E18 Gulli - Langåker. Kommunedelplan med konsekvensutredning.

Transkript

1 E18 Kommunedelplan med konsekvensutredning Temarapport Landskapsbilde Region sør Utbyggingsavdelingen Januar 2007

2 2

3 Forord Foreliggende rapport er en delrapport i kommunedelplan med konsekvensutredning for utvidelse av E18 fra to til fire felt fra Gulli i Tønsberg kommune til Langåker i Sandefjord kommune. Konsekvensutredningen berører de tre kommunene Tønsberg, Stokke og Sandefjord. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen Region Sør. Konsekvensutredningen er en del av arbeidet med disse arealplanene. I henhold til nye bestemmelser om konsekvensutredninger er de tre kommunene planmyndighet og skal behandle tre kommunedelplaner. Delrapporten dokumenterer registreringer og verdivurderinger for temaet landskapsbilde og reiseopplevelse og vurderer konsekvensene av utbyggingsalternativet. Formålet med konsekvensutredningen er i følge plan- og bygningslovens 33-1: å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredningen skal sikre at disse virkninger blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Utredningen skal gi planmyndigheten grunnlag for å behandle og vedta arealplanene og eventuelt fastsette vilkår for å gjennomføre tiltaket. Utredningsarbeidet for E18 Gulli Langåker startet ved årsskiftet 2004/2005 og samtlige temarapporter vil foreligge januar En oversikt over temarapportene finnes sammen med kildeoversikten bakerst i rapporten. Hos Statens vegvesen Region sør har sjefingeniør Øyvind Firman ledet arbeidet med kommunedelplanene og tilhørende konsekvensutredning. Utredningen for tema landskapsbilde og reiseopplevelse er gjennomført av Asplan Viak AS. Steinar Alstad har vært temaansvarlig, mens Nina Rieck har vært prosjektmedarbeider. Rapporten kan hentes fra følgende internettadresse: Tønsberg, januar

4 4

5 Innhold 0 Sammendrag Innledning Metode Beskrivelse i planområdet Konsekvensanalyse Innledning Bakgrunn for tiltaket Beskrivelse av tiltaket Retningslinjer Metode Generelt Landskapsbilde Reiseopplevelse Kriterier for verdi Kriterier for omfang Konsekvenser Avgrensning av tema Landskapsbilde Overordnet beskrivelse Overordnet beskrivelse av planområdet Konsekvensanalyse Område 1 - Gulli til Aulerødkrysset (Tønsberg) Område 2 Aulerød til Hesby (Tønsberg) Område 3 Hesby til rasteplasser ved Ramsum (Stokke) Område 4 Ramsum/ Gjennestad (Stokke) Område 5 - Storås til Tassebekk (Stokke) Område 6 Tassebekk til Fokserød (Sandefjord) Område 7 - Fokserød til Natvall (Sandefjord) Område 8 Natvall til Langåker (Sandefjord) Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen Konsekvenser i anleggsperioden Kilder, temarapporter og figuroversikt...67 Vedlegg 1: Verdikart (nordre og søndre del) Vedlegg 2: Konsekvenskart (nordre og søndre del) Vedlegg 3: Tabeller, verdi- og omfangskriterier for tema Landskap. Konsekvensvifte. 5

6 6

7 0 Sammendrag 0.1 Innledning Bakgrunn I følge vegnormalene bør en stamveg ha fire felt når trafikkmengden er over i ÅDT. Trafikkmengden på strekningen Gulli Langåker varierer mellom og i ÅDT. I henhold til Nasjonal Transportplan vil en firefelts hovedveg i hovedsak være ferdig gjennom Vestfold i Prosjektet forusettes delvis finansiert med bompengemidler, og delvis med statlige midler. Beskrivelse av tiltaket Tiltaket innebærer utvidelse av eksisterende veg med to nye felt for sydgående trafikk på vestsiden av dagens E18. Nordgående trafikk skal benytte dagens veg. Det blir ingen nye kryss på strekningen, men omarbeidelse av eksisterende kryss. I tillegg skal det etableres en rekke støyskjermingstiltak i form av støyvoller, støyskjermer og betongrekkverk. Det skal etableres tre viltkryssinger, samt ei bru for vilt og skiløpere. Alt overflatevann skal samles opp og ledes til fordrøynings- og rensebasseng. Ved Natvallkrysset skal rv 305 Kodalveien legges om. Retningslinjer Tema landskap er utredet i hht. metodikk for konsekvensutredninger i Statens vegvesens håndbok 140, Metode Utredningen er gjennomført i hht. planprogrammet. Arbeidet er utført med bakgrunn i befaring av strekningen, kartmateriale, flyfoto, bilder, foreløpig VR-modell, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Landskapsbilde Konsekvensene for landskapsbilde vurderes ut fra influensområdets verdi og tiltakets omfang. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet og er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet), vil medføre for det enkelte området. Endringen i det visuelle bilde av landskapet er avhengig av tiltakets lokalisering, linjeføring, dimensjon, skala og utforming. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Reiseopplevelse Reiseopplevelsen defineres som den reisendes opplevelse av omgivelsene sett fra vegen. Reiseopplevelse skal vurderes for begge kjøreretninger. Det skal vurderes om utbyggingsalternativet gir bedre eller dårligere reiseopplevelse på strekningen, og hvor mye denne endres. Fartsgrensen har betydning ved vurdering av reiseopplevelse. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. 7

8 0.3 Beskrivelse i planområdet Strekningen fra Gulli til Langåker ligger i landskapsregion 03 leirjordbygdene på Østlandet. Den delen av parsellen som ligger i Tønsberg kommune (Gulli Stokke kommune) er definert i underregion slettebygdene i Vestfold og landskapstype åpne (storskala) leirsletter. Områdene har flatbygdkarakter hvor storgårdene er markerte elementer i landskapet. Strekningen fra Stokke grense til Langåker er definert i underregion jord- og skogsbygder i Indre Vestfold og landskapstype ravollens innerskråning. Landskapstypens terrengform karakteriseres og består av en konkav skråning på vestsiden av Raet. Raet regnes som landets mest betydningsfulle løsmasseform. Alle delområdene vurderes å være i kategorien områder i spredtbygde strøk På grunn av Raet har alle landskapsområdene fått høy verdi i utgangspunktet. Andre verdier er knyttet til helhetlig kulturlandskap, bebyggelsesstruktur, utsikt, skala, avgrensning med mer. Verdien trekkes ned på grunn av menneskeskapte tiltak. Hovedvekt er lagt på dagens E18 som et dominerende linjeinngrep i et sårbart landskap. Kraftledninger, trafo, masseuttak, dominerende næringsbygg er andre elementer som reduserer verdien. Det er generelt dels gode utsiktsforhold fra Raet og innover i landet (mot vest). 0.4 Konsekvensanalyse Det er definert og beskrevet i alt 8 landskapsområder på strekningen. Tønsberg kommune Verdiene i Tønsberg er knyttet til Raet, Jarlsbergsletta, randsoner langs Aulielva og Merkedamselva. Området er åpent og fjerne åser er en del av landskapsrommene. Området består hovedsakelig av helhetlige gårdstun med åpne jorder omkring. TØNSBERG KOMMUNE Verdi Konsekvens Konsekvens Utbyggingsalternativet Reiseopplevelse Område 1 - Gulli til Aulerødkrysset Stor - -/ / - - Område 2 Aulerødkrysset til Hesbykrysset Middels Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til svært stor ( ), og blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til svært stor (++++). Området fra Gulli til Aulerødkrysset er vurdert å ha stor verdi på grunn av Raet. Eksisterende veg ligger i skjæring langsetter Raryggen. En utvidelse betyr visuelle utslag i et helhetlig landskapsrom mot vest. Konsekvensene for øvrig på strekningen gjennom Tønsberg kommune, er knyttet til de endringene som skjer i kryssområdene og til støytiltakene. Reiseopplevelsen forverres i hovedsak på grunn av støytiltak som begrenser utsikten. 8

9 Stokke kommune Verdiene på denne strekningen er i hovedsak knyttet til Raet som en markert og synlig terrengform, det helhetlige kulturlandskapet, og samlet bebyggelsesstruktur med mer. Landskapsbilde Reiseopplevelse STOKKE KOMMUNE Verdi Konsekvens tiltaket Konsekvens alt. løsmasse-tunneler Konsekvens tiltaket Område 3 Hesbykrysset til rasteplass ved Middels til stor - - / Ramsum Område 4 - Ramsum/ Gjennestad Middels til stor / Konsekvens alt. løsmasse- tunneler Område 5 Storås til Tassebekk-krysset Alternativ A med 300 m miljøtunnel Middels Alternativ B med 1000 m miljøtunnel Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til svært stor ( ), og blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til svært stor (++++). På strekningen gjennom Stokke kommune er det et kjennemerke at Raryggen ligger høyt i terrenget, mens E18 ligger lavt og sentralt i landskapsrommet. Dette innebærer høy grad av innsyn til tiltaket fra mange standpunkter i området rundt. Sårbarheten for inngrep på strekningen vurderes derfor som stor. I område 5 er det vurdert to alternative miljøtunneler på henholdsvis 300m og 1000m ved Furulund hvor det lengste alternativet bidrar til å dempe de negative landskapsmessige konsekvensene av tiltaket, men som er negativt for reiseopplevelsen. Reiseopplevelsen forverres i hovedsak på grunn av støytiltak som begrenser utsikten. Sandefjord kommune Verdiene på denne strekningen er knyttet til Raet som terrengform. Lengst sør mot Langåker flater landskapet ut. E18 ligger tett inntil Raet og høyt i terrenget. Dette gir åpenhet og god utsikt til fjernere åser fra E18. Det er knyttet store verdier til et helhetlig kulturlandskap omkring Goksjø. SANDEFJORD KOMMUNE Verdi Konsekvens tiltaket Konsekvens av alternative miljøtunneler Konsekvens reise-opplevelse Område 6 - Tassebekk til Fokserød Middels Reise-opplevelse alternative miljøtunneller Område 7 - Fokserød til Natvall Middels til stor - - / Område 8 - Natvall til Langåker / Alternativ A med 100 m / miljøtunnel Alternativ B med 250 m / Middels miljøtunnel Alternativ C med 500 m - / / miljøtunnel Alternativ D med 500 m miljøtunnel - - / Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til svært stor ( ), og blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til svært stor (++++). Omlegging av Kodalveien til Natvall-krysset har stor innvirking på konsekvenser i område 7. Forøvrig er vurderinger av alternative lengder for miljøtunneler ved Natvall av interesse. De to korteste tunnelen er for korte til å gi vesentlige virkninger for landskapsbilde. De lengste tunnelene gir mulighet for å tilbakeføre landskap der dagens E18 går i skjæring. Dette er positivt for landskapsbilde. Alternativ C vurderes som det best terrengtilpassede alternativet for miljøtunnel. I alternativ D blir både nordre og søndre tunnelmunning liggende høyt i forhold til eksisterende terreng, noe som anses som negativt i forhold til landskapsbilde. 9

