,... Endelig rapport. 19. juni pwc. Side 1 av 43

Transkript

1 , Endeig rapport 19. juni 2015 pwc Side 1 av 43

2 Øvre Eiker kommune v/ J an-kåre Fredheim Tønsberg, 19. juni 2015 Oversendesesbrev Vedagt føger endeig rapport vedr. gjennomføring av ROS-anayse for Øvre Eiker kommune. ' Vi takker for at dere vagte PwC ti å bistå dere i forbindese med dette prosjektet, og for godt samarbeid underveis i prosessen. Vi håper å kunne bistå dere på nytt ved senere anedninger. Med vennig hisen PricewaterhouseCoopers AS mva Thomas Partner Host Side 2 av 43

3 Øvre Eiker kommune, juni 2015 Ansvarig for ROS-anayse for Øvre Eiker kommune. JM må; mm Jan Kåre Fredheim (sign.) Side 3 av 43

4 Innhodsfortegnese 1. Sammendrag Introduksjon Krav ti ROS-anayser Overordnede styrende dokumenter Øvre Eiker kommune Prosess og metode Anaysemode Gjennomføring Metode Dokumentasjon: CIM-Risk Uønskede hendeser Forsag ti fare- og uykkeshendeser Definerte fare og uykkeshendeser ROS-anayser Naturhendeser Store uykker 'I isiktede handinger Anbefainger ti videre arbeid Forbehod Vedegg A: Møtedetagere Side 4 av 43

5 1. Sammendrag Øvre Eiker kommune har våren 2015 gjennomført en overordnet Risiko- og sårbarhetsanayse (ROSanayse). I dette arbeidet har kommunen både benyttet interne ressurser og samarbeidet med utvagte eksterne aktører. PwC har bistått med prosessedese og metodestøtte i ennomføringen, og har også bistått med utarbeidese av denne rapporten. ROS-anaysen har kartagt uønskede hendeser som kan inntreffe i kommunen, sannsynigheten for at sike hendeser kan inntreffe og hvordan de i så fa vi påvirke kommunen. Den bidrar ti å identifisere og prioritere risikoreduserende titak/ barrierer. Disse barrierene kan både være forebyggende, dvs. at de ska hindre uønskede hendeser i å inntreffe, og skadebegrensende, dvs. at de ska begrense skadevirkningene hvis en uønsket hendese inntreffer. For Øvre Eiker kommune er 15 fare- og uykkeshendeser identifisert og nærmere gjennomgått i ROSanaysen. I risikomatrisen nedenfor presenteres de 15 hendesene basert på vurdert sannsynighet og konsekvens. Konsekvensene tar utgangspunkt i konsekvenskategorien med høyest verdi. 1. Epidemi/pandemi/smittsomme sykdommer 2. Storm/ orkan i Svært små Små Middes Store Svært store 3_ Fom /Oversvømmese ^ "T r" _ J!" 4. Leirras /j ordras /steinras Syn I i kvikkeire í 5. Skogbrann 6. Brann i institusjon HØY 15 i 4 7 Svikt i vannforsyning 8. Svikt i e-forsyning kombinert Middes i med ku.1de Brudd 1 teekommunikasj on/ IKT _ T 10. Svikt i avøpssystem mv Uykke vei 12. Uykke jernbane _ 13. Uykke båt Svaartav I 14. Terror _ 15. Bombetrusse Figur 1 Szmic risikoniatrisc for ()\ rc Eiker komniunc Av de 15 hendesene be 5 vurdert å igge i rød sone, dvs. at hendesene be vurdert å ha uakseptabe risiko. Titak ska da impementeres for å redusere risikoen. Hendesene i rød sone er brudd i teekommunikasjon/ IKT, epidemi/ pandemi / smittsomme sykdommer, fom/oversvømmese, svikt i e-forsyning kombinert med kude og terror. Hendesene i gu sone, der titak bør vurderes basert på en kost-/nyttevurdering, er bombetrusse, eirras/ j ordras / steinras kvikkeire, skogbrann, brann i institusjon, uykke vei, storm/orkan, uykke jernbane, svikt i avøpssystem og svikt i vannforsyning. Uykke båt be vurdert å igge i grønn sone. Under ROS-anaysen be eksisterende risikoreduserende titak og nye muige titak identifisert. Føgende titak kan fremheves: - Øveser: Det bør ennomføre fere øveser, både sentrat og innenfor kommunae sektorer, bant annet knyttet ti brann, koektivuykker osv. - Panverk: Kommunen bør oppdatere og videreutvike sitt beredskapspanverk. Denne bør oppdateres b.a. med utgangspunkt i den ennomførte ROS-anaysen, særig knyttet ti brudd i teekommunikasj on / IKT, epidemi / pandemi/ smittsomme sykdommer, fom/oversvømmese, svikt i e-forsyning kombinert med kude, og terror. Side 5 av 43

6 Regionat samarbeid: Samarbeidet med andre kommuner i regionen bør intensiveres for å stå bedre rustet ved større uønskede hendeser. Det bør vurderes tettere diaog med andre kommuner i Buskerud. For detajerte ennomganger av identifiserte hendeser, tihørende titak mm, se kapitte 6. Side 6 av 43

7 2. Introduksjon Det er i dag krav ti ae kommuner om at disse ska gjennomføre en hehetig ROS-anayse. Iføge Sivibeskyttesesoven pikter kommunene å; kartegge hvike uønskede hendeser som kan inntrefe i kommunen, vurdere sannsynigheten for at disse hendesene inntreffer og hvordan de i såfa kan påvirke kommunen. Resutatet av dette arbeidet ska vurderes og sammensties í en hehetig risiko- og sårbarhetsanayse PwC har bistått Øvre Eiker kommune i ennomføringen av en overordnet ROS-anayse. 2.1 Krav ti ROS-anayser I forskrift om kommuna beredskapspikt utdypes kravene i Sivibeskyttesesoven. I føge denne forskrift ska det sties krav om at en hehetig kommuna ROS-anayse som et minimum ska se på: - Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen - Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen - - Hvordan uike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre - Særige utfordringer knyttet ti kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur - Kommunens evne ti å oppretthode sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendese og evnen ti å gjenoppta sin virksomhet etter at hendesen har inntruffet - Behovet for befokningsvarsing og evakuering ROS-anayse ska bidra ti at kommunen står bedre rustet ti å forebygge og håndtere uønskede hendeser. I føge Veieder ti hehetig risiko- og sårbarhetsanayse i kommunen ska den hehetige risiko- og sårbarhetsanaysen: - Gi oversikt over uønskede hendeser som utfordrer kommunen - Gi bevissthet om risiko og sårbarhet i kommunen - Fange opp risiko og sårbarhet på tvers av sektorer - Gi kunnskap om titak for å unngå og redusere risiko og sårbarhet i kommunen - Identifisere titak som er vesentige for kommunens evne ti å håndtere påkjenninger - Gi grunnag for må, prioriteringer og nødvendige besutninger i kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap - Gi innspi ti risiko- og sårbarhetsanayser innen andre kommunae ansvarsområder og fykes-ros 2.2 Overordnede styrende dokumenter I utvikingen av rammeverket for ROS-anaysen har det bitt tatt utgangspunkt i føgende overordnede dokumenter: - Veieder ti hehetig risiko- og sårbarhetsanayse i kommunen (DSB: 2014) - Veiedning ti forskrift om kommuna beredskapspikt (DSB: 2012) - Samfunnssikkerhet i areapanegging (DSB: 2011) - Samfunnssikkerhet i pan- og bygningsoven (DSB: 2012) - Norsk Standard 5814: Krav ti risikovurderinger (2008) Side 7 av 43

8 Anaysen har i tiegg tatt utgangspunkt i enkete tiengeigorte, ennomførte interne og eksterne risiko- og sårbarhetsanayser. Dette inkuderer b.a. utvagte sektoranayser i kommunen, tidigere gjennomført ROS-anayse for kommunen samt regionae og nasjonae anayser. Øvre Eiker kommunes forrige hehetige ROS-anayse be gjennomførti 2008 og godkjent i Side 8 av 43

