Verran kommunes Økonomiplan og Årsbudsjett 2016

Transkript

1 Verran kommunes Økonomiplan og Årsbudsjett 2016 Vedtatt av kommunestyret. 1

2 Innhold 1. Innledning Felles økonomiplan og årsbudsjett Generelt om den økonomiske situasjon Overordnet målsetning Målstyring Statusbeskrivelse av Verran kommune Folketallsutvikling Økonomisk resultat Lånegjeld og kapitalutgifter Eiendomsskatt Kraftinntekter Fondsmidler Premieavvik og likviditet KOSTRA Analyse 2014 Verran kommune Grunnskole Pleie og omsorgstjenester Barnehage Administrasjon, styring og fellesutgifter Kultur Overføringer til andre Verran Kirkelige Råd Jekta AS Private barnehager Interkommunalt samarbeid Interkommunale selskaper Inn-Trøndelag Skatteoppkrever Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn Inn-Trøndelag IKT Inn-Trøndelag distrikts medisinske senter (DMS) Kjøp legevakttjenester Renovasjonstjenesten Investeringer i planperioden med finansiering IKT Vann / avløpsnett og veier Malmlia Egenkapitalinnskudd KLP Follafoss kirke Medisinrom sykeheimen Utstyr uteavdelingen Utvikling i lånegjeld Driftsbudsjett i planperioden Politisk område Rådmannens område Fellesoppgaver oppvekst Diverse kultur / næringsarrangement Integrering innvandrere Malm skole Folla skole Strandveien Barnehage Kulturskolen Omsorgstjenester med statstilskudd Enhet for omsorgstjenester Forebyggende helse

3 8.13. NAV Verran Enhet samfunnsutvikling Eiendom Anlegg Vann og avløp Finansposter Pensjonskostnader Særskilte avsetninger og driftsresultat Budsjettskjema Ikke prioriterte foreslåtte tiltak/behov Større prosjekter / oppgaver Usikkerhet / sensitivitet...33 Vedlegg: Strateginotat om målstyring Innspill fra driftsenheter og interkommunale samarbeidsområder 3

4 1. Innledning 1.1. Felles økonomiplan og årsbudsjett Denne planen er et felles dokument for Økonomiplan og Årsbudsjett Første år i økonomiplanen utgjør årsbudsjettet for Alle tall (verdier) i denne økonomiplan er basert på faste priser, dvs. det er ikke hensyntatt pris- og lønnsutvikling utover Regjeringens anslag på lønns- og prisstigning (deflator) på 2,7 % som er lagt inn i statsbudsjettet for 2016, er også lagt til grunn i denne planen Generelt om den økonomiske situasjon Verran kommune har hatt ekstraordinære endringer i folketallet i årene fra 2007 til 2013, og dette har ført til svært store svingninger i kommunens inntekter. Situasjonen skyldes at mange utenlandske arbeidere innleid av bemanningsselskapet Fosdalen AS ble bostedsregistrert i Verran selv om mange av dem arbeidet i andre kommuner i landet i kortere eller lengre tid. Denne praksis var stadfestet av Skatt Midt-Norge i Etter at Egersund kommune begynte å stille spørsmål om praksisen, ble saken tatt opp på nytt i Skattedirektoratet. Det ble i 2013 slått fast at den innleide arbeidskraften skal bostedsregistreres der de faktisk oppholder seg. Fra og med 2014 har Verran kommune måttet tilpasse seg reduserte inntekter basert på et varig redusert folketall som følge av endret bostedsregistrering av utenlandske arbeidere. Folketallet har også gått ned i første halvår 2015 til tross for mottak av flyktninger. Nedgang i folketall og dermed inntekter har ført til store omstillingsbehov i den kommunale virksomhet. En annen utfordring for kommunen er at man har hatt store investeringsbehov i kommunale bygg. Første byggetrinn av Malm skole ble ferdigstilt i 2013, kultur- og næringsbygget Verraparken ble ferdigstilt i Malm oppvekstsenter med byggetrinn 2 av skole samt ny barnehage blir ferdigstilt i Rehabilitering av Folla skole er også ferdigstilt i Dette har ført til store låneopptak og økte kapitalkostnader. Næringsarbeidet i kommunen har i 2014 og 2015 vært drevet gjennom prosjektet "Omstilling og utvikling i Verran kommune" som er finansiert gjennom Regionalt utviklingsprogram i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Verran kommune får her tilskudd på kr for hvert år i 2014, 2015 og Utover 2016 har man i denne økonomiplanen ikke funnet rom for kommunale midler til videreføring av næringsrettet virksomhet. Dette betyr at dersom aktivitet og bemanning innenfor dette området skal opprettholdes utover må dette finansieres. For å makte å tilpasse seg reduserte inntekter og økte kapitalkostnader som investeringene medfører, bygger økonomiplanen på følgende forutsetninger: Streng prioritering av lovpålagte oppgaver. Krav til samordning og uttak av stordriftsfordeler for hele oppvekstsektoren når Malm oppvekstsenter tas i bruk fra desember Krav til videreføring av omstillingstiltak innen helse- og omsorgssektoren som ble igangsatt fra 2015, med sikte på å få ut effektiviseringsgevinster. Sentrale kommunale stillinger som leder for enhet for samfunnsutvikling og næringssjef holdes fortsatt vakante. Det er ikke avsatt midler til næringsrettet virksomhet etter Kirkesektoren stilles overfor de samme krav til samarbeid/effektivisering som de kommunale driftsenhetene. 4

