E18 Gulli - Langåker. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Nærmiljø og friluftsliv.

Transkript

1 E18 Kommunedelplan med konsekvensutredning Temarapport Nærmiljø og friluftsliv Region sør Utbyggingsavdelingen Januar 2007

2 2

3 Forord Foreliggende rapport er en delrapport i kommunedelplan med konsekvensutredning for utvidelse av E18 fra to til fire felt fra Gulli i Tønsberg kommune til Langåker i Sandefjord kommune. Konsekvensutredningen berører de tre kommunene Tønsberg, Stokke og Sandefjord. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen Region Sør. Konsekvensutredningen er en del av arbeidet med disse arealplanene. I henhold til nye bestemmelser om konsekvensutredninger er de tre kommunene planmyndighet og skal behandle tre kommunedelplaner. Delrapporten dokumenterer registreringer og verdivurderinger for temaet Nærmiljø og friluftsliv og vurderer konsekvensene av utbyggingsalternativet. Formålet med konsekvensutredningen er i følge plan- og bygningslovens 33-1: å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredningen skal sikre at disse virkninger blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Utredningen skal gi planmyndigheten grunnlag for å behandle og vedta arealplanene og eventuelt fastsette vilkår for å gjennomføre tiltaket. Utredningsarbeidet for E18 Gulli Langåker startet ved årsskiftet 2004/2005 og samtlige temarapporter vil foreligge januar En oversikt over temarapportene finnes sammen med kildeoversikten bakerst i rapporten. Hos Statens vegvesen Region sør har sjefingeniør Øyvind Firman ledet arbeidet med kommunedelplanene og tilhørende konsekvensutredning. Utredningen for Nærmiljø og friluftsliv er gjennomført av Asplan Viak AS. Nina A. Rieck har vært temaansvarlig. Rapporten kan hentes fra følgende internettadresse: Sandvika, januar

4 4

5 Innhold 0 Sammendrag Innledning Metode Beskrivelse i planområdet Konsekvensanalyse Innledning Bakgrunn for tiltaket Beskrivelse av tiltaket Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Nærmere om støy Virkninger av støy Retningslinjer T Støyberegninger Metode Generelt Avgrensning av tema og framgangsmåte Kriterier for verdi Kriterier for omfang Konsekvens Konsekvensanalyse Innledning Område 1 Ås (Tønsberg) Område 2 Sem (Tønsberg) Område 3 Grette Lensberg (Tønsberg) Område 4 Oserød Ramsum (Stokke) Område 5 Gulbrandsrød Borge (Stokke) Område 6 Gjennestad (Stokke) Område 7 Furulund / Tassebekk (Stokke) Område 8 Tassebekk Fokserød (Sandefjord) Område 9 Hørdalen Lundeby (Sandefjord) Område 10 Kullerød- Natvall (Sandefjord) Område 11 Natvall Haukerød (Sandefjord) Område 12 Skolmerød Elgesem (Sandefjord) Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen Tiltak på lokalvegnettet som følge av bompengeinnkreving på nye E Bakgrunn Aktuelle tiltak Videre arbeid Konsekvenser i anleggsperioden Kilder, temarapporter og figuroversikt...53 Vedlegg 1: Temakart Nærmiljø og friluftsliv registreringskart (nordre del og søndre del) Vedlegg 2: Temakart Nærmiljø og friluftsliv verdikart (nordre del og søndre del) Vedlegg 3: Temakart Nærmiljø og friluftsliv konsekvenskart Vedlegg 4: Tabeller, verdi- og omfangskriterier for tema nærmiljø og friluftsliv.konsekvensvifte. Vedlegg 5: Støysonekart. Dagens situasjon, alternativ 0 og utbyggingsalternativet. 5

6 6

7 0 Sammendrag 0.1 Innledning Bakgrunn I følge vegnormalene bør en stamveg ha fire felt når trafikkmengden er over i ÅDT. Trafikkmengden på strekningen Gulli Langåker varierer mellom og i ÅDT. I henhold til Nasjonal Transportplan vil firefelts hovedveg i hovedsak være ferdig gjennom Vestfold i Prosjektet forusettes delvis finansiert med bompengemidler, og delvis med statlige midler. Beskrivelse av tiltaket Tiltaket innebærer utvidelse av eksisterende veg med to nye felt for sydgående trafikk på vestsiden av dagens E18. Nordgående trafikk skal benytte dagens veg. Det blir ingen nye kryss på strekningen, men omarbeidelse av eksisterende kryss. I tillegg skal det etableres en rekke støyskjermingstiltak i form av støyvoller, støyskjermer og betongrekkverk. Det skal etableres tre viltkryssinger, samt en bru for vilt og skiløpere. Alt overflatevann skal samles opp og ledes til fordrøynings- og rensebasseng. Ved Natvallkrysset skal rv 305 Kodalveien legges om. Retningslinjer Tema nærmiljø og friluftsliv er utredet i hht. Metodikk for konsekvensutredninger i Statens vegvesens håndbok 140, Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 18, 2001, Friluftsliv i konsekvensutredninger og Barn og planlegging T-1/95, er også lagt til grunn. 0.2 Metode Utredningen er gjennomført i hht. planprogrammet. Arbeidet blir utført med bakgrunn i befaring av strekningen, kartmateriale, flyfoto, bilder, VR modell samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Nærmiljø og friluftsliv Konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv vurderes ut fra delområdenes verdi og tiltaket omfang. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet og er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre for det enkelte delområdet. Endringen i frilufts- og nærmiljøområder er avhengig av tiltakets lokalisering, linjeføring, dimensjon, skala og utforming samt endringer i støyforholdene. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. 0.3 Beskrivelse i planområdet Dagens E18 går gjennom et bølgende jordbrukslandskap med dyrka mark med gårdstun og skogkledde partier og åser i det fjerne. De fleste nærmiljø ligger langs Raveien på østsiden av E18 og er preget av boligbebyggelse. Flere av nærmiljøene innholder også skole, barnehage, idrettsanlegg, 7