9 3. Øvre Eiker kommune Øvre Eiker kommune igger i Buskerud fyke og administrasjonssenteret er Hokksund. Omtrent havparten av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret Hokksund, mens resten er i hovedsak bosatt i tettstedene Vestfossen, Skotsev, Ormåsen og Darbu. Sammen med Nedre Eiker er kommunen Geithus ' f. _. Åmo L en de av andskapet Eiker, som er et daføre angs Drammenseva. Langs åssidene er skog og åkre fremtredende. Kimaet er preget av varme somrer og kade vintre. nd j» i _äå Sørandsbanen og Bergensbanen går J _ i ennom kommunen og skier ag ved sk '5 'V j Hokksund. Europavei 134 krysser på tvers _ 'r f' ennom kommunen fra øst ti sør-vest og yr j.+ - Rv35 går på angs fra nord ti sør. ' J : Kommunens administrasjon er det opp i :4" _ føgende seksjoner: ' nokksundf: v Seksjon samfunnsutviking Em Kroksxaqeva Kuturseksjonen,- M1 " """ Skoe- og bamehageseksjonen Vesfossen j i) Teknisk seksjon Em. Hese- og Omsorgsseksjonen f' Seksjon for service og feestjenester Damn- ' f; Em I 1 Kommunen har seks barneskoer og tre Rud í. ~_ 'gr ungdomsskoer. Drammensregionens K "95b9'9 j _ \_ brannvesen IKS (DRBV) er et ` e «f \ _ ;%» jf interkommunat seskap og har det = -` f? f brannfagige ansvaret for Øvre Eiker Henstadmoen Skoenborg _ ` _? _ kommune. E] ` f?. _ - i i. Øvre Eiker har føgende visjon for ' i. 'fiadsíoss kommunen: Sammen skaper vi et ivskraftig ---L f., Øvre Eiker Figur 2 Kar o\'e1'()\ re Eiker kommune (Googe Åaps) Innbyggta Befokningsvekst Driftsutgifter (2015) ( ) (2o13 år) ,76 km2 0,7 % mi. kr Tabe 1.\'n<<eta Owe Eiker kommune PwC har mottatt og ennomgått føgende dokumentasjon fra Øvre Eiker kommune ifm arbeidet med ROS-anaysen: - Varsingsiste for kriseedese (Øvre Eiker, 2015) - Øvre Eiker kommune Pan for kommuna kriseedese (Øvre Eiker, 2012) - Øvre Eiker kommune Depan beredskap Pan for EPS- Evakuerte- og pårørendesenter (Øvre Eiker, 2012) - Tisyn i Øvre Eiker kommune - Samfunnssikkerhet og beredskap (Fykesmannen i Buskerud, 2012) - Fykes-ROS Buskerud (Fykesmannen i Buskerud, 2010) Side 9 av 43

10 Risiko og sårbarhetsanayse Øvre Eiker kommune (Øvre Eiker, 2009) Ansvarsforhod i forbindese med kriser (Øvre Eiker, 2006) Øvre Eiker kommune Beredskapspan (Øvre Eiker, udatert) Kriseteam for øvre eiker kommune (Øvre Eiker, udatert) Heseberedskapspan for øvre eiker kommune (Øvre Eiker, 2003) Side 10 av 43

11 4. Prosess og metode 4.1 Anaysemode En ROS-anayse bidrar ti å gi en oversikt over risiko- og sårbarhetsforhod som kan redusere eer true kommunens evne ti å fungere, og ska være dimensjonerende for kommunens beredskapsarbeid. Hendesene som anayseres og titakene som identifiseres ska refekteres i kommunenes beredskapsarbeid, og ska bidra ti å redusere den samede uønskede risikoen. En ROS-anayse bidrar ti å identifisere og prioritere risikoreduserende titak/barrierer. Disse barrierene kan både være forebyggende, dvs. at de ska hindre uønskede hendeser i å inntreffe, og skadebegrensende, dvs. at de ska begrense skadevirkningene hvis en uønsket hendese inntreffer. En hehetig ROS-anayse ennomgår et sett definerte fare- og uykkeshendeser. Mået er å identifisere forebyggende og skadebegrensende titak som bidrar ti å redusere kommunens samede risiko og sårbarhet. Hver uønsket hendese har bitt ennomgått med utgangspunkt i den såkate "Bow Tie"-modeen ("søyfemodeen"), se Figur 3 nedenfor for en beskrivese av prosessen. Barrierer " " ' ' ' "i I Konsekvenser: i Natm-hendeser Uønsket hendese UV og hese ast... I."7:. ::L:,'.IT. If: I H i,.i og Viede.1 _.. ihandinger - kontinuitet Økonomi e i) Forebygging Skadebegrensing Figui' 3 "Bow ' ic"-nodccn "Bow Tie"-modeen bidrar ti å visuaisere prosessen i en risikoanayse. Med utgangspunkt i definerte uønskede hendeser, brukes den ti å få frem årsakssammenhenger og muige konsekvenser. Modeen benytter barriere-begrepet og iustrerer hvordan uike barrierer kan settes inn og bryte et årsaksforøp. De grå boksene i modeen er barrierer. Disse kan enten igge før den uønskede hendesen, for å forebygge denne, eer etter, for å redusere hendesens konsekvenser/skade. Førstnevnte omtaes erne som forebyggende barrierer, mens sistnevnte omtaes som skadebegrensende barrierer. På den venstre siden sier "Bow Tie"-modeen noe om sannsynigheten for at en fare- og uykkeshendese ska skje og hva de forebyggende barrierene er. På den høyre siden sier den noe om hva de skadebegrensende barrierene er, og hva sags konsekvenser en uykke kan tenkes å føre med seg. 4.2 Gjennomføring I ennomføringen av ROS-anaysen har det bitt tatt utgangspunkt i fasene beskrevet i NS 5814 "Krav ti risikovurderinger". De fire hovedfasene i ROS-anaysen har vært: - Panegge: Etabere omforent prosess og metode - Identifisere: Definere fare- og uykkeshendeser - Anaysere: Gjennomgang av uønskede hendesene - Rapportere: Presentasjon av risiko, sårbarhet og identifiserte titak Side 11 av 43

12 For en nærmere beskrivese av fasene og innhodet i disse, se Figur 4 nedenfor. Panegge identifisere Anaysere Rapportere Etabere metodisk dentifisere fare Gjennomgang av Presentasjon av rammeverk: og uykkes- hendeser og titak: rapport, inkudert - Sannsynighets- og hendeser: - Identifisere årsaker nskomatrse og tmak konsekvenskategoner - dentfisere typer _\/urdere sannsynighet.. _ hendeser - Risikomatrise og og konsekvens akseptansekriterier - Definerte _Id ff hendeser ti en I 'sere. forebyggende titak anaysen - dentifisere skadebegrensende titak Figu1'4 F(1scI2('o_g c1rbcidsupp_ j(1tone í on ()S (1n(1[_z/5(' I Øvre Eiker har det bitt ennomført ett møte som omfattet fase en og to, og to hedagsmøter i fase tre. Innedningsvis be det avhodt et fees paneggings- og identifiseringsmøte med representanter (beredskapsansvarig eer dennes stedfortredende) fra reevante mijøer i kommunen. Under dette møtet be metode og prosess diskutert og fastagt. Det be også diskutert hvike fare- og uykkeshendesene som ska danne utgangspunkt for seve ROS-anaysen: - Paneggings- og identifiseringsmøte: 10. apri I anaysefasen be det ennomført to hedags arbeidsseminar der de definerte fare- og uykkeshendesenes risiko og sårbarhet, inkudert årsak, sannsynighet og konsekvens, be ennomgått og vurdert. - Anaysemøte 1: 07. mai - Anaysemøte 2: 13. mai For en ennomgang av detagerne på de forskjeige møtene, se vedegg A. 4.3 Metode I en ROS-anayse er risikoen definert som en kombinasjon av sannsynigheten for at en uønsket hendese ska inntreffe, og konsekvensene av at hendesen finner sted. R=S+K / \ Risiko Sannsynighet Konsekvens Anaysen tar utgangspunkt i standardiserte intervaer for sannsynighet og konsekvenser, angs 4 uike konsekvenskategorier. Side 12 av 43

13 Sannsynighets- og konsekvenskategoriene tar utgangspunkt i beskrivesen i Veieder ti hehetig risiko- og sårbarhetsanayse i kommunen (DSB 2014). De anvendte intervaene be presentert for og godkjent av prosjektgruppen under oppstartsmøtet Sannsynighet Sannsynighet er differensiert i føgende fem nivåer: 1 = Svært av 2 = Lav 3 = Middes 4 = Høy 5 = Svært høy Dette gir føgende tabe for sarmsynighet: Kode Navn Beskrivese 1 Svært av Sjednere enn 1 gang iøpet av år Lav Middes Høy < o,1 % sannsynighet per år for at hendesen ska skje 1 gang iøpet av 100 ti år 0,1-1% sannsynighet per år for at hendesen ska skje 1 gang i øpet av 50ti 100 år 1-2 % sannsynighet per år for at hendesen ska skje 1 gang íøpet av 10 ti 50 år 2-10% sannsynighet per år for at hendesen ska skje 5 Svært høy Oftere enn 1 gang i øpet av 10år > 10 % sannsynighet per år for at hendesen ska skje Tabe 2 Tabc for sannsj nige Konsekvenskategorier I denne anaysen har det bitt benyttet fire typer konsekvenser. De fire er: Liv og hese - Dødsfa Skader og sykdom Stabiitet Mangende dekning av grunneggende behov Forstyrreser i dagigivet Natur og mijø - Langtidsskader på naturmijø - Langtidsskader på kuturmijø/-minner Materiee verdier - Økonomiske tap Konsekvenskategoriene har bitt differensiert i føgende fem nivåer: Side 13 av 43

