skiller seg litt ut, men det foreligger planer om rehabilitering/nybygging to av disse barnehagene, og da vil gode SD-verktøy være en del av prosjektene. De øvrige barnehagene kan også med fordel utvikles til nettbaserte SD-verktøy for økt driftsoptimalisering. TILTAK I 2013 Sted Fosslia barnehage Hegra barnehage Midtheim barnehage Skatval barnehage Totalsum (estimert) kr Beskrivelse av tiltak Installere SD-anlegg Innvendig vedlikehold av VVS, varmtvannsløyfe Utskifting av varmestyringsanlegg Reparasjon byggfasade og bærekonstruksjon 12 Side19

20 PLANLAGT VEDLIKEHOLD Hegra barnehage Midtheim barnehage Hegra barnehage Husbymarka barnehage Husbymarka barnehage Lånke barnehage Skatval barnehage PROSJEKT Prosjekt Status Elvran barnehage, ny Gjennomføres økonomiplanperiode Hegra barnehage Garantifase Kvislabakken barnehage, ny Ferdigstilles august 2013 Sandskogan barnehage, ny Ferdigstilles vår/sommer 2014 Skjelstadmark barnehage Forprosjekt sommer Side20

21 Omsorg 14 Side21

22 OMSORG Storkjøkkenet (sentralkjøkken) er av en slik forfatning at det vil bli gjort en grundigere tilstandsanalyse for videre vurdering. Det vil for de øvrige omsorgsbyggene generelt sett være et fokus på oppgradering eller utskifting av heiser. Heis er svært kostnadskrevende å bytte eller oppgradere, men på grunn av tilstand og alder er det påkrevet med utskifting ved flere av heisanleggene i Stjørdal kommunes formålsbygg. ENØK Halsen sykeheim er en av kommunens mest omfattende bygg med tanke på drift. Bygget har døgndrift med lite variasjon og høy innetemperatur. Det drives også et vaskeri i bygget med til tider høy belastning. Det er utført flere tiltak av bygningsmessig karakter, men bygget har et gammelt og konvensjonelt styringssystem for varme og ventilasjon. Styresystemet er utdatert, og dette må oppgraderes i TILTAK I 2013 Sted Fossliåsen dagsenter Fossliåsen dagsenter Fossliåsen dagsenter Halsen sykeheim Halsen sykeheim Halsen sykeheim Hegra helse- og legesenter Skatval helse- og legesenter Stjørdal DMS Stjørdal DMS Stjørdal DMS Stjørdal helse- og legesenter Storkjøkkenet Beskrivelse av tiltak Totalsum (estimert) kr Innvendig vedlikehold, elektriske installasjoner Innvendig vedlikehold, VVS Installering av SD-anlegg Oppgradering av heis Utvendig vedlikehold, generelt Installering av SD-anlegg og oppgradering automasjon Utvendig vedlikehold, generelt Utvendig vedlikehold, maling Innvendig vedlikehold, elektriske installasjoner Oppgradering av heis Innvendig vedlikehold, VVS-installasjoner Oppgradering av heis Omfattende rehabilitering (eget budsjett/investering) PLANLAGT VEDLIKEHOLD Halsen sykeheim Fossliåsen dagsenter Hegra helse- og legesenter Halsen sykeheim Stjørdal DMS Skatval helse- og legesenter Stjørdal DMS Stjørdal DMS Stjørdal helse- og legesenter Stjørdal helse- og legesenter 15 Side22