10 Reiseopplevelsen forverres i hovedsak på grunn av støytiltak som begrenser utsikten. Samlet konsekvens Landskapsbilde Reiseopplevelse Samlet konsekvens for hele strekningen Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til svært stor ( ), og blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til svært stor (++++). Landskapet som berøres har middels til stor verdi. Ny E18 omfatter foruten breddeutvidelse ombygging av eksisterende kryss, støyskjermingstiltak, terrengtiltak, masseuttak med mer. Tiltaket endres lite fra referansealternativet. Omfanget av inngrep kan likevel bli stort i enkelte områder. Masseuttaket ved Holmenåsen og ombygging av Natvallkrysset vurderes å gi de største konsekvensene for landskapsbildet langs parsellen. De samlede konsekvensene er vurdert som middels negative. Reiseopplevelsen forverres i hovedsak på grunn av støytiltak som begrenser utsikten. I anleggsperioden vil spesielt anleggene knyttet til kryssområdene og eventuelle miljøtunneler ha betydning for omgivelsene. For landskapsbilde betyr dette innsyn til anleggsområder, inngrep i terreng, mellomlager av masser med mer. Krav om ryddige anleggsområder eller skjerming av anleggsområder mot innsyn blir viktig for å redusere konsekvensene i anleggsperioden. 10

11 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for tiltaket E18 Gulli Langåker ble åpnet som motorveg klasse B i flere etapper I perioden Tilgrensende strekninger på E18 er under utbygging eller vedtatt utbygd. Når denne strekningen står ferdig, vil det være sammenhengende hovedveg med minst fire felt fra Oslo til Larvik. I Nasjonal Transportplan (St.meld nr 24( )) er fullføring til fire felt på E18 fra Oslo til Tønsberg prioritert før Ved utgangen av 2015 vil firefelts hovedveg i hovedsak være ferdig gjennom Vestfold. Prosjektet forusettes finansiert delvis med bompengemidler, og delvis med statlige midler. Trafikkmengden på strekningen varierer mellom og i ÅDT (tall fra 2003), med lavest trafikk lengst nord. Trafikkmengden er opp mot kapasitetsgrensen for 2-feltsveg, og i følge vegnormalene bør en stamveg ha fire felt når trafikkmengden er over i ÅDT. I løpet av 1980-årene ble trafikken på E18 flyttet fra Raveien til en ny trasè utenfor bebyggelsen. Denne vegen har ikke direkte avkjørsler, og alle kryssene er planskilt. Utbyggingen skjedde i flere etapper, og standarden på strekningen er ikke ensartet. Selv om vegen har relativt bra standard etter norske forhold, har stor trafikk ført til mange alvorlige ulykker. Flere tiltak er iverksatt for å avbøte dette, både midtdeler og redusert fartsgrense. Det er i dag midtdeler på nær halvparten av strekningen og fartsgrensen er satt opp til 90 km/t på noen av disse strekningene. På grunn av dels dårlig framkommelighet på E18 går i dag en del av trafikken mellom tettstedene på parallellvegnettet til E18, spesielt RV 303 og Fv 522/280/256 (Raveien). Bedre framkommelighet på E18 vil gjøre at E18 tar mer av trafikken mellom Vestfoldbyene. Dette vil være positivt for trafikksikkerhet og miljø langs det parallelle vegnettet. 1.2 Beskrivelse av tiltaket I tiltaket som utredes inngår: Ny E18 som firefelts motorveg mellom Gulli og Langåker. Ingen nye kryss, men omlegging av 7 eksisterende kryss på strekningen. Fem av kryssene er utformet som ruterkryss og to av kryssene som halvkløverbladkryss. Støyskjermingstiltak. Alle bruer over E18 i Sandefjord kommune erstattes med nye. Viltlokk ved Ramsum, Tassebekk og Bjørnerød. Ny bru for vilt og skiløpere ved Storås. Omlegging av rv 305 Kodalveien ved Natvallkrysset. Massetak ved Holmeneåsen, Bjørnerød og Fokserød. Rense- og fordrøyningsbasseng for alt overflatevann fra veganlegget. Stoppested for buss ved Sørbykrysset, og ny gangbru hektet på eksisterende Åmotbru inngår også i tiltaket. Tiltaket er vist i figur 1 (oversiktskart) og figur 2 (tverrprofil). Aktuelle kryssutforminger er vist i figur 3. 11

12 Figur 1: Oversiktskart over tiltaket 12

13 Figur 2: Tverrprofil, firefelts E18. Figur 3: Ulike kryssutforminger. 1.3 Retningslinjer Det er et overordnet politisk mål å sikre estetiske hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger argumentasjonen finnes i: Den europeiske landskapskonvensjonen Den europeiske landskapskonvensjonen ble ratifiser i Norge i Den gir føringer for planlegging og forvaltning av landskap, Hovedmålet er å sikre representative og sjeldne nasjonallandskap, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa. I NTP for 2006 til 2015 har transportetatene forpliktet seg til å ivareta hensynet til landskapsverdiene både i by- og tettstedslandskapet og det landlige landskapet i tråd med konvensjonens intensjoner. Stortingsmeldinger: St. meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder legger føringer for mer miljøvennlig by- og tettstedsutvikling. Stortingsmelding nr 24 ( ) Nasjonal transportplan I St.meld. nr. 61 ( ) Kultur i tiden. Det erkjennes her at kvaliteter i de fysiske omgivelsene gir viktige forutsetninger for enkeltmenneskets oppvekstvilkår og livskvalitet. I St.meld. nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk vektlegges hensynet til estetikk og landskapsbilde, og følgende mål for planleggingen angis: - Sikre representative og sjeldne nasjonallandskap 13

14 - Verne og pleie stedskarakter og identitet - Ikke forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa - Sikre estetiske hensyn i landskapet på alle nivå i forvaltningen Stortingsmeldingen peker på at endringer i landskapet og reduksjon av landskapstyper hovedsakelig skyldes store inngrep, blant annet i veganlegg. Endringene skjer i bykjernen, i tettstedene og i natur- og kulturlandskapet. Norges offentlige utredninger; (NOU 2004:28) Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold. Rikspolitiske retningslinjer; (RPR)for vernede vassdrag og RPR for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen. Plan og bygningslovens formålsparagraf. I 1995 ble det vedtatt endringer i plan- og bygningsloven som tydeliggjør at estetiske hensyn skal vektlegges i all planlegging og byggesaksbehandling. Eksempelsamlingen Gode steder (Miljøverndepartementet, Kommunal og regionaldepartementet 1999) vektlegger statens ansvar for god tettstedsutvikling og stedsforming. 14

15 2 Metode 2.1 Generelt I sin helhet baseres konsekvensutredningen på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger Statens Vegvesens håndbok 140: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket medfører for landskapsbildet. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens for landskapsbildet basert på en syntese av verdi og omfang. Planprogrammet Det skal utføres landskapsmessige vurderinger av ny E18, med vekt på visuell barriere og verdifulle landskapsrom. Tiltaket skal illustreres og sammenlignes med dagens situasjon. Reiseopplevelsen skal vurderes. Influensområde Konsekvensene vurderes i influensområdet. Influensområdet for tema landskapsbilde defineres som det området som visuelt blir påvirket av tiltaket. Den fysiske størrelsen på tiltaket og hvordan tiltaket er eksponert i landskapet har betydning for virkningen eller konsekvensene for omgivelsene. Det er vanlig å dele inn i nærvirkning og fjernvirkning. Overgangen er gradvis og avhengig av betrakterstandpunkt. Avbøtende tiltak Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak som fagutreder foreslår skal omtales som avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak foreslås for å redusere det negative omfanget for et miljø/område, men inngår ikke i omfangsvurderingene. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet for hvert delområde. I forhold til landskapsbilde kan dette eksempelvis være: Justering av linje i vertikal og horisontalgeometri. Etablering av vegetasjon for å skjerme visuelle skjemmende inngrep i landskapet. Tilbakeføre verdier i landskapet som blir berørt, erstatte trær med nyplanting. Foreslå endringer i hvor miljøtunneler bør starte og slutte. Vurdere støyvoller i stedet for støyskjermer eller omvendt. 2.2 Landskapsbilde Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen. I vurderingen av temaet vil aspektene behandles hver for seg, men skal tilslutt inngå i den totale vurderingen av alternativene. Landskap er et område som er formet under påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskeskapte faktorer. Begrepet landskapsbilde brukes i denne sammenheng om de visuelle omgivelsene. 15

16 Utredningen skal beskrive, illustrere og kartfeste landskapstyper, fysiske strukturer, verdier og sårbarhet for utvidelse av veganlegget. Tiltakene vurderes i forhold til nær- og fjernvirkning, viktige landskapsformer og tilpasning veg/terreng. Arbeidet er utført med bakgrunn i befaring av strekningen, kartmateriale, flyfoto, bilder, foreløpig VR modell samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I forbindelse med registreringen er det sett på følgende elementer: - landform/ terrengform (daldrag, lier, skrenter, fjell, rygger med mer) - vegetasjon (sammenhengende vegetasjonsdekke, skogsarealer, vegetasjonsbelter alleer med mer) - vann (vann, elver, bekkeløp med mer) - bebyggelse (bebyggelsestyper, bebyggelsesstruktur) - andre elementer (veger, kraftlinjer, siktakser, utsiktspunkter, landemerker, monumentale bygg med mer.) Det er gitt en kort beskrivelse av hvor planområdet ligger og hvilket landskap det er en del av. Hensikten med beskrivelsen er å få fram hvordan strukturene, formene og elementene i landskapet spiller sammen, og gir området en karakter. 2.3 Reiseopplevelse Reiseopplevelsen kan defineres som den reisendes opplevelse sett fra vegen. Det skal vurderes om tiltaket totalt sett vil gi bedre eller dårligere reiseopplevelse, og hvor mye bedre eller dårligere reiseopplevelsen blir samlet sett. Det skal være et mål for planarbeidet å gjøre reisen positiv ved at opplevelsesaspektet ivaretas. Visuell stimulanse bryter opp det monotone og bidrar til økt trafikksikkerhet. Reiseopplevelsen vurderes for begge kjøreretninger ut fra forventet fartsgrense som her er 110km/t. For at kjøreopplevelsen skal kunne karakteriseres som meget god bør følgende være oppfylt: Vegens linjeføring skal gi trafikanten en god opplevelse av vegens omgivelser, og man skal kunne oppleve landskapets identitet. Strekningen skal ha en spesielt god opplevelseskvalitet. Reisens sekvenser bør ha omgivelser som er lette og lese, og som samtidig gir en god stimulanse. Reisen skal inneholde et tilstrekkelig antall referansepunkter som skal fungere som orienteringspunkter og høydepunkter, og skape en forventning. Reisen skal ha en god rytme, være vekslende og variert. 2.4 Kriterier for verdi Verdien fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Verdiskalaen er inndelt i en tredelt skala som vist under. Liten Middels Stor

17 Verdien skal angis på en glidende skala og markeres ved hjelp av en pil på en linjal. Verdivurderingen for tema landskapsbildet tar utgangspunkt i 3 ulike områdetyper. - områder der naturlandskapet er dominerende - områder i spredt bebygde strøk - områder i by og tettbygde strøk. Utgangspunktet for vurderingen er at et typisk landskap i regionen har middels landskapsverdi. Størstedelen av det norske landskapet vil med dette få middels verdi. Har delområdet høyere visuell opplevelsesverdi enn de omkringliggende områdene får delområdet stor landskapsverdi. I de tilfellene området kan sies å ha nasjonal verdi vil dette gi stor verdi. Dersom delområdet har lavere visuell opplevelsesverdi enn de omkringliggende områdene får delområdet liten landskapsverdi. Verdikriteriene i håndbok 140 er i sin helhet gjengitt i vedlegg Kriterier for omfang Omfanget er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre for det enkelte området. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Kriterier for vurdering av omfang i håndbok 140 er i sin helhet gjengitt i vedlegg 3. Et veganlegg vil påvirke et område gjennom direkte inngrep eller nærføring. I hvilken grad et tiltak vil endre det visuelle bilde av landskapet avhengig av: - tiltaket lokalisering og linjeføring - tiltakets dimensjon og skala - tiltakets utforming Tiltakets lokalisering og linjeføring lite/intet dersom tiltaket stort sett har en visuell forankring i landskapet/stedet. negativt dersom tiltaket er dårlig tilpasset linjene i landskapet, forårsaker skjemmende sår eller deler opp en enhetlig terrengform. positivt dersom tiltaket fremhever typiske trekk ved landformen, eller bedrer strukturen i områder. Tiltakets dimensjon/skala lite/intet dersom tiltaket stort sett står i et harmonisk forhold til landskapets/stedets skala. negativt dersom tiltaket har en dimensjon som ikke harmonerer med landskapets/stedets skala. positivt i forbindelse med reparasjonstiltak, som for eksempel at tverrsnittet blir smalere eller at kryss blir strammet opp. Tiltakets utforming Lite/intet dersom tiltakets utforming med konstruksjoner og utstyr er tilpasset eller underordnet omgivelsene. Negativt dersom et vegtiltak har utstyr og konstruksjoner med dårlig design. Positivt dersom vegtiltaket har en utforming tilpasset stedet eller omgivelsene. 17