14 1 = Svært små 2 = Små 3 = Middes 4 = Store 5 = Svært store _ I tabeene nedenfor presenteres konsekvenskategoriene og respektivt innhod i hver av de fem nivåene. Tabeene vi vise hvordan hver av kategoriene er differensiert og forkare innhodet i hver av disse. Føgende tabe for iv og hese er benyttet: Kode Navn Svært små Små Middes Store Svært store Beskrivese Ingen dødsfa 1-2 skadde eer syke 1-2 døde 3-5 skadde eer syke 3-5 døde 6-20 skadde eer syke 6-10 døde 2o-1oo skadde eer syke > 10 døde U1 Tabe 3 Tabe for iv og hese Føgende tabeer for stabiitet er benyttet: > 100 skadde IO eer OJ ->- syke Aternativ A: Ved mangende dekning av grunneggende behov, dvs. at befokningen manger mat, drikkevann, varme og medisiner som føge OD av -P- hendesen, U1 U1 benyttes føgende tabe: < 50 personer personer > dager 1-2 dager <1dag Tabe 5 Tabc ved mangendc dekning av grunneggende behov Aternativ B: Ved forstyrreser i dagigivet, dvs. at befokningen får ikke kommunisert via ordinære kanaer, kommer seg ikke på jobb eer skoe, manger tigang på offentige tjenester, infrastrukturer og varer, benyttes føgende tabe: Side 14 av 43

15 > dager dager < 1 dag Tabe 6 Tabe ved forstyrreser i dagigivet Føgende tabeer for natur og mijø er benyttet: Aternativ A: Ved skade på naturmijø benyttes føgende tabe. Geografisk utbredese < 3 km2/km km2/ km Varighct > 10 år år Tabe 7 Tabe ved skade på naturmijø Aternativ B: Ved skade på kuturmijø benyttes føgende tabe: Begrenset ødeeggese Tabe 8 Tabe skade på kuturmijø Føgende tabe for materiee verdier er benyttet: Kode Nan) Beskrivese 1 Svært små < kr. 2 Små ti 1 miion kr. 3 Middes 1 miion ti 10 miioner 4 Store 10 ti 100 miioner kr. 5 Svært store > 100 miioner kr. Tabe 9 Tabe for materiee verdier Akseptansenivå I en ROS-anayse presenteres sannsynigheten og konsekvensen av de definerte fare- og uykkeshendesene i en risikomatrise. Matrisen er her det inn i tre fargesoner for å iustrere risikoen som kan tiskrives den enkete hendese. Hendeser passert i rød sone anses å ha høyest risiko, gu er moderat, mens hendeser i grønn sone er vurdert å ha avest risiko. Side 15 av 43

16 i-ub 2-Be 3-Mo 5-Sv 4-Me 3 Sa, =i 2 Mi 1 Li Tabe 4 Risikonatrise benyttet i ;1na_\'sen En ROS-anayse ska bidra ti å ídentífisere forebyggende og skadebegrensende titak, som igjen ska bidra ti å redusere kommunens samede risiko og sårbarhet. For denne anaysen er føgende risikoakseptansenivåer benyttet: Beskrivese Uakseptabe risiko, dvs. at titak må ennomføres for å redusere risikoen. Gu I Vurderingsområde der titak bør vurderes basert på en kost-/nyttevurdering. Grønn Akseptabe eer negisjerbar risiko. Titak er ikke vurdert nødvendig, men kan vurderes. Tabe 5 Risikoakseptanscnivíicr benyttet i z111a_\'sc Dokumentasjon: CIM-Risk For å dokumentere anaysearbeidet har programmet Crisis Issue Management (CIM), nærmere bestemt ROS-moduen CIM-Risk, bitt benyttet. CIM er et en webbasert programvare, anskaffet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), ti fri bruk i DSB, Siviforsvaret, hos fykesmenn og i ae norske kommuner. I ROS-anaysen for Øvre Eiker kommune er beskriveser av de uønskede hendesene, ennomgang av muige årsaker, vurdering av sannsynighet og konsekvens, og identifisering av eksisterende og nye titak, dokumentert i CIM. Resutatene av anaysene visuaiseres i uike risikomatriser, én per konsekvens-kategori. Kommunens beredskapsansvarige har ennom e-post ti PwC datert den 15. juni 2015 bekreftet at beskriveser og vurderinger i CIM er ennomgått og verifisert av kommunen. Anaysene som presenteres i denne rapporten er uttrekk fra CIM per 16. juni Side 16 av 43

17 5. Uønskede hendeser 5.1 Forsag ti fare- og uykkeshendeser En ROS-anayse baserer seg på en ennomgang av et sett uønskede hendeser. De foresåtte hendesene er inndet med utgangspunkt i normat anvendte risikokategorier; naturhendeser, store uykker og tisiktede handinger. Oversikten be utarbeidet av PwC på bakgrunn av tidigere ROS-anayser, kommunae sektoranayser samt reevante regionae og nasjonae ROS-anayser. Det be bant annet tatt utgangspunkt i: - Risiko- og sårbarhetsanayse Øvre Eiker kommune (Øvre Eiker, 2009) - Fykes-ROS for Buskerud (Fykesmannen i Buskerud, 2010) - Nasjonat risikobide 2012 (DSB, 2014) - Sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner - mode for overordnet risikostyring (DSB, 2012) - DECRIS - Sammendrag ROS anayser (Sintef, 2007) Det er viktig å merkes seg at en sik oversikt over hendeser vi ikke være uttømmende, den vi m.a.o. ikke dekke ae potensiee hendeser som kan ramme en kommune. Videre kan fere av hendesene ha aternative bakenforiggende årsaker, dvs. kunne defineres inn i fere risikokategorier. Føgende oversikt be benyttet som utgangspunkt under id-møtet i kommunen. Risikokategorier Naturhendeeser Risikoomrâder Sykdom Fare- og uykkeshendeser Infuensaepidemi/pandemi Legionea Dyresykdommer Pantesykdommer Kima og mijø Fom Snø-, eire-, jord- Skogbrann Sostorm Vukanutbrudd Ekstrem nedbør Storm / orkan Langvarig kude Langvarig tørke J ordskj ev Askesky og steinskred Store uykker Transportuykker Stor trafikkuykke Farig gods uykke J ernbaneuykke Fyuykke Brann, eksposjon annet og Brann ved institusjon Industriuykke Lekkasj e/ utsipp av farige stoffer Gasseksposjon/annen eksposjon Atomuykke Svikt i infrastruktur Vannforsyning Kommunat avøp Avfashåndtering Strøm Tee- /data (IKT) Dambrudd Bygningskogis Side 17 av 43

18 Risikokategorier Risikoom råder Fare- og uykkeshendeser Tisiktede Terror og Terrorangrep handinger kriminaitet Skoeskyfing Gissetaking Sabotasj e Økonomisk kriminaitet (vinning, korrupsjon) Tabe 6 Tabe med oversikt over forsag ti farc- og uykkeshendeser 5.2 Definerte fare- og uykkeshendeser Listen med identifiserte fare- og uykkeshendeser be gjennomgått og diskutert under id-møtet i kommunen. I tiegg ti å sende ut en iste med forsag ti potensiee hendeser, hadde PwC i forkant av id-møtet sendt ut forsag ti kriterier for vag av hendeser. Det be anbefat at ROS-anaysen innehodt fare- og uykkeshendeser som tífredsstite føgende kriterier: - Hendeser med høy konsekvens og av sannsynighet - Hendeser som rammer fere sektorer - Hendeser som rammer kritisk infrastruktur - Hendeser som gjør at kommunen må sette krisestab Det be også anbefat at ROS-anaysen skue dekke hee hendeser fra hee spekteret av risikokategorier, dvs. både naturhendeser, store uykker og tisiktede handinger. På id-møtet be hver enket fare- og uykkeshendese ennomgått og diskutert i penum. Med utgangspunkt i kriteriene ovenfor, be det diskutert i hviken grad kommunen hadde erfart eer kunne forvente å erfare sike hendeser i fremtiden, ba. basert på kommunens beiggenhet, infrastruktur, natur og mijø, befokningsstruktur osv. Avøresene om hvike hendeser som var reevante be tatt ved konsensus. Hendeser som be vurdert ikke reevante, enten fordi de hadde for av sannsynighet eer fordi konsekvensene be vurdert som begrensede, be eiminert. På møtet be det besuttet at føgende fare- og uykkeshendeser skue anayseres i ROS-anaysen: Risikokategorier Risíkoområder Fare- og uykkeshendeser Naturhendeser Sykdom Epidemi/pandemi/smittsomme sykdommer Kima og mijø Storm/ orkan Fom/ oversvømmese Leirras/ jordras/ steinras/ kvikkeire Skogbrann Store uykker Transportuykker Uykke vei Uykke jernbane Uykke båt Brann, eksposjon og Brann i institusjon annet Svikt i infrastruktur Tisiktede Terror og kriminaitet Terror handinger Bombetrusse Svikt i vannforsyning Svikt i e-forsyning kombinert med kude Brudd i teekommunikasjon/ IKT Svikt i avøpssystem Tabe 7 Oversikt over definerte farc- og uykkeshendeser for Orre åiker kommune Side 18 av 43