8 butikk etc. På vestsiden av E18 ligger dyrka mark, sammenhengende skogsområder, og større vann som Goksjø. Områdene benyttes i friluftslivssammenheng. E18 er i dag en barriere mellom hovedtyngden av bebyggelsen på østsiden og større skogs- og friluftsområder på vestsiden. 0.4 Konsekvensanalyse Det er definert og beskrevet 12 nærmiljø/friluftsområder på strekningen. Under kolonne for verdi er det stikkordsmessig pekt på de verdier som er utslagsgivende i det enkelte område. Tønsberg kommune Nærmiljøverdier på strekningen gjennom kommunen er knyttet til boligområdene langs Raveien og til tettstedet Sem med ulike offentlige funksjoner og servicetilbud. Friluftslivsverdier er knyttet til Aulielva og Merkedamselva. Vassdraget med strandsonen benyttes til fiske, jakt, kanopadling og ferdsel til fots langs breddene. Askehaug sør for Sem er et svært viktig rekreasjonsområde. TØNSBERG KOMMUNE Verdi Konsekvens av tiltaket Område 1: Ås Område 2: Sem Område 3: Grette - Lensberg Middels til liten Friluftsliv ifm. vassdraget Stor/middels Tettstedet Sem og friluftsliv ved Askehaug og vassdraget Lite til middels Friluftsliv ifm. vassdraget /+ + Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til svært stor ( ), og blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til svært stor (++++). Konsekvensene av tiltaket knytter seg til endring i støyforholdene for boligområder. Forholdene for boliger langs Raveien vil forbedres ved Ås men forbli uendret ved Grette Lensberg. Ved Hesbykrysset vil kryssing av E18 for fotgjengere og syklende forbedres. Stokke kommune Sørligste del av område 2 ligger i Stokke kommune, men er i sin helhet omtalt under Tønsberg kommune. Nærmiljøverdier på strekningen gjennom kommunen er knyttet til boligområdene langs Raveien og enkelte offentlige funksjoner og servicetilbud ved Ramsum og Gjennestad. Friluftslivsverdier er først og fremst knyttet til Storås som er et av de viktigste friluftsområdene i kommunen og til et mindre friområde, Holtemyra, ved Gjennestad. 8

9 STOKKE KOMMUNE Verdi Konsekvens av tiltaket Område 4: Oserød Middels til liten Nærmiljøet ved Ramsum +/++ Konsekvens av alternativer med miljøtunnel Område 5 : Gulbrandsrød_Borge Område 6: Gjennestad Liten til middels Friluftsliv ved Gulbrandsrød og Borgebekken Middels til stor Nærmiljøet på Gjennestad og friluftsliv knyttet til Holtemyra samt nærhet til Storås ++ +/++ Område 7: Storås +/++ med miljøtunnel Furulund, alt A, 300m med miljøtunnel Furulund, alt B, 1000m + Stor til middels Friluftsområdet Storås ++ Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til svært stor ( ), og blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til svært stor (++++). Støysituasjonen for boliger langs Raveien vil forbli uendret ved Oserød Ramsum og Gjennestad. For enkelte boliger og gårdsbruk ved nær E18 vil støysituasjonen bli bedre. E18 som barriere reduseres på grunn av viltlokk ved Ramsum, ny gangbru som henges på Åmotbrua, og ombygging av Sørbykrysset. Eventuell miljøtunnel ved Furulund alternativ A endrer ikke bruksmulighetene da konstruksjonen på grunn av store høydeforskjeller ikke er tilrettelagt for å skape gangforbindelse over E18. Alternativ B er tilpasset terrenget og åpner muligheter for å krysse over E18 i nordlig del av tunnelen. Sandefjord kommune Nærmiljøverdier på strekningen gjennom kommunen er knyttet til boligområdene langs Raveien og enkelte offentlige funksjoner og servicetilbud ved Fevang, og Haukerød. Friluftslivsverdier er først og fremst knyttet til Bjørnummyra, Runaranlegget områdene vestover mot Goksjø og Solberg. SANDEFJORD KOMMUNE Verdi Konsekvens av tiltaket Område 8: Tassebekk - Fokserød Middels til liten +/++ Boliger langs Raveien og kulturlandskapet Konsekvens av alternativer med miljøtunnel Område 9: Hørdalen - Lundeby Område 10: Kullerød - Natvall Middels Friluftsliv knyttet til Bjørnum-myra Middels Boliger langs Raveien og nærmiljø ved Kullerød +/++ ++ Område 11: Natvall - Fokserød ++ med miljøtunnel Natvall alt A, 100 m ++ Stor med miljøtunnel Natvall alt B, 210 m Friluftsliv knyttet til Runaranlegget ++/+++ med miljøtunnel alt C, 500 m +++ med miljøtunnel alt D, 500 m +++ Område 12 Skolmerød - Elgesem Middels til lite Boliger langs Raveien +/++ Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til svært stor ( ), og blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til svært stor (++++). Støyforholdene blir noe bedre for boliger langs Raveien ved Kullerød Natvall og ved Skolmerød Elgesem. 9

10 E18 som barriere reduseres på grunn av viltlokk ved Tassebekk og Bjørnerød, ny gangbru ved Fokserød og ny bru for Klavenesveien ved Natvall. Ved Natvall vil eventuell miljøtunnel, alternativ A og B først og fremst ha en positiv konsekvens for skianlegget ved at bruksmulighetene forbedres og støy reduseres. Eventuell miljøtunnel i alternativ C og D vil i tillegg til skianlegget også ha positive konsekvenser for boligområder sør for Runaranlegget når det gjelder støyforhold. Samlet konsekvens for strekningen fr Gulli til Langåker Samlet konsekvens for hele strekningen ++ Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til svært stor ( ), og blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til svært stor (++++). Tiltaket vil ikke gjøre direkte inngrep i viktige nærmiljø- og friluftslivsområder. Konsekvensene vil først og fremst knytte seg til endring av støysituasjonen for mange boliger langs Ravene og mot E18. For de fleste boligene vil støysituasjonen bli noe bedret. Det vil også bli bedre kryssingsmuligheter over E18 på flere strategiske punkter, både i forbindelse med nye viltkryssinger og ved ombygging av kryss. Tiltak på lokalveinettet som følge av bompengeinnkreving på nye E18 Den planlagte bompengeinnkrevingen innebærer en stor fare for at lokaltrafikk vil kjøre på parallellvegnettet til E18. Det er derfor vurdert tiltak på lokalvegnettet for å hindre en uønsket overføring av trafikk, samt tiltak for å ivareta trafikksikkerheten for myke trafikkanter dersom trafikken likevel skulle øke noe. Det vil bli igangsatt planlegging av gang- og sykkelvei på de delstrekninger langs Raveien som mangler dette. For øvrig vil det gjennomføres trafikksikkerhetstiltak som skal hindre at trafikkmengden på Raveien ikke øker så mye at man får vesentlige negative konsekvenser for trafikksikkerhet og støy i boligområdene langs Raveien. Det er også vurdert muligheten for å stenge parallellvegnettet med automatiske bussbommer. Tiltakene vil bli beskrevet gjennom en egen reguleringsplan. Nødvendige tiltak vil bli gjennomført før bompengeinnkrevingen starter. 10