5 1.3. Overordnet målsetning Overordnet målsetning for samfunnsutviklingen i Verran kommune i planperioden er: Stabilisere eller øke folketallet Fremstå som en attraktiv kommune for innbyggere og næringsliv Tilby basistjenester til kommunens innbyggere av god kvalitet Opprettholde god informasjonen til kommunens innbyggere og næringsliv Opprettholde fokus på forebyggende arbeid Legge til rette for et offensivt arbeid knyttet til mottak og bosetting av flyktninger Utvikle og legge til rette for en betydelig økning i bygging av nye boliger ( leiligheter) Overordnet målsetning knyttet til økonomiske forhold er: Opprettholde kommunale tjenester og virksomhet på et nøkternt og forsvarlig nivå innenfor knappe økonomiske rammer Videreutvikle organisasjonen slik at man kan ta ut effektiviserings- og samordningsgevinster Få til en mer kostnadseffektiv drift av den kommunale bygningsmasse etter omfattende fornying og rehabilitering de siste år Overordnet mål for interne forhold i organisasjonen Verran kommune er: Verran kommune skal fremstå som en sunn og inkluderende organisasjon å arbeide i Det skal foregå en løpende og systematisk personal- og organisasjonsutvikling Verran kommune skal ha en god intern informasjon Øke og stabilisere nærværet til nasjonalt nivå for kommunal sektor Videreføre arbeidet og innsatsen med kompetanseutvikling i hele organisasjonen 1.4. Målstyring Verran kommune ønsker å videreutvikle sitt styringssystem i retning av større fokus på mål og resultater. Målsetting med å innføre målstyring er: Øke bevisstheten i forhold til hvilke resultater som skal oppnås Skape et grunnlag for vurdering og utvikling av tjenestene Skape forutsigbarhet for brukere/ innbyggere Skape et godt grunnlag for beslutninger både politiske og administrative Øke tilfredsheten blant ansatte (større forutsigbarhet) Mer effektiv bruk av ressursene Forbedre og videreutvikle kvaliteten på kommunale tjenester På bakgrunn av dette skal det etableres systemer som ivaretar løpende oppfølging av mål, jf. måleskjema. For å nå disse målene må det fastsettes styringsindikatorer som er konkrete og som sier noe om kvaliteten og kvantiteten på tjenesten. Det må være mulig å påvirke resultatet og det må være klart om en endring i resultatet er bra eller dårlig. 5

6 For nærmere detaljer om målstyring vises det til vedlagte strateginotat. 2. Statusbeskrivelse av Verran kommune 2.1. Folketallsutvikling Verran kommune har i 2008, 2009, 2010 og 2013 hatt et kunstig høyt folketall på grunn av utenlandske arbeidere. I 2013 har skatteetaten slått fast at utenlandske arbeidere skal bostedsregistreres der de faktisk oppholder seg. Når man ser bort ifra disse toppene, har kommunen et stadig synkende folketall. I inntektssystemet for kommunene er det innbyggertallet per 1. juli foregående år som legges til grunn for innbyggertilskudd og utgifts utjevning, og innbyggertallet per 1. januar i hvert budsjettår som legges til grunn for skatteinntekter og inntektsutjevning. Dette er grunnen til at innbyggertallet er så viktig for kommunens inntekter. Denne økonomiplanen legger til grunn et folketall på ca innbyggere. Det legges også til grunn at kommunen årlig kan ta i mot omkring flyktninger gjennom et samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Folketall jan 2005 jan 2006 jan 2007 jan 2008 jan 2009 jan 2010 jan 2011 jan 2012 jan 2013 jan 2014 jan 2015 juli 2015 Serie

7 1000 kr 1000 kr 2.2. Økonomisk resultat Netto driftsresultat Serie Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 1,30 2,05 0,32 0,55 1,62 2,03-0,66 Akkumulert regnskapsresultat Serie Verran kommune fikk et regnskapsmessig underskudd på kr i Dette skal dekkes inn i Lånegjeld og kapitalutgifter (1000 kr) Brutto lånegjeld Utlån husbank Netto lånegjeld Lån VA-området Netto lånegjeld i % av driftsinntektene 65,5 65,6 74,4 81,0 93,3 7

8 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2914) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2609) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2705) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2834) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2562) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2547) = kr kr Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Netto kapitalutgifter Netto utg. i % av driftsinntektene 6,1 5,3 5,4 5,4 5, Eiendomsskatt 1000 kr Verker og bruk Andre eiendommer Sum E.skatt pr innbygger Kraftinntekter Verran kommunes inntekter fra kraftforsyningsanlegg utgjør 4,9 % av kommunens samlede driftsinntekter i Inntektene består av: Eiendomsskatt Konsesjons- Konsesjons- Naturressurskraftanlegg kraftinntekt avgifter skatt SUM Konsesjonskraftmengde: MWh 2.6. Fondsmidler 1000 kr Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Sum fond

9 1000 kr Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 1,19 1,05 1,47 0,60 0,61 Det faktum at Verran kommune har et så lite disposisjonsfond medfører at kommunens totale økonomiske situasjon er sårbar. Evnen til å kunne håndtere svingninger i økonomien og uforutsette situasjoner er svært liten Premieavvik og likviditet Det har vært en katastrofal utvikling av premieavviket på pensjon. Premieavvik er differansen mellom betalt pensjonspremie og en teoretisk beregnet pensjonskostnad. Denne ordningen med at kommunene ikke skal utgiftsføre det de faktisk betaler i pensjonspremie, ble innført i Intensjonen var at man skulle utjevne kostnadene over tid, men i praksis har premieavviket i kommunene vokst år for år. Dette til tross for at det er gjort tiltak for å prøve å redusere det. Tilbakebetalingstiden for premieavviket er redusert fra opprinnelig 15 år til 7 år fra Ordningen tapper kommunene for likvide midler. Verran kommunes likviditet er svært dårlig på grunn av premieavviket som er på nesten 30 mill kr per I de siste årene har kommunen hatt en del ubrukte lånemidler som har styrket likviditeten, men når disse tar slutt, må man regne med et betydelig bruk av kassekreditt. Kassekreditten er høsten 2015 økt fra 20 mill kr til 40 mill kr Akkumulert premieavvik Serie