19 6. ROS-anayser Nedenfor vi de sentrae resutatene av anaysene av hver av de 15 fare- og uykkeshendesene bi presentert. Hendesenes overordnede risiko vi bi beskrevet, Iisikoakseptansenivå bi presentert, og identifiserte forebyggende og skadereduserende titak vi bi beskrevet. Øvrige oppysninger fremkommet ennom anaysearbeidet er dokumentert i CIM-Risk. Nedenfor føger en visuaisering av hendesenes risiko innenfor hver av de fire konsekvenskategoriene. Liv og hese Materiee Verdier 1_Ub 2_Be 3_M0 4_A] 5-K1-1-Ub 2-Be 3-M0 4-A 5-KI 5-Sv 5`SV 4-Me 4 4-Me ,9 ` _ m» , Sa ,8 2_Mi 2-Mi _Li 1-_Li Natur 0g mijfi Stabiitet 1-Ub E 2 Be 3-Mo 4-A 5 Kr 1-Ub 2-Be 3-Mo 4-A 5-Kr I 5-Sv - 5-Sv ' 4-Me 4 4-Me 15 } Sa 3'6 v 2, ' 2-Mi 10 2-Mi 7 T i " 1. Epidemi/pandemi/smittsomme sykdommer 9. Brudditeekommunikasjon/IKT 2. Storm/orkan 10. Sviktiavøpssystem 3. Fom/Oversvømmese 11. Uykke vei 4. Leirras/jordras/steinras/kvikkeire 12. Uykke jernbane 5. Skogbrann 13. Uykke båt 6. Branniinstitusjon 14. Terror 7. Sviktivannforsyning 15. Bombetrusse 8. Svikt i e-forsyning kombinert med kude Side 19 av 43

20 6.1 Naturhendeser Naturhendeser forstås her som hendeser som er forårsaket av og oppstår i naturen, og omfatter bant annet ekstremvær, naturuykker og sykdom. Utfordringer knyttet ti naturhendeser har fått økt oppmerksomhet de siste årene, bant annet som føge av fokuset på kimaendringer, ekstremvær, inkudert fom, pandemi osv Epidemi/pandemi/smittsomme sykdommer Beskrivese I etterkant av pandemien i 2009 har samfunnet stit en rekke krav ti håndtering av sike hendeser, noe som har ført ti en økt beredskap på området. Øvre Eiker har utarbeidet panverk, har pandemípan og en smittevernpan. Kommunen har også etabert paner om samarbeid med Nedre Eiker ved kriser, b.a. om sykehjemspasser. Dette bidrar ti styrket robusthet. Det er en risiko for utbrudd av epidemiske sykdommer, men man er i dag gode ti å begrense omfang og personig skade av kjente sykdommer. Titak kan være vaksinasjon, antibiotikabehanding av grupper, isoering, informasj onstitak osv. I tiegg er det krav om etabering av kontinuitetspaner for kommunen inkudert for sentrae sektorer. Håndteringen av en pandemi vi i stor grad være sentrat reguert, og man vi få innspi på hvordan hendesen ska håndteres. Kommunikasjon vi imidertid være et vesentig eement kommunen må jobbe med, og det er da å ha etaberte retningsinjer og føge disse opp. Disse bør være utarbeidet i forkant av en hendese. Årsaker - Overføring av smitte over andegrenser Kategori Vurdering Sannsynighet Høy qakseptabe rsko. _ Liv og hese Svært store ennomføres risikoen for å redusere Materiee verdier Store Natur og mijø Svært små Stabiitet Svært store Eksisterende Kommuna Smittevernpan Skadebegrensende titak Samarbeid på tvers av kommuner Skadebegrensende Det er i dag et system for overapping på kommuneegefimksjonen. Det er også samarbeid knyttet ti utøvese av en de oppgaver ifm. kriser. Nye titak Utarbeide kommunikasjonspan Skadebegrensende Lage kontinuitetspaner for kommunen Skadebegrensende Revidere eksisterende panverk Skadebegrensende Smittevern og pandemípan er robuste, men de må oppdateres Samarbeid meom kommuner om Skadebegrensende Side 20 av 43

21 kriseedese Etabere samarbeid på tvers av kommunene sik at man står bedre rustet ved hendeser, eks. gjennom å arrangere fees øveser. System for transport av egemider Skadebegrensende Storm/orkan Beskrivese Øvre Eiker har oppevd storm/ orkan tidigere, jfr. Dagmar 25. desember Denne var ikke varset på forhånd. Denne hendesen be håndtert tifredsstiende, og kommunen fikk tibake strømmen dagen etter. Øvre Eiker har også oppevd mindre stormer som har medført at deer av kommunen har vært uten strøm i 8-10 timer. Tidigere hendeser har vist at kommunen er mest sårbar for denne typen hendeser i skogsområder/bebyggese i eer ved skog. I en storm er det mange trær som faer ned på strømedninger, noe som skaper probemer for strømdistribusjonen. Personer som bor i eer nær skog er da mest utsatt. Kommunen har imidertid også oppevd at tak båser av hus - og det antas at dette kan skje hvor som hest i kommunen. Dette vi være en fare for innbyggerne. Trær vi fae ned og stenge veier, noe som også skaper utfordringer for utrykningskjøretøyer. Erfaring viser imidertid at personer som bor i utgangsstrøk ofte ordner opp sev. Det er ite fokus i areapanene å tenke risiko for fa av trær grunnet vind. Kommunen har god redundans i strømnettet, men må ha prosedyrer for å føge opp personer som mister strømmen, eks. edre personer og peietrengende. Trygghetsaarmer kan bi satt ut av drift som føge av strømstans. I den forbindese er det viktig å ha denne oversikten over disse personene. Denne må man ikke kun ha eektronisk - kommunae institusjoner kan også miste strømmen. Man må også tenke på sikkerheten ti eget persone sik at disse ikke utsetter seg for unødig risiko eks. ifm. ryddearbeid. Kommunen må også ha prosedyrer for å kommunisere med befokningen om hvordan de ska forhode seg ved storm/ orkan, eks. hode seg innendørs osv. Dette bør man ha tenkt på i forkant av sike hendeser. - Kimaendringer - Sterk vind og mye nedbør Kategori Vurdering Sannsynighet Middes vurderes på en kost- I Liv og hese Små /nyttevurdenng Materiee verdier Store Natur og mijø Små Stabiitet Store Eksisterende God okakunnskap Skadebegrensende titak Varsing og informasjon Skadebegrensende Etabert prosedyrer for å oppfordre fok ti å hode seg hjemme Side 21 av 43

22 ' itak Type Heseberedskapspan Skadebegrensende Energiseskapets paner Skadebegrensende Energiseskap har panerfor oppføging ved strømutfa Stengning av veier Skadebegrensende Proverfor mye å hode veien åpen, men kan utsette både seg sev og trafikanteneforfare. Da er det bedre å stenge veier ittfor tidig,få kontro og så åpne opp igjen Nødaggregat Grunnvannsanegget og basseng i Skotsev har aggregat. Eikertun har aggregat. Brann har et nodaggregat, men ska dekke 8 kommuner. Rådhuset har eget aggregat. Gitrevannverket har mange aggregat, men usikkerpå om man harfok nok ti åfye opp ae disse. Siviforsvaret har håndpumper som kan benyttes ti åfå taki drivstof/fi/e aggregat. Radiosamband Tigang på sambandfra; Rode kors og e-verk kan prate med driftssentraen idrammen (72 timers åpen tid). Kraftforsyningen sitt nett er godt utbygd i Øvre Eiker Skadebegrensende Skadebegrensende Nye titak Nødnettet Skadebegrensende Nødnett vi bidra ti å styrke redundansen når det gjeder kommunikasjon under kriser Ressursister Kommunen bør age ressursiter med oversikt over aktuee kommunikasjonsmider og aktører Papirutskrifter Kommunen bor ha papir-utskrifter av særig viktige dokumenter/oversikter. Dette kanforhåndsagres evt. tas uti forkant av ekstremværvarser Skadebegrensende Skadebegrensende Fom/Oversvømmese Iaugust 2012, ifm. Frida, kom det 133 miimeter nedbør på et par timer. Dette eri ettertid betegnet som ti 2000-års fom i vassdraget, mens det i nabovassdraget ikke var ødeeggeser. Fommen førte ti at mange veier be stengt. Mest utsatt var Hakavika, der noen be fraktet ut med båt. De store vannmengdene orde at vannet fant nye veier, noe som førte ti Oversvømmeser og en dramatisk situasjon. Røde Kors hjap ti med fok, båt og utstyr, og det be bygd aternativ vei av kommunen. Ae nødetatene var invovert. Rådhuset be åpnet, og poitiet anbefate at kommunen skue sette ned kriseedese. I Nedre Eiker be Frida vurdert å koste om ag 380 miioner kroner, mens i Øvre Eiker be dette ansått ti 12 miioner kroner. I tiegg kommer skader på mange hus. En demning har i etterkant bitt vurdert som underdimensjonert. Drammenseva med sideevene og vassdraget videre nordover er reguert. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet fomsonekart for en de evestrekninger. Disse er prioritert etter skadepotensiaet ved fom. Vestfosseva er reguert ved uttaket ennom kraftstasjonen i Vestfossen. Eikeren og Fiskumvannet regueres i Vestfossen og ved uttak av drikkevann og ti vanningsanegg. Det er uttak av drikkevann fra Eikeren ti Vestfod. En større fom vi kunne ramme bygninger og jordbruksareaer. I avtiggende områder i nærheten av evene vi sev en beskjeden fom føre ti inntrenging i kjeere gennom Side 22 av 43

