Ibestad KAPITTEL VIII GRATANGEN HARSTAD. SKÅNLAND Tjeldsundet. Bogen EVENES. Bogen Ballangen. Skjomen Kjerringvikstraumen. Elvegård Erfjorden

Transkript

1 Ibestad Hastad 80 KAPITTEL VIII 487 LAVANGEN 77 KVÆFJORD 7 7 GRATANGEN HARSTAD 7 SKÅNLAND Tjeldsundet Hinnøya TROS NORDLAND 77 Bjekvik 68 30' Bogen TJELDSUND Tjeld- Ramsundet EVENES sundet Hejangsfjoden 77 Bogen EvenesLiland vika Tjeldøya Rombaken Navik Ofotfjoden iklebostad Lødingen E Of f ot en d jo 461 Beisfjoden Kjeldebotn Hekkelstand Skastad Skjomtinden 2 Fones Baøya 1575 Ballangen ia aktele Rombaksbotn Rombakstøtta NARVIK Skjomen J Kjeingvikstaumen T Valletinden y s BALLANGEN fj 141 o d n Bognes Beisfjoden Ramneflåget 2 Stotinden Stefjod 142 en Haukøyfjoden Tømmeås- Kjøpsvik fjoden 1 Fuglfjoden 2 Inde Tysfjod Søfjoden Hulløysundet Gu TYSFJORD 68 00' annfjoden den en jod nnf ofjo lm Hel amaøy 141 Stetinden Hulløya Dag Elvegåd Efjoden 784 e Kosnes Skovkjosen SVERIGE Hellemobotn HAARØY 140 Hovedkat Havnekat Havneskisse Kaiskisse 30' 00' 30' 00' 6

2 KAPITTEL VIII Tysfjoden, Efjoden og Ofotfjoden med sidefjode (Sjøkat 140, 141, 142, 311, 461) ALINNELIG OTALE Kyststekningen omfatte i hovedsak 3 fjode som nesten dele Noge i to. Tysfjoden stekke seg ca 32 nautiske innove til Hellemobotn som igjen e bae ca 6 km fa gensen til Sveige. Efjoden e den koteste og gå ca nautiske mil innove til fjodbotn, mens Ofotfjoden stekke seg 40 nautiske mil innove til Rombaksbotn. Tysfjoden og Efjoden e omgitt med høye ville fjell med dele med fodig skog og ande stede med blankskute fjellside. Liten og spedt bebyggelse. Tysfjoden, som den dypeste fjoden i Nod-Noge, e meget fiskeik med bl a stoe sildefoekomste. Dette ha igjen føt til stoe ansamlinge av spekkhoggee som kan ses i enkelte peiode i fjoden. Fjellene undt Ofotfjoden e ike på foekomste av mamo, kalkstein og enkelte stede jenmalm og skife. Skjomen og Rombaken ble ansett som gode sildefjode fø i tiden. LANDKJENNINGER Tysfjoden e omgitt av høye og ville fjellpatie. Valletinden (68,1 N,3 E), 833 m og Stotinden (68,0 N,5 E), det stupbatte Ramneflåget på Skadbegneset og Stetinden (68 10 N 36 E), 1 m, som stige loddett opp fa Stefjodbotnen. Den yte delen av Ofotfjoden e omgitt av foholdsvis lave fjellpatie. Fa Kjeldebotn utvide fjoden seg, og man få utsikt ove de høye tindene E fo Skjomen, av hvilke kan nevnes Rånkeipen, 00 m, og Skjomtinden, 1575 m. Fjellene omkanse been Fostisen, hvo en jøkel styte ned mot Skjomenfjoden. Lengst mot E ses Rombakstøtta, en 10 m høy, kaakteistisk fjelltopp næ Navik. Et eiendommelig fjellpati e Veggen på N-siden av Hejangsfjoden, som på stekningen fa Skedneset til henimot Hejangen styte batt i fjoden fa m høyde. STRØ OG TIDEVANN Se kapittel I og «Den noske los» bind 1 fo en geneell omtale av tidevann og stømfohold ved kysten, i skjægåden og i fjodene. Opplysninge om stømfoholdene i Vestfjoden e gitt i kapittel I og VI. Navik e tatt inn i Tidevannstabellen som standadhavn. idlee foskjell mellom sping høyvann og sping lavvann e 8 cm. ISFORHOLD Fjodene e som egel isfie botsett fa innest i fjodbunnen og ved elveutløp i fjodene. I Tysfjoden kan isen ligge opptil 1 nautisk mil utove fa Gunnfjodbotn og innenfo Klubben kan isen bli ligge noen dage. I Søfjoden og Pollen, i inde Tysfjod, kan isen legge seg tidlig. Ishindinge foekomme ikke Ofotfjoden, men i Skjomen vil isen enkelte vinte skape vanske fo tafikken og i Bogen kan isen ligge i kote peiode. KORSNES sett fa SE (7) FOTO: Eiliv Leen 7