11 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for tiltaket E18 Gulli Langåker ble åpnet som motorveg klasse B i flere etapper I perioden Tilgrensende strekninger på E18 er under utbygging eller vedtatt utbygd. Når denne strekningen står ferdig, vil det være sammenhengende hovedveg med minst fire felt fra Oslo til Larvik. I Nasjonal Transportplan (St.meld nr 24( )) er fullføring til fire felt på E18 fra Oslo til Tønsberg prioritert før Ved utgangen av 2015 vil firefelts hovedveg i hovedsak være ferdig gjennom Vestfold. Prosjektet forutsettes finansiert delvis med bompengemidler, og delvis med statlige midler. Trafikkmengden på strekningen varierer mellom og i ÅDT (tall fra 2004), med lavest trafikk lengst nord. Trafikkmengden er opp mot kapasitetsgrensen for 2-feltsveg, og i følge vegnormalene bør en stamveg ha fire felt når trafikkmengden er over i ÅDT. I løpet av 1980-årene ble trafikken på E18 flyttet fra Raveien til en ny trasè utenfor bebyggelsen. Denne vegen har ikke direkte avkjørsler, og alle kryssene er planskilt. Utbyggingen skjedde i flere etapper, og standarden på strekningen er ikke ensartet. Selv om vegen har relativt bra standard etter norske forhold, har stor trafikk ført til mange alvorlige ulykker. Flere tiltak er iverksatt for å avbøte dette, både midtdeler og redusert fartsgrense. Det er i dag midtdeler på nær halvparten av strekningen og fartsgrensen er satt opp til 90 km/t på noen av disse strekningene. På grunn av dels dårlig framkommelighet på E18 går i dag en del av trafikken mellom tettstedene på parallellvegnettet til E18, spesielt RV 303 og Fv 522/280/256 (Raveien). Bedre framkommelighet på E18 vil gjøre at E18 tar mer av trafikken mellom Vestfoldbyene. Dette vil være positivt for trafikksikkerhet og miljø langs det parallelle vegnettet. 1.2 Beskrivelse av tiltaket I tiltaket som utredes inngår: Ny E18 som firefelts motorveg mellom Gulli og Langåker. Ingen nye kryss, men omlegging av 7 eksisterende kryss på strekningen. Fem av kryssene er utformet som ruterkryss og to av kryssene som halvkløverbladkryss. Støyskjermingstiltak. Alle bruer over E18 i Sandefjord kommune erstattes med nye. Viltlokk ved Ramsum, Tassebekk og Bjørnerød. Ny bru for vilt og skiløpere ved Storås. Omlegging av rv 305 Kodalveien ved Natvallkrysset. Massetak ved Holmeneåsen, Bjørnerød og Fokserød. Rense- og fordrøyningsbasseng for alt overflatevann fra veganlegget. Stoppested for buss ved Sørbykrysset, og ny gangbru hektet på eksisterende Åmotbru inngår også i tiltaket. 11

12 Figur 1: Oversiktskart over tiltaket 12

13 Figur 2: Tverrprofil, firefelts E18. Figur 3: Ulike kryssutforminger. 1.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Stortingsmelding nr. 39 ( ). Friluftsliv. Meldingen slår fast at tilgjengelig areal med høy kvalitet for friluftsliv må finnes nær bosteder, skoler og barnehager. Blant arealkategorier som er fremhevet som viktige å ivareta er grønnstruktur og by- og tettstedsnære markaområder. Stortingsmelding nr. 23 ( ). Bedre miljø i byer og tettsteder. Meldingen peker bl.a. på viktigheten av fravær av støy i bolig- og friluftsområder, og at dette er et mål som bør etterstrebes gjennom gode planprosesser. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge har som et av sine hovedmål at arealer som brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy og trafikkfare. Handlingsplan for Friluftsliv i Vestfold har som sitt hovedmål at alle i sin hverdag skal ha gode muligheter til i drive friluftsliv som en helse- og trivselskapende, naturvennlig aktivitet. Det skal tilrettelegges og utvikles muligheter for friluftsliv i tettsteder og nærmiljø. Vestfolds Lille grønne (2005) peker også på momenter som er viktig å ivareta i arealplanleggingen; bla. tilgang til friluftsområder, grønnstruktur, vassdrag og trafikksikkerhet. Grønnstruktur og Idrettsanlegg for Tønsberg kommune (1996) peker bla. på landbrukets kulturlandskap som en viktig del av kommunens grønnstruktur. Den grønne plakaten viser viktige rekreasjonsområder og løypenett i kommunen. 13

14 Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Det gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. 1.4 Nærmere om støy Virkninger av støy Selv om det finnes store individuelle forskjeller mellom personer, vil andelen av befolkningen som føler seg plaget av støy øke med økende støynivå. I den forbindelse er det utarbeidet både retningslinjer for akseptable støynivåer i Norge og grenseverdier for krav om tiltak på eksisterende bebyggelse. Trafikkstøy varierer med trafikkmengden for et gitt tidsrom. Et vanlig mål for støynivået er ekvivalent støynivå. Ekvivalent støynivå tilsvarer gjennomsnitt av lydimpulsene fra vegtrafikken fordelt over et tidsrom, for eksempel døgn, og gjør det mulig å sammenligne støy fra veger med ulike trafikkmengder. På grunn av den store spennvidden fra den svakeste lyd vi kan oppfatte til smertegrensen benyttes en logaritmisk skala for å beskrive støynivået. Videre kan vi regne med at de fleste mennesker vil ha følgende subjektive reaksjoner på endringer i lydnivået (kfr. Håndbok 047, Beregning av innendørs støy): Under 2 dba: knapt merkbart 2-3 dba: merkbart 4-5 dba: godt merkbart Større enn 6 dba: vesentlig Dette gjelder uavhengig av hvor på skalaen endringene skjer. Eksempel: Endring av lydnivå fra 50 til 60 dba oppleves som dobling. Det gjør også endring i lydnivå fra 60 til 70 dba. Endringer/usikkerhet i trafikkmengde påvirker støynivået som vist i Figur 4: Støyendring som følge av endret trafikkvolum.. En ser at en dobling av trafikkmengden vil medføre en økning støynivå på 3 dba. Små relative endringer i trafikkmengde vil i liten grad påvirke støynivået. 14