18 Omfanget rangeres på en skala fra stort positivt til stort negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stor negativt negativt negativt positivt positivt positiv I Konsekvenser Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ ( ) til meget stor positiv konsekvens ( ). Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å bruke systematikk i konsekvensviften vist i vedlegg 3. I vurderingen av konsekvens for tema landskapsbilde er reiseopplevelse og de øvrige konsekvenser for landskapsbildet behandlet hver for seg, men de inngår tilslutt i den totale vurderingen av tiltaket. Konsekvensene er områdvis sammenstilt i en tabell. 2.7 Avgrensning av tema Landskap kan defineres som et område som er formet under påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer. (Håndbok 140, Konsekvensanalyser, Statens vegevesen) Landskapsbilde avgrenses til å omfatte de visuelle kvalitetene i omgivelsene. For å tydeliggjøre dette er det definert følgende avgrensinger: De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema Kulturminner og kulturmiljø. Stedets sosiale liv og betydning for de som bor i eller er brukere av et område er behandlet under temaet Nærmiljø og friluftsliv. I tema Landskapsbilde/bybilde er det områdenes visuelle kvaliteter som blir behandlet. De visuelle virkningene av for eksempel et støyskjermingstiltak sett fra vegen og fra vegens omgivelser omtales under landskapsbilde. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støv, luftforurensning og lokalklimatiske endringer, omtales under nærmiljø og friluftsliv. Vegetasjon som visuelt element i landskapet behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. 18

19 3 Landskapsbilde 3.1 Overordnet beskrivelse Nasjonalt referansesystem for landskap Referansesystemet for landskap deler Norge inn i 45 landskapsregioner basert på fellestrekk i landskapet. Hver region har sin særegne landskapskarakter som er beskrevet ut fra seks grunnleggende landskapskomponenter: 1. Landskapets hovedform 2. Landskapets småformer 3. Hav og vassdrag 4. Vegetasjon 5. Bebyggelse og tekniske anlegg 6. Landskapskarakter For Vestfold har NIJOS utarbeidet rapporten Landskap i Vestfold fylke lokallandskapet i en regional ramme. Ut fra samme metode som er benyttet for inndelingen i de 45 landskaps-regionene er landskapet videre delt inn i underregioner og landskapstyper. Hele Parsellen Gulli til Langåker ligger i landskapsregion 03 leirjordbygdene på Østlandet. Den delen av parsellen som ligger i Tønsberg (Gulli) er definert i underregion slettebygdene i Vestfold og landskapstype åpne (storskala) leirsletter. Strekningen fra Tønsberg grense til Langåker er definert i underregion jord- og skogsbygder i Indre Vestfold og landskapstype ravollens innerskråning. Parsellen tangerer region 1 Skagerak-kysten som strekker seg fra Raet og vestover. Det er nedenfor tatt med et ekstrakt fra NIJOS sin kartlegging og beskrivelse av hovedregioner som er vurdert å passe med de karakteristiske trekk som er funnet gjeldende for landskapsbilde på strekningen Gulli Langåker. For dypere studier henvises det til NIJOS 19

20 Figur 4: Landskapsregionene i Vestfold. Kilde Beskrivelse av landskapskomponentene for leirjordbygdene på Østlandet Landskapets hovedform - mektige leirdekker, sletteland, lave mellomliggende åser Landskapets småformer - bølgende sletter, raviner (rasgroper), bakkeplaneringer, morenetrinn, grus- & sandur, lave åser, småkoller. 20

21 Vann og vassdrag - stilleflytende elver, store elveslynger, lite synlige elver, gråfarget elvevann, noen næringsrike større sjøer og småvann. Vegetasjon - barskog, oppstykket av jordbruksmark, granskog vanligst, furu; karrige koller, edellauvskog, mye kantvegetasjon, gjenværende moser. Jordbruksmark - mest oppdyrka region, 30 % av totalareal, kun 5 % ute av drift. Bebyggelse og tekniske anlegg - gårdstun dominerer, østlandsk 4-kanttun, mange tettsteder, urbane kjerneområder, nedbygging av åkerjord. Har jernbane, veier, flyplass, industri, hytter. For Vestfold spesielt gjelder tilknytning til raet og det særpregede storgårdslandskapet. Her har tunet flere store hus, ofte med klart skille mellom inn- og uttun. Landskapskarakter - Med unntak av enkelte ås- og høydedrag ligger det meste av regionen under marin grense, dvs.under m o.h. Dette har gitt store sammenhengende og mektige leiravsetninger i senkninger. Flere breframstøt under isens tilbaketrekning, avsatte randmorener (Vestfoldraet) med en framtredende plass i dagens landskap. Mest kjent er Raet, men også mindre morenerygger ligger godt synlig i landskapet og demmer stedvis opp større innsjøer bl.a. Farrisvannet og Goksjø i Vestfold. 3.2 Overordnet beskrivelse av planområdet Landskapstype åpne storskala leirsletter Strekningen Gulli Langåker er definert i landskapstypen åpne (storskala) leirsletter. Raet som terrengform deler landskapsområdet i to. På østsiden av raet ligger Jarlsbergsletta med Jarlsberg hovedgård, Sem kirke og naturreservatene. I kommunens kartlegging og evaluering av landskapsområder (AREALIS) er Jarlsbergsletten på Raets ytterside rangert i den mest verdifulle kategorien enestående opplevelsesverdi. Det er visuell kontakt med landemerket Slottsfjellet sett fra enkelte betrakterstandpunkt langs traseen. Området er terrengmessig flatere enn landskapstypen Ravollens innerskråning lenger sør. På vestsiden av Raet er landskapsrommet avgrenset av åser i mot nord og vest. Aulielva med randsonevegetasjon danner et romdele i mindre skala. Det foreligger beskrivelser og dokumentasjon på at Jarlsbergsletten og Raet har landskapsverdier på nasjonalt nivå Landskapstype ravollens innerskråning Landskapstypens terrengform karakteriseres og består av en konkav skråning på vestsiden av Raet. Raet danner et klart definert gjennomgående romdele mot øst. Terrengformen regnes som landets mest betydningsfulle løsmasseform. Raet har sannsynligvis fungert som ferdselsåre helt siden menneskene slo seg ned langs Raet. Landskapsrommene i Stokke varierer i skala fra små lukkede landskapsrom til større områder som omfatter større grender, større åpenhet og kontakt med fjerne åser innover i landet. Mot Langåker flater terrengformen noe ut. Bebyggelsen er helhetlig og består i hovedsak av gårdstun. Generelt er det gode utsiktsforhold fra Raet og innover i landet hvor fjerne åser kan sees. 21

22 Figur 5: Karakteristiske trekk for strekningen Tønsberg Langåker (sett mot nord) Verdiene i ravollens innerskråning vurderes å være tett opp under nasjonalt nivå. I Vestfold er landskapstypen representativ, men det er få landskap ellers i landet som kan vise til terrengformer av den klasse Raet representerer. Vurderingene i de enkelte landskapsrommene er i hovedsak knyttet til visuell kontakt med Raet som en markert terrengform. Sårbarhet for inngrep vurderes å være noe avhengig av avstanden fra toppen av Raet, dvs at hvis avstanden økes, reduseres sårbarheten for inngrep i terrengformen Reiseopplevelse Opplevelser på strekningen knytter seg til det åpne jordbrukslandskapet innrammet av skogkledde åser i det fjerne. Tettsteder, gårdstun, klynger med bolighus, næringsområder, kantskog i grenser og langs bekker preger også landskapet. De fleste gårdene og dyrka marka ligger på vestsiden av E18, mens boligområdene og tettstedene er organisert og samlet omkring selve Raryggen. Utsiktsforholdene er spesielt gode sett fra Raet, men i enkelte partier er det også god utsikt fra E18. Det er i dag lite støyskjerming som hindrer utsikten. Veiens forløp/rytme med høybrekk hvor utsikten er vid og lavbrekk hvor utsynet er begrenset, karakteriserer reiseopplevelsen på strekningen. Høybrekkene er ofte overgangsoner mellom de ulike landskapsrommene. Den bølgende bevegelsen gir variasjon. Broer som krysser veien, kraftledninger som følger veien og næringsområder preger reiseopplevelsen på enkelte strekninger. 22

23 4 Konsekvensanalyse Strekningen er delt inn i delområder som oppleves som enhetlige landskapsområder. Nummerering av delområdene refererer seg til verdikart som finnes i vedlegg 1. På dette kartet er også områdene fargesatt i henhold til verdivurderingen. 4.1 Område 1 - Gulli til Aulerødkrysset (Tønsberg) Figur 6: Skråbilde som viser område 1 og 2. Landskapsområdet strekker seg langs Raryggen fra Gulli og sørover til kryssing av Ramnesveien. Landskapsområdet grenser inn mot Jarlsbergsletten i øst. Den vestre delen av landskapsområdet har storskalakarakter langsetter Aulielva. Randsonevegetasjonen langs Aulielva er et frodig og markert linjeelement sentralt i landskapsrommet. Gårdsbebyggelsen har naturlig beliggenhet oppe på hauger, knauser eller langs gamle ferdselsårer. På Raryggen i nord ligger Nauen klokkestøperi og flykafeen. Mot Ås er boligbebyggelsen orientert mot lokalveg. Før kryssområdet ved Ås er det på begge sider etablert næringsområde. Aksen mellom Sem og Ås har i de siste 10 åra blitt etablert som et attraktivt næringsområde. Dagens E18 ligger oppe på østsiden av raryggen ved Nauen, krysser Raet og legger seg på vestsiden av Raryggen videre sørover mot Ås. Raryggen danner et dele mellom to avskilte landskapsrom. I nordenden forbi Nauen gård og flykafeen, ligger veglinjen i skjæring. Ved Fadum ligger dagens E18 høyere og er mer eksponert først og fremst mot vest i retning av gårdsbebyggelsen ved Fadum. Videre sørover åpner landskapet seg og dagens E18 blir mer synlig for bebyggelse og næring i området. 23

