Studentundersøkelse 2009 Utarbeidet for Norges forskningsråd og Innovasjon Norge

Transkript

1 Juni 2009 Studentundersøkelse 2009 Utarbeidet for Norges forskningsråd og Innovasjon Norge Studentundersøkelsen 2009

2 Studentundersøkelsen 2009 Innhold Innhold... 1 Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon, utvalg og utvalgsmetode... 3 Tidspunkt for datainnsamling... 3 Feilmarginer... 3 Karakteristika... 4 Studieretning... 4 Universitet eller høyskole... 4 Kjønn... 4 Entreprenørbakgrunn... 5 Deltagelse på entreprenørskapsaktiviteter... 5 Potensiell entreprenør... 6 Deltagelse på entreprenørskapsaktiviteter og planer om å starte egen virksomhet... 7 Foreldre, annen familie eller venner som driver egen virksomhet?... 7 Kjennetegn ved de potensielle entreprenørene... 9 En konkret ide som grunnlag for egen virksomhet? Samarbeid med næringslivet Entreprenørskap og dagens arbeidsmarked Studentenes kunnskap om entreprenørskap Kunnskap om å starte egen virksomhet Studentenes holdning til entreprenørskap Ulik alder ulik holdning til entreprenørskap Studentenes motivasjon for entreprenørskap Å drive med noe man brenner for motiverer Barrierer i forbindelse med entreprenørskap Mangel på finansiering største hindring Jobbe for nyetablert bedrift? Hvor vil studentene helst jobbe? Spørreskjema/kryss og frekvenstabeller

3 Studentundersøkelsen 2009 Spørreskjema Feilmargintabell Kryss og frekvenstabeller

4 Studentundersøkelsen 2009 Innledning Bakgrunn Perduco har på oppdrag fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge gjennomført en undersøkelse blant norske studenter om entreprenørskap. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge studenters kunnskap, holdninger, motivasjon og barrierer i forhold til entreprenørskap. Populasjon, utvalg og utvalgsmetode Populasjonen for denne undersøkelsen er studenter ved norske høyskoler og universiteter. Utvalgsrammen er medlemmer i Norstats befolkningspanel som er registrert som studenter. I spørreskjema er første spørsmål et screeningspørsmål for å screene ut respondenter som ikke lenger er studenter. Ved bruk av et webpanel vil man følgelig ha en utvalgsramme som er snevrere enn den totale populasjonen. Prinsippet om at alle enheter i populasjonen skal ha lik sjanse for å bli trukket ut for å få et representativt utvalg, er derfor ikke oppfylt ved bruk av panel. I hvilken grad et webpanel er representativt for en større populasjon avhenger blant annet av hvordan panelet er rekruttert. I dette tilfellet er panelet rekruttert gjennom representative telefonundersøkelser, som anses som den beste måte å rekruttere paneler. Webpanelet består av totalt personer. Av disse er registrert som studenter. t er det 1003 studenter som har svart på undersøkelsen. Svarprosenten er på 20,2 prosent. Blant de 1003 respondentene var det 5 respondenter som ikke tilhører målgruppen. Disse er fjernet fra analysen og vi har dermed et utvalg på 998 respondenter. Tidspunkt for datainnsamling Datainnsamlingen ble gjennomført av Norstat i perioden 12. til 26. mai Feilmarginer Perduco gjør oppmerksom på at enhver undersøkelse vil være beheftet med feilmarginer. Feilmarginene knytter seg i hovedsak til statistisk usikkerhet. Dette er utvalgsskjevheter, som medfører at utvalget ikke er identisk med universet eller målgruppen. Ulikheter kan knytte seg til bestemte kjennetegn eller atferd. For oversikt over feilmarginer, se feilmargintabell i vedlegg med kryss og frekvenstabeller bak i rapporten. 3

5 Studentundersøkelsen 2009 Karakteristika Før resultatene presenteres, gis det nedenfor en beskrivelse av kjennetegn ved respondentene i undersøkelsen. Studieretning Respondentene i undersøkelsen fordeler seg slik når det gjelder studieretning: Fag Antall (n) Andel Lærerutdanning/pedagogikk ,8 % Samfunnsfag ,8 % Jus 50 5,0 % Humaniora ,3 % Økonomiske og administrative fag ,7 % Naturvitenskaplige/tekniske fag ,0 % IKT 35 3,5 % Helse- sosial og idrettsfag ,3 % Reiseliv og andre servicefag 13 1,3 % Kunst og estetiske fag 53 5,3 % Annet 18 1,8 % t ,0 % Universitet eller høyskole Tabellen viser fordelingen mellom studenter på universitet og høyskole. Institusjon Antall (n) Andel Universitet ,7 % Statlig høgskole ,0 % Privat-/vitenskapelig høgskole ,7 % Utenlandske studiesteder 26 2,6 % t ,0 % Kjønn Fordeling menn og kvinner: Kjønn Antall (n) Andel Kvinne ,0 % Mann ,0 % t ,0 % 4

6 Studentundersøkelsen 2009 Entreprenørbakgrunn Deltagelse på entreprenørskapsaktiviteter i skolen eller ved studiestedet og om man har foreldre eller andre kjente som driver egen virksomhet, kan ha betydning for innstillingen til å starte egen virksomhet. Deltagelse på entreprenørskapsaktiviteter Blant studentene er det 17 prosent som har deltatt på en eller flere entreprenørskapsaktiviteter og hele 65 prosent har enten foreldre, nær familie eller venner som driver, eller har drevet egen virksomhet. Figuren under viser fordelingen på hvilke aktiviteter studentene har deltatt på. Spørsmål: Har du noen gang deltatt på følgende? (Flere valg mulig) Figur 1 Deltagelse på entreprenørskapsaktiviteter (n=998) Ungdomsbedrift i regi av Ungt Elevbedrift i regi av Ungt entreprenørskap Andre entreprenørskapsaktiviteter Forretningsplanaktiviteter for næringslivet Utdanning i entreprenørskap Studentbedrift i regi av Ungt Start Norges aktiviteter/venture Cup Senter for entreprenørskap sine aktiviteter Vet ikke Nei, ingen av dem 5,9 % 4,8 % 3,9 % 3,0 % 2,3 % 1,9 % 1,2 % 0,6 % 2,4 % 80,3 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % De 17 prosentene som har deltatt på en eller flere entreprenørskapsaktiviteter har svart på fem påstander om aktiviteten de deltok på. Spørsmål: I hvilken grad er du enig eller uenig i påstandene under om aktivitetene du har deltatt på? Vi ber deg svare på en skala fra 1 til 5, der 1 er helt uenig og 5 er helt enig. (Kun stilt til de som har deltatt på en eller flere aktiviteter) 5