10 3. KOSTRA Analyse 2014 Verran kommune 3.1. Grunnskole Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år Vurdering: Verran kommune bruker mer enn sammenlignbare kommuner til grunnskoleundervisning per elev. Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Vurdering: Utgifter til skolelokaler har gått noe ned fra 2013 til Dette skyldes i hovedsak nedlegging av Stranda skole høsten 2013 og rehabilitering av Malm skole. 10

11 3.2. Pleie og omsorgstjenester Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester Vurdering: Verran har høye utgifter per mottaker av hjemmetjenester. Mye av forklaringen på dette er et relativt stort antall ressurskrevende brukere. Det er også sannsynlig at det foreligger noe feilrapportering Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Vurdering: Driftsutgifter til institusjonsplasser er lavere i Verran enn sammenligningsgrunnlaget. De høye kostnadene til hjemmebaserte tjenester er imidlertid med på å trekke de samlede kostnader til pleie og omsorg opp over gjennomsnittet. 11

12 Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester 3.3. Barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Vurdering: Verran har litt høyere driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage enn sammenligningsgrunnlaget. 12

13 Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) Vurdering: De høye kostnadene til barnehagelokaler i 2013 skyldes de ekstraordinære kostnadene med tilrettelegging av Malm Bedehus til midlertidige barnehagelokaler i påvente av nybygg. De øvrige år har Verran lavere kostnader enn sammenligningsgrunnlaget. Verran har ikke utgifter til skyss av førskolebarn Administrasjon, styring og fellesutgifter Verran 2013 Verran 2014 Landet Nord- Trøndelag Kostragr. 02 Prioritet Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg 9,7 % 9,3 % 7,6 % 8,2 % 10,7 % Produktivitet Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 180 Diverse fellesutgifter, i kr. pr. innb Vurdering: Kommunen har høyere utgifter knyttet administrasjon, styring og fellesutgifter sammenlignet med Nord- Trøndelag og landet for øvrig. Det er noe ulikt hvordan den enkelte kommune fører utgiftene, og området er derfor vanskelig å sammenligne. Ulik organisering både politisk og administrativt bidrar også til ulike kostnader Kultur Verran 2013 Verran 2014 Landet Nord- Trøndelag Kostragr 02 Prioritet Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Dekningsgrad Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder 31,1 % 29,6 % 14,1 % 21,4 % 23,2 % 13

14 4. Overføringer til andre 4.1. Verran Kirkelige Råd Følgende tilskudd er overført de siste år: I tillegg til rene pengeoverføringer får kirkelig råd en del tjenester fra kommunen som er spesifisert i en egen tjenesteytingsavtale. Denne omfatter husleie, administrative fellesutgifter, regnskapsføring m.m Jekta AS Jekta AS er en arbeidsmarkedsbedrift (VTA), med 13 godkjente arbeidsplasser. Det kommunale driftstilskuddet er knyttet til en avtale med NAV. I tillegg har bedriften i 2008 utvidet aktiviteten med i alt 7 arbeidsplasser i skjermet virksomhet (APS) slik at bedriften har i alt 20 godkjente arbeidsplasser. Tilskudd til APS dekkes i sin helhet gjennom NAV. Verran har betydelige utfordringer gjennom at en høy andel av befolkningen er innvilget varig uføretrygd. Statistikk viser også at man har nye utfordringer blant ungdom og frafall fra videregående skole samt ungdom som er passive mottakere av økonomisk sosialhjelp. For å møte utfordringene må Verran kommune være beredt til å utvikle alternative samhandlingsarenaer med NAV. Følgende driftstilskudd er overført fra kommunen siste 10 år: Private barnehager De private barnehagene Malmlia korttidsbarnehage og Follafoss Barnehage har vært vesentlige bidragsytere i å utvikle et godt barnehagetilbud i kommunen. Dette har skjedd blant annet gjennom flere års erfaring med samordnet opptak for både kommunal og private barnehager før dette ble innført gjennom forskrift fra fagdepartementet. Når Malm oppvekstsenter står ferdig i desember 2015 blir Malmlia barnehage innlemmet i den kommunale barnehagen. Follafoss Barnehage har siden oppstart vært drevet som heldagsbarnehage for barn i alder 0-6 år. Malmlia er fra høsten 2008 godkjenning som heldagsbarnehage for 18 barn i alder 3-6 år. Overføringene som gjøres til private barnehager er i samsvar med sentralt innførte retningslinjer. Ut over ordinært driftstilskudd er kommunen forpliktet til å dekke kostnadene med spesialpedagogisk tilrettelegging for enkeltbarn i private barnehager og kostnader med søskenmoderasjon. Fra og med 2011 er statstilskudd til barnehager lagt inn i rammetilskuddet til kommunene, og det blir kommunenes oppgave å finansiere den offentlige andelen i sin helhet ut ifra prinsippet om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. Dette omfatter også barn bosatt i Verran som går i private barnehager i andre kommuner. 14