23 avøpssystemet og oppstuving i avtiggende pumpestasjoner. Det vi også føre ti ødeagte veier som resutat av eks. eirras. Når øsmasser bir iggende, eks. i Eikern, vi dette også kunne ha konsekvenser for stor-ørret. Man må sikre at even hodes åpen. Identifiserte sårbarheter som føge av Frida er at man enkete steder har bygd for angt ned mot vannet. Man har god oversikt over de store vassdragene, men mindre oversikt over mindre vassdrag. Man har iten oversikt over ukkede bekker. Når det egges nye paner for ny bebyggese ska det dimensjoneres for 200 års fom, og egge på 20 % kimapåsag for fremtidig økning av kimautfordringer. I dag er probemet primært knyttet ti game utbyggingsområder. Årsaker - Mye nedbør - Snøsmeting Kategori Vurdering Sannsynighet Middes Uakseptabe risiko. 'I`i1tak må ennomføres for å redusere Liv og hese Middes risikoem Materiee verdier Svært store Natur og mijø Stabiitet Små Små Titak Type Eksisterende Fomsonekart Forebyggende titak Rapportering fra MET/ NVE Skadebegrensende Nye titak Økt fokus på ROS i regueringspaner Forebyggende Laser-scanning av ever Forebyggende Vurdere aser-scanning av aktuee områder Oversikt over innbyggere Skadebegrensende Kobe opp mot matrikkeen sik at man får oversikt over hvem som bor hvor. Det må også besties iste fra SSB med ader etc. Lage evakueringspan Skadebegrensende Få oversikt over risikoutsatte hus Forebyggende/ Hus som er game er mest utsatt skadebegrensende Stenge veier tidigere Under Frida var det en buss som kunne g`ørt ut på fykesveien. Dette kunne fått store konsekvenser. Kommunene bør vurdere å ta et ansvar også utover de kommunae veier. Skadebegrensende Side 23 av 43

24 6.1.4 Leirras/jordras/steinras/kvikkeire Beskrivese Større ras har forekommet i Øvre Eiker. Det har vært større eirskred på 1800-taet, i 1910 på østsiden nedenfor Lerberg mot Drammenseva, og i 1931 ved Skotsev. På midten av 1980-taet forekom det ras ut i Vestfosseva under utbygging av idrettsanegget på Strandaj ordet i Vestfossen. Etter 2009 er det ennomført rassikringer etter konkrete hendeser i Vestfossen og Uern. Det finnes fere områder i kommunen hvor det er registrert båeire/kvikkeire. Øvre Eiker har stort sett eire under eveavsetninger - i bekker og sideever er det ikke stor grad av eire. Ae øsmasseområder under marin grense er potensiee fareområder. Kommunen har noen områder med høy fare, dvs. der det er fare for hendeser som tar hus og bygninger. En kartegging/ evauering av risiko for kvikkeireskred i Øvre Eiker er gjennomført av NGI, og en rapport om dette, datert , er utarbeidet. Det er behov for oppdatering av denne rapporten. NVE har tatt initiativ ti å gjøre en større kartegging av risikoområdene; kjente kvikkeireområder som bant annet Skotsev. Øvre Eiker har ikke mottatt rapport enda. Kommunen krever at det gjennomføres supperende grunnundersøkeser i ae byggetítak der det er kvikkeire i kartet. Grunneierne gjør dette, men kommunen får ikke tigang ti disse rapportene. I forbindese med byggesaker og regueringspaner får kommunen inn rapporter, men kunne bitt finkere sev ti å sette dette i system sik at man får en samet oversikt over risikoområder i kommunen. - Fom og nedbør - Graving og bygging Sannsynighet Høy vurderes på en kost- L1v og hese Middes /nyttevurden-ng_ I Materiee verdier Middes Natur og mijø Små Stabiitet Svært små Titak Type Eksisterende Rassikring Forebyggende titak Kartdata ti innbyggere Forebyggende Nye titak Oppdatere NVEs rapport Forebyggende Strengere vurdering i regueringspaner Forebyggende Kartegge interne roer og ansvar Forebyggende Definere tydeigere hvem som har ansuarfor åføge opp rassikring i kommunen. Kommunisere risiko Forebyggende/ Kommunikasjon med befokningen om risiko og okt årvåkenhet. skadebegrensende Bør etabere en fees poicy på dette. Det er en krevende kommunikasjonsoppgaue. Side 24 av 43

25 Meding ved graving (sjekke grunnforhod) Forebyggende Kommunen kan sjekke eirkart etc. Det er graveren som har ansvaret, og bør vurdere dette ifm. gravemeding. Informasjon ut ti innbyggerne Forebyggende/ Kommunen har informasjon på hjemmesiden. De som søker mäfå skadebegrensende vite om risiko, men de som ikke søker er det ikke noen rutine for å informere om dette. Sike prosedyrer bør vurderes etabert Skogbrann Beskrivese Øvre Eiker har reativt store skogsareaer, i at ca.324.0o0 da, hvorav ca.287.0oo er produktiv skog. Av dette ien er ca da. registrert som svært viktig skogsarea og ca da. som viktig skogsarea ut fra produksjonspotensia og driftsforhod. Skogbrann kan skje b.a. som føge av uforsiktig bruk av id, gnister fra skogsmaskíner, ynnedsag osv. Konsekvensene kan bi store med tap av store skogareaer og bygninger. Sukketitak igangsettes av brannvesenet og om nødvendig må større mannskapsstyrker settes inn og evt. sukking fra fy. Siviforsvaret, evt. Forsvaret og friviige organisasjoner er innsatsressurser avhengig av omfang. Etter brannen i Froand har DSB innført bedre heikopterberedskap ved skogbranner. Øvre Eiker er en de av interkommunat brannvesen (DRBV) med 180 ansatte. Disse samarbeider også med Kongsberg brannvesen. DRBV har i Øvre Eiker spesiaisert seg på skogbrann, og kommunen har i tiegg etabert en egen skogbrannreserve. Samet ør dette at robustheten er reativt høy. I en vanig skogbrann bir ikke kommunen mye invovert - kun mot skogeier. Det ska en stor skogbrann ti for at kommunen bir invovert, og det har ikke vært sike branner i Øvre Eiker de siste årene - Lyn og torden - Menneskeskapt/ påtent Sannsynighet Middes Liv og hese Svært små ürderes på en kost- Materiee verdier Middes Natur og mijø Svært små Stabiitet Svært små Eksisterende Bygget vei ti magasin Skadebegrensende titak Dettefor ettere å kunne hente ut vann ti sukking Beredskapspan Befokningsvarsing Har muighet ti dette via teknisk etat. Skadebegrensende Skadebegrensende Side 25 av 43

26 Nye titak Evakueringspaner Det bør utvikes en scenario knyttet ti brann í nærheten av tettbebygd strøk. I et sikt scenario må kommunen sørge for rom og informasjon. Poitiet tar seg av evakueringen. Kommunen kan hjepe poitiet med hvike ressurser som er tigjengeig. Skadebegrensende Side 26 av 43

27 6.2 Store uykker Store uykker omfatter både uykker knyttet ti menneskeig svikt / feihandinger, teknisk svikt og organisatorisk svikt. Systemsvikt kan være svikt i kritisk infrastruktur, store branner og eksposjoner, transportuykker og utsipp av giftige gasser. Menneskeig svikt eder ikke-tisiktede menneskeige fei som fører ti eer medvirker ti uønskede hendeser. Teknisk svikt omfatter fei eer manger ved tekniske systemer, maskiner, konstruksjoner eer ignende. Organisatorisk svikt eer fei organisering kan for eksempe være ukare ansvarsforhod, mangefu edese, mangefu oppæring eer mangende sikkerhetsrutiner. Systemsvikt kan også bidra ti at virkningene av hendeser utøst av naturkrefter eer av tisiktede menneskeige handinger, bir større og mer avorige enn nødvendig Brann i institusjon Beskrivese Kommunen har en rekke objekter som kan være en utfordring ifm. brann - b.a. forskjeige institusjoner. Brann i disse er særig en utfordring i perioder med av bemanning, eks. på natt. Dette eder b.a. sykehjem, omsorgsboiger og fengse. Brann på sykehjem kan b.a. skydes åpen id, fei i eektriske anegg/teknisk svikt. Sykehjemmet be totarenovert i For å unngå brann må det påses at forebyggende arbeid bir utført, det må være regemessige branntisyn og kontrorutiner for teknisk utstyr. Ansatte må ha oppæring etc. Brann i omsorgsboiger/bofeesskap kan skydes åpen id, tørrkoking, fei i eektriske anegg/teknisk svikt osv. For å redusere konsekvensene må det satses på brannaarmanegg og sprinking. Også gode rutiner/instrukser må utvikes. Grevingstien og Vestfossen kan være utsatt. Dette er egentig daginstitusjoner, men har utviket seg ti mer døgnbemanning. Brannforebyggingen er ikke utviket paraet, noe som betyr at disse kan være sårbare. I dag er ikke samarbeidet meom kommunen og brannvesenet (IKS) fugodt når det gjeder identifisering av risiko og oppføging av institusjoner. Samarbeidet har en positiv utviking, men kan videreutvikes. Brannvesen og kommunen bør b.a. bi invovert i utarbeidese av hverandres ROS-anayser. Årsaker - Bruk av åpen id - Lynnedsag (natur) - Påtent - Teknisk svikt Kategori Vurdering Risikoakseptansenivå Sannsynighet Middes Vurderingsområde der titak bør vurderes basert på en kost- Liv og hese Middes I /nyttevurdefing I Materiee verdier Middes Natur og mijø Svært små Stabiitet Små Side 27 av 43