15 Figur 4: Støyendring som følge av endret trafikkvolum Retningslinjer T-1442 Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Det gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Retningslinjen er veiledende og ikke rettslig bindende. T-1442 erstatter tidligere retningslinje T-8/79. Retningslinjen omfatter flere støykilder, blant annet vegtrafikkstøy og jernbane. Den gir føringer for behandling av støy i arealplaner på alle plannivåer fra kommuneplan til bebyggelsesplan, og kan følges opp gjennom retningslinjer og juridisk bindende planbestemmelser på alle plannivåer. I de nye retningslinjene (T-1442) skal lydnivået fra trafikken på kveld og natt vektes med belastningsfaktorer. Støynivået angis derfor i L den som er et vektet ekvivalent støynivå for dag-kveldnatt (day, evening, night) med større vekt på nattestøyen, og i L 5AF for nattestøyen spesielt hvor de høyeste nivåene på natten tillegges størst vekt. Retningslinjen legger opp til at det skal beregnes støysoner rundt de ulike støykildene. Det er anleggseier, dvs de som eier støykildene som har ansvar for å lage støysonekart. Kartene skal inndeles i to soner; gul og rød sone, hvor rød sone er nærmest kilden og følgelig har høyest støynivå. Tabellen viser kriterier for støysoneinndeling for vegtrafikkstøy. De angitte støynivåer er såkalte frittfeltsverdier og skal helst være beregnet 4 meter over bakkeplan. Tabell 1 Kriterier for inndeling i støysoner. Retningslinje T Støykilde Gul støysone Rød støysone Utendørs støynivå Utendørs støynivå natt kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå natt kl Veg 55 Lden 70L5AF 65 Lden 85 L5AF I følge retningslinjen må det vises aktsomhet, særlig ved etablering av boliger og lignende bruksformål, ved bygging i gul og rød støysone. Krav til aktsomhet øker med støynivåene, og retningslinjene fraråder å etablere støyfølsom bebyggelse i rød sone. I gul sone må det utvises varsomhet med å tillate etablering eller utvidelse av støyfølsom bebyggelse. I retningslinjene står det at en støyfaglig utredning er en forutsetning for bygging i støysonene. Når det gjelder planlegging og saksbehandling i støysonene angir retningslinjene L den, frittfelt < 55 dba som anbefalt støygrense for vegtrafikkstøy. Anbefalt støygrense gjelder støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk, og ikke nødvendigvis på mest utsatte fasade, slik praksis har vært i tidligere retningslinjer. Som støyømfintlige rom, menes 15

16 rom som brukes til varig opphold som for eksempel stue, soverom og lignende, mens gangarealer, boder, bad/wc og tekniske rom ikke faller inn under definisjonen. I retningslinje T-1442 er det spesiell omtale av såkalte stille områder som en ressurs som samfunnet bør ta vare på av hensyn til helse og trivsel. I veilederen til retningslinjen (SFT, januar 2005) står det at ved etablering av nye støykilder bør vurderes om støy vil berøre viktige friluftsområder. Følgende verdier anbefales brukt som støygrenser i de ulike områdekategoriene. Områdekategori Anbefalte støygrenser, LpAeq Byparker og andre tilrettelagte friområder, båtutfartsområder og kulturmiljøer Turveidrag, grønnstruktur i tettsted, kirkegård/gravplass Nærfriluftsområder, byparker (ytre sone), friluftsområder ved sjø og vassdrag db db db Tabell 2 Anbefalte støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder. L paeq betyr gjennomsnittlig (ekvivalent) støynivå for en gitt tidsperiode, for eksempel 24 timer. Det er altså ingen vekting av kvelds- og nattetrafikk for denne typen områder, slik det er for anbefalte støynivåer for boliger Retningslinjen sier at ved etablering av ny støyende virksomhet bør det synliggjøres i hvilken grad virksomheten vil berøre natur og friluftsområder støymessig Støyberegninger Det er gjennomført beregninger av støy fra trafikken på E18. Beregningene er gjort med beregningsprogrammet Cadna A versjon Beregningene inkluderer 1. ordens refleksjoner. Støysoner er beregnet i høyde 2m over terreng i et rutenett på 10m x 10m. Det er gjort beregninger for følgende situasjoner: Dagens situasjon. Tofelts E18 med eksisterende støyskjermingstiltak og trafikktall for år Alternativ 0. Tofelts E18 med eksisterende støyskjermingstiltak og trafikktall for år Utbyggingsalternativet. Firefelts E18 med støyskjermingstiltak og trafikktall for år Forutsetninger for og resultatene fra støyberegningene er oppsummert i en egen temarapport (utarbeidet av SWECO Grøner). I vedlegg 4 vises støykotekart med rød og gul støysone for støy fra trafikken på E18 for de tre situasjonene. Støykotekartene er delt i to, en nordre del (Tønsberg/ Stokke) og en søndre del (Stokke/Sandefjord). 16

17 2 Metode 2.1 Generelt I sin helhet baseres konsekvensutredningen på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger Statens Vegvesens håndbok 140: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket medfører for nærmiljø og friluftsliv. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens for nærmiljø og friluftsliv basert på en syntese av verdi og omfang. Planprogrammet Barrierevirkning for barn, unge, friluftsbrukere og andre som har behov for å krysse E18 til fots eller på sykkel skal utredes. Skianleggene ved Storås og ved Runarhallen skal vurderes særskilt. Tiltak på lokalveinettet på grunn av bompengeinnkrevingen for ny E18. I forbindelse med høring av foreløpig utkast til temarapport, er det påpekt at konsekvenser og nødvendige tiltak som følge av finansieringsordningen bør innarbeides i konsekvensvurderingen. Dette er ikke tatt inn som en del av konsekvensanalysen, men omtalt i kapitel 4. Influensområdet Influensområdet vist på kartet, avgrenses til frilufts- og rekreasjonsområder, boligområder, ferdselslinjer og funksjoner som er viktige for beboere og brukerer i de berørte områdene. Analysen omfatter influensområdet langs E18-strekningen fra Gulli til Langåker. Influensområdet er i utgangspunktet avgrenses til det området som bli støypåvirket av tiltaket, dvs. at støyforholdene blir forbedret eller forverret av tiltaket. Dette er områder innenfor 55 dba sonen. Mot Raveien er influensområdet utvidet til også å omfatte områder utenfor 55 dba-sonen. Dette for å fange opp sammenhengende boligområder. I tillegg er viktige friluftsområder som ligger inntil E18 på begge sider av veien vurdert i konsekvensutredningen. Avbøtende tiltak Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak som fagutreder foreslår skal omtales som avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak foreslås for å redusere det negative omfanget for et miljø/område, men inngår ikke i omfangsvurderingene. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet for hvert delområde. Generelle avbøtende tiltak kan være: Gang- og sykkelvei langs hele eller deler av Raveien. Fartsdempende tiltak langs Raveien. Stenging av Raveien. Sikrete og godt merkete gang- og sykkelveier der lokalveiene krysser E18. Nye og bedre kryssingsmuligheter Miljøtunnel ved Furulund og ved skianlegget til Runar. 17