23 Utleieboliger 16 Side23

24 UTLEIEBOLIGER Stjørdal kommune forvalter, drifter og vedlikeholder om lag 433 boenheter som Stjørdal kommune eier. Dette omfatter ca. 240 omsorgsboliger, 110 trygdeboliger og 80 gjennomgangsboliger. De 80 gjennomgangsboligene er anskaffet eller bygd på ulike tidspunkt og er av variabel standard. Dette medfører blant annet mye utvendig vedlikehold. Mange av de kommunale boligene er av eldre dato og vi ser stadig behov for innvendig vedlikehold. Utskiftning av kjøkken, garderobeskap og elektriske ovner blir i hovedsak utført ved klargjøring av boligene for ny leietaker. Det gjøres sjelden større arbeid eller utskifting av større installasjoner i bebodde leiligheter. Stjørdal kommune vil i 2013 øke antallet omsorgsboliger ved å bygge 8 nye boliger i Fosslivegen 16. Det bygges i tillegg 10 nye gjennomgangsboliger i Thyholtvegen 14. I løpet av 2013 vil Lånke bosenter få 14 nye plasser etter at det blir gjennomført en oppgradering av gammelt bygg. ENØK Lånke bosenter har blitt tilbygd i flere perioder, og det er tydelige tendenser i EOS-loggen at det er moderne byggeteknikk og byggautomasjon reduserer energibehovet. I 2013 skal det også installeres SD-verktøyet i Stjørdal avlastningsbolig. TILTAK I 2013 Sted Blåveislia 11 Blåveislia 3 Damvegen 13 Fosslia bosenter Hegra bosenter Juløyvegen 26 Lånke bosenter Lånke bosenter Ole Vigs gate 42 Prost Fergstads gate 6 Skatval bosenter Skatval bosenter Stjørdal aktivitetssenter Stjørdal avlastningsbolig Stjørdal avlastningsbolig Yrkesvegen 1 Yrkesvegen 6 Yrkesvegen 6 Yrkesvegen 8 Totalsum (estimert) kr Beskrivelse av tiltak Utvendig og innvendig vedlikehold, underetasje Utvendig vedlikehold, balkong Utvendig vedlikehold, maling Utskiftning av taktekking uthus Innvendig vedlikehold, maling Utvendig vedlikehold, maling Utvendig vedlikehold, fasade Utvendig vedlikehold, dører Utvendig vedlikehold, fasade Utvendig vedlikehold, gjerde Utvendig vedlikehold, balkonger Innvendig vedlikehold, maling og VVS-installasjoner Utvendig vedlikehold, fasade Installering av SD-anlegg Utvendig vedlikehold, maling vinduer Innvendig vedlikehold, utskifting dørautomatikk Utskiftning av dør- og takvinduer Oppgradering av heis Utvendig vedlikehold, maling 17 Side24

25 PLANLAGT VEDLIKEHOLD Lånke bosenter Lånke bosenter Hegra bosenter Hegra bosenter Hegra trygdeboliger Stjørdal aktivitetssenter Blåveislia 3 Juløyvegen 26 Fossliåsen 4-6 Yrkesvegen 6 Stjørdal avlastningsbolig Fosslia bosenter (Enga og Aspen) Stjørdal bosenter Ole Richters gate 63 Prost Fergstads gate 6 Stjørdal aktivitetssenter Yrkesvegen 6 PROSJEKT Prosjekt Status Fosslivegen 16, ny Ferdigstilles februar 2013 Fosslivegen 18, ny Lånke bosenter, nytt bygg Lånke bosenter, gml. bygg Prestmovegen 16 Skolegata 15 Thyholtvegen 14, ny Under utredning Garantifase Rehabilitering, 10 plasser Garantifase Garantifase Under bygging 18 Side25