7 Studentundersøkelsen 2009 Figur 2 Følger av entreprenørskapsaktiviteter (gjennomsnitt skala 1 til5) (n=173) Jeg fikk god kunnskap om hvordan man starter en virksomhet Aktiviteten ga meg tro på egne ferdigheter til å drive egen virksomhet Aktiviteten ga meg forståelse for hvordan man lykkes Aktiviteten inspirerte meg til å starte egen virksomhet Aktiviteten motiverte meg til å søke videreutvikling av min 3,35 3,30 3,29 2,98 2, Figuren over viser gjennomsnittene for hver påstand stilt til studentene som har deltatt på entreprenørskapsaktiviteter. Alle påstander har snitt som ligger i nærheten av midtpunktet på skalaen. Likevel viser figuren at forhold som, kunnskap, forståelse og tro på egne ferdigheter scorer høyere enn påstander om inspirasjon og motivasjon. Dette må imidlertid tolkes med forsiktighet. Eneste signifikante skille mellom snittene er at studentene mener de fikk god kunnskap om hvordan de starter virksomhet i høyere grad enn at aktiviteten motiverte dem til å utvikle entreprenørskapskompetansen. Potensiell entreprenør t er det 5 prosent av studentene som oppgir at de har konkrete planer om å starte egen virksomhet. Ytterligere 46 prosent sier de kan tenke seg å starte, men at de ikke har konkrete planer om det nå. 40 prosent svarer at de ikke har verken planer eller kan tenke seg å starte egen virksomhet. Spørsmål: Har du planer om eller kan du tenke deg å starte egen virksomhet? Figur 3 Planer om å starte egen virksomhet (n=998) Vet ikke; 9 % Ja, har konkrete planer om å starte; 5 % Nei; 40 % Ja, kan teneke meg å starte, men ingen konkrete planer nå; 46 % 6

8 Studentundersøkelsen 2009 Deltagelse på entreprenørskapsaktiviteter og planer om å starte egen virksomhet Blant de som har deltatt på entreprenørskapsaktiviteter er det 10 prosent som sier de har konkrete planer om å starte egen virksomhet. Ytterligere 57 prosent sier de kan tenke seg å starte, men at de ikke har konkrete planer om det. Blant de som ikke har deltatt på entreprenørskapsaktiviteter er det kun 4 prosent som har konkrete planer om å starte egen virksomhet. 44 prosent kan tenke seg det, mens 43 prosent sier nei. Spørsmål: Har du planer om eller kan du tenke deg å starte egen virksomhet? Figur 4 Planer om å starte virksomhet foredelt på deltagelse entreprenørskapsaktiviteter Har deltatt (n=173) 10 % 57 % 27 % Har ikke deltatt (n=825) 4 % 44 % 43 % Alle (n=998) 5 % 46 % 40 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ja, har konkrete planer Ja, kan tenke meg å starte, men ingen konkrete planer nå Nei Vet ikke Foreldre, annen familie eller venner som driver egen virksomhet? Figuren under viser fordelingen for hvem studentene kjenner noen som driver egen virksomhet. Spørsmål: Har du foreldre, nær familie eller venner som driver, eller har drevet egen virksomhet) (Flere valg mulig) 7

9 Studentundersøkelsen 2009 Figur 5 Kjente som driver, eller har drevet egen virksomhet (n=998) Ja, foreldre 32 % Ja, nær familie 26 % Ja, venner 23 % Vet ikke 3 % Nei 32 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 32 prosent av studentene har foreldre som enten driver eller har drevet egen virksomhet. En like stor andel har ingen i familie eller venner som driver egen virksomhet. Som vi ser av figuren under, har de studentene som har kjente som driver eller har drevet egen virksomhet i større grad enn andre lyst til å starte egen virksomhet. Figur 6 Familie og/eller venner som driver egen virksomhet og planer om selv å starte Foreldre (n=320) 7 % 44 % 42 % Annen nær familie (n=260) 6 % 52 % 33 % Venner (n=230) Nei (n=323) 7 % 3 % 39 % 55 % 50 % 31 % Ja, har konkrete planer Ja, kan tenke meg å starte, men ingen konkrete planer nå Nei t (n=998) 5 % 46 % 40 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Mens 42 prosent av de som ikke har familie eller venner som driver eller har drevet egen virksomhet sier de enten har konkrete planer om eller kan tenke seg å starte egen virksomhet, er det 62 prosent av de som har venner som driver egen virksomhet som sier det samme. 8

10 Studentundersøkelsen 2009 Kjennetegn ved de potensielle entreprenørene Det er ett fag som skiller seg ut blant studenter som har konkrete planer om å starte egen virksomhet. Blant de som studerer kunst og estetiske fag er det 21 prosent som sier de har konkrete planer om å starte, mot 5 prosent av alle studenter. Også blant økonomistudentene er det mange potensielle entreprenører. Mens 40 prosent av alle studenter sier de ikke vil starte egen virksomhet, er tilsvarende andel blant økonomistudentene 30 prosent. I minst grad finner man de potensielle entreprenørene innen pedagogikk og helse/sosial. Innenfor begge av disse fagene sier nesten halvparten at de ikke har planer om eller ikke kan tenke seg å starte egen virksomhet (48 prosent). Når det gjelder hvor langt studentene er kommet i studiet, alder eller om man har studert i utlandet er det ingen signifikante skiller på planer for å starte egen virksomhet, mens menn i noe større grad enn kvinner ser på seg selv som potensielle entreprenører. Mens 44 prosent av kvinnene verken har planer om eller kan tenke seg å starte egen virksomhet, er det 33 prosent av mennene som sier det samme. Studenter som enten har konkrete planer om å starte egen virksomhet eller kan tenke seg det, har ingen bråhast med å starte opp. 42 prosent sier de ser for seg å eventuelt starte i løpet av fem år etter endt studie. 36 prosent vil starte i løpet av ti år eller lengre fra endt studie, mens 10 prosent sier i løpet av ett år etter at de er ferdige med studiene og 7 prosent sier de vil starte i løpet av studietiden. Spørsmål: Innenfor hvilket tidsperspektiv ser du for deg at det kan bli aktuelt å starte egen virksomhet? (Kun stilt til de som har konkrete planer om, eller kan tenke seg å starte egen virksomhet) Figur 7 Tidsperspektiv på oppstart av egen virksomhet (n=509) Vet ikke; 7 % I løpet av studietiden; 7 % I løpet av ett år etter endt studier; 9 % I løpet av ti år eller lengre eter endt studier; 36 % I løpet av fem år etter endt studier; 42 % Blant de som har konkrete planer om å starte, er bildet naturlig nok et annet. Her vil 34 prosent starte virksomhet i løpet av studietiden, 28 prosent i løpet av ett år, like stor andel i løpet av fem år, mens kun 9 prosent i løpet av ti år eller lengre fra endt studie. 9