15 Overføringer til private barnehager: Follafoss Malmlia Rissa Steinkjer Inderøy SUM Interkommunalt samarbeid 5.1. Interkommunale selskaper Verran kommune er medeier i tre interkommunale selskaper: Inn-Trøndelag brannvesen IKS, KomRev Trøndelag IKS og KomSek Trøndelag IKS. Det er svært viktig for Verran kommune at de styrende organer ikke legger til grunn en vekst i eiertilskuddet som er høyere enn det kommunal sektor kan legge til grunn for sin utvikling i samme periode. Overføringer til IKS: Selskap Inn-Trøndelag Brannvesen IKS KomRev Trøndelag IKS KomSek Trøndelag IKS Inn-Trøndelag Skatteoppkrever Verran kommune er vertskommune for skatteoppkreverfunksjonen i Inderøy, Verran og Steinkjer. Fra og med 2013 ble Snåsa med i samarbeidet. I tillegg utfører skatteoppkreverkontoret arbeidsgiverkontroll i Grong og Namsskogan kommuner. Man oppnår stordriftsfordeler og effektivisering ved at flere kommuner deltar i fellesskapet. De kvalitative mål for driften bl.a. satt av Skattedirektoratet oppnås i det alt vesentlige både mht. innkreving og arbeidsgiverkontroll Verran kommunes kostnader: Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn Samarbeidet startet fra og med Fra og med 2011 overtok Inderøy kommune som vertskommune etter Steinkjer, og enheten flyttet til Inderøy Verran kommunes kostnader:

16 5.4. Inn-Trøndelag IKT Samarbeidet startet fra og med 2013 med Steinkjer som vertskommune. Verran kommunes kostnader: Inn-Trøndelag distrikts medisinske senter (DMS) ITDMS starter opp sin drift medio januar 2011 i nært samarbeid med Helse Nord Trøndelag HF og Helse Midt Norge RHF. ITDMS eies og drives via vertskommunerollen i KL 27, og styres av en folkevalgt nemnd. Senteret ble etablert som et ledd i samhandlingsreformen som trådte i kraft fra Verran kommunes kostnader til DMS (ekskl. øremerket statstilskudd): Kjøp legevakttjenester Verran kommune kjøper legevakttjenester fra Steinkjer kommune. Det er et ønske fra Verran kommune at legevaktsamarbeidet innarbeides i det interkommunale samarbeidet om Inn Trøndelag DMS. Dette vil medføre at legevakt blir endret fra å kjøpe/selge til å bli et samarbeidsområde. Dette vil medføre at bl.a. Verran kommune kan få en reel innflytelse på tjenestens innhold. Verran kommunes kostnad til legevaktordningen: Renovasjonstjenesten Verran og Snåsa kommune har et samarbeid med Steinkjer kommune (som ansvarlig leverandør) om renovasjonstjenesten. Steinkjer kommune fører separate regnskap for alle tre kommunene. Tjenesten drives til selvkost og finansieres gjennom renovasjonsgebyrene til innbyggerne. 16

17 6. Investeringer i planperioden med finansiering Sum IKT Rehabilitering veier Malmlia Vann-/avløsnett Malmlia Egenkapitaltilskudd KLP Fullføring Follafoss kirke Medisinrom helsetunet Utstyr uteavdelingen TOTAL Finansiering Sum Låneopptak Momsrefusjon Overført fra drift Sum IKT Det er hvert år påkrevd med fornying av PC-utstyr, programvare m.v. Bevilgningen for 2016 vil bl.a. gå til IKT satsing innenfor skolene Vann / avløpsnett og veier Malmlia Prosjektet startet i 2015 og gjennomføres over 3 år. Prosjektet vil bli gjennomført i samvirke og samarbeid med NTE Nett som skal bygge ut 400 V strømforsyning til samtlige eiendommer i samme området. Det bevilges til sammen 20 mill kr i 2016 og 15 mill kr i Fase 2 og 3 er under prosjektering, og anbud planlegges sluttført ultimo mars De endelige kostnadene blir først klart da. Man har lagt kostnadene for fase 1 (gjennomføres i 2015) til grunn for fase 2 og Egenkapitalinnskudd KLP Som eier og kunde i KLP er det påkrevd med egenkapitalinnskudd i hele planperioden. Denne investeringen er det ikke tillatt å lånefinansiere. Det overføres derfor midler fra driftsbudsjettet Follafoss kirke Det ble 2015 bevilget kr til oppgradering av Follafoss kirke i Etter anbudsåpning viser det seg at det er ytterligere behov for kr (prosjektreserve). Disse midlene legges inn i budsjettet for