24 Reiseopplevelsen i området er preget av variasjonen mellom utsikten mot det åpne jordbruks-landskapet vestover og tettstedet Ås. Både Aulielva og Merkedamselva med tett kantvegetasjon er synlig i jordbrukslandskapet og skaper variasjon. Raet med bebyggelse danner avgrensning av landskapsrommet mot øst og utsikten i denne retningen er mer begrenset. Reiseopplevelsen kan karakteriseres som god på denne strekningen Landskapsbilde Verdivurdering Raet er klassifisert som et enestående landskapselement med nasjonal verdi. Tiltaket ligger inntil Jarlsbergsletten mot øst som er et kulturlandskap av nasjonal verdi. Gårdene Gulli og Nauen fremstår som helhetlige storgårder tett inntil Raet og er utsatt for ytterligere inngrep. For gården Gulli (nordsiden av parselldele) er det bygget kulvert for å redusere landskapskonsekvensene og dette tiltaket bidrar til å ivareta sammenhengen i Raet. Gården Fadum på vestsiden av Raet har sentral beliggenhet i et helhetlig og definert landskapsrom som er lite berørt av referansealternativet. Aulielva med sammenhengende randsonevegetasjon danner ramme og romdele i mindre skala. Dagens E18 og enkeltstående næringsbygg er fremtredende i området og bidrar til å redusere verdien i landskapsområdet som helhet. Verdivurdering for delområder i område 1 er vist på verdikart i vedlegg. Liten Middels Stor Landskap med stor verdi. Omfang De fysiske endringene av tiltaket består av Utvidelse med 2 felt på vestsiden av dagens E18. Sammenhengende støyskjermingstiltak på østsiden av E18 med støyvoller og støyskjermer. Ingen støyskjermingstiltak på vestsiden av E18. Mindre ombygging av Åskrysset og Aulerødkrysset. Lokalisering og linjeføring: E18 har en uheldig plassering midt på raryggen og en utvidelse med 2 felt vil redusere egenverdien til Raet ytterligere. Dimensjon/skala: Tålegrensen for landskapet vurderes å være liten da Raet er smalt i dette partiet, og 2 nye felt berører landskapsrommet mot vest i større grad. Utforming: Støyskjermer og voller bidrar positivt til å skjerme trafikken som et uroelement i landskapsbildet. Voll på østsiden mellom Ås og Sem gir en liten positiv konsekvens med betrakterstandpunkt fra bebyggelsen ved Sem. Det vil ikke bli store endringer fra referansealternativet i forbindelse med kryssområdene. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt Tiltakets omfang for landskapsbilde vurderes som middels negativt 24

25 Konsekvenser: Middels til stor negativ konsekvens. (- - / - - -) Avbøtende tiltak: Etablere vegetasjonssone på minimum 5 meter mellom vegen og jordbruksarealet på strekningen fra Flykafeen til næringsbebyggelse på Ås. Dette betyr større beslag av dyrka mark Reiseopplevelse Omfang: Uendret reiseopplevelse mot vest (ingen nye skjermer eller voller). Redusert reiseopplevelse mot øst. Langs nordgående felt er det foreslått støyvoll. En del av denne skjermingen finnes i dag på strekningen Gulli Ås. Konsekvens: liten til middels negativ konsekvens (- / - -). 25

26 4.2 Område 2 Aulerød til Hesby (Tønsberg) Landskapsområdet karakteriseres som et åpent jordbrukslandskap. Området avgrenses mot øst av blandet næring og boligbebyggelse på Sem. Åser i sør er fremtredende, og fremstår som portaler og knutepunkt mellom landskapsrom til en annen landskapstype (flate jordbruksletter/ innsiden av Raet). Holmenåsen er her mest framtredende. Mot vest og nordvest er landskapsområdet åpnere og gir fjernere utsyn sett fra vegen. Merkedamselva med randsonevegetasjon danner et viktig landskapselement sentralt i landskapsområdet. Reiseopplevelse: Det er god utsikt mot jordbrukslandskapet i vest og nordvest, men skogkledde åser avgrenser landskapsrommet ved Lensberg og Tveitan. Merkedamselva med frodig klantvegetasjon er et positivt innslag i kulturlandskapet. På østsiden av vegen dominerer tettsteds- og næringsbebyggelse ved Sem. Raet er ikke fremtredende sett fra veien. Den bratte skjæringen i Holmenåsen, trafostasjon og kraftlinjer reduserer opplevelsesverdien allerede i dag. Reiseopplevelsen på denne strekningen karakteriseres som god Landskapsbilde Verdivurdering. Raet som terrengform er mindre framtredende i dette området. Tettstedsbebyggelse, næringsbebyggelse og eksisterende kryssområder er dominerende. Gårdsbebyggelse, utsiktsforhold og kontakt med fjernere landskap mot nordvest trekker verdien oppover. Frodig og helhetlig randsonevegetasjon langs Merkedamselva er romdannende i liten skala og vurderes å ha stor verdi. Tung og markert skjæring i Holmenåsen er synlig fra gårdsbebyggelse og fra dagens E18 sett sørover. Vegtiltaket sammen med Trafostasjon, kraftliner og master ved Holmenåsen er menneskeskapte tiltak som påvirker landskapsrommet på en uheldig måte (omtales nærmere i området sør for dette). Verdivurdering for delområder i område 2 er vist på verdikart i vedlegg. Liten Middels Stor Landskap med middels verdi. Omfang De fysiske endringene består av Utvidelse med 2 felt på vestsiden av dagens E18. Tosidig støyvoll på hele strekningen, med unntak kortere strekning nord for Merkedamselva, med ensidig støyvoll (på østsiden av E18). Ombygging av Hesbykrysset til halvkløverkryss, som medfører en utvidelse av kryssområdet fordi rundkjøringene blir liggende lengre fra hverandre. 26

27 Figur 7: Illustrasjon av ombygget Hesbykryss. Lokalisering og linjeføring: Tiltaket følger dagens E18. Dimensjon/skala: Tiltaket som helhet framtrer som et markert landskapsinngrep, sett med betrakterstandpunkt fra gårdene og bebyggelsen for øvrig i området. Utforming: Etablering av voller vil etter vår vurdering bidra til å dempe vegtiltaket som et linjeinngrep. Trafikken vil bli mer skjermet og linjeinngrepet som sådan mindre markert. Veglinjen, rekkverk, utstyr, tungtrafikk med mer vil bli mindre synlig og virke mindre forstyrrende på landskapsrommet. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt Tiltakets omfang for landskapsbilde vurderes som middels negativt Konsekvenser: Middels negative konsekvenser. (- -) Avbøtende tiltak: Utstrakt bruk av vegetasjon vil redusere virkningen av kryssområdene som dominerende vegtiltak. 27

28 4.2.2 Reiseopplevelse Omfang: Det er foreslått støyvoll langs nordgående felt på hele delstrekningen og delvis voll langs sørgående felt. Konsekvenser: Det vil være utsikt utover kulturlandskapet mot vest på en strekning som først og fremst vil gjelde kjørende sørover. For øvrig vil utsikten begrenses av støyvoller på store deler av strekningen. Middels negativ konsekvens (- -). 4.3 Område 3 Hesby til rasteplasser ved Ramsum (Stokke) Figur 8: Skråbilde som viser område 3. Landskapsområdet avgrenses av markerte åser i nordenden (Holmenåsen), Raryggen mot øst og skogsområder med fjernere åser mot vest. Åsene fremstår som portaler i overgang fra en landskapstype til en annen. Landskapsområdet domineres av dyrka mark og skogsområder. Raryggen er tydelig sett fra de lavereliggende partiene i landskapsområdet. Områdets skala er i dette området mindre enn i de øvrige landskapsområdene lengre nord. Borgebekken som er en mindre sideelv til Merkedamselva bukter seg sentralt gjennom området og er et viktig landskapselement. Reiseopplevelsen domineres av den høye og bratte fjellskjæringen tett på E18 på østsiden ved Holmenåsen. Etter den trange passasjen åpner landskapet seg og det er utsikt over jordbrukslandskap mot øst og vest. Overgangen er markert og kan gi en sterk opplevelse. Raet er også tydelig sett fra flere lavere strekninger og 28

29 går som en langstrakt terrengform i øst. Lenger sør på strekningen lukker landskapet seg med skogteiger på begge sider. Det er en variert landskapsopplevelse i området med vekslende lukkete og åpne strekninger. Reiseopplevelsen karakteriseres som meget god på denne strekningen Landskapsbilde Verdivurdering. Landskapsrommet er tydelig avgrenset i alle retninger og framstår i hovedsak helhetlig. Raryggen er spesielt markert i dette landskapsområdet. I enkelte partier kan Raet sees som en ren terrenglinje i silhuett uforstyrret av vegetasjon og bebyggelse. Gårdsbebyggelsen har fin og naturlig beliggenhet inntil mindre åkerholmer som er omkranset av vegetasjon. Gårdsveiene ligger inntil randsoner og følger naturlige drag i terrenget. Åsene sentralt i området er generelt sårbare for inngrep (knutepunkt, portal, synlighet). Verdien i området er allerede vesentlig redusert som en følge av tung skjæring i Holmenåsen (900 m lang og opptil 20 m høy) Skjæringen er godt synlig sett fra begge retninger langs E18 og sett fra store deler av bebyggelsen i landskapsområdet. Verdivurdering for delområder i område 3 er vist på verdikart i vedlegg. Liten Middels Stor Landskap med middels/stor verdi. Omfang De fysiske endringene består av Utvidelse med 2 felt på vestsiden av dagens E18. Støyvoll på vestsiden av E18 fram til sør for Holmenåsen, samt en delstrekning sør for Borge. Ingen støyskjermingstiltak på østsiden av E18, bortsett fra helt i sør ved Ramsum. Terrengbearbeiding og etablering av vegetasjon i Holmenåsen, etter masseuttak. Lokalisering og linjeføring: En utvidelse av E18 berører Borgebekken og vegetasjonen langs bekkedraget på en uheldig måte. Bebyggelsen i området har generelt høy beliggenhet i dette området. De har godt innsyn til E18 og blir visuelt berørt av motorvegen. Dimensjon/skala: Masseuttaket som er planlagt ved Holmenåsen omfatter et terrenginngrep videre innover i fjellet på inntil 40 m. Høyden på skjæringen vil variere, men den vil bli vesentlig høyere enn dagens situasjon (opp mot 30 m). To alternative utforminger av masseuttaket er vurdert. Utforming: Som et en del av tiltaket ved Holmenåsen skal overskudd av masser fra anlegget legges i foten av skjæringen og vegetasjon skal etableres. Til tross for et større inngrep kan dette tiltaket på sikt dempe inngrepet på en bedre måte enn slik skjæringen framstår i dag. Etablering av voller betraktes som positivt (kommentert tidligere). Skjæringen/ masseuttaket ved Holmenåsen vurderes å være ett av de mest fremtredende landskapsinngrepet på hele strekningen. Det er derfor utarbeidet illustrasjoner som viser virkningene sett fra 2 standpunkt. Til orientering framgår standpunktene til illustrasjonene i konsekvenskartet i vedlegg 2. 29

30 Omfang Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt Tiltakets omfang for landskapsbilde vurderes som middels negativt Konsekvenser: Middels negative konsekvenser. (- -) Avbøtende tiltak: Erstatte planlagte støyskjermer med voller. Vurdering av alternative løsninger ved Holmenåsen To prinsipielt ulike alternative løsninger for masseuttaket i Holmenåsen er vurdert. Uttak 50 m inn i fjellet med tilbakeføring av overskuddsmasser i fjellfot med skråning 1:2 Palluttak. Paller på 5 m bredde og 8 m høyde. Prinsippsnitt for de to alternative løsningene er vist i figur 9. De to alternative utformingene er også illustrert med perspektiver på neste side. Figur 9: Prinsippskisse for to aktuelle alternative utforminger av massetak i Holmenåsen. 30

31 Figur 10 Massetak i Holmeåsen, sett fra Åmodtgrenda, alternativ med tilbakefylling av masser. Figur 11 Massetak i Holmeåsen, sett fra Åmodtgrenda, alternativ med pall løsning. 31