28 Titak 'Iype Eksisterende Vurdering av risiko i institusjoner Forebyggende titak Brannvernpaner for institusjoner Skadebegrensende Oppæring av persone Forebyggende/ skadebegrensende Nye titak Samarbeid meom kommune og brannvesen Forebyggende om ROS Vurdere status Grevingstien og Vestfossen Forebyggende/ Dette er egentig daginstitusjoner, men har utviket seg ti mer skadebegrensende degnbemanning. Brannforebyggingen er ikke utviketparaet, noe som betyr at disse kan være sårbare Svikt i vannforsyning Beskrivese Øvre Eiker forsynes med vann fra Eikern og grunnvannsbrønner. Eikern har god kvaitet på vann (er god på mange parametre). Hovedvannverket igger mot Åmot. Eikern er hovedvannverk for deer av kommunen og reserve for deer av kommunen. Øvre Eiker har reservevannøsning: Magasiner som har 24 timers kapasitet. Risikoen for at store områder bir uten vann er iten. Det er om ag en kiometer med nødvannsedninger tiengeig. Det er aternativ vanntiførse fra Kobrekkvann som kan settes på nettet. Kobrekk forsyner 90% av abonnentene ved gravitasjon. Bensindrevne pumper ti visse strøk instaeres og/ eer står i beredskap for optima utnyttese. Kobrekkvann kan forsyne ae institusjoner og større bygg i Øvre Eiker med unntak av Ormåsen skoe. Drikkevannskvaiteten i Kobrekkvann er normat ikke fut så god som de andre kidene, men på vinterstid er den akseptabe også derfra. Ved behov for koking av vann vi abonnementer få tekstmedinger om dette. Legger også ut inforrnasj on på kommunens hjemmesider. Nettet har fere trykkøkningsstasjoner: Røren, Åshagan, Røkeberg, Darbu, Hassebakken. Strømbrudd medfører at disse stasjonene settes ut av drift. Dette kan medføre at abonnenter/ enkete områder også får et koakkprobem. Det er da muigheter for aggregat/pumpetiknytning ti nevnte stasjoner. Åshagan har aggregat. Et probemet kan være forurensing. Dette kan skje ved terror, men det ansees ite sannsynig. Øvre Eiker vurderes ikke å være et naturig må. Det ska også mye gift ti for at det kan ramme hovedvannforsyningen. Ae abonnenter kan i prinsippet pumpe forurensing rett inn i nettet. Øvre Eiker har kartagt nedgravde ojetanker angs Eikern. Eikern er en næringsfattig innsjø, men har overvåking knyttet ti dette. Det er oppmerksomhet rundt denne probemstiingen. De økonomiske konsekvensene ved en sik hendese vurderes som moderat for samfunnet men er av for kommunen. Årsaker - Bakterioogisk forurensing - Strømbrudd - Tifedig edningsbrudd/teknisk svikt. Side 28 av 43

29 okategori Vurderin ;- Sannsynighet Lav L. h 1 iv og e se S,, vært sma vurderes /nyttevuvrdering på en kost- Materiee verdier Middes Natur og mijø Svært små Stabiitet Store Titak 'I`ype Eksisterende Tankbier for distribusjon Skadebegrensende titak Kommunen og brannvesen har tankbier. Det garanteres ikkefor drikkevannskvaitetpå dette - vannet må da kokes. Varsingssystem ti abonnenter Skadebegrensende Tar ukentige prøver Forebyggende/ skadebegrensende Fees nødvannstigang (prosjekt) Skadebegrensende Samarbeid med vannverk. Nødstrømsaggregat hovedvannverket Forebyggende/ skadebegrensende Skogbrannreserven Disse kan bidra med sukking av brann ved svikt i vannforsyningen Forvatningspan Skadebegrensende Forebyggende Nye titak Ingen nye titak idennfisert Svikt i e.f0rsyning kombinert med kude Beskrivese Øvre Eiker kommune har oppevd utfa i 40 minutter, men det er få som har så høy redundans på strømnettet som kommunen. Leveringssikkerheten er 99,9 %. Utkanten i kommunen er dårigere dekket enn mer sentrae strøk. Øvre Eiker Nett har et samet edningsnett (kaber og injer) på ve 900 km og har 2 kraftstasjoner. På mesteparten av edningsnettet er det ringkjøring, dvs. ved strømbrudd er det muig å forsyne abonnentene via omkjøring andre veier i øpet av forhodsvis kort tid. Ensidig forsyning er det kun i kommunens ytterkanter, så som Bingen, Game Kongsbergvei, Lurdaen og begge sider av Eikeren. Energiforsyningen har utarbeidet en egen beredskapspan for edese, montører og informasjon. Bir det vedig kadt kan det komme situasjoner hvor man må spare. Da må ae uprioriterte anegg egges ned og varmekjeer skrus av. Det er avtaer på dette. Det er paner for sonevis roterende utkobing, men er noe usikkert i hviken grad hee kommunen er kjent med dette konseptet og impikasjonene av dette. I nye eiighetsbygg er det krav ti sekundær varmetigang, men ikke i game bygg. Konsekvensene av strømutfa vi være store - særig i kudeperioder. Oppvarming bir en utfordring for boiger og institusjoner uten aternativ varmekider, cg det vi være krevende for Side 29 av 43

30 pasienter som er avhengig av strøm eks. for respirator. Øvre Eiker har ite strømaggregater. Kommunae anegg med nødaggregater er; hovedvannverket, høyvannsbasseng, rådhuset, sykehjem og e-verket. Vestfossen og Grevingstien har ikke, men dette kan vurderes. I en ree situasjon er det mange aktører som vi ha behov for tigang ti de samme aggregatene - det vi da bi behov for prioritering. I tiegg er den de aggregat fastmontert og kan dermed ikke fyttes. Årsaker - Naturkatastrofer - Overiggende nett faer ut - Sabotasje - Teknisk svikt på nettet Kategori Vurderin ;- Sannsynighet Middes ennomføres for å redusere L1v og hese Små risikoen Materiee verdier Store Natur og mijø Svært små Stabiitet Svært store Titak Type Eksisterende Redundant strømforsyning Forebyggende titak Aggregat Skadebegrensende Nye titak Utarbeide oversikt over personer med behov Skadebegrensende (respirator, oppvarming etc.) Gjennomgå og prioritering av bygg mht. Skadebegrensende behov for strøm Brudd i teekommunikasjon/ikt Beskrivese Det har vært enketstående hendeser i Øvre Eiker der teekommunikasjon har gått ned, eks. som resutat av overgraving av edning, strømstans etc. Kommunen har også oppevd forsinkeser i SMS-systemet samt at epost-systemet har vært nede i fere dager. Svikt i IKT skaper utfordringer knyttet ti beredskap og sikkerhet. Mange okasjoner er avhengig av nett. Hesenett vi gå ned, mangende kommunikasjon med brukere osv. Det er ikke så farig om kommunens administrative systemer går ned. Svikti teekom/ IKT vi skape store utfordringer i kommunen, men disse vi i mindre grad være knyttet ti den kommunae tjenesteeveransen. Kommunen må ha rutiner og systemer for å føge opp personer som er avhengig av teekommunikasjon for å varse om hendeser. Så enge utfaet ikke varer over fere dager vi man kare seg uten en stor de av de kommunae everansene, eks. ønns- og økonomisystemene. Side 30 av 43

31 Hacking/ sabotasj e Naturhendeser Oppdateringer Større arrangementer Virusangrep Kategori Vurdering Risikoakseptansenivå Sannsynighet Uakseptabe I'iSik0., Liv og hese Svært o sma gjennomføres risikoeil for å redusere Materiee verdier Middes Natur og mijø Svært små Stabiitet Store Titak Type Eksisterende Manuee rutiner Skadebegrensende titak Har noen rutiner på det, b.a. skriver ut medisinister en gang i uka. Dokumentasjon sitter mye ihodet på ansatte, men må ned på papir. NAV utbetaing av penger Skadebegrensende Kommunen har system for å sikre at personer får mat og andre nødvendig hetsgoder (gavekort KIWI) Nye titak Vurdere detagese i DIKT Forebyggende/ skadebegrensende Risikoanayse Gjennomgang av de mest kritiske IKT-systemene Forebyggende Back-up og samarbeid med andre Forebyggende/ kommuner skadebegrensende Back-up på de mest kritiske systemene. Har samme systemer som Nedre Eiker, og bør vurdere samarbeid. Kommunikasjonspan Skadebegrensende Svikt i avøpssystem Beskrivese Øvre Eiker har ikke oppevd noen større hendeser knyttet ti svikt i avøp de siste årene. Koakken renner ti pumpestasjoner, og skue renseanegget brenne ut renner koakken ut i Drammenseva. Konsekvensene vi være begrenset så enge man ikke drikker forurenset vann. Svikt i avøpssystemet kan føre ti forurenset drikkevann, forurenset badevann og ved overøp kan forurenset vann eks. gå inn ivanningsanegg ti grønsaksprodusenter. Dette kan være en utfordring en rekke steder i kommunen, men de samfunnsmessige konsekvensene vi være begrenset. Det er et skie meom det kommunae edningsnettet og private. Det kan være okae septiktanker som ikke fungerer, og da vi det kunne komme koakk ut i kretsøpene. Dette vi være Side 31 av 43