11 Studentundersøkelsen 2009 Å starte virksomhet sammen med andre er helt klart foretrukket blant studentene. Spørsmål: Vil du foretrekke å starte virksomhet alene eller sammen med andre? (Kun stilt til de som har konkrete planer om, eller kan tenke seg å starte egen virksomhet) Figur 8 Starte alene eller sammen med andre (n=509) Vet ikke; 15 % Alene; 17 % Sammen med andre; 69 % Selv om studentene i størst grad vil starte virksomhet sammen med andre, indikerer tallene at det er individualistene som ligger nærmest å bli entreprenører. Blant de som har konkrete planer om å starte, sier 40 prosent at de foretrekker å starte alene, mens blant de som kan tenke seg å starte uten å ha konkrete planer nå, er det 14 prosent som sier det samme. Videre er det blant de 17 prosentene som foretrekker å starte alene, hele 23 prosent som har konkrete planer om å starte, mens kun 6 prosent av de 69 prosentene som foretrekker å starte sammen med andre har konkrete planer om å starte. En konkret ide som grunnlag for egen virksomhet? Norske studenter har i stor grad ideer som de mener kan egene seg som grunnlag for en egen virksomhet. 38 prosent har en konkret ide, hvorav 21 prosent oppgir at ideen er relatert til faget de studerer, mens 17 prosent har en ide som ikke er relatert til faget de studerer. Spørsmål: Har du en konkret ide som du mener vil egen som grunnlag for en egen virksomhet, og er denne ideen i tilfelle relatert til faget du studerer? 10

12 Studentundersøkelsen 2009 Figur 9 Konkrete ideer som grunnlag for egen virksomhet (n=998) Vet ikke; 5 % Ja, en ide relatert til faget jeg studerer; 21 % Nei; 57 % Ja, men ide er ikke relatert til faget jeg studerer; 17 % Det er i størst grad de som studerer kunst og estetiske fag som har ideer som kan danne grunnlag for nye virksomheter. Til sammen 66 prosent av disse studentene har ideer som kan bli til nye virksomheter, og hele 53 prosent sier ideen er relatert til faget. Til sammenligning sier kun 13 prosent av samfunnsfagstudentene og 12 prosent av jusstudentene at de har en ide relatert til eget fag. At ideene er relatert til faget man studerer har noe sammenheng med hvor langt i studiet man er kommet. Mens 17 prosent av de som ikke har fullført Bachelorgrad eller tilsvarende sier de har en ide relatert til faget, sier 24 prosent av de som har fullført Bachelorgrad og 31 prosent av de som har fullført Mastergrad det samme. Derimot er det ingen skiller mellom de tre gruppene når det gjelder ideer som ikke er relatert til faget de studerer. Også på alder ser man et tilsvarende mønster. 25 prosent av studenter over 30 år har en ide relatert til faget, mot 18 prosent av de under 22 år. Når det gjelder alder har de over 30 år også i større grad ideer som ikke er relatert til faget (27 prosent), enn de yngre studentene (mellom 15 og 18 prosent). Også deltagelse på entreprenørskapsaktiviteter spiller inn når det gjelder ideer. Blant de som har deltatt på entreprenørskapsaktiviteter har 44 prosent en konkret ide som enten er relatert eller ikke relatert til faget, mens 35 prosent av de som ikke har deltatt på slike aktiviteter sier det samme. Ikke overraskende har de som har konkrete planer om å starte egen virksomhet en konkret ide som de vil bygge virksomheten på. Men ideen er ikke nødvendigvis relatert til faget de studerer. 11

13 Studentundersøkelsen 2009 Figur 10 Konkrete ideer Ja, har konkrete planer om å starte (n=47) 60 % 34 % 4 % Ja, kan tenke meg å starte men ingen konkrete planer nå (n=462) 31 % 26 % 38 % Ja, en ide relatert til faget jeg studerer Nei (n=402) 7 % 5 % 87 % Ja, men ide er ikke relatert til faget jeg studerer Nei Vet ikke (n=87) 15 % 13 % 46 % Vet ikke t (n=998) 21 % 17 % 57 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % En stor andel av studentene har ideer som de mener kan egne seg som grunnlag for nye virksomheter. Det er verdt å merke seg at selv om de som ikke har ønske om å starte egen virksomhet, eller ikke vet om de ønsker det, også sitter på slike ideer. Selv om de har slike ideer i mindre grad enn de som har planer om eller ønsker om å starte egen virksomhet, indikerer tallene at det er et potensial for å få fram ideene studentene sitter på uavhengig av om ideen kommer fra noen som vil starte egen virksomhet eller ikke. Samarbeid med næringslivet Studentene er også spurt i hvilken grad studiestedet har et samarbeid med næringslivet. Spørsmål: I hvilken utstrekning mener du ditt studiested har et samarbeid med næringslivet som resulterer i følgende? Vi ber deg svare på en skala fra 1 til 5, der 1 er forekommer ikke og 5 er forekommer i svært stor grad. Figur 11 Samarbeid med næringslivet (n=998) Studiestedet har forskningssamarbeid med næringslivet Forelesninger av personer fra næringslivet Studentene tilbys praksisopphold i bedrifter Studiestedet formidler resultater av forskningssamarbeid med næringslivet til studentene Det er aktiviteter hvor studentenes kunnskaper brukes av næringslivet Studentene mottar veiledning fra personer i næringslivet 3,09 3,04 2,85 2,75 2,70 2,

14 Studentundersøkelsen 2009 Ifølge studentenes oppfatning er det ikke et generelt utstrakt samarbeid mellom studiestedene og næringslivet. I størst grad oppleves det at studiestedet har et forskningssamarbeid med næringslivet. Det er imidlertid en signifikant lavere score for påstanden om resultatene for forskningssamarbeidet formidles til studentene. At det finnes aktiviteter der studentenes kunnskap brukes av næringslivet og veiledning fra personer i næringslivet er signifikant lavere enn både forskningssamarbeid og forelesninger fra personer i næringslivet. På dette spørsmålet er det imidlertid forskjeller mellom ulike typer læresteder. Deler vi studiestedene inn i universiteter, statlige høgskoler og private- og vitenskaplige høgskoler finner vi at studenter ved private- og vitenskaplige høgskoler mener de har mer utstrakt samarbeid med næringslivet. Figur 12 Type lærested og samarbeid med næringslivet Forelesninger av personer fra næringslivet Studiestedet har forskningssamarbeid med næringslivet Studentene mottar veiledning fra personer i næringslivet Det er aktiviteter hvor studentenes kunnskaper brukes av næringslivet Studiestedet formidler resultater av forskningssamarbeid med næringslivet til Studentene tilbys praksisopphold i bedrifter 3,51 2,94 2,93 3,08 2,82 3,21 3,05 2,55 2,55 3,01 2,65 2,59 2,90 2,61 2,76 2,83 3,07 2,69 Private og vitenskaplige høgskoler Statlig høgskole Universitet 1 5 Forelesninger og veiledning fra personer i næringslivet oppgis av studenter ved private og vitenskaplige høgskoler i større grad enn ved universiteter og statlige høgskoler. At studiestedet har et forskningssamarbeid med næringslivet oppleves i større grad blant universitetsstudentene enn blant studenter ved statlige høgskoler. At studiestedet har aktiviteter hvor studentenes kunnskaper brukes av næringslivet oppleves i større grad av studenter ved private og vitenskaplige høgskoler enn blant universitetsstudenter, mens at studentene tilbys praksisopphold i bedrifter oppleves i større grad blant studenter ved statlige høgskoler enn blant universitetsstudenter. At studiestedet formidler resultater fra forskningssamarbeid, oppleves i like liten grad av alle grupper. For forskjeller på fagretning, se tabellvedlegg. På spørsmål om samarbeid med næringslivet er det ingen klare skiller mellom de som har konkrete planer om å starte egen virksomhet, de som kan tenke seg å starte og de som sier nei på spørsmål om å starte egen virksomhet. 13