32 4.3.2 Reiseopplevelse Omfang: Det er foreslått støyvoll langs store deler av sørgående felt bortsett fra en åpen strekning midtveis på strekningen. Langs nordgående felt er det ingen støyskjermingstiltak. Utstrakt bruk av støyvoller vil redusere utsikt og reiseopplevelsen mot vest/sør. Langs nordgående felt er det ikke skjerming, og utsikten mot omgivelsene og reiseopplevelsen opprettholdes. Konsekvens: Middels negativ konsekvens (- -). 4.4 Område 4 Ramsum/ Gjennestad (Stokke) Figur 12: Skråbilde som viser område 4. Landskapsområdet inkluderer skogsområdet omkring rasteplassene ved Ramsum. I nord danner skogsområdet avgrensning av det store sentrale landskapsrommet. Storås danner tydelig avgrensning mot sør. Terrengformen og innholdet i landskapsområdet ligner mye på område 3. Det er noe større i utstrekning med noe bedre utsikt og åpenhet. Borgebekken som er omtalt i område 3 fortsetter sentralt gjennom hele dette landskapsområdet fram til Gjennestadvannet. Vegetasjonen langs bekkedraget er til dels helhetlig, men ikke i sørenden mot Gjennestadvannet. Skjee kirke framstår som et markert landemerke oppe på ryggen av Raet. Et annet tydelig landemerke i dette området er siloen (vannbassenget) vest for Borgeskogen næringspark og Stokke pukkverk ved Furulund. 32

33 Gjennestad gartnerskole er lite synlig fra E18, men skolen har lagt inn et visittkort i Sørbykrysset. Grøntanlegget er parkmessig opparbeidet med slangeformete buskfelt og Gjennestad gartnerskole har tatt på seg ansvaret for vedlikeholdet. Borgeskogen næringsområde vest for E18 er synlig i området. I forhold til tilsvarende industriområder er det lagt vekt på arkitektur og uteanlegg. Størstedelen av boligbebyggelsen er lokalisert på Raet inntil gamle E18. Bebyggelsen er en godt synlig struktur sett fra E18. Storås er en markert kolle som har identitet i forbindelse med masseuttak, langrennsarena, kunstsnøproduksjon. Reiseopplevelse: Området er sammensatt av vekslende åpne og lukkete strekninger og med sammensatt innhold. Den markerte kollen Storås danner en tydelig avgrensning mot sør. Pukkverket i kollen er tydelig når man kjører nordover, men innsynet er mer skjermet når man kjører sørover. Det er jordbrukslandskap på begge sider av veien, men utsikten er videst mot vest. Skjee kirketårn er et landemerke på toppen av Raet ved Gjennestad. Gjennestad Gartnerskole er ansvarlig for et blomstrende bed ved kryssområdet ved Sørbykrysset ( Blomsterkrysset ), et fargerikt innslag som høyner reiseopplevelsen. Reiseopplevelsen på denne strekningen karakteriseres som meget god Landskapsbilde Verdivurdering. Landskapsområdet har store kvaliteter med et variert innhold; landemerker, vann og bekkeløp, Raet, utsikt mm. Gårdene i området har fin beliggenhet og framstår som viktige elementer i kulturlandskapet. Det samme gjelder frodige og helhetlige randsoner bestående av løvskog. Menneskeskapte inngrep som trekker verdien ned i området er knyttet til dagens E18 og masseuttaket i Storås (inngår i område 5). Sørbykrysset er også et dominerende element i landskapsrommet til tross for en kreativ behandling av dette. Liten Middels Stor Landskap med middels/stor verdi. Omfang De fysiske endringene består av Utvidelse med 2 felt på vestsiden av dagens E18. Støyvoll på østsiden av E18 nord for Sørbykrysset og på begge sider av ramper på sørsiden av krysset. Støyskjerm på vestsiden av E18 både nord og sør for Sørbykrysset. Tosidig betongrekkverk lengst sør ved Gjennestad. Ombygging av Sørbykrysset til halvkløverkryss, som medfører en utvidelse av kryssområdet fordi rundkjøringene blir liggende lengre fra hverandre. 33

34 Figur 13: Illustrasjon av planlagt ombygging av Sørbykrysset med ekspressbuss-stopp. Lokalisering og linjeføring: Dagens E18 ligger lavt i terrenget og er et svært synlig landskapsinngrep i området for mange beboere. Dimensjon/skala: Dette landskapsrommet er vurderes å være relativt robust på grunn av stor skala. Det er ikke så sårbart som enkelte andre landskapsrom på strekningen. Utforming: Ombygging av Sørbykrysset med støytiltakene gjør at krysset blir mer markert og dominerende i landskapsrommet. Støytiltakene, spesielt støyskjermene og til dels betongrekkverkene, vurderes å forsterke E18 som et godt synlig linjeelement. Trafikken og spesielt tungtrafikken er et kontinuerlig uromoment i forhold til utsiktskvalitet fra Raryggen og kulturlandskapet for øvrig i området. Med økt trafikk vil dette forsterkes. Skjermingstiltakene vurderes å redusere opplevelsen av trafikk som et uromoment. Dette har spesielt god virkning i forbindelse med Skjee kirke. Til orientering framgår standpunktene til illustrasjonene i konsekvenskartet i vedlegg 2. 34

35 Standpunkt 01 sett fra Skjee kirke mot vest. Nåværende situasjon. Standpunkt 01 sett fra Skjee kirke mot vest. Fremtidig situasjon med støyvoll på østsiden og støyskjerm på vestsiden av E18. Kryssområdet vil få et større omfang enn tidligere på grunn av utformingen og terrengforholdene på stedet. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt Tiltakets omfang for landskapsbilde vurderes som middels negativt Konsekvenser: Middels negative konsekvenser. (- -) Avbøtende tiltak Gjennomgående beplantning på utsiden av planlagte støyskjermer og betongrekkverk for å dempe virkningen av E18 som et markert linjeinngrep. Vurdere samarbeid med pukkverket for uttak av skalk mellom pukkverk og E18. Dette kan gi rom for en bedre landskapsmessig bearbeiding av området. Skalken kan da erstattes med en terrengvoll/ terrengform basert på overskuddsmasser fra anlegget slik at pukkverket fortsatt ikke blir eksponert fra E18. I område 5 skal to alternative løsninger med miljøtunnel forbi Furulund, vurderes. En eventuell senking av vegbanen på grunn eventuell miljøtunnel vil også berøre område 4, men en slik senking er ikke lagt til grunn ved vurderingene av alternative miljøtunneler (område 5). Det vurderes som positivt at landskapsformen repareres og tilbakeføres. Det lengste alternativet berører område 4. Dagens fjellskjæring gjennom området fremstår som et godt synlig sår sett fra E18 og fra gårdsbebyggelse som har innsyn til skjæringen. Dette til tross for at det er gjennomført et avbøtende tiltak (skjæringsfot er fylt opp med jordmasser på vestsiden). Nødvendig breddeutvidelse på grunn av utvidelse til fire felt, vil beslaglegge denne oppfyllingen av 35

36 jordmasser, og det ikke plass til å gjennomføre tilsvarende avbøtende tiltak i området etter utvidelsen til fire felt Reiseopplevelse Omfang: Støytiltakene vil redusere kontakten og utsikten og dermed reiseopplevelsen til et variert og helhetlig stykke landskap. Utsikten særlig mot vest hindres. Mot øst og Raet vil utsikten bli delvis opprettholdt. Konsekvenser: Stor til middels negativ konsekvens (- - -/- -). 4.5 Område 5 - Storås til Tassebekk (Stokke) Figur 14: Skråbilde som viser område 5 Landskapsområdet avgrenses av Storås i nord og nordvest, mot Raet i øst og mindre koller skogsområder i vest. E18 har høy beliggenhet rett inntil Raet og gamle E18, og herfra er det gode utsiktsforhold. Skråningen på yttersiden av Raet er bratt i forhold til andre landskapsområder som er beskrevet. To helhetlige gårdstun inngår i området på vestsiden og østsiden av Raet. Boligbebyggelsen på Furulund og på Tassebekk er linjestrukturert inntil gamle E18 og sentralt på Raet. Når det gjelder reiseopplevelse danner Storås en markert avgrensing som hindrer utsyn mot nordvest. Der E18 følger nær ryggen av Raet er det god utsikt og til dels kontakt med fjerne åser innover i landet. Reiseopplevelsen kan karakteriseres som god til meget god på denne strekningen. 36

37 4.5.1 Landskapsbilde Verdivurdering Verdien i området er først og fremst knyttet til Raet som terrengform og utsiktsforholdene i området omkring Raet. Brattheten setter dette området i en særstilling i forhold til øvrige landskapsrom. Raets høyeste punkt regnes for det mest sårbare området. Ettersom E18 ligger helt inntil Raryggen vil veien bidra til å redusere Raets egenverdi. Liten Middels Stor Landskap med middels verdi. Omfang De fysiske endringene består av Utvidelse med 2 felt på vestsiden av dagens E18. Støyvoll på østsiden av E18 for å skjerme boliger ved Furulund. Støyskjerm på vestsiden av E18 for å skjerme boliger ved Furulund. Støyskjerm på østsiden av E18 nord for Tassebekk-krysset. En mindre ombygging av Tassebekk-krysset som ikke endrer utbredelsen av kryssområdet. Bru for vilt og skiløpere ved Storås (profil ) Lokalisering og linjeføring. Nærføring og beliggenhet inntil raryggen mot Tassebekk vurderes som uheldig i forhold til landskapsverdiene i området. Stiv kurvatur gir kraftige skjæringer gjennom kollene i begge ender av området. Dimensjon/skala: Tiltakets dimensjon vurderes å være tilfredstillende tilpasset i det åpne landskapsrommet, men mindre tilpasset gjennom passasjene. Her vil det bli høyere skjæringer, bredere korridor med større synlighet som resultat. Bru for vilt og skiløpere ved Storås, vurderes ikke å ha betydning for landskapsbildet i dette området. Utforming: På grunn av terrengforhold og nærføring til bebyggelse er det ved Tassebekk-krysset lite plass for å etablere støyvoller. I stedet er det planlagt støyskjermer som generelt bidrar til å forsterke vegen som et linjeinngrep. Skjæringene på vestsiden av E18 ved Furulund blir et omfattende terrenginngrep. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt Tiltakets omfang for landskapsbilde vurderes som middels negativt Konsekvenser: Middels negativ konsekvens. (- -) Avbøtende tiltak: Det er vurdert alternative løsninger med miljøtunnel for å begrense ulempene, se nedenfor. 37

38 Vurdering av alternative løsninger med miljøtunnel ved Furulund/ Storås Alternativ A miljøtunnel med lengde 300 meter Alternativ B miljøtunnel med lengde 1000 meter. Figur 15: Lengder/ plassering av eventuell miljøtunnel ved Furulund. Miljøtunnel Furulund, vurdering av alternativ A Beskrivelse: Etablering av 300 meter lang miljøtunnel ved Furulund skal vurderes. Miljøtunnelen skal ligge på samme nivå som dagens veg. Med rektangulært tverrsnitt vil miljøtunnelen bygge ca 6-7 meter med konstruksjon og 1 meter med overfylling av jordmasser. Merkostnadene ved å bygge en 300 meter lang miljøtunnel vil være i størrelsesorden 85 millioner kroner, sammenlignet med veg i dagen. 38