3 KAPITTEL VIII HEKKELSTRAND sett fa E (7) FOTO: Eiliv Leen m. Hefa avta den innove, inntil den i de inde dele av Rombaken og Hejangsfjoden e ca 100 m. Stømmen i fjoden e så godt som alltid utgående og kan unde kuling væe stek, sælig langs land. Fa fjodamene sette også som egel stømmen ut i hovedfjoden og e sælig i isløsningstiden stek og falig, gjene stekest ved fjodmunningene. NE-lig vind e mest famheskende om vinteen W-lig vind om sommeen. Ishindinge finnes bae i bunnen av fjodamene. Stede med noe støe bebyggelse e, fouten Navik: Kjeldebotn, Bøstand og Ballangen, Bjekvik, Bogen, Liland, Tåstad og iklebostad. Det e atskillige gådsbuk langs fjoden. Skogen e mest lauvskog. Geiskevika, på S-siden av Tjeldøya, ommelig og ba havn, dybde m, leibunn. Havnen e åpen mot E og SE, men anses allikevel som sikke unde all slags væ. iklebostad (68,3 N 20,6 E), molo med m tekai yttest på E- siden, dybde fa S 4,3-3,5 m. Pivate oveettlykte lede inn til kaien. I Skastad Rusvika og Finnvika kan det ankes, begge stede ligge helt åpne mot N. Lei- og sandbunn. I Finnvika e det fotøyningsbolt på beggesideavvika. Ramsundet, se «Den noske Los», bind VI. I Beidvika, ommelig og god ankeplass med imelige dybde, sandbunn. I Posøybogen, E fo Hamnesholmen, ankeplass, men den e åpen mot NE. Ankeet settes oppunde sønde land. Lei- og sandbunn. S av Posøya, liten tekai. Innseilingen som e meket med oveett e bae 1 m dyp. I Kjeldebotn m tekai, dybde fa N 5,7-7,2-5,8 m. Støm og vann. Post og flee foetninge. Flytebygge i enden av kaien fo hutigbåtfobindelsen med Ballangen og Evenesvika. Havnen e lun og god, god svaieplass, lei- og sandbunn. Ankeet settes best oppunde øste land, godt i ly av Kjeldebotn (lykt) hvo det e fotøyningsbolt. Innest i havnen, et pa pelebukke (dykdalbe). Ved Tåstad, på N-siden av fjoden, atskillig bebyggelse. Bussfobindelse med Navik. Det kan ankes utenfo landet, sandbunn. S- og SW-lig kuling sette opp sjø i havnen. I Evenesvika, innenfo en molo, flytebygge fo hutigbåten til Kjeldebotn og Ballangen. I Liavika 15 m betongkai, dybde fa SW 3,4-4,2 m. Asfalt og gus. Ved Hekkelstand, Fanzefoss Buk A/S, dolomitbudd med 2 kaianlegg: a) 58 m utstikkekai av betong på pilae, dybde fa N 8,-8,0-7,5-7,8-8,0 m. Lasteappaat. (Fatøy på opptil tonn laste bulklaste he). b) 37,5 m betongkai, dybde fa E 3,8-3,0-4,2 m. Kan. Utskipningskai fo ganulet dolomit. Ballangen (68 20,5 N 50,3 E) e kommunesente i Ballangen kommune med ca 830 innbyggee (20) Fouten de kommunale tjeneste, foetninge, bank, post, lensmann, pest, sykestue, lege, tannlege, gjestgivei m.m. He e følgende kaie: 1. Vinkelkai av te og betong, NE-siden 2, dybde fa SE 3,5-2,5-5,5-6,0 m og W-siden, dybde fa NE 6,0-2,0 m. 2. Gjestebygge, 10 m flytebygge av betong. Båtfoeningen ha slipp fo båte opptil 15 m (45 fot). Hutigbåtfobindelse med Kjeldebotn og Evenesvika. Det kan ankes utenfo kaiene, dybde 10 m, leibunn. Ved Fones, på SE-siden av Ballangsfjoden, industiomåde med 60 m betongkai, dybde fa NE (,8)-,0-,2-,0-,2-(,0) m. Støm. Lasteappaat fo sand og gus. Nodasfalt A/S holde til på omådet. Rånbogen, olivinebudd med utstikkekai av betong. 10 m tilleggsside, dybde 4,6 m. Navik (sjøkat 461) Navik by med ca innbyggee (20) e endepunkt fo jenbanen fa Kiuna og e en av de støste havne fo lastet/losset gods ette vekt i landet. Byen e nyegulet og delvis nybygd ette siste kig. Tettest bebygget e halvøya mellom Beisfjoden og Rombaken, men i de senee å e det også blitt sto bebyggelse på Ankenessiden og i Bjekvik. I 03 begynte malmekspoten ove Navik fa de svenske Luossavaaa Kiunavaaa gube. Det ble i 07 ekspotet 1,4 millione tonn, i 73 ekodutskipning på,3 millione tonn, mens det i 2000 ble utskipet,8 mill tonn. Den svenske malmen va åsak til at Navik ble et viktig kigsmål i 40. Unde kigshandlingene i apil 40 ble 34 støe og minde skip senket på Navik havn og næliggende fjodame. Av disse ligge det nå, i 2005, vak/vakeste igjen, 5 av disse inne på havna, deiblant panseskipet «Noge», Tyske lasteskipet Neuenfels og Svenske lasteskipet Ståssa. 2