15 Studentundersøkelsen 2009 Entreprenørskap og dagens arbeidsmarked Finanskrisen og økende arbeidsledighet betyr at dagens studenter møter et vanskeligere arbeidsmarked enn tilfellet var ett til og to år tilbake i tid. Studentene er bedt om å ta stilling til tre påstander om dagens arbeidsmarked. I hvilken grad er du enig eller uenig i påstandene under om dagens arbeidsmarked og dine framtidsplaner. Vi ber deg svare på en skala fra 1 til 5, der 1 er helt uenig og 5 er helt enig. Figur 13 Dagens arbeidsmarked (n=998) ,31 3,30 1 1,68 I dagens arbeidsmarked har jeg ikke annet valg enn å starte egen virksomhet I dagens økonomiske situasjon er det for risikabelt å starte egen virksomhet Dagens økonomiske situasjon gir muligheter for de som tør å satse Studentene totalt sett er i liten grad av den oppfating at egen virksomhet er eneste valg i dagens arbeidsmarked. I størst grad er det kunst/estetikk-studenter som mener de ikke har annet valg enn å starte egen virksomhet. Med et snitt på 2,57 har disse studentene et snitt som er signifikant høyere enn alle andre fag, bortsett fra IKT og reiseliv/andre servicefag. På de to andre påstandene er det ikke signifikante skiller mellom fagene. Det er imidlertid skiller mellom menn og kvinner. Mens menn i større grad enn kvinner mener det i dagens økonomiske situasjon er muligheter for de som tør satse, mener kvinner i større grad enn menn at det er for risikabelt å starte egen virksomhet i dagens økonomiske situasjon. Hvordan potensielle entreprenører og ikke-potensielle entreprenører ser på de samme påstandene vises i figuren under. 14

16 Studentundersøkelsen 2009 Figur 14 Dagens arbeidsmarked og planer om å starte ,58 2,49 1,81 1,39 I dagens arbeidsmarked har jeg ikke annet valg enn å starte egen virksomhet 3,47 3,29 3,40 3,39 3,17 I dagens økonomiske situasjon er det for risikabelt å starte egen virksomhet Dagens økonomiske situasjon gir muligheter for de som tør å satse Ja, har konkrete planer om å starte Ja, kan tenke meg å starte, men ingen konkrete planer nå Nei De som har konkrete planer om å starte mener i større grad enn de to andre gruppene at de ikke har annet valg (selv om disse heller ikke mener det i. Videre mener de som har konkrete planer i mindre grad enn de to andre gruppene at det er for risikabelt å starte i dagens økonomiske situasjon. 15

17 Studentundersøkelsen 2009 Studentenes kunnskap om entreprenørskap Studentenes kunnskap om entreprenørskap er målt gjennom spørsmål som avdekker i hvilken grad de kjenner til ulike forhold og informasjonskilder relatert til det å starte egen virksomhet. Kunnskap om å starte egen virksomhet Hvorvidt studentene kjenner til hvor de kan få informasjon, veiledning og finansiering er undersøkt i seks spørsmål respondentene er bedt å svare ja eller nei på. Spørsmål: Vi ber deg svare ja eller nei på om følgende påstander stemmer for deg: Figur 15 Kunnskap om å starte egen virksomhet (n=998) Mitt studiested har personer med kompetanse på entreprenørskap Det er tilgjengelig informasjon om entreprenørskap på mitt studiested 32 % 27 % 26 % 36 % Jeg vet hvor jeg skal henvende meg for å få veiledning om å starte egen virksomhet Jeg vet hvor jeg skal henvende meg for å søke om finansiering til å starte egen virksomhet Jeg vet hvordan jeg skal skaffe meg samarbeidspartnere/forretningspartnere Jeg vet hvordan jeg skal klare å finansiere oppstart av egen virksomhet 25 % 20 % 17 % 13 % 68 % 72 % 74 % 78 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ja Nei Vet ikke I størst grad svarer studentene bekreftende på at det er personer med kompetanse på entreprenørskap ved studiestedet, og at det er tilgjengelig informasjon om entreprenørskap. Disse to påstandene har imidlertid også de høyeste andelene vet ikke-svar. Det er studenter på økonomiske og naturvitenskaplige/tekniske fag som i størst grad mener det er personer med kompetanse om entreprenørskap på eget studiested. Henholdsvis 59 og 49 prosent av studentene ved disse fagene svarer ja på dette spørsmålet. Også når det gjelder informasjon om entreprenørskap på studiestedet er det disse to fagretningene som i størst grad svarer ja (hhv. 49 og 44 prosent). Fag som pedagogikk og helse-, sosial- og idrett har i minst grad personer med entreprenørskapskompetanse og tilgjengelig informasjon. En av fire studenter oppgir at de vet hvor de skal henvende seg for å få veiledning om å starte egen virksomhet. Blant de som har deltatt på entreprenørskapsaktiviteter oppgir halvparten 16