26 Administrasjon og kultur 19 Side26

27 ADMINISTRASJON OG KULTUR Stjørdal kommunes administrasjon- og kulturbygg er samlet i Stjørdal sentrum og er delvis sammenbygd som rådhus-kino-samfunnshus. Her har det vært gjort store bygningsmessige utbedringer det siste året på grunn av vannlekkasje gjennom yttertak. I 2013 starter prosessen med å gi rådhuset og kinoen nye vinduer i deler av fasaden. Videre utbedringer av samfunnshus og kino vil dreie seg om nødvendige byggbevarende tiltak i påvente av nytt kulturhus. For Stjørdal bibliotek og ungdommens hus dreier vedlikeholdet seg stort sett om skallsikring. Biblioteket har hatt vannlekkasje gjennom yttertak ved inngangspartiet og dette vil utbedres i ENØK Det er interessant å se hvordan bedre styring av varme og ventilasjon i Stjørdal rådhus, kino, bibliotek og ungdommens hus i 2012 har ført til en reduksjon i energibruken fra 2011 til Som en kontrast til disse bygningene står utviklingen ved Stjørdal samfunnshus. Her er det ikke gjort noen forbedringer etter at kommunen overtok driften av bygget, og det er en økning i energibruk pr m². TILTAK I 2013 Sted Beskrivelse av tiltak Offentlig toalett Utvendig og innvendig vedlikehold, maling Stjørdal bibliotek Utvendig vedlikehold, tak Stjørdal kino Utvendig vedlikehold, tak Stjørdal rådhus Oppgradering av SD-anlegg Stjørdal samfunnshus Utvendig vedlikehold, maling og tak Totalsum (estimert) kr PLANLAGT VEDLIKEHOLD Skatval stasjon, godsbygg Stjørdal rådhus Stjørdal kino Stjørdal museum Stjørdal samfunnshus Storvika Stjørdal samfunnshus Ungdommens hus 20 Side27

28 Park og idrett 21 Side28

29 PARK OG IDRETT Stjørdal kommune eier og drifter fire idrettshaller og en svømmehall. Stjørdalshallen er ny og i garantifase og krever kun ordinært vedlikehold, mens svømmehallen er en gammel bygning med store driftsmessige utfordringer i forhold til ENØK og vedlikehold. Svømmehallen har to basseng med tilhørende garderober og de tekniske anleggene bærer sterkt preg av stor påkjenning fra et fuktig og varmt miljø. Våren 2012 ble det gjort en tilstandsanalyse av svømmehallen. I disse tilstandsregistreringene ble det oppdaget alvorlige mangler ved konstruksjonen, og utbedring av svømmehallen vil derfor bli fremmet som egen sak. Hegra Idrettshall har en god standard og ingen større slitasje er registrert. Skatvalshallen har derimot større preg av slitasje og skifte av dekke i hallen vil måtte gjennomføres innen Av utendørs idrettsanlegg er det Kunstgressbanen som har størst behov for oppgradering og skifte av dekke til en kostnad av ca ,- kroner må tas innen et par år. ENØK Stjørdal svømmehall har en tydelig driftsmessig belastning i forhold til de øvrige idrettsanleggene. Fjellhallen er også et idrettsanlegg som har klart forbedringspotensial i forhold til driftsoptimalisering hvor ventilasjonsanlegget styres av et eldre, tavlestyrt anlegg. SD-verktøy med bedre behovsstyring vil kunne bedre forbrukstallene. TILTAK I 2013 Sted Fosslia fjellhall Kunstgressbanen Skatvalshallen Skatvalshallen Øverlands minde Totalsum (estimert) kr Beskrivelse av tiltak Utvendig vedlikehold, grøntanlegg/belysning Vedlikehold, generelt Utvendig vedlikehold, maling Innvendig vedlikehold, garderober og kamp-ur Vedlikehold, tribuner og gjerde PLANLAGT VEDLIKEHOLD Fosslia fjellhall Skatvalshallen Hegra idrettshall Stjørdalshallen Hegra idrettshall Skatvalshallen PROSJEKT Prosjekt Stjørdalshallen Status Garantifase 22 Side29