4 KAPITTEL VIII NARVIK sett fa S (7) Skipsfosyninge kan skaffes. Vann kan fylles ved: Fagenes kai, Utstikkene I og II, Nodkaia samt malmkai n 3, 4 og 5. He finnes 3 slepebåte med henholdsvis 4 000, 3 00 og HK (tekkaft 47, 43 og t). Disse kan også levee vann. Gassolje kan levees fa Statoil. Namek A/S (ikke slipp) utføe epaasjone på skog og maskinei. Navik ha tafi kk av kystgodsbåte og daglig hutigbåt i ute med Svolvæ. Navik ha jenbanefobindelse med det svenske jenbanenett og e Nodkalottens eneste tvefobindelse fo jenbanen mot den isfie vestkysten. Atic Rail Expess (ARE) tanspotee gods mellom Navik og Oslo/kontinentet gjennom Sveige. Fouten Evenes Flyplass (ca 75 min med buss) ha byen kotbaneflyplass med daglig diektekontakt med esten av lansdelen. FOTO: Eiliv Leen He e 2 småbåthavne: Vassvika, Navik Båtfoening, maina med fl ytebygge fo diesel- og vannfylling. Kontaktpeson vann (fomann) og diesel (Navik aina) (dag), (natt). Gjestebygge og slipp. Ved siden av båthavna, Vassvik kai, 45 m ufendet utstikke av te fo minde fatøye, SE-siden, dybde fa NE 5,6-1,-1,8 m, enden m, dybde fa NW 7,3-7,1 m og NW-siden, fa NE 6,-2,0-1, m. Ankenes, Ankenes Båthavn med gjestebygge, fl ytebygge. Slipp. Støm, diesel- og vannfylling. Kontaktpeson (fomann) mob Kotpumpe (). NARVIK sett fa S (7) FOTO: Eiliv Leen 3

5 KAPITTEL VIII wechs 6-10 m Haugen Famnesodden Klokkabeget 100m / (8.4) NARVIK HAVN 1: m WGS84 4 J BRB Fl(2) W 5s 4 K V 3 / (6.5) / (.5) Jektneset P/S "Noge" / Wk ( ) () Navikbukta 2 20 J p Z 5 2 Nodkaien F R 11 m ( 5 ) J / Wk useum Ofoten & Vesteaalen D/S Kleiva Havneadministasjon - administasjon 40'' Fiskekaien '00'' Z 7 50'' 30'' 11 20'' 10'' '00'' Silsand 50'' Ohaugen 20'' 40'' '00'' Lyngneset 20'' o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5 1 40'' o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q5o4q Skaveneset '00'' 20'' Fagenesstaumen È Fagenes 40''