18 Studentundersøkelsen 2009 at de vet hvor de skal få veiledning, mot 20 prosent av de som ikke har deltatt på entreprenørskapsaktiviteter. To av ti studenter vet hvor de skal søke om finansiering til å starte egen virksomhet. Blant økonomistudentene er det 33 prosent som svarer ja på spørsmålet, mens blant samfunnsfagstudenter er det kun 15 prosent som sier det samme. 36 prosent av de som har deltatt på entreprenørskapsaktiviteter mener de vet hvor de skal søke finansiering, mot 17 prosent av de som ikke har deltatt på slike aktiviteter. Videre oppgir menn i større grad enn kvinner (hhv. 27 og 16 prosent), og de over 30 år i større grad enn de under 30 at de vet hvor de skal henvende seg for å få finansiering. Mens 17 prosent av alle studenter sier de vet hvordan de skal skaffe seg samarbeidspartnere, sier 31 prosent av IKT-studentene og 24 prosent av økonomistudentene det samme. Blant de som har deltatt på entreprenørskapsaktiviteter er det 36 prosent som sier de vet det, mot 13 prosent blant de som ikke har deltatt på aktiviteter. Samtidig er det et stort skille mellom menn og kvinner. 26 prosent av menn vet hvordan de skal skaffe samarbeidspartnere, mens kun 13 prosent av kvinnene gjør det. 13 prosent av studentene mener de vet hvordan de skal klare å finansiere oppstarten av egen virksomhet. Det er relativt store skiller på fagretningene. En av fire økonomistudenter og 21 prosent av studentene ved kunst- og estetiske fag sier de vet det, mens kun 8 prosent av samfunnsfagsstudentene og 9 prosent av humaniorastudentene sier det samme. Også her er det klare skiller mellom de som har deltatt på entreprenørskapsaktiviteter og de som ikke har det (hhv. 26 og 11 prosent), samt mellom menn og kvinner (hhv. 23 og 9 prosent). Det er interessant også å se de seks påstandene fordelt på studenter som enten har konkrete planer om å starte egen virksomhet, som kan tenke seg å starte egen virksomhet og studenter som ikke har planer om å starte egen virksomhet. Figuren under viser andeler som svarer ja på de seks påstandene. Figur 16 Kunnskap om å starte egen virksomhet i forhold til planer om å starte egen virksomhet Jeg vet hvor jeg skal henvende meg for å få veiledning om å starte egen virksomhet Mitt studiested har personer med kompetanse på entreprenørskap Jeg vet hvordan jeg skal skaffe meg samarbeidspartnere/forretningspartnere Jeg vet hvordan jeg skal klare å finansiere oppstart av egen virksomhet Det er tilgjengelig informasjon om entreprenørskap på mitt studiested Jeg vet hvor jeg skal henvende meg for å søke om finansiering til å starte egen 49 % 29 % 19 % 25 % 43 % 38 % 28 % 32 % 38 % 23 % 10 % 17 % 36 % 19 % 7 % 13 % 32 % % 27 % 32 % 25 % 13 % 20 % Ja, har konkrete planer om å starte (n=47) Ja, kan tenke meg å starte, men ingen konkrete planer nå (n=462) Nei (n=402) t (n=998) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 17

19 Studentundersøkelsen 2009 Hvorvidt studiestedet har personer med kompetanse på entreprenørskap og om det er tilgjengelig informasjon er uavhengig av den enkelte students planer om å starte virksomhet. Disse spørsmålene har følgelig en relativt jevn fordeling mellom gruppene, selv om man kan spekulere om de som har planer om å starte virksomhet i større grad legger merke til eller har et bevisst forhold til kompetanse og informasjon på studiestedet. På de mer praktiske og interne spørsmålene (kunnskap om veiledning, skaffe samarbeidspartner, kunnskap om finansiering), ser vi at de som har planer om å starte eller kan tenke seg å starte, har høyere ja-andel en de som ikke vil starte egen virksomhet. 18

20 Studentundersøkelsen 2009 Studentenes holdning til entreprenørskap Hvordan studentene ser på det å drive egen virksomhet er målt gjennom påstander om blant annet hvilken status de mener det har, trygghet og fare for å mislykkes. Respondentene er bedt om å ta stilling til ni ulike påstander om hva de mener om å drive egen virksomhet. På de fleste påstandene er det ikke signifikante skiller på undergrupper som fagretning, kjønn og hvorvidt man har deltatt på entreprenørskapsaktiviteter. Ulik alder ulik holdning til entreprenørskap I størst grad er det alder som gir signifikante utslag når det gjelder hvilke holdninger studentene har til det å drive egen virksomhet. Spørsmål: I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende generelle påstander om det å starte og drive egen virksomhet. Vi ber deg svare på en skala fra 1 til 5, der 1 er helt uenig og 5 er helt enig. Figur 17 Holdninger til det å drive egen virksomhet (gjennomsnitt per påstand) (n=998) Det tar for mye tid og arbeidsinnsats å drive egen virksomhet Det er stor risiko for å mislykkes hvis man starter egen virksomhet Å drive egen virksomhet har høy status Man oppnår større frihet ved å starte egen virksomhet enn ved å være ansatt Det er vanskelig å få finansiering for å starte egen virksomhet Det er for mange regler og krav fra myndighetene for å drive egen virksomhet Mislykkes man med egen virksomhet én gang, er det ekstra vanskelig å starte på nytt pga. svekket anseelse Å drive egen virksomhet gir god inntekt 3,93 3,66 3,63 3,60 3,60 3,49 3,23 3,06 Å starte egen virksomhet gir en trygg arbeidsplass 2, Av de ni påstandene er det at egen virksomhet tar mye tid og arbeidsinnsats studentene i størst grad er enig i. Scoren på denne påstanden er signifikant høyere enn alle andre scorer. At egen virksomhet er oppskriften på høy inntekt og sikker arbeidsplass er studentene i minst grad enig i. At det krever mye tid og arbeidsinnsats å drive egen virksomhet, at det er stor risiko for å mislykkes, at det er vanskelig å få finansiering, for mange regler og krav fra myndighetene og at det er vanskelig å starte på nytt hvis man har mislyktes en gang, skiller seg ikke på fagretning, kjønn, alder eller om man har deltatt på entreprenørskapsaktiviteter eller ikke. 19

21 Studentundersøkelsen 2009 At det å drive egen virksomhet har høy status fordeler seg også jevnt på undergruppene, men de under 22 år er i noe større grad enig i denne påstanden. Det samme er tilfelle for påstanden om at man oppnår større frihet ved å starte egen virksomhet enn ved å være ansatt. De under 22 år er mer enig i denne påstanden enn de over 30 år. At det å drive egen virksomhet gir høy inntekt har et signifikant høyere snitt blant de under 22 år enn blant de som er 22 år eller eldre. Også på spørsmål om egen virksomhet er en trygg arbeidsplass, er det signifikante skiller på alder. De under 22 år er mindre uenig i denne påstanden enn de som er 26 år eller eldre. Figur 18 Holdninger til å drive egen virksomhet fordelt på planer om å starte Man oppnår større frihet ved å starte egen virksomhet enn ved å være ansatt Det er for mange regler og krav fra myndighetene for å drive egen virksomhet Å drive egen virksomhet har høy status Det er vanskelig å få finansiering for å starte egen virksomhet Det tar for mye tid og arbeidsinnsats å drive egen virksomhet Det er stor risiko for å mislykkes hvis man starter egen virksomhet Mislykkes man med egen virksomhet én gang, er det ekstra vanskelig å starte på nytt pga. svekket anseelse Å drive egen virksomhet gir god inntekt Å starte egen virksomhet gir en trygg arbeidsplass 3,93 3,73 3,42 3,79 3,52 3,40 3,76 3,75 3,46 3,70 3,63 3,57 3,69 3,85 4,02 3,40 3,65 3,70 3,06 3,25 3,22 3,05 3,12 2,99 2,59 2,43 2, Ja, har konkrete planer om å starte Ja, kan tenke meg å starte, men ingen konkrete planer nå Nei Blant de som har konkrete planer om å starte egen virksomhet, er det påstanden om at egen virksomhet gir større frihet som har det høyeste snittet (størst grad. På denne påstanden er det et signifikant skille på snittet til de som ikke har planer om å starte virksomhet og de som har konkrete planer eller kan tenke seg å starte uten å ha konkrete planer nå. At egen virksomhet gir høy status er de som ikke har planer om å starte egen virksomhet mindre enig i enn de som kan tenke seg å starte, men skiller seg ikke signifikant fra de som har konkrete planer om å starte. Det samme er tilfelle for påstanden om at egen virksomhet gir en trygg arbeidsplass. På de andre påstandene er det ingen signifikante skiller mellom de tre gruppene. 20