18 2.2 Avgrensning av tema og framgangsmåte I mange tilfeller vil nærmiljø og friluftsliv ha betydning for og være en del av andre fagtema. Reduksjon av utearealenes kvaliteter på grunn av luftforurensing, støynivå og/eller støytiltak behandles under dette tema. Helsemessige konsekvenser pga. luftforurensing og innendørs støy inngår i prissatte konsekvenser. Sanking av bær, sopp og jakt og fiske som matressurs behandles under tema naturressurser. De visuelle kvalitetene i omgivelsene/opplevelsesverdier behandles under tema landskapsbilde. Innløsning av boliger inngår i kostnadsoverslag og er ikke med under dette tema. Utvalg av friluftsområder er gjort i hht. kriterier som bruksintensitet, egnethet og sammenheng med større friluftsområder. Utvalg av nærmiljøområder er gjort ut fra boligområder, møtesteder, bebygde områder, skole, serviceområder og gang- og sykkelvei. Strekningen er inndelt i 12 nærmiljøområder som igjen er delt inn i mindre områder som for eksempel viser boligområder, tettsteder, friluftsområder og rekreasjonsområder. Boligfelt, øvrige bebygde områder, tettsteder, veg- og stinett og frilufts- og rekreasjonsområder er registrert og gitt verdi i hht. kriteriene i Håndbok 140. Barnetråkkregistreringer er basert på Arealisdata. Siden tiltaket kun omfatter en utvidelse langs ekisternde veg, har man valgt å ikke gjøre nye barnetråkkregistreringer i forbindelse med dette prosjektet. Det er gjort registreringer på bakgrunn av befaring av strekningen, kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale, høringsuttalelser og samtale med fylkesmannen ved miljøvernavdelingen, kommunene, velforeninger og skoler/barnehager. Det er laget et registreringskart, vedlegg 1, som hovedsakelig er basert på digitale data (Arealis og FKB-data), supplert med opplysninger fra fylkesmannen og kommunene. 2.3 Kriterier for verdi Vurdering av verdi tar utgangspunkt i hvilken betydning et område har for ulike brukergrupper. Registreringskategorier og kriterier for verdivurdering er gjengitt i sin helhet i vedlegg 4. Oppsummert angir håndbok 140 at følgende kategorier områder skal vurderes: Vanlige boligfelt og boligområder, øvrige bebygde områder (funksjonsblandede områder), offentlige/felles møtesteder, veg- og stinett for gående og syklende, identitetsskapende områder/elementer, friluftsområder. Verdivurderingene er knyttet til bruksfrekvens, dvs. at det skal vurderes om et område er lite, noe eller mye brukt/benyttet/bebodd. Hva som er lite noe eller mye bruk er relative størrelser som skal vurderes i forhold til stedets skala. Verdien rangeres på en tredelt, glidende skala fra liten til stor. Liten Middels Stor

19 Utgangspunktet for vurdering av boligområder er at vanlige boligområder skal ha middels verdi. Funksjonsblandede områder er bebygde områder som ikke er hovedsakelig boligområder. Verdien av funksjonsblandede områder er knyttet til hvor mange mennesker som bruker, bor eller oppholder seg i områdene. En kombinasjon av antall mennesker og normal oppholdstid. Uteområder vurderes etter bruksfrekvens. 2.4 Kriterier for omfang Omfangsvurderingene er et utrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte området. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. Alternativ 0 er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Kriterier for vurdering av omfang for tema nærmiljø og friluftsliv er i helhet gjengitt i vedlegg 4. Oppsummert er omfangskriterier knyttet til bruksmuligheter, barriere for ferdsel og opplevelse, attraktivitet og identitetsskapende betydning. Områder for nærmiljø og friluftsliv blir påvirket av tiltakets type og størrelse i forhold til arealbeslag, barriere, støy- og luftforurensning. Omfanget rangeres på en skala fra stort positivt til stort negativt. Lite Intet Lite Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positiv I Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442, legges til grunn for vurdering av akseptabelt støynivå i bolig-, rekreasjons- og friluftsområder. Støynivået (L den ) bør ikke overskride 55 db i boligområder og db i friluftsområder. Ved vurdering av endring av støynivåer er det gjort en sammenligning mellom alternativ 0 (dagens E18 og trafikkmengde 2035) og utbyggingsalternativet. 2.5 Konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en nidelt skala fra meget stor negativ ( ) til meget stor positiv konsekvens ( ). Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfang. Konsekvensvifta fra håndbok 140 er vist i vedlegg 5. Konsekvensene utredes for hvert delområde, og sammenstilles for hele strekningen. Konsekvensene rangeres på en skala fra stor positiv til stor negativ. Et tiltak kan både gi fordeler og ulemper, og kvaliteter som går tapt kan gjenskapes. Langs en strekning vil positive og negative konsekvenser variere. Mulige avbøtende tiltak beskrives. 19

20 3 Konsekvensanalyse Strekningen er inndelt i delområder som oppleves som enhetlige nærmiljø. De fleste nærmiljø ligger langs Raveien og er preget av boligbebyggelse. Flere av områdene innholder også skole, barnehage, idrettsanlegg, butikk etc. Beskrivelsen av områdene er gjort med utgangspunkt i registreringskartet (vedlegg 1). Nummerering av de enkelte delområdene refererer seg til verdikart som finnes i vedlegg 2. På verdikartet er også områdene fargesatt i henhold til verdivurderingen. 3.1 Innledning Definisjon Temaet nærmiljø defineres i Statens vegvesens Håndbok 140 som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Analysen skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av berørte områder. Helse, trivsel og muligheter for fysisk aktivitet er viktige aspekter i nærmiljø og friluftsliv. For mange grupper for eksempel barn og eldre, er nærmiljøet en viktig arena for fysisk aktivitet. I tettstedene langs E18 på strekningen Gulli Langåker er det først og fremst nærmiljøaktiviteter og nærfriluftsliv som finner sted. Å oppleve stillhet og ro er det viktigste motivet for å gå på tur for befolkningen i byer og tettsteder. 70% av de kartlagte støyplagene stammer fra veitrafikk (St.meld. nr. 39, ). Hverdagsfriluftslivet representerer dessuten over halvparten av det samlede antall friluftslivsaktiviteter ( Norsk friluftsliv på randen av modernisering ). Friluftslivet inngår i en større ramme der de fysiske og sosiale omgivelsene i tillegg til selve aktiviteten samlet gir friluftsopplevelsen. Effekten inngrep har på utøver og området som brukes står sentralt. Friluftslivet skal være miljøvennlig og helsefremmende, (Miljøverndepartementet 2001). Beskrivelse av planområdet Dagens E18 går i nord-sør retning gjennom et bølgende jordbrukslandskap med åkre og skogkledde partier på begge sider. Skogsområdene domineres av gran og løvskog, og jordbruksarealene av korndyrking. Aulielva og Merkedamselva renner gjennom områdets nordre del med tett kantskog langs breddene. Raveien følger raet parallelt med E18 på østsiden fra Ås til Langåker og ligger høyere i terrenget enn E18. Det er derfor på mange strekninger god utsikt ned på E18. Dette er en svært viktig lokalvei som tettstedene, boligbyggelsen, næringsvirksomhet og servicefunksjoner ligger langs. Langs veien er det strekningsvis gang- og sykkelveidekning, og det er et sterkt ønske fra de tre kommunene at hele strekningen skal dekkes. E18 er i dag en barriere mellom hovedtyngden av bebyggelsen som ligger på østsiden og større skogsog friluftsområder på vestsiden. Vestfoldundersøkelsen ble utført av Høyskolen i Telemark på oppdrag fra Vestfold fylkeskommune i Undersøkelsen viser at ca. 60 % av befolkningen drev fysisk aktivitet minst hver 14. dag. De 20