30 VEDLEGG VEDLEGG 1 4. Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg - nivå 2 EKG Kostragru EKA17 Nord- EAKUO Landet EAK Stjørdal ppe 13 Trøndelag uten Oslo Landet Eiendomsforvaltning samlet Prioritering Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger MVA-kompensasjon drift, kommunal eiendomsforvaltning per innbygger MVA-kompensasjon investering, kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter 8,5 8,7 8,7 8,8 9,3 Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,4 3,6 4,8 4,5 4,1 Samlet areal på formålsbyggene kommunen eier i kvadratmeter per innbygger 4,4 3,4 4,6 4,3 3,8 Samlet areal på formålsbyggene kommunen leier i kvadratmeter per innbygger 0 0,2 0,2 0,2 0,3 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til eiendomsforvaltning på eide bygg per kvadratmeter Utgifter til eiendomsforvaltning på leide bygg per kvadratmeter Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utdypende indikatorer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede brutto investeringsutgifter 53,5 43,6 56,2 47,2 43,9 Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning i prosent av brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning 13,4 12, ,6 11,7 Administrasjonslokaler Prioritering Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 0,4 0,3 0,6 0,5 0,4 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, administrasjonslokaler per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter, administrasjonslokaler per kvadratmeter Energikostnader til administrasjonslokaler per kvadratmeter, administrasjonslokaler Utdypende indikatorer Energikostnader til administrasjonslokaler i prosent av brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler 16,3 13,7 18,6 15,3 14,3 Førskolelokaler Prioritering Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per innbygger 1-5 år 4,1 3,6 4,4 4,7 4,2 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til førskolelokaler per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, førskolelokaler per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter, førskolelokaler per kvadratmeter Energikostnader til førskolelokaler per kvadratmeter Utdypende indikatorer Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage 9,6 9,1 9,8 10,1 9 Energikostnader til førskolelokaler i prosent av brutto driftsutgifter til førskolelokaler ,7 10,1 9,3 (forts. neste side) 23 Side30

31 1714 Stjørdal EKG13 Kostragru ppe 13 EKA17 Nord- Trøndelag EAKUO Landet uten Oslo Skolelokaler Prioritering Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år 14,9 14, ,4 14,8 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, skolelokaler per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter, skolelokaler per kvadratmeter Energikostnader til skolelokaler per kvadratmeter Utdypende indikatorer Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev 15,6 14,5 16,5 16,8 15,3 Energikostnader til skolelokaler i prosent av brutto driftsutgifter til skolelokaler 9,9 11,9 13,1 13,1 10,6 Institusjonslokaler Prioritering Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 80 år og over 28,4 15,7 23,1 21,1 20,5 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til institusjonslokaler per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, institusjonslokaler per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter, institusjonslokaler per kvadratmeter Energikostnader til institusjonslokaler per kvadratmeter Utdypende indikatorer Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon 323,3 86,3 140,9 109,8 104,6 Energikostnader til institusjonslokaler i prosent av brutto driftsutgifter til institusjonslokaler 21,6 14,5 19,1 16,6 15,5 Kommunale idrettsbygg Prioritering Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, kommunale idrettsbygg per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter, kommunale idrettsbygg per kvadratmeter Energikostnader til kommunale idrettsbygg per kvadratmeter Utdypende indikatorer Energikostnader til kommunale idrettsbygg i prosent av brutto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg 18,8 12, ,7 11,5 Kommunale kulturbygg Prioritering Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger 0,2 0,2 0,3 0,3 0,2 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, kommunale kulturbygg per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter, kommunale kulturbygg per kvadratmeter Energikostnader til kommunale kulturbygg per kvadratmeter Utdypende indikatorer Energikostnader til kommunale kulturbygg i prosent av brutto driftsutgifter til kommunale kulturbygg 19, ,4 11,9 11,1 EAK Landet 24 Side31

32 VEDLEGG 2 Kostragruppe 13 (EKG13) 101 Halden 104 Moss 105 Sarpsborg 106 Fredrikstad 213 Ski 217 Oppegård 219 Bærum 220 Asker 230 Lørenskog 231 Skedsmo 233 Nittedal 235 Ullensaker 403 Hamar 412 Ringsaker 501 Lillehammer 502 Gjøvik 602 Drammen 604 Kongsberg 605 Ringerike 625 Nedre Eiker 626 Lier 701 Horten 704 Tønsberg 706 Sandefjord 709 Larvik 722 Nøtterøy 805 Porsgrunn 806 Skien 906 Arendal 1001 Kristiansand 1102 Sandnes 1106 Haugesund 1124 Sola 1149 Karmøy 1246 Fjell 1247 Askøy 1502 Molde 1504 Ålesund 1505 Kristiansund 1702 Steinkjer 1714 Stjørdal 1804 Bodø 1833 Rana 1901 Harstad 1902 Tromsø 25 Side32