22 Studentundersøkelsen 2009 Det kan også være interessant å se om svarene på disse påstandene er forskjellig blant studenter som har familie eller venner som driver egen virksomhet og studenter som ikke har det. Hvis vi tar de studentene som har foreldre som driver eller har drevet egen virksomhet og sammenligner med resten, finner vi at risikoaspektet ved å starte egen virksomhet er noe mindre tilstede i gruppen som har foreldre med egen virksomhet. Til tross for at det ikke er store forskjeller i gjennomsnittene, har studenter som ikke har foreldre som driver egen virksomhet et lavere snitt på påstanden om at egen virksomhet gir trygg arbeidsplass. Ingen av gruppene er i særlig stor grad enig i denne påstanden, men de som ikke har foreldre med egen virksomhet tenderer til å være mer uenig i påstanden enn de som har foreldre med egen virksomhet. Videre er de studentene som ikke har foreldre som har egen virksomhet i større grad enig i at det er stor risiko for å mislykkes med egen virksomhet enn de som har foreldre med egen visksomhet. Det samme er tilfelle med påstanden om at hvis man mislykkes en gang er det vanskelig å starte på nytt på grunn av tapt anseelse. Til tross for at det er signifikante skiller mellom gruppene på disse tre påstandene, skal man ikke overtolke forskjellen. Det er relativt små forskjeller på gjennomsnittene og de to gruppene har i stor grad sammenfallende syn. På de resterende seks påstandene om holdninger til å drive egen virksomhet er det ikke signifikante forskjeller mellom de to gruppene. Blant de som oppgir at de har venner som driver egen virksomhet er bildet et noe annet. Disse er i mindre grad enig i at egen virksomhet gir trygge arbeidsplasser og i større grad enig i at risikoen for å mislykkes er stor, enn de som ikke har venner som driver egen virksomhet. 21

23 Studentundersøkelsen 2009 Studentenes motivasjon for entreprenørskap Hva som kan motivere studenter til å starte egen virksomhet er blant annet målt gjennom ni påstander de er bedt om å ta stilling til. Å drive med noe man brenner for motiverer I størst grad oppgir studentene det som motiverende å drive med noe de brenner for, mens muligheten for å bidra til lokalsamfunnet er mindre framtredende som motivasjonsfaktor. Spørsmål: I hvilken grad mener du følgende forhold kan motivere deg til å starte egen virksomhet? Vi ber deg svare på en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. Figur 19 Motivasjon for å starte egen virksomhet (n=998) Å drive med det jeg brenner for Å realisere en ide jeg har Mulighet til å realisere mitt talent Mulighet til å skape noe sammen med andre Mulighet til å være min egen sjef Mulighet til å tjene mye penger Mulighet til å løse etiske, sosiale og/eller miljømessige utfordringer Å se at andre lykkes med å skape gode bedrifter Mulighet til å bidra i lokalsamfunnet (arbeidsplasser, verdiskapning etc.) 4,38 4,07 4,03 3,86 3,83 3,60 3,52 3,51 3, Å drive med noe man brenner for har en score som er signifikant høyere enn alle andre scorer, og har et høyt gjennomsnitt i alle grupper. Det er imidlertid en signifikant forskjell mellom kvinner og menn, der kvinner i noe større grad enn menn mener dette (hhv. 4,43 og 4, 28). De fire nederste påstandene skiller seg ut ved å ha signifikant lavere gjennomsnitt enn de resterende påstandene. For studenter totalt sett, tyder tallene på at å bidra til lokalsamfunnet, løse sosiale/etiske/miljøutfordringer, å se andre lykkes og å tjene mye penger, i liten grad er det som motiverer for å starte egen virksomhet. Hvis vi ser de ni påstandene om motivasjon i forhold til studentenes planer om å starte egen virksomhet, finner vi noen interessante skiller mellom gruppene. 22

24 Studentundersøkelsen 2009 Figur 20 Motivasjon fordelt på planer om å starte Å realisere en ide jeg har Å drive med det jeg brenner for Mulighet til å realisere mitt talent Mulighet til å være min egen sjef Mulighet til å skape noe sammen med andre Mulighet til å bidra i lokalsamfunnet (arbeidsplasser, verdiskapning etc.) Mulighet til å tjene mye penger Mulighet til å løse etiske, sosiale og/eller miljømessige utfordringer Å se at andre lykkes med å skape gode bedrifter 4,42 4,28 3,78 4,37 4,53 4,21 4,37 4,22 3,74 4,05 4,14 3,48 3,74 4,03 3,66 3,67 3,43 3,40 3,65 3,75 3,44 3,53 3,47 3,59 3,49 3,68 3,33 Ja, har konkrete planer Ja, kan tenke meg å starte, men ingen konkrete planer nå Nei 1 5 At det å realisere en ide er en viktigere motivasjonsfaktor både for de som har planer om å starte eller kan tenke seg å starte egen virksomhet, enn for de som ikke vil starte egen virksomhet, er naturlig. Men også på forhold som muligheten til å realisere sitt talent og mulighet til å være sin egen sjef, er dette i større grad motiverende for de som har planer om, eller kan tenke seg å starte enn de som ikke vil starte egen virksomhet. På alternativene mulighet til å bidra til lokalsamfunnet og mulighet til å løse etiske, sosiale og/eller miljøutfordringer er de tre gruppene samstemte. I og med at disse faktorene scorer lavt totalt og ikke skiller seg i de tre gruppene, indikerer det at studenters hovedmotivasjon for å starte egen virksomhet i liten grad er knyttet til disse forholdene. På de resterende alternativene for mulige motivasjonskiler (drive med noe de brenner for, skape noe sammen med andre, tjene mye penger, å se andre lykkes) er det signifikante forskjeller mellom de som kan tenke seg å starte og de som ikke vil starte. Dette bildet bekreftes hvis vi slår sammen de som har konkrete planer om å starte og de som vil starte til potensielle gründere og sammenligner de med gruppen som sier de ikke vil starte eller ikke vet om de vil starte egen virksomhet. Å bidra til lokalsamfunnet og å løse etiske/sosiale/miljømessige problemer gir ikke signifikante forskjeller mellom de to gruppene. På de resterende forholdene har potensielle gründere signifikant høyere score. 23