21 mest benyttede aktivitetsarenaene er skogsområdene (61 %) gang- og sykkelsveier (45 %) og turløyper 35 %. Det er også gjennomført en undersøkelse blant skoleelever som viser at halvparten driver fysisk aktivitet (lek og idrett) fra 2 til 5 ganger i uken i tillegg til kroppsøvingstimene. De viktigste arenaene er idrettsanlegg og områder i nærmiljøet. Undersøkelsen fra 1995 er supplert med nyere registreringer. Dette er omtalt under det enkelte delområdet. Det utøves noe jakt i området; elg- og rådyrjakt og due- og andeakt. Det er først og fremst grunneiere og beboere i nærmiljøet som driver jakt, men det er også noe utleie i forbindelse med elgjakten. Jakten skjer i hele området; duejakten på de åpne jordene og andejakt ved elver og vann. Rådyr- og elgjakt skjer i skogsområdene og randsoner mot dyrka mark. I utredningen er jordbruksareal langs E18 i utgangspunktet gitt liten verdi for friluftsliv. Om vinteren kjøres og gåes det opp skiløyper på enkelte jorder. Dette hever områdets verdi for friluftsliv deler av året, og er omtalt under hvert delområde. 3.2 Område 1 Ås (Tønsberg) Ås ligger ved Aulielva og har bolig-, senter- og næringsbebyggelse. Næringsområdet ligger på begge sider av E18. Boligbebyggelsen ligger langs Raveien og ved Fadum. Ved Fadum er det også langs E18 dyrka mark. Langs Aulielva er det avsatt en sone (AREALIS) langs elvebreddene som viktig rekreasjonsareal for fiske, andejakt, ferdsel i kano og til fots. Aulielva er en av de viktigste sjøørretførende vassdragene i Vestfold. Raveien har ikke separat gang- / sykkelveg på nordsiden av Åskrysset i dag, men dette vil bli bygget i forbindelse med E18 Kopstad Gulli. Langs Raveien på sørsiden av Åskrysset er det etablert separat gang- / sykkelveg. Verdi: Ås (1.0) defineres som øvrig bebygd område, har få nærmiljøfunksjoner og uteområder, men ligger inntil friluftsområdet Aulielva. Området har liten verdi. Boligområdene (1.1) er vanlige, har middels bruks- og oppholdsintensitet og middels verdi. Friluftsområdet Aulielva (1.4) har både identitetsskapende verdi og brukes av mange til ulike friluftsaktiviteter. Elva har stor verdi. Næringsområdet (1.2) og dyrka marka (1.3) har liten verdi for friluftsliv. Liten Middels Stor , 1.2 og Omfang: De fysiske endringene av tiltaket er: Utvidelse med to felt på vestsiden av E18. Sammenhengende støyskjerming på østsiden av veien. Noen støyskjermingstiltak på vestsiden. Ombygging av Ås-krysset. Vurdering: Bruksmulighetene i området endres ikke. Barriere for ferdsel endres ikke. Attraktivitet som omfatter støy: Forbedring i støysituasjonen for bebyggelse mellom Raveien og E18. For bebyggelse øst for Raveien blir støysituasjonen den samme. Stedets identitetsskapende betydning vil ikke endres. 21

22 Lite Intet Lite Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positiv I , 1.1, 1.2, 1.3, 1.4 Konsekvenser: Tiltaket endrer ikke dagens situasjon og har ubetydelige konsekvenser; 0. Avbøtende tiltak: Ytterligere støyskjermingstiltak som kan bedre situasjonen for bebyggelsen på østsiden av Raveien. 3.3 Område 2 Sem (Tønsberg) Sem ligger på østsiden av E18 med boliger, samfunnshus, trygdeboliger, butikker, Sem barne- og ungdomsskole, barnehage, idrettspark med fotballbane. Utearealene i tilknytning til skole, idrettsplass og samfunnshus er meget godt tilrettelagt for uorganiserte lekeaktiviteter og idrettsaktiviteter. Anlegget ligger like ved Sem idrettspark, skolen, barnehage og trygdeboligene og har stor betydning. Raveien har separat gang/sykkelveg gjennom Sem, og det er registrert barnetråkk langs Raveien (benyttes som skolevei). Merkedamselva gjør en sving innom område 2 ved E18, og er et viktig rekreasjonsområde med fiske, andejakt, ferdsel i kano og til fots langs breddene. Askehaug, et svært viktig rekreasjonsområde og Akersmyra/Løkeberg et viktig rekreasjonsområde (AREALIS), ligger begge sør i tettestedet hvor det også går ski- og lysløype. Brendsrød er et mindre skogsområde som benyttes av nærmiljøet. Enkelte mindre areal med dyrka mark grenser inntil friluftsområdene. Broen over E18 på Askehaugveien (fv 520) er viktig for turgåere og syklende mellom Sem og Åmodt. Figur 5: Raveien gjennom tettstedet Sem 22