39 Figur 16 Illustrasjon av alternativ A, 300 m miljøtunnel. Sett mot nord. Søndre tunnelmunning nederst på bildet. Omfang Lokalisering og linjeføring: En miljøtunnel i dette området vil forsterke E18 som inngrep og skaper en ytterligere visuell barriere. Miljøtunnelen blir ikke en naturlig del av landskapet. Dimensjon/skala: I denne trange vegkorridoren vurderes miljøtunnelen som lite tilpasset landskapet. Utforming: Tunnelinngangen fra sør blir liggende høyt i terrenget og godt synlig. Ideelt sett burde vegen ha vært justert ned i terrenget slik at ikke portalen blir for dominerende sett fra lavereliggende standpunkt på vestsiden av vegen. (se illustrasjon under). Utforming av tunnelportaler og sideterreng vurderes å ha stor betydning for landskapsbildet i området. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt Tiltakets omfang for landskapsbilde vurderes som middels negativt Det er valgt å illustrere virkningen av miljøtunnelen sett fra Undelstvedt. Til orientering framgår standpunktene til illustrasjonene i konsekvenskartet i vedlegg 2. 39

40 Standpunkt 02 sett fra Undelstvedtgårdene. Nåværende situasjon. Standpunkt 02 sett fra Undelstvedtgårdene. Fremtidig situasjon med eventuell 300 m miljøtunnel og støyvoll, søndre tunnelmunning. Konsekvenser: Middels negativ konsekvens. (- -) Ytterligere avbøtende tiltak ved miljøtunnelen: Senke veglinjen i området for å hindre at kulvertinngangen på sørsiden blir liggende i silhuett (spesielt sett fra lavereliggende standpunkt på vestsiden av E18). Da vil man også kunne oppnå en større landskapsmessig helhet i dette området. Merkostnadene ved å bygge en 300 meter lang nedsenket miljøtunnel vil være i størrelsesorden 115 millioner kroner, sammenlignet med veg i dagen. 40

41 Miljøtunnel Furulund, vurdering av alternativ B Beskrivelse: Etablering av 1000 meter lang miljøtunnel ved Furulund/Storås skal vurderes. Miljøtunnelen skal ligge på samme nivå som dagens veg. Løsningen vil i likhet med alternativ A bygge ca 6-7 meter med konstruksjon og 1 meter med overfylling av jordmasser. Plassering er vist i figur 11. De sørligste 300 meter er identisk med alternativ A. Merkostnadene ved å bygge en 1000 meter lang miljøtunnel vil være i størrelsesorden 250 millioner kroner, sammenlignet med veg i dagen. Figur 17 Illustrasjon av alternativ B, 1000 m miljøtunnel ved Furulund/Storås. Sett mot sør. Nordre tunnelmunning nederst til venstre på bildet. Omfang Lokalisering og linjeføring: I nordre del ligger det til rette for miljøtunnel da E18 ligger lavt i terrenget og skjæringen fra dagens E18 er markert på begge sider. Etablering av miljøtunnel vil være et reparasjonstiltak som tilbakefører det opprinnelige terrengnivået før skjæringen ble etablert. Dette innebærer en større landskapsmessig helhet og redusert barriere. I søndre del vil miljøtunnelen forsterke E18 som inngrep. Dimensjon/skala: Dimensjonen på selve tiltaket er mye større på grunn av tunnellengden. I nordre del samsvarer imidlertid lengden med landskapsformen og eksisterende skjæring i nordre del av tunnelen. I søndre del vurderes miljøtunnelen som lite tilpasset landskapet. Utforming: I søndre del gjelder de samme vurderingene som for alternativ A. I nordre del vil eksisterende skjæring bli erstattet med tunnelportal og overdekning som gir en bedre landskapssituasjon på stedet. Eksisterende skjæring er et godt synlig element som vil bli borte ved denne løsningen. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt Tiltakets omfang for landskapsbilde vurderes som lite negativt 41

42 Det er valgt å illustrere virkningen av miljøtunnelen sett mot den nordre tunnelmunningen. Standpunkt 03, sett fra Søndre Borge/Ragnhildrød. Nåværende situasjon. Standpunkt 03, sett fra Søndre Borge/Ragnhildrød. Fremtidig situasjon med eventuell miljøtunnel nordre tunnelmunning for alternativ B. Standpunkt 03, sett fra Søndre Borge/Ragnhildrød. Fremtidig situasjon med utbyggingsalternativet Konsekvenser: Liten negativ konsekvens. (-) Ytterligere avbøtende tiltak ved miljøtunnelen: Senke veglinjen i søndre del av området for å hindre at kulvertinngangen på sørsiden blir liggende i silhuett (spesielt sett fra lavereliggende standpunkt på vestsiden av E18). Merkostnadene ved å bygge en 1000 meter lang nedsenket miljøtunnel vil være i størrelsesorden 280 millioner kroner, sammenlignet med veg i dagen. 42

43 4.5.2 Reiseopplevelse Utbyggingsalternativet: Omfang: Det er foreslått støyskjerm langs sørgående felt som hindrer utsikten vestover. Mot øst vil det fortatt være åpent. Utsikten hindres vestover, men opprettholdes stort sett mot øst. Støyskjermen på østsiden mot Tassebekk-krysset vurderes å ha mindre betydning for reiseopplevelsen. Konsekvenser: Utbyggingsalternativet: Middels negativ konsekvens (- -). Alternativ A med 300 meter miljøtunnel: Reiseopplevelsen med miljøtunnel vurderes å bli noe redusert i forhold til utbyggingsalternativet. Middels negativ konsekvens (- -) Alternativ B med 1000 meter miljøtunnel: Reiseopplevelsen vurderes å bli redusert i større grad enn utbyggingsalternativet og miljøtunnel med 300 m lengde. Middels/stor negativ konsekvens (- -/ - - -) 4.6 Område 6 Tassebekk til Fokserød (Sandefjord) Figur 18: Skråbilde som viser område 6 Landskapsområdet avgrenses av høyderygg ved Tassebekk i nord og Fokserød i sør. Mot vest avgrenses området i hovedsak av veglinjen og skogsområder, mens Raet er avgrensning mot øst. Det åpne jordbrukslandskapet mellom veglinjen og Raet er småkupert, tydelig avgrenset og har ravinekarakter. Ravinene er delvis bakkeplanert. Det sentrale bekkeløpet er intakt, men det er lite vegetasjon langs bekken i den søndre delen. Området fremstår som et helhetlig, spennende og variert stykke kulturlandskap. 43

44 Den søndre delen av E18 går et i mer variert landskap med skog, åkerlapper, koller, myrer og et mindre landskapsrom før en kommer til Fokserød. Når det gjelder reiseopplevelse i den søndre delen av området, vil skog på begge sider av E18 være dominerende med redusert utsyn. Samtidig gir skogen variasjon sett i forhold til landskapskarakteren på resten av parsellen. I det åpne jordbrukslandskapet gir innsyn til delvis intakte raviner mellom Raveien og E18. Småskala landskapet oppleves spennende på grunn av kurvaturen (markerte bakker), og den tydelige avgrensningen av landskapsrommet i nordenden. Reiseopplevelsen karakteriseres som god til meget god på denne strekningen Landskapsbilde Verdivurdering. Landskapet er variert og småkupert, og gårdene har en fin beliggenhet høyt i terrenget og inntil mindre terrenghøyder. Øvrige verdier i området er knyttet til Raet som terrengform og innslag av ravinelandskap. Intakte raviner er sjeldne i Norge på grunn av den omfattende bekkelukking og bakkeplanering som fant sted på 60 og 70-tallet. Ravinene i dette området er redusert på grunn av bekkelukking. Ny E18 bidrar i langt mindre grad til en reduksjon av Raets egenverdi sammenlignet med de andre landskapsområdene langs strekningen. Det er ikke registrert spesielle landskapsverdier i den søndre delen av området. Det lokale området nærmest Fokserød vurderes å ha størst verdi. Den søndre delen bidrar til variasjon lokalt i dette landskapsrommet, men også i forhold til hele strekningen under ett. Menneskeskapte inngrep som trekker verdien ned er knyttet til: E18 generelt Tung tosidig skjæring rett før kryssing av Hørdalsveien. Kryssområdet, næringsområdet og pukkverket ved Fokserød Liten Middels Stor Landskap med middels/stor verdi. Omfang De fysiske endringene består av: Utvidelse med 2 felt på vestsiden av dagens E18. Støyvoller på østsiden av E18, med unntak av fire kortere delstrekninger. I hovedsak ingen støyskjermingstiltak på vestsiden av E18. En mindre ombygging av Fokserødkrysset, flytting av bru og etablering av to nye rundkjøringer som medfører en utvidelse av kryssområdet. Viltlokk ved Tassebekk og ved Bjørnerød Masseuttak ved Fevang og Fokserød. Lokalisering og linjeføring: E18 går sentralt gjennom landskapsrommet og følger de lavereliggende partiene sentralt gjennom området. Dette gir godt innsyn til tiltaket sett fra gårdsbebyggelsen og bebyggelsen ved Raet. Dimensjon/skala: Tiltaket vil i det åpne jordbrukslandskapet bli et dominerende element da landskapsrommet er lite i utstrekning (liten skala). Utforming: Støytiltakene som er planlagt vurderes å være av mindre betydning for omfanget på strekningen. Stedvis vil vollene kunne redusere innsyn til E18 i forhold til dagens situasjon som en positiv effekt. 44

45 Tosidig skjæring ved Hørdalsveien medfører større terrenginngrep, men vurderes å ha liten betydning for omfanget. Ny og romsligere utforming av kryssområdet ved Fokserød gir muligheter for bedre løsninger i et område som er sterkt berørt fra før. Ved Fevang (profil ) er det i dag en 6-7 meter høy skjæring. Ved uttak av masser i dette området tilbakeføres overskuddsmasser med skråning 1:2. Vegetasjon på toppen av skjæringen skal bevares. Høyspentmaster i området skal ikke berøres. Masseuttaket ved Fokserød (profil ) betyr en forskyvning av en eksisterende skjæring lenger vekk fra vegen. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt Tiltakets omfang for landskapsbilde vurderes som middels negativt Konsekvenser: Middels negativ konsekvens. (- -) Avbøtende tiltak: Ingen forslag Reiseopplevelse Omfang: På østsiden av E18 er det mer eller mindre sammenhengende støyvoller og støyskjermer langs hele strekningen. Utsikten mot vest opprettholdes på hele av strekningen. Konsekvenser: Middels negativ konsekvens (- -). 45

46 4.7 Område 7 - Fokserød til Natvall (Sandefjord) Figur 19: Skråbilde som viser område 7 Landskapsområdet består av flere avgrensete store og små landskapsrom. Det er valgt å behandle områdene samlet da de har fellestrekk. Generelt for dem alle, danner Raet en tydelig avgrensning mot øst. Mot vest ligger Goksjø som er en del av det store landskapsrommet. I nord er det kollene ved Fokserød som danner grensen, mens den søndre del avgrenses av en kombinasjon av terrengform og vegetasjon. Det åpne og kuperte jordbrukslandskapet skråner ned til Goksjø. Goksjø er synlig først og fremst fra kryssområdet og E18 ved Natvall. Det er til dels ravinepreg i den nordre delen av landskapsområdet. Gårdsbebyggelse er lokalisert på naturlige koller og åkerholmer. Sammenhengende boligbebyggelse langs Raet og gamle E18 har en viss avstand fra Raryggen, men følger denne stort sett i varierende avstand fra 200 til 600 meter. I forhold til reiseopplevelse består strekningen av vekslende store og små landskapsrom, og er for det meste åpent jordbrukslandskap med vid utsikt. Det er mulig å få et glimt av Goksjø, særlig på tur nordover. Dette hever reiseopplevelsen. Ved Fokserød og Klinestad ligger eksponerte næringsbygg tett ved veien. Nærheten til Raet kan oppleves i den nordlige delen der E18 følger terrengformen, mens avstanden lenger sør øker. Ved Fokserød ligger et stort masseuttak som det særlig er innsyn til når man kjører nordover. Reiseopplevelsen karakteriseres som meget god på denne strekningen Landskapsbilde Verdivurdering. Landskapsverdiene i området vurderes å være størst i den søndre delen av området hvor Goksjø er en del av landskapsrommet. Dette er det eneste innslaget av vann på denne parsellen. Her fremstår landskapet som helhetlig med til dels gode utsiktsforhold. Gårdsbebyggelsen har fin beliggenhet og er av stor betydning for 46