25 Studentundersøkelsen 2009 Barrierer i forbindelse med entreprenørskap Respondentene er spurt om en rekke forhold som potensielt kan oppleves som hindringer for å starte egen virksomhet. I alt er de bedt om å ta stilling til 10 ulike påstander for å måle i hvilken grad de opplever disse som hindringer for entreprenørskap. Mangel på finansiering største hindring I størst grad mener studentene at mangel på finansiering/kapital er en hindring for å starte egen virksomhet. Interne faktorer som egen personlighet, at det kan være ensomt og at andre ikke har tro på, eller støtter dem, er i mindre grad hindringer. Spørsmål: I hvilken grad mener du følgende forhold kan hindre deg i å starte egen virksomhet? Vi ber deg svare på en skala fra 1 til 5, der 1 er ingen hindring og 5 er alvorlig hindring. Figur 21 Hindringer for å starte egen virksomhet (n=998) Manglende tilgang på finansiering/kapital Redd for å gå konkurs Manglende kunnskap om hvordan man starter egen virksomhet Mangel på kontakter i næringslivet/nettverk Privatøkonomiske forpliktelser (boliglån, studielån etc.) Mangel på gode ideer Min personlighet egner seg dårlig til å starte og drive egen virksomhet Det er ensomt å drive egen virksomhet Andre har ikke tro på at jeg kan få til å realisere min idé Familie og venner støtter meg ikke i å starte egen virksomhet 3,80 3,65 3,62 3,56 3,55 2,99 2,63 2,55 2,10 1, Manglende tilgang til finansiering har et gjennomsnitt som er signifikant høyere enn alle andre påstander. Videre er de fire nederste påstandene signifikant lavere enn de resterende. De myke, interne faktorene, slik som egen personlighet, at det er ensomt å drive egen virksomhet og at andre ikke har tro på en eller støtter en, er i mindre grad hindringer enn harde, økonomiske og kunnskapsrelaterte faktorer. På enkelte av de forholdene som kan være potensielle hindringer er det signifikante forkjeller mellom fagretninger. Manglende kunnskap om hvordan man starter egen virksomhet oppleves som en større hindring for pedagogikk og samfunnsfagstudenter enn for økonomistudenter. 24

26 Studentundersøkelsen 2009 Mangel på gode ideer ses i mindre grad på som en hindring blant de som studerer kunst og estetiske fag enn blant de som studerer samfunnsfag, jus, økonomi og naturvitenskalpige/tekniske fag. På de resterende forholdene er det ikke signifikante skiller mellom fagene. Om fag ikke spiller en viktig rolle i forhold til hvilke hindringer man ser for å starte egen virksomhet, så gjør kjønn det i større grad. Kvinner ser i større grad enn menn det som hindringer at de mangler tilgang til finansiering, at de har manglende kontakter i næringslivet, at de mangler kunnskap om hvordan man starter egen virksomhet, at de er redd for å gå konkurs, at de har privatøkonomiske forpliktelser og at de har en personlighet som er dårlig egnet for å drive egen virksomhet. De som har enten foreldre, nær familie eller venner som driver eller har drevet egen virksomhet skiller seg på en del områder fra de som ikke kjenner noen som driver eller har drevet egen virksomhet. Sistnevnte gruppe ser det i større grad som en hindring at de mangler tilgang på finansiering, mangler kontakter i næringslivet, mangler kunnskap om hvordan man starter virksomhet, er redd for å gå konkurs, mangler gode ideer og at de har en personlighet som ikke egner seg for å starte egen virksomhet. Hvis vi ser på de studentene som har konkrete planer om å starte, kan tenke seg å starte og de som ikke vil starte egen virksomhet, ser vi at for de som har konkrete planer om å starte egen virksomhet er den mest framtredende potensielle hindringen mangel på finansiering og privatøkonomiske forpliktelser. Figur 22 Hindringer fordelt på studentenes planer om å starte Manglende tilgang på finansiering/kapital Privatøkonomiske forpliktelser (boliglån, studielån etc.) Manglende kunnskap om hvordan man starter egen virksomhet Mangel på kontakter i næringslivet/nettverk Redd for å gå konkurs Mangel på gode ideer Det er ensomt å drive egen virksomhet Familie og venner støtter meg ikke i å starte egen virksomhet Andre har ikke tro på at jeg kan få til å realisere min idé Min personlighet egner seg dårlig til å starte og drive egen virksomhet 3,60 3,80 3,81 3,46 3,53 3,58 3,05 3,48 3,86 2,86 3,47 3,74 2,76 3,56 3,83 1,84 2,65 3,47 1,81 2,32 2,89 1,74 1,86 1,99 1,63 2,00 2,27 1,55 2,22 3, Ja, har konkrete planer om å starte Ja, kan tenke meg å starte, men ingen konkrete planer nå Nei 25

27 Studentundersøkelsen 2009 De tre gruppene ser i like stor grad manglende tilgang på finansiering og privatøkonomiske forpliktelser som hindringer for å starte virksomhet. På forhold som manglende kunnskap om hvordan man starter egen virksomhet, mangel på kontakter, frykten for å gå konkurs, mangel på gode ideer og om egen personlighet egner seg for å starte virksomhet, er det signifikante skiller mellom alle de tre gruppene. At det er ensomt å drive alene er en hindring i større grad for de som ikke vil starte enn for de som har planer om eller kan tenke seg å starte virksomhet, men det er ikke signifikante forskjeller mellom de som har konkrete planer om, og de som kan tenke seg å starte egen virksomhet. Det samme er tilfelle for påstanden om at andre ikke har tro på at man får til å realisere sin ide. At familie og venner ikke støtter dem er i like liten grad en hindring for alle grupper. 26