23 Verdi: Tettstedet (2.0) har mange nærmiljøfunksjoner og ligger inntil flere større frilufts- og rekreasjonsområder. Stedet har uteområder og gang- og sykkelvei som benyttes av mange og som også har betydning for barn og unge. Stedet har stor verdi Boligområdene ved tettstedet (2.1) har forholdsvis tett konsentrasjon og nærhet til barne- og ungdomsskole, og har stor verdi. Ved E18 ligger et området hvor boligene har mindre tetthet (2.6) og som har liten verdi. Boligområdene langs Raveien lenger sør (2.2) har lavere tetthet og større avstand til skole, og har middels verdi. Friluftsområder i tilknytning til Askehaug og Merkedamselva (2.3) benyttes av mange, har identitetsskapende verdi og har stor verdi. Skogsområdet ved Brendsrød (2.4) har middels verdi. Dyrkamark har liten verdi for friluftsliv (2.5). Liten Middels Stor og , 2.1 og 2.3 Omfang: De fysiske endringene av tiltaket består i Utvidelse med to felt på vestsiden av E18 Mer eller mindre sammenhengende støyvoller på vestsiden av E18 og sammenhengende på østsiden. Ombygging av Aulerødkrysset og Hesbykrysset. Masseuttak i Holmenåsen. Figur 6: Prinsippskisse for Hesbykrysset sett fra Holmenåsen og nordover. 23

24 Figur 7: Mulig løsning for masseuttaket i Holmenåsen, sett fra Åmodtgrenda.. Vurdering: Bruksmulighetene i området vil ikke endres. Masseuttaket i Holmenåsen kan begrense bruken av den vestlige delen av åsryggen for turgåere. Barriere for ferdsel forbedres i Hesbykrysset med egen løsning for gang- og sykkeltrafikken atskilt fra kjørerampene av og på E18. Situasjonen i Aulerødkrysset vil forbli uendret. Attraktivitet som omfatter støy: Støysituasjonen vil forbedres for samtlige boliger langs Raveien. For boliger ved E18 vil det bli en merkbar forbedring av støysituasjonen. Ved idrettsanleggene på Sem vil det bli noe forbedring av støysituasjonen. Ved Askehaug vil også støysituasjonen forbedres. Det vil bli en støyøkning på skogsområdet ved Brendsrød (2.4). Stedets identitetsskapende betydningen vil ikke endres. Lite Intet Lite Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positiv I , 2.1, 2.2, Konsekvenser: Støyforholdene i tettstedet vil bli bedre og kryssing av E18 forbedres. Tiltaket har middels positiv konsekvens; ++. Avbøtende tiltak: Ingen. 24

25 3.4 Område 3 Grette Lensberg (Tønsberg) Området ligger på vestsiden av E18 og er hovedsakelig er jordbruksområde med spredte gårdsbruk og bolighus. Merkedamselva har et svinget forløp gjennom området, og mellom Grette og Lensberg er et mindre skogholt. Figur 8: Merkedamselva gjennom området. Verdi: Boligene ligger i en liten klynge på Grette og sør for Lensberg (3.1) samt enkelte gårdsbruk. Boligområdene har lav tetthet og ingen skole eller fritidstilbud for barn og unge i umiddelbar nærhet. Områdene har liten verdi. Friluftsområder knyttet til Merkedamselva (3.4) er identitetsskapene og har stor verdi. Skogholtet brukes lite, og har liten verdi (3.2). Dyrka marka har liten verdi for friluftsliv (3.3). Liten Middels Stor , 3.2 og Omfang: De fysiske endringene av tiltaket er som for delområde 2. Vurdering: Bruksmulighetene i området vil ikke endres. Barriere for ferdsel forbedres i Hesbykrysset med egen løsning for gang- og sykkel atskilt fra kjørerampene av og på E18. Situasjonen i Aulerødkrysset vil forbli uendret. Attraktivitet som omfatter støy: For boliger ved Aulerødkrysset vil støysituasjonen forbli uendret, mens den ved Hesbykrysset vil forbedres merkbart. Stedets identitetsskapende betydning vil ikke endres. 25

26 Lite Intet Lite Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positiv I , Konsekvenser: Tiltaket vil ikke medføre store endringer i forhold til dagens situasjon og har liten til middels positiv konsekvens; +/++. Avbøtende tiltak: Ingen. 3.5 Område 4 Oserød Ramsum (Stokke) Strekningen mellom Oserød og Ramsum ligger på østsiden av E18 med boligbebyggelsen konsentrert langs Raveien. Det er også mindre boligklynger ved Oserød og Ramsum ved E18. Ved Ramsum ligger også Ramsum skole, lekeområde for skolen, Ramsum familiebarnehage og Skjee kirke. Det er registrert barnevei/tråkk langs lokalveiene. Skolevei langs Raveien (ikke gang- og sykkelvei) og fra andre siden av E18 er ikke trafikksikker. Uteskolen benytter to områder mellom Raveien/skolen og E18. Skiløyper går fra Stokke og forbi Ramsum langs Raveien. Mellom E18 og Raveien er det dyrka mark og skogsteiger. Verdi: Ramsum (4.1) har flere nærmiljøfunksjoner, men ligger ikke inntil frilufts- og rekreasjons-områder. Stedet har middels verdi Boligområdene (4.1) er vanlige og har fritidstilbud for barn knyttet til Ramsum skole. Områdene har middels verdi. Boligområdene langs E18 (4.2) har lav tetthet og liten verdi. Friluftsliv knytter seg til et nærfriluftsområde (4.3) mellom Ramsum skole og E18 og benyttes av skolen og boligområdene. Området har middels verdi. Dyrkamark har liten verdi for friluftsliv (4.4). Liten Middels Stor og og 4.3 Omfang: De fysiske endringene av tiltaket består i: Utvidelse med to felt på vestsiden av E18. Kombinasjon støyvoll og støyskjerm langs store deler av strekningen vest for E18. På østsiden er det to delstrekninger med støyvoll. Viltlokk ved Ramsum (for vilt og turgåere). Vurdering: Bruksmulighetene i området vil forbedres noe ved at viltlokket binder sammen områder på begge sider av E18. Barriere for ferdsel forbedres ved viltlokket som også åpner for kryssingsmuligheter for turgående. Attraktivitet som omfatter støy: Langs Raveien og ved bolig/gårdsbruk langs E18 i nord vil støysituasjonen forbli uendret. For gårdsbruk og boliger ved E18 i sør vil støysituasjonen bli merkbart bedre. Det vil bli en merkbar støyøkning på nærfriluftsområdet (4.3). Stedets identitetsskapende betydning vil ikke endres. 26