47 kulturlandskapet. Boligbebyggelsen er konsentrert og forankret rundt Raet tilsvarende som i de fleste andre områdene på strekningen. Menneskeskapte tiltak som trekker verdien i området ned er knyttet til dagens E18, enkeltstående store og eksponerte næringsbygg og Aasmund Berg Pukkverk. Dette gjelder først og fremst i den nordre delen av området. Ved Natvall i overgangen til område 8, ligger vegen tungt i terrenget med to markerte skjæringer og et relativt eksponert kryssområde. Liten Middels Stor Landskap med middels til stor verdi. Omfang De fysiske endringene består av Utvidelse med 2 felt på vestsiden av dagens E18. Støyvoller på østsiden av E18, sør for Fokserød, med unntak av to kortere delstrekninger hvor det er støyskjerm. I hovedsak ingen støytiltak på vestsiden av E18, med unntak av en kortere strekning ved privat travbane hvor det er delvis støyvoll og delvis støyskjerm. Omlegging av Rv 305 Kodalveien slik at denne kobles inn på Natvall-krysset. Ombygging av Natvall-krysset til ruterkryss. Denne ombyggingen, samt omlegging av Rv 305 medfører at kryssområdet utvides i nord/vestre hjørne. Figur 20: Planlagt ombygging av Natvall-krysset 47

48 Lokalisering og linjeføring: E18 går sentralt gjennom mer eller mindre åpne landskapsrom som gir stor grad av synlighet inn mot tiltaket. Linjeføringen følger i stor grad terrenget noe som gir en variert linjeføring i vertikal og horisontalplanet. Dimensjon/skala: Skalaen varierer på denne strekningen, men tiltaket vurderes ikke å sprenge tålegrensen i landskapsrommet med unntak av de tiltakene som er planlagt ved Natvall og de verdiene som er registrert i dette området. Utforming: Ombygging av vegkrysset ved Natvall vurderes å være den største utfordringen i området. Det er spesielt terrengforholdene og utformingen på nordvestre side av krysset som vil gi størst omfang og konsekvenser for landskapet. Krysset vil slik det framstår i grunnlagsmaterialet berøre et sårbart stykke landskap (Goksjø og kulturlandskapet omkring). Støytiltakene som er planlagt vurderes å være av mindre betydning for omfanget. Vollene vil bidra til å integrere veglinjen bedre til landskapet, mens rekkverk og støyskjermer vil forsterke veglinjen. I det trange partiet mellom Natvall og Laskenhaugen vil en utvidelse gi et større omfang knyttet til visuell nærvirkning til skileikområdet og boligbebyggelsen omkring. At det vurderes miljøtunneler ved Natvall har liten betydning for konsekvensene i landskapsrommet omkring Goksjø (se vurderinger under område 8). Det er valgt å illustrere omleggingen av Rv305 Kodalveien til kryssområdet ved Natvall nærmere. Til orientering framgår standpunktene til illustrasjonene i konsekvenskartet i vedlegg 2. Standpunkt 04 sett fra Klinestad. Nåværende situasjon Standpunkt 04 sett fra Klinestad. Fremtidig situasjon ved omlegging av rv 305 Kodalveien 48

49 Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt Tiltakets omfang for landskapsbilde vurderes som middels til stort negativt. Konsekvens: Middels / stor negativ konsekvens (- - /- - -). Avbøtende tiltak: Vurdere alternative løsninger for kryssområdet ved Natvall og se på løsninger som kan være mer tilpasset terrenget i området. Vegetasjonsetablering og terrengforming kan bli viktige avbøtende tiltak ved kryssområdet Reiseopplevelse Omfang: Ikke støyskjermingstiltak langs vestsiden av E18 med unntak av en kort strekning ved travbanen ved Granum. Langs nordgående felt er det foreslått lengre og sammenhengende støyvoller kombinert med støyskjerming. Goksjø vil være synlig kun i kryssområdet ved Natvall. Pukkverket ved Fokserød vil fortsatt være delvis synlig for nordgående trafikk. Konsekvens: Stor negativ konsekvens (- - -). 49

50 4.8 Område 8 Natvall til Langåker (Sandefjord) Figur 21: Skråbilde som viser område 8 Landskapsområdet karakteriseres som et flatt og åpent landskap uten tydelige terrengformer som markerer avgrensning. Kollene er mindre både i utstrekning og høyde. Fra Natvall stiger E18 opp til et flatere parti rett innunder toppen av Raet. Raet er mindre markert som terrengform og boligbebyggelsen i området er mer framtredende. Næringsbebyggelse dominerer ved parselldele. Det er til dels svært gode utsiktsforhold fra dette landskapsområdet med vid utsikt mot fjerne åser mot vest. Med hensyn til reiseopplevelse, ligger E18 høyt med godt overblikk innover i landet mot vest. I øst er bebyggelsen langs Raet fremtredende og danner en kontrast til det åpne jordbrukslandskapet i vest. Karakteristikk: svært god reiseopplevelse Landskapsbilde Verdivurdering: Verdiene i dette området er først og fremst knyttet til Raet og kulturlandskapet med gårdsbebyggelse på vestsiden av E18. I tillegg er utsiktsforholdene spesielle. E18 vurderes som det elementet som dominerer landskapsrommet på en uheldig måte. Det er ikke funnet spesielle terrenginngrep eller andre forhold av betydning for verdivurderingen av landskapet. Liten Middels Stor Landskap med middels verdi. 50

51 Omfang De fysiske endringene består av: Utvidelse med 2 felt på vestsiden av dagens E18. Mer eller mindre sammenhengende støyvoll på østsiden av E18. To strekninger med støyvoll på vestsiden av E18 hhv lengst nord ved Natvall og lengst sør ved Langåker. Lokalisering og linjeføring: Tiltaket inntil dagens E18 vurderes å ha en tilfredsstillende linjeføring og lokalisering i landskapsrommene. Dimensjon/skala: Området er åpent og mer storskala, noe som gir området en noe større grad av robusthet i forhold til å absorbere inngrepet. Utforming: Tiltaket gir mest endring i forbindelse med etablering av voll på vestsiden av vegen. Etablering av voller betraktes som positivt tilsvarende det som er kommentert om voller tidligere. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt Tiltakets omfang for landskapsbilde vurderes som lite negativt. Konsekvens: Liten negativ konsekvens (- ). Standpunkt 05 sett fra Åsrumveien og mot Hem. Nåværende situasjon. Standpunkt 05 sett fra Åsrumveien og mot Hem. Fremtidig situasjon med støyvoll på vestsiden av firefelts E18. 51

52 Standpunkt 07 sett fra Runars skileianlegg. Nåværende situasjon. Standpunkt 07 sett fra Runars skileianlegg. Fremtidig situasjon med støyvoll på østiden av firefelts E18. Klavenesveien i bru over E18 kan skimtes over støyvollen. 52

53 Standpunkt 06 sett fra skiområde vest for E18. Nåværende situasjon Standpunkt 06 sett fra skiområde vest for E18. Fremtidig situasjon. Utbyggingsalternativet. Vurdering av alternative miljøtunneler ved Natvall Det skal vurderes i alt fire alternative løsninger for miljøtunnel ved Natvall Alternativ A: start ved Klavenesveien, lengde 100 meter. Alternativ B: start ved Klavenesveien, lengde 250 meter. Alternativ C: start ved Klavenesveien, lengde 500 meter. Alternativ D: start 200 meter sør for Klavenesveien, lengde 500 meter På grunn av nærhet til toplanskrysset på Natvall, må miljøtunnelen bygges med 2 x 3 felt. Det vil si at akselerasjonsfelt sydover og retardasjonsfelt nordover mot Natvall-krysset må starte på sørsiden av miljøtunnelen. 53

54 Figur 22: Lengder/ plassering av eventuell miljøtunnel Natvall Vurdering av alternativ A, 100 m miljøtunnel Figur 23 Illustrasjoner av alternativ A, 100 m miljøtunnel ved Natvall Tunnelen vurderes å være for kort til å ha særlig betydning for landskapsbilde, og vurderes i liten grad å påvirke dette. Merkostnadene ved å bygge en 100 meter lang miljøtunnel vil være i størrelsesorden 40 millioner kroner, sammenlignet med veg i dagen. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt Tiltakets omfang for landskapsbilde vurderes som lite negativt. Konsekvenser: Middels negativ konsekvens. ( - - ) Avbøtende tiltak: Senke linjen og forlenge kulvert. Integrere tunnelen bedre til terreng ved å fylle opp terreng på utsiden av tunnelvegger. 54

55 Standpunkt 08 sett fra Hem. Nåværende situasjon. Standpunkt 08 sett fra Hem. Fremtidig situasjon, søndre tunnelmunning med 100 meter lang miljøtunnel ved Natvall. 55

56 Standpunkt 06 sett fra skiområdet vest for E18. Nåværende situasjon Standpunkt 06 sett fra skiområdet vest for E18. Fremtidig situasjon. 100 meter lang miljøtunnel ved Natvall. 56

57 Vurdering av alternativ B, 210 meter lang miljøtunnel. Figur 24 Illustrasjoner av alternativ B, 210 m miljøtunnel ved Natvall Tiltaket vurderes å gi en liten positiv konsekvens lokalt (helhet, tilbakeføring av oppr. terrengnivå). I landskapsrommet som helhet vurderes tunnelen til å være for kort til å ha særlig betydning for landskapsbilde. Merkostnadene ved å bygge en 210 meter lang miljøtunnel vil være i størrelsesorden 90 millioner kroner, sammenlignet med veg i dagen. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt Tiltakets omfang for landskapsbilde vurderes som middels negativt Konsekvenser: Liten negativ konsekvens. ( -) Avbøtende tiltak: Senke linjen og forlenge kulvert. Integrere tunnelen bedre til terrenget ved å fylle opp terreng på utsiden av tunnelvegger. 57

58 Standpunkt 08 sett fra Hem. Nåværende situasjon. Standpunkt 08 sett fra Hem. Fremtidig situasjon. Søndre tunnelmunning med 210 meter lang miljøtunnel ved Natvall. 58

59 Standpunkt 06 sett fra skiområdet vest for E18. Nåværende situasjon. Standpunkt 06 sett fra skiområdet vest for E18. Fremtidig situasjon. 210 meter lang miljøtunnel ved Natvall. Vurdering av alternativ C, 500 m miljøtunnel Figur 25 Illustrasjoner av alternativ C, 500 m miljøtunnel ved Natvall Alternativ C vurderes å være en nærmest riktig landskaps- og stedstilpasset lengde lokalt i området. Alternativet vurderes til å bidra til å redusere de negative konsekvensene av tiltaket i hele landskapsrommet. 59

60 Merkostnadene ved å bygge en 500 meter lang miljøtunnel vil være i størrelsesorden 165 millioner kroner, sammenlignet med veg i dagen. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt Tiltakets omfang for landskapsbilde vurderes som middels til lite negativt. Konsekvenser: Liten /middels negativ konsekvens. (- / - -) Avbøtende tiltak: Senke linjen i sørenden. Integrere tunnelen bedre til terreng ved å fylle opp terreng på utsiden av tunnelvegger. Standpunkt 05 sett fra Åserumveien mot Hem. Nåværende situasjon. Standpunkt 05 sett fra Åserumveien mot Hem Fremtidig situasjon med 500 meter miljøtunnel som starter ved Klavenesveien. Søndre tunnelmunning blir ikke synlig over støyvoll. Landskapsmessig samme virkning som utbyggingsalternativet. 60