18 6.5. Medisinrom sykeheimen Eksisterende medisinrom på sykeheimen tilfredsstiller ikke gjeldende krav fra arbeidstilsynet, og det er påkrevd å bygge et nytt. Det stilles bl.a. krav om våtrom og avtrekk i forbindelse med medisinhåndtering. Det bevilges kr til dette formålet i Det planlegges ett medisinrom som samlet sett vil dekke det behovet både sykeheim, hjemmesykepleie og legekontor har. Arbeidet må gjennomføres tidlig i Utstyr uteavdelingen Avdelingen har sterkt behov for en egen tømmervogn slik at slikt hogstmateriale kan fraktes bort i egen regi. I dag kjøpes denne tjenesten fra ekstern leverandør. Det bevilges kr til en slik vogn i Kostnadene til kjøp av tjenesten i dag er betydelig. Omfanget har i 2015 økt vesentlig pga. prosjektet "Nye muligheter" (arbeidsplikt for sosialhjelpsmottakere) som i betydelig omfang har ryddet skog og kratt langs kommunale veger. 7. Utvikling i lånegjeld Verran kommune har hatt betydelige investeringer de siste årene, og lånegjelda har hatt en svært stor vekst. Dette øker vår sårbarhet, spesielt dersom renten stiger. Videre medfører det at andelen av kommunens inntekter som må benyttes til kapitalkostnader, øker. Dette reduserer rammene for drift. Til alt hell har man nå et svært lavt rentenivå, og dette ser ut til å fortsette i flere år framover. I foreliggende økonomiplan har man lagt til grunn en lånerente på i underkant av 2 %. Det er også slik at de omfattende investeringene vil gi bedre rammer for vår drift, enten dette handler om rammer for tjenesteproduksjonen (rom, arealer etc), men også sett i lys av ordinære driftskostnader s.s. energi, renhold og vedlikehold. Samlet sett vil derfor investeringene bidra til en bedre drift i det lange løp. I denne planen er driftskostnadene til kommunale bygg betydelig redusert. Utvikling i lånegjeld 1000 kr Brutto lånegjeld Nye investeringslån Nye startlån Avdrag investeringslån Avdrag startlån Brutto lånegjeld Startlån Netto lånegjeld Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene Det er rådmannens klare oppfatning at kommunens investeringer i planperioden må vurderes strengt, og investeringsrammene holdes så lave som mulig. Sårbarheten for kommunen er økt betydelig de siste 4 årene pga. den betydelige veksten i lånegjeld 18

19 8. Driftsbudsjett i planperioden Driftsbudsjettet vedtas som rammebudsjett på hvert ansvarsområde. Oppdelingen i tjenestefunksjoner viser hvilke oppgaver som ivaretas innenfor de ulike ansvarsområdene. De budsjettansvarlige har myndighet til å omfordele midler innenfor sine budsjettrammer dog slik at lovpålagte oppgaver blir ivaretatt, og innenfor eventuelle politiske føringer fra kommunestyret. Røde tall er vedtatt i forrige økonomiplan ( ). Basisår er revidert budsjett for Tallene i 2016, 2017, 2018 og 2019 er endringer i forhold til basisåret Politisk område Politisk styring Valg Kontroll og revisjon Eldres råd Ungdomsråd Råd for funksjonshemmede Politisk virksomhet Ny ramme Endring i % -1,9 - -1,9 - Tiltak: A. Utgifter til valg tas ut i 2016 og B. Det legges til grunn at etterlønn til avgått ordfører for januar 2016 på ca kr dekkes innenfor eksisterende budsjettramme Rådmannens område Administrativ ledelse Økonomienhet Hovedtillitsvalgt Administrative fellesfunksjoner Vernearbeid/HMS Diverse pensjoner, forsikringer Krisesenter m.m Bevilling/skjenkekontroll ASVO-bedrift Boligtilskudd/forvaltn.lån husbanken Fysiske bomiljøtiltak Festeavgift boligområder Konsesjonskraft, kraftrettigheter Drift av industriområder Støtte næringsvirksomhet Næringsavdeling Parker, plasser og torg Inn-Trøndelag brannvesen Den norske kirke Tilskudd til tros- og livssynssamfunn Rådmannen Ny ramme Tiltak: Endring i % 1,7 1,7 1,7 1,7 19

20 A. Inntekter fra konsesjonskraft reduseres med kr Kommunen selger sin konsesjonskraft gjennom Ishavskraft AS og har inngått prisavtale for Prisene har vært svært lave i 2015 og blir enda lavere i B. I opprinnelig budsjett 2015 var det ikke avsatt egne kommunale midler til næringsavdeling. Det ble tilført midler hit fra pott til lønnsoppgjør i 2015 for å dekke lønn m.v. til ansatt næringssjef før denne sluttet våren Midlene som nå står igjen i basis (revidert budsjett 2015) må brukes til dekning av reduserte kraftinntekter m.m. En har ikke funnet rom for egne kommunale midler til næringsarbeid i denne planperioden. C. Bergmannsparken AS ble etablert som et heleid kommunalt aksjeselskap i I 2015 fikk selskapet tilført driftsmidler på kr Tilskuddet økes til kr per år i denne planperioden. D. I henhold til vedtatt budsjett for Brannvesenet Midt IKS øker kommunens bidrag for 2016 med kr E. Overføringen til Verran kirkelige råd økes med kr for å kompensere for lønns- og prisstigning. Det legges til grunn at kirka tar tilbake oppgaven med drift av kirkegårder som midlertidig ble overtatt av kommunen i 2015 på grunn av sykefravær blant kirkelig ansatte. Det er krevende at en fellesordning (Brann Midt IKS) i styre og representantskap vedtar et budsjett med en økning i kommunens kostnad på 7,8 %. Fortsatt synes det å være slik at brannvesenet gis anledning til å utvikle en drift som ikke er i overenstemmelse med den virkelighet eierkommunene har. Dette er et spørsmål om prioritering, og etter rådmannens syn må representantskapet gi styringssignaler til styret om at en kostnadsøkning utover deflator (2,7 % i 2016) ikke er påregnelig Fellesoppgaver oppvekst Ordinær barnehage Tilskudd private barnehager Bortfall tilskudd Malmlia Grunnskole Gr.skoleundervisn. i andre kommuner Kompetanseheving skoler Styrket førskoletilbud Skoleskyss MOT prosjekt Fellesoppgaver oppvekst Ny ramme Endring i % -30,9-32,0-32,0-32,0 Tiltak: A. Malmlia barnehage blir innlemmet i den kommunale barnehagen fra desember Dermed faller det kommunale driftstilskuddet bort. Midlene overføres til utvidet drift av den kommunale barnehagen. B. Forrige økonomiplan har fastsatt et betydelig kutt i budsjettrammen for ansvar 112 som vil berøre tilskuddet til den gjenstående private barnehagen i Follafoss. Det er strenge regler for hvordan dette tilskuddet skal beregnes (endret av stortinget), og rammen økes derfor med kr C. Det legges til grunn at det er fullt ut forsvarlig å innføre vinterskyss på enkelte strekninger for skoleskyss. Bevilgning til dette reduseres derfor med kr i 2016 (1/2 år) og kr etterfølgende år (1/1 år). D. Budsjettområdet har mange usikre utgifter som grunnskoleundervisning i ander kommuner for fosterhjemsplasserte barn m.m. Bevilgningen til kompetanseheving for lærere er et nettobeløp som skjuler relativt store utgifter og inntekter. Verran kommune har vært aktiv i forhold til etterutdanning av lærere, og staten gir gode tilskudd til dette. 20