32 uhedig. Årsaker - Ledningsbrudd - Strømbrudd - Svikt i teknisk utstyr Kategori Vurdering Risikoakseptansenivå Sannsynighet Lav Vurderingsområde der titak bør _ vurderes basert på en kost- Liv og hese Svært små /nyttevm-de-mg Materiee verdier Små Natur og mijø Stabiitet Middes Små Titak Type Eksisterende Feeskontor for spredte avøp Forebyggende titak Samarbeid meom kommunene Nye titak Utvike rutiner for varsing Skadebegrensende Uykke vei Beskrivese Gjennomgående veier er E134, 35 og trafikken er stor på disse veiene. Det har de siste årene kommet ny vei fra Hokksund ti Kongsberg. Det er midtdeer på det meste av denne veien, og veivesenet har også ort en god jobb med å fierne hindringer på siden av veien. Det er derfor ite potensiae for møteuykker. 283 mot Modum har hatt en vekst i trafikken. De siste tre årene har Øvre Eiker ikke hatt økning i anta avorige uykker; det har vært stabit eer nedadgående etter at ny E134 kom. Busshyppigheten er reativt stor på veinettet i kommunen. I tiegg ti rutebusser/ skoebusser hee året er det turbusstrafikki sommerhavåret. Det har skjedd at skoebusser har skidd av veien. Det har også bitt mer tungtransport etter at ny vei be åpnet. Denne kan innehode farig gods. Møteuykke meom eks. buss og tungtransport der det ikke er midtdeer kan gi utfordringer. Tungtransport går også devis gjennom tettbygd strøk, eks. Vestfossen sentrum. Eikern er drikkevannskide, og hvis det veter en traier og renner ut gift kan dette være en utfordring. I en trafikkuykke har kommunens kriseteam en roe. Dette har man paner for. Kommunen jobber med trafikksikkerheten på de kommunae veiene. Panavdeingen er invovert, og det gjennomføres ROS-anayser på de enkete veistrekninger. Man har GPS i vedikehodsutstyr for å se om det er brøytet, gmset osv. De kommunae panene for å håndtere hendeser bør oppgraderes. Videreutvike kommunenes beredskapspaner og krisehåndteringsapparat. I tiegg kan man også fremover vektegge hyppig kontro av fart og teknisk standard, vedikehod av veier osv. Side 32 av 43

33 - Gatte veier - Høy fart - Mange på vei-deere - Møteuykker Kategori Vurdcrin I Sannsynighet Middes d o k,, vur eres pa en ost- L1v og hese Middes /nyttevurdering I Materiee verdier Små Natur og mijø Svært små Stabiitet Små Eksisterende Bestie fartskontroer Forebyggende titak Ordfører ønsker trafikkontroer, og poitiet har utdannet fok ti å ta fartsmåere. Har nå både utstyr og mannskap. Trafikksikkerhetspan Forebyggende Kommunat kriseteam Skadebegrensende Oppføging og krav ved veibygging Forebyggende Panavdeing stier b.a. krav om gjennomføring av ROS-anayser Nye fitak Bibete i buss (informasjonskampanje) Skadebegrensende Stie krav ti fykeskommunen. Skoene bør kommunisere ti barn. Sikkerhetsutvag Utvaget bør (re)etaberes Forebyggende Videreutvike kommunenes Skadebegrensende beredskapspaner Kartegge tungtransporten Forebyggende Det er en stigende risiko at utenandske sjåfører ikke kan norsk og eks. ikke kan sette på kjettinger. Wktig å kartegge transport forå få oversikt og kunne sette inn effektive forebyggende titak. Rutiner ved akutt forurensing Skadebegrensende Uykker jernbane Sørandsbanen og Randsfiordbanen går ennom kommunen. Toguykker kan b.a. skje som føge av avsporing, koisjon tog-mot-tog og påkjørse på panovergang. Tog kan også være et terrorrnå. Det har vært uykker de siste årene knyttet ti panovergang. Det er mange usikrede overganger i kommunen. I Vestfossen er det en situasjon der det ikke er aget en overgang og perrongen er på motsatt side av sentrum, noe som ør at eever hopper over erdet. På Darbu er det kippet hu i erdet for å Side 33 av 43

34 age snarveier. Ved Fiskumvannet kan det gå fok på injen, men kommunen har aget vei i nærheten for å stoppe dette. En fare knyttet ti tog er godset de frakter med seg. Tog med farig gods passerer tettbygd strøk, eks. Hokksund sentrum. En uykke i sentrum av Hokksund vi skape probemer, eks. vi dette, i tiegg ti sivibefokning, kunne ramme to store egekontorer, rådhus osv. Man må da ha et aternativt sted enn Rådhuset som evakueringspunkt. Man kan også se for seg scenarioer der hee Eikertun må evakueres. Ved Mjøndaen og Vestfossen går tog og vei paraet. Kommunene i regionen bør koordinere beredskapspaner for hjepeinstansene for å være best muig forberedt ved sik, potensiet store, hendeser. Årsaker - Avsporing - Eksposjon/ uykke farig gods - Påkjørse usikret overgang - Terrorangrep - Uykke tog-mot-tog Kategori Vurdering Sannsynighet Middes _ vurderes på en kost- Liv og hese Store /nyttevurdering Materiee verdier Natur og mijø Stabiitet Middes Små Store Titak Type Eksisterende Oppæring av skoeeever Forebyggende titak Gjennomførte oppæringstitak mot skoeeever etter ma av demonstrasjonen på Darbu Nye titak Kontinuitetspaner for kommunae tjenester Skadebegrensende Oversikt over støtteressurser Skadebegrensende Trenger større utstyr for å ta bort deer/fierne tog. Dette bør forhåndspanegges - dvs. at man bør ha oversikt over tigjengeigheten av sikt utstyr. Atemaüve evakueringssteder Skadebegrensende Aternativer ti Rådhuset som evakueringssted Gjennomgå kommunae beredskapspaner Skadebegrensende Vurdere om kommunens beredskapspaner tifredsstiende dekker dette scenarioet. Vurdere samarbeid med andre kommuner om eks. evakuering, bistand ved kriser, støtte i håndtering osv. Side 34 av 43

35 6.2.8 Uykke båt Beskrivese Båtuykke i kommunen kan skje ifm. en større gruppe mennesker er på rundtur, eks. en skoekasse, bedriftskunder e. eks. med M/ S Eikern. Båten tar mennesker, og de ombord må da evakueres. Det er større sannsynighet for fritidsbåtuykker, men da vi konsekvensene være begrenset - Brann - Grunnstøting Kategori Vurdering Sannsynighet Svært små Akseptabe eer negisj erbar risiko. Titak er ikke vurdert nødvendig, Liv og hese Små men kan vurderes. Materiee verdier Svært små Natur og mijø Svært små Stabiitet Små Titak Type Eksisterende titak Ingen titak idennfisert Nye titak Gjennomgå evakueringspaner med Skadebegrensende brannvesen Side 35 av 43

36 6.3 Tisiktede handinger Tisiktede handinger omfatter terrorisme, organisert kriminaitet og sikkerhetstruende aktivitet. Tisiktede handinger er utført av mennesker med hensikt, og har som måsetting å undergrave sikkerheten eer trygghetsføesen i befokningen. Handinger kan være ennomført av enketindivider, ofte på vegne av grupper, organisasjoner eer stater. De kan ha sitt utspring i sikkerhetspoitiske måsettinger, terrorisme eer kriminaitet. De er dermed forskjeige i natur, men vi ae potensiet ha store negative konsekvenser Terror Beskrivese Øvre Eiker kan bi utsatt for terror på ik inje med andre kommuner i Norge. Terrormå kan være steder der det er saming av mennesker (eks. Hokksunddagene, 17 mai, Hokksund by- og aksefestiva, utekonserter Vestfossen, cuper osv.), skoer, dammer (Kobrekkdammen) osv. Kommunens roe i et sikt scenario vi være å drifte pårørende- og mottakssenter. Poitiet bør invoveres i paneggingen av sike senter. Kommunens evakueringssenter er p.t. Rådhuset (formannskapssaen). Her er det nødstrøm. Dette er imidertid sårbart hvis noe skjer i Hokksund sentrum, og man bør derfor ha aternativer. Kan vurdere samarbeid med andre kommuner, eks. Kongsberg og Nedre Eiker. Kriseedese, kommuneoverege, rådmann og ordfører må inn i kriseedesen. Også andre seksjonsedere vi tre inn. Mediehåndtering vi være utfordrende i et sik scenario, og fere i staben kan bistå med tiretteeggese eks. av pressekonferanser. Det som ska sies må være drøftet på forhånd, dvs. at kommunen bør ha aget kommunikasjonspaner. Poitiet må invoveres i utarbeidese av evakueringspaner for bygg og okasjoner. Har hatt et samarbeid med kommunen ved utarbeidese av objektpaner eks. på ungdomsskoene. Må imidertid øve og trene mer på dette. Ved hendeser er det særig to aktører som må informeres: Poitiet og den kommunae kriseedesen. I dag er det ingen paner for sik kommunikasjon. Dette bør på pass og man bør trene på dette. Barnevernet har et godt system for å håndtere ustabie/ potensiet vodeige personer med direkte kobing ti vaktseskap. Man har også utarbeidet ROS-anayser. Andre aktører i kommunen kan vurdere å etabere ignende systemer. NAV igger i eget bygg. De har sikret mottaket sik at personer ikke kan komme rett inn og har også avtae med poitiet. Kommunen bør utarbeide rutiner for fere av sine institusjoner/ aküviteter. Det er rom for å videreutvike kommunens paner på dette fetet. - Terrorgrupper/psykisk ustabie personer Kategori Vurderin ;- Sannsynighet Lav _ Liv og hese Svært store gjennomføres risikoen for å redusere Materiee verdier Store Natur og mijø Svært små Stabiitet Svært store Side 36 av 43