6 KAPITTEL VIII FAGERNES med Beisfjoden sett fa NW (7) FOTO: oe edia Havnekontoet e i Fagenesveien 2, tidligee tollboden. Kontotid alle dage, mandag tom fedag, tlf , fax Havnevakta betjent kl hve dag. Vaktelefon med telefonsvae utenom kontotid, tlf , fax Navik Havnevakt s tildelte VHF-kanal e 14. Det e følgende kaie i havnen (se havneskisse): 1. almkai 5, 208 m jenbetongkai, dybde m. Lasteappaat fo malm. Støm og vann. 2. almkai 3-4, 0 m utstikke av jenbetong på pilae, W- siden, dybde (ved kai-/fendefont), se kat. Støm og vann. 3. Taubåtkaie: a) 40 m betongkai, dybde fa W 5,6-5, m. Støm og vann. b) 30 m utstikke av betong, W-siden, dybde fa S 5,6-4,1 m og E-siden, fa S 6,4-4,6 m. Støm og vann. 4. Nodkaien, 83 m betongkai, dybde fa N (5,2) (ved kai-/fendefont) 5,3 5,1 4,8 3,6 3,0 m. Støm og vann. 5. Pi I, 140 m betongutstikke med FR lykt på enden: a) W-siden, dybde fa S (,0) (ved kai-/fendefont)7,1 6,1 5,8 6,3 5,1 3, 5,6 3,0 m. b) E-siden, fa S (,2) (ved kai-/fendefont)8,5 7,6 6,6 7,4 7,2 6,5 7,1 3,5 m. 6. Kjølelagekaien, 60 m betongkai, dybde fa W 5,0-4,7-2,5 m. Støm og vann. 7. Pi II, betongkai med tillegg på 3 side: a) W-siden, 85 m, dybde fa S 6,5 6,5 6,4 2,5 m, S-siden (enden) 35 m, dybde fa W 6,5 5,6 5,6 5,8 m. b) E-siden, 60 m, dybde fa S 6,0 5,3 4,0 m. Støm og vann. 8. Fløttmannskaien og kai fo minde f skebåte, W-siden, 30 m tekai, dybde S 5,0-1, m. Flytebygge.. Fiskekaien, 87 m tekai, dybde fa N 5,2-5,6-6,0-7,0 m. 10. Lagekai, 3 m tekai, dybde fa N 5,0-4,4 m. Navik Havnevesen. 11. Oljepi (Statoil),utstikkekai av te med tillegg på enden, 35 m, dybde fa N 7,5-8,1-7,-7,5 m. Oljefylling.. Telast og lagekai, 0 m betongkai med liten bekk, dybde fa N 10,5-7,7-8,2 m. Kaien e fo tiden ikke i bukba stand (8).. Lage og skapjen, 50 m betongkai, dybde fa N 5,8-5,6-5,3 m. 14. Fageneskaia, m sammenhengende betongkai, med jenbanespo, dybde (ved kai-/fendefont), se kat. m bed Ro/Roampe i NE-enden av kaien, dybde 10,0 m. Containekan 42 tonn. Tansitlage. Støm og vann. obilkane på til 75 tonn og flee minde tucke disponees av ekspeditøene samt 4 containetucke. Havne- og ankingsfoholdene på Navik havn e gode med dybde fa til 30 m. Navik havn e alltid isfi. På gunn av de høye fjellene på begge side av Beisfjoden, kan sølig vind (Beisfjodvinden) blåse kaftig på Navik havn. Ved anløp av støe båte, som ikke egnes som kystbåte, skal statslos benyttes til LKAB s og havnevesenets kaie. Fatøye som må anke vises til sjøkat n 461 hvo vak og sjøledninge i Navikbukta e inntegnet. Beisfjoden (sjøkat 142) Beisfjoden e ved Fagenes stengt av et gunnev med minste dybde ca 4 m, og ove Fagenesstaumen fa Fagenes til illejod e det bu, Beisfjodbua, med fiseilingshøyde 6,5 m. Innenfo bua e fjoden en med en gjennomsnittlig dybde på ca m. Rombaken (sjøkat 142) Rombaken e ca 11 nautiske mil og omgitt av batte og høye fjell. Fa fjellene kan det ofte komme voldsomme vindkast. Inde del av fjoden, Rombaksbotn, e skilt fa den yte av en moene ved Staumen. Bu ove fjoden med fiseilingshøyde 40,5 m (E6). Sundet ved Staumen e smalt og ofte med stek støm, men det e dypt nok, hvis 5