21 8.4. Diverse kultur / næringsarrangement Andre kulturaktiviteter Småsamfunnssatsing Ny ramme Endring i % Bevilgningen er ment å dekke utgifter til Verrankonferanse og evt. andre større kulturarrangement som kommunen deltar i Integrering innvandrere Voksenopplæring innvandrere Øvrige kommunale boliger Introduksjonsordningen Statstilskudd flyktninger Integrering innvandrere Ny ramme Endring i % -77,3-77,3-77,3-77,3 Flyktningetjenesten er budsjettert med et netto overskudd på kr hvert år i planperioden. Det ekstraordinære overskuddet som ble lagt inn i revidert budsjett for 2015 i juni, er tatt ut igjen. Man må forvente stor aktivitet innenfor denne tjenesten i tiden framover, og det knytter seg stor usikkerhet til det samlede kostnads- og inntektsbildet Malm skole Grunnskole Rammekutt SFO Malm skole Ny ramme Endring i % -1,9-2,7-2,5-2,5 Tiltak: A. I forrige økonomiplan var det lagt inn et rammekutt på kr etter forventet samordningsgevinst i Malm oppvekstsenter. I denne planen legges det inn en ytterligere reduksjon slik at samlet reduksjon blir på kr i 2016, kr i 2017 og kr i 2018 og Det forutsettes at økningen i "kutt" innarbeides i fra skoleåret 2016/ Folla skole Grunnskole Rammekutt SFO Folla skole Ny ramme Endring i % -2,8-4,1-2,8-2,8 21

22 Tiltak: A. Forrige økonomiplan fastsatte et rammekutt på kr I denne planen legges det inn en ytterligere reduksjon slik at samlet reduksjon blir på kr i 2016, kr i 2017 og kr i 2018 og Det forutsettes at økningen i "kutt" innarbeides i fra skoleåret 2016/ Strandveien Barnehage Ordinær barnehage Innlemming Malmlia Styrket førskoletilbud Strandvegen barnehage Ny ramme Endring i % 16,9 16,9 16,9 16,9 Tiltak: A. Det er lagt inn et rammekutt på kr ut ifra forventet samordningsgevinst i oppvekstsenteret. B. Tidligere tilskudd til Malmlia private barnehage overføres til den kommunale barnehagen som følge av at Malmlia innlemmes her. C. Makspris i barnehager øker med kr 75 pr måned (fra 2580 til 2655) fra Enheten får beholde inntektsøkningen for å møte økte behov for styrket førskoletilbud Kulturskolen Grunnskole Ungdomsklubb Aktivitetstilbud barn og unge Bibliotek Musikk - og kulturskoler Andre kulturaktiviteter Kulturskole Ny ramme Endring i % -1,9-1,9-1,9-1,9 Tiltak: A. Det legges inn en økonomisk gevinst på kr hvert år etter samlokalisering med Malm Oppvekstsenter. Fra vil Malm Oppvekstsenter være operativt. Organisatorisk vil dette da bestå av: Malm skole, Verran kommunale kulturskole og Strandveien Barnehage. Foreløpig opprettholdes budsjettering på tre driftsenheter, men budsjettene vil teknisk bli samlet til et ansvarsområde, med avdelingsbudsjettering. Det forutsettes at rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre denne sammenslåingen (budsjett teknisk) i løpet av