27 Lite Intet Lite Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positiv I Konsekvenser: Dagens støysituasjon forbedres litt på noen områder, men forverres merkbart på andre. Barrierevirkningen reduseres. Tiltaket har liten til middels konsekvens; + / ++ Avbøtende tiltak: Supplerende gang- og sykkelvei på strekningen langs Raveien. Tilrettelegge stier/turvei ned mot viltlokket ved Ramsum. 3.6 Område 5 Gulbrandsrød Borge (Stokke) Området ligger på vestsiden av E18 og er preget av jordbruksareal og skogsområder. Det ligger to mindre boligfelt nord ved Nygård, ved Borge og ved Skarpeborge samt enkelte spredte gårdsbruk. Ved Gulbrandsrød begynner et større skogsområde med opparbeidet stisystem som strekker seg vestover. En skiløype kommer sørfra og krysser E18 ved Borge. Borgebekken har sitt utspring i Gjennestadvannet og renner nordover mot Merkedamselva. Bekker går delvis i skogområder og gjennom dyrka mark og er omgitt av kantvegetasjon. Bekker har lokal verdi for friluftsliv og rekreasjon. Verdi: Boligområdene (5.1) har få boliger, lav tetthet og få fritidstilbud for barn og unge i umiddelbar nærhet. Områdene har liten verdi. Friluftsliv knytter seg til skogsområde på Gulbrandsrød og Borgebekken som brukes av mange og er godt egnet til formålet. Områdene har middels verdi (5.2). Dyrka marka og en mindre skogteig har liten verdi for friluftsliv (5.3). Liten Middels Stor og Omfang: De fysiske endringene av tiltaket er som for delområde 4. Vurdering: Bruksmulighetene i området vil forbedres noe ved at viltlokket binder sammen områder på begge sider av E18. Barriere for ferdsel forbedres ved viltlokket som også kan benyttes av gående og skiløpere om vinteren. Attraktivitet som omfatter støy: Boligområdene ved Nyborg og ved Skarbeborg vil få godt merkbare forbedringer i støyforholdene. Ved Borge vil støyforholdene forbli uendrete. Friluftsområdet ved Gulbrandsrød vil få bedre støyforhold. Stedets identitetsskapende betydning vil ikke endres. Lite Intet Lite Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positiv I ,

28 Konsekvenser: Støysituasjon forbedres i boligområdene og barrierevirkningen reduseres. Tiltaket har middels positiv konsekvens; ++. Avbøtende tiltak: Tilrettelegge stier/turvei ned mot viltlokket. 3.7 Område 6 Gjennestad (Stokke) Gjennestad gartnerskole med boliger knyttet til skolen utgjør mesteparten av stedet. Idrettsplass for skolen og Markveien balløkke ligger i tilknytning til skolen. Det samme gjør Gjennestad barnehage. Raveien er benyttet som skolevei (barnetråkkregistreringer). Skiløypen svinger innom stedet fra Stokke og går videre nordover. Holtemyra sør for Gjennestad skole er et lokalt viktig rekreasjonsområde. Figur 9: Gjennestad gartnerskole, Gjennestad.. Verdi: Skoleområdet (6.1) har enkelte nærmiljøfunksjoner og ligger nært et stort regionalt frilufts- og rekreasjonsområde på Storås. Området har middels til stor verdi. Boligområdet ved Holtet (6.2) og gårdsbrukene ved Gjennestad på vestsiden av E18 er vanlig og har middels verdi. Friluftsområdet på Holtemyra (6.3) benyttes av mange og har middels til stor verdi. Dyrka marka har liten verdi for friluftsliv (6.4). Liten Middels Stor og

29 Omfang: De fysiske endringene av tiltaket består i: Utvidelse med to felt på vestsiden av E18 Støyvoller ved Sørbykrysset og støyskjerm på østsiden av E18. Sørbykrysset ( Blomsterkrysset ). Gang- og sykkelvei på nordsiden av krysset og ramper av og på E18 på sydsiden, slik at myke trafikanter passerer krysset separert fra biltrafikken. Figur 10: Prinsippskisse for Sørbykrysset med ekspresbuss-stopp på nordvestsiden av krysset. Vurdering: Bruksmulighetene i området vil ikke endres. Barriere for ferdsel reduseres ved at gang- og sykkeltrafikk skilles fra biltrafikk. Attraktivitet som omfatter støy: Støyforholdene vil forbli uendret i skoleområdet og i samtlige boligområder, bortsett fra boligområdet (6.2) nord for Gjennestadvannet som får merkbar reduksjon i støynivået. Ved friluftsområdet på Holtemyra (6.3) blir det en merkbar økning i støynivåer. Stedets identitetsskapende betydning vil ikke endres. Lite Intet Lite Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positiv I Konsekvenser: Støyforholdene i tettstedet vil bli uendret. Barrieren reduseres noe i Sørby-krysset. Tiltaket har liten / middels positiv konsekvens; +/++. 29

30 3.8 Område 7 Furulund / Tassebekk (Stokke) Storås er et av de viktigste friluftsområdene i Stokke kommune som brukes sommer og vinter og har regional betydning, (AREALIS). Åsen er en viktig del av den sammenhengende grønnstrukturen som strekkes seg fra Stokke sentrum og vestover. Hovedutfartsparkeringen med atkomst over broen ved Stokke pukkverk er viktig for bruken av området. På Storås er det turstier med turmål på toppen av Storås, natursti, lysløype, bygdeborg, orienteringsposter og naturbarnehage (Naturkameratene). Storås er målet for skiløypa som kommer sørfra fra Runaranlegget. Det foregår også elgjakt i området. Det ligger mindre boligfelt ved Undelstvedt og Vestgård. På østsiden av E18 er et smalt område med dyrka mark og spredte bolighus. Ved atkomsten til Storås er det et stort masseuttak. Det rike fuglelivet i Gjennestadvannet trekker mange fuglekikkere til dette området. Stokke idrettslags nye skistadion ved Gjennestadvannet har skiløyper mot Bjørnum og Fokserød. Det er søkt om å få arrangere NM på ski her i Reguleringsplanen som er vedtatt i 2005, viser området som er regulert til skistadion og parkeringsplass for 50 biler ved Raveien. Fra parkeringsplassen til stadionområdet er det skiløype som går under dagens E18. Figur 11: Ivrige skiløperer ved Stokke ILs skistadion. Bildet er utlånt fra Stokke IL. Foto: Edvard Gundersen Verdi: Boligfeltene (7.1) har lav tetthet, få boliger og liten verdi. Friluftsområdet Storås (7.2) har regional verdi og er en del av en sammenhengende grønnstruktur og benyttes av mange. Området har stor verdi. Skistadion (7.3) er godt tilrettelagt, brukes av mange og har stor verdi. Dyrka marka og masseuttaket har liten verdi for friluftsliv (7.4). Liten Middels Stor og og