7 KAPITTEL VIII man holde seg godt unde sønde land (Sønesodden). Fa Langstanda snage det ut til linjen Sønesodden til Raudbeget. Det e atskillig bebyggelse på begge side av fjoden helt inn til Staumsnes. Den inneste delen av fjoden e nesten øde. Ved Øyjoda gammelt fejeleie. Fotøyningssøyle og -bolte i havnen. Det kan ankes i Djupvika, dybde m, leibunn. Ankeplassen ved Staumsnes e ansett som den sikeste i fjoden, leibunn. På E-siden av bukta e et pa solide betongpullee. På Sønesodden (68,4 N 42,8 E), Rombak Pukkvek, sandtak med m tillegg på jenbjelke, dybde fa NW 4,4-3,-4, m. Lastebelte. Ved Rombaksbotn, innest i fjoden, ha havnevesnet en m kai på stålbjelke, dybde fa W (3,5)-3,8-(2,2) m. Rutebåt mellom Vassvik og Rombaksbotn buke kaien i sommehalvået. Toalett. Hejangsfjoden (sjøkat 142) Fjoden e en og dyp langs W-siden, men på ande siden e det flee stede utgunt. Skolten, m, som ligge omtent midt i fjoden, skal kunne byte i SW-lig stom. Øyjodneset mellom Rombaken og Hejangen e ganske lavt. Fo øvig e fjoden omgitt av skogkledde åsygge. Det e en del bebyggelse ved Bjekvik og Hejangen. Ved yvoll, på NW-siden av fjoden, ved Gammelveggen, m dålig tekai. Geisvika, ba havn fo minde fatøye, leibunn, fotøyningsbolte på begge side. Hamnvika (68 31, N 34,1 E), m vinkelkai av betong, dybde fa SW (,2)-,4-,4-,2-,2 m og fa W,2-10,2-6,7-8,1-7,5-7,4-(5,6) m (Fosvaets kai). Fotøyningspullee i land på hve ende av kaien. Støm, kan. Pivate oveettlykte lede inn. Småfatøye kan anke på vika, lei-bunn, fotøyningsbolte. Ved Bjekvik, Bjekvik Båtfoening med småbåthavn innenfo moloene, m tekai, dybde fa N 2,2-2,2-1,6 m. Gjesteplass. Støm og vann. Flytebygge med faste plasse. I Bjekvik som ha ca 1 5 innbyggee (20) ha flee foetninge, post, bank, bensinstasjon, gatekjøkken og hotell. Det kan ankes S av båthavnen, men den ligge utsatt i SW-lig vind, leibunn. Bogen (sjøkat 141) Bogen kalles bukta innenfo Skedneset-Liland. På Lilandsiden ligge Skogøya. Elles e det f ee minde øye, holme, skjæ og gunne i bukta. Hele favannet e godt oppmeket. Landskapet undt den yte del av Bogen e langstakte, skogkledde åse. Rundt bunnen av bukta stige til dels høye fjell til væs. Det e atskillig bebyggelse undt hele Bogen, sælig på E-siden, i Bogen og ved Liland. Isvanske foekomme, men isen bli som egel ikke liggende lenge. Ved Foa, innenfo moloen, vinkelkai av betong + m, dybde fa W 3,2-3,4 og 1, m. Kaien e dålig. Nedlagt teskipsbyggei. Ved Botn, utenfo neset, ankeplass, fotøyningsbolte i Botnholmen. Bogen (68 31,5 N 00,3 E) e kommunesente i Evenes kommune. Fouten de kommunale tjeneste, post, flee foetninge, hotell, mekanisk veksted, bunkes, bensinstasjon, tevaefabikk, kaftstasjon, kommunale kontoe, kafé mm. He e følgende kaie fa SE: 1. Industikai av betong med te tilleggsside, S-siden m, dybde fa NW 6,1-4,6-4,3 m, NW-siden (fonten) 35 m, dybde fa SW 6,8-5,6-6,2-6,1 m og NE-siden m, dybde fa NW 6,3-4,2 m. Støm, oljeog vannfylling m tekai, dybde fa W 7,1-5,6-5,8-4,2 m. Dele av kaien e dålig. På E-siden av vågen e femdeles spo ette siste kig, fofalne kaie, vakgods mm. Bussfobindelse med Hastad (65 km) og Navik (64 km). Ved Liland, Liland Småbåtfoening, flytebygge med gjesteplasse, dusj og toalett. Post, foetninge, distiktslege, apotek og bank mm. Bussfobindelse med Bogen ( km), Navik og Hastad. BOGEN sett fa SW (7) FOTO: Eiliv Leen 6