61 Vurdering av alternativ D, 500 m miljøtunnel Figur 26 Illustrasjoner av alternativ D, 500 m miljøtunnel ved Natvall I forhold til omkringliggende terreng ligger begge tunnelmunninger høyt. I midten vil tunnelen ha en brukbar tilpassing til eksisterende terreng. Dette alternativet vil bli liggende svært høyt i terrenget i den søndre del som er negativt for landskapsbilde. Merkostnadene ved å bygge en 500 meter lang miljøtunnel vil være i størrelsesorden 150 millioner kroner, sammenlignet med veg i dagen. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt Tiltakets omfang for landskapsbilde vurderes som middels / stor negativt Konsekvenser: Middels / stor negativ konsekvens. (- - / - - -) Avbøtende tiltak: Senke linjen i begge ender av tunnelen, alternativt senke tunnelen i sørenden og flytte tunnelmunningen lengre mot nord. Integrere tunnelen bedre til terreng ved å fylle opp terreng på utsiden av tunnelvegger. 61

62 Standpunkt 09 sett fra jorder nord for Bø. Nåværende situasjon. Standpunkt 09 sett fra jorder nord for Bø.Fremtidig situasjon med alternativ D. Tunnelmunningen ligger rett sør for brua over E18 (Åsrumveien), men vil ikke bli synlig fra dette standpunktet, pga høye støyvoller på vestsiden av E Reiseopplevelse Utbyggingsalternativet Omfang: Det er foreslått tosidig støyvoller og støyskjermer på nesten hele strekningen. Strekningen vil bli lukket og utsikten svært begrenset, noe som gir en betraktelig dårligere reiseopplevelse enn dagens situasjon. Konsekvens: Middels til stor negativ konsekvens (- - / - - -) Alternativ A og B Tunnelen vurderes å ha samme negative konsekvens på reiseopplevelse som tiltaket. Konsekvens: Middels til stor negativ konsekvens (- - / - - -) Alternativ C Tunnelen vurderes å ha samme negative konsekvens på reiseopplevelse som tiltaket, selv om alternativ C er lengre enn alternativ A og B. Konsekvens: Middels til stor negativ konsekvens (- - / - - -) 62

63 Alternativ D Tunnelportalene ligger høyt i begge ender av tunnelen. Dette vurderes å redusere reiseopplevelsen ytterligere, sammenlignet med alternativ C. Konsekvens: Stor negativ konsekvens (- - -) 4.9 Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen Tabellen viser konsekvensvurdering for utvidelsen til firefelts E18 for deltema landskapsbilde. Konsekvensvurderingene gjelder driftsfasen. Tabell 1: Samlet konsekvensvurdering Landskapsbilde Reiseopplevelse Landskapsbilde Konsekvenser av tiltaket Alternative løsmassetunneler Konsekvenser av tiltaket Alternative løsmasse-tunneler Tønsberg Område 1 - Gulli til Aulerødkrysset - - / / - - Område 2 Aulerødkrysset til Hesbykrysset Stokke Område 3 Hesbykrysset til rasteplass ved Ramsum Område 4 - Ramsum/ Gjennestad / Område 5 Storås til Tassebekk-krysset Alternativ A med 300 m miljøtunnel Alternativ B med 1000 m miljøtunnel Sandefjord Område 6 - Tassebekk til Fokserød Område 7 - Fokserød til Natvall - - / Område 8 - Natvall til Langåker /- - - Alternativ A med 100 m miljøtunnel / Alternativ B med 250 m miljøtunnel /- - - Alternativ C med 500 m miljøtunnel - / /- - - Alternativ D med 500 m miljøtunnel - - / Samlet konsekvens Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til svært stor ( ), og blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til svært stor (++++). Landskapet som berøres har middels til stor verdi. Ny E18 omfatter foruten breddeutvidelse ombygging av eksisterende kryss, støyskjermingstiltak, terrengtiltak, masseuttak med mer. Tiltaket endres lite fra referansealternativet. Omfanget av inngrep kan likevel bli stort i enkelte områder. Masseuttaket ved Holmenåsen og ombygging av Natvallkrysset vurderes å gi de største konsekvensene for landskapsbildet langs parsellen. De samlede konsekvensene er vurdert som middels negative. 63

64 64

65 5 Konsekvenser i anleggsperioden Landskapsbilde Anlegget med en 4 felts motorveg er et svært omfattende tiltak som klart vil berøre visuelle kvaliteter i området og verdifulle landskapsrom i perioden. Spesielt anleggene knyttet til kryssområder, konstruksjoner og masseuttak vil ha stor betydning. I tillegg kommer selve breddeutvidelsen. For landskapsbilde betyr dette innsyn til anleggsområder, inngrep i terreng, mellomlager av masser og ikke minst støy og uro knyttet til anleggstrafikken. Konsekvensene i anleggsperioden vurderes å få store konsekvenser for dette tema. Avbøtende tiltak. Det kan oppnås positive effekter ved å finne egnete riggområder som er lite eksponert i landskapet. Det kan også bygges midlertidige voller/ skjermer som hindrer innsyn til anleggsområder som er eksponert. Det har også betydning at anleggsområdene generelt er ryddige og ikke beslaglegger mer areal enn det som strengt tatt er nødvendig. Reiseopplevelse Reiseopplevelsen på strekningen vil bli sterkt preget av anleggsarbeidene i perioden. Dette vil spesielt gjelde denne strekningen da anlegget skal bygges inntil eksisterende veg. Hvordan dette oppleves av bilistene kan variere alt etter hvem som ser. Det kan både gi positive og negative opplevelser. Noen vil kanskje reagere på omfanget og størrelsen på tiltaket og hvor mye penger som brukes for bygge veier i landet. Noen kan bli irritert over forsinkelser i trafikken, kødannelser med mer. Andre kan oppleve dette positivt ved at det endelig blir bedre vei, spennende å se utviklingen i vegprosjektet, store anleggsmaskiner med mer. Avbøtende tiltak. De samme avbøtende tiltak som beskrevet under landskapsbilde gjelder også for reiseopplevelsen. 65

66 66

67 6 Kilder, temarapporter og figuroversikt Fylkesmannen i Vestfold Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap registreringer i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap registreringer i Vestfold Vestfold lille grønne. NIJOS Landskap i Vestfold Fylke, lokallandskapet i en regional ramme Tønsberg kommune, Kommunedelplan for grønnstruktur, anlegg og områder for idrett og friluftsliv. m/ grønn plakat. (klassifiserer verdi av områder basert på en sammenstilling av grønnstrukturens landskap, natur og rekreasjonsverdier). Stokke kommune kulturlandskapet i Vestfold, registrering, verdivurdering, tiltak. Delrapport nr. 5 til kommunedelplan for naturforvaltning av Stokke kommune Kommuneplaner for Tønsberg, Stokke og Sandefjord. Ortofoto på strekningen Statens vegvesen Skråbilder, ortofoto, video, VR modell langs parsellen. (Asplan Viak - illustrasjoner, bilder fra 3 befaringer, registreringer.) Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner - NIJOS-rapport Kommunedelplan og konsekvensutredning for E18 Gulli Langåker. Temarapporter og arbeidsnotater: Temarapport: Landskapsbilde, Asplan Viak AS, januar Temarapport: Kulturmiljø, Asplan Viak AS, januar Temarapport: Naturmiljø, Asplan Viak AS, januar Temarapport: Naturressurser, Asplan Viak AS, januar Temarapport: Nærmiljø og friluftsliv, Asplan Viak AS, januar Temarapport: EFFEKT-beregninger, Asplan Viak AS, januar Temarapport: Luftkvalitet, Asplan Viak AS, januar Temarapport: Støy, SWECO Grøner, januar Arbeidsnotat: ROS-analyse, Asplan Viak AS, januar Arbeidsnotat: Grunnlag for trafikkberegninger, E18 Gulli- Langangen, Norconsult, januar

68 Figuroversikt Figur 1: Oversiktskart over tiltaket Figur 2: Tverrprofil, firefelts E Figur 3: Ulike kryssutforminger Figur 4: Landskapsregionene i Vestfold. Kilde 20 Figur 5: Karakteristiske trekk for strekningen Tønsberg Langåker (sett mot nord) Figur 6: Skråbilde som viser område 1 og Figur 7: Illustrasjon av ombygget Hesbykryss Figur 8: Skråbilde som viser område Figur 9: Prinsippskisse for to aktuelle alternative utforminger av massetak i Holmenåsen Figur 10 Massetak i Holmeåsen, sett fra Åmodtgrenda, alternativ med tilbakefylling av masser Figur 11 Massetak i Holmeåsen, sett fra Åmodtgrenda, alternativ med pall løsning Figur 12: Skråbilde som viser område Figur 13: Illustrasjon av planlagt ombygging av Sørbykrysset med ekspressbuss-stopp Figur 14: Skråbilde som viser område Figur 15: Lengder/ plassering av eventuell miljøtunnel ved Furulund Figur 16 Illustrasjon av alternativ A, 300 m miljøtunnel. Sett mot nord Figur 17 Illustrasjon av alternativ B, 1000 m miljøtunnel ved Furulund/Storås. Sett mot sør Figur 18: Skråbilde som viser område Figur 19: Skråbilde som viser område Figur 20: Planlagt ombygging av Natvall-krysset Figur 21: Skråbilde som viser område Figur 22: Lengder/ plassering av eventuell miljøtunnel Natvall Figur 23 Illustrasjoner av alternativ A, 100 m miljøtunnel ved Natvall Figur 24 Illustrasjoner av alternativ B, 210 m miljøtunnel ved Natvall Figur 25 Illustrasjoner av alternativ C, 500 m miljøtunnel ved Natvall Figur 26 Illustrasjoner av alternativ D, 500 m miljøtunnel ved Natvall

69 Vedlegg: 1. Verdikart, nordre og søndre del 2. Konsekvenskart, nordre og søndre del 3. Verdi og omfangskriterier for tema Landskap 69

70 70

71 Vedlegg 1: Verdikart 71

72 72

73 Vedlegg 2: Konsekvenskart 73

74 74

75 Vedlegg 3: Tabeller med verdi- og omfangsvurderinger. Konsekvensvifte. Tabell V1: Kriterier for vurdering av landskapsbildets verdi Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder der naturlandskapet er - Områder med reduserte visuelle kvaliteter dominerende Områder i spredtbygde strøk - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder hvor landskap og bebyggelse /anlegg til sammen gir et godt totalt inntrykk - Områder med visuelle kvaliteter som er typisk/representative for landskapet i et større område/region - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlige gode visuelle kvaliteter - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlig i et større område/region - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlig i et større område/region - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Områder i by og tettbygde strøk - Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk. - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk - Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk - Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk Tabell V2: Kriterier for vurdering tiltakets omfang for landskapsbilde. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/ intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Tiltakets lokalisering og linjeføring Neppe aktuell kategori Tiltaket vil stedvis framheve landskapets/stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Tiltaket vil stort sett være tilpasset /forankret til landskapets/stedets form og elementer Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer Tiltakets dimensjon/skala Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/omgivel senes skala Tiltaket vil erstatte/endre eksisterende veger elle anlegg slik at tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/omgivelse nes skala Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets/omgivel senes skala Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets/omgivelse nes skala 75

76 Tiltakets utforming Tiltakets utforming vi framheve omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltakets utforming vi stort sett være tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vi stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene Figur V1: Konsekvensvifta 76