23 8.10. Omsorgstjenester med statstilskudd Aktivisering/støttetjen. eldre, funksjonshe Barnebolig Psykisk helsevern hjemmeboende Bistand, avl. Psykisk utviklingshemmede Pleie/omsorg i særskilt bolig Omsorgstjenester m/statstilskudd Ny ramme Endring i % Under ansvar 302 ligger ressurskrevende omsorgstjenester som støttes med egen tilskuddsordning fra staten. Kommunene forskutterer utgiftene i regnskapsåret og får tilskudd blir utbetalt året etter. For 2015 gjelder følgende kriterier: Egenandel før tilskudd (innslagspunkt) er kr Kompensasjonsgrad er på 80 % Fratrekk for tilskudd til psykisk utviklingshemmede innlagt i rammetilskuddet er på kr Budsjettrammen viser Verran kommunes egenandel i disse tjenestene. Rammen holdes uendret i hele planperioden Enhet for omsorgstjenester Administrasjon helse/omsorg Aktivisering/støttetjen. eldre, funksjonshem Pleie/omsorg i institusjon Pleie/omsorg/hjelp i hjemmet Psykisk helsevern hjemmeboende Pleie/omsorg i særskilt bolig Kommunale omsorgsboliger Enhet for omsorgstjenester Ny ramme Endring i % Fra og med er det igangsatt et omfattende omstillingsarbeid innenfor helse- og omsorgstjenestene. Enhetene for institusjon og hjemmebasert omsorg er slått sammen til en enhet. Det har vært et styringsmål å redusere antall sykeheimsplasser til 20. Videre er det innført nye opplegg for elektronisk rapportskriving og multidosetter for medisiner. Det har vært en nedbemanning på ca 8 faste årsverk uten oppsigelser. Omstillingen har kommet godt i gang, men man er ennå ikke i mål. Enheten vil få en betydelig budsjettoverskridelse i Dette skyldes både det at omstillingstiltakene har tatt lengre tid å gjennomføre enn planlagt, men også det faktum at det har vært en økning i tungt pleietrengende brukere både i sykeheimen og i hjemmene. Denne planen legger til grunn at budsjettramma for 2015 kan videreføres i planperioden. Det vises til status rapport til formannskap den

24 8.12. Forebyggende helse PPT Helsestasjoner Forebyggende arbeid helse og sosial Aktivisering/støttetjen. eldre, funksjonshem Kurativ legetjeneste Fysioterapi Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjenesten Barneverntiltak i familien Barnevernstiltak utenfor familien Pleie/omsorg i institusjon Kjøkkendrift Vaskeridrift DMS intermediære plasser Pleie/omsorg/hjelp i hjemmet Psykisk helsevern hjemmeboende Tilbud om øyeblikkelig hjelp Forebyggende enhet Ny ramme Endring i % 0,5 0,2 0,2 0,2 Tiltak: A. Det er lagt inn økte inntekter eller reduserte utgifter i legetjenesten med kr i 2016 og kr resten av perioden. B. Øremerket tilskudd til øyeblikkelig hjelp er innlemmet i rammetilskuddet fra og med Budsjettert tilskudd på kr må derfor tas bort. C. I henhold til budsjett for det interkommunale samarbeidet om DMS, må Verran kommunes andel økes med kr D. Det er lagt inn en reduksjon tilsvarende 1 årsverk innenfor inntakskontoret. Innenfor dette budsjettområdet er det en betydelig usikkerhet, spesielt knyttet til barnevernsområdet. I sluttfasen av budsjettarbeidet er det kommet melding om en mulig ny fosterhjemsplassering med en kostnadsramme på kr for Dette tiltaket er ikke innarbeidet i denne økonomiplanen, og man må komme tilbake til saken i revidert budsjett for En ytterligere vekst innenfor barnevernsområdet og en rekke andre faktorer (rus, psykiatri, sosialhjelp m.m.) gjør at tiden er inne til å vurdere konsekvensene av og mulighetene for interkommunalt samarbeid, evaluere dagens arbeid og ikke minst samhandling NAV Verran Sosial rådgiving og veiledning Kvalifiseringsordningen Økonomisk sosialhjelp NAV Verran Ny ramme Endring i % 1,2 1,2 1,2 1,2 Tiltak: A. Denne økonomiplanen legger opp til at det skal opprettes et nytt "boligkontor" som skal ta seg av følgende funksjoner: Startlån, bostøtte, leiekontrakter, administrasjon i forbindelse med inn- og 24

25 utflytting av boliger m.v. Det trekkes derfor ut kr , tilsvarende 0,2 årsverk, fra NAV som i dag ivaretar oppgavene med startlån og bostøtte. B. Midler til kvalifiseringsordningen ble redusert med kr under revideringen av kommunens budsjett for 2015 i juni. Ordningen har ikke vært i bruk i 2015, men den er en lovpålagt tjeneste, og kr legges her tilbake i budsjettramma Enhet samfunnsutvikling Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Plansaksbehandling Bygge og delingssak Kart og oppmåling Landbr.forv./landb.bas. næringsutv Naturforvaltning Fiske-/viltforvaltn og friluftsliv Museer Idrett, anlegg eid av andre Enhet samfunnsutvikling Tiltak: Ny ramme Endring i % -2,8-6,9-6,9-6,9 A. Synliggjøre en økonomisk effekt av et vesentlig økt samarbeid i interkommunal regi innenfor områder som oppmåling, byggesak, landbruk og planlegging. Et slik samarbeid er utredet og utredningen er nå på høring hos arbeidstakerorganisasjonene. Endelig anbefaling vil bli presentert for politisk behandling i første kvartal Eiendom Eiendomsforvaltning Eiendomskontor 50 % stilling Administrasjonslokaler Lokaler førskolebarn Barnehagelokaler Bedehuset Skolelokaler felles Skolelokaler Malm Skolelokaler Follafoss Drift av lokaler helsetunet Alderspensjonat Trygdeboliger Kommunale omsorgsboliger Øvrige kommunale boliger Bofellesskapet Brattreit Tannlegelokaler Drift av utleiebygg Drift svømmebasseng Forsamlingslokaler Verraparken Prestebolig Enhet samfunnsutvikl., eiendom Ny ramme Endring i % -9,7-9,7-9,7-9,7 Tiltak: A. Det bevilges kr tilsvarende ca 0,5 årsverk for å dekke funksjoner tillagt nytt "boligkontor". 25