8 KAPITTEL VIII På bukta mellom Liland og Skogøya, god havn, ommelig, og godt beskyttet i all slags væ, sandbunn. Fotøyningsbolte i Hamnholmen. Skjomen (sjøkat 142) Fjoden e ca nautiske mil, dyp og en, omgitt av høye, batte fjellpatie. Sælig den inneste delen ha en mektig natu med høye tinde, kledd langt oppove med fodig lauvskog og litt baskog. Bebyggelsen på W-siden e spedt. På E-siden e f ee støe gåde og bygde. På venste land i Søskjomen ligge been Fostisen, som ha beame helt ned til fjoden. Isfoholdene kan enkelte vinte væe til sto hinding fo tafikken. Det gå vei fa Skjomdalen langs E-siden av fjoden til Gindjod. Ved Skjevika og Gindjoda nedlagte fejeleie. Bu, fiseilingshøyde 35 m. Ved Kongsbakk kan ankes, leibunn, fotøyningsbolte. Ved Fosheim (68,2 N,6 E), Tomsø univesitet med foskningsstasjon fo oppdett av fisk. Betongkai, anløp fobudt, kun fo stasjonens feje. Litt NW fo kaien, lite fejeleie. Ved Sandvika fejeleie med båtfobindelse til Fosheim. N av Elvegåd, ankeplass næ land, leibunn. Post, handel og bussfobindelse med Navik (48 km). Det kan ankes ved Klubbvik, Fostisen og i Laukvik. På de to føste stedene e det sandbunn, i Laukvikhamn leibunn. Ved Oteneset 6 m ufendet betongtillegg med veifobindelse, små dybde. 7

9 DOKKER OG SLIPPER Dokke og slippe på kyststekningen Røvik Andenes (Teksten e ikke uttømmende da endinge kan ha funnet sted unde edaksjonen av boken) 6

10 DOKKER OG SLIPPER Nodsandnes, Slipp 0 Sandnes Slip A/S Eget abeid Gildeskål Tlf (66E07' - 14E14') Bodø, Slipp 56 Rapp Bomek AS All slags epaasjone på skog og maskine (kai ) Slipp 50 Tlf: / Fax: Beivika, Slipp Løvold Bodø A/S Repaasjon av te-, stål- og plastbåte. Repaasjon av motoe Bodø Slipp Tlf: (kai 7) Faks: Beivika, Slipp 10 4 olo Slip & ek Veksted AS Repaasjone av te-, stål-, plast- og aluminiumsfatøye. Bodø Slipp 4 3 Tlf: Nymonteing av motoe. Volvo Penta sevice. Texaco (kai 8) smøemidle Helnessund, Slipp 1 Leines (67E44' - 14E46') Helnessund Båt- og Sveisesevice Tlf: Fax Repaasjon og vedlikehold av båte, foingsbåte fo havbuksnæingen, lystbåte og kystfiskeflåten. Helnessund Bøtei AS levee utsty og sevice til oppdettsnæingen, blant annet vaske, epaee og impegnee mede. Vikhamn, Slipp(2) 14 Wiiks Båtbyggei ekanisk veksted Engeløya Tlf: (67E55' - 15E08') Søvæ, Slipp 15 Veksted, aluminiumsveis Helligvæ (67E' - E54') Ballangen Slipp 15 Ballangen Båtfoening (68E20' - E50') Lødingen Slipp Lødingen ekaniske AS ekanisk veksted, aluminium, epaasjon av plast, te og (68E' - E00') 2 mob 5 20/80 Tlf: / Faks: stål. Sevice fo Volvo Penta, Pekins og Yanma motoe Svatskadet, Slipp Øksfjoden (68E' - 15E') 2,5t taves Fydenbø Øksfjod Slipp og ek AS Tlf: Digemulen, Slipp ekanisk veksted Raftsundet (68E' - 14E5') ekanisk veksted, epaasjone av plast-, te- og aluminiumsbåte. Oppvamede slipphall ta båte og flytende innetninge opp til 80 fot/m. Konstuksjonsabeid, maskineing og epaasjone. Repaasjon og sevice/ vedlikehold ved nybygget flytebygge 0