28 Studentundersøkelsen 2009 Jobbe for nyetablert bedrift? Selv om studentene ikke selv har planer eller ønske om å starte egen virksomhet, kan de bidra i andre nyetablerte selskaper. Det er derfor undersøkt hvilke holdninger gruppen som ikke vil starte egen virksomhet har til nyetablerte selskaper som en mulig arbeidsplass. Spørsmål: I hvilken grad er du enig eller uenig i påstandene nedenfor? Vi ber deg svare på en skala fra 1 til 5, der 1 er helt uenig og 5 er helt enig. (Kun stilt til de som ikke har konkrete planer, eller kan tenke seg å starte egen virksomhet) Figur 23 Holdninger til nyetablerte virksomheter (n=489) Nystartede virksomheter gir mulighet til raskere karriereutvikling enn store, etablerte virksomheter Muligheten til å utvikle min kompetanse er bedre i en stor, etablert virksomhet enn i en nystartet virksomhet Nystartede virksomheter tilbyr mer interessante arbeidsoppgaver enn store, etablerte virksomheter Selv om jeg ikke har eierinteresser i virksomheten kunne jeg tenke meg å jobbe med å bygge opp og/eller videreutvikle en nystartet bedrift Nystartede virksomheter er for usikre arbeidsplasser til at jeg ville valgt å jobbe for en slik virksomhet Jeg har kunnskap som gjør at jeg kan jobbe for andre med å bygge opp og/eller videreutvikle en nystartet bedrift. 3,38 3,28 3,21 3,11 2,97 2, Svarene avviker i liten grad fra skalaens midtverdi. Det indikerer at studentene i liten grad tar stilling til, eller har klare oppfatninger om disse spørsmålene. Av de seks påstandene er studentene i størst grad enig i at nystartede virksomheter gir mulighet til raskere karriereutvikling. På de tre øverste påstandene i figuren over er det ikke signifikante forskjeller på gjennomsnittsscorene. Påstandene gir dermed ikke noe klart bilde på om studentene ser nyetablerte virksomheter som mer attraktive arbeidsgivere enn etablerte virksomheter. Man er med andre ord like enig eller uenig i at nystartede virksomheter gir rask karriereutvikling og interessante oppgaver som at store, etablerte virksomheter gir best mulighet til å utvikle ens kompetanse. At nystartede virksomheter er usikre, er studentene i liten grad enig i og framstår derfor i liten grad som en hindring for at de som ikke ønsker å starte egen virksomhet vil arbeide for en nyetablert bedrift. Studentene har i liten grad tro på at de har kunnskap som kan hjelpe andre med etablering eller videreutvikling av en nystartet bedrift (signifikant lavere score enn på de andre 27

29 Studentundersøkelsen 2009 påstandene). På dette spørsmålet er det imidlertid slik at menn i noe større grad enn kvinner mener de har slik kunnskap (hhv. 2,99 og 2,61). Hvor vil studentene helst jobbe? Etter endt studie vil studentene i størst grad jobbe for en etablert privat bedrift som er mer enn 5 år gammel. Spørsmål: Av alternativene nedenfor, hvor vil du foretrekke å jobbe etter endt studier? Figur 24 Hvor man helst vil jobbe (n=998) Annet; 3 % Vet ikke; 15 % Organisasjon eller forening; 6 % Statlig foretak/virksom het; 8 % Etablert privat bedrift (mer enn 5 år gammel); 35 % I egen nyetablert bedrift; 6 % Nyetablert privat bedrift (mindre enn 5 år gammel); 6 % Statlig sektor (forvaltning); 10 % Kommunal sektor; 11 % Kommunal sektor og statlig forvaltning er også relativt attraktive arbeidssteder for studentene. 6 prosent sier de helst vil jobbe i egen nyetablert bedrift, mens ytterligere 6 prosent vil jobbe for andres nyetablerte bedrifter. Å jobbe i etablert, privat bedrift er det foretrukne alternativet blant alle fagretninger med unntak av pedagogikk som naturlig nok i større grad velger kommunal sektor og humaniora som i større grad velger statlig forvaltning. Økonomistudentene er de som i størst grad foretrekker etablert, privat bedrift (61 prosent). Av studenter som helst vil arbeide i egen nyetablert bedrift, er det de som studerer kunst og estetiske fag som skiller seg ut. 21 prosent av disse vil jobbe i egen bedrift. 28

30 Studentundersøkelsen 2009 Spørreskjema/kryss og frekvenstabeller Spørreskjema Introspørsmål Er du student ved universitet eller høyskole våren 2009? Svaralternativ: Ja Nei [Avslutt] Spørsmål 1 Hva er din høyeste fullførte utdanning så langt? Svaralternativer: Videregående skole Bachelor eller tilsvarende Master eller tilsvarende Annet Spørsmål 2 Hvilken grad planlegger du å oppnå? Svaralternativer: Ingen Bachelor eller tilsvarende Master eller tilsvarende Doktorgrad Annet Vet ikke Spørsmål 3 I hvilket år regner du med å være ferdig med den høyeste utdanningen du planlegger å fullføre? Årstall Vet ikke 29

31 Studentundersøkelsen 2009 Spørsmål 4 Hvilket fag studerer du dette semesteret? Svaralternativer: Lærerutdanning/pedagogikk Samfunnsfag Jus Humaniora Økonomiske og administrative fag Naturvitenskaplige/tekniske fag IKT Helse- sosial og idrettsfag Primærnæringsfag Reiseliv og andre servicefag Kunst og estetiske fag Annet: (fyll inn) Spørsmål 5 Ved hvilket universitet/høgskole studerer du nå/sist? Svaralternativer: Universitetet i Oslo - UiO Universitetet i Bergen - UiB Universitetet i Tromsø - UiT Universitetet i Stavanger UiS Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet - NTNU Universitetet i Agder HiA Høgskolen i Akershus - HiAK Høgskolen i Bodø - HBO Høgskolen i Bergen - HiB Høgskolen i Buskerud - HiBU Høgskolen i Finnmark - HiF Høgskolen i Gjøvik - HiG Høgskolen i Harstad - HiH Høgskolen i Hedmark - HiHM Høgskolen i Telemark - HiT Høgskolen i Lillehammer - HiL Høgskolen i Molde - HiMolde Høgskolen i Narvik - HiN Høgskolen i Nesna - HiNE Høgskolen i Nord-Trøndelag - HiNT 30

32 Studentundersøkelsen 2009 Høgskolen i Oslo - HiO Høgskulen i Sogn og Fjordane - HSF Høgskolen Stord/Haugesund - HSH Høgskolen i Sør-Trøndelag - HiST Høgskolen i Telemark - HiT Høgskolen i Tromsø - HiTø Høgskolen i Vestfold - HVE Høgskolen i Østfold - HiØ Høgskolen i Ålesund - HiÅ Høgskulen i Volda - HVO Samisk høgskole - HSA/SA Norges Handelshøyskole - NHH Handelshøyskolen BI BI Politihøgskolen Norges veterinærhøgskole Norges musikkhøgskole Kunsthøgskolen i Bergen Kunsthøgskolen i Oslo Handelshøgskolen i Bodø - HHB Norges idrettshøgskole - NiH Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO Norges Informasjonsteknologiske Høgskole - NITH Oslo Markedshøyskole - OMH Norsk Reiselivshøyskole NRH Gründerskolen Annet (fyll inn) Spørsmål 6 Har du ved en eller flere anledninger studert i utlandet? Svaralternativer: Ja Nei Vet ikke Spørsmål 7 Har du noen gang deltatt på følgende? (Flere valg mulig) Svaralternativer: 31