26 B. Utgifter til drift av barnehagelokaler i Bedehuset faller bort fra C. Det legges inn en betydelig reduksjon i driftskostnader i kommunale bygg etter omfattende fornying og rehabilitering. D. Leieinntekter fra bedrifter som har flyttet ut av Verraparken, faller bort. Til gjengjeld legges det inn leieinntekter fra flyktningetjenesten/voksenopplæringen. E. Det legges til grunn at presteboligen kan leies ut og gi leieinntekter. Kommunen vil ikke kunne håndtere det omfang på utleieobjekter (kommunale og fremleie) som i dag eksisterer uten en stillingsressurs til dette området. Omfanget av både kommunale gjennomgangsboliger og fremleie av private boliger vil øke, bl.a. pga. bosetting av flyktninger. Kommunens organisering på dette området er i dag for fragmentert. Samarbeid med Husbanken er etablert, og det vil bli søkt prosjektmidler slik at stillingen også kan utvides til å utgjøre en ressurs innenfor boligplanleggingen i kommunen. I budsjettet forutsettes at kommunen gjennomfører tiltak sammen med brukerne av Verrabotn og Stranda samfunnshus, slik at de kommunale kostnadene kan reduseres. Eksempelvis har kommunen energi (strøm) kostnader på ca. kr ved Stranda oppvekstsenter og ca. kr på Verrabotn samfunnshus. Som kjent har kommunen ikke skole på disse stedene lenger. Det er derfor forutsatt at det oppnås en kostnadsreduksjon på disse objektene i størrelsesorden kr på årsbasis fra og med Anlegg Driftssentral anlegg Kommunale veier, trafikksikk. m.v Gatelys Parker, plasser og torg Forvaltning friluftsområder Kirkegårder, gravlunder m.m Enhet samfunnsutvikling, anlegg Tiltak: Ny ramme Endring i % -3,2-3,2-3,2-3,2 A. Budsjettet for parker, plasser etc. styrkes med kr per år. Det er i dag et misforhold mellom faktiske kostander og avsatt budsjett. B. Enheten fikk tilført kr i 2015 for å ivareta drift av kirkegårder på vegne av Verran kirkelige råd. Oppgavene legges tilbake til kirkelig råd fra Vann og avløp Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Kloakknett Enhet samfunnsutvikling, vann/avløp Ny ramme Endring i % 5,3 5,3 5,3 5,3 Dette området finansieres i sin helhet av abonnentene. 26

27 Tiltak: A. Økte inntekter innen vannforsyning p.g.a. utbygging av det kommunale ledningsnettet. Det er ikke grunnlag for å øke avløpsgebyrene til tross for utbygging av ledningsnett i Malmlia fordi denne tjenesten har gått med overskudd i flere år Finansposter Lønnspott Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt verker/bruk+næring Eiendomsskatt andre eiendommer Rammetilskudd/generelle statstilsk Renter Avdrag Renteinntekter Kompensasjonstilskudd Avsetning til disposisjonsfond Dekning underskudd Overføring til investeringsregnskapet Finansposter Ny ramme Endring i % -0,0-0,3-0,2-0,2 Dette er et samleområde både mht. inntekter og utgifter. Både inntekter og utgifter vil kunne påvirkes betydelig, f.eks. ved endringer i skatteinngang, folketall, rentenivå, pensjonskostnader m.v. Tiltak: A. Avsetning på 4 mkr til å dekke de årlige lønnsendringene. B. Anslag på inntekt fra skatt på inntekt/formue og rammetilskudd er i tråd med anslag i statsbudsjettet. En har forutsatt at skatteoppkreverfunksjonen fortsatt blir en kommunal oppgave. Innbyggertallet pr har avgjørende betydning for hva de faktiske inntektene i 2016 vil bli. Når disse tallene er kjent, kan det bli nødvendig med en justering av inntektsanslag. C. Eiendomsskattegrunnlaget for kraftverk fastsettes av Skatteetaten. Det fastsatte grunnlag for 2016 gjør at eiendomsskatten for verker og bruk må settes ned med kr Tall for etterfølgende år er ikke kjent, men det er igangsatt en stor utbygging av Salmar sitt anlegg i Follafoss. Det forventes at dette vil gi økte inntekter fra eiendomsskatt. D. Eiendomsskatten for boliger og fritidseiendommer økes med kr i tråd med det vi faktisk har fått inn i Det legges ikke opp til noen økning av eiendomsskattesatsen. E. Ut ifra det lave rentenivået man nå har, reduseres renteutgiftene noe i 2016 og Det økes noe i 2018 og Et stort usikkerhetsmoment er hvor stor bruken av kassekreditt vil bli, og hvilke rentekostnader dette vil medføre. F. Avdrag er økt ut ifra økte låneopptak. Tallen er forbundet med noe usikkerhet da kommunen benytter minste tillatte avdrag i henhold til kommuneloven. Disse tallene er vanskelig å beregne nøyaktig framover i tid. G. Kompensasjonstilskudd består av rentekompensasjon til skolebygg/svømmebasseng og rente- og avdragskompensasjon til omsorgsboliger. Tilskuddene beregnes ut ifra gjennomsnittlig flytende rente i husbanken, og denne kan variere fra år til år. Etter hvert som lånene blir nedbetalt, så blir tilskuddene mindre. H. Avsetning til disposisjonsfond fungerer som en buffer mot mulige budsjettoverskridelser og til styrking av fondsreserver og likviditet. Avsetningen reduseres med kr i 2016, da dette beløpet må brukes til å dekke det regnskapsmessige underskuddet fra I. Overføring til investeringsbudsjettet skal dekke egenkapitaltilskudd til KLP som ikke kan lånefinansieres. 27