11 DOKKER OG SLIPPER Kapasitet Dokk/ Sted slipp Fatøyets Kane Eie Anmekning Lgd B Dypg Dw m m m stk tonn Langstanda, Slipp Slipping i sommehalvået, minde epaasjone Austnesfjod (68E' - 14E45') Svolvæ Slipp 36 Nogva Svolvæ AS Repaasjon av plastskog. Dieselmotoe fo famdift og (kai ) Slipp 100 Tlf: / stømaggegat samt gea og popelle. Båthall (68E14' - 14E34') Faks: Svolvæ Slipp 40 11, Ta- O ahaug Slip og ek Veksted Repaasjon av aluminiums- og plastbåte. Klassing og (kai 14) Slipp 40 7 ves 40 AS motoepaasjone. Hydaulisk dekksutsty. Fohandle av,7 Tlf: G/Detoit Diesel, itsubishi-, Isuzu- og Volvo Penta 5 Fax motoe. Vekstedhall Svolvæ Slipp (kai 15) Osanpollen, Slipp 0 00 Svolvæ (kai 2) Skavik AS mek veksted Tlf: / Fax: Repaasjone, sevice og delelage dieselmotoe. askineing, Catepilla, Hydaulisk abeid, otoovehaling, Popellepaasjon, Skipsengjøing, UHP spyling Svolvæ 10 2,5 Eina Steffensen, Dieselsevice A/S (kai ) Tlf: Faks: Leveandø av moto, epeasjone, ombygging og dieselpumpe. Alt av filte og dysetesting levees og utføes ved våt veksted.agentu fo SABB OTOR Svolvæ Slipp 10 Vestpollen Sveis (kai ) Tlf / Fax Sveis- og epaasjonsveksted.dekksmontasje Svolvæ, Hjelleskjeet Slipp Ombygging, epaasjon, oveflatebehandling, hydaulikk, (kai ) AS Lofoten Sveiseindusti Tlf: Faks: aluminimumskontuksjone, oppdettpodukte, maskinei og plastøsveising Henningsvæ Slipp 30 8,5 3,5 0 Hovde aitim AS (68E0' - 14E') Tlf: Fax Sevice på alle type båte og motoe. Slipp og båtoppsett. Veksted fo ykesbåte og fitidsbåte. Podusee dekksutsty og levee motoanlegg til kystfiskeflåten opp til 0 ft 1

12 BUNKERSSTEDER Kommune Kat Bunkes Selskap Kat Kommenta Tlf Sted Diesel Bensin Tysfjod Kosnes 68 15,2'N 03,8'E Kjøpsvik 68 05,61'N,56'E Lødingen Lødingen 140 V V 1 2 Fiskemottak, bensinstasjon Rutebåtkaia 68,73'N 00,'E V Statoil 1 aina Kjeøya Fiskemottak 6 V ,'N 15 40,00'E Vågehamn 6 V ,0'N 15 30,'E Navik Navik 68,35'N,0'E Evenes Bogen 68 31,5'N 00,3'E Vågan Svolvæ 68,81'N 14 34,33'E Svolvæ 68 14,'N 14 34,2'E Svolvæ 68 14,36'N 14 34,11'E Osanpollen, Svolvæ 68,81'N 14 32,38'E Kabelvåg 68,65'N 14,6'E Henningsvæ 68 0,34'N 14,62'E Kleppstad 68 15,34'N 14,01'E Badstand 68,8'N 14,0'E Hovsund 68 20,5'N 14 05,'E Laukvik 68,'N 14,6'E 142, 461 V Statoil 1 2 Oljekai 141 V V 1 2 Bensinstasjon 73, 462 V 1 2 Kai, fiskemottak 73, V Esso 1 2 Kai, bunkesanlegg , V Statoil 1 2 Kai, bunkeskai, ainepollen , V Statoil/Shell 1 2 Kai 1, bunkesanlegg , V 1 2 Fiskemottak V obil 1 2 Bunkeskai, bensinstasjon i næheten 73 V 1 2 Fiskemottak 73 V 1 2 Fiskemottak 73 V 1 2 Fiskebuk 75 V 1 2 Fiskebuk (1) inde fatøye 10-35' (2) ellomstoe fatøye ' (3) Støe fatøye >150' 8