37 Titak Iype Eksisterende Poitiets samarbeider med offentige aktører Forebyggende titak Poitiet har øpende samarbeid med en rekke ofientige aktørerfor åfange opppotensiee utfordringer í okasamfimnet. Enkete sektorer har paner Forebyggende Har enkete paner, men kan også videreutvikesfor en de aktører. Aarrnknapper En de aktører har aarmer som varser om hendeser Skadebegrensende Nye titak Fysiske titak Forebyggende Sikre Rådhus evt. andre kommunae bygg Beredskapspanverk Videreutvike det kommunae beredskapspanverket Skadebegrensende Lage sjekkiste for arrangementer Skadebegrensende Kommunene må ha et beredskapsapparat. De som arrangerer må vite hvem de ska ringe Rutine for å sikre informasjon Skadebegrensende Ved trussesituasjoner bor det være utviket rutinerfor sikring av informasjon, eks. oggforing, sikre dokumentasjanfra skadested etc Bombetrusse Øvre Eiker har oppevd fere bombetruser. Det var en sik trusse mot Vestfossen Ungdomsskoe i som orde at man måtte evakuere hee bygget. Poitiet og bombegruppen be innkat. Det var også en sik trusse mot Eiker Videregående i Da be brann og poiti kobet inn, og samingssted be rådhuset. I dag vi en sik hendese bi fort kjent ennom sosiae medier, noe som betyr at det vi bi stit store krav ti kommunens kommunikasjon. Dette må være panagt i forkant. Bombetruser krever også at man kan evakuere bygningene/ objektene som mottar sike truser, eks. Eikertun sykehjem, Rådhuset osv. Man må ha aternativ passering både for pasienter og for kommunens kriseedese. De økonomiske konsekvensene av en sik hendese vi være begrenset. Må Eikertun e.. evakueres kan disse bi større. I forbindese med tidigere hendeser hadde ikke kommunen hatt en prosess i forkant av hendesen, og forventet reaksj onsmønster var derfor ikke etabert. Kommunen bør i større grad tenke over hva som faktisk kan skje, og age beredskapspan som også dekker sike hendeser. Det må i forengesen av dette også utarbeides evakueringspaner. Årsaker - Psykisk ustabi person/terror Kategori Vurdering Sannsynighet Høy Liv og hese Svært små vurderes /nyttevurdering på en kost- Side 37 av 43

38 Materiee verdier Små Natur og mijø Svært små Stabiitet Små Titak Type Eksisterende Enkete institusjoner har evakueringspaner Skadebegrensende titak Nye titak Etabere varsingsruüner Skadebegrensende Etabere kontinuitetspaner Skadebegrensende Må ha paner som sikrer at man får strøm, IKT osv. ved evakuering Rutiner ved bombetrusse Oversikt over hvordan man ska agere ved innkomne truser mot kommunen Skadebegrensende Side 38 av 43

39 7. Anbefainger ti videre arbeid I ROS-anaysen er en rekke titak identifisert, både (1) eksisterende titak, (2) titak som er vedtatt men ikke impementert og (3) nye titak. Ae disse titakene er nærmere beskrevet i CIM og i denne rapportens kapitte 6. Med utgangspunkt i skisserte titak anbefaer PwC at kommunen impementerer aerede besuttede, men ikke ennomførte titak. Ae nye titak som er identifisert ifm anaysearbeidet bør vurderes i ys av om den aktuee risikoen er vurdert som akseptabe eer ikke. For brudd i teekommunikasjon / IKT, epidemi/ pandemi/ smittsomme sykdommer, fom/oversvømmese, svikt i e-forsyning kombinert med kude og terror, dvs. hendesene i rød sone, ska titak som bidrar ti å redusere kommunenes risikoeksponering impementeres. I denne anaysen er det ikke ennomført en vurdering av de forskjeige titakenes effekt, og det er heer ikke gjennomført kost-/nyttevurdering av disse. Det anbefaes at kommunen ennomfører anayser av effekt og av kost/ nytte i forkant av eventue impementering av nye titak. Forskrift om kommuna beredskapspikt, 6, stier som krav om at: "Risiko- og sårbarhetsanaysen ska oppdateres i takt med revisjon av kommunedepaner, jf. ov 27. juni 2008 nr. 71 om panegging og byggesaksbehanding (pan- og bygningsoven) 11-4 første edd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbídet. Kommunens beredskapspan ska ti enhver tid være oppdatert, og som et minimum revideres en gang pr. år. Av panen ska det fremgå hvem som har ansvaret for oppdatering av panen og når panen sist er oppdatert. " PwC anbefaer at det utarbeides en titakspan med kare tidsfrister og ansvarsforhod, sik at de uike risikoene håndteres på en effektiv måte. Dette er det støtte fori CIM. Vi anbefaer videre at kommunen innfører rutiner for oppføging av ROS-anaysen, inkudert titak, og at personer ansvarige for sik oppføging utpekes i kommunen. PwC anbefaer at risiko- og sårbarhetsanaysen regemessig oppdateres, minimum én gang pr. år. Side 39 av 43

40 8. Forbehod Denne rapport er utarbeidet i samarbeid med Øvre Eiker kommune, i forbindese med ennomføring av ROS-anayse i 2015, i samsvar med engasjementsbrev datert den 12. mars Anaysene bygger på faktainformasjon og vurderinger som har fremkommet i møter med kommunens ansatte og i dokumentasjon som kommunen har ort tiengeig for oss. PricewaterhouseCoopers (PwC) har ikke foretatt noen sevstendig verifisering av informasjonen som har fremkommet, og vi innestår ikke for at den er fustendig, korrekt og presis. PwC har ikke utført noen form for revisjon eer kontrohandinger av kommunens virksomhet. Rapporten innehoder materiae som kan være konfidensie for kommunen. Kommunen har rett ti å benytte informasjonen i denne rapporten i sin virksomhet, i samsvar med forretningsvikårene som er vedagt vårt engasjementsbrev. Rapporten og /eer informasjon fra rapporten ska ikke benyttes for andre formå eer distribueres ti andre uten skriftig samtykke fra PwC. PwC påtar seg ikke noe ansvar for tap som er idt av kommunen eer andre som føge av at vår rapport eer utkast ti rapport er distribuert, engitt eer på annen måte benyttet i strid med disse bestemmesene eer engasjementsbrevet. PwC behoder opphavsrett og ae andre immateriee rettigheter ti rapporten samt idéer, konsepter, modeer, informasjon og "know how" som er utviket i forbindese med vårt arbeid. Enhver handing som ennomføres på bakgrunn av denne rapporten foretas på eget ansvar. Side 40 av 43

41 Vedegg A: Møtedetagere Detagere på de uike møtene har vært føgende personer: Funksjon /avdeing Paneggings- Anayse- Anayseog id-inøtc møte 1 mote 2 Morten Lauvbu Rådmann (konstituert) f f f Trude Andresen Rådmann (påtroppende) f Jan Kåre Fredheim RådgiYer/beredskaps' f f f koordinator Vegard Knutsen Tjenesteeder vann f f f Anita Kjensi Seksjonseder service og, _ J f Rydgren feestj enster/personasj ef Einar Braaten Kommuneoverege f f f Kim Karsen Tjenesteeder avøp f f f J an-roger Humebekk Veg og park I I Majken Røsnes Skjebred... Poitisk sekretariat f f f Knut Schau Niesen Teknisk seksj on f f f Frode Bostad Teknisk sj ef f f f Sveinaug Barstad Leder for EPS f Hege A Barring Tjenesteeder IKT- J avdeingen Odd Resser Beredskapssekretær J Kongsberg kommune mrsmdre 3 5e 1vZ1 1 3Z e «Waumrød k gi ommune Skogbrukssj ef Seksjon J Morten Garaas samfunnsutviking Odd Eingsen grammensregionens J rannvesen Cathrine Grøner Ig11If5cI>(mnasJonsmedarbe1der J sfig Rune Kroken Konstituert Hese- og J omsorgssjef Tori Vosgraff Sakshaug.. Økonomisjef f f. Beredskapskoordinator Knut-S Niesen teknisk seksjon f f.. Leder Øvre Eiker Røde Hfde Fukstad Kors/ eder av kriseteamet J I Marit Nyhus Tjenesteeder vei og park f f Side 41 av 43